Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse
|
|
- Roar Hetland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan oppnå store kull med høy overlevelse
2 1999
3 Ingris 2013
4 Hva skal vi snakke om? Avlsarbeid og morraser Ungpurker Brunst, eggløsning og inseminering Grising Rutiner etter grising og fram til avvenning hvordan ta vare på grisen
5 Avls og helsepyramiden Landsvin Duroc Foredlingsbesetninger kull (28 L- besetninger) Formeringsbesetninger kull (58) L-purke Z-Line (Yorkshire) Smågris-/kombinertbesetni ( purker) TN70 (LZ)-purke Duroc/ Hampshire/ L Slaktegrisbesetninger LYD-, LYH- eller LYL-avkom
6 Norsvin Landrace 1958 Start of selection as Norsvin 1960 Ultrasonic back fat evaluation implemented Background 1970 Start of central testing stations 1992 BLUP, FIRE stations, # live born piglets 1997 Start of Carcass dissection and Meat Quality 2001 Piglet weighing and mortality protocol implemented 2008 Computer Tomography implemented as off-test tool 2014 Genomic selection incorporated in breeding program Since the beginning: Bred for terminal efficiency and productivity Last 25 years: Bred to combine terminal efficiency and productivity with litter size.
7 Landsvin utvikling i avlsmål
8 : Spedgrisen 0,7 kg tyngre ved tre ukers alder
9 Fenotypisk utvikling, moregenskaper 9
10 Morlinjer Topigs Z-line (Yorkshire) Topigs Z-line er preget av høy daglig tilvekst, robust struktur og overlegen fôrutnyttelse. Z-linje er en perfekt komponent til Norsvin Landsvin. Det fremmer høy smågris overlevelse, god fruktbarhet og gode morsegenskaper i kombinasjon med gode produksjons og slaktegrisegenskaper Z-linje har sitt opphav i Topigs Z-linje. Høy daglig tilvekst Robust eksteriør Purka skal selv ta hånd om sine grisunger!
11 Gode arbeidsrutiner Ting blir gjort på samme måte hver gang. Man får selv en bedre, mer effektiv og tryggere hverdag Sikrer fritid uten bekymringer for at noe blir gjort galt i produksjonen Produksjonsflyten skal være alt inn-alt ut Besetningene og investeringene blir større, lønnsom drift krever svært gode produksjonsresultater Flere skal gjøre de rette ting til rett tid.
12 Oppdrett av ungpurker (1) Fast strategi for oppdrettet Ved innkjøpsrekruttering: en fast leverandør med godkjent helsestatus Daglig håndtering slik at ungpurkene blir trygge Restriktiv fôring Eksteriørvurdering og seleksjon Egen oppstalling uten rånekontakt fram til uke Ta standpunkt til om purkene skal bedekkes på 2. eller 3. brunst
13 Oppdrett av ungpurker (2) Framprovosering av første brunst ved hjelp av rånekontakt, flytting, godt lys, Kontakt med (andre) brunstige purker = VEIEN TIL SUKSESS Arealkrav dimensjoneres for 2 m 2 per purke inn til bedekning frem til grising. Flushing: fôring etter appetitt eller +1 FEn/dag i 5-10 dager før bedekning Bedekking ved 34 uker, 150 kg, mm spekk Vaksinasjon - sett opp rutiner i samarbeid med din veterinær HOLDVURDERING
14 Brunst og brunstutvikling I første rekke hormonelt styrt Samspill mellom hjernen og eggstokk Brunststimulering ungpurker Eggløsning hos ungpurker hos eldre purker Utløses av hormoner
15 Reproduksjonen er hormonstyrt Alder helse smerte plass kamp råne lys dyretetthet temperatur Kjønnshormoner røkter fôring hold
16 Brunst Når stårefleks kan utløses av råne Roligere lar seg ri på Varighet 1 til 2 døgn (48 72 t) Starter ½ dag før og varer ½ dag lenger med enn uten råne God stimulering, god tid! Eggløsning etter ca 2/3 av brunsten
17 Rammebetingelser for brunststyring Dyrets alder og vekt ungpurker: min 6 mnd og over 120 kg? Ernæringstilstand Eldre purker: vekttap i dietida Lysforhold fallende daglengde Rang i flokken Eldre/yngre Store/små
18 Rammebetingelser for brunststyring Råne (lukt og lyd) Framskynder kjønnsmodningen Forlenger og forsterker brunstsymptomene Kortvarig stress / miljøforandring Langvarig stress Forhøyet kortisonnivå
19 Brunstkontroll gode rutiner er viktig! Test brunst to ganger daglig Eldre purker: Begynn dagen etter avvenning Ungpurker: Begynn når ytre kjønnsorganer begynner å hovne opp og bli røde Test brunst når det er ro i grisehuset! Bruk god tid Bruk rånen riktig og aktivt! Bedekningsavdelingen/ -bingen = husets hjerte!
