Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin,

Transkript

1 Styreleders tale til årsmøtet i Norsvin, Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Når en avholder årsmøte, er det tid for tilbakeblikk, men ikke minst er det også viktig å se fremover. Hvis en skal dvele litt over det å være bonde i Norge anno mars 2014, så må jeg si det er ikke uvesentlig hva som skjer rundt oss i et globalt perspektiv. For tiden har vi politisk ustabilitet i Svartehavsregionen som gir økte verdensmarkedspriser på korn. Selv om viktige regioner innen kornproduksjon det siste året kom ut med brukbare avlinger, ser vi en etterspørselvekst fra de fremvoksende befolkningstette områdene i verden. Vi ser en veldig økende etterspørsel på protein råvarer som slår rett inn på bondens kostnadsbilde her til lands. Samtidig så varsles det om økt befolkningsvekst både her heime og ute. FN forventer at der vil være 9 mrd. mennesker i verden rundt 2050, og 10 mrd. noen tiår senere. Kampen om tilgang på areal til matvareproduksjon tiltar. I fjor kjøpte Kina et jordbruksområde på 30 millioner dekar fra Ukraina. Denne er en avtale av areal på størrelse med Belgia og den største i sitt slag. Tidligere var Egypts og Sør-Korea`s oppkjøp av to store jordbruksområder i Sudan de to største landovertakelsene. Formålet med en slik type investering kan nok ha forskjellige tilnærminger, men hovedhensikten er selvsagt at disse landene har en langsiktig ambisjon om å sikre seg nok av en grunnleggende vare som mat til egen befolkning. En kan gjerne spørre seg hvorfor dette er av interesse for oss norske bønder og for årsmøtet i Norsvin? Jo, vi produserer denne maten. Direkte eller indirekte, i varierende faser langs verdikjeden. Om ikke globalt, så i Norge, - og for den norske forbruker. I årene som ligger foran oss, vil mediene fylles med overskrifter som "stigende matpriser på verdensmarkedet" og "oppgang for aksjer knyttet til råvarer". Denne utviklingen vil i stor grad gripe inn i lokale markedsøkonomier, men det mest alvorlige er at denne spiralen vil avle tomme mager, nød, opptøyer og støy. Det er alvor når folk må gå sultne til sengs! Samtidig med dette ser vi at våre myndigheter bygger ned uerstattelig matjord i høyt tempo. Med en nedbyggingstakt på dekar i året vil vi ha dekar mindre om 10 år. Vi trenger et sterkere vern av disse fremtidige produksjonsarealene! I dagens situasjon kan vi riktig nok kjøpe oss ut av dette, men hva når markedene blir virkelig stramme? Her heime har vi nå en ny politisk situasjon som gjør både oss bønder og næringsmiddelindustrien mildt sagt spente. Både har vi fått ei blå-blå regjering og i tillegg en landbruks- og matminister fra FrP. Det varsles om endringer og forenklinger, overføringene til landbruket skal reduseres, konsesjon på eiendom oppheves, fjerne produksjonsbegrensningene på enkelbruk ved å heve konsesjonsgrenser, styrke matkvalitet og opprettholde og styrke landbruket i hele landet. I tillegg skal maten gjøres billigere. Av og til får en et inntrykk av at her lanseres det full pott til alle. Det kan bli en krevende øvelse å lande dersom regnskapet samtidig skal gå opp! Norsvin skal gjøre sitt ytterste for å være i dialog og med det påvirke den kommende politikken. Vi skal sammen med faglaga og våre andre samarbeidspartnere i landbruket både arbeide opp mot regjeringspartiene og de to støttepartiene. Til nå har det vært mye politiske signaler og verbale målesetninger, men hovedutformingen av politikken ligger fra nå av og fremover i tid, hvor vi vil få den første prøvesteinen i forbindelse med vårens jordbruksoppgjør. Det snakkes mye om økt konkurranse og billig mat, hvor billig går det egentlig an å få den? Som Arne Kristian Kolberg nettopp sa det i en Kronikk i Aftenposten: Hvor mye bør egentlig en kilo kjøtt koste? Han peker på at siden 2000 har norske lønninger i følge Statistisk sentralbyrå steget med over 60 prosent, mens realprisen på kjøtt i samme periode har falt med nærmere 30 prosent. Dette er riktig nok ikke uten sidestykke. Tekstilindustrien som - 1 -

