ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2015

MILJØOVERVÅKNING M-538 2016 ØKOKYST Delprogram Rogaland Årsrapport 2015

KOLOFON Utførende institusjon Norsk institutt for vannforskning, NIVA Oppdragstakers prosjektansvarlig Kjell Magnus Norderhaug Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer 538 2016 2016 46 14078023 Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Kjell Magnus Norderhaug, Lars J Naustvoll, Hilde C Trannum, Janne K Gitmark, Frithjof Moy, Camilla W Fagerli, Maia R Kile, Lise Tveiten, Jarle Håvardstun, Jens Vedal, Mats Walday Tittel norsk og engelsk ØKOKYST delprogram Rogaland. Årsrapport 2015 ØKOKYST subprogram Rogaland. 2015 report. Sammendrag summary ØKOKYST Økosystemovervåkning i kystvann har til hensikt å overvåke miljøtilstanden langs norskekysten. Miljøtilstanden rapporteres i henhold til vannforskriften. Delprogram Rogaland viderefører Sukkertareovervåkningen i Rogaland og har også fokus på sukkertaretilstanden. Miljøtilstanden i Rogaland var i 2015 «moderat». Sukkertaretilstanden var god til svært dårlig. ØKOKYST Ecosystem Monitoring of Coastal Waters aim to monitor the environmental state along the Norwegian coast. Environmental state is reported according to vannforskriften (the Water Framework Directive). Sub-programme Rogaland continues the Sugar kelp monitoring programme and also focus on sugar kelp. The environmental state in Rogaland in 2014 was moderate. The sugar kelp state was good to bad. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold Water Framework Directive, environmental status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Forsidefoto: Janne K. Gitmark, NIVA 1

Forord ØKOKYST-delprogram Rogaland er del av det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST", som i dag i tillegg inkluderer Skagerrak, Hordaland, Møre & Romsdal, Trøndelag, Helgeland, Nordland og Finnmark. Norsk institutt for vannforskning i samarbeid med Havforskningsinstituttet, har i ansvar å utføre overvåkingsprogrammet i Rogaland. Rogalandprogrammet er en videreføring av to stasjoner fra det tidligere overvåkingsprogrammet "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS, Miljødirektoratet) og en stasjon fra Undersøkelser av marine hardbunnsorganismer i området utenfor Kårstø gassprosesseringsanlegg (Statoil). Norsk institutt for vannforskning og Havforskningsinstituttet har stått for gjennomføring av disse programmene og har svært god kunnskap om miljøet i dette området. Rapporter fra og KYSog Kårstøprogrammene (Pedersen et al. 1998, Norderhaug et al. 2013) anbefales for utfyllende bakgrunnsinformasjon og oversikt til denne rapporten fra det nye ØKOKYSTprogrammet. ØKOKYST-delprogram Rogaland omfatter hydrofysiske, -kjemiske og biologiske undersøkelser (plankton, hard- og bløtbunn) i fjorder og kystvann i Rogaland. Prosjektledelsen og de biologiske undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn utføres av Norsk institutt for vannforskning. Havforskningsinstituttet har ansvar for hydrografi/-kjemi og planteplankton. Mange mennesker har vært med og gjennomføringen av overvåkingsprogrammet. Det hadde ikke vært mulig uten deres store bidrag! Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra NIVA: Hardbunn: Kjell Magnus Norderhaug (redaktør, ansvarlig), Janne Gitmark, Camilla Fagerli, Maia Røst Kile og Lise Tveiten. Bløtbunn: Hilde C. Trannum (ansvarlig, rapportering, feltarbeid), Gunhild Borgersen (identifisering, beregning av indekser), Marijana S. Brkljacic (sorteringsleder, identifisering) og Jarle Håvardstun (feltarbeid). Kjemi: Anne Luise Ribeiro Datahåndtering: Jens Vedal Følgende nøkkelpersoner har bidratt fra Havforskningsinstituttet: Hydrografi/kjemi/plankton: Lars J. Naustvoll (ansvarlig, rapportering), Jon Albretsen, Terje Jåvold. Forskningsparken Oslo, 13. mai 2016 Kjell Magnus Norderhaug Redaktør og programleder ØKOKYST Rogaland 2

Innhold 1. Om ØKOKYST... 5 2. Sammendrag... 6 2.1 Summary... 8 3. Områdebeskrivelse... 9 4. Metodikk... 10 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)... 14 5.1 Makroalger... 16 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 16 5.1.2 Klassifiserte resultater... 17 5.1.3 Forekomst av alger og dyr... 19 5.1.4 Utvikling over tid... 20 5.2 Bløtbunnsfauna... 21 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 21 5.2.2 Klassifiserte faunaresultater... 23 5.2.3 Støtteparametre... 24 5.3 Planteplankton... 25 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 25 5.3.2 Klassifiserte resultater... 26 5.3.3 Utvikling over tid... 26 6. Tilstand til sukkertare... 29 7. Støtteparametere... 32 7.1 Næringssalter... 32 7.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier... 32 7.1.2 Klassifiserte resultater... 33 7.2 Siktdyp... 34 7.3 Oksygen... 35 7.4 Årsvariasjoner... 35 7.4.1 Hydrografi/-kjemi... 36 7.4.2 Partikulært karbon... 38 7.4.3 TSM... 38 8. Konklusjon og samlet vurdering... 40 9. Referanser... 42 10. Vedlegg... 43 10.1 Makroalger... 43 10.2 Bløtbunnsfauna... 45 3

10.3 Støtteparametere... 46 4

1. Om ØKOKYST Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Programmet ØKOKYST omfattet i 2015 overvåking i åtte områder. Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. x = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. *opsjon. Delprogram Type undersøkelse 2013 2014 2015 2016 Skagerrak Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x X x x Hydrografi/kjemi x x x x Rogaland Makroalger x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x x Hydrografi/kjemi x x x Hordaland Makroalger x Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Helgeland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x Hydrografi/kjemi x x x x Finnmark Makroalger x Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi X x x x x x x x x x 5

