Norsvin SA Årsberetning 2015

Transkript

1 Norsvin SA Årsberetning 2015

2 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Kommentarer til regnskapet Norsvin SA driver forskning- og utviklingsvirksomhet, avlsarbeid og produktutvikling, organisering og drift av kunstig sædoverføring, faglig veiledning på svin og eksport av avlsmateriale. Den internasjonale virksomheten ivaretas av Topigs Norsvin, som er et datterselskap av Norsvin International Holding AS, som eier 33,5 % av selskapet. Forskningog utviklingsvirksomheten ivaretas gjennom datterselskapet Geninova AS. Norsvin har hovedkontor og seminstasjon på Hamar, råneteststasjonen Norsvin Delta utenfor Hamar og karantenestasjon i Stange. Det er 15 fylkeslag og 43 lokallag fordelt over hele landet. Norsvin jobber bevisst med å begrense forurensningen av det ytre miljø. Gjødselspredning foregåretter retningslinjer gitt av myndighetene. Styret mener at organisasjonen Norsvin har sin absolutte plass i framtiden. Både driften og den økonomiske situasjonen tilsier dette. Bruk av egen råne og internsemin er per i dag eneste reelle konkurrent til Norsvin i Norge. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i bedriften er godt. Norsvins ansatte har en gjennomsnittsalder på 47,5 år. Antall ansatte per var 67. Det var i 2015 ingen personskader, og det har ikke oppstått noen større skader på organisasjonens eiendeler. Totalt fravær for 2015 er 5,84 %. Av dette er 3,78 % langtidsfravær og 2,06 % korttidsfravær. Likestilling Det arbeider 30 kvinner og 37 menn i Norsvin. Av ledergruppens 7 medlemmer er 3 kvinner. Av styrets 7 medlemmer er 3 kvinner. Diskriminering Selskapet arbeider aktivt for å forhindre diskriminering som følge av nedsatt funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion eller livssyn. I 2009 ble Norsvins personalpolicy vedtatt, ett av områdene her er likestilling og inkludering; alle medarbeidere i Norsvin er likeverdige, uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, livssyn, kulturelle forskjeller, etnisk opprinnelse og seksuell legning. Mangfold er viktig og ivaretas gjennom at individuelle egenskaper og ulikheter respekteres og verdsettes.

3 Regnskap Norsvin SA oppnådde et årsresultat før skatt på 19,7 millioner i 2015, noe som er en økning på 9,4 millioner kroner i forhold til året før. Selskapets driftsresultat var 19,7 millioner, noe som er en økning på 10,0 millioner kroner i forhold til året før. Egenkapitalen er per utgangen av året 101,7 millioner og utgjør 75,2 % av totalkapitalen. I hovedsak skyldes økningen av resultatet en engangspost knyttet til gevinst ved salg av Norsvinsenteret. Sum netto kontantstrøm for året var 11,1 millioner kroner, noe som gir en kontantbeholdning per utgangen av året på 26,8 millioner kroner. Selskapet er i liten grad utsatt for kredittrisiko, renterisiko eller valutarisiko i den ordinære forretningsvirksomheten. I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Årsoverskuddet på kr tillegges selskapets egenkapital. Konsernregnskapet, som består av Norsvin SA, Norsvin International Holding AS, Norsvin R&D AS, Aninova AS og Norsvin Barnehage AS, oppnådde et årsresultat før skatt på 6,8 millioner kroner i Dette er 1,4 millioner kroner svakere i forhold til tilsvarende periode i fjor. Resultatet er sterkt påvirket av et negativt resultat for tilknyttet selskap (Topigs Norsvin) tilsvarende -12,7 millioner kroner. Egenkapitalen i konsernet er på 79,7 millioner kroner, noe som gir en egenkapitalandel på 43 %. Konsernet er per utsatt for begrenset valutarisiko. Hamar, /

