Normaler og vinkler. Å tegne normaler. To verktøy er aktuelle når vi skal tegne normaler: Normal linje og Midtnormal. Aschehoug 1

Like dokumenter
Geometri med GeoGebra Del 2

Trekanter er mangekanter med tre sider. Vi skal starte med å bli kjent med verktøyet som brukes til å tegne mangekanter.

H. Aschehoug & Co Side 1

Løsningsforslag kapittel 3

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

Geometri med GeoGebra

Matematikk for ungdomstrinnet

Innhold. Matematikk for ungdomstrinnet

GeoGebraøvelser i geometri

Geometri R1. Test, 1 Geometri

Geometri Verktøylinja i GeoGebra Konstruksjon / tegning Konstruksjonsforklaring Normaler, paralleller og vinkler Mangekant, areal og omkrets

Eksamen høsten 2015 Løsninger

Geometri med GeoGebra

5.4 Konstruksjon med passer og linjal

Kurs. Kapittel 2. Bokmål

Geometri R1, Prøve 2 løsning

GEOGEBRA (3.0) til R1-kurset

Manual til. GeoGebra. Ungdomstrinnet. Ressurs til. Grunntall Bjørn Bakke og Inger Nygjelten Bakke ELEKTRONISK UNDERVISNINGSFORLAG AS

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til kapitteltesten i læreboka

INNHOLD SAMMENDRAG GEOMETRI

1 Å konstruere en vinkel på 60º

GeoGebra U + V (Elevark)

Menylinje og de vanligste funksjonene. Her gjør du de tilpasningene du trenger.

Bildet er fra Colorado i USA og viser et vanningssytem som har flere navn, blant annet circle pivot irrigation.

Geometri R1, Prøve 1 løsning

3.4 Geometriske steder

GeoGebra-opplæring i Matematikk R1

Punktene A, B, C og D ligger på linje med innbyrdes avstander AB = 3, BC = 6, CD = 8 og DE = 4.

Lærerveiledning. Oppgave 1. Tallene på figuren viser omkretsen av hver av de fire små trekantene. Hva er omkretsen av den store trekanten?

Løsning eksamen R1 våren 2009

R1 eksamen høsten 2015 løsning

5.A Digitale hjelpemidler i geometri

Eksamen REA3022 R1, Høsten 2010

Geogebra er viktig i dette kapitlet, samt passer, linjal, blyant og viskelær! Tommy og Tigern:

1.9 Oppgaver Løsningsforslag

R1 kapittel 6 Geometri Løsninger til innlæringsoppgavene

Eksamen våren 2008 Løsninger

1.8 Digital tegning av vinkler

Kapittel 6. Trekanter

Det geometriske stedet for punktene som ligger 5 cm fra et punkt A, er en sirkel med radius 5 cm og har sentrum i A.

GEOMETRI I PLANET KRISTIAN RANESTAD

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1T

Eksamen REA3022 R1, Våren 2011

Løsningsforslag til problemløsningsoppgaver i MA-132 Geometri høsten 2008.

Menylinje og dei vanlegaste funksjonane. Her gjer du dei tilpassingane du treng.

5.5.1 Bruk matriseregning til å vise at en rotasjon er produktet av to speilinger. Løsningsforslag + + = =

Eksamen MAT 104 BOKMÅL

1.7 Digitale hjelpemidler i geometri

SAMMENDRAG OG FORMLER

( ) DEL 1 Uten hjelpemidler. Oppgave 1. Oppgave 2. Px ( ) er altså delelig med ( x 2) hvis og bare hvis k = 8. f x x x. hx ( x 1) ( 1) ( 1) ( 1)

Test, 2 Geometri. 2.1 Grunnleggende begreper og sammenhenger. 1T, Geometri Quiz løsning. Grete Larsen

C.8: Kunne speile en figur om en linje C.9: Finne linjesymmetri NIVÅ D: TREKANTKONSTRUKSJONER U/HJELPEFIGUR, PARALLELLE LINJER,

Eksamen våren 2016 Løsninger

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Va ren 2014

GEOGEBRA. 1 Tegn figurer. Fremgangsmåte: 1 Klikk bort Algebrafeltet.

