Norsvin SA Årsberetning 2014

Transkript

1 Norsvin SA Årsberetning 2014

2 Årsberetning Innledning: Års- og konsernregnskapet for Norsvin består av følgende deler for morselskapet og konsernet: Resultatregnskap Balanse Kontantstrømoppstilling Noter Årsregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, må leses i sammenheng med årsberetningen og revisjonsberetningen. Når faktiske tall ikke er tilgjengelige/sikre på tidspunkt for regnskapsavleggelsen, tilsier god regnskapsskikk at ledelsen beregner et best mulig estimat for bruk i årsregnskapet. Det kan fremkomme avvik mellom estimerte og faktiske tall. Kommentarer til regnskapet Norsvin SA driver forskning- og utviklingsvirksomhet, avlsarbeid og produktutvikling, organisering og drift av kunstig sædoverføring, faglig veiledning på svin og eksport av avlsmateriale. Den internasjonale virksomheten er ivaretatt gjennom datterselskapet Norsvin International AS. Forskning- og utviklingsvirksomheten ivaretas gjennom datterselskapet Geninova AS. Norsvin har hovedkontor og seminstasjon på Hamar, råneteststasjonen Norsvin Delta utenfor Hamar og karantenestasjoner på Hammerstad og Smestad. Det er 16 fylkeslag og 45 lokallag fordelt over hele landet. Norsvin jobber bevisst med å begrense forurensningen av det ytre miljø. Transport av dyr foregår med biler. Gjødselspredning foregår etter retningslinjer gitt av myndighetene. Styret mener at organisasjonen Norsvin har sin absolutte plass i framtiden. Både driften og den økonomiske situasjonen tilsier dette. Bruk av egen råne og internsemin er eneste konkurrent til Norsvin i Norge. Arbeidsmiljø Arbeidsmiljøet i bedriften er godt. Norsvins ansatte har en gjennomsnittsalder på 48,1 år. Antall ansatte per var 66. Det var i 2014 ingen personskader, og det har ikke oppstått noen større skader på organisasjonens eiendeler. Totalt fravær for 2014 er 4,95 %. Av dette er 4,30 % langtidsfravær og 0,65 % korttidsfravær. Likestilling Det arbeider 29 kvinner og 37 menn i Norsvin. I ledergruppa er 3 av 7 kvinner. I Norsvins styre er 3 av 7 kvinner. Diskriminering Selskapet arbeider aktivt for å forhindre diskriminering som følge av nedsatt funksjonsevne, etnisitet, nasjonal opprinnelse, hudfarge, religion eller livssyn. I 2009 ble Norsvins personalpolicy vedtatt, ett av områdene her er likestilling og inkludering; alle medarbeidere i Norsvin er likeverdige, uavhengig av kjønn, alder, funksjonshemming, livssyn, kulturelle forskjeller, etnisk opprinnelse og seksuell legning. Mangfold er viktig og ivaretas gjennom at individuelle egenskaper og ulikheter respekteres og verdsettes.