2. Sammendrag I ØKOKYST Rogaland gjennomføres innsamling og rapportering i henhold til vannforskriften. I tillegg fokuserer dette delprogrammet på tilstanden for sukkertare Saccharina latissima. 2015 var andre år for dette delprogrammet. Det finnes imidlertid data om hydrokjemi, plankton og makroalger fra Sukkertareprogrammet som ble benyttet i klassifisering, og beregningene av tilstand er dermed gjort på tre år (2012, 2014 og 2015). For Rogaland finnes det ikke klassegrenser for de biologiske kvalitetsindeksene for fjæresamfunn (RSLA) og nedre voksegrense (MSMDI) og her er klassegrenser for nærmeste region foreløpig brukt (se tabell 2). Konklusjonene om tilstand for hardbunn, plankton og støtteparametre er derfor foreløpige. Basert på de biologiske kvalitetselementene (BKE) planteplankton, makroalger (MSMDI og RSLA) og bløtbunnsfauna var tilstanden «moderat» i Rogaland (bløtbunn var utslagsgivende som dårligste BKE, tabell 2). Tilstanden på hver enkelt stasjon er vist i Figur 1. Alle overvåkningsstasjonene ligger i vanntype N3 beskyttet kyst/fjord. Tabell 2. Tilstandsvurdering for vannforekomster og typer i Rogaland. Farge indikerer tilstandsklasse og tallet er neqr-verdi. Det finnes ikke klassegrenser for makroalgeindikatorene for nedre voksegrense MSMDI og fjæresone RSLA. I klassifiseringen er klassegrenser for områdene Skagerrak (MSMDI) og Raunefjorden til polarsirkelen (RSLA) derfor brukt. Vannforekomst Vanntype Stasjoner for kvalitetselementer Støttepara metere Tilstandsklassifisering per kvalitetselement Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton Makroalger Makroalger Bløtbunnsfauna Planteplankton RSLA MSMDI neqr (stasjon) Chl a Støttepara metere Tilstands - klasser I. Svært god Hidlefjorden N3 - - VT8 VT8 - - 0,85 2,7 Boknaflæet Stavangerfjorden ytre N3 HR19 - - - 0,75 - - - N3 HT#6 - - - 0,73 0,95 - - - Mastrafjorden N3 HT#7 - - 0,79 0,90 - - Idsefjorden N3 - BR23 - - - 0,58 - - II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Tilstanden for planteplankton var «god» i 2015. Dette var samme klasse som i 2014. Våroppblomstringen kom i februar og mars noe som er normalt for disse kyst- og fjordområdene. Konsentrasjonene av planteplankton holdt seg relativt høye etter våroppblomstringen. Dette er ikke uvanlig på denne delen av kysten og reflekterer jevnlig tilførsel av næringssalter med smeltevann fra land utover våren og sommeren. En høstoppblomstring ble registrert i september. Foreløpig RSLA klassifisering av makroalger i fjæresonen var ganske lik på de tre stasjonene i Rogaland og tilsvarer klasse «god» i henhold til klassegrenser som gjelder for området Raunefjorden til polarsirkelen. Det finnes heller ikke klassegrenser for indeks for nedre voksegrense (MSMD-indeksen) i Rogaland, men indeksen tilsvarer tilstand «meget god» iht klassegrensene i Skagerrak. Indeksscoren har vært høy de siste to år og indikerer bedret tilstand fra 2009 til 2015 på stasjon HT#6 Tingsholmen og omtrent samme tilstand på stasjon HT#7 Rossholmen. Tilstanden for sukkertare på 5-6 m dyp var varierende og «svært dårlig» på HT#6 Tingsholmen. Dette var dårligste tilstand registrert siden overvåkningen startet i 2005. På HT#7 Rossholmen var sukkertaretilstanden bedret til «god». Begge disse stasjonene har vist varierende tilstand med hensyn på sukkertare helt siden overvåkningen startet i 2009. Forekomst og antall arter av både alger og dyr var i 2015 omtrent de samme som i 2014. 6

Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer per stasjon i Rogaland. For andre år på rad oppnådde bløtbunnsstasjonen kun «moderat» tilstand på grunn av svært høy individtetthet av den rørbyggende børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (familien Spionidae). Det var en tendens til noe dårligere tilstand i 2015 enn 2014. Bløtbunn var dermed i 2014 og 2015 under Vanndirektivets krav om minst «god» økologisk tilstand. Redusert tilstand i bløtbunnsamfunnet kan ha vært forårsaket av høyt innhold av organisk karbon i sedimentene og reduserte oksygenforhold. Temperaturen i overflatelaget på stasjon VT8 Hidlefjorden var unormalt høy fra mai 2014 til mars 2015 og med temperaturer i overflaten på 19 grader på sensommeren. Resten av 2015 var temperaturen mer normal. Maksimumstemperaturen målt i august 2015 var cirka 16 grader, betydelig lavere enn maksimum i 2014. Næringssaltkonsentrasjon (N, P, Si) var i 2015 omtrent på samme nivå som tidligere år, i tilstandsklasse «god» til «meget god». Også mengden partikler (partikulært karbon, fosfor og karbon), totalt suspendert materiale (TSM) og siktdyp var normal i 2015 og omtrent som i 2014. Foreløpig klassifisering av oksygen ga tilstanden «moderat» i 2015, dette var en forverring i forhold til 2014. Oksygenkonsentrasjonen gikk ned i perioden desember 2014 til mars 2015. Det ble registrert vannutskiftning og bedrete oksygenforhold i april og juli. En samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere gir stasjonen tilstandsklasse «moderat» (III). Oksygenkonsentrasjon i bunnvann trekker tilstanden ned. 7

2.1 Summary The monitoring program ØKOKYST Rogaland, sample and report in accordance to the Water Framework Directive. This program also focuses on the sugar kelp Saccharina latissima state. 2014 was the second year of monitoring but relevant hydrochemical, plankton and macroalgae data is available from the sugar kelp monitoring between 2009 and 2012. Calculations of ecological state 2012-2015 could thus be done using three years of data. There are no established class limits for the biological quality elements littoral community (RSLA) and lower growth limit (MSMDI) and the class limits for the nearest region available are thus preliminary. Classifications of the ecological state for hard bottom, plankton and support parameters are therefore preliminary. Based on the biological quality elements phytoplankton, macroalgae (MSMDI and RSLA) and soft bottom community the ecological state was classified as moderate in 2015 (poorest state in soft bottom, table 2). The state at each station is shown in figure 1. The water type for all monitoring stations is N3 - protected coast/fjord. The phytoplankton state was good in 2015, the same as in 2014. The spring bloom took place in February to March which is normal for coast and fjord waters in this part of the coast. Phytoplankton concentrations continued to be relatively high after the spring bloom. This is not uncommon on this part of the coast and reflects continuous runoff of melting water. An autumn bloom was registered in September. The RSLA classification of littoral macroalgae was classified temporarily using class limits valid for the area Raunefjorden to the polar circle. The results were quit similar at all stations and corresponded to class good in 2015. Classification of lower growth limit (MSMDI) corresponded to class very good according to class limits valid for the Skagerrak. The index score has been high for the last two years and indicate improved state in the period 2009 to 2015 at station HT#6 Tingsholmen and approximately the same state at station HT#7 Rossholmen. The sugar kelp state at 5 to 6 m depth was bad HT#6 Tingsholmen, the poorest status registered since the monitoring started in 2005. However, at HT#7 Rossholmen the sugar kelp status was improved to «good». The classification of both these stations has given variable status with respect to sugar kelp throughout the monitoring period. For the second subsequent year, the soft bottom was classified as moderate because of high densities of the tube building polychaete Pseudopolydora paucibranchiata (family Spionidae). There was a tendency of somewhat lower ecological condition in in 2015 compared to 2014. Soft bottom state was thus below the requirement of good ecological status in the Water Framework Directive. Reduced state in soft bottom may have been caused by high sediment organic content and reduced oxygen conditions. Surface water at station VT8 Hidlefjorden was unusually warm from May 2014 to March 2015. The temperature was more normal for the rest of 2015. Maximum temperature measured in August was 16 degrees, significantly lower compared to 2014. Nutrient concentrations (N, P, Si) were approximately the same in 2015 as the years before, in class good to very good. Also particle concentrations (carbon, nitrogen, phosphorous), total suspended matter (TSM) and secchi depth were normal and approximately the same in 2015 as in 2014. A joint classification for all supportive parameters shows moderate state. Oxygen is decisive for this result. 8

