Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin,

Transkript

1 Styreleder Geir Heggheims tale til årsmøtet i Norsvin, Ordfører og gode årsmøtedeltakere! Året 2014 var året med store historiske begivenheter i Norsvin og for norske svinebønder. Vi løftet Norsvin inn i en ny tidsalder! Gjennom fusjonen og dannelsen av Topigs Norsvin har vi virkelig sprengt grenser i Norsvin og Norges svineavlshistorie var året vi endelig fikk til balanse i det norske svinemarkedet. Etter flere år med tyngende overproduksjon og pressede priser fikk vi endelig fart på salget igjen. Jeg er fristet til å si som Petter Northug, «det var en enorm lettelse»! En annen stor milepæl er at vi har solgt eiendommen på Stensby og flytter derifra. Jeg kommer tilbake til disse milepælene etter hvert. Hvis en skal dvele litt over det å være bonde i Norge anno mars 2015, så må jeg si det er ikke uvesentlig hva som skjer rundt oss i et globalt perspektiv. Vi ser våre europeiske yrkesbrødre blir sterkt utfordret av fallende priser grunnet stengte grenser mot Russland. Prisene har stupt og ligger nå 20 prosent under gjennomsnittet de siste fem år. Svineprodusentene og hele industrien i EU er i en alvorlig dyp krise med et svært stort markedsoverskudd for svinekjøtt. Danske bønder får betalt mindre enn ti danske kroner kiloen. Samtidig sliter de med høy gjeld etter store investeringer. Nå griper Europakommisjonen inn med offentlig støtte. Snakker vi med våre Hollandske kollegaer har de for tiden på gris et prisfall på ca 50 eurocent pr kg eller godt 400 kr pr slaktegris sammenlignet med for et år siden. Dette betyr at de for tiden har en økonomi som er langt under kostpris og situasjonen er svært vanskelig ikke bare for svinebøndene, men for store deler av det Europeiske landbruket. Men i det store og langsiktige bildet varsles det om befolkningsvekst og klimautfordringer. I 2050 vil det være 9 milliarder mennesker på jorda. FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, anslår at matproduksjonen innen den tid må øke med 70 prosent for å sikre nok mat til alle. Det er en stor utfordring for verdenssamfunnet å møte en slik økning, og Norge som det rikeste landet i verden bør absolutt ta et større ansvar for å øke matproduksjon her heime. Et annet viktig utviklingstrekk som kan gi betydning for den norske bonden er situasjonen i norsk økonomi. Vi har sett en oljepris falle ned mot 50 dollar, og renteforholdene, ikke bare i Norge, men i store deler av verden, er eksepsjonelt lave. Flere europeiske sentralbanker har kuttet styringsrenten til - 1 -

2 under null og analytikere spår nullrenter i flere tiår framover. Det er bred enighet om at oljeprisfallet har med seg svakere vekstutsikter for norsk økonomi og at en med vedvarende lave oljepriser vil få fall i investeringene. Men hvordan vil det rekordlave rentenivået påvirke investeringslysten i norsk landbruk? En ting er sikkert; mange sektorer er svært mye mer konjunkturfølsom enn bondeyrket. I dette usikkerhetsbildet kan landbruk og matproduksjon lett framstå som en sikker og god investering, vel å merke under forutsetning av at den norske landbruksmodellen så nogen lunde består. Selvsagt kan vi møte prispress og andre utfordringer dersom kjøpekraften virkelig blir utfordret, men i det store bildet, - mat må folk ha og det kan med stor sannsynlighet bli godt å være bonde framover! Så til situasjonen i svinenæringa Året startet med 1785 tonn på reguleringslager og en markedsprognose som forventet et overskudd på 1650 tonn. Sommersalget av svinekjøtt økte etter hvert merkbart i forhold til året før, og prognosene utover året nærmet seg raskt markedsbalanse. Etter to år med negativt engrossalg økte endelig salget; med hele 3 %. Det var en stor lettelse. For avtaleåret 2013/14 havnet en 2,03 kr under målpris. Smågrisprisen startet med en grunnpris på 670 ved årets start og avsluttet på 860 kroner ved årets slutt. Styret har gjennom året fulgt markedssituasjonen nøye hvor vi også har hatt tett kontakt med markedsregulator vedr tiltak. Vi er nå i en nærmest ideell situasjon i svinenæringa. Året som ligger bak oss har virkelig løftet oss ut av svært krevende situasjon hvor mange har følt på kroppen hva det betyr når inntektene uteblir. Når markedssituasjonen da snur opplever vi en stabil etterspørselsvekst av svinekjøtt noe som er svært gledelig. Hva er så årsaken til at det snudde? Jeg tror svaret er sammensatt. En ting er sikkert, sommeren viste seg fra en eventyrlig side. Men i tillegg har det også skjedd noe med svinekjøttets popularitet. Markedet vil alltid være i utvikling, det går i bølger som følger trender i samfunnet, og akkurat nå er det litt grisens tur. Vi ser denne gangen som tidligere at markedsordningen på gris virker. Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug har som kjent i gangsatt arbeidet rundt å evaluere systemet for balansering av råvaremarkedene i jordbruket. Vi venter spent på hva som vil komme ut av det

