Å snakke om fornorskningssår i det kliniske møtet
|
|
- Christoffer Mikalsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 + Å snakke om fornorskningssår i det kliniske møtet Margrethe Bals, psykologspesialist, PhD Anne Lene Turi, psykologspesialist, PhD Karasjok 31. oktober, 2012
2 + Oversikt over forelesningen Definere begrepet historiske traumer Definere begrepet fornorskingssår Gi konkrete eksempler fra klinisk praksis på hvordan fornorskningssår påvirker mennesker
3 + Historiske traumer Historiske traumer er Kollektive komplekse traumer opplevd av en gruppe Gjennom flere generasjoner; etterkommere identifiserer seg med forfedres opplevelser Både historiske og pågående Ikke enkelthendelser, men gjentatte hendelser over tid
4 + Historiske traumer De traumatiske hendelsene er varierte og inkluderer tvangsflytting, internaterfaringer, bli straffet for å snakke eget morsmål, tap av identitet eller følelse av tilhørighet, forbud mot utøvelse av egen kultur og religion, tap av landområder og levesett, samer sett på som mindreverdige, undertrykking, etc.
5 + Historiske traumer Hendelsene er karakterisert ved at Mange personer opplevde hendelsene og ble påvirket negativt Hendelsene fører til kollektivt stress og sorgreaksjoner i samtiden Hendelsene er utført av noen som kommer utenfra med en intensjon om å skade/ødelegge/utrydde
6 Fra Gøy å være same av Maren Uthaug
7 + Fornorskningssår Fellesbetegnelse på psykologiske skadevirkninger som henger sammen med historiske traumer/fornorskningsprosessen Alt fra Ubehagelige minner fra internattiden Når man gang på gang må forklare til folk at man er same selv om man ikke kan snakke samisk Må tåle å bli latterliggjort og lese landsdelsaviser fulle av samehets Sorg over å ha mistet språket
8 + Fornorskningssår Ubevisste eller bevisste psykologiske skadevirkninger Å føle seg mindreverdig i sosiale settinger sammen med nordmenn: Min personlige dårlige selvtillit? Konsekvens av en kollektiv traume/fornorskningssår? Relevant i terapi? Ikke alltid men ofte! Kartlegge hva historiske traumer har betydd personlig for individet som du snakker med
9 + Fornorskningssår 1. Usikker eller tapt identitet 2. En følelse av mindreverdighet 3. Tap av kultur og kunnskaper - sorg 4. Erfaringer med ulike typer diskriminering 5. Vanskelig forhold til myndigheter og offentlige hjelpeinstanser 6. Taushet og tabu om vold, rusmisbruk og seksuelle krenkelser nødvendig for selvbeskyttelse? 7. Kan fornorskningssår gi oss motstandskraft historier om empowerment
10 + 1. Usikker eller tapt identitet Å ikke finnes, ikke få aksept av andre for å være same Du er ikke same selv om du selv tror du er det Majoritetssamfunnet ser ikke og vil ikke se at man er same og man får svak (?) støtte innad i samisk samfunn Å ikke være god nok same Du får kalle deg same men du blir aldri helt en del av oss Blandet/svak støtte fra både andre samer og majoritetssamfunnet
11 + 1. Usikker eller tapt identitet Folk kan ha en følelse av mindreverdighet, ikke være ordentlig eller hel og ikke føle at andre aksepterer deg Når du er lappjævel, så er du i alle fall noe Å ta tilbake sin samiske identitet Et livsprosjekt som byr på mange utfordringer, blant annet manglende støtte fra andre samer Et livsprosjekt mange ikke våger å starte på
12 + 2. En følelse av mindreverdighet Internalisert rasisme når vi føler oss som mindreverdige mennesker (bevisst eller ubevisst) Følelse av skam Går vi noen ganger rundt med en forventning om at vi kommer til å bli sett ned på av andre? Skam knyttet til våre måter å leve og tenke på? Eksempel: Når vi selv kjenner ubehag eller skam når samiske saker skal fremmes..for eksempel å kreve et likeverdig helsetilbud for samer og ikkesamer. (Aktivisme eller politisk/fagpolitisk arbeid)