20 5 punktsregelen Støt i flanken med knyttet hånd Grip og løft i lyskefolden Støt med knyttet hånd under kjønssåpningen (vulva) Legg vekt på krysset Rideprøve, for å sjekke om purka godtar at en person setter seg opp og rir på henne
21 Spermietransport Rytmiske sammentrekninger i muskelveggen i børen Transport fra børhals 1-2 meter fram til eggleder Første celler er i eggleder ca. 15 min etter ins Over 90% av sædcellene dør på vegen i livmora Utløsing av stårefleks fører til stor muskelaktivitet og rask transport Stress fører til lamming av muskelaktivitet tap av flere sædceller Overgang frå børhorn til eggledere- kun noen få tusen passerer
22 Kjønnsorgan hos purke 1: eggledertrakt 2: eggstokker 3: børhorn 4: børlegeme 5: børhals (cervix) 6: skjede 7: vestibulum/vulva 8: klitoris 9: urinblære 10: urinrørets utmunning 11: jomfruhinne/ i skjedebunnen overgang hud/slimhinne
23 Befruktning Selve eggløsningen tar 3-5 timer Eggene havner i eggledertrakta, går så videre nedover i eggleder Sædceller gjennomgår kapasitasjon modning Lever timer i børen Tar ca 4-6 timer før de er befruktningsdyktige Egget er klart straks det er løsna Befruktning innen 2-3 timer, skjer i eggleder Eggceller lever ca 3-6 timar
24 Brunst etter avvenning, brunstlengde, eggløsning og inseminasjonstidspunkt
25 Inseminasjonsstrategi Enkeltinseminasjon: Inseminer dagen etter at purka sto for første gang! Dobbeltinseminasjon: To inseminasjoner med timers mellomrom Dobbeltinseminasjon gir noe høyere grisingsprosent og kullstørrelse Strategisk dobbeltinseminasjon Purker som står om kvelden insemineres dagen etter Purker som står om morgenen insemineres samme ettermiddag og neste formiddag
26 Befruktning
27 Hva skal være klart før grising Planlegg! Det er dagene rundt grising man tjener/taper penger. Det er nå dere skal være i fjøset. Før grising skal: - temperatur være innstilt, - nipler sjekket, - børslim og hansker kjøpt inn, - varmelampe hengt opp, - gulvvarme skrudd på, - purkekort hengt opp - Smågrishjørnene strødd opp
28 Grovfôr fører til: - Økt beskyttende slimlag i mage og tarm - Forhindrer magesår - Reduserer vekst av sjukdomsframkallende bakterier - Stimulerer tarmbevegelsene - Gir metthetsfølelse - Øker magevolum - Roer ned purka iboende behov - Drikker mer - Økt dyrevelferd
29 Grovfôr SKAL gis
30 Grising! Litt urolige Mindre matlyst Oppsvulmet bak Melk i juret Sliming Da nærmer det seg!
31 Normal grising Utblokking mens purka stresser og peser Utpressing av unger når purka har roa seg Skal i snitt ta minutter mellom ungene, men varierer Fødsler bør ta maks 5 timer, over det øker antall dødfødte. Morkaka løsner og ungene blir oksygenfattige.
32 Hva trenger purka for å lage melk Skal produsere 10 liter melk om dagen 1 liter melk krever 4 liter vann 1 kg tørrfôr krever 3,5 liter vann Skal hun ete 12 kg, trengs 42 liter vann Purka drikker bare så lenge hun gidder Opp mot 70 % av energien purka bruker går til melk Purka vil melke på holdet, så det blir melk selv om hun eter dårlig Ungene eter ca en gang i timen etter råmelksfasen Melka slippes sekunder av gangen Utover i laktasjonen må ungene starte diinga Melk er kun tilgjengelig ca 10 minutter daglig!
33 Når ungene kommer ut! Skriv klokkeslett ved start første grisunge Merk gjerne de 7 første med tanke på at kullet kan bli stort Tørk av alle ungene! De svake legges under lampa, de sterke til juret Når alle er født: er det viktig at de første 7stenges inne litt så de siste kan få drikke ordentlig Når fødsel er ferdig: steng ungene inne og få purka på beina hun skal drikke vann!
34 Hva er en spedgris? En liten sak med: Små energisreserver Stor, våt overflate som avgir varme Ikke noe spesifikt immunforsvar får gjennom råmelka Steril tarmkanal Mjuke klauver og tynn hud Sylskarpe tenner Spedgrisen er i snitt 1,7 kg tung ved fødsel, men det kan variere fra 0,5 til 4 kg.
35 Årsaker til spedgristap KULDE OG SULT!!! Opp mot 80 % dør av dette. Enten direkte eller ved at de ligges i hjel. Årsaken til kulde og sult er at de forblir kalde for lenge får ikke nok råmelk. Eller: er født sent og kjemper mot for mange andre om råmelka. Spedgrisens temperatur raser fort nedover og blir den for kald orker den heller ikke prøve å få i seg melk. Er grisen under 1,2 kg bruker den mye mer av energien enn større gris ikke proporsjonalt. Er ungen under 700 gram er den nesten garantert å lide seg i hjel gjør kort prosess!
