Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?
|
|
- Edgar Brekke
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin
2 Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker og slaktegris ZL og DDZL Gir jevnere hold på purker og enklere å produsere smågris Gir uniforme slaktegris Gir purker, grisunger og slaktegris med ønskede egenskaper jamfør avlsmålet Sikrer max heterosis Negativt Kostnad Risiko for smitte
3 Avl og helsepyramiden D L Foredlingsbesetninger Landsvin (27) og Duroc (8) L Z Formeringsbesetninger (46) Landsvin x Z-linje TN70 D/H Smågris- og kombinertprodusenter (1200) DDZL/HHZL Slaktegrisbesetninger (1200) 3 Foto: Persgard/Avelspoolen
4 Antall levendefødte Heterosis - krysningsavl LY-purka (gammel hybrid) Ny hybrid (TN70) Krysningseffekt Effekt av rase Norsvin Landsvin LY (Landsvin*Svensk Finsk Yorkshire) Svensk Finsk Yorkshire 8 Norsvin Landsvin TN70 (Landsvin* Z-line) Z-line
5 Avlsarbeid på Norsvin Landsvin Hele 40 egenskaper er med i avlsmålet Hele individer får avlsverdier De 50 beste blir fedre til neste generasjon
6 God bærekraft Effektivitetsforbedringer kg mindre fett på slaktegrisen 100 kg mindre fôr per slaktegris 16 flere smågris per årspurke/år
7 Årsstatistikk - Ingris Fra 23,6 til 25,9 beregna avvente på 3 år! Fra 15,1 % til 12,7 % døde i dietiden Ny hybridpurke TN70 Flinkere produsenter Fôr I-mek Avlsfremgang
8 Viktige elementer for avlsfremgang Gjelder både for populasjon og i egen besetning 1. Sikkerhet i utvalg Dette er en faktor som er et resultat av blant annet mengden informasjon man har på dyret selv, de man skal velge blant, informasjon fra slektninger etc. Hvor arvbarhet for egenskapen er også avgjørende 2. Seleksjonsintensitet Hvor mange har jeg å velge i ut fra hvor mange jeg skal ende opp med? 3. Generasjonsintervall Høy sikkerhet, langt generasjonsintervall (avkomsgransking) Uten avlsverdi er langt generasjonsintervall bare negativt
9 Et år i foredlingsbesetningene 4456 kull blir født 99.5 % av disse var registrert feilfritt grisunger var veid og undersøkt for speneantall og defekter hanngriser ble sendt til rånetest 50 av disse blir eliteråner hunngriser ble testet med ungrismåling på gården purker fikk sitt første kull 70 % førstekullsprosent 321 dager ingrisningsalder
10 Aktuelle enheter, grisunge, eller spene Genetiske trender for Landsvin Moregenskaper og kullstørrelse 1,5 1 Totalfødte 0,5 0-0,5 Dødfødte Dødlighet i didetid Avvente Spener Inverterte spener -1-1,5 Fødselsår og kvartal
11 Aktuelle enheter, kg Genetiske trender for Landsvin Treukersvekter og morsevne 0,8 0,6 0,4 0,2 Vekt ved 3 uker Vekt ved 3 uker, purkas melkeevne 0-0,2 Fødselsår og kvartal
12 Aktuelle enheter, poeng Genetiske trender for Landsvin Holdbarhet 0,2 0,1 0 Hold Bogsår -0,1-0,2-0,3-0,4 Fødselsår og kvartal
13 Genetisk etterslep - Landsvin Bruksbesetninger med innkjøpte landsvin Avlsverdier Foredling Formering 120 Bruksbesetninger med egenrekruttert landsvin
14 Rånen: PASTA Død Semin Et gjennomsnittlig dyr faller med 14 poeng i året
15 Genetisk etterslep - Landsvin Bruksbesetninger med innkjøpte landsvin Avlsverdier Foredling 120 Formering 131 Bruksbesetninger med egenrekruttert landsvin For hver generasjon man er unna kjernen (foredling) faller avlsnivået med et års avlsfremgang!