4 Om styret og styresaker Styrets sammensetning Etter årsmøtet fikk styret følgende sammensetning: Geir Heggheim, Rogaland, Linda Gjerde Myren, Møre og Romsdal, Arne Gabriel Krog, Østfold, Per Fredrik Bang, Nordland, Beate Menes Didriksen, Vestfold, Jørgen Kongsro og Solveig Kongsrud. De 2 siste er ansatte valgte. Geir Heggheim og Linda Gjerde Myren ble gjenvalgt til henholdsvis styreleder og nestleder. Per Fredrik Bang og Beate Menes Didriksen kom nye inn i styret for henholdsvis 2 og 1 år. Johan Arnt Dahlen ble gjenvalgt som årsmøtets ordfører. Styrets arbeid Styret har i løpet av året avholdt 11 styremøter, derav 1 telefonmøte. I tillegg har styret avholdt en studietur til Finland. Styret har behandlet totalt 79 saker. De viktigste sakene fra Norsvin SA sitt styre er nærmere beskrevet under. MRSA Norge er det eneste landet i verden som har en strategi for å fjerne antibiotikaresistente gule stafylokokker (MRSA) fra svinebesetninger. Selv om vi høster stor anerkjennelse for dette både nasjonalt og internasjonalt, har innsatsen vært svært dyr for de svineprodusentene som har blitt rammet. Dette har uten tvil vært den saken styret har brukt mest tid på i I løpet av 2015 ble det foretatt en skreening av alle avlsbesetninger og alle større slaktegrisbesetninger. Det mest omfattende utbruddet ble imidlertid oppdaget etter at en svineprodusent ba om prøvetaking av en røkter som skulle skifte arbeidsplass. I 2015 ble det påvist MRSA i 34 besetninger. De fleste av disse har vært kontaktbesetninger. Alt tyder på at kun ett av disse tilfellene skyldes en primærintroduksjon av MRSA i I ett tilfelle ble det påvist en type MRSA-bakterie som Folkehelsemyndighetene året før hadde definert som en human variant med liten evne til å kunne smitte fra menneske til gris. Mattilsynets strategi ved påvisning av bakteriene i en svinebesetning har vært full nedslakting av hele besetningen og påfølgende tiltak for å fjerne bakteriene fra bygningsmassene. Da det tar forholdsvis lang tid før en besetning er gjennominfisert, samtidig med at disse tiltakene gir ekstreme kostnader for fellesskapet og bonde, har Norsvin stilt spørsmål ved om det kan være mulig å isolere utbruddet i deler av besetningen og således forsøke mindre inngripende og billigere saneringsopplegg. Kompensasjon for produksjonstap Mattilsynet satte i gang prøvetaking hos svineprodusentene i 2014 før det var klargjort hvilken kompensasjon bøndene, som måtte slakte ned sine besetninger, skulle få. En egen forskrift vedrørende kompensasjon kom etter hvert på høring og ble grundig diskutert i Norsvins lagsapparat og styre. Etter dialog med Nortura, KLF, Animalia og Bondelaget sto etter hvert en samlet næring bak Norsvins hovedpunkter; MRSA er ingen dyresykdom og bøndene skal derfor ikke dekke kostnadene ved sanering. Forsikringsordningene skal ikke belastes ved driftstap Kompensasjon for driftstap skal skje ut fra dokumentert tap Det etableres et system for enkel og rask forskuddsutbetaling Norsvin valgte å bruke store ressurser i denne saken, og det er grunn til å anta at ca. to årsverk, i styre og administrasjon, har gått med. Sammen med et profesjonelt