36 Første døgnet Tenner skal files så snart som mulig også på små kull! Sørg for å runde av hjørnene, ellers blir de bare enda skarpere! Grisungene må få i seg så mye råmelk som overhodet mulig, de første 6 timene fra grisingsstart har den beste mjølka Bruker man jernpasta skal dette gis ca mellom time 12 og 20. Store molekyler som bruker samme «hull» i tarmen som antistoffene i råmjølka Ungene skal ligge tett, men ikke i brystleie i hjørnet Hjørnet skal være trekkfritt og varmt med tjukt underlag
37 All grisen skal ut og gå og vise seg fram hver dag! Gris som: - Ligger vekk fra de andre - Blir igjen i hjørnet - Er bustete/blek - Står med krummet rygg - Er blank i baken - Tripper - Halter - Ikke kommer ved diing SKAL SJEKKES Behandle med en gang! Har du henda fulle, setter du kryss og kommer tilbake med en gang henda er tomme
38 Smågrisen kommer til å få en brå og unaturlig avvenning den må forberedes fra start! Fra et par dagers alder gir man litt fôr i overgang hjørne/purkeområde da lærer purkene ungene å ete Blandes i torva hvis man bruker det ungene elsker torv Øk på! Siste uka eter enkelte kull mye hvis de får lov (og det er bra!) noen grisunger kan ta nesten en halv kg de siste dagene. Gi på gulvet. Men bruker du automat må man være nøye og skifte ut kontinuerlig Kutt jerntorva 5 dager før avvenning (bakteriemat) bytt til avvenningstorv hvis avvenningsdiare
39 Purka i dette her Det er særlig tre ting som kan gjøre det vanskelig for purka, og dermed ungene som ikke får mat, i dietida: - Matleihet - Magesår - Sjukdom
40 Hva skjer i smågrisen ved avvenning Mister både varmekilden og matlager Ved avvenning får grisen lavere tarmtotter, som gir dårligere oppsug av næringsstoffer. Mer mat kan bli liggende i tarmen trekker til seg vann fra kroppen og gir osmotisk diaré Gi smågrisfôr «ofte og lite» Kan ta en uke før væskeopptak er som før avvenning grisen kan bli dehydrert og enda dårligere pga avvenningsdiaré Ikke sikkert alle kan drikke av nippel, ikke når opp Eldre dyr i rommet skiller ut patogener (avvenningsgris og slaktergris skiller ut mest)
41 HVA SKAL MAN HUSKE PÅ Slå i hjel all drittgris! Bedre dyrevelferd enn å lide. Fôrrester og vannrester skal være fjerna og nedslippsrør reine Alle drikkenipler skal være trykket på (0,5-0,8 l/minutt, maks 5-7 gris per nippel, minimum 2 nipler per binge uansett) Temperaturen skrus opp før flytting! grader på liggeplass ved avvenning Grisen skal flyttes til rent og tørt rom, hvis flytting Dette rommet skal være tømt for eldre gris. NB ingen skiller ut mer styggedom enn avvenningsgris og ung slaktegris Grisen skal sorteres med en gang ikke omgrupper dyra flere ganger
42 De minste/dårligste settes i egen binge med en gang Bingene skal ikke overbelegges, tenk 0,5 kvadratmeter Plass til smågris: 0,5 m2 (selv om det står 0,35 i forskrifta) Toklima-binger er viktig trenger varme på liggeplass, men samtidig frisk luft Under taket: 0,15 m2 ved 10 kg, 0,25 m2 ved 25 kg
43 Sjukebinge skal være klar IKKE skift fôr samtidig med avvenninga Nok eteplasser Jerntorv skal være kuttet ut i en 4-5 dager og avvenningstorv påbegynt hvis nødvendig Grovfôr skal gis hver dag Ha saltbalanse innkjøpt hvis problemer med avvenning
44
45
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP KVALITET. Versjon: Mai 2014
FÔRINGSANBEFALINGER NORSVIN LZ VI GIR DEG KUNNSKAP OG KVALITET Versjon: Mai 2014 FÔRING AV UNGPURKER Fôring av ungpurker i oppdrettsperioden Norsvin Landsvin og hybridkrysningen Norsvin LZ er magre dyr
DetaljerFôring av rekrutteringspurker og spegris. Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri
Fôring av rekrutteringspurker og spegris Gris i 16 Victoria Bøhn Lund, Felleskjøpet Agri Fôring for fruktbare rekruttpurker Produser ungpurker med godt utgangspunkt for avl - Friske - Produktive - Gode
DetaljerForum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark
Forum Gris 2016 Knut Haugland Bø i Telemark Oppstarten Startet 1992 Slaktegris på talle 1998 Satellitt kombinert 2004 Satellitt smågris 2006 Smågrisprodusent 2010 Korn/gris/NILF Rekrutt på gang? Smågrisproduksjon
DetaljerFødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura
Fødsel til 30 kg gode rutiner for stell av purker og smågris Judit Kristensen Nortura Fokus punkter Drektige purker hold-styring og sosialisering Grisings-forløp De første 5 døgn Råmelk Kullutjevning Varme
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerPurkefôring for best mulig resultater. Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri
Purkefôring for best mulig resultater Margareth Fosseng Fagsjef Format, Felleskjøpet Agri 2 Hvordan er purka? TN70 - Høy produksjon - Levendefødte, avvente - Mer spekk Ønske om purker med lang holdbarhet
DetaljerHvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA
Hvordan lykkes i svineproduksjonen? Victoria Lund og Arne Onshus FKA Fôring av purker Fôring i oppdrett Den norske purka er stor i internasjonal sammenheng! Dette gir unødig høye fôrkostnader, dårligere
DetaljerRULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB
RULLERENDE 365 DAGERS AVLSBESETNINGSOPPGJØR PÅ AVLSWEB FOR LANDSVIN FOREDLINGSBESETNINGER MED OG UTEN RÅNETEST DUROC FOREDLINGSBESETNINGER FORMERINGSBESETNINGER 1 LANDSVIN FOREDLING OG DUROC FOREDLING
DetaljerKraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris
Kraftfôr til smågris Kraftfôr til smågris Felleskjøpets spe- og smågrisfôr FORMAT Babypellets FORMAT Start 170 FORMAT Kvikk 160 FORMAT Robust 150 FORMAT Kvikk 140 Side 2 KRAFTFÔR TIL SMÅGRIS Målet i smågrisproduksjonen
DetaljerReproduksjon Judit Kristensen Nortura
Reproduksjon Judit Kristensen Nortura Judit Kristensen Rådgiver i Nortura siden februar 2014 Drevet SPF kombinert svineproduksjon i Danmark i 20 år Gift med Gert Vognstoft 3 barn Program God fruktbarhet
DetaljerFor purker til landsvin egenrekruttering skal det alltid benyttes sæd fra samme landsvin råne ved gjentatte insemineringer av purka!
3 Bedekning Obligatoriske registreringer Individnummer Bedekningsdato Bedekningstype Rånens avlsnummer Hensikt Alt av slektskap i alle avlsverdiberegninger og stamtavler hentes fra bedekningsopplysningene;
DetaljerIDEAL Super NYHET! fôrserien tilpasset Superpurka
NYHET! IDEAL Super fôrserien tilpasset Superpurka www.strandunikorn.no IDEAL Super Svinegenetikk i rask framgang betyr også endring i det ernæringsmessige behovet til dyra. Større krav stilles til fôrleverandør
DetaljerRett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet Kari Ljøkjel, FKF
Rett purkefôring gir friske dyr, god velferd og vekst. Kraftfôrmøtet 4.9.18 Kari Ljøkjel, FKF In-gris tall og tidslinje for siste 5 år Start innføring av TN70 Lansering nytt purkefôr Full overgang til
Detaljer52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) Nr. Kontrollpunkt-beskrivelse Kar. Observasjon
52 Kapittel 1: SPEDGRIS (i fødeavdelingen) 1.1 Fødselsovervåkning 1 Følger godt med alle purkene. Yter fødselshjelp ved behov, gode rutiner for skånsom behandling av purka 2 Følger ekstra med, men ikke
DetaljerPurkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet
Purkefôring for holdbarhet, høg smågrisoverlevelse og vitalitet Fjorden Pigs Mars 2018 Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling Innhold Hva påvirker smågrisoverlevelse og vitalitet? Fødselsprosess Råmelksproduksjon
DetaljerBrunst og brunstkontroll. www.geno.no
Brunst og brunstkontroll www.geno.no For å oppnå et best mulig økonomisk resultat i melkeproduksjonen, ønsker de fleste at kua skal kalve en gang i året. Dette betyr at kua må være drektig senest 5 dager
DetaljerREPRODUKSJON HOS HUND
NVKs avlsseminar nov 2015 REPRODUKSJON HOS HUND Anette Krogenæs Førsteamanuensis NMBU Disposisjon Fruktbarhet Anatomi Fysiologi og hormonell regulering Hva er normalt? Hva kan gå galt? Hva kan jeg gjøre?
DetaljerHvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri
Hvordan forbedre kjøttprosent, tilvekst og fôrforbruk gjennom avl og fôring? v/ Erling Sehested, Norsvin SA og Elin Hallenstvedt, Felleskjøpet Agri Avlsmessig framgang De avlsmessig beste dyra må velges
DetaljerGodt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?
prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig
DetaljerForing av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku
Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Lett med tanke på at forer en et dyr med mer mat enn hva det trenger i vedlikeholdsfor øker det vekta si, forer en mindre
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerKraftfôr til purker! Kraftfôr til purker
Kraftfôr til purker! Kraftfôr til purker 04-2014 Felleskjøpets kraftfôrsortiment til purker Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap fra både norske og utenlandske
DetaljerHøy tilvekst med lavt fôrforbruk!
Fe/kg tilvekst 1 Høy tilvekst med lavt fôrforbruk! Tall fra InGris viser en klar sammenheng mellom forholdet tilvekst og fôrforbruk. Besetninger med dårligst tilvekst har generelt et høyere fôrforbruk
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerForord. Instituttet for husdyr- og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 15.05.2015 Ås Ingvild Annysdatter Fremmerlid
Forord Denne mastergradsoppgaven er skrevet av Ingvild A. Fremmerlid ved Instituttet for husdyrog akvakulturvitenskap, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i Ås. Dette arbeidet representerer
DetaljerKalven vår viktigste ressurs
Kalven vår viktigste ressurs Kristian Ellingsen-Dalskau Julie Føske Johnsen Forskergruppe dyrevelferd, Veterinærinstiuttet Veterinærinstituttet Forskergruppe dyrevelferd Ku-kalv-prosjektet (2009-2015)
DetaljerRANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING
RANGERING LANDSVIN OG DUROC FOREDLING Innledning Hensikten med avlsbesetningsoppgjøret er å gi en oversikt over hvordan avlsbesetningene presterer i forhold til det som skal kjennetegne en god avlsbesetning.