3. Områdebeskrivelse Stasjonene i ØKOKYST-delprogram Rogaland ligger i Boknafjorden (Figur 1) i region Nordsjøen Sør. Definerte vanntyper i region Nordsjøen sør er vist i Tabell 3. De fem stasjonene i programmet er i vanntype beskyttet kyst/fjord. Vannmassene i Boknafjorden er preget av kystvann som kommer med kyststrømmen fra Skagerrak med innblanding av atlantisk vann vest for Lindesnes. Området preges av oppstrømming og vertikalblanding ved nordlige vinder (Anon. 1993). ØKOKYST-delprogram Rogaland inneholder en vannsøylestasjon i Hidlefjorden (hydrografi- /kjemi og plankton), tre hardbunnsstasjoner (makroalger og dyr, en fjæresonestasjon og to dykkerstasjoner) og en bløtbunnsstasjon (bunnfauna). Stasjonsforhold og -plassering er vist i tabell 4 og figur 1. Hydrografi/kjemi og plankton innsamles gjennom hele året fra januar til og med november, fra overflatelaget (5 m) eller standard ICES-dyp (se kapittel 10.3). Biologisk mangfold på bløtbunn og hardbunn registreres en gang pr år, henholdsvis i april-juni og i juni. Biologisk mangfold på dykkerstasjonene registreres fra fjæresonen og ned til maksimalt 30 m dyp. Disse to stasjonene videreføres fra Sukkertareovervåkingen. Fjæresoneundersøkelser gjennomføres på alle tre hardbunnsstasjoner. Tabell 3. Vanntyper i region Nordsjøen Sør (N). Uthevet skrift angir viktige miljøfaktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10 m av vannsøylen. Foreløpig er det ikke definert egne vanntyper for brakkvann (overgangsvann) i Norge. Kilde: Tabell 3-9 i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015) Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) N1- Åpen eksponert kyst <1 >30 N2- Moderat eksponert kyst/fjord Saltholdighet (øvre 10m) >30 <1 >30 >30 N3- Beskyttet kyst/fjord <1 >30 >30 N4 - ferskvanns-påvirket fjord <1 >30 18-30 N5- Sterkt ferskvanns-påvirket <1 ><30 5 18 N6- Strømrike sund <1 ><30 Ubestemt N7- Naturlig oksygenfattig fjord <1 ><30 Ubestemt Bølgeeksponering Vertikal miksing Høy Blandet Moderat Blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Oppholds- tid Strøm i knop Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker Dager til uker Dager til uker <1-3 <1-3 <1-3 <Dag >3 Måneder til år N8- Særegne vannforekomster <1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt <1 Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Rogaland. Type HYDv = Hydrografi/kjemi vannsøyle. Type HAB = Makroalger og evertebrater på hardbunn. Type BLB = evertebrater på bløtbunn. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2015: januar november. Prøvedyp/ POS: N POS: Ø Type St (st) Stasjon Område Vanntype stasjonsdyp Frekvens (WGS84) (WGS84) HYDv VT8 1 Hidlefjorden Stavanger N3 100 11 (1/mnd) 59,067 5,80 HAB HT#6 2 Tingsholmen Stavanger N3 Fjære, 30 1 (juni) 58,96898 5,87873 HAB HT#7 3 Rossholmen Stavanger N3 Fjære, 30 1 (juni) 59,05966 5,71851 HAB HR19 Skolbuholmen Kårstø N3 Fjære 1 (juni) 59,260004 5,425428 BLB BR23 Idsefjorden Stavanger N3 164 1: V5 i Sukkertareovervåkningsprogrammet 2: HB11 i Sukkertareovervåkningsprogrammet 3: HB12 i Sukkertareovervåkningsprogrammet 1(maijuni) 59,00785 5,97177 9

4. Metodikk Parametere undersøkt i vannsøylen i Rogaland i 2015 er vist i tabell 5. Innsamling, opparbeiding og analyser følger standarder og akkrediterte metoder hvor dette finnes. En oversikt er gitt i tabell 6. Vannsøyleovervåkingsprogrammet dekker de frie vannmassene (pelagialen) i beskyttet fjord/kyst, og inneholder prøvetakning av kjemiske og biologiske parametere (plankton) fra stasjon VT8 Hidlefjorden. Programmet er utvidet når det gjelder partikulære forhold i vannmassene i delprogram Rogaland og Skagerrak, fordi disse programmene også skal ha fokus på forklaring av sukkertaretilstanden. Tabell 5. Biologiske, kjemiske og fysiske parametere som inngår i vannsøyleovervåkingen (pelagialen). Biologiske parameter Kjemiske parameter Fysiske parameter Klorofyll a Nitrat Fosfat Partikulær C Saltholdighet Planteplankton taxa Nitritt Total P Partikulær P Temperatur Planteplankton mengde Total N Ammonium Partikulær N Siktdyp Fluorescens Total P Oksygen TSM Innsamling av vannprøver for kjemiske analyser og planteplankton ble gjort i utvalgte dyp i henhold til ICES standarddyp (angitt i kapittel 10.3). Det ble samlet inn prøver for planteplanktontaxa og -mengde fra fem meters dyp, som skal være representativt for det øvre vannlaget der produksjon primært foregår. Fysiske parametere er innhentet ved bruk av sonde (SAIV) i hele den vertikale profilen. Parameterdypene for VT8 Hidlefjorden er gitt i kapittel 10.3. De kjemiske analysene og planktonanalyser er utført av Havforskningsinstituttet, med unntak av TSM (totalt suspendert materiale) som analyseres på NIVA. De to laboratoriene interkalibrerer jevnlig. 10

Tabell 6. Metodikk og parametere som inngår i programmet. Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hardbunn Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 0-30 meter Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-4 antall /m2 Nedre voksegrense m Vannforskriftveileder 02/2013 Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 evertebrater Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-4 Sedimentmengde % dekning Langs hele transekt, ruter på 7-8m dyp Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO/IEC 17025 evertebrater Individtetthet Individer pr. 0,1 m 2 NS-EN ISO 16665:2005 Støtteparam. Kornstørrelse TOC innhold mg/g, % <63µm - Fluorometrisk Hydrografi/ Jamp Eutrophication Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3 kjemi Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS 9425-3 parameter Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Fosfat (PO 4 ) µg P/l NS-EN ISO 6878 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1 Nitrat og Nitritt (NO 3 +NO 2 ) µg N/l NS-EN ISO 13395 Ammonium (NH 4 ) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO 2 ) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 Hardbunnssamfunn Innsamling/registrering av makroalger og dyr langs vertikale transekter fra 30 m dyp til overflaten, ble foretatt ved dykking i henhold til ISO/FDIS 19493-2007, av eksperter innen marin botanikk og marin zoologi. Opparbeiding av prøver ble utført på levende materiale. Prøver for mer utførlige analyser/taksonomiske undersøkelser ble konservert. Stasjonene representerer beskyttet kyst/fjord. Dykkerstasjonene har tidligere vært undersøkt i programmet "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS). 11

Fjæresonestasjonen HR19 Skolbuholmen har i perioder på 1980- og 1990-tallet vært overvåket i forbindelse med miljøundersøkelser for Statoil rundt prosessanlegget på Kårstø (Pedersen et al. 1998). Bløtbunnsfauna Innsamling, analyse av fauna og sediment, beregninger og vurderinger og fortolkninger av marin bløtbunn utføres akkreditert og i hht. standardene NS-EN ISO/IEC 17025, NS-EN ISO 16665:2013 og NS-EN ISO 5667-19 samt internt metodedokument for faglige vurderinger og fortolkninger (NIVA 2015). Bløtbunnsprøvene innsamles med en van Veen-grabb med prøvetakingsareal på 0,1 m². Det tas fire replikate prøver til fauna på stasjonen. Prøver til analyse av sedimentets kornfordeling (0-5 cm) og innhold av organisk karbon (TOC) (0-1 cm) ble tatt fra en egen grabb. NIVA foretok innsamlingen og sorteringen av prøvene, og artsidentifiseringen ble foretatt av Akvaplan-Niva AS (mollusker) og NIVA (øvrige grupper). Analyse av TOC er utført akkreditert av NIVA, mens analyse av kornstørrelse er utført akkreditert av Akvaplan-niva AS. Indeksberegninger og vurderinger og fortolkninger er utført akkreditert av NIVA. Måleusikkerhet kan oppgis på forespørsel. Akkrediteringsnr. til NIVA er TEST 009 og Akvaplan-niva AS TEST 079 og TEST 061. Den akkrediterte virksomheten omfatter altså følgende: Prøveinnsamling Sortering og artsidentifsering av fauna og analyse av sedimentparametre Faglige vurderinger og fortolkninger (inkl. indeksberegning) Tilstandsvurdering Tilstandsvurdering er utført etter klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). For planteplankton og fysisk-kjemiske kvalitetselementer er det benyttet data for årene 2012 (data fra KYS-programmet), 2014 og 2015 samlet fastsettelse av tilstand. Stasjonene ble ikke overvåket i 2013. Planteplankton er klassifisert basert på klorofyll a verdier fra februar til og med oktober og 90-persentil for hele denne perioden. For næringssalter er det foretatt en klassifisering basert på vinterdata (desember-februar) og sommerdata (juni-august), mens oksygen er klassifisert med data fra høsten (september-november). For makroalger er indeksen for fjæresamfunn (RSLA) og algenes nedre voksegrense (MSMDI), beregnet. Det finnes imidlertid ikke klassegrenser for indeksene i dette området, men tilstanden er indikert med klassegrenser fra nærmeste tilgrensende område (se kap. 5.1). Sukkertaretilstanden er vurdert ut fra samme metodikk som tidligere benyttet i «Sukkertareprosjektet» (Moy et al. 2008) og «Overvåking av sukkertare langs norskekysten» (KYS, Norderhaug et al. 2013). Sedimentdekke på bunnen registreres som støtteparameter. For bløtbunnfauna er alle indekser beregnet i henhold til «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015), samt en samlet EQRverdi (ecological quality ratio-verdi). 12

Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015) 13

5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) Biologiske kvalitetselementer (BKE) iht. vannforskriften er planktonalger, makroalger, ålegras og bløtbunnsfauna. Næringssalter inngår som støtteparametere. I delprogram Rogaland og Skagerrak er det også inkludert undersøkelser av fastsittende og lite mobile dyr (evertebrater) som sammen med makroalgene utgjør hardbunnssamfunnet. I Rogaland og Skagerrak innhentes i tillegg data om partikulære forhold (C,N, P), TSM (totalt suspendert materiale) i vannmassene og sedimentdekke på bunnen som støtte til tolkningen av sukkertaredataene. Tre hardbunnsstasjoner ble overvåket i 2015, HR19 Skolbuholmen er en fjæresonestasjon og HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen er begge dykkerstasjoner. HR19 Skolbuholmen Stasjonen er østvendt og ligger sør for Skolbuholmen (Pedersen et al. 1998). Substratet er skrånende svaberg med glatt til sprukket fjell og med flekker med sandbunn mellom knausene (figur 3). Fjellet heller 60-70 grader fra fjæra og ned til 8 m dyp. Dominansartene på stasjonen varierte fra år til år på 1980 og 90-tallet med varierende dominans av blåskjell (Mytilus edulis), rur (Balanus balanoides), blæretang (Fucus vesiculosus) og sagtang (Fucus serratus). Figur 3. Oversiktsbilde over fjæresonen på stasjon HR19 Skolbuholmen (venstre) og detalj av algesamfunn rett under overflaten (foto: NIVA). HT#6 Tingsholmen Stasjonen er sør-vestvendt. Substratet er skrånende svaberg med glatt til sprukket fjell og med sprekker (figur 4). Fjellet har en helning på omtrent 60 grader i fjæra. Stasjonen har tidligere blitt overvåket gjennom Sukkertareovervåkningsprogrammet (Miljødirektoratet 2009-2012, Norderhaug et al. 2013). Fjæresonen har vært dominert av blæretang og rur. 14

Figur 4. HT#6 Tingsholmen. Oversiktsbilde over fjæresonen (foto: NIVA). HT#7 Rossholmen Stasjonen er nord-østvendt og ligger nær et oppdrettsanlegg, det kan derfor tenkes at stasjonen påvirkes av næringssalttilførsler. Substratet er skrånende svaberg med glatt fjell (figur 5). Fjellet heller omtrent 30 grader i fjæra. Stasjonen har tidligere blitt overvåket gjennom Sukkertareovervåkningsprogrammet (Miljødirektoratet 2009-2012). Den har vært dominert av rur, blæretang og grønnalger i fjæra. Figur 5. Fjæresonen på stasjon HT#7 Rossholmen (venstre) og detalj av grønnalge og rur rett under overflaten (foto: NIVA). BR23 Idsefjorden og VT8 Hidlefjorden Stasjonen VT8 for støtteparametre ligger i Hidlefjorden (figur 1) og vannprøver tas fra overflaten og ned til ca 100 m dyp. Plankton tas fra 5 m dyp. Bløtbunnsprøver tas på stasjon BR23 i Idsefjorden (figur 1). Dypet på stasjonen er 163 m og bunnsubstratet er finkornet (se kapittel 5.2.3). 15

5.1 Makroalger Makroalger er synlige, fastsittende alger som vokser på fjell eller på andre alger eller dyr. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor miljøforholdene tillater det og der de klarer seg i konkurranse med andre arter. De finnes i soner fra øvre del av fjæresonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang. Også menneskelig påvirkning bestmmer algenes utbredelse. Overgjødsling kan føre til at hurtigvoksende trådformede alger overgror flerårige alger (Moy & Christie 2012). Mye partikler i vannet gjør lysforholdene dårligere og at alger ikke kan vokse like dypt som i klart vann. Sediment legger seg på bunnen og hindrer alger i å bunnslå og spire. Miljøforholdene ligger til grunn for beregningen av indekser for å klassifisere økologisk tilstand (Veileder 02:2013 rev 2015). For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn RSLA og Nedre voksegrenseindeksen MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02:2013 rev 2015). Nedre voksegrenseindeksen er foreløpig kun godkjent for Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland. Det finnes dermed ikke godkjente klassegrenser for stasjonene i Rogaland. Vi har derfor beregnet indeksverdier og sammenlignet disse innen samme stasjon med tidligere år. Vi har også sammenlignet verdiene med klassegrenser i Skagerrak og Nordsjøen Nord der det finnes, men det kan ikke trekkes konklusjoner om tilstand basert på klassegrenser for andre regioner. Alle de tre stasjonene i Rogaland ligger i vanntype N3 beskyttet fjord/kyst. 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Økologisk status kan beregnes når 3 eller flere arter er registrert på en lokalitet /stasjon. Det er anbefalt minimum 2 lokaliteter/stasjoner i hver vannforekomst. I beregningen av MSMDI gis hver art av totalt ni arter poeng fra 0 til 5 i henhold til artsspesifikke dybdegrenser. Dybdegrensene er ulike for de tre vanntypene (se eksempel for Skagerrak i Tabell 7). Tilstanden for lokaliteten beregnes som middelverdi av tilstandsklassene for artene som er registrert. 16

Tabell 7. Artsspesifikke dybdegrenser for vanntypene S1=NEA10, S2=NEA8a og S3= NEA9 i Skagerrak. Verdiene i kolonnene til høyre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet). Kilde: «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). 5 poeng hvis dyp > grenseverdi 4 poeng hvis dyp > grenseverdi 3 poeng hvis dyp > grenseverdi 2 poeng hvis dyp > grenseverdi 0 poeng hvis forsvunnet pga antropogene aktiviteter, ellers ingen ting Vanntype Arter (Latin) Referansedyp i m S1 (NEA 10) Åpen eksonert kyst Krusflik (Chondrus crispus) 18 13 9 5 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 14 10 8 4 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ 30 22 18 9 0 Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) 16 12 9 5 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 30 22 18 9 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 29 22 17 9 0 Forsvunnet=0 S2 (NEA 8a) Moderat eksponert kyst/fjord Krusflik (Chondrus crispus) 12 8 5 3 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 16 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 10 8 5 3 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 16 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ 22 18 12 6 0 Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) 16 12 7 4 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 25 18 12 6 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 22 15 10 5 0 Forsvunnet=0 S3 (NEA 9) Beskyttet fjord/kyst Krusflik (Chondrus crispus) 12 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Svartkluft (Furcellaria lumbricalis) 15 12 8 4 0 Forsvunnet=0 Skolmetang (Halidrys siliqulosa) 12 10 7 4 0 Forsvunnet=0 Sukkertare (Saccharina latissima) 12 8 6 3 0 Forsvunnet=0 Krusblekke (Phyllophora pseudocera.)+ 14 10 8 4 0 Forsvunnet=0 Hummerblekke (Coccotylus truncatus) Teinebusk (Rhodomela confervoides) 15 12 8 4 0 Forsvunnet=0 Fagerving (Delesseria sanguinea) 17 13 9 5 0 Forsvunnet=0 Eikeving (Phyodrys rubens) 16 13 8 4 0 Forsvunnet=0 5.1.2 Klassifiserte resultater Nedre voksegrense MSMDI Indeksscoren på stasjon HT#6 Tingsholmen har vært den høyeste målte de siste to år og indikerer bedret tilstand fra 2009 til 2015, mens det var omtrent samme verdi som tidligere på stasjon HT#7 Rossholmen (Tabell 8). Det finnes ikke klassegrenser for indeks for nedre voksegrense (MSMDI-indeksen) i Rogaland men indeksen tilsvarer tilstand «meget god» iht klassegrensene i Skagerrak. En fullstendig liste over forekomst av alger som brukes i indeksen er gitt i kapittel 10.1. 17

