Samiske ungdommers psykiske helse i Norge Margrethe Bals Anne Lene Turi Tromsø 06.11.13 Phd og psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi SÁNAG/SANKS, kommunpsykologer i Guovdageaidnu
Teoretiske perspektiver for å forstå psykisk helse hos samer Historisk traume Kan kollektive traumer gjennom flere generasjoner bidra til helseproblemer hos urfolk? Pågående kollektive traumer (trussel om å miste livsgrunnlag i reindriften) Etnisk diskriminering Kulturell resiliens - helbredelsesprosesser Etnisk identitetsutvikling å vite hvem man er Enkulturasjon/etnisk sosialisering å lære seg kulturen Kulturell revitalisering å ta tilbake det tapte og skape nytt Akkulturasjon eller å være flerkulturell Integrering, assimilering, separasjon eller marginalisering Globalisering raske endringer
Eksempler på mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer for å utvikle psykiske vansker Usikker eller tapt identitet Skam og mindreverdighet Tap av kultur og kunnskaper Ulike typer etnisk diskriminering Vanskelig forhold til myndigheter og offentlige instanser mistrust Lukkethet og taushet som selvbeskyttelse Sisabáhkken - Tradisjonelle næringer og levesett under sterkt press (gruver, rovdyr, tvangsslakt) Ta tilbake eller bevare kultur/identitet Slekta/storfamilien og tilhørighet til et område
Har samiske unge dårligere psykisk helse sammenliknet med norske unge? Ung i Nord à Befolkningsdata fra 1993-1998: Nei Ungdomsundersøkelsen i Nord-Norge à Befolkningsdata fra 2003-2005: Nei
Usikker/tapt identitet, tap av kultur Hvordan ble det målt? Jeg oppfatter meg selv som norsk, samisk, kvensk, finsk, annet.. Språk MEIM grad av utforsking av og følelse av tilknytning til egen etniske gruppe Ulike samiske kontekster grad av etnisk støtte (for eksempel kyst-finnmark vs indre Finnmark) Akkulturasjonsstrategier
Usikker/tapt identitet og kultur Funn Ingen forskjeller i psykisk helse mellom de som selv oppfattet seg som same og de som ikke gjorde det Samer som ikke hadde samisk som hjemmespråk hadde mer psykiske vansker sammenliknet med samiske unge som hadde samisk hjemmespråk MEIM hadde ingen betydning Etnisk kontekst har betydning i noen tilfeller (om man er i majoritet eller minoritet) à grad av etnisk støtte er viktig Marginaliserte gutter høyere sannsynlighet for atferdsvansker
Etnisk diskriminering Hvordan ble det målt? Spørreskjema om etnisk diskriminering med fem spørsmål (perceived discrimination) Funn Samiske unge rapporterte i høyere grad enn norske at de hadde opplevd etnisk diskriminering Det var imidlertid ingen sammenheng mellom diskriminering og emosjonelle vansker
Kulturell resiliens Hvordan ble det målt? Ulike enkeltspørsmål (religion, natur, primærnæring, kulturelle aktiviteter, stolt over egen bakgrunn, akkulturasjon, identitet) Funn Deltakelse i kulturelle aktiviteter Sosial/etnisk støtte Språk
Oppsummering av viktige funn Få forskjeller mellom samer og ikke-samer når det gjelder psykiske vansker i den generelle ungdomsbefolkningen Tap av språk ser ut til å være en betydningsfull faktor Etnisk kontekst/grad av etnisk støtte og deltakelse i kulturelle aktiviteter ser ut til å være viktig Samiske unge rapporterer om mye diskriminering men dette har ingen sterk sammenheng med psykiske vansker
Mye vi ikke vet Mange ulike temaer under det store begrepet historiske traumer Mange spørsmål har ikke blitt stilt Behov for å utvikle instrumenter og metoder
Eksempler på mulige risiko- og beskyttelsesfaktorer for å utvikle psykiske vansker Usikker eller tapt identitet Skam og mindreverdighet Tap av kultur og kunnskaper Ulike typer etnisk diskriminering Vanskelig forhold til myndigheter og offentlige instanser mistrust Lukkethet og taushet som selvbeskyttelse Sisabáhkken - Tradisjonelle næringer og levesett under sterkt press (gruver, rovdyr, tvangsslakt) Ta tilbake eller bevare kultur/identitet Slekta/storfamilien og tilhørighet til et område