MA-132 Geometri Torsdag 4. desember 2008 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

GeoGebra-opplæring i Matematikk 1P

Bevis i Geometri. 23. April, Kristian Ranestad Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo

Tangens, sinus og cosinus Arealformel for trekanter Trigonometri

R1 eksamen høsten 2015

SINUS R1, kapittel 1-4

Eksamen REA3022 R1, Våren 2009

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. og setter f u ln

MA2401 Geometri Vår 2018

Hva er nytt i GeoGebra 3.0? Sigbjørn Hals

1 Geometri R2 Oppgaver

Eksamen 1T våren 2015 løsning

Geometri. A1A/A1B, vår 2009

Løsningsforslag uke 42

1.14 Oppgaver. Løsningsforslag

Eksamen R2, Våren 2011 Løsning

Mellomprosjekt i MAT4010: Trekanter i planet

Del 2: Alle hjelpemidler er tillatt, med unntak av Internett og andre verktøy som tillater kommunikasjon.

Eksamen REA3022 R1, Våren 2010

Lærerveiledning. Oppgave 1. Hva er arealet av det grå området i figuren? Tips til veiledning:

Kurshefte GeoGebra. Ungdomstrinnet

NORGES INFORMASJONSTEKNOLOGISKE HØGSKOLE

Geometri 1T, Prøve 2 løsning

GeoGebra for Sinus 2T

EKSAMEN RF3100 Matematikk og fysikk

ivar richard larsen/geometri, oppsummert/ Side 1 av 25

Del 1. Oppgave 1 (5 poeng) Oppgave 2 (4 poeng) Oppgave 3 (5 poeng) ( ) 2 e x. f x x x. Deriver funksjonene. Løs likningene

Kurshefte GeoGebra. Barnetrinnet

Innføring i GeoGebra (2 uv-timer)

Geometri R1, Prøve 1 løysing

Test, Geometri (1P) 2.1 Lengde og vinkler. 1) Hvor mange grader er en rett vinkel?

Tid: 3 timer Hjelpemidler: Vanlige skrivesaker, passer, linjal med centimetermål og vinkelmåler er tillatt. x x x x

6 IKT i geometriundervisningen

Heldagsprøve i R1-8.mai 2009 DEL 1

Eksamen MAT1013 Matematikk 1T Våren 2013

1T 2014 vår LØSNING ( 3 2 ) 1 1 = x = 5 x = x + c = 16 DEL EN. Oppgave 1: Oppgave 2: Oppgave 3: Oppgave 4: Oppgave 5:

Lærerveiledning. Oppgave 1. På figuren er ABCD et kvadrat, mens ABE er en likesidet trekant. Da er ÐAED lik. Tips til veiledning:

F.1: Konstruere en linje som er parallell til en oppgitt linje (utnytte egenskaper til samsvarende vinkler mellom parallelle linjer) F.

Terminprøve i matematikk for 8. trinn

Eksamen våren 2015 Løsninger

GeoGebra. Kurshefte for mellom- og ungdomstrinnet. Bjørn Ove Thue

Et internasjonalt môlesystem. OgsÔ kalt det metriske systemet. Den grunnleggende SI-enheten for môling av lengde er meter. Symbolet for meter er m.