13 + 2. En følelse av mindreverdighet Tradisjonell kunnskap har lavere status enn storsamfunnets kunnskapssystem Vanlig å ikke snakke om tradisjonelle verdier og tradisjonell kunnskap i møte med personer fra storsamfunnet De vil ikke forstå De vil synes vi er dumme som tenker sånn
14 + 2. En følelse av mindreverdighet Eksempler på tradisjonell kunnskap som vi av og til unngår å snakke om pga mindreverdighetsfølelse Tette familiebånd Åndelighet Tradisjonell helbredelse Ufred i hus/på steder, gjengangere Drømmetydning
15 + Eksempel fra praksis: Veiledningsgruppe med foreldre av førskolebarn Kommunepsykologene møter en gruppe småbarnsforeldre som ønsker å drøfte barneoppdragelse Det kommer fram at mange skammer seg for å fortelle om at de bruker tradisjonelle samiske oppdragelsesmetoder som f.eks å skremme med čáhcerávga eller nárridit De sier at med norske øyne vil deres metoder nesten være omsorgssvikt eller barnemishandling
16 + 3. Tap av kultur og kunnskaper sorg Mange har en opplevelse av at tradisjonelle verdier og levemåter er tapt eller har mistet status, samtidig har man ikke lært noe som kan erstatte det tapte heller Vanlig å skamme seg over at man ikke klarer å tilpasse seg eller finne seg til rette i norsk/svensk/finsk/russisk kontekst Tenåringer som flytter bort for å ta utdanning Dyp sorg over å ha mistet en kunnskapstradisjon og tilhørighet
17 + 4. Erfaringer med ulike typer diskriminering 1 Åpen å bli fysisk eller psykisk trakassert 2 Skjult ufarlig hverdagsrasisme og usynlig/forkledd rasisme 3 Usynliggjøring og knebling å ikke ha en stemme 4 Diskriminering fra sine egne når vi ikke klarer å ha samhold innad
18 +
19
20 + Åpen diskriminering Når negative og nedlatende holdninger blir åpent uttalt Negative eller skadelige handlinger mot samer Generaliseringer / stereotypier Samer framstilles ofte som primitive, litt enkle, skitne, voldelige, fulle, overtroiske/åndelige, har overnaturlige evner Skattesnytere og de som alltid skal kreve erstatning? Klager & syter? Same kledd i kofte fra Kautokeino eller Karasjok som snakker dårlig norsk
21 + Den stereotypiske samen
22 + Kasus: Tor som hatet navnet sitt Tor har vokst opp i en samisk familie i et lokalsamfunn hvor samer var i majoritet Familien flyttet til Tromsø da Tor skulle begynne i ungdomsskolen Tor begynner å hate navneopprop på på skolen for hans etternavn er Hætta Tor vil konfirmeres i kappe, ikke kofte Tor hater å være samen Foreldrene skjønner ikke hvorfor Tor nekter å bruke kofta
23 + Ufarlig hverdagsrasisme og usynlig/forkledd rasisme Rasisme som pakkes inn i en mer politisk korrekt pakke Rasistiske holdninger forkledd som humor Vitser/revynummer Morsomme kommentarer om stereotypier Når nedlatende holdninger er forkledd som humor, så er det ikke lov å bli fornærmet ikke vær så hårsår da
24 + Ufarlig hverdagsrasisme og usynlig/forkledd rasisme Rasistiske holdninger forkledd som fakta/vitenskap/politiske budskap Jeg er ikke rasist, men forskning viser jo faktisk at landområder er nedbeitet på Finnmarksvidda. Hverdagsrasisme Å ikke anerkjenne samens følelse av å bli forurettet bagatellisering Nå synes jeg du overdriver, ikke vær så paranoid! Typisk samer å oppføre seg som offer hver gang de har en mulighet til det
25 + Kiwi-kofter i Tromsø