16 Et år med avlsfremgang for Norsvin Landsvin Fôrforbruk fra kg: kg fôr Vekt ved 3 uker: 0.08 kg Alder ved 40 kg: dager Dager fra kg: dager Totalfødte: 0.15 grisunger Dødfødte pr kull: grisunger Dødelighet til 3 uker: grisunger Totalt spenetall: 0.13 spener Skuldersår: poeng Hold ved avvenning: 0.04 poeng = kr/kull = 11.5 kr = 44.4 kr = 94.8 kr = kr = 42.5 kr = 34.0 kr = 3.9 kr = 28.0 kr = 21.3 kr Kombinert Smågrisprod = 517 kr/kull = 313 kr/kull = 1551 kr/purke = 939 kr/purke
17 Det er ingen tvil om at det er mye å tape på ikke å ha god avlskvalitet! Hva skjer så når man egenrekrutterer? Sitater Med egenrekruttering uten styring vil man ende opp med et etterslep større en 5 per slaktegris. Det vil si 2-3 års etterslep TOPIGS presentasjon Det findes to divisioner, en som bruger indeks og håndterer sin rekruttering gennem at bruge KS-orner og bruge 1.-lægssøer som rekrutteringsdyr. For dem går det godt og de ligger i gennemsnit ungefær 1 generation bagud. For besætninger med renraced kerne er det ikke så enkelt, da de sandsynligtvis bruger søerne i længre tid (fler kuld) og då taber de straks i indeks. De ligger måske 2 generationer efter. Rotasjonskrysning uden nogen styring mere end fænotypiske værdier ligger sandsynligtvis endnu længere bagud» Ingela Velander, Danish Agriculture and Food Council
18 Levendefødte Dødfødte Forskjell på innkjøpte og egenrekrutterte livdyr Kun bruksbesetninger uten SPF Grisningstall fra januar 2016 til oktober 2017 Purker født etter 1. jan 2015 Stor andel førstekull kull fra kjøpte livdyr kull fra egenrekrutterte livdyr Forskjell på + 0,9 levendefødt/kull - 0,2 dødfødt/kull Umulig å si noe om dødelighet i dietiden 14, , , , ,5 10 Kjøpte livdyr Levendefødte Egenrekrutterte livdyr Dødfødte 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0
19 Levendefødte Dødfødte SPF-effekt 14,5 4, kull fra kjøpte livdyr 7 % SPF kull fra egenrekrutterte livdyr 17 % SPF Forskjell på + 0,30 levendefødt/kull - 0,1 dødfødt/kull 14 13, , ,5 4 3,5 3 2,5 2 1, GLM-modell: Rasekrysning, sesong, rekrutteringsmetode, SPF status 10,5 10 ikke SPF SPF 0,5 0 Levendefødte Dødfødte
20 Levendefødte Dødfødte Forskjell på innkjøpte og egenrekrutterte livdyr Forskjellen er for stor til bare å skyldes genetisk etterslep! 0,9 grisunger er 9 år med genetisk fremgang (0,2 grisunger/år, 50% Landsvin) Besetninger med egenrekrutering har masse ulik genetikk Landsvin kjerne (lager egne TN70) Sikk sakk (tilbakekrysser med L og Z) Slaktegrisgenetikk som purker Så hva er denne forskjellen hvis vi bare studerer TN70 purker? 14, , , , ,5 10 Kjøpte livdyr Levendefødte Egenrekruterte livdyr Dødfødte 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0
21 Levendefødte Dødfødte Kun TN (43 242) kull fra kjøpte TN70 14,5 4, (29 993) kull fra egenrekrutterte TN70 Forskjell på + 0,4 levendefødt/kull kontra + 0,9 for alle raser 14 13, ,5 4 3,5 3 2,5-0,16 dødfødt /kull 12 2 kontra - 0,2 for alle raser 11,5 1,5 Denne forskjellen skyldes 11 1 Genetisk etterslep Svak seleksjon Egenrekruttert Landsvinkjerne gir et genetisk etterslep på 2-4 år 10,5 10 Innkjøpte TN70 Levendefødte Egen rekr. TN70 Dødfødte 0,5 0
22 Landsvinandel ved egenrekrutering Kull Livdyr per kull Purker 1 Bestemor Landsvin Mor Landsvin Datter TN Kull ZLDD Grisunger ZLDD Genetisk etterslep!??! Landsvin andel 11 % Teoretisk mulig 30 % Praktisk mulig 44 % Gjennomsnitt i Ingris