DetaljerHvilken rekrutteringsstrategi lønner seg?
Hvilken rekrutteringsstrategi lønner seg? - Verdien av gode livdyr! Eli Gjerlaug Enger Avlsforsker Norsvin Hva kan innkjøpsrekrutering gi? Positivt Høyere avlskvalitet Lik rasekombinasjon på alle purker
DetaljerDyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal
Dyrevelferd i småfenæringa Gardermoen 3. mars 2018 Marie Skavnes Veterinær Mattilsynet avd. Gudbrandsdal Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Felles forskrift for sau og geit Snart høring om ny
DetaljerLandbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon
Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om
DetaljerDREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015
DREKTIGHETSKALENDER - isi x ayk 2015 Dag 1 (parring) 21. 02.2015 I dagene før parring vil hunden ovulere, dvs eggene slippes fra eggstokkene. Eggene er ennå umodne, og vil modnes på vei ned egglederne.
DetaljerFôring av Hampshire. Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg.
Fôring av Hampshire Med Hampshire som farrase anbefales sterk fremfôring i starten og begrenset fôrtildeling på max 3 FE etter 80 kg. Laget i samarbeid med: I dagens griseproduksjon må man tenke mer profesjonelt
DetaljerPROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE
PROFYLAKSE VED ØDEMSJUKE TORE FRAMSTAD TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE HED-OPP SYVER KYLLINGSTAD RINGSAKER DYREKLINIKK AUDUN SKOMSØY TEAM GRIS REGION ØST HELSETJENESTEN SVIN GILDE FS BØRGE
DetaljerTN70 FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL. Juni versjon 1
FÔRINGSANBEFALINGER TN70 FÔRINGSMANUAL TN70 Juni 206 - versjon Norsvin SA Storhamargata 44 237 Hamar Telefon: 62 5 0 00 E-post: norsvin@norsvin.no Formål Avlen har gitt oss ei fôreffektiv, rasktvoksende
DetaljerComfort fødebinge: Første prototype. Pilotbingen i Australia, Sydney. Glærums gård på Hamar.
Comfort fødebinge: Comfort fødebinge er en fødebinge for løsgående purker designet av Prof. Inger Lise Andersen (professor i etology, NMBU, Norge), og videreutviklet i samarbeid med Fjøssystemer Sør and
DetaljerAVLSNYTT. AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig
Juli 2015 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - juli 2015 Innovativ, Ambisiøs, Bærekraftig INFORMASJON Avlsbesetningsmøte: Torsdag og fredag, 12. og 13. november Bestill legetime for MRSA-test
Detaljergod påske god påske Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november.
April 2017 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 1 - april 2017 Vi ønsker alle en Vi ønsker alle en god påske god påske Avlsbesetningsmøte: 16. og 17. november. Bestillingsfrister: Fristene for bestilling
DetaljerKoksidiose hos lam. Resistens og forebygging Ane Odden, stipendiat NMBU
Koksidiose hos lam Resistens og forebygging 03.03.2018 Ane Odden, stipendiat NMBU Koksidiose hos lam Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Om meg Ane Odden Fra Folldal, Nord-Østerdal Utdannet
DetaljerKullstørrele fordelt på kullrase
Juni 2018 1 Med god sæd og semin setter Hampshire kulør på grisen - både i bingen og på grillen! Hampshire stikker tryne frem og viser flotte resultater i Ingris årsstatistikk 2017.Ved nylig avholdt Norgesmesterskap
DetaljerFriske dyr gir god produksjon!
Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere
Detaljer1 Introduksjon. Protokoll. Foredlingsbesetninger 10.08.2012
1 Introduksjon Protokoll Foredlingsbesetninger 10.08.2012 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Introduksjon 1 INTRODUKSJON... 4 1.1 MÅL... 4 1.2 RUTINER FOR DATAREGISTRERING... 4 1.3 OPPFØLGING... 4 1.4 ØKONOMISK KOMPENSASJON...
DetaljerHva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden
Hva kommer forskningen/avlen til å bidra med i framtiden Olav Eik-Nes Norsvin Hvordan møte framtiden VISION: Internasjonalt ledende avls-og semin selskap Reaching the next level Preparing for the future
DetaljerI vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.
Bygninger til ammeku: I Norge har vi en del forskrifter for oppstalling av storfe, selv om Angus klarer seg under ekstreme forhold i andre deler av verden er det vanskelig å få dispensasjon fra minimums
DetaljerGodt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.
