Strategi for norsk svinehelse
|
|
- Susanne Birkeland
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Strategi for norsk svinehelse
2 Innholdsfortegnelse Strategiprosessen...3 Intensjon...3 Prosess...3 Norsk svineproduksjon...4 Reaksjoner ved regelbrudd...5 Visjon, formål og virksomhetsidé...6 Strategisk ambisjon...7 Fokusområder Dyrehelse Dyrevelferd Mattrygghet...7 Organisering av helsetjenesten for svin...8 Forskningsstrategi Fokusområde 1: Dyrehelse a) Sykdomskontroll og - bekjempelse b) Smittebeskyttelse c) Forflyttning av dyr mellom besetninger Fokusområde 2: Dyrevelferd a) Holdningsskapende arbeid b) Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer c) Dyretragedier skal forebygges Fokusområde 3: Mattrygghet a) Reststoffer i kjøtt b) Zoonoser
3 Strategiprosessen Intensjon Strategiplanen skal være et samlende plandokument for helse på gris, med sterk faglig forankring. Det har vært viktig å fastsette de ønskede mål for svineprodusentene og bransjen, påpeke ressursbehov og vurdere om dagens ordninger er gode nok virkemidler for å nå målene. Prosess Samarbeidsrådet har vært styringsgruppe for strategiprosessen. Arbeidsutvalget som er et faglig råd har utgjort prosjektgruppa. Konsulentkorpset og andre tilgrensende aktører har fått mulighet til å komme med innspill underveis. Strategiplanen er lagt fram for Samarbeidsrådet og deretter behandlet og godkjent i de ulike organisasjonene. 3
4 Norsk svineproduksjon Strukturen i norsk svineproduksjon har endret seg mye de siste årene. I perioden fra 2000 til 2010 er antall bruk med svin redusert fra 4900 til I samme periode har gjennomsnittlig besetningsstørrelse økt fra 26 til 65 avlspurker, samtidig med at antall avlspurker på landsbasis er redusert med 8,4 %. Selv om størrelsen på besetningene har økt, er våre besetninger fortsatt små internasjonalt sett. Rogaland, Hedmark, Oppland, Nord-Trøndelag og områdene rundt Oslofjorden står for det meste av svineproduksjonen i Norge. Nesten halvparten av besetningene er rene slaktegrisbesetninger. De øvrige har purker enten i kombinert produksjon med fremfôring av slaktegris eller i smågrisproduksjon med salg av smågris til en slaktegrisprodusent. Ordningen med purkeringer blir stadig vanligere. Det finnes per i dag 15 ringer, og produksjonen fra disse utgjør til sammen ca. 20 % av dagens slaktegrisproduksjon. Norge har gode verktøy for registrering av data i besetningene. Disse fungerer godt for produksjonsparametre, mens registrering av helseparametre fortsatt er svært mangelfull. Vi har også et system for utvidet sykdomsregistrering på slakteriene. Samtidig med strukturendringene i norsk svineproduksjon har det skjedd en profesjonalisering, og mange norske svineprodusenter er faglig dyktige. Norske besetninger har generelt god helse og gode rutiner for smittebeskyttelse. Imidlertid er ikke nivået på hygiene og drift i våre avlsbesetninger spesielt høyt, sett i et internasjonalt perspektiv. Det vil derfor være viktig å løfte nivået på disse besetningene. Endringer i Mattilsynets satsingsområder har vist at næringen selv må ta et stadig større ansvar for dyrehelsa. Blant annet som en konsekvens av dette har Norsk landbrukssamvirke vedtatt Landbrukets dyrehelsestrategi som tar opp de mest sentrale områdene for husdyrnæringa i det framtidige arbeidet med dyrehelse. 4
5 Reaksjoner ved regelbrudd Forflyttning av levende dyr utgjør en stor risiko for at smitte spres fra et sted til et annet. Dagens omsetningsordninger er fra et helsefaglig synspunkt gode nok, med dagens helsestatus. Men det forutsetter at absolutt alle følger de regelverk og retningslinjer som er laget. Det er ikke alltid situasjonen i dag. En effektiv håndhevelse av regelverket forutsetter at det finnes reaksjonsmuligheter ved regelbrudd. Dette forutsetter både at det foreligger enighet i bransjen om regelverket og at likebehandling og kalibrering blir fulgt. I dag er mulighetene for reaksjoner når det forekommer brudd på regelverket begrenset. Ved manglende KSL-godkjenning kan det foretas trekk (kr 3/kg og kr 20/smågris) inntil avviket er lukket. Slakteriene kan trekke for faktiske merkostnader de påføres, men økonomiske sanksjoner utover dette kan ikke brukes for å fremme bestemte mål. Derimot kan man premiere økonomisk ekstra god kvalitet. Ved manglende oppfylling av kravene i Helsegrisreglementet skal helsegristillegget (kr 90/gris) holdes tilbake. For avlsbesetningene kan utestengelse som avlsbesetning, midlertidig eller varig, foretas ved brudd på helse- og hygienereglementet. Disse to ordningene har næringen mulighet til å praktisere mer effektivt, konsekvent og i tråd med intensjonen enn hva som gjøres i dag, men det forutsetter vilje og enighet. For forhold som berører dyrevelferd har ikke slakteriene eller Helsetjenesten for svin noen myndighet til å pålegge tiltak. Eneste reaksjonsmulighet er å melde fra til Mattilsynet. Eksempler på områder hvor det er ønskelig å få til sanksjonsmuligheter er bogsår, halebiting og avmagrede purker. 5
6 Visjon, forma l og virksomhetside 6
7 Strategisk ambisjon En plan som sikrer og styrker den norske svinehelsa, og hvor alle aktører deltar mot felles mål. Fokusomra der: 1. Dyrehelse a) Sykdomskontroll og -bekjempelse b) Smittebeskyttelse c) Forflyttning av dyr mellom besetninger 2. Dyrevelferd a) Holdningsskapende arbeid b) Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer c) Forebygging av dyretragedier 3. Mattrygghet a) Reststoffer i kjøtt b) Zoonoser 7
8 Organisering av helsetjenesten for svin Helsetjenesten for svin Nortura, Kjøtt - og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) og Norsvin, (omtalt som avtalepartene i figuren), har inngått avtale om Samordnet helsetjeneste for svinekjøttproduksjonen. Samarbeidsrådet Samarbeidsrådet består av én representant fra hver av avtalepartene. Mattilsynet, Den norske veterinærforening (DNV) og Veterinærinstituttet (VI) deltar i samarbeidsrådet som observatører. Den sentrale ledelsen i Helsetjenesten for svin har ansvaret for å forberede saker og fører protokoll for samarbeidsrådet. Samarbeidsrådet skal blant annet sette mål og utarbeide strategier for svinenæringens satsing innen forebyggende helsearbeid, organisert sjukdomsbekjempelse og dyrevelferd. 8
