Psykisk sykelighet: Fakta, tendenser og utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk Sykehus- og Helsetjenesteforening Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo, 25. oktober, 2010
Psykisk helse (Mental health) Ett minutts språkkurs Psykisk lidelse/forstryrrelse/vanske/sykdom (Mental disorder) Psykisk sykelighet (Mental morbidity) Psykisk helsevern for voksne (Adult mental health care) PHV for barn og unge (Child and adolescent mental health care) Psykisk helsereformen (Mental Health Care Reform) Psykisk helsevernloven (Mental Health Act) Opptrappingsplanen for psykisk helse Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse Psykiatri betegner en begrenset fagområde innen det psykisk helsevern som igjen utgjør en begrenset del av de samlete psykiske helsetjenestene - og en profesjonsbetegnelse
Hvem skal ut?
Alle - unntatt Anne-Grethe Strøm-Erichsen Den eneste som etter 10 år med opptrappingsplan for psykisk helse - som de selv har vedtatt og gjennomført klarer å si navnet på det viktigste feltet de arbeider med - psykisk helse
Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon
ADHD Benedikte Johanne (8) fikk hjelp som fireåring
Vi har vært kjempeheldige. Jeg vet om mange som sliter med lange ventetider og trege systemer, sier Anita Tveter Oppi. Hun merket tidlig at dattera Benedikte Johanne var høyt og lavt og da hun kom til barnehagen, ble det klart at hun hadde vanskelig for å ta imot beskjeder og konsentrere seg. Derfor var foreldrene lettet da barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Lillestrøm tok dem på alvor selv om Benedikte var bare fire år Dagbladet, 2008.
Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende! Stortinget Enstemmig (1998) Svikt i alle ledd i hjelpen til psykisk lidende!
Opptrappingsplanen for psykisk helse Kunne ikke tåle at folk frøs ihjel i en kontainer på kaia fordi de led av schizofreni eller rusmiddelavhengighet Menneskerett og mennskeverd Prioriterte de som hadde det aller vanskeligst, de alvorligste lidelsene Kraftig utbygging av spesialishelsetjenester og omsorgsboliger - for dem som allerede var syke Ingen mål for Forebygging Folkehelsen Kostnadseffektivitet Samfunnsøkonomien
Under opptrappingplanen Spadetak for Øyane DPS, Fjell kommune Kvalitet, kvantitet - og kostnader til behandling av psykiske lidelser økte kraftig - men etter at sykdom er oppstått Ingen reduksjon i forekomsten av psykiske lidelser Uføretrygdkostnadene for psykiske lidelser økte kraftig. Særlig blant unge voksne
Psykiske lidelser: Landets viktigste helseutfordring
Indikatorer på samfunnsbelastning Utbredelse Sykefraværskostnader Uføretrygdskostnader Tapte arbeidsår Dødelighet Sykdomsbelastning - Burden of disease Totale samfunnskostnader Cost of illness
Utbredelse Annenhver av oss får det i løpet av livet Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8 Hver tredje av oss får det i løpet av året Kringlen E. et al. Am.J.Psychiat, 2001, 1091-8 Like vanlig som influensa; Noe går over av seg selv Noen blir alvorlig syke Noen dør
Sykefravær Psykiske lidelser står for 32 % av sykefraværet Usikker validitet Trolig betydelig underestimert Antakelig mer korrekt: >40 % Depresjon er den klart hyppigste psykiske årsak til sykemeldingsfravær Nystuen, 2002
Andelen av uføretrygder som innvilges for psykiske lidelser øker Uføretrygd OECD: En av tre uføretrygder innvilges for psykiske lidelser. OECD. Transforming Disability into Ability. Policies to promote work and income security for disabled people. 2003. OECD Publications Service. Norge: Offisielt 25% Reelt: 44% av (Mykletun, 2004). Depresjon er den klart hyppigste psykiske årsak til uføretrygding.