3 Regnskap Norsvin SA oppnådde et årsresultat før skatt på kr 10,3 millioner i 2014, noe som er en reduksjon på kr 0,6 millioner kroner i forhold til året før. Selskapets driftsresultat var kr 9,7 millioner, noe som er en svekkelse på 0,8 millioner kroner i forhold til året før. I 2014 ble Norsvin International AS fusjonert med TOPIGS. Norsvin Int. Holding AS eier nå 33,5 % av aksjene i det nystiftede selskapet Topigs Norsvin. Denne transaksjonen har medført at Norsvin SA rent finansielt er blitt et vesentlig mer robust selskap grunnet en endret finansieringsmodell for Norsvin sin kjernevirksomhet. I 2014 hadde imidlertid Norsvin SA engangskostnader tilsvarende 5,5 millioner kroner som en følge av transaksjonen. Sum netto kontantstrøm for året var 10,1 millioner kroner, noe som gir en kontantbeholdning per utgangen av året på 15,7 millioner kroner. Egenkapitalen er per utgangen av året 82,1 millioner kroner og ansees som forsvarlig med en egenkapitalandel på 67 % av totalkapitalen. Selskapet er i liten grad utsatt for kredittrisiko, renterisiko eller valutarisiko i den ordinære forretningsvirksomheten. I årsregnskapet er fortsatt drift lagt til grunn, da det etter styrets oppfatning ikke er forhold som tilsier noe annet. Årsoverskuddet på kr tillegges selskapets egenkapital. Konsernregnskapet er for regnskapsåret 2014 todelt. For perioden tom består konsernregnskapet av Norsvin International AS, Svenska Avelspoolen AB, Norsvin Lietuva UAB, Norsvin USA LLC, Norsvin Holding Inc. og Norsvin Polska Sp.z.o.o. Disse selskapene ble som følge av fusjonen med TOPIGS tatt ut av konsernregnskapet fra og med For perioden tom inkluderer konsernregnskapet i tillegg Norsvin SA, Norsvin International Holding AS (fom ), Geninova AS og Norsvin Barnehage AS. Norsvin konsern oppnådde et årsresultat før skatt på kroner 8,1 millioner i 2014, noe som er en reduksjon på 0,8 millioner kroner i forhold til året før. Egenkapitalen i konsernet er på 67,5 millioner kroner, noe som gir en egenkapitalandel på 42 %. Egenkapitalandelen er i 2014 sterkt påvirket av fusjonen mellom Norsvin International AS og TOPIGS. Konsernet er per utsatt for en begrenset valutarisiko. Års- og konsernregnskapet, som er utarbeidet av selskapets styre og ledelse, består av resultatregnskapet, balanse, kontantstrømanalyse og noter, og må leses i sammenheng med styrets års- og revisjonsberetning. Hamar, / Geir Heggheim Styreleder Linda Gjerde Myren Styrets nestleder Vidar Julien Elin Schanche Arne G. Krogh Jørgen Kongsro ansatt valgt Solveig Kongsrud ansatt valgt Olav Eik-Nes Adm.dir. Jørn Jørgensen Økonomisjef

4 Om styret og styresaker Styrets sammensetning Etter årsmøtet fikk styret følgende sammensetning: Geir Heggheim, Rogaland, Vidar Julien, Hedmark, Linda Gjerde Myren, Møre og Romsdal, Arne Gabriel Krog, Østfold, Elin Schanche, Rogaland, Jørgen Kongsro og Solveig Kongsrud, ansatte valgte. Geir Heggheim ble gjenvalgt som styreleder, mens Linda Gjerde Myren ble valgt som ny nestleder. Som styremedlemmer for 2 år ble Arne Gabriel Krog ble gjenvalgt, mens Elin Schanche kom inn som ny. Johan Arnt Dahlen ble gjenvalgt som årsmøtets ordfører. Styrets arbeid Styret har i løpet av året avholdt 11 styremøter, derav 3 telefonmøter. I tillegg har styret vært vertskap for en styretur for styret i TOPIGS arrangert i Rogaland. Styret har behandlet totalt 69 saker. De viktigste sakene fra Norsvin mor sitt styre er nærmere beskrevet nedenfor; Etableringen av Topigs Norsvin Den saken som styret har brukt mest tid på i året som har gått, er uten tvil etableringen av Topigs Norsvin. Dette gjelder spesielt forhold som skal sikre Norsvin SAs eierinteresser, IP-rettigheter og påvirkningsmuligheter i det nye selskapet. Dette omfatter også finansieringen av selskapet. Avtalen om å etablere Topigs Norsvin ble undertegnet , mens alle juridiske og økonomiske forhold først var avklart sist i november. TOPIGS International og Norsvin International AS fusjonerte til ett felles selskap med navnet Topigs Norsvin. Morselskapene TOPIGS Nederland, Varkens K.I. Nederland og Norsvin SA var ikke en del av fusjonen. Norsvin International Holding AS er minoritetseier i det nye selskapet med 33,5 % av aksjene. TOPIGS Pigture Group BV eier den resterende andelen. Norsvin International Holding eies igjen med 54,93 % av Norsvin SA, 25 % av Nortura SA og 20,07 av FK Agri SA. Styret i Topigs Norsvin består av fire representanter fra hver av eierselskapene, med mulighet for å hente inn to eksterne styremedlemmer. De fire representantene fra Norsvin International Holding er Geir Heggheim, Olav Eik-Nes, Rolf Gjermund Fjeldheim (Nortura) og Knut Røflo (FK Agri). Både Norsvin SA og Topigs Norsvin er eid av svineprodusenter. For begge selskapene tilbakebetales utbytte til eierne i form av avlsframgangen som skapes gjennom et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid. Markedsposisjonene er komplementære; Norsvin, ved Norsvin International AS, har bidratt med et solid hjemmemarked i Skandinavia, samt hatt en fremtredende posisjon i USA og Baltikum, mens TOPIGS har hatt en framtredende posisjon i resten av verden. Norsvin SA og Topigs Norsvin har et sterkt fokus på forskning og utvikling i svineavlen. Denne aktiviteten har til sammen et budsjett på omlag 140 millioner kroner og har raser og linjer som passer sammen. Norsvin og TOPIGS har i flere år hatt et nært samarbeid innen forskning. Styrkingen av samarbeidet gir et enda bedre og mer effektivt avlsarbeid. Ved hjelp av storskala datainnsamling, datatomografering (CT) av råner, globale avlsbesetninger og bruk av genominformasjon i avlsarbeidet, vil den genetiske framgangen akselerere og gi økt verdiskapning i hele verdikjeden. Fusjonen resulterer i verdens nest største leverandør av svinegenetikk med en årlig omsetning på over 1 milliard (NOK). Det produseres mer enn 1,55 millioner livpurker og over 8 millioner solgte sæddoser per år, og Topigs Norsvin sin genetikk vil finnes i mer enn 90 millioner slaktegris