9 Sentral ledelse Helsetjenesten for svin Den sentrale ledelse i Helsetjenesten for svin er en del av Animalia. Ledelsen skal være næringens helse - og dyrevelferdsmessige kompetansesenter, og skal samordne all faglig virksomhet som skjer innen forebyggende helsearbeid på svin. Bransjestyret Animalia styres av Bransjestyret, som er sammensatt av representanter fra ulike bedrifter og organisasjoner i norsk kjøtt- og fjørfebransje. Arbeidsutvalget Arbeidsutvalget består av en fagrepresentant fra hver av avtalepartene i tillegg til fagpersonene i ledelsen. Arbeidsutvalget skal arbeide på et faglig, praktisk og operativt plan og bidra til en bred veterinærfaglig behandling av saker som legges fram for Samarbeidsrådet. Regional helsetjeneste Slakteriene skal ha personell med spesielt ansvar for helsetjenestearbeid hos egne leverandører. Helsetjenestepersonellet skal være faglig knyttet til ledelsen i Helsetjenesten for svin, og samtidig være helsefaglig ansvarlig innenfor slakterienes rådgivningskorps. De er administrativt og personalmessig underlagt slakteriene. 9
10 Forskningsstrategi Næringen ser det som svært viktig at kompetansen på svinehelse ved de aktuelle forskningsinstitusjonene opprettholdes og utvikles. Det vil derfor være viktig å være en pådriver og støttespiller for forskningsprosjekter på svin som faller innenfor strategiplanen. Det vil imidlertid ikke være ressurser til å igangsette egne forskningsprosjekter, da hovedfokus fortsatt skal være på praktisk arbeid innen forebyggende helsearbeid, organisert sjukdomsbekjempelse og dyrevelferd. 10
11 Fokusomra de 1: Dyrehelse a) Sykdomskontroll og - bekjempelse Situasjonsbeskrivelse: Næringen mangler en helhetlig plan for kontroll og bekjempelse av spesifikke sykdommer hos gris. En slik plan er en forutsetning for en effektiv kontroll og bekjempelse både av eksisterende og nye sykdommer. Det vil bli et klarere skille mellom det offentliges ansvar og næringens ansvar mht sykdomsbekjempelse, og mer ansvar vil bli lagt på næringen. Mangel på en felles plan ble tydeliggjort da det brøt ut influensa høsten 2009 og PMWS vinteren For PMWS tok det 9 måneder før en strategi for håndtering av sykdommen ble klar. At sykdomshåndtering bør være helhetlig og forpliktende vises ved de siste års vellykkede saneringsprogrammene for skabb og smittsom grisehoste. Eksisterende sykdommer vil få større betydning med mer intensiv produksjon. Arbeid for å forbedre helsestatus blir derfor viktigere og må baseres på bransjeenighet. I et folkehelseperspektiv er lav forekomst av zoonotiske agens i primærproduksjon viktig. Forekomsten av salmonellainfeksjoner og MRSA er svært lav i den norske svinepopulasjonen, mens andre agens som f. eks. yersinia er vidt utbredt. SPF-grisen er fri for App og nysesjuke. I dag er ca. 2 % av slaktegrisen SPF og det er et stort potensial for økning. Forsøk på å få laget et felles SPF-system har strandet i ønske om å bruke SPF i konkurransen om slaktetilførsel. 11
12 1a) Dyrehelse - Sykdomskontroll og - bekjempelse Mål: Forhindre at nye sykdommer etablerer seg i svinepopulasjonen og redusere forekomsten av eksisterende sykdommer Delmål Forutsetninger Tiltak Utarbeide en beredskaps - og bekjempelsesplan for nye sykdommer, inkludert PRRS, klassisk svineinfluensa og TGE Norske forskningsinstitusjoner skal ha den kunnskap næringen trenger Kunnskap om utbredelse av Actinobacillus pleuropneumonia i avlsbesetningene for på sikt å redusere forekomsten Kontroll med toksinproduserende Pasteurella multocida i avlsbesetningene og frihet fra kliniske symptomer på nysesyke i bruksbesetningene Frihet for Brachyspira hyodysenteriae i avlsbesetningene og redusere forekomsten av kliniske utbrudd i bruksbesetningene Frihet for Clostridium perfringens type C i avlsbesetningene og redusere forekomsten av kliniske utbrudd i bruksbesetningene Frihet for pandemisk influensa H1N1/(2009) (først i avlsbesetningene) Samarbeid med MT, VI og bransjeenighet Samarbeid med VI og kunnskapsinnhenting internasjonalt. Midler til kartlegging og gjennomføring av kontrolltiltak Ny kunnskap må vise at utrydding er viktig og mulig 12 Lage planer ferdige i 2011 Pådriver for økt forskning innen satsningsområdene Innhente kunnskap, lage en langsiktig og forpliktende plan Gjennomgå og revidere helseovervåkingssystemet i avlsbesetningene Bidra i forskningsprosjekt om svineinfluensa i samarbeid med VI, og evt. gjennomføre besetningstiltak
13 Mer omfattende sykdomsdeklarasjon i avlsbesetningene Bransjeenighet Tilgjengelige ressurser Kartlegge utbredelsen av sykdommer som ødemsjuke og Lawsonia-infeksjoner i Norge Videreføre og utvikle HelseWeb som dokumentasjonsverktøy i avlsbesetningene Videreføre og utvikle utvidet sykdomsregistrering på slakteriene Bekjempe forekomsten av spolorm og overvåke resistens Samarbeid med Mattilsynet og VI Integrasjon med VI s journalsystem Vurdere utvidelse av hvilke sykdommer/tilstander som registreres Kommunisere behov for at tjenesten opprettholdes Kalibrering av registreringen Om nødvendig bidra til at det finnes effektive preparater på markedet Frihet for skabb Sanere positive besetninger Øke andel SPF-slaktegriser til 10 % innen 2015 En omforent SPFstrategi som sikrer slakteriuavhengig omsetning av SPFavlsdyr Planlegging av nye SPF kjernebesetninger (geografisk). Nøytral oppfølging av SPF kjernebesetninger Forbedre regelverket og retningslinjene 13
14 Fokusomra de 1: Dyrehelse b) Smittebeskyttelse Situasjonsbeskrivelse: Manglende smittebeskyttelse utgjør en fare for å få inn nye smittestoffer i besetningen, og ved en endret helsesituasjon er det små muligheter for å beskytte besetningen mot smitte. Det er en klar målsetning at alle svinebesetninger skal ha godkjent smittebeskyttelse. Smittebeskyttelse omfatter både nasjonal, regional (mellom områder) og lokal smittebeskyttelse (for den enkelte gård). Den nasjonale smittebeskyttelsen i næringens regi ivaretas av KOORIMP i samarbeid med Helsetjenesten. Lokal smittebeskyttelse omfatter blant annet inngangsparti for personer, utlevering av gris, flis - og fôrhåndtering og definering av grenser mellom rene og urene soner. Dagens relativt gode situasjon mht få alvorlige, smittsomme sykdommer sammen med en spredt besetningsstruktur, kan ha medført manglende fokus på viktigheten av smittebeskyttelse, både hos produsenter, veterinærer, rådgivere og myndigheter. Mer intensiv produksjon og nye samarbeidsformer fører imidlertid til at konsekvensen av smitteintroduksjon blir mer alvorlig enn for bare noen år siden. Systematisk arbeid de siste 20 årene har ført til stor forståelse for viktigheten av smittebeskyttelse blant avlsbesetningene. Til tross for dette mangler en del avlsbesetninger fortsatt gode nok bygningsløsninger og rutiner mht smittebeskyttelse. Blant bruksbesetningene er det økende forståelse for viktigheten av en god smittebeskyttelse, men fortsatt mangler mange bruksbesetninger gode bygningsløsninger og rutiner for å beskytte besetningen mot smitte. 14