26 + Usynliggjøring og knebling Ensidig fokus på samer fra indre Finnmark. Andre grupper av samer blir ofte usynliggjort i det offentlige mediebildet og i majoritetsbefolknngens forestilling av hvem samer er, hvor de bor og hva de driver med Usynliggjøring og ugyldiggjøring av samisk kultur og historie Tromsø har da aldri vært samisk I det her området har det aldri bodd samer
27 + Diskriminering fra sine egne Internalisert rasisme eller mangel på kunnskap gjør at mange samer opplever å bli diskriminert av sine egne Samer som ikke er ekte eller 100% har ikke like rettigheter til å uttale seg om samiske forhold som de ekte samene Når vi samer ikke klarer å ha et internt samhold er vi selv med på å forsterke og opprettholde fornorskningssår
28 + 5. Vanskelig forhold til myndigheter og offentlige hjelpeinstanser Myndigheter, forskere, og andre øvrighetspersoner har krenket, utnyttet, lurt, latterliggjort og utført store og små overgrep mot samer gjennom historien Dette har ført til en historisk basert grunnleggende mistillit til myndigheter hos mange Mange har også negative erfaringer i møter med norske myndigheter eller hjelpeapparat Redsel for å ikke bli forstått / kulturelle barrierer Redsel for stigmatisering / diskriminering
29 + Kasus: Sara blir mobbet Sara går på en skole i indre Finnmark og blir mobbet pga at hun er rivgu, faren er norsk og familien er norsktalende. Skolen: Sier at de har snakket med mobberne og de anser at mobbingen vil stoppe nå Mor: Mor selv gikk grunnskolen i Alta. Hun forteller at hun ble mobbet både av lærere og elever for at hun var same. Mor var en av få samiske elever på den skolen. Hun opplevde at spesielt de i skoleadministrasjonen lukket øynene for mobbingen.
30 + Sara blir mobbet Mor føler at historien gjentar seg og det er ingenting man kan gjøre. På samarbeidsmøter med skolen er hun taus og ser bare ned i bordet. Samarbeidet mellom hjem og skole blir dårlig og skolen undrer seg over at moren er så passiv Hvilke mulige fornorskningssår har vi her? Mindreverdighetsfølelse Vanskelig forhold til myndigheter Diskriminering Har Sara usikker etnisk identitet? Foreldres egne eller besteforeldres egne negative erfaringer med skole og internat kan påvirke hvordan man tolker barnas opplevelser på skolen
31 + 6. Taushet og tabu nødvendig for selvbeskyttelse? Mange erfarer at i samiske samfunn er folk svært forsiktige med hva de sier til hvem sterke tabuer og taushet rundt problemområder Medier, politikere og fagfolk påpeker ofte at samiske lokalsamfunn skjuler problemer, spesielt med tanke på Seksuelle overgrep Vold Rusrelaterte vansker Er dette en kollektiv måte å beskytte seg mot kollektive traumer stigmatisering av samer og samiske lokalsamfunn? Eksempler: Kautokeino, Jokkmokk, Tysfjord
32 + 7. Fra fornorskningssår til motstandskraft historier om empowerment Felleskap med andre samer, andre urfolk Nasjonsbygging, felles prosjekt og felles kamp ; ČSV Politisk engasjement, aktivisme Følelse av å ha en verdifull og unik bakgrunn Ta tilbake og videreutvikle samisk kultur & samfunnsliv Både sterk etnisk identitet og at man lærer seg ulike typer tradisjonelle ferdigheter henger sammen med selvtillit og selvbilde
33
34 + Fornorskningssår i klinikk en oppsummering Samtale om psykologiske skader etter historiske traumer er viktig for mange i terapi Identifisere og kartlegge sammen med klienten Bevisstgjøre Bearbeide traumeerfaringene Helbredelse og empowerment Selv om fornorskningssår ikke er en helt vanlig henvisningsgrunn, så er det for mange et viktig livstema
35 + Takk for oppmerksomheten!