Eksamen REA 3022 Høsten 2012

1 Introduksjon GeoGebra 2 Speiling, rotasjon og parallellforskyvning 3 Perspektivtegning 4 Symmetriakser

Transkript:

Normaler og vinkler I dette opplæringsløpet lærer du ulike metoder for å tegne normaler og vinkler samt å måle vinkler. Det du lærer i dette løpet skal du bruke senere når du skal tegne trekanter og figurer med andre former. I opplæringen leser du beskrivelser av hvordan du går fram og gjør selv eksempler og oppgaver. For å gjøre oppgavene i GeoGebra, trenger du GeoGebra 4.0 eller nyere. Å tegne normaler To verktøy er aktuelle når vi skal tegne normaler: Normal linje og Midtnormal. Aschehoug 1

Å oppreise en normal 1 Tegn linja normalen skal oppreises på ved hjelp av 2 Marker det punktet på linja som normalen skal oppreises i ved hjelp av 3 Velg verktøyet Normal linje, klikk på linja og deretter i det punktet normalen skal oppreises i. Oppgave 1 a) Tegn en linje og et punkt C på linja. Tegn normalen til linja gjennom punktet C. b) Bruk og flytt på linja både ved å dra streken og ved å dra i de to punktene linja går gjennom. Hva skjer med normalen? c) Prøv å flytte på normalen ved å dra i selve normallinja. d) Prøv å flytte normalen ved å flytte punktet C som den er oppreist i. Aschehoug 2

Å nedfelle en normal 1 Tegn linja du skal nedfelle normalen på med 2 Avsett punktet normalen skal nedfelles fra med 3 Velg verktøyet Normal linje, klikk i punktet og deretter på linja. Oppgave 2 a) Tegn en rett linje. Merk av et punkt C som ikke ligger på linja. Tegn normalen fra punktet C til linja. b) Bruk og flytt på linja både ved å dra i selve linjestykket og ved å dra i de to punktene linja går gjennom. Hva skjer med normalen? c) Prøv å flytte på normalen ved å dra i selve normallinja. d) Prøv å flytte normalen ved å flytte punktet den er nedfelt fra. Aschehoug 3

Midtnormal 1 Tegn et linjestykke med. 2 Velg verktøyet Midtnormal. 3 Klikk på linjestykket. Oppgave 3 a) Tegn et linjestykke. La det være omtrent 7 ruter langt. Tegn midtnormalen på dette linjestykket. Marker skjæringspunktet mellom linjestykket og normalen med. b) Bruk og flytt på linjestykket, både ved å dra i selve linja og ved å flytte på endepunktene. Hva skjer med normalen? c) Får du til å flytte på midtnormalen uten å flytte på linja? Oppgave 4 a) Tegn et linjestykke AB med. Tegn midtnormalen på linjestykket. Plasser et punkt C på midtnormalen, et lite stykke over AB. Bruk og tegn en sirkel med sentrum i C og med A på sirkelperiferien. b) Hva kan du nå si om hvor B ligger? c) Tegn linjestykkene AC og BC. Hva kan du si om lengden til disse to linjestykkene? d) Bruk og flytt C. Hva skjer med AC og BC? e) Hva er felles for alle punkt som ligger på denne midtnormalen? Aschehoug 4

Vinkler Vi tegner vinkler ved å tegne to stråler eller to linjestykker som starter i samme punkt. Dersom vi tegner to linjer som krysser hverandre vil det bli dannet hele fire vinkler. Vi kan i GeoGebra både måle vinkler og tegne vinkler med en gitt størrelse. I tillegg har vi noen ganger behov for å halvere vinkler, og det har vi et eget verktøy til. Måle og markere størrelsen av en vinkel GeoGebra har et verktøy som vi bruker til å måle og markere vinkler med. Verktøyet heter Vinkel. Aschehoug 5

Vinkelen mellom to linjestykker 1 Tegn en vinkel ved å tegne to linjestykker med Begge skal starte i det punktet som blir vinkelens toppunkt. 2 Velg verktøyet Vinkel. 3 Klikk på vinkelbeina, rekkefølgen skal være mot klokka. Oppgave 5 a) Tegn to linjestykker slik at de danner en vinkel med toppunkt i enden av de to linjestykkene. Mål vinkelen mellom dem. b) Bruk verktøyet og flytt på linjestykkenes endepunkt. Prøv med alle tre punktene. Følg med på hvordan vinkelen endres. Kan du lage en vinkel som er 90? En som er 120? 180? 275? 354? Aschehoug 6