15 1b) Dyrehelse Smittebeskyttelse Mål: Alle svinebesetninger skal ha godkjent smittebeskyttelse Delmål Forutsetninger Tiltak Å ha systemer som hindrer smitteoverføring mellom ulike regioner/landsdeler Avlsbesetningene skal ha smittebeskyttelse slik at de kan drive sin virksomhet også ved endret helsesituasjon i landet Sikre at alle smågrisselgende besetninger har godkjent smittebeskyttelse Godkjenningsordning for Helsegris utvides til også å gjelde øvrige bruksbesetninger Felles regelverk for avlsdyromsetningen og enhetlig praktisering av regelverket At Helse- og hygienereglementet revideres jevnlig og at det etterfølges og praktiseres likt Felles krav og lik praktisering av Helsegrisordningen Felles bransjekrav Kvalitetssikring av besetninger og omsetning Vurdere en bransjenøytral avlsdyromsetning Informasjon, oppfølging Få på plass karanteneordning Lage en helse- og hygieneplan i alle avlsbesetninger Informasjon, bistand, oppfølging Innarbeide kravene i forsikringsvilkår Samarbeid med innredningsog bygningsfirmaene, norsk landbruksrådgivning og myndighetene 15
16 Fokusomra de 1: Dyrehelse c) Forflyttning av dyr mellom besetninger Situasjonsbeskrivelse: Den største risikoen for smittespredning mellom besetninger er ved innkjøp av smittede dyr. Mer enn 50 % av smågris og purker omsettes i dagens system. Det er et mål at all forflyttning av dyr mellom besetninger skal skje i kontrollerte former, med minimal smitterisiko og fra helsegodkjente besetninger. Omsetning av avlsdyr utenfor helsepyramiden forekommer. Dette utgjør en stor helserisiko fordi dyr da omsettes fra besetninger som ikke er underlagt en systematisk helseovervåkning. Omsetning av purker fra formeringsbesetninger skjer ut fra slakteritilknytning. Dette fører til ulik håndtering av felles helsekrav og uønsket kryssende livdyrtransport innenfor samme geografisk område på grunn av bruksbesetningenes ulike slakteritilknytning. Om lag halvparten av all smågris fôres opp i spesialiserte slaktegrisbesetninger og omsettes i regi av slakteriene. Fortsatt omsettes smågris uten faste avtaler mellom selger og kjøper, til tross for at dette er et krav for å få helsegristillegg. Dette bryter med helheten i helsepyramiden og utgjør en stor helserisiko og fører til store vanskeligheter med å håndtere utbrudd av smittsomme sykdommer. 16
17 1c) Dyrehelse - Forflyttning av dyr mellom besetninger Mål: All forflyttning av dyr mellom besetninger skal skje fra helsegodkjente besetninger, i kontrollerte former og med minimal smitterisiko Delmål Forutsetninger Tiltak Omfang av avlsdyromsetning bør reduseres Robust avlsdyromsetning i forhold til sykdomsutbrudd Det skal kun selges avlsdyr fra helsegodkjente besetninger innenfor den etablerte helsepyramiden og basert på faste avtaler Lik håndtering av regelverket i avlsdyr- og smågrisselgende besetninger Smågrisomsetningen skal fortrinnsvis skje etter faste avtaler og til seksjonert slaktegrisproduksjon Helsegristillegg skal kun gis til besetninger som tilfredsstiller helsegrisreglementet Smågrisomsetning uten faste avtaler skal kun skje til slaktegrisbesetninger med alt-inn alt-ut produksjon At slakteriene ikke bidrar til salg fra andre besetninger enn godkjente Avtaler mellom selger og kjøper Lik reaksjon ved brudd på helse- og hygienereglementet og Helsegriskravene Sentral innrapportering av avvik At slakteriene sørger for at avtaler inngås og etterfølges At slakteriene sørger for at helsegrisordningen etterfølges At slakteriene har oversikt over besetningene 17 Økt egenrekruttering Jobbe for karantenering av innkjøpte livdyr Kontakt med forsikringsbransjen mht vilkår Kalibrering av personell som håndhever regelverket Utrede økonomisk premiering utover helsegris for smågris omsatt etter faste avtaler Revidering av helsegrisreglementet Opplæring/kalibrering av veterinærer Vurdere sertifisering av veterinærer Oppfølging av besetninger, rådgiving
18 Fokusomra de 2: Dyrevelferd Situasjonsbeskrivelse: Generelt er den norske dyrevelferden god. Det foreligger et godt og detaljert regelverk, men manglende etterlevelse hos enkeltbesetninger fører til at det fortsatt gjenstår mye på dette området. En viktig ambisjon i norsk svinenæring er å sette grisens velferd i fokus i praktisk svinehold. Forekomsten av spesifikke dyrevelferdsmessige lidelser som for eksempel smågrisdødelighet, bogsår og halebiting er for høy. I tillegg synes beinbrudd å være et økende problem. Vi har ikke gode nok systemer for å avdekke mulige dyretragedier eller å identifisere risikobesetninger. Næringen utarbeidet i 2001 en handlingsplan for dyrevelferd (revidert 2006). Likevel har vi ikke klart å holde tilstrekkelig fokus på dette området. Manglende dokumentasjon av status i den enkelte besetning og manglende konsekvenser ved brudd på regelverk er en utfordring. Dyrevelferd er i stor grad et holdningsspørsmål. Dårlige holdninger skyldes ofte manglende kunnskap om bakgrunn for regelverket. Dyrehelse og dyrevelferd må sees i sammenheng og næringen må ta aktivt del i holdningsskapende arbeid. 18