Tabell 8. MSMDI-indeks for makroalger i perioden 2009-2015 (stasjonene ble ikke overvåket i 2013). Indeksen er basert på nedre voksegrense for ni makroalger. Det finnes ikke klassegrenser for indeksen i Rogaland men klasseverdien i Skagerrak vises. Fargene er derfor skravert. Stasjon HT#6 HT#7 Område Tingsholmen, Rossholmen, Stavanger Stavanger Vanntype Beskyttet Beskyttet kyst/fjord kyst/fjord Indeks MSMDI MSMDI 2009 0,91 0,85 2010 0,89 0,90 2011 0,85 0,90 2012 0,91 0,89 2013 2014 0,97 0,91 2015 0,97 0,91 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Fjæresamfunn Indeksen «Fjæresamfunn», RSLA (Reduced Species List with Abundance), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt justering for en verdisetting av de fysiske forhold i fjæra (Veileder 02:2013 rev 2015). I indeksen tar man utgangspunkt i en redusert artsliste med arter som naturlig forekommer i en vanntype. Samtidig er det viktig at alle arter som observeres registreres. En EQR (Ecological Quality Ratio) verdi beregnes i et regneark utviklet av NIVA og varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en EQR over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand). Dersom EQR er lavere enn 0,6 skal det vurderes å sette inn tiltak. Godkjente klassegrenser som gjelder for området Raunefjorden til polarsirkelen (men ikke for Rogaland fordi det ikke er utviklet klassegrenser) er vist i tabell 9. Klassifisering av de tre stasjonene i Rogaland var ganske lik og tilsvarer klasse «god» i 2015 (tabell 10). For HR19 Skolbuholmen var dette en klasse dårligere enn i 2014. De fleste delindeksene var i klasse «god» til «svært god» men grønnalger trakk litt ned. Siden det ikke er etablert klassegrenser i Rogaland er klassifiseringen imidlertid usikker. Enkelte år har det blitt registrert mer grønnalger (høyere andel), og mindre langsomtvoksende alger (ESG1 i forhold til ESG2), på HT#6 Tingsholmen i forhold til HT#7 Rossholmen. Andelen grønnalger har vært noe høyere på HT#7 Rossholmen enn HT#6 Tingsholmen. Dette kan kanskje komme av nærheten til oppdrettsanlegget og tilførsler av næringssalter på HT#7, men har ikke gitt utslag i dårligere tilstand på HT#7 Rossholmen enn HT#6 Tingsholmen. HR19 Skolbuholmen hadde «god» tilstand i 2015, en klasse ned i forhold til 2014. Dette kom av større forekomst av grønnalger og høyere andel opportunistiske og hurtigvoksende alger i 2015 i forhold til 2014. HR19 Skolbuholmen har ikke tidligere blitt overvåket i henhold til vannforskriften, men fjæra var i 2014 og 2015 dominert av blæretang, rur og sagtang, det vil si dominansarter som også var vanlige på 1990-tallet (Pedersen et al. 1998). En fullstendig liste over forekomst av arter som brukes til indeksberegningen er gjengitt i kapittel 10.1. 18

EQR ØKOKYST Delprogram Rogaland M-538 2016 Tabell 9. Klassegrenser for fastsittende alger i vanntypene M3 Nordsjøen nord og H3 Norskehavet sør beskyttet fjord/kyst (fra Veileder 02:2013 rev 2015)). Tabell 10. RSLA-indeks for makroalger i fjæresonen i perioden 2010-2015 (stasjonene ble ikke overvåket i 2013). Data fra 2010 og 2012 ble samlet inn i forbindelse med Sukkertareovervåkningen (KYS). Det finnes ikke klassegrenser for indeksen i Rogaland men klasseverdien for Raunefjorden-polarsirkelen brukes (skravert). Skolbuholmen Tingsholmen (HT#6) Rossholmen (HT#7) 2015 2014 2015 2014 2012 2010 2015 2014 2012 2010 Sum antall alger 0,611 0,636 0,781 0,660 0,660 0,808 0,801 0,732 0,801 0,732 % andel rødalger 0,706 0,667 0,819 0,737 0,632 0,808 0,720 0,727 0,800 0,727 Forhold ESG1/ESG2 0,726 1,029 0,697 0,733 0,441 0,550 0,657 0,800 0,657 0,880 % andel grønnalger 0,824 0,889 0,833 0,547 0,547 0,846 0,800 0,864 0,640 0,818 % andel opportunister 0,674 0,867 0,800 0,832 0,612 0,815 0,840 0,818 0,808 0,855 Sum forekomst grønnalger 0,519 0,860 0,582 0,606 0,495 0,582 0,550 0,519 0,463 0,644 Sum forekomst brunalger 0,827 0,805 0,807 0,814 0,639 0,655 0,838 0,824 0,779 0,631 % andel brunalger 0,824 0,852 0,750 0,737 0,807 0,808 0,813 0,833 0,720 0,818 neqr 0,714 0,825 0,759 0,708 0,604 0,734 0,752 0,765 0,709 0,763 5.1.3 Forekomst av alger og dyr Både HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen har vært dominert av rød- og brunalger (Figur 6). Blant dyrene dominerte filtrerende dyr og mengden rovdyr og algebeitere har vært relativt lav. Forekomstene av vannfiltrerende dyr har variert mye fra år til år i overvåkningsperioden men både forekomster (figur 6) og antall arter av alger og dyr (vedlegg 10.2) var omtrent like store i 2015 som i 2014. Også mengden rød-, brun- og grønnalger endret seg lite, men viste svak nedgang på HT#7 Rossholmen. Stort sett hele perioden mai 2014 til januar 2015 var det svært varmt, men det ser ikke ut til at bunnsamfunnene ble vesentlig påvirket av dette i Rogaland. 19

Figur 6. Relativ forekomst av makroalger (øverst) og bentiske dyr på hardbunn summert over dypintervallet 4 til 22 m 2009 til 2015. HT#6 Tingsholmen er vist til venstre og HT#7 Rossholmen til høyre. Makroalgene er delt opp i rødalger (rød), brunalger (brun) og grønnalger (grønn). Dyrene er delt i vannfiltrerende dyr (rød), rovdyr (blå) og plantebeitere (grønn). Relativ forekomst er beregnet som summen av forekomsten pr. stasjon, pr år/ 100 (semikvantitativ skala). Stasjonene ble ikke overvåket i 2013. HT19 Skolbuholmen er ren fjæresonestasjon og er derfor ikke med i oversikten. 5.1.4 Utvikling over tid Nedre voksegrense for alger var stort sett uendret fra 2014 til 2015 og innenfor det som er funnet tidligere på begge stasjoner (figur 7). Det ble imidlertid registrert litt grunnere voksedyp for sukkertare, eikeving og krus-/hummerblekke i 2015 på HT#6 Tingsholmen. Vanlig forekommende alger viser at nedre voksegrense har endret seg lite på HT#7 Rossholmen fra 2009 til 2015 og denne stasjonen hadde relativt stabil nedre voksegrenseindeks i perioden. Støtteparametere som sier noe om vannets klarhet (for eksempel siktdyp) var i 2015 også omtrent som tidligere år mens mengden sediment på bunnen var lavere i 2015 enn 2014. Figur 7. Registrert nedre voksegrense (m) for 4 vanlige alger på stasjon HT#6 Tingsholmen (venstre) og HT#7 Rossholmen i perioden 2009-2015. Stasjonene ble ikke overvåket i 2013. 20