Tapte arbeidsår
Sykdomsbelastning fra psykiske lidelser i EU 25 ¼ av all sykdomsbelastning i EU 25 Disability Adjusted Life Years DALY 50% mer enn belastningen fra all kreftsykdom 50 % mer enn belastningen fra all hjerte/karsykdom 4 x belastningen fra alle lungesykdommer 4 x belastningen fra alle veitrafikkulykker 3 x belastningen fra alle skader 3 x belastningen fra alt alkoholbruk Målt i Disablity Adjusted Life Years (DALY). Global burden of disease study 25 EU-land, Andlin Sobocki, Jönsson, Wittchen, Olesen, 2005
Sykdomsbelastning i EU 25 Disability adjusted life years (DALY) Total Per 1000 % DALY Psykiske 14 857 720 32.8 25.3 Hjerte/kar 10 088 093 22.2 17.1 Kreft 9 839 035 21.7 16.7 Skader 5 099 011 11.2 8.7 Luftvei 3 523 243 7.8 5.9 Fordøyelse 2 925 351 6.5 4.9 Muskel/skjellett 2 563 271 5.7 4.4 Infeksjoner 2 282 694 5.0 3.9 Andre ---- --- 13.1 Totalt 58 807 846 129.7 100.0 Disabilty adjusted life years (DALY). Global burden of disease study i 25 EU-land, Andlin Sobocki et al. 2005
Samfunnskostnad: Norge og Storbritannia Norge 13000-15000* NOK x 4,8 mill 62-70* mrd NOK/år *2004 NOK, dagens kurs, justert for forskjell i kostnadsnivå Norge og UK UK Totalkostnad: 77 mrd. GBP/år Tapt arbeid Trygdeutgifter Behandling Mental Health and Social Exclusion. Report from Office of the Deputy Prime Minister, London, 2004. 1300 GBP = 13000 NOK per person/år
Høy kostnad skyldes: Høy utbredelse Lav (og synkende) debutalder Hemmer utdanning (jfr videreg. skole) Hemmer inntreden i arbeidsmarkedet Fremmer utstøting fra arbeidsmarkedet Langvarig ofte tilbakevendende sykefravær (> 8 uker) Høy uføretrygding, særlig blant unge voksne Høy overdødelighet Judd et al. J. Affective Disorder, 1998, 97-108. Ustun et al (2004). Brit.J.Psychiat. 386-392. Smit et al. (2006). J. Mental Health, Policy, Economics, 193-200
Kostnad hjernesykdommer i Europa etter befolkning og kjøpekraft ( PPP/capita), Andlin-Sobocki et al. 2005 PPP/capita=Purchasing Power Parity, Økonomisk sammenligning mellom land, justert for kjøpekraft. Andlin-Sobocki et al. 2005
Prioritering
Utbredelse
Livstidsforekomst av psykiske lidelser blant voksne i Oslo Alkoholmisbruk/avh 22,7 Markant depresjon 17,8 Dystymi 10,0 Enkel fobi 14,4 Sosial fobi 13,7 Agorafobi 6,1 Panikkangst 4,5 Generalisert angst 4,5 Somatiseringsforstyrrelse 3,7 Stoffmisbruk/avhengighet 3,5 Tvangsforstyrrelse 1,6 Alle psykoser 3,5* Bipolar lidelse 1,6 Schizofreni 1,0* Bulimi/anoreksi 1,8 Kringlen, Torgersen, Cramer, 2001 *McGrath J. 2007
Sykdomsbelastning