5 kommunikasjonsbyrå ble det utarbeidet en egen strategi for å kunne påvirke ytterligere før forskriften ble endelig. Vi ønsket ikke å provosere i media, men møte sentrale politikere i Næringskomiteen og i Helse- og Omsorgskomiteen, - ansikt til ansikt med saklig og faglig informasjon om at dette er et folkehelseproblem som ikke må belastes svinenæringa. Den endelige forskriften om kompensasjon for produksjonstap ved MRSA ble fastsatt av LMD i juni. Forskriften regulerer utbetaling i henhold til en overslagsbevilgning i Statsbudsjettet 2015 (ingen fast ramme). Den fastsatte forskriften innebar ikke full kompensasjon, og den kompensasjonen som blir gitt er generell, det vil si ikke ut fra faktisk tap, men ut fra antall livdyr eldre enn 18 uker (kr per stk). I høringsrunden for forskriften var det for næringen et viktig prinsipp at MRSA ikke er en dyresykdom. Her ble den endelige forskriften vesentlig forbedret, der det presiseres at formålet med forskriften er å bidra til å sikre human helse. Norsvin var svært misfornøyd med at svineprodusentene selv må betale det meste av produksjonstapet ved sanering. Det ble besluttet å intensivere påvirkningsarbeidet opp mot Statsbudsjett for 2016, og møtevirksomheten med sentrale politikere fortsatte. Dette resulterte i at det endelige budsjettforliket, mellom regjeringspartiene, KrF og Venstre, ble regjeringen bedt om å foreta en gjennomgang av forskriften. Denne gjennomgangen forventes å være ferdig før forhandlinger om statsbudsjettet neste år. Erstatning for saneringskostnader En eldre forskrift, som er generell og omfatter alle dyreslag og planteproduksjon, beskriver hva som skal erstattes når Staten krever nedslakting og sanering av besetninger. Da myndighetene hadde lite erfaring med sanering etter MRSA-utbrudd, opplevdes mye forskjellsbehandling og store konflikter mellom bøndene, lokalt Mattilsyn og FMLA. Det var usikkerhet om hva som skulle erstattes, og i enkelte saker ble det krevd store inngrep i bygningsmassen for å sikre seg at ingen MRSA-bakterier skulle overleve. For mange ble disse kostnadene ikke dekket, og bøndene satt igjen med store økonomiske tap. På slutten av året tok Norsvin opp flere sider ved hvordan denne forskriften praktiseres: Kostnader til utarbeidelse av saneringsplaner dekkes ikke Det gis ikke erstatning dersom det påvises MRSA i et tomt grisehus. Dette er en utfordring for slaktegrisbesetninger med alt-inn alt-ut system. Timesatsen som praktiseres for leid hjelp til saneringsarbeid er svært lav Dyresatsene er for lave Mattilsynets godkjente saneringsplaner må være basis for erstatningen og ikke kunne overprøves av andre etater i etterkant. Flere av disse manglene ble hensyntatt, da ny forskrift for erstatning kom ut på høring i februar Markedssituasjonen og aktivitetene Året startet med et tilnærmet bunnskrapt reguleringslager (196 tonn) og en markedsprognose som forventet et overskudd på 800 tonn i Til tross for en relativt dårlig grillsesong, holdt salget seg oppe gjennom året. For andre år på rad økte engrossalget med 3 % i forhold til året før. Dette kan ha sammenheng med nedgangen i kyllingsalget, som i 2015 var på hele 13 %. Produksjonen av svinekjøtt økte med 4 % i Økningen i sin helhet skyldtes økte slaktevekter. I løpet av året importerte vi totalt 1993 tonn svinekjøtt. Av dette var 796 tonn spekk, 800 tonn var importkvote, mens 397 tonn ble importert helt mot slutten av året, - etter at det ble åpnet for ribbeimport. Etter disse importene fikk vi totalt et markedsoverskudd på 354 tonn i tonn ble eksportert innenfor vår WTO-kvote, og vi satt igjen med et reguleringslager på 385 tonn ved nyttår. Året ebbet ut med en ny prognose for neste år på tonn.