Samiske ungdommers psykiske helse i Norge
Samiske ungdommers psykiske helse i Norge Margrethe Bals Anne Lene Turi Tromsø 06.11.13 Phd og psykologspesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi SÁNAG/SANKS, kommunpsykologer i Guovdageaidnu Teoretiske
DetaljerNår spor etter krenkelser går i arv
Når spor etter krenkelser går i arv Elisabeth Gerhardsen Psykologspesialist Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen ja gárrendilli, SÁNAG. Samisk Nasjonalt Kompetansesenter - psykisk
DetaljerIngen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten
Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerBarnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist. Spesialisert Poliklinikk for Psykosomatikk og Traumer
Barnesenteret, 12.11.15 Hildegun Sarita Selle Psykologspesialist Det du ser Det du hører Måten å være på, skikker, uttrykksmåter, mat, språk, musikk, feiringer Det som ikke synes Verdier, holdninger, religiøs
DetaljerVold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013
Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn
DetaljerSame i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø
Same i byen eller bysame? Paul Pedersen, seniorforsker, Norut, Tromsø De 10 største samiske bykommunene Registrert i valgmant allet 2009 Øknin g 1989-2009 (%) De 10 største samiske distriktskommner Registrert
DetaljerMän som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold
Män som slår motiv och mekannismer. Ungdomsstyrelsen 2013 Psykolog Per Isdal Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til Vold STAVANGER Per Isdal - Alternativ til Vold Per Isdal - Alternativ til vold
DetaljerHvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer?
Hvordan gjøre det lettere å snakke om krevende temaer? Tips fra innbyggere Helge Gravdahl-Egeland Bakteppe: Bydel Nordre Akers historie Psykososiale problemer oppleves ullent og er vanskelige å snakke
DetaljerSikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg
Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt
DetaljerPedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen
Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerIELLEMA GÆRDDA. Samisk diakoni
IELLEMA GÆRDDA Samisk diakoni IELLEMA GÆRDDA Livets reinhage Livets sirkel The circle of life Det relasjonelle forholdet mellom Gud som skaper, mennesket og hele skaperverket. Skaperverket IELLEMA GÆRDDA
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSjømannskirkens ARBEID
Nr.3 2013 Sjømannskirkens ARBEID Barn i vansker Sjømannskirken er tilstede for barn og unge som opplever vanskelige familieliv Titusenvis av nordmenn lever det gode liv i Spania. De fleste klarer seg veldig
DetaljerNotáhta Notat. Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11. Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
Notáhta Notat Geasa/Til: «TilSbr_Navn» Min čuj./vår ref: 10/5340-7 Beaivi/Dato: 13.05.2011 Innlegg tilsynskonferanse - Tromsø 25.05.11 Kulturforståelse av betydning for tjenestetilbudet til urbefolkning.
DetaljerKRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror
KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerVed spesialist i psykologi Eva Tryti
Ved spesialist i psykologi Eva Tryti Vennlig lærer, kommuniserende og forståelsesfull? Skarpøyd fagperson? Enda en overvåker utsendt av myndighetene? De ulike rollene skaper ulike arenaer: Samarbeid Kontroll
DetaljerRetningslinjer for vold, trusler og trakassering
Retningslinjer for vold, trusler og ID Nfk.HMS.2.6.6 Versjon 1.00 Gyldig fra 01.02.2013 Forfatter Organisasjon- og personalseksjonen Verifisert Bjørnar Nystrand Godkjent Stig Olsen Side 1 av5 Vedtatt i
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerTILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME
TILTAKSPLAN MOT MOBBING, VOLD OG RASISME Fjære ungdomsskole Våren 2010 1 En prinsipiell tilnærming: skolens ordensreglement (innledning) Skolen er elevenes, lærernes og andre ansattes daglige arbeidsplass.
DetaljerHandlingsplan mot Trakassering og mobbing
Handlingsplan mot Trakassering og mobbing Innhold 1. Forord av rektor 3 2. Definisjon mobbing 4 3. Forebygging av mobbing 5 God klasseledelse: 5 Samarbeid skole hjem: 5 Relasjoner mellom elever: 5 Relasjoner
DetaljerHva er hatprat og hva kan du gjøre med det?
Ikke greit. Hva er hatprat og hva kan du gjøre med det? Hva er hatprat? Hatprat er ytringer som sprer eller oppfordrer til hat mot personer på bakgrunn av gruppen de tilhører. Det kan sies muntlig eller
DetaljerBarn som pårørende fra lov til praksis
Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og
DetaljerSKJULT MOBBING. v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger
SKJULT MOBBING v/ Tove Flack Senter for Atferdsforskning Universitetet i Stavanger Definisjon av mobbing Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av
DetaljerHelse på barns premisser
Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:
DetaljerVi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.
1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.