Sykdomsbelastning (Burden of disease målt i DALY, WHO) Depresjon belaster samfunnet: 3-4 x schizofreni 3-4 x bipolar lidelse 3 x selvmord 3 x personlighetsforstyrrelser Størst belastning: tapt arbeidstid, så trygdeutgifter UK: Depresjon og angst viktigste årsak til alt arbeidsfravær (Almond & Healey, 2003) Tapte arbeid: 23 x helsetjenestekostnader (u/trygd)» Thomas & Morris, 2003 Tapt arbeid: 60-80 % av alle sykdomskostnader høyere enn for alle andre sykdommer» Berndt et al, 2000; Broadhead et al, 1990
Sykdomsbelastning i EU 25 (DALY): Psykiske lidelser Total mill. DALY % av total Alle årsaker 98,7 1. Unipolar Major Depression 6,7 6,8 2. Schizofreni 2,3 2,3 3. Bipolar forstyrrelse 1,7 1,7 4. Obsessiv-kompulsiv forst. 1,5 1,5 5. Panikklidelse 0,7 0,7 6. PTSD 0,3 0,3 7. Villet egenskade (selvmord) 2,2 2,2 8. Alle mentale forstyrrelser 15,3 15,4 National Institute of Mental Health Publication No. 01-4586
Sykdomskostnader
Medisinske kostnader Sykdomskostnader (Cost of illness) Begreper ved kostnadsberegning og Ikke-medisinske kostnader eksempler Direkte kostnader Sykehusopphold medisiner, poliklinikk, utstyr Sosiale tjenester, uformell omsorg, tilrettelegging, transport Indirekte kostnader Redusert arbeid, sykefravær, uføretrygding, tapte leveår Intangible costs vanligvis ikke inkludert: Eks.: smerter, endret sosial funksjon, endrete daglige aktiviteter
Sykdomskostnader etter type psykisk lidelse i Danmark* / Finland** PPP millioner Helsetjenester Direkte ikke-med Indirekte kostnader Total kostnad Affektive 331/203 n.a./n.a. 1096/638 1427/840 Avhengig 206/222 40/32 519/620 765/874 Angst 294/171 n.a./n.a. 265/167 559/338 Psykoser 317/172 17/32 n.a./n.a. 334/204 Psyk. tot. 1148/767 57/64 1880/1425 3085/2256 Demens 198/299 554/690 n.a./n.a. 752/989 * Olesen et al., 2007. ** Sillanpaa et al., 2007
Direkte medisinske, direkte ikke-medisinske og indirekte kostnad per innbygger for ulike hjernesykdommer, Danmark, PPP Sykdom Direkte med. Dir ikke-med. Indirekte total Alle 276,5 65,2 460,1 941 Affektive 61,5 n.a. 203,8 265! Avhengig 38,3 7,5 96.5 142 Demens 36,8 103,1 n.a. 140 Angst 54,7 n.a. 49,3 104 Psykose 59,0 3,2 n.a 62 Hjerneslag 28,4 14,3 13,3 56 Migrene 2,5 n.a 50,2 53 Epilepsi 7,0 14,3 29,6 51 MS 7,6 14,1 9,3 31 Hjernetumor 2,9 0,7 8,1 12 Traumer 6,5 n.a. n.a. 6
Kostnad for depresjon i Sverige, 2005 Sobocki et al, 2007 mill 2005 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Direkte 420 406 419 488 497 498 494 494 502 (14%) Sykehus 214 227 211 212 202 189 186 187 187 (37%) Poliklin. 132 91 110 163 168 179 194 203* 219 (44%)* Medisiner 74 88 99 113 127 130 114 105 96 (19%) (3% av total) Indirekte 1319 1505 1749 2044 2484 2668 3034 3037 3040 (86%) Sykefrav 286 330 450 558 758 905 1145 1146* 1146* Uførhet 826 949 1066 1260 1481 1519 1657 1658* 1659* Død 208 225 233 226 245 245 232 233* 234* Totalt 1739 1911 2168 2532 2981 3166 3528 3532 3542 Ekstrapolert fra 2003.