5 årlig. Hovedkontoret ligger i Vught, Nederland. Selskapet har om lag 500 ansatte over hele verden. Markedssituasjonen og aktivitetene Året startet med 1785 tonn på reguleringslager og en markedsprognose som forventet et overskudd på 1650 tonn, etter at man hadde regnet med at 1400 tonn skulle forsvinne med en ny lettslakting. Lettslaktinga varte fram til påske og Norsvin gikk offensivt ut og ba svineprodusentene om å slutte opp om dette. Sommersalget av svinekjøtt økte etter hvert merkbart i forhold til året før, og prognosene utover året nærmet seg raskt markedsbalanse. Behovet for ribbe ga mindre utfordringer enn tidligere. Dette som en kombinasjon av at reguleringseksporten kunne gjennomføres på andre stykningsdeler enn ribbe, at juleimporten kun inneholdt ribbe og at kjedene ikke dumpet prisene på lik linje med tidligere. Også slaktevektene økte merkbart på slutten av året. Produksjonen gjennom året ble redusert med 1 %. Etter to år med negativt engrossalget økte endelig salget med 3 %. I løpet av året importerte vi i alt 3661 tonn (spekk, WTO-kvote og juleribbe). Ut fra produksjon, import og salg fikk vi i 2014 et markedsoverskudd på 612 tonn. Etter at 2207 tonn ble eksportert innenfor vår WTO-kvote, satt vi igjen med et reguleringslager på kun 196 tonn ved nyttår. Året ebbet ut med en ny prognose for neste år på tonn. Omsetningsavgifta fra nyttår var på 200 øre pr kg, noe som varte fram til 30/6. Resten av året var omsetningsavgifta 150 øre. Fra 1/ har den så gått ned med 80 øre, og er nå nede til 70 øre pr. kg. For første halvår av 2014 lå engros-prisen ca. 220 øre under målprisnivå, mens man for avtaleåret 2013/14 under ett havnet 203 under målpris. Jordbruksoppgjøret i 2014 ga uendret målpris og engrosprisen lå i snitt 37 øre under målprisen for siste halvåret av Prognosen for avtaleåret 2014/15 viser uttak av målprisen. Smågrisprisen startet med en grunnpris på 670 ved årets start og avsluttet på 860 kroner ved årets slutt. Styret fulgte markedssituasjonen nøye. I diskusjoner med Bondelaget og en gruppering av svineprodusenter, som ønsket et helt nytt reguleringssystem tilsvarende GPS som benyttes innen grøntsektoren, ble det enighet om at dette arbeidet måtte ligge i bero i påvente av resultatet fra markedsbalanseringsutvalgets arbeid, som skal være ferdig våren Strategiplan Norsvin SA interesseorganisasjonen Arbeidet med utviklingen av strategiplanen for Norsvin som interesseorganisasjon startet opp på årsmøtet. Etter en svært omfattende involvering fra lagsapparatet vedtok styret strategiplanen vinteren 2014 og den ble presentert for årsmøtet. Strategiplan Intern Utvikling Styret vedtok en egen strategiplan for Intern Utvikling, etter at de ansatte gjennom året har hatt en vellykket involvering i strategiarbeidet. Dette omfatter viktige områder som bedriftskultur, ledelse, personalutvikling, kommunikasjon og informasjon. Salg, bygging og flytting Styret besluttet å bygge ny seminstasjon i området Bergset i Øvre Vang. Dette er et høytliggende område i Hamar kommune, svært langt fra husdyr og andre bio-sikkerhetsmessige utfordringer. Bygningene vil bestå av ca m 2 bygningsmasse innenfor en tomt på 10 daa. Det forventes at byggearbeidet starter sommeren 2015 og at anlegget vil være klart i løpet av 2016.

