ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2016

Transkript

1 MILJØOVERVÅKNING M ØKOKYST Delprogram Helgeland Årsrapport 2016

2 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Miljødirektoratet Kontaktperson i Miljødirektoratet Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Lars Johan Naustvoll, Terje Jåvold, Lena Omli, Jan Henrik Simonsen Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Helgeland. Årsrapport 2016 ØKOKYST subprogram Helgeland report. Sammendrag summary ØKOKYST delprogram Helgeland ble igangsatt juni Det ble gjennomført hardbunns- og bløtbundsundersøkelser i I overvåkningsprogrammet for 2016 ble det kun gjennomført pelagisk prøvetakning. For perioden er tilstanden «God» basert på klorofyll a ved stasjonen «Tilremsfjorden» (VR31). Klassifisering basert på støtteparameter gir «God» (II) tilstand. Utslagsgivende parameter er total fosfat ved VR 31 i perioden The monitoring program for ØKOKYST Helgeland was started in June The program included sampling of soft-bottom fauna and macroalgae in In 2016 only pelagic parameters were included. Based on phytoplankton the environmental the conditions fall within the glass Good (II) for the period Nutrients showed that the station VR31 Tilremsfjorden fall within the class good (II) environmental status, where total phosphate were the determining nutrient. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, miljøtilstand, næringssalter, biomangfold Water Framework Directive, environmental status, nutrients, biodiversity Forsidefoto Sjåholmen Lurøy, Foto: Cato Rødsand 1

3 Forord ØKOKYST-Helgeland er delprogram i det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg Skagerrak, Rogaland, Hordaland, Møre & Romsdal, Trøndelag, Nordland og Finnmark. Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn, pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen med årlig innsamling. Rullerende overvåkning benyttes for hardbunn og bløtbunn i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. Programmet for Helgeland startet opp juni Det ble gjenomført et prøvetakningsprogram for hardbunn og bløtbunn i 2014, mens 2016 programmet kun dekket pelagiske parameter. Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet, der NIVA er underleverandør og ansvarlig for bløtbunn og hardbunn. En rekke personer har vært innvolvert i arbeidet. En stor takk rettes til alle disse. En spesielt takk rettes til vår prøvetaker for pelagisk program på Helgeland Arnfinn Torgenes. Arendal, april 2017 Lars Johan Naustvoll forsker, Havforskningsinstituttet 2

4 Innhold 1. Om Økokyst Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Biologiske kvalitetselementer (BKE) Makroalger Bløtbunnfauna Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Oksygen Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Hydrografi/kjemi Plankton Støtteparametere

5 1. Om Økokyst Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS), "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). 4

6 Tabell 1 Kvalitetselementer i grunnprogrammene i ØKOKYST og år for prøvetakning av de ulike kvalitetselementene. X = undersøkelsen er utført. Blank = år uten undersøkelse. * = opsjon ØKOKYST Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x* Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Møre og Romsdal Makroalger Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x x Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Helgeland Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Finnmark Makroalger x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* 5

7 2. Sammendrag Programmet for ØKOKYST-Helgeland i 2016 innebar prøvetakning av 1 stasjon for pelagisk overvåkning. Hardbunn og bløtbunn ble undersøkt i 2014 og rapportert i årsrapporten 2015 (M ). I denne rapporten er det valgt å gjengi tilstandsvurderingen for hardbunn og bløtbunns-fauna. Tilstandsvurderingen for de ulike vannforekomstene er gitt i (Tabell 2, Figur 1). Basert på det biologiske kvalitetselementet Planteplankton er miljøtilstanden i vannforekomsten «Vegafjorden-Ylvingen» «God» (II) for perioden For støtteparameter fører forhøyede konsentrasjoner av total fosfat i sommerperioden til at den samlede tilstanden blir satt til «God» (II) ved «Tilremsfjorden» (VR31). I Tabell 2 og Figur 1 er klassifiseringen for bløtbunn og hardbunn gitt basert på 2014 data Tabell 2 Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Helgeland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr. stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement Tilstands- klasser Makroalger Bløtbunn sfauna Planteplankton Støtteparameter I.Svært god RSLA neqrst Chl a II. God Vann- Vann- Samlet forekomst type tilstandsvurdering Vegafjorden- Ylvingen H2 II - - VR31 VR31 III. Moderat Flovær H1 II HR60, HR IV. Dårlig Husværfjorden H2 I HT H2 II HT Floholmen S3 II - BT Søråsværfjorden Vefsenfjordenytre S3 II - BT V. Svært dårlig 6