Sykefravær
Sykefraværskostnader p.g.a. depresjon, Sverige 1146 491 654 216 234 190 252 86 168 2003 903 384 521 163 185 150 201 71 135 2002 758 333 424 138 146 132 164 64 114 2001 558 241 318 101 113 93 122 46 83 2000 450 195 254 81 93 77 96 37 66 1999 330 142 188 61 68 55 71 27 49 1998 286 124 162 53 58 48 61 23 42 1997 Tot Male Fem Male Fem Male Fem Male Fem Alle Alle 50-64 50-64 35-49 35-49 18-34 18-34 mill 2005 Sobocki et al., 2007
Justeringer Dødelighet Uavhengig effekt av depression OR 95% CI Alder og kjønn 1.68 (1.46-1.92) Somatiske symptomer og diagnoser 1.53 Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009
Depresjon = Røyking? Depresjon Justert for alder, kjønn, somatiske symptomer og diagnoser HR=1.52 (95% CI 1.35-1.72) Røyking Justert for alder og kjønn HR=1.59 (95% CI 1.44-1.75) Mykletun et al. Brit J Psychiatry 2009
Medisinkostnadene
Salg av SSRI til apotek og registerte selvmord 40 35 15,5 16,8 15,6 15,5 15,8 14,4 18 16 DDD/1000 innb/døgn 30 25 20 15 10 14,1 13,9 Selvmord 13,7 12,2 12,6 11,8 12,1 12,4 13,1 12 12,1 SSRI 10,9 11 14 12 10 8 6 4 Per 100 000 innb 5 2 0 19851986198719881989199019911992199319941995199619971998199920002001200220032004 0
Depresjon: Landets største helseutfordring Samfunnets dyreste sykdom både i belastning og kroner. 90% av kostnadene skyldes tapt arbeid, trygd o.l. Dyreste av alle årsaker til uføretrygding - Gjennomsnittlig 21 tapte arbeidsår per uføretrygdet. Dyreste av alle årsaker til sykefravær - Kostnadene firedoblet på syv år (Sverige)
Det sier seg selv at de enorme kostnadene som ubehandlete eller dårlig behandlete psykiske lidelser gir trygdesystemet, fengslene og livet i gatene er en del av krisen innen de psykiske helsetjenester. Vi bruker for mye på psykiske lidelser på alle de gale stedene. Konsekvensene av dette for forbrukerne er verre enn kostnadene for skattebetalerne. Michael F. Hogan, leder for President George W. Bush's New Freedom Commission on Mental Health. Hogan MF: Spending too much on mental illness in all the wrong places. Psychiatr Serv 2002; 53:1251 1252.
Barn bedre enn børs Investering i utsatte småbarn er et sjeldent initiativ i offentlig politikk som fremmer likhet og sosial rettferdighet og som samtidig fremmer produktiviteten både i økonomien og i samfunnet som sådan. Tidlig intervensjon rettet mot utsatte barn betaler seg bedre enn senere intervensjoner som redusert forholdstall mellom lærer og elev, offentlig jobbtrening, programmer for å rehabilitere straffedømte, subsidiering av skolepenger eller mer politi. Med dagens ressurssituasjon overinvesterer samfunnet i eldre barn og underinvesterer i de tidlige årene. Nobelprisvinner i økonomi, Heckman, James J. (2006). "Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782): 1900-1902.
Heckman, James J. (2006). " Skill Formation and the Economics of Investing in Disadvantaged Children, Science, 312(5782): 1900-1902.
Barnehageutfordringen
Barnehagerevolusjon! Barnehagerevolusjon Radikalt ny situasjon i Norge: Like mange barn i barnehagen som på helsestasjon (96% av 4-år) Fra tidlig alder (77% av 1-2 år) Alle er der! Sammenhengende i flere år Naturlig samspill med andre barn Observert av fagpersonell Som møter foreldre 2 x daglig Stort statlig ansvar Unik arena for forebygging
Barnehagene, barnehagene, barnehagene! Men er det sunt?
Barnehagene er universell forebygging Bedre skoleprestasjoner og sosial mestring Sterkest effekt ved lav inntekt og utdanning Langtidsvirkning inn i videregående Intensive førskoleprogrammer som fortsetter inn i barneskolen gir best lagtidseffekt Samkjøring med andre tilbud gir synnergier på mors yrkesaktivitet, familiens økonomi, foreldreferdigheter, familiesamhold, lokalsamfunnsdeltakelse Prof. Jeanne Brooks-Gunn, Columbia University, til den amerikanske kongressen, 2003.