19 2a) Dyrevelferd Holdningsskapende arbeid Mål: God velferd for enkeltindividet skal sikres gjennom respekt for dyrenes egenverdi Delmål Forutsetninger Tiltak God velferd for den enkelte gris Bevissthet om verdien av dyrevelferd for alle som jobber i svinenæringen Kurset Dyrevelferd for gris videreføres Offentlige lover og forskrifter skal følges opp av alle svineprodusenter Framskaffe en objektiv beskrivelse av den generelle dyrevelferden i norsk svinepopulasjon Syke griser skal behandles, evt. avlives ved dårlig prognose Besetninger som ikke har tilfredsstillende velferd for dyrene bør avdekkes Bedre rutiner omkring flytting og transport av dyr Svineprodusentene må ha kunnskap som støtter forståelsen for regelverket At det finnes et egnet redskap for dette Tilstrekkelig økonomi og ressurser Tilstrekkelig kompetanse hos røkter Bevisstgjøring av veterinærer, rådgivere og andre som jobber opp mot svineprodusentene om hva som er akseptabelt og ikke - Artikler i fagblader - Faktaark/informasjonsbrosjyrer - Kurs for rådgivere, veterinærer og produsenter Evaluering og evt. revidering av programmet Dyrevelferd hos gris Gjennomføre undersøkelsen i et representativt utvalg av norske svinebesetninger Økt fokus på tiltak overfor syke griser Kurs i avliving Bedre dialog mellom næring og myndigheter Felles møteplattform - Faktaark - Artikler - Kurs 19
20 2b) Dyrevelferd Reduksjon av spesifikke velferdsproblemer Mål: Forekomsten av spesifikke sykdommer og velferdsproblemer skal reduseres Delmål Forutsetninger Tiltak Norske forskningsinstitusjoner skal ha den kunnskap næringen trenger Pådriver for økt forskning innen satsningsområdene Frekvensen av bogsår hos purker skal reduseres Reduksjon av spedgristap Registrering av forekomst på slakteriene Optimalisering av purkas miljø (fôring, management) Dialog, rådgivning, kontakt mellom bonde, næringsaktører og myndigheter Økonomiske virkemidler fra slakteriene Vurdere avlsmessige tiltak Utarbeide veiledningspakke Avl på morsegenskaper Frekvensen av halebiting skal reduseres Frekvensen av magesår og benbrudd/benskader hos purker og slaktegris skal kartlegges Registrering Registrering Utarbeide veiledningspakke Gjennomføre kartlegging 20
21 2c) Dyrevelferd Dyretragedier skal forebygges Mål: Dyretragedier skal forebygges Delmål Forutsetninger Tiltak Bidra til å forebygge og avdekke dyretragedier og skjødselssvikt Nettverksbygging blant produsenter Bidra til å forebygge brann, ventilasjonssvikt og gjødselgassulykker Samarbeid med forsikringsbransjen Utarbeidelse av informasjonsbrosjyre Jobbe for å få inkludert forebyggende tiltak i forsikringsvilkårene 21
22 Fokusomra de 3: Mattrygghet Situasjonsbeskrivelse: Generelt er mattryggheten godt ivaretatt i norsk svineproduksjon. Overvåking er i hovedsak ivaretatt av det offentlige. Vi har ikke opplevd matskandaler knyttet til svineproduksjonen i Norge. Næringen må i samarbeid med Mattilsynet ha beredskap på området og bidra til å forebygge. Det er stor variasjon i medisinbruk og - forvaltning både mellom besetninger og veterinærer. Det er per i dag liten grad av dokumentasjon og oppfølging, både fra næringen og det offentlige. Troverdig dokumentasjon er en avgjørende faktor for opplevd trygghet og det er viktig at vår del av varestrømmen er dokumentert mht. mattrygghet både med tanke på medisinbruk, reststoffer, infeksjoner og zoonoser. Hygiene ved slakting er avgjørende for mattrygghet knyttet til svinekjøtt. Dyrehelse og humanhelse henger sammen - reelt og følelsesmessig. Det er viktig at begge deler er ivaretatt. 22
23 3a) Mattrygghet Reststoffer i kjøtt Mål: Produkter av norsk gris skal ikke inneholde skadelige restkonsentrasjoner av tilsetningsstoffer eller toksiner, legemidler eller resistente bakterier Delmål Forutsetninger Tiltak Hindre utvikling og spredning av resistente bakterier Ingen ulovlige restkonsentrasjoner av legemidler i produkter av norsk gris Sikker og korrekt bruk og rapportering av legemidler Dokumentasjon og sporing av dyr som er behandlet Kontrollert omsetning av dyr Norske svineprodusenter leverer matkjedeinformasjon videre i verdikjeden i tråd med kravene i Hygienepakken Informasjon Forebyggende helsearbeid Pådriver for å ta i bruk sentralt legemiddelregister. Oppdatere terapianbefalinger Pådriver for god veterinærpraksis Vurdere overvåkingssystem for resistens i besetninger som omsetter avlsdyr Holdningskampanje med vekt på korrekt bruk av medisiner og å unngå enhver bruk av ulovlige medisiner 23
24 3b) Mattrygghet Zoonoser Mål: Produkter av norsk gris skal være fri for eller ha minimal risiko for overføring av zoonoser Delmål Forutsetninger Tiltak Sikre salmonellafrihet i norske svinebesetninger Redusere forekomst av Yersinia i norske svinebesetninger Frihet for trikiner i norsk svinepopulasjon Hindre introduksjon av nye zoonoser til den norske grisepopulasjon At fôret er fritt for salmonella At det ikke er kontakt mellom villfugl og svin At det er en kost-nytte effekt Bidra med generelle råd om smittebeskyttelse Ved påvist salmonella, bistå med råd om praktiske tiltak for å eliminere smitte fra besetningen for å hindre spredning av smitte til andre besetninger Skaffe kunnskap om hvordan forekomsten av Yersinia kan reduseres eller elimineres på besetningsnivå Bistå det offentlige Informasjon om smittebeskyttelse mot trikiner Kontroll av risikobesetninger Jobbe sammen med og bistå KOORIMP Opplysning om smittefare fra menneske til gris og fra andre husdyr til gris Unngå driftsformer som gir økt risiko for smittestoffer og reststoffer i svinekjøtt At utedrift skjer under betingelser som bidrar til å sikre mot smitte fra omgivelsene. God intern og ekstern smittebeskyttelse i besetningene Økt kompetanse om utedrift og økodrift 24
25
26 Postboks Økern, 0513 Oslo Telefon: Besøksadresse: Lørenveien 38 E-post: ht.svin@animalia.no Forsidefoto: Grethe Ringdal, Animalia
HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE
STRATEGI FOR HELSE OG VELFERD HOS SVIN I NORGE 2016 2019 STRATEGI INNHOLD INNLEDNING 3 Intensjon 3 Prosess 3 Føringer 3 Planens viktigste punkter 3 Forskningsstrategi 4 Gjennomføring av planen 4 VISJON,
DetaljerFremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang
Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen
Detaljer2007-2009. Helsetjenesten for svin
2007-2009 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Det ble i perioden 2007-2009 ikke registrert alvorlige, smittsomme sjukdommer (A-sjukdommer) på gris i Norge. Høsten 2009 ble det første tilfellet
DetaljerLangtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010
Langtidsplan for Helsetjenesten for svin 2006-2010 Innhold I Organisering av Helsetjenesten for svin Oppnådde resultater Rammebetingelser Ny langtidsplan 2006-2010 Virksomhetsområde 1: Forebyggende helsearbeid
Detaljer3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.
HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009, revidert 06.06.2014
DetaljerSmittebeskyttelse av grisehus
Smittebeskyttelse av grisehus Elkontrollkonferansen 18. 19. april 2018 Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA Norsvin SA Samvirkeorganisasjon eid av ca 1 600 norske svineprodusenter Etablert i 1958 Norsvins
DetaljerÅrsrapport 2012. Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2012 Helsetjenesten for svin Helsestatus for svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2012 ble kun én besetning erklært positiv for
DetaljerÅrsrapport 2011. Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2011 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. I 2011 ble fem besetninger erklært positive for Salmonella, herav fire ny-infeksjoner.
DetaljerHELSETJENESTEN FOR SVIN
HELSETJENESTEN FOR SVIN HOVED 213 1 HOVED 2 ÅRSRAPPORT CARACTER STYLE HOVED 3 HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. ALVORLIGE SMITTSOMME SJUKDOMMER I 213 ble
DetaljerRisikohåndtering strategier og utfordringer
Risikohåndtering strategier og utfordringer Karen Johanne Baalsrud seksjonssjef Mattilsynets hovedkontor Mai 2015 1 1944 1994 - påpeker kunnskapshull - foreslår tiltak 2 Hvilken risiko? For dyrehelse For
Detaljer3 Oppstalling og generell hygiene Drift og oppstalling av dyr skal skje i henhold til Forskrift om hold av svin.
HELSE - OG HYGIENEREGLEMENT FOR FOREDLINGS- OG FORMERINGSBESETNINGER Anbefalt av Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin 18.august 2009 og vedtatt av styret i Norsvin 14.10. 2009 1 Formål Formålet
DetaljerSPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA
SPF Framtiden i Trøndersk svineproduksjon? Gustav Grøholt. org.sjef Norsvin SA Konklusjon : JA Og Trøndersk svineproduksjon trenger nye mål og visjoner. Ingen må gjøre større endringer nå uten å vurdere
DetaljerFaglig bekjempelsesplan (FBP)
Faglig bekjempelsesplan (FBP) FVS Høstkurs 19.11.2015 Ole-Herman Tronerud Veterinær / Seniorrådgiver Seksjon dyrehelse, Mattilsynet Hjemmel for bekjempelse Lov om matproduksjon og mattrygghet mv. (Matloven)
DetaljerÅrsrapport Helsetjenesten for svin
Årsrapport 2010 Helsetjenesten for svin Helsestatus hos svin i Norge Alvorlige smittsomme sjukdommer I 2010 ble to besetninger erklært positive for Salmonella og to besetninger ble erklært positive for
DetaljerAntibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell
Antibiotikaresistens : Hva gjør Mattilsynet med utfordringen? Seniorrådgiver Siri Løtvedt, Tilsynsavdelingen Seksjon Landdyr og dyrehelsepersonell AB resistens situasjonen i dag Norge har lav forekomst
DetaljerSPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater?
SPF- produksjon og produksjonsøkonomi Hvordan konvertere og oppnå gode resultater? Oddbjørn Kjelvik, Nortura Rolf Gunnar Husveg, Fatland 22.11.2016 1 Norsk SPF etterspurt i andre land SPF = Spesifikk patogen
DetaljerForslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo Postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 18. mars 2016 Forslag til forskrift om erstatning etter offentlige pålegg i plante- og husdyrproduksjon Det vises
DetaljerSporbarhet og merking
Sporbarhet og merking Sporbarhetssystemet omfatter: Øremerker - at dyrene er merket i henhold til forskriften Dyreholdjournal - at dyreholdjournal er ført i henhold til forskriften Rapportering Sporbarhet
DetaljerSmittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover
Smittevern sett fra veterinærsiden utfordringer framover Nasjonal konferanse om antibiotikaresistens og infeksjoner i helsetjenesten, Gardermoen 11. november 2015 Anne Margrete Urdahl Smittevern hindre
DetaljerVillsvin i Norge. Synspunkter fra svinenæringa. Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA
Villsvin i Norge Synspunkter fra svinenæringa Peer Ola Hofmo Overveterinær, Norsvin SA Kan villsvin utgjøre en smittefare til norske tamsvin? To viktige rapporter i 2018 Utredning om villsvin Norsvin,
DetaljerHøring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep NO-0033 Oslo Norsvinsenteret, 9. april 2015 Deres ref. 14/65165-4 Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerMRSA. Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015
MRSA Antibiotikaresistens i husdyrbruket, Gardermoen 27.-28. mai 2015 Carl Andreas Grøntvedt, Dipl. ECPHM Svinehelseansvarlig Veterinærinstituttet Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Tel: 23 21 63 87 Mob: 91
DetaljerHvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:
Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden
DetaljerSmittebeskyttelse i landbruket. Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland
Smittebeskyttelse i landbruket Arve Viken Seniorinspektør / veterinær Mattilsynet avdeling for Bergen og omland Unikt god dyrehelse i Norge A og B-sjukdommer Mattilsynet overvåker og kontrollerer (OK-program
DetaljerSmittefritt husdyrhold hva er mulig?