6 Som et ledd i finansiering av ny seminstasjon ble deler av Norsvins eiendom solgt. Dette gjelder bygningsmassen på Norsvinsenteret og ca. 35 daa tomt. Vi skal leie tilbake deler av anlegget fram til vi har etablert ny seminstasjon. Norsvin eier fortsatt ca. 70 daa dyrket mark. Det ble vedtatt at administrasjonen skal flytte inn i Melkefabrikken i Hamar sentrum våren 2015 sammen med Geno og Tyr. Det ble startet et prosjekt for å få størst mulig synergieffekt innenfor en rekke områder. Kastreringsforbudet Forbudet mot kirurgisk kastrering av gris skulle gjelde fra år 2009, under forutsetning av at det fantes andre kastreringsmåter som fungerte. Immunologisk kastrering har vært testet ut i en del år og fungerer bra dersom rutiner og prosedyrer er fulgt. De største utfordringene finner vi hos slakteriene og avsløringen av de som ikke har fulgt rutinene, samt evt. skepsis hos forbrukerne i forhold til vaksinene som gis for å hindre utvikling av testiklene. Etter press fra dyreverngrupperinger ble saken løftet opp i Stortingets spørretime, med spørsmål om ikke tiden nå var inne for å sette i verk forbudet mot kirurgisk kastering. Spørsmålet førte til at LMD satte ned ei arbeidsgruppe som skulle se nærmere på tiltak for å redusere omfanget av kirurgisk kastrering. Norsvins styre behandlet saken og var positive til at forbudet mot kirurgisk kastrering fra 2009 trår i kraft, under forutsetning av at det gis en tilstrekkelig overgangsperiode for overgang til immunkastreing. Dette for å sikre at slakteriene har innført kontrollsystemer, som klarer å avdekke rånesmak på slaktelinja, samt rette opp andre uavklarte forhold knyttet til immunologisk kastrering. Styret mente også næringen her bør stå samlet og at felles strategi bør utarbeides i fellesskap med Animalia og Norges Bondelag. LA-MRSA Den nasjonale bekjempelsen av antibiotikaresistente gule stafylokokker i norske svinebesetninger høster stor anerkjennelse både nasjonalt og internasjonalt. Etter saneringene etter utbruddene i 2013 var det kun to slaktegrisbesetninger som enten var reinfisert eller ikke hadde vellykket sanering. I en ny screening blant alle purkebesetninger i 2014 ble det kun oppdaget LA-MRSA i en besetning. Gjennom året var det svært stor usikkerhet knyttet til erstatningen til svineprodusenter som har sanert for LA-MRSA. Ved påbudt sanering erstatter Statens satser det meste av dyreverdien, mens de fleste forsikringsselskapene dekker ett års avbrudd og kostnadene ved vask og desinfeksjon. Driftstap ut over det første året har ingen dekning. Da LA-MRSA kun er et folkehelseproblem og ikke går ut over dyrehelsa, fryktet Norsvin at manglende erstatningsordninger ville føre til at svineprodusenter ikke ville støtte opp om målsettingen å bekjempe LA-MRSA i fremtiden. Norsvin var selvsagt svært positive til saneringene, men jobbet for at både de økonomiske og de menneskelige forholdene skulle være avklart før man gikk videre med nye prøvetakinger. Næringen dokumenterte de potensielle tapene svineprodusentene her ville kunne få og presenterte disse for Departementet. Det ble også et krav om at man i neste Jordbruksoppgjør skulle sette av midler til dette. Da Statsbudsjettet for 2015 ble presentert, inneholdt dette en liten pott for slike erstatningsutbetalinger. Hvorvidt dette vil dekke tap oppstått i 2014 er ennå ikke avklart. Det arbeides nå med å få på plass en egen forskrift om tiltakene mot LA-MRSA, og i løpet av vinteren 2015 vil det bli foretatt screening av alle avlsbesetninger og alle større slaktegrisbesetninger