DetaljerDet skambelagte skjules
SÅRBARHET OG SKAM Det skambelagte skjules Hva har vi behov for å skjule? Hvordan skjuler vi oss? Hvordan kommer vi bak det som skjuler seg? Hvilke fantasier får vi som behandlere? Hva skal vi tro og ikke
DetaljerSammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN. Hus - Sara Torsdatter
Sammen mot mobbing GODE RÅD TIL FORELDRE I RENNEBUSKOLEN Hus - Sara Torsdatter Hva er mobbing? En person er mobbet eller plaget når han eller hun, gjentatte ganger og over en viss tid blir utsatt for negative
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerDeborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det
Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerAlt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3. PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7
Alt innenfor tverrkulturell kompetanse og flerspråklighet ETTERUTDANNINGSKURS I SAMFUNNSKUNNSKAP MODUL 3 PEDAGOGISK ARBEDI MED EMNENE 5,6 og 7 Tromsø, 07/03-2015 «Vi skaper kommunikasjon og forståelse»
DetaljerEt studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.
Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette
DetaljerPsykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep
Psykiske reaksjoner på vold og seksuelle overgrep Av Trine Anstorp spesialrådgiver/psykologspesialist RVTS Øst 2007 (sist revidert 2013) 1 Ti år etter at man begynte å snakke høyt om alvorlig mishandling
DetaljerPraktisk arbeid med samiske klienter/familier
Landskonferanse for psykiatriske sykepleiere 10.06.09. Praktisk arbeid med samiske klienter/familier Reidun Boine SANKS Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern, Karasjok 1 Dagsorden: Måten
Detaljer«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»
«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO» Deltageropplevelser og erfaringer fra heterogene selvorganiserte selvhjelpsgrupper sett i helsefremmende perspektiv V/ ERNA HELEN MAJORMOEN L I N K O S L O 1 0 Å R 3 1. O K
DetaljerSELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...
SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerSeksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell
Seksuell trakassering i hotell og restaurant - alvorlig og omfattende - hvem har ansvaret? Claus Jervell Tema Hva er seksuell trakassering? Hvor omfattende? Hvor alvorlig? Hvem har ansvaret? Det er lett
DetaljerVold mot demente. Hva kan vi gjøre for å stoppe volden?
Vold mot demente Hva kan vi gjøre for å stoppe volden? Hvem er jeg? Frode Thorsås 48 år So-/familievoldskoordinator i Telemark politidistrikt Tlfnr. 35 90 64 66 eller e-post: frode.thorsas@politiet.no
DetaljerPsykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen
Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er
DetaljerHandlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep
Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen
DetaljerProsessen fra bekymring til handling
Prosessen fra bekymring til handling Bekymring Avdekkende samtale (spontan eller planlagt) Melding Anmeldelse (evt. overlevering av opplysninger) Samråd Dommeravhør Kartlegging/videre oppfølging For å
DetaljerSamvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN
Samvær til besvær RETRAUMATISERING OG REAKSJONER SOM UTFORDRING VED SAMVÆR TVERRFAGLIG SEMINAR, KRISTIANSAND 04.03.19 PSYKOLOG THOMAS NORDHAGEN Rett til samvær Barnevernloven 4-19: «Barn og foreldre har,
DetaljerDembra-gruppa eller sosiallærer kan gjennomføre dersom man tenker at elevene i større grad kan åpne seg for en utenforstående.
Kartlegg skolen: «Husøvelsen» Fallgruver og muligheter I arbeidet med å kartlegge elevenes skolehverdag ved å be elevene dele det i klasserommet, er det både fallgruver og muligheter som lærere kan ta
DetaljerSAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige
SAMISK BARNEOPPDRAGELSE Derfor blir samiske barn mer selvstendige Foreldre og barn 13.04.2011 Oppdatert: 28.04.2011 http://www.klikk.no/foreldre/foreldreogbarn/article664480.ece Hege Fosser Pedersen BRUKER
DetaljerÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015
ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:
DetaljerBeredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole
Beredskapsplan mot mobbing for Askimbyen skole Hva sier lovverket? 9a 1: Generelle krav Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjer helse,
DetaljerHvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte
Hvordan gjenkjenne ulike personlighetstyper på jobben, og bruke dette på en positiv måte Av Kristin Aase Energi Norges HR-konferanse 2.februar 2012 Bruksverdi Individ Forstå seg selv og andres sterke sider
DetaljerKulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing
Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge
DetaljerVi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.