Godt kvigeoppdrett Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen. Kostnadene knyttet til oppdrett av rekrutteringskviger er
DetaljerGris. Atferd og velferd hos gris. Naturlig atferd
Gris Atferd og velferd hos gris NORSØK FAGINFO NR 3/2018, ISBN: 978-82-8202-066-4 Johanssen, J. R. E. & Sørheim, K. M., NORSØK rosann.johanssen@norsok.no kristin.sorheim@norsok.no Naturlig atferd vil si
DetaljerHvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år?
Rønn & Rudi Lam Hvilken bransje har hatt størst produktivitetsutvikling siste 50 år? Minkende rekruttering Stor risiko for ulykker Få formelle krav til kompetanse Stor avstand til kunden = Lav lønnsomhet
DetaljerNorsvin. Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess. Olav Eik-Nes Adm.dir.
Norsvin Norsk svienegenetikk, internasjonal suksess Olav Eik-Nes Adm.dir. Sikre eierne, norske svinebønder, økt konkurransekraft gjennom tilgang til svinegenetikk av verdens beste kvalitet. Global leverandør
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerManagement, purkeegenskaper og fysisk miljø
Management, purkeegenskaper og fysisk miljø hva betyr mest for spedgristapet i 216? Camilla Kielland, Marko Ocepek, Ellen Rosvold og Inger Lise Andersen NMBU Norwegian University of Life Sciences 1 Temaer
DetaljerEksteriørdømming av gris. Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag.
Eksteriørdømming av gris Heftet er revidert i samarbeid mellom Norsk Svineavslag og Norges Bygdeungdomslag. Tevlingsavvikling Som regel dømmer hver deltaker to dyr, helst av ulik alder. F.eks. ei ungpurke
DetaljerHanngris fôring, drift og miljø. Bente Fredriksen
Hanngris fôring, drift og miljø Bente Fredriksen HANNGRIS - FÔRING, DRIFT OG MILJØ Animalia UMB NVH Nortura, Rudshøgda Norgesfôr Prosjektledere: Bente Fredriksen og Nils Petter Kjos Hovedmål: å evaluere
Detaljer1 Introduksjon. 1.1 Mål. 1.2 Rutiner for dataregistrering. 1.3 Oppfølging. 1 Introduksjon
1 Introduksjon 1.1 Mål Hensikten med protokollen er å gi en fullstendig beskrivelse av obligatoriske registreringer i avlsbesetningene. Protokollen gir instruksjoner for dataregistreringer i Ingris og
DetaljerPå de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier.
På de neste sidene er det skissert 4 ulike mjølkefôringsstrategier. Oppgitt vekstutvikling er veiledende fordi:. - Fôropptak og tilvekst påvirkes av mjølkevolum, fôrutnyttelse og nedtrappingstempo på mjølka
DetaljerBekkenbunnsog blæretrening
Bekkenbunnsog blæretrening Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror, og du kan få behandling for det. De aller fleste med inkontinens er kvinner. Det er ikke bare eldre
DetaljerLøpende kontroll, økt lønnsomhet?
Løpende kontroll, økt lønnsomhet? Et typisk pulje med slaktegris 320 gris i hver pulje (7 ukers puljedrift) Innvekt 30 kg Slaktevekt 78 kg/115 kg levendevekt Tilvekst på 85 kg levendevekt Fôrforbruk: 225
DetaljerForhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017
1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk
DetaljerSkjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008
Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008 Hvordan bruke besetningsgjennomgangen? Gjennomgangen tar for seg forhold som er viktige for sauens velferd. Den omfatter både punkter som er et direkte
DetaljerKu og kalv sammen i melkeproduksjon? Juni Rosann Engelien Johanssen
Ku og kalv sammen i melkeproduksjon? 07.02.19 Juni Rosann Engelien Johanssen Norsklandbruk.no Naturlig atferd vs kommersiell melkeproduksjon? Kua går fra flokken for å føde Kalven trykker de første dagene
DetaljerResultater fra forsøk ved NMBU:
Resultater fra forsøk ved NMBU: Fôring for økt råmjølkproduksjon hos sau Kjøttkongressen, Svolvær 22.11.2017 Ingjerd Dønnem, NMBU Foto: Grete Ringdal, Animalia Prosent av kull Litt bakgrunn Norsk kvit
Detaljersom igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,
www.storfehelse.no Storfehelsenytt til aktive medlemmer i Helsetjenesten for storfe 02 2009 Reinhold i liggebås Mange sliter med at både kuer og liggebåser i løsdrift blir skitne, men noen enkle tiltak
DetaljerVIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G.
VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november 2013. A.G. Hva er målet?.best mulig økonomisk resultat i gardsdrifta ut fra gardens ressurser. Dvs. å finne det driftsopplegget som gir
DetaljerInnhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma
Helse, velferd og økonomi i saueholdet Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau Innhold Helse og velferd Noen økonomiske eksempler Dødelighet/lammetap Produksjonstap Sjukdom Jurbetennelse Parasitter Forskjeller
DetaljerLøpetid og drektighet hos tispe. Anne Øverby Øvergaard Veterinær
Kveldens program Brunstsyklus Paring og fruktbarhetsproblemer Drektighet og komplikasjoner under drektighet Spørsmål Pause med lett bevertning Fødsel Puerperiet/valpesykdommer Oppsummering og spørsmål
DetaljerUniversitetssykehuset Nord-Norge HF
Universitetssykehuset Nord-Norge HF INFORMASJON TIL BARSELKVINNER FRA FYSIOTERAPEUTENE BEKKENBUNNSMUSKLENE Bekkenbunnsmusklene ligger innvendig i bekkenet og danner gulvet i kroppen. De omslutter urinrør,
DetaljerFramtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar
Framtidig sauehald krev rett behandling av innvollsnyltarar Fylkesmannens sauesatsingsprosjekt «Auka produksjon i sauehaldet i Rogaland» 2011 Veterinær Atle Domke Norges veterinærhøyskole Seksjon for småfeforskning
Detaljeret selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin
et selskap i Norgesfôrkjeden Fór til svin Velkommen som svinefôrkunde hos Strand Unikorn Strand Unikorn sin lokale nærhet til husdyrprodusentene og fleksible organisering, gir grunnlag for god kommunikasjon
DetaljerMarkedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013
Markedsprognose kjøtt og egg pr. januar 2013 140 000 Engrossalg i tonn 120 000 100 000 SVINEKJØTT STORFE/KALV SAU/LAM EGG 80 000 60 000 40 000 20000 2008 2009 2010 2011 2012 2013 1 INNHOLD AVVIK PROGNOSE...
DetaljerAvlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar november. Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene. Kurs for avlsbesetninger
Oktober 2016 AVLSNYTT AVLSNYTT utgits av Norsvin SA Nr. 2 - oktober 2016 Avlsbesetningsmøtet og Gris i 16 Hamar 16. - 18. november Utvidet genotyping i landsvin -og duroc foredlingsbesetningene Kurs for
DetaljerBehov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris. Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri
Behov for energi og protein/lysintilførsel til rasktvoksende slaktegris Victoria Bøhn Lund Fagrådgiver Svin, Felleskjøpet Agri Produktivitetsutviklingen har vært enorm! 2,78 2,76 2,76 2,74 2,72 2,73 2,71
DetaljerStatus og utvikling av verdensledende svinegenetikk. Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S
Status og utvikling av verdensledende svinegenetikk Olav Eik-Nes, adm.dir. Norsvin S Status 2018 Hver 5. gris i verden har Norsvin gener, 110 millioner Topigs Norsvin leverer positivt økonomisk resultat
DetaljerHunder med kort nese og kuleøyne. Brachyocephale dyr og helseproblemer
i Hunder med kort nese og kuleøyne Brachyocephale dyr og helseproblemer Innledning av president i Veterinærforeningen: Torill Moseng I dyrevelferdsloven står det at dyr har egenverdi, det vil si at de
DetaljerHva er det motsatte av: - hjem - mett. - høst - ingen. - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre. - ofte - bedre.
1 Hva er det motsatte av: vill - hjem - mett - tam - høst - ingen - både og - grålysning skumring - høy - dyp - venstre iblant - ofte - bedre - yngre - noen - dit 2 like - sulten - ulike - ukjent - opp
DetaljerVeien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura
Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura O+ 2 Kvalitetstilskudd storfe Avtaleåret 2015/2016 Klasse O og bedre + 4,- pr kg Avtaleåret 2016/2017 Klasse O +3,- pr kg Klasse O+ og bedre +7,- pr kg På et okseslakt
DetaljerForslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr.
Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon 2004-07-21 nr. 1131 19 Fraktkostnader Ved beregning av erstatning etter pålagt nedslakting
DetaljerSmågrisproduksjon. Aud Sakshaug. Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium
Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Steinkjer 2008 Smågrisproduksjon Aud Sakshaug Høgskolen i Nord-Trøndelag Kompendium Avdeling for landbruk og informasjonsteknologi ISBN
DetaljerAvspenning. Å leve med tungpust 5
Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at
DetaljerEN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN
www.geno.no EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN Tilslutningen til semin er i dag på 86 prosent, målet er 90 prosent! Bruken av semin er med å kvalitetssikre at besetningene til enhver tid er av den
DetaljerIngris web Brukerveiledning
Ingris web Brukerveiledning Innhold Oppstart Pålogging... 4 Besetningstype, brukervalg og besetningsopplysninger... 5 6 Planopplysninger/vaksineoppsett... 5 6 Besetningsinndeling... 6 2 Kunderegister...
DetaljerBekkenbunns- og blæretrening
Bekkenbunns- og blæretrening For menn Blæren.no Fakta om inkontinens (urinlekkasje) Inkontinens er vanligere enn du tror. Omtrent 5 % av alle menn opplever en eller annen form for inkontinens. Det er
DetaljerVaksinering av sau. Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016
Vaksinering av sau Veterinær Sondre Halsne Juvik 08. Mars 2016 Hvorfor vaksinere? Forebygge alvorlige bakterieinfeksjoner: Ulike klostridiebakterier Pulpanyre Bråsott Stivkrampe Malignt ødem Pasteurellose
Detaljer1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse
1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen
DetaljerGODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM
GODE PRAKTISKE RÅD VED PÅSETTING AV URIDOM Da jeg var ny bruker av uridom for flere tiår siden, så hadde jeg svært mye lekkasjer. Hvis jeg skulle fortsette med dette hjelpemiddelet, så måtte jeg finne
DetaljerProtokoll for registrering av data i formeringsbesetninger
Protokoll for registrering av data i formeringsbesetninger Innhold 1. INTRODUKSJON... 4 1.1 Mål... 4 1.2 Rutiner for dataregistrering... 4 1.3 Endringer i protokollen... 4 1.4. Økonomisk kompensasjon...
