STRATEGIPLAN for Norsvin SA Interesseorganisasjonen

Transkript

1 BONDENS SJØLBESTEMMELSESRETT STRATEGIPLAN for Norsvin SA Interesseorganisasjonen FRAMGANG FOR DE MANGE VITENSKAPENS LANDEVINNINGER Norsvins formål er å sikre eierne konkurransekraft. Norsvins visjon er Svinegenetikk for framtida. Norsvin SA tlf e-post: støldal fotografisk 0214 Foto side 1, 3, 5, 7, 9 og 11: Jens Haugen

2 ARBEIDET MED STRATEGIPLANEN Arbeidet med strategiplan for Norsvin SA startet våren Strategiplanen ble vedtatt av styret i februar Asbjørn Schjerve har ledet prosjektgruppa. Rådgivnings selskapet Steg for Steg DA har vært prosessdrivere. Det har vært en omfattende og god involvering av eiere og tillitsvalgte underveis i prosessen. Strategi handler mye om å utvikle Norsvin inn i ei tenkt framtid. En godt gjennomarbeidet strategiplan er nødvendig for å holde fokus på de riktige områdene og være forberedt på endringer som kan komme. Tre faktorer har vært viktige som grunnlagsmateriale, nåsituasjonen, scenarier og trender. Strategien for Norsvin SA er en delplan. Den omhandler rammevilkår, eierstyring og kompetanse for Norsvin sine medlemmer. Norsvin har også en forretningsplan, en avlsstrategi og en strategi for intern utvikling. VIKTIGE TEMA SOM HAR KOMMET FRAM Distriktsgrisen framstår som et viktig og samlende begrep. Det skal være livskraftige svinemiljøer i alle landsdeler. Omdømme og dyrevelferd har blitt en hovedoverskrift i fylkesledersamlingene. Norsvin har en aktiv næringspolitikk. Politikk er påvirkning. Påvirkning krever kunnskap og kunnskap krever opplæring. Kompetanse og kunnskapsformidling både internt og eksternt blir viktigere enn noen gang. OVERORDNET STRATEGI OG HOVEDOMRÅDER Svinenæringa rammes inn av fire pilarer, importvernet, konsesjonsregelverket, markedsordningene og kanaliseringspolitikken. OVERORDNET STRATEGI FOR NORSVIN Sikre robuste svinemiljøer Sikre offensive og markedsorienterte svineprodusenter Gi næringen best mulig rammebetingelser gjennom effektivt påvirkningsarbeid STRATEGIPLANEN OMHANDLER SJU OMRÅDER Eierorganisasjonen, Svinefag, Struktur, Produksjons- og markedsregulering, Omdømme, Korn og kraftfôr og Forbruksutvikling. Ut fra dette må organisasjonen lage sine delmål og aktivitetsplaner, fordele ansvar og sette frister for gjennomføring. EIERORGANISASJONEN Svinenæringa endrer seg raskt, mens lagsmodellen er relativt stabil. Det forventes mer av tillitsvalgte når Norsvin «internasjonaliseres». Å være topptillitsvalgt blir både mer krevende og interessant. Norsvin er svært avhengig av gode samarbeidspartnere, både for å utvikle forretningsvirksomhet og få politisk gjennomslag. Alle medlemmer behandles likt uavhengig av slakteritilknytning og valg av fôrleverandør. Kommunikasjon, både internt i organisasjonen og eksternt for å utøve påvirkning blir stadig viktigere. Økt kunnskap om grisen og landbruket hos beslutningstakere og omverden. Alle svineprodusenter skal ha tilgang til et faglig og sosialt fellesskap. Å være en attraktiv organisasjon å engasjere seg i. Ha landbrukets mest kunnskapsrike og engasjerte tillitsvalgte. Aktiv eierstyring. Gjennomføre program for kompetanseheving og opplæring av tillitsvalgte. Utvikle en aktiv alliansebygging. Lage en tydelig beskrivelse for tillitsmannsrollen. Utvikle og legge til rette for samarbeid på tvers av grenser. Erfaringsutveksling (eks. Sørlandssamlingen). Vurdere organisasjonsmodell. Videreutvikle aktive møteplasser.

3 Norsvinskolen er en viktig lojalitetsskaper og kompetansebygger. Utviklingen av grisen og fagkunnskapen stiller stadig økte krav til kompetansen i næringa. Et godt registrerings- og styringsverktøy bidrar til effektivitet i svineproduksjonen. SVINEFAG Norsvinskolen skal være svinenæringas beste kollektive læringsarena med 400 elever per år. Kunnskapsformidling ved bruk av gode læringsarenaer. Lage en utviklingsplan for norsvinskolekonseptet. Studiehefter til alle Norsvins eiere. Snittet i Ingris 2018 skal være 28 avvente per årspurke, 2,5 FE/kg tilvekst og 1000 g daglig tilvekst i slaktegrisperioden. Kunnskap tilpasset genetikken, som gir god effektivitetsutvikling. Økt vektlegging på driftsledelse. Samarbeid med Animalia om drift og utvikling av Ingris. Internasjonalt samarbeid rundt «bruksanvisningen» av norsk genetikk.