2 har flyttet til Kina har hatt prisreduksjon, men for en stedbunden norsk næring som skal leve av varene de produserer, og som har helt klare teknologiske og naturgitte begrensninger med tanke på årlig produktivitetsvekst, er dette uten sidestykke! Prisreduksjonen på mat har norske forbrukere kunne nyte godt av, men spørsmålet er om vi nå er kommet til en grense for hvor billig maten faktisk kan bli, uten at det får alvorlige konsekvenser. I Norge har vi på mange områder verdens tryggeste og beste mat. Dette har både Mattilsynet og en samlet bondestand mye av æren for. En fersk rapport fra EU-organet European Medicines Agency (EMA) viste nettopp tall for 25 europeiske land, der konklusjonen er at Norge har det klart laveste forbruket av antibiotika i matproduksjonen. Antibiotikabruken er faktisk under en tredel av Sverige. Sammenlignet med Norge - ligger forbruket i Danmark ti ganger høyere, mens Tyskland bruker over 50 ganger mer antibiotika i matproduksjonen. Flere middelhavsland langt høyere enn det igjen. Folkehelseinstituttet uttrykker at det låge forbruket av antibiotika i den norske matproduksjonen er en stor fordel for folkehelsa. At juleribba kommer fra norske griser som fôres frem under de mest omfattende og strengeste krav til helse og velferd, betyr at det faktisk er en grense for hvor billig maten kan bli. For juleribbas del er denne grensen for lengst brutt! Vi bønder må stå ammen med industrien og handelen og bli flinkere til å få frem betydningen av både mattrygghet og høy dyrevelferd slik at vi får brukt det enda sterkere rundt det å bygge omdømme rundt norsk matproduksjon! I følge Retriever Norge skrev norske aviser i artikler om dyrevelferd. I fjor ble det skrevet 3650 artikler. Antallet artikler om mattrygghet er nær tidoblet i perioden, samtidig som det "bare" er en femdobling i antall artikler om billigere mat. Nettopp på grunn av dette må vi som svineprodusenter ta innover oss at det vi har sett på som utfordringer knyttet til krav til løsdrift, oppstalling og annen krav til dyrevelferd og den restriktive medisinforvaltningen kan bli vår fremtidige konkurransefordeler, med tanke på omdømme og tillit til forbrukeren. Men da trenger vi å få betalt for produktene våre! Så til situasjonen i svinenæringa Året startet med 2700 tonn på reguleringslager og en markedsprognose som forventet et overskudd på 6600 tonn i 2013 ut fra uendret konsum av svinekjøtt. Det ble satt i gang premiering av lettere slakt, som varte hele første halvår. Takket være reduserte slaktevekter, også i siste halvår, ble produksjonen gjennom året redusert med 4 %. Engrossalget ble redusert med 1 %, etter at salget økte noe utover høsten. For andre år på rad hadde vi dermed en nedgang i engrossalget. Året sett under ett, og med importen innberegnet, fikk vi et markedsoverskudd på Etter full utnyttelse av eksportkvote satt vi igjen med et reguleringslager på 1800 tonn, noe som er 1000 tonn lavere enn året før. Året ebbet ut med en ny prognose for neste år på tonn, etter at en hadde innregnet at 1600 tonn skulle forsvinne med en ny lettslakting. Omsetningsavgifta har ligget på ca. 2 kroner. For første halvår av 2013 lå engrosprisen ca. 2 kr under målprisnivå, mens man for avtaleåret havnet 1,50 under målpris. Markedssituasjonen har vært tema på de fleste av styremøtene. For å sikre tilslutning til lettgrisslaktinga ba styret alle svineprodusenter, både KLF- og Norturaleverandører, om å slutte opp om tiltaket med reduksjon av slaktevektene. Det ble tidlig klart at lettgrisslakting første halvår ikke var tilstrekkelig og at samme ordning ikke kunne fortsette ut året. Det ble besluttet å be slakteriene endre pris for høyeste betalt slaktegris. Nortura endret prisløypa, og noen av de mindre uavhengige slakteriene fulgte etter. Presset fra Norsvin på de øvrige slakteriene førte ikke fram, og Nortura endret etter hvert prisen tilbake, av konkurransemessige årsaker