DetaljerHelseundersøkelsen 2013 for oppdrettere
for oppdrettere I disse dager er det sendt ut et spørreskjema til alle som har oppdrettet et eller flere kull siden 2006. Spørreskjemaet er sendt ut i tre puljer så det er ikke sikkert at alle har mottatt
DetaljerHvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere)
Hvordan kalven blir til kvige og ku en fortelling om dagliglivet til norske kuer! (Målgruppe: Barn 6-11 år og voksne tilhørere) En liten kalv er født! Er ku og kalv heldige, har fødselen skjedd i en egen
DetaljerGenerell info: Generell helsesjekk: Observer hunden sin oppførsel og tilstand/almenntilstand:
Generell info: - Temperatur 37,5-39,17c (tas i rumpe som med spedbarn) - Puls 70-120 slag/min (Dette kan kjennes på pulsåren på innsiden av begge bak beina) - Respirasjonsfrekvens 10-30 min (om den ikke
DetaljerVedlikehold: Batteriene bør skiftes hvert tredje år. Skapet må rengjøres en gang i året for å få luftgjennomstrømning til Power delen.
Brukerveiledning. Avbruddsfri strømforsyning type S3 27,2VDC 8A 240W. Strømforsyning i veggskap med plass til ventilerte bly batterier. Passer installasjoner med behov for avbruddsfri stabilisert strømforsyning.
DetaljerMosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark
Mosjon 2013 hva nå? Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark Foto: Anders Bergum Tilgang til uteliv er positivt for velferd, trivsel, klauvhelse, generell helse (immunforsvar), fordøyelse, mindre spenetråkk,
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerOppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang
Oppstart med ammekuproduksjon Norvald Aas Solvang Grunnlag for oppstart Oppvokst med mjølk-ku Nummer 3 i søskenflokken Landbruksutdanning Jobbet 6 år som skogsarbeider og 6 år som utmarkskonsulent/oppsyn
DetaljerDisse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:
Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir
DetaljerHelsemessige utfordringer i kopplamoppdrett
Helsemessige utfordringer i kopplamoppdrett Vesterålen Kleiva 20.10.15 Vibeke Tømmerberg, veterinær i Helsetjenesten for sau Bilder: Grethe Ringdal Animalia Sauekontrollen Helsetjenesten for sau Fagtjenesten
DetaljerEspresso maskin (cb 171)
Espresso maskin (cb 171) Viktige sikkerhets instruksjoner Når en bruker elektriske produkter skal en alltid følge visse sikkerhets instruksjoner, inkludert følgende: 1. Les alle instruksjonene nøye. 2.
DetaljerNøtterøy Dyreklinikk. Kastrering katt
Kastrering katt Kastrering av katter er viktig både for kattenes egen helse og for å redusere antall hjemløse katter. Hannkatter og hunnkatter burde kastreres i 5-6 mnd alder. Det er rundt denne alderen
DetaljerKommandoord for klikker-trening
Kommandoord for klikker-trening Trene din hundevalp med en klikker Klikker-trening ble utviklet på 40-tallet av sjøpattedyrtrenere som fant ut at de kunne signalisere til delfiner og hvaler for gi belønning
Detaljer10. Pulversil 11. Kaffeskje 12. Deksel til kaffeutløp. 14. Kurvholder 15. Koppbrett 16. Dryppskål 18. Knapp for 2 kopper. 19.
Oversikt over deler 1. Sokkel 2. Hoveddel 3. Vannbeholder 4. Lokk 5. Lokklås 6. Vannfordelingsplate 7. Silikonpakning 8. Kurv for 1 filterpute 9. Kurv for 2 filterputer/ Pulverkurv 10. Pulversil 11. Kaffeskje
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til slaktegrisen? DAN OLSEN og INA ANDERSEN-RANBERG Norsvin Bakgrunn Norsvin driver avlsarbeid på to raser, landvin og duroc. Landsvin brukes som morrase, og
Detaljerbruksanvisninger For produktet Stor bli gravid pakke (conception kit)
bruksanvisninger For produktet Stor bli gravid pakke (conception kit) Les instruksjonen nøye før bruk. Hvis du har spørsmål, kan du sende mail til post@fertil.no. Introduksjon: Zestica Conception Kit inneholder
DetaljerSikker håndtering av husdyr under slokkeinnsats
Sikker håndtering av husdyr under slokkeinnsats Brannvernkonferansen 2018, Gardermoen 15.3.2018 Johan Teige, Seniorrådgiver Veterinær, Mattilsynet, region Øst. Landbrukets Brannvernkomité Sikker håndtering
Detaljer