7 Konsesjonsspørsmål Svinenæringa lever fortsatt i spenning rundt hva som kan skje med konsesjonsgrensene når markedet nå er i balanse. Regjeringserklæringa sier klart at grensene skal økes, samtid med at landbruksministeren hele tiden har forfektet forenklinger og avbyråkratisering. Norsvins mål i henhold til strategiplanen fra sist vinter, er at vi ønsker «livskraftige produksjonsmiljøer i alle landsdeler» og et «konsesjonsregelverk som hindrer industriproduksjon av svinekjøtt i Norge». Norsvins styre har arbeidet kontinuerlig for å påvirke, slik at minst mulig skade vil skje når de sannsynlige endringene kommer. Mye av strategien ble diskutert med fylkeslagslederne. Norsvin ønsket ingen offentlig diskusjon av spørsmålet, i frykt for at dette vil kunne framskynde tidspunktet for de eventuelle hevingene. Jordbruksoppgjøret Sammendrag fra Norsvins innspill Norsvin understreker at svinenæringa er en svært viktig del av den norske landbrukspolitikken og norsk matproduksjon. Svineproduksjonen utgjør store volumer med stor betydning for slakterier, kraftfôrindustri og servicebransjer over hele landet. Den norskavlede grisen, som er spesialutviklet til å utnytte norskprodusert korn, produseres tilnærmet uten import av karbohydrater og er derfor svært viktig for opprettholdelse av norsk kornproduksjon samt kulturlandskapet i landets kornområder. Norsk svinekjøttproduksjon har i alle år tatt sitt samfunnsansvar og levert volum i henhold til befolkningsutviklingen. Norsvin vil på vegne av svineprodusentene, i prioritert rekkefølge, kreve: 1. at prisen på kraftfôr skal både senkes og være forutsigbar. Det må innføres tiltak som skal sikre at den reelle pris på importerte råvarer til kraftfôr ikke overstiger jordbruksavtalens referansepriser. 2. uendret målpris på svinekjøtt (forutsatt uendret kraftfôrpris) Andre viktige punkter er: - Ytterligere styrking av fraktordningene (korn/kraftfôr og inn-frakt slakt) - økt dyretallstøtte på 1000 kroner pr. avlspurke for hver av de 35 første purkene og 30 kroner Pr. slaktegris for de første Opprettholde prisnedskrivningstilskuddet minst på dagens nivå - Tiltak for økt kvalitet i kornproduksjonen. - Tiltak for økt nasjonal fôrproteinproduksjon - Styrking av velferdsordningene. - Mulighet for skattemessig fondsavsetning (jmfr. Skogavgift) - Mattilsynet helt finansiert av Staten Jordbruksforhandlingene førte til brudd mellom Staten og faglaga. For svinenæringa isolert sett var imidlertid tilbudet fra Staten litt bedre enn kravet. Norsvin sto likevel samlet bak bruddet, da tilbudet samlet sett for norsk landbruk var for dårlig og hadde feil profil. I forkant av Stortingsbehandlingen kom etter hvert Regjeringen til enighet med Krf og Venstre om en liten påplussing og endring i tilbudets profil. Resultatet var uansett lite positivt for svinenæringa. Selv om Jordbruksoppgjøret isolert sett ikke skulle gi høyere kraftfôrpriser økte de generelle kostnadene mye. Ut fra Bondelagets egen kalkulator over effekten, ville en kombinertbesetning opp til konsesjonsgrensen få en forverret økonomi, som tilsvarte ca. 38 øre per kg kjøtt. Ettertiden har vist at kraftfôrprisen ble hele 16 øre høyere enn året før, noe som tilsvarte ytterligere 67 øre per kg kjøtt i kostnadsvekst