Vinkler som dannes av to linjer som krysser hverandre Når vi skal måle en av vinklene som dannes av to linjer som krysser hverandre må vi bruke tre punkt (et i toppunktet og et på hvert vinkelbein) for å markere hvilken vinkel vi skal måle. 1 Tegn to linjer som krysser hverandre ved hjelp av 2 Marker skjæringspunktet mellom linjene med Dette blir vinklenes toppunkt. 3 Mål vinkelen ved å klikke i et avsatt punkt på første vinkelbein, deretter toppunktet og til slutt i et avsatt punkt på andre vinkelbein. Rekkefølgen på vinkelbeina skal være mot klokka. Oppgave 6 a) Tegn to linjer somkrysser hverandre. Marker punktet der de to linjene skjærer hverandre. Mål alle fire vinklene som dannes av de to linjene. b) Endre vinklene ved å flytte på punktene som linjene går gjennom. Kan du se noen sammenhenger mellom størrelsene på vinklene? Aschehoug 7

Å tegne en vinkel med oppgitt størrelse Vi tegner en vinkel med oppgitt størrelse slik: 1 Tegn det ene vinkelbeinet som en linje, et linjestykke eller en stråle. 2 Velg verktøyet Vinkel med fast størrelse. 3 Klikk i et avsatt punkt på første vinkelbein (B), deretter i vinkelens toppunkt (A). Oppgi vinkelens størrelse. Det avsettes da et punkt (B ) som vil ligge på det andre vinkelbeinet. 4 Tegn det andre vinkelbeinet som en stråle, et linjestykke eller en linjegjennom A og B. Oppgave 7 a) Tegn et linjestykke AB lik 6. Tegn A = 50. Tegn B_=_30. På den siste vinkelen må du huske å huke av for at vinkelen går med klokka. b) Bruk og flytt på de objektene som er flyttbare. Hva skjer med figuren? Aschehoug 8

Å halvere en vinkel Vi har et eget verktøy som kan brukes til å halvere vinkler. 1 Tegn en vinkel ved hjelp av to linjestykker. 2 Halver vinkelen ved å klikke i tre punkt, først et avsatt punkt på det ene vinkelbeinet, deretter i toppunktet, og til slutt i et avsatt punkt på det andre vinkelbeinet. Oppgave 8 a) Tegn en vinkel ved å tegne to stråler som starter i punktet A. Tegn deretter halveringslinja for denne vinkelen. b) Bruk og flytt på strålene og de punktene de går gjennom. Hva skjer med halveringslinja? Aschehoug 9

Oppgave 9 a) Tegn en vinkel ved å tegne to stråler som starter i punktet A. Halver vinkelen. Mål de to vinklene du nå har fått. (Tips: Før du måler vinkelen må du avsette et punkt på halveringslinja, slik at du har ent punkt å klikke i når du bruker verktøyet Vinkel.) b) Flytt på vinkelbeina. Hva skjer med halveringslinja og størrelsen på de to vinklene? c) Flytt på vinkelbeina slik at vinkelen blir over 180. Hva skjer med halveringslinja og de to vinklene? Oppgave 10 a) Tegn en vinkel ved å tegne to stråler som starter i A. Tegn deretter halveringslinja til vinkelen. Plasser et punkt D på halveringslinja. Bruk og nedfell en normal fra D på hver av de to strålene som danner vinkelen. Marker skjæringspunktet mellom normalen og vinkelbeinet med. De to skjæringspunktene blir E og F. Tegn en sirkel med sentrum i D og med E på sirkelperiferien ved hjelp av. b) Hva kan du si om lengden av DE og DF? c) Flytt på punktet D med. Hvordan går det med DE og DF? d) DE og DF er avstanden fra D til vinkelbeina. Hva er felles for alle punkt som ligger på halveringslinja til vinkelen? Aschehoug 10