3 Økonomien i dag og videre fremover Som nevnt, etter en lang periode med overskudd ser det ut som vi nå vil få en periode med markedsbalanse. Dette er noe som vi i Norsvin virkelig har jobbet hardt for å påvirke, og ser en tilbake på de siste års utvikling, ser vi tydeligere enn noen gang at markedsbalanse er og vil bli helt avgjørende for vår lønnsomhet. Vi har nå en unik situasjon og spørsmålet blir nå hva vi tåler av prisstimulanse framover for ikke å miste grepet om markedsbalansen. Vedrørende utfall av vårens jordbruksoppgjør vil dette ikke bare dreie seg om pris alene, men om en samla pris- og kostnadsutvikling for næringa, Jeg tror det vil bli minst like viktig å tøyle kostnadsutviklingen. Jeg minner om at markedsbalanse kan være forholdsvis skjør, og klok av skade er det all grunn til å advare i mot ny kostnadsvekst i produksjonen. Dersom vi nå lar det renne på med nye kostnader på for eksempel kraftfôr finansiert med friske målprismidler, vil en aldri klare å ta disse kostnadene ned igjen dersom vi får nytt markedsoverskudd og prisfall. Norsvin mener derfor det er viktig at en eventuell økning i målprisen på korn kompenseres med økt prisnedskrivning. Der er også grunn til å minne om at pris vil være veldig bestemmende for vår konkurransekraft i kjøttmarkedet sammenlignet med for eksempel kylling, RÅK- varer relatert til situasjonen i næringsmiddelindustrien, samt grensehandel m.m. Det er jo nettopp vår konkurransekraft som har vært årsaken til at vi har mistet salg de senere årene. La meg være klinkende klar på at vi trenger økt målpris og vårt innspill på pluss 1 kr er gjenstand for grundige vurderinger på fylkesledermøte rundt hva som ut fra en totalvurdering vil være en "balansert" økonomi i næringa. Under forutsetning av at vi unngår ny prisvekst på kraftfôr, tror jeg vi med vårt innspill vil få en akseptabel økonomi framover, som ikke genererer ny vekst i produksjonen. Så vil noen mene at pluss 1 krone er alt for lite med tanke på kompensasjon for tapene og kostnadsveksten de siste årene. Men vi har også hatt en effektivitetsvekst som har rullet og gått med en prosent i året. I tillegg har vi som nevnt tidligere hatt en betydelig reduksjon i rentekostnader, noe som med stor sannsynlighet vil påvirke investeringslysten i norsk svineproduksjon videre framover. For oss svinebønder er det nå viktig å holde en positiv fokus, brette opp armene og holde stand. Det blir nå viktigere enn noen gang å rigge oss godt faglig, svært gjerne med fordypningskurs gjennom Norsvin. Fusjonen med Topigs vil resultere i en ytterligere forbedring av den genetiske kapasitet på grisen vår, og da er det svært viktig at vi får tatt ut potensialet i produksjonen vår! Min påstand er at det fortsatt er god økonomi i å drive med gris, forskjellen fra tidligere er bare at en er nødt til å drive - 3 -