6 Omsetningsavgifta fra nyttår var på 70 øre per kg, noe som varte fram til 29/6. Resten av året var omsetningsavgifta 40 øre. Fra 1/ har den så gått opp med 10 øre, til 50 øre per kg. For første halvår av 2015 lå engrosprisen i snitt ca. 14 øre over målprisnivå, mens man for avtaleåret 2014/15 under ett havnet 11 under målpris. Jordbruksoppgjøret i 2015 ga 70 øre i økt målpris og engrosprisen lå i snitt 3 øre under denne målprisen for siste halvåret av Prognosen for avtaleåret 2015/16 viser uttak av målprisen. Smågrisprisen startet med en grunnpris på 860 kroner ved årets start og avsluttet på 880 kroner ved årets slutt. Styret fulgte som vanlig markedssituasjonen svært nøye. Selv om markedsbalansen ga svinenæringa et etterlengtet økonomisk pusterom, var situasjonen likevel spennende. Sterk effektivitetsframgang i svinenæringa og et kyllingsalg, som igjen vil øke, kan raskt gi ny overproduksjon. Det var svært viktig å gi signaler om at det foreløpig ikke ville være plass til (særlig mange) nyinvesteringer. Jordbruksoppgjøret Hovedpunktene i Norsvins innspill ble diskutert i et felles møte mellom Norsvins fylkeslagsledere og styret. Det var stor enighet om svinenæringas landbrukspolitiske plattform: Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norske landbruksmodellen, med relativt små svinebesetninger spredt over alle landsdeler, er en sikkerhet for trygg mat, god dyrevelferd og fravær av zoonoser og antibiotikaresistente bakterier. Norsvins avlssuksess har skjedd med denne modellen, og videre internasjonal suksess avhenger av at de positive sidene med denne modellen tas vare på og videreutvikles. Det viktigste i årets innspill var kravet om at målprisen for svinekjøtt måtte øke med 1 krone per kg. Dersom målprisen på korn skulle økes, måtte prisnedskrivningen økes tilsvarende, slik at kraftfôrprisen ikke skulle øke. Norsvin understreket også nødvendigheten av å øke forskningsinnsatsen for å sikre selvforsyningsgraden. Styrking av fraktordningene og en fordobling av satser for dyretallsstøtte ville være nødvendig for å sikre svineproduksjon i alle landsdeler. Kravet fra jordbruket endte med at målpris på svinekjøtt burde øke med 1,05 kr per kg. De mente også at svinenæringa måtte akseptere en økning i kraftfôrprisen, da økt fôrkornpris på 12 øre/kg kun skulle kompenseres med 5,5 øre i økt prisnedskrivningstilskudd. Selve Jordbruksforhandlingene endte med at målprisen økte med 70 øre per kg svinekjøtt, etter at Statens siste tilbud hadde vært på 60 øre per kg. Resultatet ble også et lite påslag på målprisen på forkorn, men med en tilsvarende økning i prisnedskrivningstilskuddet. Det var imidlertid svært negativt for svinenæringa at strukturtilleggene ble sterkt redusert. Ut fra Norsvins strategi om livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler er dette dårlige signaler. Konsesjonsgrensene Den politiske plattformen til dagens regjering beskriver at; Kvotebegrensninger og konsesjonsgrenser som hindrer utnyttelse av kapasitet i enkeltbruk og samdrifter må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Konsesjonsgrensene for kylling ble umiddelbart endret, med kjente konsekvenser. Grensene for svineproduksjon ble ikke rørt, da svinekjøttmarkedet på dette tidspunktet hadde overproduksjon. I 2015 kom markedet i bedre balanse og vi produserte tilnærmet det markedet etterspurte.

7 I Norsvins strategiplan har vi mål om livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler og et konsesjonsregleverk som hindrer industriproduksjon av svinekjøtt i Norge. Med dagens grenser leverer vi hva samfunnet krever. En grenseheving vil sannsynligvis gi en sterk strukturendring i deler av landet, kombinert med en ny overproduksjon og påfølgende dårlig økonomi. Norsvin har samarbeidet med andre organisasjoner i denne saken, for å bygge opp kompetanse og samtidig slå ring om strategien. Ny seminstasjon Styret besluttet i 2014 å bygge ny seminstasjon i skogsområdet Bergsetmarka i Øvre Vang. Det er inngått avtale med Vang Almenning om bygsling av tomt på 21 dekar. Tomta ligger 17 km fra Hamar, ca. 400 meter over havet, i god avstand fra husdyr og andre biosikkerhetsmessige utfordringer. Det ble utarbeidet reguleringsplan for området, og denne ble vedtatt i kommunestyret i Hamar i juni. Etter å ha arbeidet gjennom året med prosjektering av seminstasjonen ble konkurransegrunnlag for forberedende grunnarbeid utlyst i september og konkurransegrunnlag for totalentreprise utlyst i desember Det ble inngått avtale om forberedende grunnarbeid med oppstart i januar Seminstasjonen skal inneholde rånefjøs på ca m 2 for 300 råner, samt rom for personal, laboratorium, lager, pakking og ekspedisjon, til sammen ca. 700 m 2. Det er også planlagt utvendig gjødselkum og et garasjebygg på ca 200 m 2 med lagerrom, verksted, vaskehall og teknisk rom for nødaggregat. Planen er at seminstasjonen skal stå klar våren Styret har blitt orientert om framdriften gjennom året og har bidratt til å kvalitetssikre alle beslutninger. Kastreringsforbudet Forbudet mot kirurgisk kastrering av gris skulle gjelde fra år 2009, under forutsetning av at det fantes andre kastreringsmåter som fungerte. Immunologisk kastrering har vært testet ut i en del år og fungerer rimelig bra dersom rutiner og prosedyrer er fulgt. De største utfordringene finner vi hos slakteriene og avsløringen av de som ikke har fulgt rutinene, samt eventuell skepsis hos forbrukerne i forhold til vaksinene som gis for å hindre utvikling av testiklene. For å møte presset fra dyrevernorganisasjonene satte LMD ned ei arbeidsgruppe, som skulle se nærmere på tiltak for å redusere omfanget av kirurgisk kastrering. Arbeidsgruppen anbefalte at man ikke ensidig skulle satse på immunologisk kastrering av gris når fremtidige alternativer til kirurgisk kastrering skal vurderes. De mente blant annet at avl for å redusere rånelukt ville være en mer aktuell langsiktig løsning enn ensidig satsing på vaksinasjon mot rånelukt. Kjøttbransjen ønsket likevel en gradvis økning i bruk av Improvac, og satte seg som mål at 10 % av hanngrisene skulle vaksineres innen utgangen av I 2015 ble det slaktet VAK-griser (ca. 5 %) Norsvins styre har fulgt saken nøye. Det er svært viktig at det gis en tilstrekkelig overgangsperiode før evt. overgang til immunkastrering. Samtidig har Norsvin fått finansiert økt forskningsinnsats for å kunne intensivere avlsarbeid mot utfordringene.