5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i bunnen. Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor en viktig metode for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt) og fokuserer på virvelløse dyr større enn 1 mm. Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning, og foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike økoregioner og vanntyper. 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfaunas artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI 2012 (Indicator Species Index) og AMBI (inngår i NQI1) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet NSI, som er en ny ømfintlighetsindeks, basert på norske faunadata DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med svært individfattig fauna (for eksempel ved svært høye miljøgiftkonsentrasjoner eller lite oksygen) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking). Faunatilstanden ut fra indeksene klassifiseres etter vannforskriftens system med fem tilstandsklasser fra svært god (klasse I) til svært dårlig tilstand (klasse V), og det benyttes klassegrenser gitt i Veileder 02:2013 rev 2015 (se tabell 11). Ut fra disse beregnes så normaliserte EQR-verdier, som gir en samlet tilstand basert på alle indeksene (i hht. Veileder 02:2013 rev 2015). DI er som nevnt en ny indeks, og erfaringer fra bl.a. ØKOKYST har vist at indeksen i noen tilfeller ikke gir samme tilstandsklasse som de øvrige indeksene, og at den ut fra faglige vurderinger i enkelte tilfeller kan være misledende. DI gir best klasse ved kun 100 individ, og eksempelvis har alle prøvene fra ØKOKYST høyere tetthet enn dette uten at de nødvendigvis 21

er forurensningspåvirket. Når antall individer er moderat høy, kommer altså DI dårligere ut enn de andre indeksene. På grunn av erfaringene med bruk av DI-indeksen, har Miljødirektoratet anbefalt å ta ut DI i beregning av samlet økologisk tilstand, inntil det foreligger en ny vurdering av klassifiseringsmetoden for bløtbunnsfauna. Indeksen skal likevel presenteres. Tabell 11. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært Dårlig V NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5,7-4,8 4,8-3 3-1,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 Artsmangfold 50-34 34-17 17-10 10-5 5-0 ISI 2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet 31-25 25-20 20-15 15-10 10-0 DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Sedimentets kornstørrelse gir informasjon om hvor grovt- eller finkornet sedimentet er, hvilket har stor betydning for faunaens artssammensetning, og som kan brukes ved tolkning av resultatene. Sedimentets finfraksjon (% < 63 μm bestemt ved våtsikting) og fraksjoner grovere enn 63 μm er presentert i kapittel 10.2. Totalt organisk karbon (TOC) er en støtteparameter som kan gi informasjon om graden av organisk belastning, men den inngår ikke i den endelige klassifiseringen av stasjonen. TOC ble analysert med en elementanalysator etter at uorganiske karbonater var fjernet i syredamp. Klassifiseringen av TOC er basert på finkornet sediment, og prøven standardiseres derfor for teoretisk 100 % finstoff etter formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 (1-F), hvor F er andelen finstoff (partikkelstørrelse < 63 μm). Til klassifisering av TOC benyttes inntil videre SFT-veileder 97:03 (gjengitt i Veileder 02:2013 rev 2015). Grenseverdier er gitt i Tabell 12Tabell. Tabell 12. Klassegrenser for normalisert totalt organisk karbon (TOC). Tilstandsklasser Parameter Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært dårlig V TOC Organisk karbon (mg/g) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200 22

5.2.2 Klassifiserte faunaresultater Faunaindeksene med tilhørende klassifisering og beregnet normalisert EQR (neqr) er vist i tabell 13, hvor også 2014-dataene inngår. Grabbvise data er gitt i Vedlegg 10.3. Bløtbunnsstasjonen oppnådde kun «moderat» tilstand, som er under vanndirektivets krav om minst «god» tilstand. Stasjonen var preget av høy individtetthet, hvilket gjenspeiles i indeksen DI som ga «svært dårlig» tilstand, riktignok i nedre del av denne klassen. Samtidig bør det merkes at stasjonen var normalt artsrik, på linje med stasjonene i ØKOKYST- Skagerrak. Den rørbyggende børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata (familien Spionidae) dannet et «teppe» på overflaten, og hadde tetthet på opp til 1200 individer pr. grabb. Den dominerte faunaen fullstendig, og ingen andre arter hadde tettheter i samme skala. Denne arten er typisk for lokaliteter preget av organisk beriking og er også generelt forurensingstolerant. Det ble observert et løst, brunlig, overflatelag på sedimentet, som tilsier sedimentasjon av organisk materiale, hvilket stemmer godt overens med den store dominansen av denne arten. Samtidig må det påpekes at arten kan ha høye tettheter uten at det nødvendigvis er en klar påvirkningsfaktor. Også flere av de andre dominerende artene er typiske for organisk belastede lokaliteter, som muslingen Thyasira sp. og børstemarkene Heteromastus filiformis, Galathowenia oculata og Paramphinome jeffreysii. Disse hadde imidlertid tettheter som anses som normale. Videre bør det merkes at det også var innslag av relativt ømfintlige arter. Bl.a. ble det registrert sjømus (Brissopsis lyrifera) i alle fire grabbprøvene, og det ble også registrert en god del krepsdyr. Resultatene er altså ikke entydige med hensyn på negativ stressbelastning. Stasjonen oppnådde kun «moderat» tilstand også i 2014, men da mot grensen til «god». Det ble observert betydelig færre individer i 2015 enn i 2014, hvilket tolkes som en positiv utvikling. Imidlertid ble også antallet arter redusert, hvilket resulterte i noe dårligere verdier for diversitetsindeksene i 2015 enn i 2014, med unntak av DI og dels ISI 2012. ES 100 viste «god» tilstand i 2014, men «moderat» tilstand i 2015. Årsaken til dette kan ha vært dårligere oksygenforhold i dypvannet i Hidlefjorden i 2015 sammenlignet med 2014 (se kapittel 7.3). Tabell 13. Indekser med tilhørende klassifisering av tilstand for stasjon BR23 Idsefjorden, 2015 og 2014. Antall arter (S) og antall individer (N) er også vist. Gjennomsnittlig EQR er beregnet uten DI. Gj.snitt BR23 2015 S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI EQR Grabbverdi 43,25 928 0,59 2,00 14,73 9,11 18,86 0,88 neqr (grabb) 0,54 0,42 0,54 0,75 0,55 0,56 Stasjonsverdi 76 3712 0,60 1,93 14,35 9,25 18,71 0,88 neqr (stasjon) 0,56 0,41 0,52 0,77 0,55 0,56 BR23 2014 S N NQI1 H ES 100 ISI 2012 NSI DI Grabbverdi 57,75 1573,5 0,60 2,31 17,57 8,73 18,88 1,13 Gj.snitt EQR neqr (grabb) 0,55 0,47 0,61 0,72 0,56 0,58 Stasjonsverdi 93 6294 0,61 2,37 19,05 9,41 18,81 1,13 neqr (stasjon) 0,56 0,49 0,62 0,78 0,55 0,60 23