Smittefritt husdyrhold hva er mulig? Førsteamanuensis Maria Stokstad Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Institutt for produksjonsdyrmedisin NMBU-konferansen 28. mai 2015 Norges miljø- og biovitenskapelige
DetaljerNødslakting og bedømmelse av nødslakt
Styrende dokument Utarbeidet av: eivsm Sist endret: 28.11.2014 Prosess: Føre tilsyn Prosesseier: Tilsynsdirektør Retningslinje Utgave: 4 ephorte saksnr: 2014/257648 Nødslakting og bedømmelse av nødslakt
DetaljerOvervåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge
Overvåkning og kontroll av LA-MRSA i Norge Karen Johanne Baalsrud, direktør planter og dyr, Mattilsynet DVM, PhD Carl Andreas Grøntvedt, svinehelseansvarlig/forsker, Veterinærinstituttet DVM, Dipl.ECPHM
DetaljerMRSA hvor står vi i dag?
MRSA hvor står vi i dag? Peer Ola Hofmo Overveterinær Norsvin SA Gris i 16 MRSA hvor står vi i dag? Kort historisk tilbakeblikk Oppklaring av MRSA-funn Sporing av smittekilde Kort om arbeid for å redusere
DetaljerGodt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent?
prodplan.no/app/prodplan Godt samarbeid mellom smågris og slaktegrisprodusent? Forum Gris seminar 2014 Av Rolf Gunnar Husveg, FATLAND 1 prodplan.no/app/prodplan 2 prodplan.no/app/prodplan Skyttergravkrig
DetaljerHøringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon
Til Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Hamar 17.03.2019 Deres ref. 18/1379-1 Høringssvar forslag til endringer i forskrift om regulering av svineog fjørfeproduksjon Norsvin SA har
DetaljerFATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre
FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler
DetaljerProduksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
DetaljerKontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger MRSA, antibiotikaresistens
Kontaktmøte Mattilsynet Kommuneleger 30.05.2017 MRSA, antibiotikaresistens Gunnar Hynne Seniorinspektør/ veterinær Mattilsynet, Region Midt Avd Trondheim og omland Kontaktmøte Mattilsyn-Kommuneoverleger
DetaljerHELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT
HELSETJENESTEN FOR SVIN 2015 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er meget god. Det ble ikke påvist tilfeller av alvorlige smittsomme sykdommer (A- eller B- sykdom) hos
DetaljerOVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT SVINEINFLUENSA VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov 8. juni 1962 nr 4 om tiltak mot dyresjukdommer
DetaljerDen norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun
Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for dyrevelferdsprogram kalkun Anbefalt av bransjestyret 30.08.2016 Anerkjent av Mattilsynet 17.11.2016 Den norske kjøtt- og eggbransjes retningslinje for
DetaljerKSL-medisinstandard. Bruk av medisiner til produksjonsdyr. KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene
KSL-medisinstandard Bruk av medisiner til produksjonsdyr KSL-medisinstandard er en del av KSL-standardene i husdyrproduksjonene Alle foto: Håvard Simonsen, Faktotum Informasjon Innledning KSL-medisinstandard
DetaljerBruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven
Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven Seminar om transport av levende dyr, Stjørdal 16. april 2016 Steinar Johnsen, Mattilsynet, Avdeling Trondheim og omland Telefon 908 32599 / stjoh@mattilsynet.no
DetaljerFor det enkelte medlem og for fellesskapet er det viktig at vi kan stole på de opplysninger som er registrert i kontrollen.
Forord Reglene for Ingris er den kontrakten som styrer rettigheter og plikter medlemmene har i forhold til medlemskapet. Reglene definerer også ansvarsforholdene i drift av kontrollen. For det enkelte
DetaljerSvinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura
Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 8 Svin. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 8 Svin Foto: Animalia/Grethe Ringdal KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til
DetaljerHELSETJENESTEN FOR SVIN ÅRSRAPPORT
HELSETJENESTEN FOR SVIN 2014 ÅRSRAPPORT HELSESTATUS FOR SVIN I NORGE Helsestatus for svin i Norge er fortsatt meget god. Utover tilfellene av Salmonella ble det i 2014 ikke registrert alvorlige smittsomme
DetaljerHØRING - ENDRING OG UTVIDELSE AV "FORSKRIFT OM FORBOD MOT Å OVERFØRE LEVANDE SAU MELLOM BUSKAPAR I ROGALAND"
Høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2014/134188 Dato: 27.06.2014 Org.nr: 985 399 077 HØRING - ENDRING OG UTVIDELSE AV "FORSKRIFT OM FORBOD MOT Å OVERFØRE LEVANDE SAU MELLOM BUSKAPAR I ROGALAND" Mattilsynet
DetaljerAntibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015
Antibiotikaresistens i husdyrproduksjonen med hovedvekt på MRSA og ESBL hva vet vi? Marianne Sunde 29. januar 2015 Antibiotika stoffer som dreper eller inaktiverer bakterier http://lumibyte.eu/medical/antibiotic-resistance-timeline/
DetaljerOVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS)
OVERVÅKINGS- OG KONTROLLPROGRAM MOT PORCINE REPRODUCTIVE AND RESPIRATORY SYNDROME (PRRS) VERSJON 1 Programbeskrivelse 07.01.1999 Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn den 7. januar 1999 med hjemmel i lov
DetaljerSykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014. Forslag til VEDTAK:
Sykehuset Innlandet HF Styremøte 05.05.14 SAK NR 037 2014 HELHETLIG PLAN FOR VIRKSOMHETSSTYRING 2014 Forslag til VEDTAK: 1. Styret tar redegjørelsen om arbeidet med å videreutvikle virksomhetsstyringen
Detaljerdyrebilsjåfører på transportkurs hos Animalia i % Deltagere på dyrevelferdskurs i 2011
4 KJØTTETS TILSTAND 212 INNLEDNING Nedgangen i antall kylling som dør under transport til slakteriet fortsetter fra 21 til 211. Det er også nedgang i antallet småfe og antallet gris som dør under transport.