23 Differanse mellom TN70 og Landsvin innen besetning Egenrekrutterende besetninger med TN70 må ha egen Landsvin eller Z-line kjerne Om lag 50 Norske Ingrisbesetninger har Landsvin og TN70 purker av en viss størrelse En gjennomsnittlig besetning med landsvinkjerne taper 0,7 grisunger per Landsvinkull Snitt kullnummer 1,5 Øker ved økende kullnummer Differanse i antall levendefødte for TN70 og Landsvin
24 Antall smågriser mindre pga egen Landsvin kjerne I snitt taper disse besetningene 57 grisunger/år Noen taper over 400 grisunger per år Stor Lansvinkjerne Stor differanse mellom TN70 og Landsvin Antall smågriser mindre pga. egen Landsvin kjerne 0-100
25 Sikk - Sakk og Heterosis på ulike nivå Null heterosis Landsvin Z-line 100 % heterosis 100 % heterosis Landsvin TN70: L 50 % * Z 50 % 50 % heterosis L 75 % * Z 25 % Z-line 66 % heterosis Landsvin L 68,25 % * Z 31,25 % L 37,5 % * Z 62,5 % Z-line L 34,4 % * Z 65,6 %
26 Antall levendefødte Tapt heterosis TN70 * Landsvin Taper 50% av heterosis Sikk Sakk Taper 33% heterosis Ny hybrid (TN70) Krysningseffekt Heterosis for egenskaper: Kullstørrelse Morsevne Sykdom Tilvekst Fôreffektivitet Norsvin Landsvin TN70 (Landsvin* Z-line) Z-line
27 Tapt heterosis, i antall grisunger solgt Smågrispris, 25 kg (ca 10uker) Kraftfôrkostnad per smågris, 10 til 25 kg 870kr 147kr TN70*Landsvin Mor Pluss 1. kull 2. kull 3. kull 4. kull 5. kull Differanse TN70 og Landsvin Redusert heterosis Tap ved redusert heterosis Totalt tap, 3 kull per purke 1171kr Sikk Sakk 1. kull 2. kull 3. kull 4. kull 5. kull Differanse TN70 og Landsvin Redusert heterosis Tap ved redusert heterosis Totalt tap, 3 kull per purke 703kr
28 Kostnad ved å kjøpe livdyr Småpurker (TN70) 10 uker: 1745 kr (juni 2017) Bonus 50 kr, og provisjon 40 kr Frakt 105 kr Totalt 1955 kr for en TN70 purke på 10 uker - Verdi smågris: 870 kr på 10 uker Differanse: 1085 kr
29 Kostnad ved å lage livdyr Elite- og avlssæd: 407 kr Edel- og smågrissæd: 91 kr Hampshiresæd: 91 kr Edel Pluss: 121 kr LL Pluss: 121 kr MOR Pluss: 538 kr Seminkostnad 4 livdyr per kull MOR Pluss: 313 kr Avlsemin: 221 kr 2.8 doser per kull MOR Pluss: kr Elite- og avlssæd: kr Edel- og smågrissæd: kr Merpris MOR Pluss: Merpris Avlsæd: 884.8
30 Totale kostnader egenoppdrett vs. totale kostnader livdyrinnkjøp, per purke Genetisk etterslep Tapt heterosis i levendefødte Seminpris til MorPluss og avlssæd Livdyrinnkjøp Kombinert Smågrisproduksjon Alle Alle Alle Noroc tillegg Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning Landsvinkjerne fra foredling, lage egne TN Landsvinkjerne egenrekruttert, lage egne TN Innkjøpt TN70 * Landsvin Mor Pluss Sikk-Sakk Differanse L og TN70 i levendefødte Alle Totale kostnader % innkjøpte dyr / % egenrekrutterte dyr Kombinert Innkjøp av TN70 fra formeringsbesetning 100/ Landsvinkjerne fra foredling, lage egne TN70 20/ Landsvinkjerne egenrekruttert, lage egne TN70 0/ Innkjøpt TN70 * Landsvin Mor Pluss 30/ Sikk-Sakk 0/ Kombinert Smågrisproduksjon Smågrisproduksjon
31 Kostnader livdyrinnkjøp/tap egenrekruttering Antall rekrutter Økonomi på besetningsnivå Innkjøpsrekruttering - Antall rekrutter Innkjøpsrekruttering Egenrekruttering - smågrisprodusent - 1 1,25 1,5 1,75 2 2,25 2,5 2,75 3 3,25 3,5 3,75 4 Gjennomsnittlig kullnummer 0 Egenrekruttering - kombinertpr.