8 Figur 1 Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer per stasjon i delprogram Helgeland. Vurdering baser på bløtbunn og hardbunn undersøkelsene i 2014 er inkludert i figuren. For planteplankton og støtteparametere er vurderingen basert på samlede data for Områdebeskrivelse I programmet for ØKOKYST- delprogram Helgeland er det inkludert 1 stasjon for prøvetakning av de frie vannmasser, 2 stasjoner for bløtbunn og 4 stasjoner for hardbunnsundersøkelser. I 2016 ble kun den pelagiske stasjonen dekket. Stasjonene ligger i økoregion Norskehavet Sør (H) (Figur 2). De ulike Stasjonene dekker totalt 6 vannforekomster (Tabell 4) og dekker vanntypene H1, H2, H3 (Tabell 3). I 2016 programmet dekkes 1 vannforekomst (Vegafjorden- Ylvingen) i vanntype H2. Stasjoner innen delprogram Helgeland er oppsummert i Tabell 4. Den pelagiske stasjonen ligger mellom Ylvingen og fastland, sør for øyen Buøya der Tilremsfjorden og Velfjorden møtes. Bunndypet ved stasjonen er ca. 265m og ligger i en renne som går fra åpen kyst og inn til Buøya. Dypet i rennen varierer mellom 400 og 130m uten grunne terskler ut mot Norskehavet. Selv om stasjonen ligger åpent ut mot Norskehavet i sør-vest, er stasjonen relativt beskyttet på grunn av en rekke holmer og skjær sør i Vegafjorden. 7

9 Figur 2 Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2013 rev 15 Klassifisering av miljøtilstand i vann) 8

10 Tabell 3 Vanntyper i delprogram Helgeland. Vanntyper i økoregion Norskehavet sør (H). Tabellen under viser egenskaper til de ulike vanntypene innen økoregionene. Tabell hentet fra Vannforskrift veileder 02:2013 rev Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10m av vannsøylen. Vanntyper Dyp (m) Tidevann (m) Saltholdighet (gj.sn øvre 10m) Eksponering/ Innblanding 1- Åpen eksponert kyst >30 Høy 1* >30 Blandet 2- Moderat Eksponert >30 >30 Moderat kyst/fjord 1* Blandet 3- Beskyttet kyst/fjord >30 >30 Beskyttet 1* Delvis blandet 4-Ferskvanns-påvirket > Beskyttet fjord 1* Delvis lagdelt 5- Sterkt ferskvannspåvirket >< Beskyttet 1* Lagdelt Oppholds-tid Strøm i knop Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til <1-3 uker Dager til <1-3 uker Dager til <1-3 uker 6- Strømrike sund ><30 Ubestemt Ubestemt <Dag >3 1* Blandet 7- Naturlig okysgenfattig ><30 Ubestemt Beskyttet Måneder til <1 fjord 1* Lagdelt år 8- Særegne ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt vannforekomster 1* Ubestemt Tabell 4 Stasjoner i ØKOKYST delprogram Helgeland. Type VT = hydrografi/kjemi trend, VR = hydrografi/kjemi referanse, HT = Hardbunn trend, HR = Hardbunn referanse, BT = Bløtbunn trend, BR = Bløtbunn referanse. Frekvens:* for enkelte elementer er frekvensen kun 1 prøvetakning innenfor overvåkningsperioden på 3 år. Type St Stasjon HYDv VR 31 Tilremsfjorden Prøvedyp (Maks m) Frekvens* POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) Vannforekomst Vanntype Vegafjorden- Ylvingen H (1/mnd) HAB HR60 Slåttøya Flovær H1-1 (1/3år HAB HR61 Arenholmen Flovær H1-1 (1/3år HAB HT69 Jønnesholmen Husværfjorden H2-1 (1/3år) HAB HT70 Ørnøya Søråsværfjorden H2-1 (1/3år) BLB BT14 Floholmen Floholmen H (1/3år) Vefsenfjordenytre BLB BT11 Vefsenfjorden H (1/3år)

11 4. Metodikk For ØKOKYST delprogram Helgeland er det gjennomført prøvetakning av pelagiske parametere i I alt har det vært gjennomført prøvetakning på 1 hydrografisstasjon som vertikal profil (ICES standarddyp). I 2016 er det kun gjennomført overvåkning i 1 vanntype og vannforekomst (se HYDv, Tabell 4). I forbindelse med ØKOKYST-programmet gjennomføres det vertikale profiler av fysiske parametere (saltholdighet, temperatur, turbiditet) fra overflaten til 250m. Uorganiske næringssalter (nitrogen, fosfat og silikat) fra ICES standarddyp, med unntak av ammonium som kun innhentes fra de øvre 5 dypene (0 til 30m). Parameterne total nitrogen og total fosfat samles i standarddyp ned til 100 og i 250m dyp. Oksygen samles i de 4 dypeste dypene ( m). Planteplankton sammensetning og mengde bestemmes fra en prøve tatt i 5m dyp, som vil være representativ for planteplanktonproduksjon i de øvre vannlagene. De fysiske parameterne innhentes ved bruk av SAIV sonde. En oversikt over hvilke parameter som er innsamlet i hvilke dyp (parameterdyp) er gitt i Vedlegg 9.1, Tabell Alle prøver analyseres ved Havforskningsinstituttets kjemilaboratorium og Algelaboratorium i henhold til standardisert og internasjonale beskrevne metoder (Tabell 5). Tabell 5. Oversikt over analysemetoder for kjemiske, fysiske og biologiske analyser i forbindelse med pelagisk overvåkning benyttet i ØKOKYST-Helgeland. Matriks Kvalitetselement Parameter Enhet Metodikk Hydrografi / kjemi Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS parameter Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Total nitrogen (Tot- N) Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO µg N/l NS-EN ISO Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO

12 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) I henhold til vannforskriften og revidert «klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013-rev 2015) skal tilstanden for en vannforekomst tilstandsklassifiseres i henhold til gitte kvalitetselementer. Hovedvekten legges på de biologiske kvalitetselementene der fysiskkjemiske parametere (støtteparametere) er å anse som supplerende og støttende kvalitetselement. For de ulike biologiske kvalitetselementene er det utviklet metoder for klassifisering. For enkelte kvalitetselementer er det samme metode som benyttes i de ulike økoregionene, mens det for andre er utviklet egne metoder for ulike økoregioner og subregioner. I vannforskriften er følgende BKE gitt for kystvann: Makroalger, Bløtbunnfauna, Ålegress og Planteplankton. Programmet for 2016 dekker kun Planteplankton og støtteparametere. 5.1 Makroalger Inngikk ikke i 2016 programmet. Rapportert i forbindelse med årsrapporten 2014 (M ). Tilstandsvurderingen basert på 2014 data er inkludert i årets rapport (Tabell 2 og 11). 5.2 Bløtbunnfauna Inngikk ikke i 2016 programmet. Rapportert i forbindelse med årsrapporten 2014 (M ). Tilstandsvurderingen basert på 2014 data er inkludert i årets rapport (Tabell 2 og 11). 5.3 Planteplankton Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplankton vekst er styrt av en rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne påvirke vekst, sammensetning og biomasseøkning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret artsmangfold. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse Klassegrenser og EQR-verdier I Veilederen 02:2013-rev 2015 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. På sikt vil det utvikle en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og sammensetning av funksjonelle grupper. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Vedlegg 9.2, tabell 9.2.1). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for 11

13 planteplanktonet. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderinger basert på minimum 3 års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Programmet DP Helgeland ble startet juni 2014 og det mangler noen få måneder med data for å tilfredsstille krav i veilederen. I året rapport er det valgt å gi en endelig tilstandsvurdering basert på samlede data for 2,5 år. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m) Klassifiserte resultater For BKE Planteplankton er det kun Klorofyll-a som kan benyttes i tilstandsvurderingen. Basert på 90-persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjonen VR31 «Tilremsfjorden» satt til «God» (II) tilstand i den samlede vurderingen for 2,5 år ( ). Den midlertidige klassifiseringen for de enkelte årene 2015 og 2016 viser at det ikke har vært noen større endringer i tilstanden mellom årene (Tabell 6). Tabell 6. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement "planteplankton" (klorofyll A) og normalisert EQR verdi basert på års data for hele vekstsesongen. Klorofyll A verdiene (µg/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden. Klassifisering 90-Persentil Område Vanntype Stasjon År Chl a (µg/l) neqr Tilremsfjorden H2 VR ,1 0, ,6 0,67 Tilremsfjorden H2 VR ,3 0,7 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Utvikling over tid Panteplanktonbiomassen (uttrykt som klorofyll a) er vist i Figur 3. Ved stasjonen «Tilremsfjorden» (VR31) er det lave konsentrasjoner av klorofyll a i perioden januar -mars. I 2016 var det en betydelig økning i april frem til maksimum i mai. Sammenlignet med 2015 var våroppblomstringen ca. en måned senere i Etter våroppblomstringen avtar mengden klorofyll a og holder seg relativt stabil frem til september. I 2015 ble det ikke registret noen høstoppblomstring ved VR31. I 2016 var det derimot en økning i klorofyll a i september, før planteplankton biomassen avtok igjen. Det er foreløpig for kort tidsserie for denne stasjonen for å si noe om hva som er «normal» suksesjon og mengder for området. 12