8 Avl Den avlsmessige utviklingen for egenskapene i avlsmålet er et resultat av vektlegging som vist i figur 1 samt sikkerhet på de ulike egenskapene og den genetiske sammenhengen mellom disse. For nær samtlige egenskaper har vi for landsvinet enten en positiv genetisk utvikling eller ingen (liten) endring (kontrollerer egenskapen). Eksempler på avlsmessig utvikling: Fôrforbruk fra 40 til 120 kg: -1,84 kg pr år Vekt v/3 uker: 0,05 kg pr år Alder v/40 kg: -0,52 dager pr år Dager fra 40 til 120 kg: -1,17 dager pr år Kjøttprosent (%-poeng): 0,127 pr år Totalfødte (antall): -0,061 pr år (svakt i uønska retning) Dødfødte pr kull (antall): -0,043 pr år Dødelighet til 3 uker (antall): -0,095 pr år Totalt spenetall (antall): 0,05 pr år Figur 1. Utvikling av avlsmålet hos Norsvin landsvin fra 1959 til Per i dag er den årlige innavlsutviklingen på 0,37 %. Norsvin har siden 2006, brukt optimalt bidrag (Gencont) for effektivt å forvalte sin avlspopulasjon uten å øke slektskapet i populasjonen utover bærekraftig nivå. Effektiv populasjonsstørrelse er én side av et bærekraftig avlsarbeid. Et bredt avlsmål som tar hensyn til mange egenskapsgrupper, er en annen side. Figuren under viser utvikling i avlsmålet hos landsvin fra 1959 til Som figuren viser, er det i dag et mye bredere avlsmål enn i Dette betyr at Norsvin i dag er i bedre stand til å følge med på positive og negative effekter av avlsarbeidet.

9 Statistikk Semin Norsvins salg av sæd er fortsatt stabilt. Samlet sædsalg i 2014 viser 1,3 % reduksjon Endring % Østfold ,8 Akershus ,1 Hedmark ,4 Oppland ,0 Buskerud ,7 Vestfold ,1 Telemark ,6 Aust-Agder ,3 Vest-Agder ,3 Rogaland ,4 Hordaland ,6 Sogn og Fjordane ,7 Møre og Romsdal ,5 Sør-Trøndelag ,6 Nord-Trøndelag ,7 Nordland ,2 Troms ,2 Finnmark ,0 Sum ,3

10 Antall eiere Ved utgangen av 2013 hadde vi 1509 eiere i Norsvin SA. I tabellen nedenfor ser vi at i løpet 2014 fikk 41 nye eiere, mens 103 meldte seg ut. Ved fjorårets utgang har vi nå 1448 eiere i Norsvin SA. Tabell: Endringer i antall eiere pr Eiere 30/12- Eiere 30/12- Nye Avgang Fylkeslag Akershus Aust-Agder Buskerud Finnmark Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Nordland Oppland Rogaland Sogn og Fjordane Telemark Troms Trøndelag Vest-Agder Vestfold Østfold Sum Smågrisproduksjon 1 15 årspurker 111 Smågrisproduksjon årspurker 487 Smågrisproduksjon årspurker 267 Smågrisproduksjon > 150 årspurker 17 Nav i purkering 14 Satellitt Satellitt > 200 kull 42 Slaktegrisprodusenter slaktegris pr. år 37 Slaktegrisprodusenter slaktegris pr. år 143 Slaktegrisprodusenter slaktegris pr. år 107 Slaktegrisprodusenter > 2000 slaktegris pr.år 101 Støttemedlemmer 60 SUM 1448