32 Som svineprodusent må du: Ta et bevisst valg til rekrutteringsstrategi Still krav til ditt slakteri/ livdyrkontor Ikke godta livdyr fra ikke-godkjent avlsbesetning Ved innkjøp, still krav til din formeringsbesetning Rangering på Norsvins avlsbesetingsoppgjør? Avlsverdi aktive purker? Helsestatus og smittebeskyttelse? Kom på besøk!
33 Hvem taper på egenrekruttering? Norsvin Mindre data fra avlsbesetninger 2000 vs purker Mindre avlsfremgang for alle, særlig for morsevne Slakteriet Ujevne griser Danish Krone / HK Scan Forbrukeren Dårlige svinekjøttkvalitet For mye Landsvin på markedet, kontra Duroc Redusert salg!? Smågrisprodusenten Genetisk etterslep på purkeegenskaper Ukurant drift Lavere produksjon Slaktegrisprodusenten Ujevne gris ulike krysninger Genetisk etterslep på slaktegrisegenskaper Lavere kjøttprosent for dyr med over 50 prosent Z-linje Reduserte økonomi Grisene Bedre velferd med lik genetikk
34 Lurer du på noe?
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
DetaljerHvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri
Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges
DetaljerAVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig
Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test
Detaljergod påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.
April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerHVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG? GRISEBONDE SENTRAL I TEKNOLOGIREVOLUSJONEN
FAGBLAD FOR SVINEPRODUKSJON // 52. ÅRGANG NUMMER 9 // 2017 // SLIK BRUKER DU ROTEMATERIALET S. 24 // UNNGÅ UJEVNE GRISER S. 34 // NY VERSJON INGRIS TILVEKST S. 46 HVILKEN LIVDYRREKRUTTERING LØNNER SEG?
DetaljerAvlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger
Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon
Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING Innledning
DetaljerBRUKERMANUAL AVLSWEB
BRUKERMANUAL AVLSWEB AVLSWEB Avlsweb er et internettbasert styringsverktøy laget for Norsvins avlsbesetninger, utenlandske avlsbesetninger og utenlandske seminstasjoner Avlsweb er først og fremst et verktøy
Detaljer2 Innmelding. Obligatoriske registreringer
2 Innmelding Obligatoriske registreringer Innmelding av innkjøpte dyr Innmelding av bedekte LY purker for salg. Innmelding av rekruttpurker (gjelder besetninger med landsvin egenrekruttering) Hensikt Riktig
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2018 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerAVLSNYTT. Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november. Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON
Desember 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2015 Julefeiring på verdenstoppen INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Onsdag 16. november. Gris i 16: Torsdag 17. og fredag 18. november.
DetaljerFor purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!
3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;
DetaljerProtokoll for registrering av data i formeringsbesetninger
Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Innhold 1. INTRODUKSJON... 4 1.1 Mål... 4 1.2 Rutiner for dataregistrering... 4 1.3 Endringer i protokollen... 4 1.4. Økonomisk kompensasjon...
DetaljerFORORD. Ingris-administrasjonen har brukt mye tid på å vurdere enkeltresultater for å sikre mest mulig riktige data i årsstatistikken.