DetaljerStatusrapport nr. 3 Friske føtter
www.fotrate.no Statusrapport nr. 3 Friske føtter Oslo - februar 2011 Innhold 1. SAMMENDRAG... 2 2. PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKT FRISKE FØTTER... 3 3. BAKGRUNN FOR PROSJEKT FRISKE FØTTER... 4 3.1. Formalia
DetaljerÅRSMELDING 2010. Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import
ÅRSMELDING 2010 Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Formål Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import, KOORIMP, er opprettet av en samlet norsk
DetaljerUtbrudd og utbruddsmelding i sykehjem. Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet
Utbrudd og utbruddsmelding i sykehjem Fylkeskonferanse i Buskerud, april 2015 Emily MacDonald Rådgiver, Folkehelseinstituttet Oversikt Hva er et utbrudd Utbruddshåndtering i helseinstitusjoner Utbruddsetterforskning:
DetaljerUtbrudd av LA-MRSA Drammen kommune. Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune
Utbrudd av LA-MRSA Drammen kommune Siri Nelson Tidligere Smittevernoverlege Drammen kommune Disposisjon - Bakgrunn - Smitteoppsporing - Sanering - Utfordringer - Videre plan Bakgrunn - LA-MRSA hos smågrisprodusent
DetaljerSmittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP
Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import Ingrid Melkild KOORIMP KOORIMP Husdyrnæringens koordineringsenhet for smittebeskyttelse ved import Storfe, småfe,
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 30. april 2018 gjennomførte Mattilsynet
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Stortinget Næringskomiteen Karl Jo hans gate 22 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 1411722-5.11.2014 Dokument 8:5 S (2014-2015) Representantforslag
DetaljerForskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland
Forskrift om kontrollområde for å forebygge, bekjempe og utrydde infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk i Saltdal, Bodø og Fauske kommuner, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret 13. februar
Detaljer//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//
//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.
DetaljerVEILEDER KSL-STANDARD. 10 - Honning. Versjon 11, oktober 2015 bokmål
KSL-STANDARD Versjon 11, oktober 2015 bokmål VEILEDER 10 - Honning Foto: Eli Åsen KSL-standarden består av både sjekklister og veiledere, som begge skal benyttes ved egenrevisjon. Veiledning til sjekklisten
DetaljerKonkurransestrategier for spesialprodukter i norsk
Konkurransestrategier for spesialprodukter i norsk landbruksnæring Ingrid H. E. Roaldsen Arktisk Landbruk 2009 Tromsø 16. april 2009 Prosjektet Arktisk lam konkurransefortrinn i det nasjonale og internasjonale
Detaljermed mistanke om klassisk svinepest Side 1
Dato utskrift 18. desember 2012, sist endret 1. november 2003 Opplysninger om dyrehold med mistanke om klassisk svinepest Side 1 FØRSTE MELDING TIL REGIONAL MYNDIGHET: Fylles ut og refereres omgående over
DetaljerErnæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018
1 Ernæringsstrategi Oslo universitetssykehus HF 2014 2018 Utarbeidet av Ernæringsrådet ved Oslo universitetssykehus HF 2 Bakgrunn Ernæringsstrategien for Oslo universitetssykehus HF (OUS) bygger på sykehusets
DetaljerArkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS Formannskapets innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerDødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008
Dødsulykker etter næring tall pr. 01.12.2008 Totalt 52 av disse Jordbruk og skogbruk 12 2008 Klemt/fanget. Under reparasjonsarbeid på henger, oppsto brudd i hydraulikkslangen og lasteplanet har så falt
DetaljerHøringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Landbruksdirektoratet Postboks 8140 Dep 0033 Oslo postmottak@landbruksdirektoratet.no Oslo, 10. april 2015 Høringssvar: Forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting
DetaljerDisse vilkår og betingelser gjelder hvor salg av følgende dyreslag formidles gjennom Nortura:
Gjeldene t.o.m. 2016 Salgsvilkår og kvalitetsgaranti for livgris og smågris til framfôring Norturas livdyravdelinger omsetter årlig liv- og fôringsdyr for ca 700 millioner kroner og mange avtaler blir
DetaljerInnspill med anmodning om endring av myndighetenes regime for håndtering av Pancreas Disease (PD)
Likelydende brev til Fiskeri- og kystdepartementet Mattilsynet FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon 23 08 87 30 Telefaks 23 08 87 31 www.fhl.no firmapost@fhl.no Org.nr.: 974 461 021 Vår ref.:
DetaljerMattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Mattilsynets rolle ved sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra næringsmidler (eller dyr) Jørn Weidemann DK Aust-Agder Mattilsynet Hovedkontoret Mattilsynet skal gjennom tilsyn, veiledning, kartlegging og
DetaljerHøringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen
S i d e 1 Til Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo Høringsuttalelse på forslag til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen Det vises til høringsbrev av 18.
DetaljerKommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter
Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef
DetaljerStørre fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø
Notat 2008 17 Større fødebinger til purker økonomisk utslag Ola Wågbø Tittel Forfatter Prosjekt Utgiver Utgiversted Utgivelsesår 2008 Antall sider 17 ISBN 978-82-7077-725-9 ISSN 0805-9691 Emneord: fiksering,
DetaljerSlaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU. Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia
Slaktekyllingdirektivet, 43/2007/EU Konsekvenser og muligheter for bransjen Kristian Hoel, Animalia Disposisjon Rådsdirektiv 43/2007/EU Litt om Mattilsynets tilsynskampanje Gjennomføring av Slaktekyllingdirektivet
DetaljerMiniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling
Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser Nasjonalt program for leverandørutvikling HVORFOR?» NASJONALE UTFORDRINGER KREVER NYE LØSNINGER Norge står overfor betydelige fremtidige utfordringer.
DetaljerSjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø
Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø Reinen er i en mellomposisjon mellom totalt frie dyr og husdyr Fri, mobil og
DetaljerHva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar
Hva må til for å sikre en bærekraftig oppdrettsnæring Rica Hell, Værnes 4. februar Assisterende tilsynsdirektør i Mattilsynet Ole Fjetland Hva jeg skal snakke om Mattilsynets rolle og oppgaver Bærekraft
DetaljerHva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
DetaljerVeiledning for bruk av rapporter i Landbruksforvaltningens informasjonsbase (LIB)
Veiledning for bruk av rapporter i Landbruksforvaltningens informasjonsbase (LIB) For å gjennomføre kontroll av svine- og fjørfeproduksjonen er det laget fire rapporter som er tilgjengelig i LIB. De fire
DetaljerGeno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015
Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. og 2. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 31. august 2018 gjennomførte
DetaljerNy bekjempelsesplan mot ILA. Oppstartsmøte 20. mars 2019
Ny bekjempelsesplan mot ILA Oppstartsmøte 20. mars 2019 Disposisjon 1. Bakgrunn 2. Mål 3. Organisering 4. Finansiering 5. Oppsummering Bakgrunn Ny dyrehelselov i EU/EØS Ny dyrehelselov for EU/EØS-området
DetaljerSmittefritt oppdrett
Fra kalv til gromku: Smittefritt oppdrett Dag Lindheim Spesialrådgiver TINE Rådgiving / Veterinær Beredskap og melkekvalitet Seksjon Helse Dyrevelferd Melkekvalitet Teknikk Innledning : Forpliktelser som
DetaljerSTRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015
STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE 2012 2015 VISJON HELSETJENESTEN FOR STORFE SKAL SIKRE AT NORSK STORFEHELSE ER I VERDENSTOPPEN I EN TRYGG, EFFEKTIV OG BÆREKRAFTIG MATPRODUKSJON MED GOD DYREVELFERD.