4 godt! Hold fokus, få synliggjort marginene i din produksjon, - og ta dem! - Det er jo dette som er spennende med gris! Topigs Norsvin Som nevnt innledningsvis ble 2014 et år som virkelig løftet Norsvin inn i en ny framtid. Gjennom en omfattende fusjonsprosess har nå Norsvin International Holding et eierskap på 33,5 % i selskapet Topigs Norsvin og vi kan med stor lettelse konstatere at vi har en betydelig redusert risikoeksponering sammenlignet med situasjonen i Norsvin International. I tillegg har fusjonen bedret Norsvin SA sin finansielle situasjon betydelig. Vi har de senere årene snakket veldig mye om situasjonen i USA. Vi har vært der i 12 år og som kjent har vi hatt våre tilbakefall. Selskapet NI hadde gjennom disse årene investert ca 90 millioner i USA. Da var det ikke minst hyggelig at det var nettopp vår markedsposisjon i USA som representerte brorparten av verdiene våre som i sum utgjør ca 330. millioner inn i det nye selskapet. La meg være klar på hensikten med fusjonen. Det skal ikke herske noen tvil om at hensikten er å sikre finansieringen av avlsarbeidet i Norge. Vi skal gjennom denne fusjonen og den videre satsingen dra hjem eksportinntekter som finansierer vårt tunge forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) med økt intensivitet i forhold til i dag, slik at produktutviklingen skal skyte ytterligere fart. Det er det som er vårt mandat. Vi har gjennom alle de 55 åra med organisert avlsarbeid vist at vi har hatt organiseringsevne og løftekraft som andre land ikke har hatt. I tillegg til veldig motiverte avlsbesetningseiere har vi fra Norsvin hatt nøkkelpersoner av fagfolk innen avl som har dradd dette gjennom alle år. Dette verdifulle samspillet har ført oss dit vi er i dag, nemlig at vi gjennom Norsvin Landsvin har verdens ledende morlinje på gris. At vi ble en så betydelig partner i fusjonen med et så stort selskap som Topigs bør gjøre norske produsenter stolte. Bruksstrukturen, organiseringen og helsesituasjonen har vært avgjørende suksessfaktorer for oss. Spesielt har helsesituasjonen vært avgjørende for at vi har kunnet kjøre en livdyrflyt i avlen som andre land ikke har kunnet gjøre. Det er verd å påpeke at i alle år Norsvin har drevet med eksportvirksomhet har denne aktiviteten vært organisert gjennom datterselskapet Norsvin International AS hvor Nortura og Felleskjøpet Agri har vært minoritetseiere. Det er all grunn til å takke begge disse samarbeidspartnerne for et viktig og avgjørende engasjement og eierskap i selskapet NI. Dere har vært med og dradd selskapet gjennom noen krevende perioder og fram til der vi står i dag

5 LA-MRSA Den «norske landbruksmodellen» gjør at vi har relativt små og oversiktlige svineproduksjonsenheter spredd over relativt store avstander i hele Norge. Dette har bl.a. ført til svært lite smittespredning,- og vi har hatt muligheter for å sanere for en rekke dyresjukdommer som andre land fortsatt sliter med. Den «norske modellen» gir oss også håp om at vi skal klare å begrense eventuelle utbrudd av smittsomme dyresykdommer. Den «norske modellen» gir også håp om å holde den norske svinepopulasjonen fri for LA-MRSA. Dette vil være unikt i verdenssammenheng. Det hele startet i for 1 ½ år siden, da det for første gang ble påvist LA-MRSA i en norsk svinebesetning. Norsvin var da, sammen med Helsetjenesten for svin, klare på at det var viktig å gjøre et saneringsforsøk, Etter hvert kom det melding om flere tilfeller i Rogaland, og i 2013 ble LA-MRSA påvist i til sammen 26 svinebesetninger i Norge. Det ble tidlig klart at bakterien etter all sannsynlighet var kommet inn i norske svinebesetninger med folk som var smittet. Derfor har Norsvin, sammen med Helsetjenesten for svin, i hele denne tiden bedt Mattilsynet om at det lages en forskrift som pålegger alle som skal jobbe i norske svinebesetninger å teste seg for MRSA etter å ha vært i utenlandske svinebesetninger. Mattilsynet har imidlertid vegret seg. Folkehelsemyndighetene har ikke hjemmel for å kreve slik testing. Det er kun Mattilsynet som kan sette begrensninger for personers adgang til husdyrrom om det kan mistenkes at de bærer med seg smitte. Matloven er, etter Norsvins oppfatning helt klar på dette området. Det gjelder ikke bare ved mistanke om husdyrsykdommer (som LA-MRSA ikke er) men også smittestoffer som kan smitte over fra mennesker til dyr og omvendt. Norsvin har også, sammen med Norges Bondelag, jobbet beinhardt for å få på plass en forskrift om erstatning, for å minimalisere skadevirkningen hos produsenter som rammes. Første gang dette ble presentert var på et møte med Departementsråden i LMD i mars i Dette resulterte i den særskilte bevilgningen i statsbudsjettet for Etter det har det vært flere runder mellom Norsvin og Landbruksdirektoratet og LMD for å få denne forskriften så god som mulig. Forskriften er nå ute på høring det gjenstår likevel mye før den blir bra. Mattilsynet regner nå med at de har full oversikt over utbredelsen av LA-MRSA i Trøndelag, der i alt 15 av totalt 30 mistenkte besetninger nå har testet positivt for LA-MRSA. De resterende 15 har testet negativt