5.2.3 Støtteparametre Innholdet av sedimentets finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon er vist i Tabell 14. Fullstendige kornstørrelsesdata finnes i Vedlegg 10.3. Stasjonen hadde en finfraksjon på 85,4 %, og var altså svært finkornet. Innholdet av normalisert, organisk karbon viste «moderat» tilstand. Data for 2014 er ikke vist fordi TOC ble analysert av en underleverandør, som viste seg å gi noen metodiske ulikheter. Imidlertid ble det lagt til en korrigeringsfaktor til 2014-dataene, som ga en verdi på 30,8 til normalisert, organisk karbon, altså svært identisk som i 2015. Det bør merkes at klassifiseringssystemet for organisk karbon generelt er tilpasset områder som er lite påvirket av organiske partikler fra land eller fra tang og tare. I kystnære områder kan slike bidrag føre til et naturlig høyt innhold av organisk materiale i sedimentet. Samtidig var innholdet av organisk karbon utvilsomt forhøyet her, hvilket kan forklare den høye dominansen til børstemarken Pseudopolydora paucibranchiata, som er en forurensningstolerant art som spesielt trives i organisk berikede sedimenter. Tabell 14. Innhold av finstoff, organisk karbon og normalisert organisk karbon på stasjon B23, 2015. Normalisert organisk karbon er klassifisert iht. SFT veileder 97:03; gjengitt i Veileder 02:2013 rev 2015. St. %<0,063 mm TOC (mg/g) Norm. TOC BR23 85,4 28,6 31,23 24

5.3 Planteplankton Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplanktonets vekst er styrt av en rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne påvirke vekst og artssammensetning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret artsmangfold. Klorofyll a brukes som mål på planktonalgebiomasse og dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse. I ØKOKYST-programmet blir artssammensetning av planteplankton overvåket ved utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal på sikt gi datagrunnlag for videreutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I figurene i denne rapporten er planteplanktonet delt inn i tre grupper, mens det i teksten er inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den tredje gruppen av planteplankton er «flagellater» som er en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen slik den er brukt i denne sammenhengen vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen «flagellater» er at de alle har flagellere (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene i denne klassen er taksonomisk opparbeiding vanskelig fordi de endrer form eller mister sentrale kjennetegn ved fiksering. 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier I Veileder 02:2013 rev 2015er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil også variere med miljøforholdene. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 15). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Sør-Norge (nord til Stadt) skal analysene foretas på materiale innsamlet fra og med februar til og med oktober. Klassifiseringen skal baseres på minimum tre års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). For ØKOKYST-Rogaland er det samlet inn data for årene 2015 og 2014, men ikke for 2013. Fra Sukkertareovervåkningen (Norderhaug et al. 2013) eksisterer det imidlertid data for 2009-2012. For denne rapporten er det derfor gitt en foreløpig tilstandsvurdering basert på data fra årene 2012, 2014 og 2015. 25

Tabell 15. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende grunnlagsdata. (Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen). EQR- verdier for kvalitetselementet beregnes som forholdet mellom den målte verdien og referanseverdi. neqr er normalisering av EQR-verdien i forhold til normaliserte klassegrenser (0 (svært dårlig) til 1 (svært god)). En normalisering av EQR-verdien fører til at alle verdier ligger innenfor samme skala med faste klassegrenser og jevne intervaller mellom klassene. Verdien for neqr muliggjør sammenligninger på tvers av land, dersom interkalibrert, og vil muliggjøre bruk av kombinasjoner av flere indekser for et kvalitetselement. 5.3.2 Klassifiserte resultater Basert på 90-persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjonen VT8 Hidlefjorden satt til «God» (II) i en foreløpig klassifisering (Tabell 16). Dette er en foreløpig klassifisering siden den ikke er foretatt på tre sammenhengende år. Når vi får en lengre tidsserie med data får vi et klarere bilde av den naturlige variasjonen, men variasjonen mellom årene hittil har vært liten. Tabell 16. Foreløpig tilstandsklassifisering planteplankton klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi for stasjon VT8 Hidlefjorden. Verdier er gitt for enkelt år og 3 års data. Klassifisering 90-Persentil VT8 HIdlefjorden År Chl a neqr 2012 1,6 1 2013 2014 2,9 0,77 2015 2,8 0,78 2012-2015 2,6 0,85 5.3.3 Utvikling over tid For stasjon VT8 Hidlefjorden i Rogaland har det pågått overvåkning i regi av Miljødirektoratet av pelagiske parametere månedlig siden 2009, med unntak av 2013. For det biologiske kvalitetselementet planteplankton foreligger det data for årene 2010-2012 og 2014-2015 som kan benyttes til tilstandsvurdering. I denne perioden har forholdene variert mellom «Svært god» (I) 2011-2012 og 2010 og «God» (II) i 2014-2015. I figur 8 er utviklingen i mengden klorofyll a (µg /l) i 2015 vist. Våroppblomstringen fant sted i februar-mars. Dette er innenfor det som anses som normalt for kyst- og fjordområdene. I figur 8 er data fra 2015 26

µg Chl a/l ØKOKYST Delprogram Rogaland M-538 2016 sammenlignet med perioden 2010-2012 og 2014. I perioden 2010-2012 registrerte man tidlige oppblomstringer på våren både i Nordsjøen og i Skagerrak. Noe som forklarer avviket mellom 2015 og «normalen». I 2015 var det relativt høy konsentrasjon av planteplankton i perioden etter våroppblomstringen sammenlignet med 2014. Vedvarende høye konsentrasjoner av planteplankton er ikke uvanlige for fjord og kystområder i år med jevnlig tilførsel av smeltevann med næringssalter. Planteplanktonbiomassen avtok markant i juli og var da omtrent som normal. På høsten ble det registrert en mindre oppblomstring, med biomasse litt over normalen. Høstoppblomstringer er normalt i kystområdene og er oftest kontrollert av omrøringsprosesser i vannmassene som fører næringssalter til overflaten. 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 des jan feb mar apr mai jun jul aug sept okt nov Figur 8. Klorofyll a (µg/l) i VT8 Hidlefjorden. Blå heltrukket er median verdi for perioden 2009-2012 + 2014 («normalen»), blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir klorofyll a mengden målt i 2015. I 2015 var sammensetningen av planteplankton normal. Kiselalger dominerte på våren og høsten, flagellater på sommeren og fureflagellater på sen-sommeren og høsten. Forholdsvis høye konsentrasjoner av Tripos (fureflagellat) på våren er ikke vanlig men er registret i andre områder tidligere. Våroppblomstringen startet i februar og varte til april. Den var dominert av kiselalger (figur 9), og arter innen slekten Chaetoceros spp. (C. debilis og C. curvisetus), Skeletonema og Leptocylindrus danicus var dominerende. De to førstnevnte slektene er normale for vårperioden, mens Leptocylindrus, som dominerte i april, er mer vanlig på sommeren. I perioden mai-juni var det få kiselalger. I denne perioden økte tettheten av store fureflagellater og da spesielt Tripos longipes og Tripos muelleri (tidligere Ceratium longipes og C. tripos). Dette er arter som først og fremst opptrer om høsten i norske farvann, men her var fremtredende i hele perioden fra mai og ut november i 2015. I juli 2015 var biomassen liten, fordi planteplanktonet var dominert av små flagellater. I august var arter i slekten Tripos og fureflagellatene Heterecapsa rotundata og Prorocentrum micans fremtredende. Da den maksimale biomasse på høsten ble målt i september var samfunnet dominert av en blanding av fureflagellater og kiselalger.. 27

Celler/l (*1000) Celler /l (*1000) Celler/l (*1000) ØKOKYST Delprogram Rogaland M-538 2016 4000 3500 A 70 60 B 3000 50 2500 40 2000 1500 1000 30 20 500 10 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 900 800 C 700 600 500 400 300 200 100 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Figur 9. Planteplanktonmengde (*1000 celler/l) i Hidlefjorden 2015. A) Flagellater, B) Fureflagellater og C) Kiselalger. Merk ulik skala på y-aksene. 28