Årsstatistikk 2017 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerHva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt
Hva gjør Norsvin for å sikre at dyrevelferdslovens krav til husdyravl blir fulgt TORUNN AASMUNDSTAD OG PEER OLA HOFMO Norsvin, Postboks 504, 2304 Hamar Innledning Norsvin har alltid styrt sitt avlsarbeid
DetaljerKullstørrele fordelt på kullrase
Juni 2018 1 Med god sæd og semin setter Hampshire kulør på grisen - både i bingen og på grillen! Hampshire stikker tryne frem og viser flotte resultater i Ingris årsstatistikk 2017.Ved nylig avholdt Norgesmesterskap
DetaljerHusk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. September 2017 AVLSNYTT. AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017
September 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgis av Norsvin SA Nr. 2 - september 2017 Husk avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Den nye tappeavdelingen på Norsvin Alfa fungerer godt! På bildet er Camilla Bratengen
DetaljerRegulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter. Rapport nr. 24/
Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport nr. 24/2018 03.09.2018 Regulering av smågrisproduksjon og utkjøp av svineprodusenter Rapport: Avdeling: Regulering av smågrisproduksjon
DetaljerProtokoll for formeringsbesetninger
Protokoll for formeringsbesetninger Oppdatert: 15.08.2012 Innholdsfortegnelse 1 INTRODUKSJON... 3 1.1 MÅL... 3 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 3 1.3 OPPFØLGING... 3 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON... 4
DetaljerFORORD. teller mer enn en liten besetning, eller at hver purke/smågris/ slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2016 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerForum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark
Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon
DetaljerAvlsarbeidet på sau i Norge
Avlsarbeidet på sau i Norge Internorden 2010 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Raser i norsk sauehold Norsk Kvit sau (NKS): ca 75 % Lang hale. Crossbred, hvit ull. Spælsau: ca 15 % Kort
Detaljer1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon
1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og
DetaljerRett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF
Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til
DetaljerForord. NMBU, august Tine Madeleine Veiby Jarli
Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave 2015 30 stp De genetiske sammenhengene mellom hold ved avvenning på purker og produksjonsegenskaper
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og
DetaljerNorsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir.
Norsvin Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess Olav Eik-Nes Adm.dir. Sikre eierne, norske svinebønder, økt konkurransekraft gjennom tilgang til svinegenetikk av verdens beste kvalitet. Global leverandør
DetaljerFoU prosjekt Elghund. 13.06.2015 Marte Wetten Geninova
FoU prosjekt Elghund 13.06.2015 Marte Wetten Geninova Hovedprosjekt Fra fenotype til genotype -utvikling av avlsprogram for de Norske Elghundrasene Hovedmål Overføre prinsipper fra avl på produksjonsdyr
DetaljerFORORD. en liten besetning, eller at hver purke/smågris/slaktegris teller like mye.
Årsstatistikk 2015 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentrale Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerHøringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
S i d e 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Det vises til høringsbrev av 18.
DetaljerHøy tilvekst med lavt fôrforbruk!
Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk
DetaljerVæreringene i Hordaland
Væreringene i Hordaland Bergen, onsdag 23.01.2013 kl 10:00-15:00 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Program for væreringene og andre spesielt avlsinteresserte Velkomen til møte. Presentasjon
DetaljerGodt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?
prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig
DetaljerFÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
Detaljer1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012
1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...
DetaljerGod Jul og Godt Nytt år
Desember 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 3 - desember 2016 God Jul og Godt Nytt år Norsvinskolekurs for avlsbesetninger: 8. og 9. februar på Hamar. Se program på norsvinskolen.no Avlsbesetningsmøte:
DetaljerForord. Innhold. I purkedelen er det kun medlemmer som har komplette data for hele 2011 som er med i nøkkeltallsberegningene.
Årsstatistikk Forord Innhold Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerFôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.
Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt
DetaljerÅrsstatistikk Foto: Norsvin/Jens Haugen
Årsstatistikk 2012 Foto: Norsvin/Jens Haugen Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av
DetaljerAvl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS
Avl på ferskvannsarter, vil det kunne bli en realitet i Norge? Av Terje Refstie Akvaforsk Genetics Center AS Avlsmetoder. Reinavl Krysningsavl Betinger heterosis Innavl Fører til innavlsdepresjon Reinavl.