3 Det som imidlertid fungerte svært bra var Norsvins personlige henvendelse til alle landets svineprodusenter om frivillig å redusere vektene. Mens ca tonn ble tatt ut i form av premiering for lettere slakt i løpet av første halvår, ga reduserte vekter i annet halvår ytterligere 2000 tonn i reduksjon. Her er vi svært tilfreds med at både produsenter og slakterier fulgte vår anmodning. Dersom vi produsenter ikke hadde redusert vektene i 2013, ville vi sittet med ytterligere 5000 tonn svinekjøtt på lager. Dette ville vært katastrofe og kollaps for svinenæringa. Utover i året så vi imidlertid at reduserte slaktevekter alene neppe ville være nok for å gjenskape markedsbalansen. Norsvin var derfor i tett dialog med Markedsregulator og Norges Bondelag vedrørende å bruke omsetningsrådsmidler for å kjøpe ut produksjonskapasitet i næringa. Dette ble utredet og styret i Nortura vedtok å søke omsetningsrådet vedrørende mulighet for å kjøpe ut smågrisprodusenter. Denne søknaden ble aldri sendt, da den nye Landbruks- og matministeren, med støtte fra administrativ ledelse i LMD, mente at et slikt utkjøp vil stride mot Jordbruksavtalen fra 2008, der purkeslakt ble tatt ut av markedsordningen. Jeg tror det nå begynner å lysne. Vi ser i alle fall at det begynner å skje noe i markedet, men vi skulle gjerne sett at salget hadde utviklet seg i en enda mer positiv retning. Vi får positive signaler vedrørende nye trender og produkter på svinekjøtt, så nå er det svært viktig at aktørene i kjøttmarkedet klemmer til og gjør sitt ytterste for å stimulere til økt salg. I den nyeste prognosen legges det til grunn at produksjonen skal øke med 1 %. Ser en på semintallene og samtidig forsøker å tolke stemningen i svinemiljøet tror jeg det er mer sannsynlig at produksjonen vil falle tilbake enn å øke! Reguleringslageret er nå på 2000 tonn (mot 4200 tonn i fjor). Så langt har det i år vært etterspørsel etter all gris som er blitt slaktet, mens det i samme periode i fjor ble slaktet betydelig mer enn hva som ble etterspurt. Det forventes ikke noen prisoppgang før etter perioden med premiering for lavere slaktevekter. Svinenæringa har det siste året hatt en svært krevende situasjon med som nevnt betydelig tap av markedsinntekter og kostnader knyttet til regulering. Samtidig hadde vi i fjor et svært utfordrende jordbruksoppgjør som for vår del ikke bidro med annet enn økte kostnader. Dermed har vi som svinebønder det siste året virkelig følt på kroppen hva det vil si å være i skvis fra begge sider! Jeg tror vi det siste året har hatt en situasjon hvor flere av oss nå i beste fall jobber gratis. Det har gjennom året tørket opp på en del driftskreditter, og det må ikke være noen som helst tvil om at økonomien i svineproduksjonen nå trenger et løft! Konkret vil jeg herved utfordre markedsregulator om å redusere omsetningsavgifta noe nokså fort, for med det å bøte litt på situasjonen! Vedrørende kommende jordbruksoppgjør er det for svinebondens del viktig at det blir tatt grep for å tøyle prisutviklingen på kraftfôr. Vi husdyrbønder lever i et gjensidig avhengighetsforhold til kornbonden, og det er viktig å se dette i et helhetsperspektiv. Ved forrige oppgjør må det sies at dette fikk ei slagside i vår disfavør. Det ble sagt at kraftfôrprisen skulle øke med sju øre. Resultatet ble at den økte nesten det dobbelte. Fortsetter vi å øke kostnadene tidlig i verdikjeden vil vi dra dette med oss utover mot sluttmarkedet der vi for vår del knapt har mulighet for å kvitte oss med noe som helst av denne økningen. Norsvins innspill til årets jordbruksforhandlinger bærer derfor sterkt preg av fjorårets kostnadsvekst på kraftfôr, Det viktigste punktet blir å sikre en forutsigbar kraftfôrpris