4 Svinenæringa gjennomgår en kontinuerlig strukturendring mot færre og større bruk. Svineproduksjonen er en viktig del av norsk landbrukspolitikk og bidrar til å oppfylle storsamfunnets ønske om selvforsyningsgrad, matproduksjon og bosetning. Sterke endringer i konsesjonsgrensene vil svekke svinenæringas landbrukspolitiske tilknytning og betydning. Dagens konsesjonslov muliggjør kreative løsninger som er med på å undergrave lovens intensjon. STRUKTUR Livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler. Konsesjonsregelverk som hindrer industriproduksjon av svinekjøtt i Norge. Utvikling av et faglig sterkt og slagkraftig organisasjonsapparat. Sikre politiske virkemidler som gir en variert struktur. Styrt utvikling av strukturen i en landbrukstilknyttet svinenæring. Gjennomføre program for kompetanseheving og opplæring av tillitsvalgte. Årlig faglig sterke innspill til Jordbrukets forhandlingsutvalg. Kontinuerlig overvåkning og dokumentasjon av; svinenæringas strukturelle og økonomiske utvikling lover og forskriftsendringer Bistå i utredninger av konsesjonsloven.

5 Næringen utfordres politisk ved bruk av omsetningsavgift til reguleringsformål. Norsvin ønsker markedsordninger som ivaretar næringas konkurransekraft gjennom salg og pris. Et marked styrt av matvarekjedene og kontrakter mellom svineprodusenter og slakterier, kan lett bli resultatet dersom markedsordningen svekkes. Norsvin ønsker ikke å lukke svinenæringa. Nyetableringer og utvidelser skjer ut fra interesse, dyktighet og markedsbehov. Norsvin har ikke markedsreguleringsansvar. En markedsordning som fortsatt er landbruksstyrt Kollektive reguleringer. Kunnskapsbygging for tillitsvalgte om sammenhengene i landbrukspolitikken. regulerer markedet Sikre god økonomi gjennom best mulig markedsbalanse. sikrer maksimalt prisuttak Sikre god økonomi gjennom best mulig markedsbalanse. Være i dialog med markedsaktørene med hovedvekt på produksjon, prisløyper og salg. Overvåke markedsregulator. Beregne effekten av ubalanse i markedet for svineprodusentenes økonomi. Utrede konsekvenser av evt. endringer i markedsordningen. PRODUKSJONS- OG MARKEDSREGULERING

6 Tilliten til norsk svineproduksjon er god og produksjonen skjer innenfor strenge rammer og krav. Næringa er avhengig av forståelse og aksept hos norske politikere og forbrukere. Vi har en god situasjon mht. alvorlige smittsomme dyresykdommer, men forekomsten av produksjons sykdommer er økende. Det er generelt lavt forbruk av antibiotika i produksjonen. Nye utfordringer som har dukket opp er stort sett relatert til zoonoser (smitte stoffer som smitter mellom mennesker og dyr). Norsk svineproduksjon setter dyrenes velferd i høysetet. Forbrukeren foretrekker norskprodusert svinekjøtt. Svinehelse i verdenstoppen for å ha god dyrevelferd. Produksjonforhold i hht. gjeldende dyrevelferdsbestemmelser. Øke kunnskapen om norske produksjonsforhold. Bevisstgjøre egen organisasjon om nødvendigheten av et godt omdømme. Kontrollert medisinbruk og lav forekomst av zoonotiske agens og medisinrester i kjøttet. Sikre omsetning av avlsdyr fra besetninger med kvalitets sikret helsestatus og utvikle smitteforebyggende tiltak på besetningsnivå. Avlsarbeid som sikrer dyrevelferd og dyrehelse. Være kunnskapsformidlere og vise et realistisk bilde av hvordan produksjonen foregår. Omdømmekurs for tillitsvalgte. Sikre god dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet gjennom samarbeid med HT-svin og myndighetene. OMDØMME Norsk svineproduksjon skal være bærekraftig med tanke på klimaog miljøutfordringer. Møte miljøkrav på en offensiv måte. Jobbe for at endringer i regelverk om dyrevelferd, klima og miljø er faglig fundert.

7 Norsk svineproduksjon er i stor grad basert på norske fôrråvarer Prisnedskriving og fraktutjevning er de viktigste tiltakene som sikrer lik kraftfôrpris over hele landet Prisnedskrivingen kan bli utfordret politisk Egenmaling av kraftfôr er svakt økende Svingninger i internasjonale råvarepriser gir økte kostnader Tilnærmet lik kraftfôrpris over hele landet. Politiske virkemidler innenfor rammene av en bærekraftig norsk landbrukspolitikk. Kurs i landbrukspolitikk for tillitsvalgte med fokus på korn- og kraftfôrordningen. «Overvåke» at korn- og kraftfôrordningen fungerer etter intensjonen. KORN OG KRAFTFÔR Kraftfôret skal ha en kvalitet og pris som gir størst mulig konkurransekraft. Norsk svineproduksjon skal i størst mulig grad være basert på norske råvarer. Råvarene skal være GMO-frie. Gjennomføre prissammenligninger på kraftfôr. Komme med felles innspill til Jordbruksforhandling ene. og kraftfôrindustrien om fôrkvalitet og innhold i kraftfôret Være pådriver for FoU som sikrer økt produksjon av norske proteinråvarer.

8 Konsumet av svinekjøtt per innbygger er nedadgående. Svinekjøttet har mistet konkurransekraft på bekostning av fjørfekjøtt. Svinekjøttet er blitt mindre synlig i butikkene. Svinekjøttet oppfattes som billig. Befolkningsvekst gir et mulighetsrom. FORBRUKS- UTVIKLING Konsumet av norskprodusert svinekjøtt skal øke med 3 % hvert år. Utvikle og produsere saftig og smakfullt svinekjøtt som foretrekkes av norske forbrukere. Øve press på markedsaktørene (OEK, slakterier, foredlingsindustri og kjeder) slik at de produktutvikler og markedsfører svinekjøttet bedre. Aktivt markedsføre hva norsk avlsarbeid har gjort for svinekjøttkvaliteten. Alle svineprodusenter skal systematisk etterspørre svinekjøttprodukter i sin nærbutikk. Foto: matprat