6 Statens ansvar Utbredelsen og spredningen av LA-MRSA har synliggjort en rekke utfordringer for oss i svinenæringa. Det er imidlertid helt klart at det er det offentlige som har de desidert største utfordringene. Tilstedeværelsen av LA-MRSA i svinenæringa gir ikke nedsatt produksjon i svinebesetningene, men er en stor fare for folkehelsa. Dette er ikke en dyresjukdom ingen griser blir syke av LA-MRSA - men det er en bakterie som truer norsk helsevesen. Svinenæringa bidrar mer enn gjerne for å trygge folkehelsa, men svinenæringa skal ikke bli økonomisk skadelidende for sin innsats for å fjerne bakteriene fra grisehusene. I klar tekst vil dette si at Staten må dekke alle tap svineprodusentene får ved sanering. Dette må gjelde uavhengig av bondens forsikringsløsninger. Dersom deler av erstatningen skal dekkes av forsikringene, vil forsikringspremiene øke og det er vi som bønder som indirekte vil måtte betale for saneringene. I vår tilbakemelding på forskriften, som nå er ute til høring, vil dette være vårt klare budskap: LA-MRSA er ingen dyresjukdom, men en bakterie som gir et folkehelseproblem og som Staten må bekoste å bli kvitt. Staten må også få på plass en forskrift som innebærer at svineprodusenter, røktere og andre som har kontakt med norske svinebesetninger må teste seg for LA-MRSA etter å ha vært i kontakt med utenlandske svinebesetninger og miljøer med stor utbredelse av LA-MRSA. Erfaringene fra Trøndelag viste nemlig at utenlandske røktere uten fastlege ikke fikk testet seg. Slik kan vi ikke ha det. Primærhelsetjenesten må også være sitt ansvar bevisst i denne saken. Næringas ansvar I kjølevannet av en Munn- og klauvsjukeepidemi i Storbritannia i 2001 vedtok Samarbeidsrådet for Helsetjenesten for svin i 2002 retningslinjer for hvordan livdyrflyten skulle foregå her i landet. I dette Samarbeidsrådet sitter både KLF, Nortura og Norsvin. Med andre ord alle aktørene som er involvert i livdyromsetning sluttet seg til disse retningslinjene. Smitteoppsporingen i Trøndelag og andre liknende saker de siste årene viser beklageligvis at det har gått en mengde livdyr på tvers av helsepyramiden ofte i forståelse med eller i regi av slakteriet. I tillegg har det foregått omfattende transport av smågriser over de regiongrensene som ble vedtatt av Samarbeidsrådet. Vi skal være svært glade for at dette ikke var en alvorlig, smittsom dyresjukdom! Vi har ingen lov eller forskrift som forbyr uønsket livdyrflyt. Vi har kun disse omforente retningslinjene, som både slakterier og en del enkeltprodusenter ikke lenger er lojale til. Norsvin mener derfor at vi nå må få på plass et mer forpliktende system for å redusere smittespredning ved omsetning av levende - 6 -