4 Norsvin foreslår at det innføres tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte råvarer til kraftfôr ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser. Gjøres dette, ville en også redusert fjorårets uforutsette prisøkning på kraftfôr som i hovedsak dreier seg om økte verdensmarkedspriser på soya. Selv om markedssituasjonen for svinekjøtt er i ferd med å lysne, anser Norsvin at en heving av målprisen ikke er noe tema ved vårens forhandlinger. Vi ligger i dag ca. kr 2.40 under målpris, og mye tyder på at en vil gå inn i det nye avtaleåret med en pris som ligger under målprisen. For oss svinebønder er det nå viktig å holde en positiv fokus, brette opp armene og holde stand. Vi skal fortsette å mobilisere og bygge nettverk for å påvirke, sloss det remmer og tøyler holder for å bedre rammebetingelsene på gris. Men det som i tillegg er viktig, er at vi fortsatt har et sterkt faglig fokus. Vi må nå ikke bli så problemfokuserte at vi ikke ser mulighetene! Min påstand er at det fortsatt er penger i gris! Men det som er forskjellen fra tidligere, er at vi nå må ha svært god drift! Derfor må vi ikke la mismotet ta oss når det nå gjelder som mest, men sørge for å rigge oss enda bedre! På hva, spør du kanskje? Rigge oss med mer kunnskap, motivasjon, mer kunnskap og motivasjon! Kjør på med fordypningskurs, svært gjerne gjennom norsvinskolen! Hold fokus, få synliggjort marginene i din produksjon, - og ta dem! - Det er jo dette som er spennende med gris! Markedsordningen Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug offentliggjorde nettopp mandatet og sammensetningen av utvalget som skal «evaluere systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket». Formålet med dagens markedsordning er å sikre; prisstabilitet, avsetningsmuligheter for produsentene og forsyninger i alle forbruksområder til noenlunde ens pris. I tillegg skal ordningen sikre prisuttak i markedet i samsvar med jordbruksavtalens forutsetninger. I mandatet til gruppa som er nedsatt skal det nå utredes hvordan en kan «legge til rette for økt konkurranse og bedre ressursutnytting i verdikjeden». - I Norsvins nylig vedtatte strategiplan har markedsordningen en svært stor og viktig plass, Styret ønsker en landbruksstyrt ordning som både skal regulere markedet og sikre maksimalt prisuttak for bøndene. En gjennomgang av ordningen ønskes velkommen, men når Statsråden her omdefinerer hele markedsordningens formål til å omhandle økt konkurranse i industrien kan dette få svært store konsekvenser for bonden og for målsetningen om lønnsom landbruksproduksjon over hele landet. Det at utredningen også omfatter en vurdering av å avvikle mulighetene for å regulere markedet i de enkelte råvaremarkedene, gjør meg skeptisk til hva som kan komme ut av en slik utredning. Uten en markedsregulering og mottaksplikt i svinekjøttproduksjonen vil markedet reguleres ved hjelp av kontrakter. Vi frykter da at produksjonen av svinekjøtt flyttes nærmere slakteriene og markedene og at prisen i langt sterkere grad blir bestemt av kjedemakta. Forsvinner svineproduksjonen fra distriktene, vil også det øvrige distriktslandbruket få utfordringer med sin eksistens! Jeg håper heller at det i forbindelse med prosessen vil bli fokusert på mulige forbedringer for dertil å gjøre ordningen enda mer robust, og signaliserer dermed at Norsvin mer enn gjerne stiller seg til disposisjon vedrørende drøftinger rundt nye reguleringsverktøy, kostnadseffektivitet, lojalitetsbygging til ordningen m.m. Konsesjonsregelverket I regjeringsplattformen står følgende; "Konsesjonsgrenser som hindrer kapasitet på enkeltbruk må i størst mulig grad oppheves. Takene for maksimal produksjon heves først. Disse endringene må skje gradvis". På et direkte spørsmål til landbruksministeren under konferansen «Mat og Landbruk» ble det uttrykt at endringene måtte utsettes så lenge vi har markedsoverskudd på gris. Den siste tids - 4 -

5 forbedring av markedssituasjonen og rykter om snarlige endringer av grensene har ført til at styret og administrasjon nå er i dialog med departementet (LMD) for å begrense endringene. I Norsvins nye strategiplan er konsesjonsregelverket svært viktig og målet er at dette regelverket skal hindre industriproduksjon av svinekjøtt i Norge. Styret mener derfor at det blir svært viktig at strukturutviklingen styres og at svinenæringa fortsatt er tilknyttet vanlig landbruksdrift. Norsvin ønsker ingen heving av dagens konsesjonsgrense. I dag er ca. 20 % av produsentene med purker i konsesjonstaket, det vil si at svært mange har mulighet til i å øke produksjonen innenfor dagens grenser. I slutten av februar hadde Nationen en reportasje om