8 Avl Avlsutviklingen for egenskapene i avlsmålet er et resultat av vektlegging som vist i figuren under, samt sikkerhet på de ulike egenskapene og den genetiske sammenhengen mellom disse. For nær samtlige egenskaper har vi for landsvinet enten en positiv genetisk utvikling eller ingen (liten) endring (kontrollerer egenskapen). Eksempler på avlsmessig utvikling: Fôrforbruk fra 40 til 120 kg: -2,42 kg pr. år Vekt v/3 uker: 0,06 kg pr. år Alder v/40 kg: -0,45 dager pr. år Dager fra 40 til 120 kg: -1,50 dager pr. år Kjøttprosent (%-poeng): 0,12 pr. år Totalfødte (antall): 0,01 pr. år Dødfødte pr. kull (antall): -0,05 pr. år Dødelighet til 3 uker (antall): -0,07 pr. år Totalt spenetall (antall): 0,11 pr. år Figur 1. Utvikling av avlsmålet hos Norsvin landsvin fra 1959 til 2015 Per i dag er den årlige innavlsutviklingen på 0,37 %. Norsvin har siden 2006, brukt optimalt bidrag (Gencont) for effektivt å forvalte sin avlspopulasjon uten å øke slektskapet populasjonen utover bærekraftig nivå. Både stor nok effektiv populasjonsstørrelse og et bredt avlsmål som tar hensyn til mange egenskapsgrupper, gir et bærekraftig avlsarbeid. Figuren over viser utvikling i avlsmålet hos landsvin fra 1959 til Som figuren viser, er det i dag et mye bredere avlsmål enn i Dette betyr at Norsvin i dag er i bedre stand til å følge med på positive og negative effekter av avlsarbeidet. I tillegg til ordinær drift, utviklingsarbeid og oppgaver knyttet til nærmere 40 forsknings- og utviklingsprosjekter, har en i året 2015 lagt ned store ressurser i oppfølging av fusjonsavtalen med Topigs Norsvin. Det innebærer blant annet integrering av våre utviklingsmiljøer og databasesystemer, samt utredning og valg av framtidige satsingsområder og avlsstrukturer. Resultatet av dette er blant annet at Topigs Norsvin har vedtatt å satse på utvikling av Norsvin Landsvin og Norsvin Duroc som framtidige raser i sin produkt portefølje for det globale markedet. Det betyr videre at Norge vil være et av to sentrale utviklingsmiljøer i utvikling av avlsmaterialet til Topigs Norsvin.