DetaljerÅrsplan for VKM 2009. Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet
Årsplan for VKM 2009 Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet Innholdsfortegnelse Årsplan komiteen 2009... 2 Hovedkomiteen... 2 Faggruppe for hygiene og smittestoffer (FG1)... 3 Faggruppe for
DetaljerREGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12
REGLER FOR VÆRERINGER OG VÆREHOLDSLAG GJELDENDE FRA AVLSSESONGEN 2011/12 Vedtatt av Avlsrådet for sau i NSG 20.10.2011 1 Formål Væreringer og væreholdslag er organisasjoner der medlemmene samarbeider om
DetaljerHøring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger grunnet påvisning av LA-MRSA
Høringsinstansene Vår dato: 27.02.2015 Vår referanse: 14/65165-4 Deres dato: Deres referanse: Høring av forslag til forskrift om kompensasjon for produksjonstap etter pålegg om nedslakting av svinebesetninger
DetaljerRegler for Storfekjøttkontrollen. Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra
Regler for Storfekjøttkontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Storfekjøttkontrollen Gjelder fra 01.01.2016 1 Forord Reglene for Storfekjøttkontrollen styrer rettigheter og plikter for medlemmene og
DetaljerPROTOKOLL. fra møte i Arbeidsutvalget Sør-Trøndelag
1 av 6 PROTOKOLL fra møte i Arbeidsutvalget Sør-Trøndelag Møtedato 16.06.2015 Vår dato: 03.07.2015 Møtetid 10:00 Utvalgssekretær Sør-Trøndelag Bondelag Møtested Trondheim Telefon Sak 14/01274 Som medlemmer
DetaljerSmåfe og varslingsplikt
1 Småfe og varslingsplikt Du har plikt til å varsle oss Du som eier småfe har plikt til å varsle oss i Mattilsynet dersom du har: 1. Levende, avliva eller døde småfe som viser eller har vist nevrologiske
DetaljerKravstandard for FarmSert
Kravstandard for FarmSert Sjekkliste med kravelementer Versjon V 26. mars 2014 Oppdretter: Adresse: Egenrevisjon gjennomført (dato): Underskrift: Knut Berg administrerende direktør Godkjent 26.3.2014 Kravstandard
DetaljerSykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte. Jørn Weidemann DK Aust-Agder
Sykdomssituasjonen i Agder Hvilke restriksjoner gjelder - Åpen yngelråte Jørn Weidemann DK Aust-Agder «Utbrudd» 2009 Mistenkelig klinisk bilde i 2 bigårder i Arendalsområdet. Ingen påvisning av åpen yngelråte
DetaljerGod veterinær praksis på produksjonsdyr
God veterinær praksis på produksjonsdyr God veterinær praksis på produksjonsdyr Produksjonsdyrveterinærers forening har gitt ut dokumentet God veterinær praksis på produksjonsdyr. Hensikten er å markere
DetaljerSamarbeid med landbruksforvaltningen. KOLA VIKEN - samling 04.11.2015.
MATTILSYNET 2015 DET MODERNE MATTILSYNET Samarbeid med landbruksforvaltningen. KOLA VIKEN - samling 04.11.2015. Avdelingssjef Jan Egil Aronsen, Avdeling Telemark Seniorrådgiver Øivind Gaden, Stab Region
DetaljerAlkoholpolitisk handlingsplan
Alkoholpolitisk handlingsplan Alkoholloven 1-7d Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan. Departementet kan gi forskrifter om innholdet av kommunal alkoholpolitisk handlingsplan. ALTA KOMMUNE
DetaljerMattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn
Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2019 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2019 Fra og med 1. januar til og med 30. april 2019 gjennomførte
DetaljerRegional kampanje 2009 Hedmark og Oppland
Regional kampanje 2009 Hedmark og Oppland Tilsyn med serveringsvirksomheter SLUTTRAPPORT Mattilsynet Regionkontoret for Hedmark og Oppland Prosjekteier: Regiondirektør Anders Prestegarden Prosjektleder:
DetaljerVaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper
Vaksiner relatert til bestemte yrkesgrupper Venelina Kostova M.D. Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Yrkesvaksiner -formål Beskytte arbeidstakernes helse og sikkerhet Forebygge at arbeidstakerne
DetaljerSamarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker
Samarbeid mellom Mattilsynet og landbruksforvaltninga i dyrevelferdsaker Kommunekonferanse Nordland 15. april 2016 Spesialinspektør/regional fagrådgiver Asle-Håvard Miklegard Mattilsynet region Nord Avdeling
DetaljerOMRÅDER. ROS analyser sammenhenger
OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser
DetaljerRegler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra
Regler for Sauekontrollen Godkjent av Samarbeidsrådet for Sauekontrollen. Gjelder fra 01.01.2016. Regelverk for Sauekontrollen, 01.01.16 1 FORORD Reglene for Sauekontrollen styrer rettigheter og plikter
DetaljerAvlivning av sau og geit på gården
NSG - Norsk Sau og Geit Avlivning av sau og geit på gården Forfatter Fornavn Etternavn, Animalia - HT-sau Sammendrag Dyr med sjukdommer og skader som ikke kan eller skal behandles, skal avlives så fort
DetaljerRAPPORT. Nasjonalt tilsynsprosjekt 2015 BRANNSIKRING I SVINEHOLD
25.2.2016 RAPPORT Nasjonalt tilsynsprosjekt 2015 BRANNSIKRING I SVINEHOLD Foto: Landbrukets Brannvernkomité Sluttrapport Nasjonalt tilsynsprosjekt 2015, Brannsikring i svinehold side 2 av 39 Mattilsynets
DetaljerForsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland. Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014
Forsikring av Svineproduksjon Forum Gris Rogaland Utstein Kloster Hotell, 31. januar 2014 1 Produksjonsforsikringer Produksjonsforsikringen sørger for det kunden skal leve av Produksjonsforsikring tilpasses
Detaljer