engangspurkeproblematikken, hvor det påpekes at omgåelse av konsesjonsloven tar stadig større del av norsk smågrisproduksjon. Dette underbygges med statistikk som viser mange års utvikling tilbake til Statistikken tror jeg nok har i seg noen nyanser, men vi må være ærlige å si at den forteller en utvikling. Slik som dette ser ut å eskalere vil det kunne være med å undergrave svinenæringas legitimitet. Dersom vi får økningen av konsesjonsgrensene som Listhaug bebuder, må vi samtidig sørge for å endre målepunktet i smågrisproduksjonen. MRSA Året vi har lagt bak oss synliggjorde en ny stor utfordring for svinenæringa. Etter at den antibiotikaresistente bakterien MRSA ble funnet i tre smågrisproduserende besetninger og noen slaktegrisbesetninger, besluttet Mattilsynet at besetningene skulle slaktes ned i et forsøk på å holde Norge fri for denne bakterien. Den 3. mars startet Mattilsynet med å undersøke besetninger over hele landet. Det var da ennå ikke klart hvordan eventuelle funn av bakterien - med påfølgende sanering og tapt inntekt skulle kompenseres. Etter et møte mellom LMD, næringen og Mattilsynet ble undersøkelsen utsatt i påvente av en utredning om konsekvensene ved eventuelle positive funn. I går fikk vi kontrabeskjed om at Mattilsynet likevel setter i gang kartleggingen, men nå som en kodet kartlegging der koden åpnes når alle resultater foreligger. Mattilsynet kan foreløpig ikke svare på når resultatene av undersøkelsen blir meddelt den enkelte produsent. Norsvin har et sterkt ønske om å holde svinepopulasjonen fri for LA-MRSA, og har siden i sommer arbeidet for dette. Men det er en selvfølge at nødvendige konsekvensutredninger gjennomføres og at den enkelte svineprodusent som eventuelt rammes ikke skal bli økonomisk skadelidende, da dette har felles interesse både for folkehelsa og næringa. Norsvin er i tett dialog med myndighetene for å avklare økonomiske og praktiske konsekvenser i utredningen og ber om at dette er på plass innen kort tid. Norsvins kjernevirksomhet Etter 50 år med et velorganisert avlsarbeid ser vi at genetikken vår blir mer og mer etterspurt ute i verden. I USA ser vi nå at virkningen av lang tids utprøvinger av produktet vårt, tar oss videre til nye kundegrupper. Dette skjer i konkurranse med noen av verdens største avlsselskap og det er verdt å merke seg at i USA er Norsvin nå det raskest voksende avlsselskap på gris. For norsvinkonsernet er omsetningen i dag større utenlands enn her heime. Vi norsvinbønder har investert tungt i det amerikanske markedet de siste ti årene. En slik investering ville for Norsvin knapt vært mulig dersom vi ikke hadde hatt med våre to medeiere Nortura og Felleskjøpet. Det er derfor all grunn til å takke begge selskapene for at dere har vært med på å tatt risiko, satset og med det utviklet selskapet Norsvin International. En slaktegris med norsvingener har en dokumentert merverdi i USA på % pr. dyr. Det siste året har omdømmet rundt vår produktkvalitet blitt så anerkjent i markedet at Norsvin USA i fjor ble forsøkt kjøpt opp

6 Dette førte ikke frem: Styret ønsker å utvikle både USA-selskapet og andre internasjonale markeder videre, og vi ser nå på muligheten rundt et eventuelt partnerskap med en etablert global aktør. Gjennom styrearbeidet i Norsvin International kjører vi derfor nå en prosess rundt dette, - hvor vi er i ferd med å få på plass viktige rammer for et slikt partnerskap. En ting må være klinkende klart. En slik type prosess, og for den del, - hele vår eksportvirksomhet har en eneste hensikt! Det er å skape en merverdi for bonden i form av lavere kostnader og en ytterligere boost og fremgang på vårt avlsmateriale! Det at vi som eiere av Norsvin har vært villig til å satse internasjonalt tror jeg har vært helt avgjørende for på sikt greie å finansiere den videre fremgang og utvikling av produktet vårt. Skal vi klare å holde full pådrag rundt forskning og utvikling, er vi nødt å hente inn inntekter utenfra for å finansiere dette. Hvis ikke, ville seminprisen blitt satt under et veldig stort press! Her heime kan vi dokumentere en ekstrem