9 Statistikk Semin Norsvins salg av sæd er fortsatt stabilt. Samlet sædsalg I 2015 viser 1,6 % reduksjon Endring % Østfold ,1 Akershus ,9 Hedmark ,2 Oppland ,5 Buskerud ,2 Vestfold ,3 Telemark ,0 Aust-Agder ,3 Vest-Agder ,7 Rogaland ,5 Hordaland ,2 Sogn & Fjordane ,7 Møre & Romsdal ,1 Sør-Trøndelag ,0 Nord-Trøndelag ,8 Nordland ,1 Troms ,9 Finnmark ,1 Sum ,6 Antall eiere Ved utgangen av 2014 var det 1448 eiere i Norsvin SA. I løpet av fjoråret ble antallet redusert med 45, ned til 1403 ved årets slutt. Fylkeslag 31/ /12-15 Norsvin Agder Norsvin Akershus Norsvin Buskerud Norsvin Hedmark Norsvin Hordaland Norsvin Møre og Romsdal Norsvin Nordland Norsvin Oppland Norsvin Rogaland Norsvin Sogn og Fjordane Norsvin Telemark Norsvin Troms Norsvin Trøndelag Norsvin Vestfold Norsvin Østfold Totalsum Tabell: Antall eiere per fylkeslag og

10 Produksjonsvolum Produksjon årspurker Smågris-/kombinert produksjon «Smågris-/kombinert produksjon «Smågris-/kombinert produksjon 270 >150 «Smågris-/kombinert produksjon 19 >150 «NAV i purkering slaktegris Slaktegrisproduksjon «Slaktegrisproduksjon «Slaktegrisproduksjon 106 >2000 «Slaktegrisproduksjon kull Satellitt - purkering 63 >200 «Satellitt - purkering 40 Støttemedlem 61 SUM 1403 Tabell: Antall eiere pr fordelt på produksjon Serviceavgiften for 2015 har vært: 1. Eiere med smågris eller kombinert produksjon 1-15 årspurker = kr årspurker = kr årspurker = kr 2500 > 150 årspurker = kr Eiere med kun slaktegrisproduksjon på innkjøpt smågris: slaktegris pr år = kr slaktegris pr år = kr slaktegris pr år = kr 1090 over 2000 slaktegris = kr Eiere som driver som satellitt i purkering: kull pr år = kr 1200 over 200 kull pr år = kr Eiere som ikke driver aktiv svinekjøttproduksjon; kr 490 Tilbakeføringen til fylkeslagene har vært kr per fylke + kr 565 per eier. I tillegg var det bevilget kroner til spesielle prosjekter i lagsapparatet, samtidig med at styret hadde bestemt at ubenyttede midler fra 2014 også skulle kunne benyttes her. Til sammen utgjorde dette en pott på kr I 2015 ble det utbetalt totalt kr til slike prosjekter. Svinefag For å nå planene i Norsvins strategiplan er det tilført mer ressurser i Norsvin innen svinefag. Dette skal gi en økt satsing på Norsvinskolen og øvrige aktiviteter som skal øke kunnskapsnivået blant svineprodusentene. Beste besetning med purker i Ingris 2014 oppnådde historiske 31,6 beregna avvente smågris pr. årspurke. Gjennomsnittet for alle norske besetninger samme år var 24,3 beregna avvente. Det var en god forbedring av gjennomsnittet siden forrige år, men samtidig viser resultatene at det er mange besetninger som har svært mye å hente på økt kunnskap og forbedret drift. Smågris- og slaktegrisberegningene i Ingris viser også at potensialet med den norske genetikken er svært høyt i denne delen av produksjonen. De beste smågrisbesetningene hadde en daglig tilvekst pr. smågris på gram og fôrforbruk på 1,55 FEn pr. kg