6. Tilstand til sukkertare På slutten av 1990-tallet forsvant 80% av sukkertaren langs kysten av Skagerrak og 40% langs kysten av Vestlandet og ble erstattet av trådalger (Moy et al. 2008). Sukkertaren har en viktig økologisk funksjon i å produsere næring og lage oppvekst-, leve- og næringsområder for bunnsamfunn av alger og dyr. Sukkertare er sårbar for høy temperatur og eutrofi (Gundersen 2014). Den overvåkes spesielt i ØKOKYST Skagerrak og Rogaland for å følge med på utviklingen og skaffe grunnlag for tiltak, men er ikke et biologisk kvalitetselement i Vannforskriften. 2004-2005 var en dårlig periode for sukkertare på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Tilstanden forbedret seg de siste årene av Sukkertareprosjektet (Moy et al. 2008). Tilstanden bedret seg også totalt sett noe i de første årene av Sukkertareovervåkningen (2009-2012, Norderhaug et al. 2013). Tilstanden til sukkertare i 2015 var «svært dårlig» på HT#6 Tingsholmen og «god» på HT#7 Rossholmen (tabell 17, i henhold til eget klassifiseringssystem etter forekomst av sukkertare på 5-6 m dyp, Moy et al. 2008). Tilstanden på stasjonene i Rogaland har variert mye fra år til år. Den var «dårlig» til «moderat» i 2005-2008, «moderat» til «god» i 2009-2011 og har siden vært dårligere («dårlig» til «moderat»). Tilstanden på HT#6 Tingsholmen hadde siden 2014 forverret seg fra «moderat» til «svært dårlig», men var forbedret (fra «moderat» til «god» på HT#7 Rossholmen). HT#7 ligger nær et oppdrettsanlegg men har generelt ikke hatt dårligere tilstand for sukkertare enn HT#6 gjennom overvåkningsperioden og det ser dermed ikke ut som om utslipp fra anlegget har påvirket denne stasjonen vesentlig. Tabell 17. Sukkertaretilstand i Rogaland. ØKOKYST delprogram Skagerrak viderefører overvåkningen sukkertaretilstanden i Skagerrak. I perioden 2005-2012 er tilstanden vurdert på gjennomsnitt av forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransekt og tre nærliggende droppkamerastasjoner. I ØKOKYST-programmet (2014-2015) vurderes tilstanden kun ut fra forekomst på 5-6 m dyp på dykkertransekt og tilstandsvurderingen er dermed mindre representativ for området rundt. Ingen av stasjonene ble overvåket i 2013. Sukkertaretilstanden er ikke kvalitetselement i vannforskriften og fargene er derfor skravert. År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 HT#6 Tingsholmen Rossholmen HT#7 Borte Enkeltfunn Spredt Vanlig Dominerende 29

Det ble konkludert med «svært dårlig» tilstand for sukkertare på HT#6 Tingsholmen fordi det ikke ble funnet sukkertare på 5-6 m, men indeks for nedre voksegrense viste at sukkertare ble funnet spredt i dybdeintervallet 8 til 16 m. På HT#7 Rossholmen var sukkertare spredt fra 2 til 4 m, vanlig på 4-10 m dyp, spredt 11-18 og enkeltplanter ble funnet ned til 22 m. Det er verdt å merke seg at det var «svært dårlig» tilstand for sukkertare også på to stasjoner i Skagerrak (HT#5 (HB5) Robbesvik i Risør og HR104 (B10) Prestholmen). Dette er første gang i Rogaland og første gang siden 2010 i Skagerrak at sukkertare har vært helt borte på 5-6 m dyp på flere av overvåkningsstasjonene. Sensommeren 2014 var temperaturen oppe i 19 grader i overflaten, som er 2-3 grader høyere enn normalt (Norderhaug et al. 2015). Dette har vært rapportert å kunne være kritisk høyt for sukkertare (Moy & Christie 2012). Samtidig hadde flere stasjoner i Skagerrak enda høyere temperatur i samme periode uten at sukkertaren forsvant (f eks HT#1 Bertilsbukta i Kristiansandsfjorden). Det ble ellers registrert normale forhold med hensyn på næringssalter og partikler i 2015 og ikke funnet faktorer ellers som skulle tilsi så dårlig sukkertaretilstand. Det er derfor uklart hvorfor det ikke ble funnet sukkertare på 5-6 m på HT#6 Tingsholmen, men sukkertare fantes uansett spredt på stasjonen fra 8 m og nedover. En mulig forklaring er at høy temperatur har bidratt til å presse sukkertaren nedover til større dyp. Sediment på bunnen er blant faktorene som kan hindre sukkertare og andre alger å bunnslå og etablere seg og har vært antatt å være en viktig årsak til at sukkertare ikke har re-etablert på steder den har forsvunnet (Moy et al. 2008). I 2015 ble det for det meste registrert lite sediment på bunnen (Figur 10). Generelt økte sedimentmengden på bunnen i årene etter oppstart av KYS i 2009 og dekket nesten alt bunnareal i 2012 (opp mot 100% dekning). I 2014 var dekningsgraden igjen redusert til 50 og 70% på henholdsvis HT#6 Tingsholmen og HT#7 Rossholmen og dermed godt innenfor det som har vært normalt på disse stasjonene, og i 2015 var bare cirka 20 (HT#7 Rossholmen) til 40% (HT#6 Tingsholmen) av bunnen dekket av sediment da undersøkelsene ble gjennomført. Sediment på bunnen ser derfor heller ikke ut til å kunne forklare lite sukkertare på HT#6 Tingsholmen. Dykkerne observerer imidlertid bare et øyeblikksbilde av sedimentmengden, som kan endre seg mye og raskt. Sediment kan legge seg på bunnen i rolige perioder og fraktes bort i perioder med mye vind og bølger. Registreringer av sediment på bunnen må derfor tolkes med varsomhet og for å vurdere sedimentbelastningen bør slike registreringer vurderes i sammenheng med andre indikatorer som nedre voksegrense for alger (MSMDI) og sammensetningen av organismegrupper på bunnen (f eks forekomst av arter som filtrerer partikler fra vannet). Samvariasjonen på de to stasjonene tyder likevel på at mønstrene er konsistente. De stemmer også overens med resultatene for MSMDI-indeksen og mengden partikkelspisende dyr, som heller ikke tydet på stor partikkelbelastning. 30

Figur 10. Sediment dekningsgrad registrert på hardbunn (mål på tilslamming) i perioden 2009-2014. 31

7. Støtteparametere Kjemiske og fysiske data brukes som støtteparametere til å forklare endringer i de biologiske overvåkningselementene. Slike data sier også noe om eutrofitilstanden i et område. Blant støtteparametere er oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygenmengden kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Denne vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse. 7.1 Næringssalter Klassifiseringssystemet er 2-delt med målinger fra vinter- og sommerperioden. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp konsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplanktonproduksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er derfor best egnet for vurdering av eutrofitilstanden. Sommerklassifisering vil kunne fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil kunne brukes som forklaring på registrerte biologiske responser. 7.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiseringssystemet i Veileder 02:2013 rev 2015er brukt til en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i tabell 18 og 19. For kjemiske data foretas tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjon og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Ifølge veilederen skal vurderingen gjøres på grunnlag av 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Ved tilstandsvurdering av støtteparametere vil den parameteren som faller i den dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering. 32

Tabell 18. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (modifisert fra SFT 97:03). Tabell 19. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-18 (modifisert fra SFT 97:03). 7.1.2 7.1.2 Klassifiserte resultater I denne rapporten er det benyttet data for perioden 2012, 2014 og 2015. 3 års sammenhengende data skal egentlig brukes for en tilfredsstillende tilstandsklassifisering ut fra kriterier gitt i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013 rev 2015). I tabell 20 og 21 er tilstandsvurdering for sommer og vinter basert på de tre tilgjengelige årene gitt. Vurderingen anses derfor som noe usikker. Basert på eksisterende datagrunnlag og en samlet vurdering av vintertilstanden og sommertilstanden er tilstanden samlet sett «God» (II). Sommertilstanden er for alle parametere «Svært god» (I), med unntak av Total P som er i tilstand «God» (II). Vintertilstanden er «God» (II) for fosfat og «Svært god» (I) for nitrogen. 33