DetaljerDisse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:
Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir
DetaljerIngris-administrasjonen. Dyre Johan Haug Norsvin
Årsstatistikk 2013 Forord Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i sentralt Ingris-lager. Det benyttes spesielle programmer til beregning av nøkkeltallene i årsstatistikken.
DetaljerHva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden
Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future
DetaljerSPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA
SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA Konklusjon : JA Og Trøndersk svineproduksjon trenger nye mål og visjoner. Ingen må gjøre større endringer nå uten å vurdere
DetaljerFORORD. I tabellene der det presenteres resultater fra enkeltbesetninger er det innhentet tillatelse fra disse besetningene til offentliggjøring
Årsstatistikk 2014 FORORD Denne årsstatistikken er basert på beregninger gjort på grunnlag av data i den sentralte Ingris-databasen. Administrasjonsdelen av Ingris benyttes til beregning av nøkkeltallene
DetaljerSPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?
SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen
DetaljerReferat fra Nor-X Fagsamling
Referat fra Nor-X Fagsamling Møte: Nor-X Fagsamling 2008 Dato: 20-21.10.2008 Referent: Turi Kvame Lorentzen 28.10.2008 1. GJENNOMGANG AV ÅRETS SESONG Resultater Ring 9 fra 2006 til 2008: - Gj.sn Slaktevekt
DetaljerAvlsframgangen på geit de siste 20 årene
NSG - Norsk Sau og Geit Avlsframgangen på geit de siste 20 årene Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Beregning av avlsframgangen for alle geitene i Geitkontrollen født 1990-2010 viser
DetaljerSikkerhet i avlsverdivurderingene. Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker
Sikkerhet i avlsverdivurderingene Avlskonferanse på geit 1-2 november 2012 Leiv Sigbjørn Eikje Avlsforsker Avlsmessig framgang G/år = i r GI L G i r L GI G seleksjonsintensitet sikkerhet påberegnede generasjon
DetaljerAvlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
DetaljerTil nytte for flere enn bonden
Til nytte for flere enn bonden hovedsaken: Husdyrkontrollene Norge har en lang tradisjon for husdyrkontroller som verktøy for produsentene og deres rådgivere. Kontrollene bidrar også med viktige data til
DetaljerSluttrapport for prosjekt Vekstkurver i avlsarbeidet. Formålet med prosjektet. Installasjon av vektene
Sluttrapport for prosjekt 0450006 Vekstkurver i avlsarbeidet Det norske avlsmålet for morlinjer innholder i dag mange ulike egenskaper. Tradisjonelt har det vært slaktegrisegenskaper til nytte for svineprodusentene
DetaljerStatus og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S
Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S Status 2018 Hver 5. gris i verden har Norsvin gener, 110 millioner Topigs Norsvin leverer positivt økonomisk resultat
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 10.10.2013 Godkjent av styret i NSG xx.xx.2013 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering... 2
DetaljerAntall slakt levert i løpet av året
06 INNLEDNING 01 FORBRUK OG FORBRUKERHOLDNINGER HUSDYRPRODUKSJON KJØTTETS TILSTAND 2012 Norske husdyrbesetninger blir færre og større. Den underliggende trenden er at hvert dyr produserer mer, men 2011
DetaljerNytt fra avlsarbeidet
Nytt fra avlsarbeidet Geitedagene 2019 Thor Blichfeldt Avlssjef Norsk Sau og Geit Avl og semin på geit - Teamet: ca 2,5 årsverk Ewa Wallin rådgiver geit (50%) Jette Jakobsen avlsforsker Inger Anne Boman
DetaljerKrysningsavl - bruksdyrkrysning
Krysningsavl - bruksdyrkrysning Storfe 2016 10.-11. november 2016 Ole H. Okstad Fagrådgiver - Storfe Dyrematerialet Her til lands har vi fem kjøttferaser i det nasjonale avlsarbeidet Viktig med reinraseavl,
DetaljerHvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA
Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere
DetaljerIDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka
NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør
DetaljerAvl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
DetaljerSikkerhet i avlsarbeidet
Sikkerhet i avlsarbeidet Geitedagene, 23. august 2014 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet Avlsframgang: Den nye generasjonen er bedre enn den forrige To hovedoppgaver 1. Skape
DetaljerLøpende kontroll, økt lønnsomhet?
Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225
DetaljerIngris web Brukerveiledning
Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...
DetaljerAvlsmessig framgang Avlskonferanse geit november
Avlsmessig framgang Avlskonferanse geit 2012 1.-2. november Ingrid R. Østensen rådgiver geit Norsk Sau og Geit Disposisjon Avlsframgang i avlsbesetningene Indekstall Faktiske enheter Fenotypisk endring
DetaljerRobin Sjøgård. 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune Vi skaper liv!
Robin Sjøgård 24 År Samboer og 1 barn Driver gård med melk og kjøttproduksjon, storfe i Hemnes kommune. 21.12.2016 Vi skaper liv! FORMÅL Norges Bondelag har som mål å «samle alle som er, eller kjenner
DetaljerHøring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerAngus. Veiing og seminbruk. Aberdeen. Viktig for deg og nasjonal avl EN A
ABER U NG S Angus Aberdeen EN A E D Veiing og seminbruk Viktig for deg og nasjonal avl VIKTIGE VEKTREGISTRERINGER Norsk Aberdeen Angus vil med denne brosjyren inspirere deg til å registrere vekter og benytte
DetaljerFagdag Geit. Lemonsjøen Fjellstue. 10. juni 2010. Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG
Fagdag Geit Lemonsjøen Fjellstue AVL 10. juni 2010 Trine Bjørnerås Rådgiver geit NSG Gjennomgang av: Avlsbesetninger Bruksbesetninger Kaseingen Avlsnivå i øst Avlsframgang Avlsmodell Avlsbesetninger Bukkeringer
Detaljerlammene som ble ultralydmålt ved slakting (2006-2008). Lam som ble ultralydmålt ble dissekert, totalt 350 (110 lam i 2006 og 120 lam i 2007 og 2008).
Beregning av genetiske parametere for kjøtt, fett og ben målt ved ultralyd, CT, EUROP klassifisering og disseksjon, og korrelasjoner mellom egenskapene Bakgrunn Forskning har vist at AVL er et svært sentralt
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 4 vedtatt av TYRs styre 17.12.13 Revidert av TYRs styre sak 75 14.11.14, sak 95 08.12.2015, sak 38 20.03.2017 Endringer vises i kursiv Innledning TYR
DetaljerGENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET. Øyvind Nordbø og Håvard Tajet
GENOMISK SELEKSJON EN REVOLUSJON I AVLSARBEIDET Øyvind Nordbø og Håvard Tajet GENOMISK SELEKSJON Oversikt Grunnkurs i genetikk Hvordan utnytter vi genotypedata i avlsarbeidet? Genomisk seleksjon øker den
DetaljerGris. Atferd og velferd hos gris. Naturlig atferd
Gris Atferd og velferd hos gris NORSØK FAGINFO NR 3/2018, ISBN: 978-82-8202-066-4 Johanssen, J. R. E. & Sørheim, K. M., NORSØK rosann.johanssen@norsok.no kristin.sorheim@norsok.no Naturlig atferd vil si
DetaljerTYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge
TYRs overordna avlsplan for kjøttfe i Norge Versjon 1,vedtatt av TYRs styre 17.desember 2013 Innledning TYR er tildelt ansvaret for det organiserte avlsarbeidet på kjøttfe i Norge. Avlsplanen gjelder for
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerAvlsplan. Revidert 15.februar
Avlsplan Revidert 15.februar BAKGRUNN Tiroler Grauvieh er en meget gammel rase som opprinnelig kommer fra fjellene i Tirol. Rasen er hardfør og spesielt godt tilpasset forholdene i Alpene, der den også
DetaljerIndekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker
Indekser i avlsarbeidet: Kan vi se om de virker? Jørgen Ødegård Avlsforsker Gentisk fremgang Hver generasjon står på skulderne til forrige generasjon Fremgangen er varig Selv om avlsarbeidet skulle stoppe
DetaljerHvordan oppnå store kull med høy overlevelse
Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse 1999 Ingris 2013 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning
DetaljerSTANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER
STANDARDISERTE ERSTATNINGSSATSER VED PRODUKSJON UT OVER GJELDENDE KONSESJONSGRENSER 1. Innledning Statens landbruksforvaltning (SLF) har bedt NILF om å beregne erstatningssatser som skal nyttes ved sanksjonering
DetaljerArvbarheter på hund. 23.05.2014 Marte Wetten Geninova
Arvbarheter på hund 23.05.2014 Marte Wetten Geninova Avlsarbeid uavhengig av art Seleksjon Vekting Arvbarhet Fenotyper Slektskap Fenotyper-hva er det? Krøller/ikke krøller Benlengde Hodefasong Noen fenotyper
DetaljerKraftfôr til slaktegris
Vekst og Komplett 2-2015 Kraftfôr til slaktegris 2016-10-26 Kraftfor til slaktegris-brosjyre FKRA-FKA_Okt-2016.indd 1 26.10.2016 21:23:36 FORMAT Vekst - Felleskjøpets kraftfôr til slaktegris FORMAT Vekst
DetaljerSmittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover
Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre
DetaljerGrøndalen T 1974. Osteochondrosis and arthrosis in pigs. I. Incidence in animals up to 120 kg live weight. Acta Veterinaria Scandinavica 15, 1-25.
Kan datatomografen (CT) brukes til å kvantifisere osteokondrose og egenskapen brukes i avlsprogrammet på gris? TORUNN AASMUNDSTAD¹,2, JØRGEN KONGSRO 1, NILS IVAR DOLVIK 3 OG ODD VANGEN 2 ¹Norsvin, ²Institutt
DetaljerGeitavlen i stor endring
NSG - Norsk Sau og Geit Geitavlen i stor endring Forfatter Thor Blichfeldt, Norsk Sau og Geit Sammendrag Skal vi lykkes med avlsarbeidet på geit framover, kreves det økt interesse for avl blant produsentene
DetaljerManagement, purkeegenskaper og fysisk miljø
Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1 Temaer
DetaljerGenomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan?
Genomisk seleksjon: Hvorfor og hvordan? Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Hvorfor vi ønsker vi å ta i bruk genomisk seleksjon på sau? Svaret er enkelt: Vi vil ha større avlsframgang!
DetaljerRåneproduksjon og alternativer til kastrering. Hvor står vi i dag? Ola Nafstad, Animalia
Råneproduksjon og alternativer til kastrering. Hvor står vi i dag? Ola Nafstad, Animalia Historikk 60-tallet; det kjemiske grunnlaget for rånelukt identifiseres, første ide om hanngris produksjon av produksjonsmessige
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerAVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL:
AVLSPLAN Norsk Dexterforening 2011-2020 VÅRE MÅL: Opprettholde Dexterfeets effektive produksjonsegenskaper. Opprettholde rasens gode lynne. Utvikle funksjonelle dyr med god fruktbarhet, lette kalvinger
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
DetaljerAvlsfremgang og innavlskontroll
Avlsfremgang og innavlskontroll Jette H. Jakobsen Avlsforsker Norsk Sau og Geit Avlskonferense geit 3-4 des, 2016 Disposisjon Strukturen i geiteholdet Genetisk trend Trend i innavl Import av Fransk Alpin
DetaljerFor det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.
Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte
DetaljerHøring - forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
Høringsinstansene Deres ref Vår ref 18/1379-1 Dato 18. desember 2019 Høring - forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Landbruks- og matdepartementet sender med dette
DetaljerLederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.
ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent
DetaljerREGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT
REGLER FOR NSGS AVLSBESETNINGER MED NORSK MELKEGEIT Vedtatt i Fagrådet for geit 22.02.2017 Godkjent av styret i NSG 31. 05.2017 Innholdsfortegnelse 1 Virkeområde og definisjoner... 2 2 Organisering...
DetaljerLandbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon
Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om
Detaljer