Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning 2011 Planlagt ustruktur Noen resultater fra perioden 2007-2015 Veien videre 1
Målperson Dame, 35 år Utviklingshemming og autisme Betydelige atferdsproblemer Omfattende tvangshandlinger/ritualistisk atferd Bor i omsorgsbolig 2:1 bemanning Dagtilbud fem dager i uken Vedtak etter KHOL kap. 9 Utfordrende atferd Angrep mot tjenesteytere/andre personer Slag, klyping, kloring, biting, lugging og skalling Oppheng Rituelle handlinger Søle/gulpe på klær, rive i stykker klær, vasking av rene klær i badekaret/vasken, uttissing, bevegelsesritualer og rituell manipulering/plassering av gjenstander/klær 2
Antall uttissinger i snitt pr uke i 2007 (baseline) NCR 45 40 35 30 25 20 15 10 N C R 5 0 D F P U 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Non Contingent Reinforcement (NCR) Hyppig formidling av forsterkere i tidsintervaller uavhengig av atferd. Virker hovedsakelig på grunn av tre forhold: Effekten av forsterkeren avtar/opphører på grunn av metning. Ekstinksjon. Forsterkeren blir servert, det kreves ingen anstrengelser for personen å få tilgang. 3
Prosedyre NCR Antatt forsterker: Få ny bukse. Uke 1 og 2, tilbud om bukseskift i fast intervall (hvert 20.min). Justering fra uke 3, tilbud om bukseskift i varierende intervall (fra 10 til 60 minutter, tilpasset aktiviteter). Målsetting: 80% reduksjon av baseline. Avsluttet etter ca.1 år med 35% reduksjon. Differensiell forsterkning Forsterkning av noen handlinger og ikke andre. Forsterkning av handlinger i noen situasjoner og ikke i andre. DRO og DRA er eksempler på prosedyrer innenfor differensiell forsterkning. 4
Prosedyre basert på differensiell forsterkning Klikker ble brukt som betinget forsterker ved fravær av målatferd ved fire passeringspunkter på vei til toalettet. Ved tissing i toalettet (alternativ/ønsket atferd) ble ubetinget forsterker formidlet umiddelbart etter siste klikk. Prosedyren ble gjennomført hyppig, ved hvert toalettbesøk. Avsluttet etter ca 1 år uten ønsket resultat. Planlagt ustruktur Systematisk hyppig endring av miljøbetingelser. Basert på kliniske erfaringer som er gjort i forbindelse med nye og ukjente aktiviteter, ferieturer og lignende. Målsetting Forebygge nye rituelle handlinger. Reduksjon av eksisterende ritualer. 5
Planlagt ustruktur Metode: Endring i diskriminative forhold og en generell beriking av hverdagen. Variasjon i dagsplaner Økologiske endringer Hyppig presentasjon av antatt attraktive aktiviteter Økt aktivitetsnivå Eksempel på dagsplaner Dagsplan nr.1 Musikk på pauserommet nede (max 10 min) Kaffe ved det lille bordet ved vinduet xxx velger trene tegn eller sykle Personalet velger aktivitet(er) Lunsj i fellesrommet Kaffe på rommet xxx velger pusle eller tegne Personalet velger uteaktivitet(er) Dra hjem Dagsplan nr.7 Kaffe på rommet Trene tegn til tale på store rommet nede Personalet velger aktivitet(er) Lunsj i fellesrommet Kaffe ved lille bordet ved vinduet xxx velger sykle eller tegne Personalet velger aktivitet(er) Musikk på pauserom nede (max ti min) Dra hjem 6
Samhandlingsteknikker ved oppheng og rituelle handlinger Posisjonering Håndledelse Atferdsmomentum Avledning Personalet utfører oppgaven Tilrettelegging ved påkledning Antall uttissinger i snitt pr uke fra 2007-2015 45 40 NCR 35 30 25 20 15 10 N C R 5 0 2007 (NCR) D F 2008 2009 (DF) P U 2010 2011 (PU) 2012 2013 2014 2015 7
Veien videre Gode rapporteringsrutiner Daglig informasjon om gjeldende dagsplan Fange opp nye ritualer så tidlig som mulig Tett samarbeid mellom bolig og dagsenter Evaluering, kontinuerlig og til fastsatte tider Justering/endring av dagsplaner Vurdere igangsetting av tiltak ved nye ritualer Hyppig veiledning Samhandlingsteknikker som krever gode kliniske ferdigheter 8