Vi vil bidra Utarbeidet av prosjektgruppa i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner. Forord 17 år gamle Iris ønsker seg mer informasjon om tiltaket hun og familien får fra barneverntjenesten. Tiåringen Oliver
DetaljerUngdommens raseri om ungdom med voldsproblemer
Ungdommens raseri om ungdom med voldsproblemer Psykologspesialist Per Isdal «Alternativ til Vold» VOLD AVLER VOLD VOLD AVLER VOLD: VOLDEN KOMMER UT ET ANNET STED ENN DER DEN KOMMER INN Vold inn UTFORDRINGEN
DetaljerÅ styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger
Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har
DetaljerBygging av mestringstillit
Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte
DetaljerNasjonal oppvekstkonferanse 2014
Barn- og unges i arktiske strøks psykiske helse - hvordan står det til her? Nasjonal oppvekstkonferanse 2014 Siv Kvernmo Det helsevitenskapelige fakultet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet
DetaljerPsykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse. Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018
Psykisk helse, livskvalitet og selvmedfølelse Lene Berggraf Psykolog, PhD,2018 Samfunnet vårt: Mange elever strever og har redusert livskvalitet pga. psykisk ubehag (ung data, 2018) Mange opplever mye
DetaljerKultur og samfunn. å leve sammen. Del 1
Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes
DetaljerFortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene. Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12. Øivind Aschjem. ATV- Telemark.
Fortell, du skal ikke bære sorgen i hjertet ditt alene Grimstad 7.11.12 Drammen 5.12.12 2.11.12 Øivind Aschjem ATV- Telemark. Jeg tror ingen foreldre kjenner sine barns innerste tanker og følelser. Otto
DetaljerInformasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?
Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører
DetaljerPIKEN I SPEILET. Tom Egeland
PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,
DetaljerHandlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne
Handlingsplan mot mobbing Grunnskolen i Søgne Vedtatt i rektormøte 26.juni 2012 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning... 3 1.1 Opplæringsloven kapittel 9a... 3 1.2 Forankring... 3 1.3 Definisjon av mobbing...
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerAlltid pålogget. "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år
Alltid pålogget "Man er alltid logga på. De fleste er nok litt avhengige" Jente 14 år "Det er underholdning, litt det samme som å se på TV egentlig." Jente 14 år "På kvelden flytter jeg meg ofte fra pcen
DetaljerTherese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012
Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media
DetaljerSosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.
Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av
DetaljerMyndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.
Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering
Detaljer«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.
«Da var jeg redd, veldig redd..» Om barn som lever med vold i familien. Familierådgiver Øivind Aschjem Alternativ til Vold, Telemark. 23.1.13 Å være redd er ikke det verste. Det handler om lengsel etter
DetaljerVEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES 19./20. RAPPORT TIL FNs RASEDISKRIMINERINGSKOMITÉ (CERD)
Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 Oslo Din ref./deres ref: Min ref./vår ref: Beaivi/Dato: 200803719-/PKOS GBR/gbr 27.07.2009 VEDRØRENDE SKRIFTLIG HØRING I FORBINDELSE MED NORGES
DetaljerMOBBING. Pål Roland. Senter for atferdsforskning Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf
MOBBING Pål Roland Universitetet i Stavanger www.uis.no/saf Definisjon Tittel på temaet Med mobbing eller plaging forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerSituasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk?
Situasjonen til samer med funksjonsnedsettelser. Utfordringer i hverdagslivet, fordi man har en funksjonsnedsettelse eller fordi man er samisk? Funksjonshemming Funksjonshemming forstås i dag som et misforhold
DetaljerHva er en krenkelse/ et overgrep?
Samtaler og forbønn Hva er en krenkelse/ et overgrep? Definisjon: Enhver handling eller atferd mellom personer i et asymmetrisk maktforhold, hvor den som har større makt utnytter maktubalansen, seksualiserer
DetaljerFra avmakt til makt minoritetskvinner og helse
Fra avmakt til makt minoritetskvinner og helse Karl Evang konferanse Fakhra Salimi Leder MiRA Resurssenter for kvinner med minoritetsbakgrunn, Oslo 17. oktober 2013 Oslo Litt om MiRA Senteret MiRA senteret
DetaljerVOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke
VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,
DetaljerRusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.
Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan
DetaljerKarl Evang-seminaret 2006
Karl Evang-seminaret 2006 Hvorfor er det så viktig å starte med forebyggende og tverrfaglig arbeid allerede mens barnet er i mors liv? Vi må tørre å bry oss-barnas fremtid et felles ansvar Oslo Kongressenter
DetaljerLP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)
3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer
DetaljerUndring provoserer ikke til vold
Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine
DetaljerFylkesmannen i Oslo og Akershus BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN
BARNEHAGER FOR SAMISKE BARN HVA SIER BARNEHAGELOVEN, 2 FJERDE LEDD Bestemmelsen understreker særskilt plikten til å ta hensyn tilsamiske barns språk og kultur. Med samiske barn menes barn av foreldre eller
DetaljerElevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder
Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerOmbudets uttalelse. Sakens bakgrunn 12/847 25.06.2013
Vår ref.: Dato: 12/847 25.06.2013 Ombudets uttalelse Sakens bakgrunn A har nigeriansk bakgrunn. Hun er separert fra sin norske ektemann og har hovedansvar for deres barn, en datter, B på tre år og en sønn,
DetaljerLov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:
Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: «Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå,
DetaljerHandlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole
Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge
DetaljerSeksualitet som team i psykologisk behandling
Seksualitet som team i psykologisk behandling Psyk spes. Sidsel Schaller Psyk.spes. Stephane Vildalen Psyk.spes. Olav Henrichsson Bendiksby Symposium 1 Psykologikongressen Oslo 2014 Refleksjoner over
DetaljerSamer med funksjonsnedsettelser og skole. Marit Rustad (universitetslektor) Line Melbøe (førsteamanuensis)
Samer med funksjonsnedsettelser og skole Marit Rustad (universitetslektor) Line Melbøe (førsteamanuensis) Disposisjon Type skoletilbud Språk Mobbing Type skoletilbud Avhenger av: Tidsperiode Type funksjonsnedsettelse
DetaljerMobbing. på arbeidsplassen
Mobbing på arbeidsplassen Stopp mobbing Kamp mot mobbing i arbeidslivet er alle arbeidstakeres ansvar. Vi kan ikke vente at den som utsettes for mobbing skal greie å gripe fatt i problemene uten støtte
DetaljerNår barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon
Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt
DetaljerHva er mobbing? Lite respektfull behandling
Hva er mobbing? Lite respektfull behandling Negative handlinger over tid over min grense for hva jeg kan tåle. Mobbing er når du ikke klarer å ta igjen,og du ikke klarer å gå. Tre typer trakassering: Kameratovergrep
DetaljerDefinisjon: Tre avgjørende kriterier for å kalle det mobbing er:
Alle elever på Hana skole skal oppleve et trygt og godt arbeidsmiljø fritt for mobbing på skolen. Definisjon: Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot
Detaljer1. Uttrykket betyr at virkeligheten av klimakrisen er fortsatt uklar for folk som ikke enda opplever påvirkningene.
Del A 1. Uttrykket betyr at virkeligheten av klimakrisen er fortsatt uklar for folk som ikke enda opplever påvirkningene. 2. Uttrykket betyr at folk i andre deler av verden kommer til å komme i møte med
DetaljerSterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker
Sterk, svak midt-i-mellom «Er du stolt av meg nå, rektor?» Kathinka Blichfeldt Borgen ungdomsskole, Asker INTRO Mål: Innblikk i skolehverdagen Skolehistorier/eksempler/praktiske verktøy - Hvordan få med
DetaljerSAMHANDLINGSPLAN. Nygård skole Grunnskole for voksne. Skolens mål for elevene. Et godt skolemiljø
Nygård skole Grunnskole for voksne SAMHANDLINGSPLAN Denne planen gjelder for avdeling grunnskole for voksne. Den tar for seg tilpasninger som må gjøres for å sikre god samhandling for elevene og lærerne
DetaljerMitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.
Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var
Detaljer