Fire nye undersøkelser, 2009 Tidligere undersøkelser fra USA: Barnehager gjør de aller minste rastløse, urolige, aggressive 2009, Storbritannia, 1000 barn fulgt fra 3 mnd - 3 års alder: Bekrefter ikke mistanken fra USA. Ingen negative konsekvenser. 2009, FHI, Mor-Barn-us., 107.000 svangerskap, 0-3 års alder: Foreløpig: Ingen negative virkninger av barnehage Hvis for lange dager, øker uro og adferdsforstyrrelser 2009, USA, 1300 barn: Høykvalitetsbarnehager lukker kunnskapsgapet mellom fattige og rik Fattige fra høykvalitetsbarneh. like gode som rike i lesing og regning Fattige fra dårlige barnehager/hjemmeomsorg, mye dårligere Fra skolebegynnelse til i hvert fall 11-årsalder (studien avbrutt). 2009, SSB (Havnes og Mogstad), Barnehagebarn på 70-tallet Lengre utdanning enn dem uten barnehage Sjeldnere arbeidsledige enn dem uten barnehage
Høykvalitetsbarnehager beste kollektive tiltak for psykisk helse og velvære Barnefattigdommen i Norge øker 85.000 barn (8%) under fattigdomsgrensen Indre Oslo øst: Hvert 3.-4. barn u. fattigdomsgrensen Ofte foreldre med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn FAFO - Nadim og Nielsen For disse er høykvalitetsbarnehage det beste tiltaket for psykisk helse og velvære Men: De bruker barnehagene minst. Blant Oslos ikke-vestlige 1-2-åringer: Kun 20-30% i barnehage (Kontantstøtten)
Sikre kvaliteten i barnehagene! Øk kvaliteten Tid nok til barna, få nok voksne per antall barn Utdannet, egnet og stabilt personell Små barnegrupper Barnehagen som helsefremmende institusjon ikke begrenses til førskole Utviklingspsykologisk konsept Gode nok lokaliteter inne og ute Stimuler til økt barnehagebruk Særlig utsatte barn og resurssvake familier
Barnehagemeldingen: Kvalitet i barnehagen St.meld.nr. 41 (2008-2009) Departementet tar også sikte på å initiere eller støtte opp under longitudinelle studier som kan belyse barnehagens betydning for sosial utjevning, variasjoner i kvaliteten på barnehagetilbud, foreldres sosiale bakgrunn og barnehage, hvilke faktorer som har betydning for kvaliteten på tilbudet til barna, og langsiktige effekter av barnehagebruk i Norge (s. 47)
Svein (56), uføretrygdet siden han var 42 Depresjon
Kurs i belastningsmestring rettet mot bedrifter (KiB) Jeg trengte kanskje ikke å bli uføretygdet? KiB-kurs i bedrift utprøves i Folkehelseinstituttet Svein (56)
ADHD Benedikte Johanne (8) fikk hjelp som fireåring
De kunne hjulpet oss i barnehagen! Trur u virkelig det?
- www.fhi.no Trivsel og oppvekst barndom og ungdomstid Forsinket språkutvikling Psykososial tilpasning og psykiske problemer blant barn i innvandrerfamilier 13-15 åringer fra vanlige familier i Norge Avhengig og selvstendig: Enslige mindrårige flyktningers stemmer i tall og tale
- www.fhi.no Arnstein Mykletun, Ann Kristin Knudsen & Kristin Schjelderup Mathiesen: Psykiske lidelser i Norge: Et folkehelseperspektiv, Folkehelseinstituttet, Rapport 2009:8 Psykisk helsefremmende arbeid og forebygging av psykiske lidelser og deres konsekvenser: State-of-the-art og forslag til tiltak Kommer jaunuar, 2011
Psykisk sykelighet: Fakta, tendenser og utfordringer Arne Holte Professor dr. philos., Divisjonsdirektør, Divisjon for psykisk helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt Norsk Sykehus- og Helsetjenesteforening Clarion Royal Christiania Hotel, Oslo, 25. oktober, 2010