effektivitetsutvikling. I løpet av de siste 20 åra har svinekjøttproduksjonen her i landet økt med 60 % eller tonn. Denne økningen i produksjon har skjedd tross nedgang i antall mordyr. I løpet av disse 20 årene er antall avlspurker redusert med 14 %. Økningen i svinekjøttproduksjon, har skjedd ved hjelp av kun 20 % mer kraftfôr altså en langt mer kostnadseffektiv gris. Og nettopp det - en kostnadseffektiv gris med høg fôreffektivitet ser ut til å bli en av våre aller største konkurransefordeler i et internasjonalt marked. Samlokalisering med Geno og ny seminstasjon Etter flere styrebehandlinger vedtok styret at administrasjonen i løpet av 2015 skal flytte inn i et nytt Bio-og innovasjonshus sammen med andre biomiljøer på Hamar. Dette er også en milepæl i forhold til å utvikle fremtidige arbeidsplasser innen dette fagområdet her i denne i regionen. Samlokaliseringen vil også styrke samarbeidet med utdanningsinstitusjonene generelt og Høgskolen i Hedmark spesielt. Styret vedtok også at det skal bygges ny seminstasjon her på Hedemarken, og en ser nå etter tomteareal som har i seg minst mulig smittepress i forhold til omkringliggende bebyggelse og virksomhet. Endelig beslutning vedrørende lokalisering, byggetekniske forhold, investeringsramme og finansieringsmodell vil skje sommeren For å styrke Norsvins finansielle situasjon vedrørende bygging av ny seminstasjon, har en også gjort styrevedtak rundt en prosess med målsetning om å realisere salg av deler av Norsvins eiendom. Gode årsmøte Etter et år som styreleder opplever jeg et Norsvin med en veldig sterk drive. Jeg ser vi har en administrasjon som er framoverlent og med veldig høy arbeidskapasitet, og som hele tiden strekker ser etter mulighetene for å skape nye milepæler i Norsvins historie. Jeg kunne nok hatt lyst til å nevnt flere navn fra administrasjonen når det gjelder vel utført arbeide i året som har gått. Det skal jeg la være. Men som styreleder må jeg rette en spesiell takk til vår direktør Olav. Styret er meget tilfreds med den jobben du gjør og har gjort for Norsvin. Da du tiltrådte som administrerende direktør hadde vi flere utfordringer i selskapet. I dag oppfatter vi at det er meget god stemning blant de ansatte, og det til tross for høyt aktivitetsnivå og stor arbeidsbelastning. I tillegg har du trådd til og ryddet opp i den skakkjørte situasjonen i USA og dertil forbedret selskapets økonomiske situasjon og finansiell status. Det at det måtte til kostnadsreduserende tiltak med nedbemanning og alt det som følger i kjølvannet av det, er alltid noe som vil kunne utfordre arbeidsmiljøet. Derfor er vi ikke mindre tilfreds med at du klarte gjennomføre dette og samtidig klarte å holde på den gode driven blant de ansatte

7 Mange bedrifter er flinke til å sette seg mål. De må sette seg konkrete mål, fordi de trenger å bruke ressursene sine effektivt og kanalisere energien riktig. Disse bedriftene har ikke bare ambisiøse mål, de har også en strategi og plan for å nå målene. Norsvin er en slik bedrift. Vi skal bli et ledende internasjonalt avlsselskap! En stor takk til styret for et veldig godt samarbeid og arbeidsklima. Også en stor takk til dere andre tillitsvalgte for den innsatsen dere legger ned både gjennom det organiserte lagsarbeidet og ikke minst det dere utretter ute i miljøene der dere driver som bønder. For oss som representerer Norsvin sentralt er det avgjørende viktig at vi har med dere. Det er først når vi får spre organisasjonsarbeidet utover i fylkes- og lokallag at dette arbeidet får den nødvendige kraft over seg! Har også lyst å rette en takk til alle våre ansatte på alle nivåer. Fjoråret er forlengst historie og vi må se fremover mot de utfordringene vi vet vil komme! Stoltheten til Norsvin hos eiere og våres ansatte er kanskje den største drivkraften vi har. La oss derfor gjør vårt ytterste for å videreutvikle både stoltheten og bedriftskulturen, hvor arbeidsgleden stimuleres og energien vi bruker støttes opp av målsetningen rundt det å levere en økt verdi tilbake til den norske svinebonden! Godt årsmøte! Geir Heggheim, styreleder i Norsvin - 7 -