11 Serviceavgiften for 2014 har vært: 1. Eiere med smågris eller kombinert produksjon 1-15 årspurker = kr årspurker = kr årspurker = kr 2400 > 150 årspurker = kr For eiere med kun slaktegrisproduksjon på innkjøpt smågris: slaktegris pr år = kr slaktegris pr år = kr slaktegris pr år = kr 1050 over 2000 slaktegris = kr For eiere som driver som satellitt i purkering: kull pr år = kr 1150 over 200 kull pr år = kr Eiere som ikke driver aktiv svinekjøttproduksjon kr. 470 Tilbakeføringen til fylkeslagene har vært kr pr. fylkelag + kr 550 pr medlem. I tillegg var det bevilget kroner til spesielle prosjekter i lagsapparatet. Kun ble delt ut. Årsmøte Årsmøtet fant sted på Rica Hotell Olrud, Hamar mars. Det faglige hovedtemaet på årsmøtet var presentasjon og gjennomgang av strategiplan for Norsvin SA interesseorganisasjonen, ved styreleder Geir Heggheim og org.sjef Asbjørn Schjerve. Den andre fagdelen var viet Norsvins innovasjonsutvikling når det gjaldt; Internasjonale saker, Norsvins sædprodukter og svinefag. På bettet På Norsvins årsmøte på Hamar ble Norsvin Aust- og Vest-Agder overrakt «På Bettet Prisen» for sin innsats i Dette er en æresbevisning som går til et fylkes- eller lokallag som har utmerket seg i året som gikk. Prisen ble delt ut for 20. gang. Fylkesledermøter Det har vært arrangert ett telefonmøte med fylkeslederne i forbindelse med Jordbruksforhandlingene og tre fylkesledermøter der også Norsvins styre har deltatt; På det første fylkesledermøtet var årets innspill til Jordbruksforhandlingene hovedtema. Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag innledet. Resten av samlinga var viet til innspurten av arbeidet med Strategiplan for Norsvin SA interesseorganisasjonen, der Ola Jordhøy og Ingunn Hagen, fra Steg for steg, var prosessdrivere. Det andre fylkesledermøtet var et ekstraordinært dagsmøte hvor avtalen om Topigs Norsvin ble presentert i forkant av offentliggjøringen I oktober ble det siste fylkesledermøtet holdt og hovedtema her var svinekjøttmarkedet og hvordan dette kunne styres for framtida. Innledere var her Geir Heggheim, Knut Haugland (svinebonde fra Telemark) og Jakob Simonhjell fra Totalmarked kjøtt og egg. Som et ledd i opplæring av tillitsvalgte, innledet Ola Hedstein, Norsk Landbrukssamvirke om «Hvordan bygge en aktiv medlemsorganisasjon?«, mens Kai Funderud, FKA holdt foredrag om hvordan kraftfôrprisen dannes.

12 Regionmøter I 2014 ble det for 17. år på rad arrangert regionsamlinger for hele landet. Målet med disse møtene har vært å sikre enda bedre kontakt mellom Norsvin sentralt og med medlemmene, samt sikre flere lag impulser om aktiviteter og samarbeid. Høringer Forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon, som primært omfattet heving av konsesjonsgrensa for slaktekylling og kalkun Forslag til endringer i forskrift om tilskudd til utjevning av kostnadene ved forsendelse av sæd og inseminering av storfe og svin, som i svært stor grad kan påvirke utjevningsmidlene Norsvin mottar for å kunne holde lik seminpris over hele landet. Informasjon Norsvins viktigste informasjonskilde er websidene. I tillegg sendes det månedlige nyhetsbrevet «dialog» ut til alle tillitsvalgte per mail. Vi sender også ut et epost-nyhetsbrev til en bred gruppe mottakere som består av alt fra politikere, statsinstitusjoner, låne- og finansinstitusjoner, medier og andre interessenter som vi ønsker å øke kunnskapen om Norsvin hos. Vi økte også vår tilstedeværelse i sosiale medier og vil fortsette å utvikle oss på disse arenaene. Utstillinger Norsvin deltar i regi av fylkes- og lokallag på noen faste utstillinger/ messer rundt om i landet hvert år. Den største er Dyrsku n i Seljord, som trekker nærmere publikummere fra hele landet. Det er Norsvin Telemark som er primus motor her i godt samarbeid med Norsvin Vestfold og Buskerud. I år ble også Agrisjå i Trøndelag arrangert. Der stilte Norsvin Trøndelag med stand og griser. Standen var godt besøkt og med blant annet Griskafé en av dagene, hvor styreleder Geir Heggheim og Fagsjef i Norsvin Målfrid Narum deltok. Ellers så er grisene alltid et populært innslag for både store og små.