11 tilvekst. Beste slaktegrisbesetning lå på 1098 gram tilvekst pr. dag og et fôrforbruk på 2,42 FEn pr. kg tilvekst. En viktig milepæl for Ingris ble nådd i januar 2015 da en ny og fremtidsrettet database og nytt forretningslag for Ingris ble lansert. Samtidig ble flere nye funksjoner lansert i registreringsdelen av programmet. Gjennom prosjektet ble det lagt vekt på å bedre datakvaliteten i Ingris har også vært et aktivt år for å utvikle og tilrettelegge i Ingris for avlssamarbeidet med Topigs Norsvin. Gjennom året har det vært viktig å følge med på resultatene med den nye krysningspurka TN70 og bidra med kunnskap om hvordan den nye genetikken skal håndteres. De fleste besetninger oppnår en betydelig økning i ytelsen med den nye purka, men det har også vært utfordringer med bein/ eksteriør og atferd hos purkene. En spørreundersøkelse blant formerings- og bruksbesetninger som ble gjennomført våren 2015 bekreftet dette. Det ble utarbeidet ulike tiltak for å møte disse utfordringene, blant annet avlsmessige tiltak i den norske oppformeringsbesetningen og implementering av Norsvins eksteriørprotokoll for felttest i avlen av Z-linja. I tillegg har det vært fokus på utvikling av nye og bedre fôringsmanualer, og kursvirksomhet med blant annet fagseminar der TN70 var et viktig tema og studiekurset Ny gris nye muligheter. Studiekurset består av et kurshefte og en rekke filmer om både purker og slaktegris. Det er også planlagt dagskurs vinteren Totalt i 2015 var det 193 deltagere på de ulike kursene i regi av Norsvinskolen. I tillegg kommer deltagere i studieringene. Årsmøte Årsmøtet fant sted på Scandic Ringsaker (Olrud) mars. Det faglige hovedtema var; Strategiske tanker rundt norsk svineproduksjon. Bård Gultvedt, Norgesgruppen, Kristina Landsverk, Mattilsynet og Olav Eik-Nes, Norsvin innledet. På bettet På Norsvins årsmøte ble Norsvin Time overrakt årets På Bettet Pris for innsatsen i Dette er en æresbevisning som går til et fylkes- eller lokallag som har utmerket seg i året som gikk. Prisen ble delt ut for 21. gang. Fylkesledermøter Vi ønsker at det skal være krevende og interessant å være tillitsvalgt i Norsvin, har ambisjoner om å heve kunnskapsnivået om grisen og landbruket hos beslutningstakere og omverden. Opplæring av de tillitsvalgte har derfor vært en rød tråd gjennom årets aktiviteter. Det har vært arrangert ett telefonmøte med fylkeslagslederne i forbindelse med Jordbruksforhandlingene og to fylkesledermøter der også Norsvins styre har deltatt. På det første møtet var Jordbruksforhandlingene hovedtema. Andre temaer var; Brannforebygging og brannvarsling, og Norsvin SA og veien videre som leverandør av genetikk og tjenester til verdens nest største avlsselskap. Høstmøtet ble benyttet til den endelige utmeislingen av Norsvins innspill i forbindelse med Markedsbalanseringsutvalgets innstilling. Det ble også satt av tid til kunnskapsoppbygging rundt Svinenæringens plass i Norsk matproduksjon, med hovedfokus på korn og kraftfôrpolitikk. Regionmøter I 2015 ble det for 18. år på rad arrangert regionsamlinger for hele landet. Målet med disse møtene har vært å sikre enda bedre kontakt mellom Norsvin sentralt og med medlemmene, samt sikre flere lag impulser om aktiviteter og samarbeid.

12 Høringer i fylkeslagene Ut fra tilbakemeldingene på årsmøtet 2015 bestemte styret at fylkeslagene skulle høres når det gjaldt Fordeling av antall årsmøteutsendinger ved Norsvins årsmøte og Tilbakeføringen av midler til lagsapparatet. Høringene vil ligge til grunn for styrets anbefaling ovenfor årsmøtet i Fylkeslagene har også uttalt seg om Markedsbalanseringsutvalgets utredning og Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA. Synspunktene her har ligget til grunn for Norsvins endelige høringssvar i disse svært viktige sakene. Informasjon Norsvins viktigste informasjonskilde er I tillegg sendes det månedlige nyhetsbrevet Dialog ut til alle tillitsvalgte per mail. Det sendes også ut et epost-nyhetsbrev til en bred gruppe mottakere bestående av alt fra politikere, statsinstitusjoner, låne- og finansinstitusjoner, medier og andre interessenter, som vi ønsker å øke kunnskapen om norsk svineproduksjon og om Norsvin hos. Vi øker også vår tilstedeværelse i sosiale medier. Min side på norsvin.no ble utviklet mot slutten av året, og vil være tilgjengelig for alle eiere fra nyttår 2016.