7 griser. Vi mener derfor at det må utarbeides en bransjestandard for omsetning av levende griser - en bransjestandard som alle er forpliktet til å følge. For uten å få på plass en slik bransjestandard, må Norsvin gjennom informasjon og kommunikasjon sørge for at alle svineprodusenter ser verdien av norsk svineproduksjons unike helsestatus, og ved det sørge for å gjennomføre alle pålagte og anbefalte tiltak hva gjelder smitteforebyggende tiltak. Immunologisk kastrering Forbudet mot kirurgisk kastrering av gris skulle gjelde fra år 2009, under forutsetning av at det fantes andre kastreringsmåter som fungerte. Immunologisk kastrering har vært testet ut i en del år og fungerer bra dersom rutiner og prosedyrer er fulgt. De største utfordringene finner vi hos slakteriene og avsløringen av de som ikke har fulgt rutinene, samt evt. skepsis hos forbrukerne i forhold til vaksinene som gis for å hindre utvikling av testiklene. Vi i Norsvin er også usikre når det gjelder forbrukeraspektet. Selv om det kan dokumenteres at injeksjonen ikke er et hormon, vet man aldri hvilken vei presseoppslag kan ta. Vi vet alle betydningene av redusert svinekjøttkonsum. I denne sammenhengen er det svært viktig at næringen selv benytter uttrykk som bidrar til at forbrukerne ikke «ledes» til missoppfatninger. Vi bruker uttrykket immunologisk kastrering og vaksinasjon mot rånelukt, - ikke kjemisk kastrering eller injeksjon som hindrer hormonproduksjon. Sist høst ble det kjent at sterke krefter ønsket å få Stortinget til å vurdere saken. Norsvins strategi var å vise at vi var offensive til utfordringene, men ennå ikke klar for en slik overgang. Vi måtte ha en tilstrekkelig overgangsperiode for å sikre at vi klarer å avsløre alle råner på slaktelinja, og i tillegg rette opp andre uavklarte forhold knyttet til immunologisk kastrering. Vedtaket må sees i sammenheng med at det på dette tidspunkt var stor sannsynlighet for at saken skulle komme opp i Stortinget og at forbudet mot kirurgisk kastrering skulle gjelde umiddelbart. I ettertid ser vi at denne strategien kan ha ført til at forbudet er satt «på vent». Listhaugs svar i spørretimen i Stortinget, da saken ble reist, var at det var nedsatt ei arbeidsgruppe som innen 1. februar skulle konkludere i saken. Her fikk næringa sjøl påvirkning. Denne arbeidsgruppen anbefalte at det ikke ensidig satses på immunologisk kastrering av gris når fremtidige alternativer til kirurgisk kastrering skal vurderes. Samtidig er kjøttbransjen offensive til gradvis å øke frekvensen av VAK-griser, for å høste erfaring med metoden

8 Gode årsmøte Norsvin er et selskap med mange eiere med mange forskjellige produksjoner og dermed forskjellige interesser. Samtidig har vi en politisk situasjon hvor vi kan bli sterkt utfordret utenfra. Jeg tror derfor det nå er viktigere enn noen gang at ikke interessemotsetningene får lov å sprenge oss innenfra. Et viktig lim i forhold til å holde dette sammen er dere tillitsvalgte på alle plan. Tusen takk til den jobben dere gjør både gjennom det organiserte lagsarbeidet og ikke minst det dere utretter ute i miljøene der dere driver som bønder. For oss som representerer Norsvin sentralt er det avgjørende viktig at vi har dere med. Også en stor takk til styret for et veldig godt samarbeid og arbeidsklima. Etter to år som styreleder har jeg spesielt det siste året opplevd et Norsvin med veldig sterk drive. Jeg ser vi har en administrasjon som er fremoverlent med veldig høy arbeidskapasitet, og som hele tiden strekker ser etter mulighetene for å skape nye milepæler i Norsvins historie. Det siste året har vært preget av endringer og omstillinger både i kjølvannet av fusjonen og salget av Stensby med tilhørende flytting og samlokalisering. Vi er også i bra stim vedrørende planlegging av ny seminstasjon. På tross av hardt arbeidspress og store omstillinger opplever jeg et veldig godt arbeidsmiljø i Norsvin. Jeg vil takke alle våre ansatte for flott utført arbeid på alle nivåer. Jeg kunne nok hatt lyst til å trekke frem flere navn når det gjelder vel utført arbeid i året som har gått. Det skal jeg la være. Men som styreleder vil jeg rette en spesiell takk til vår administrerende direktør Olav. Styret er meget tilfreds med den jobben du gjør og har gjort for Norsvin. Du har i din periode som direktør lagt ned et betydelig arbeid ved flere snuoperasjoner som forhåpentligvis vil bringe selskapet inn på nye og avgjørende spor for framtiden. Mange bedrifter er flinke til å sette seg mål. De må sette seg konkrete mål, fordi de trenger å bruke ressursene sine effektivt og kanalisere energien riktig. Disse bedriftene har ikke bare ambisiøse mål, de har også en strategi og plan for å nå målene. Norsvin er en slik bedrift. Vi hadde som mål å bli et ledende internasjonalt avlsselskap og vi har klart det! Fjoråret er forlengst historie og vi må se fremover mot de utfordringene vi vet vil komme. Stoltheten til Norsvin hos eiere og ansatte er kanskje den største drivkraften vi har. La oss ta vare på denne, la det bli en kraft og kilde til energi og pågangsmot slik at vi kan fortsatt holde stø kurs og om nødvendig sette nye historiske spor. Men mest av alt, - vi skal levere en økt verdi tilbake til bonden og eierne av Norsvin! Godt årsmøte! - 8 -