14 Figur 3. Klorofyll A (µg/l) ved stasjon VR 31 Tilremsfjorden Helgeland i 2014 (blå), 2015 (rød) og 2016 (grå). De kvantitative planteplankton prøvene fra VR31 i 2016 er vist i Figur 4. Våroppblomstringen var i 2016 dominert av flagellaten Phaeocystic pouchetii, sammen med kiselalgene Skeletonema og Chaetoceros. Dette var slekter som dominerte oppblomstringen i 2015 også, og artssammensetningen anses som normal for området. I etterkant av økningen i mars avtar mengden kiselalger og planteplanktonsamfunnet tas over av flagellater og fureflagellater. I forbindelse med klorofyll a maksimum i mai er fureflagellatene Prorcentrum minimum, Gymnodinium spp og Heterocapsa rotundata tallrike. Av flagellatene er Emiliania huxleyi tallrike sammen med gruppen «uidentifiserbare flagellater». I juni er det igjen kiselalgene som tar over dominansen der artene Skeletonema, Dactyliosolen fragilissimus og Pseudonitzschia calliantha er mest tallrike. I juli ble det registrert oppblomstringskonsentrasjoner av kalkalgen Emiliania huxleyi og moderat til lave konsentrasjoner av fureflagellater og kiselalger. Oppblomstringer av Emiliania huxleyi er ikke uvanlig for området. I forbindelse med høstoppblomstringen er fureflagellatene Prorcentrum spp, Heterocapsa rotundata og Gymnodinium spp fremtredende, mens mengden kiselalge er moderate til lave. Kalkalgen Emiliania er fortsatt tallrik men ikke i oppblomstringskonsentrasjoner. Planteplanktonsammensetningen i 2016 avviker fra 2015 på to punkter. I 2016 var det en oppblomstring av Emiliania huxleyi og det var relativt høy konsentrasjon av fureflagellater på våren. Oppblomstringer av kalkalgen Emiliania er ikke uvanlig for Helgelandskysten, men finner ikke sted årlig. Omfanget av oppblomstringene variere betydelig mellom årene både tidsmessig og i utstrekning. I 2016 var det en større oppblomstring fra Mørekysten og opp til Lofoten, mens det i 2015 hovedsakelig var i enkelte fjorder i Trøndelag. Større oppblomstringer finner oftest sted i perioder med moderat til lite vind i et område og stor vertikal stabilitet. I 2016 var det relativ mye fureflagellater på våren. Det foreligger ikke tilstrekkelig med data for å vurdere om dette er normalt for området. Data fra overvåkning i Nord-Trøndelag tyder på at dette kan forekomme, men ikke ofte. I andre områder har man sett at fureflagellater i enkelte år blir relativt tallrike i etterkant av våroppblomstringen i år med kraftige og langvarige kiselalgeoppblomstringer. Med slike oppblomstringer vil silikatkonsentrasjon bli lav på grunn av kiselalgenes forbruk, kombinert med en periode med 13

15 lite vind (høy grad av vertikal stabilitet) gir fureflagellater et konkurransefortrinn og kan bygge biomasse. D Figur 4. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon Tilremsfjorden (VR31). A) Kiselalger, B) Dinoflagellater og C) Flagellater. Ulike skala på Y-aksen. D) Fureflagellaten Prorcentrum minimum. 6. Støtteparametere Kjemiske og fysiske parameter anses som støtteparametere som skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter på prøvetakningstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013-rev 2015, og kan si noe om eutrofitilstanden i et område. Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygen mengden kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk informasjon for området, der grunne terskler og oppholdstid for bunnvannet vil ha stor betydning. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Estimater av siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplanktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan ha betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger. 14

16 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013-rev 2015 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i Vedlegg 9.3 (Tabell og 9.3.2). For kjemiske data foretas det en tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjon og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplanktonproduksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er best egnet for vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil i større grad fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på disse. I Veilederen (02:2013-rev 2015) er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Det er ikke utarbeidet «EQR» verdier for støtteparameter da det ikke foreligger referanseverdier for de ulike kjemiske parameterne. Ved en samlet tilstandsvurdering av alle støtteparametere vil den dårligste tilstandsklassen vektlegges Klassifiserte resultater Veilederen (02:2013-rev 2015) forutsetter at tilstanden skal vurderes ut fra minimum 3 års samlede kjemiske data for å fange opp naturlig variasjon. I Tabell 7 og 8 er det valgt å presentere tilstandsvurdering for de enkelte årene, samt å gi en samlet vurdering basert på 3 år. For sommerperioden eksistere det tilstrekkelige data, mens det for vinterperioden kun foreligger 2 års data. En vurdering av miljøtilstanden basert på eksisterende datagrunnlag tilsier at tilstanden er «Svært god» (I) basert på vinterdata og «God» (II) basert på sommerdata. Vintervurderingen anses som usikker på grunn av lite datagrunnlag. I den samlede vurderingen av stasjonen «Tilremsfjorden» (VR31) for perioden er tilstanden «God» (Tabell 7 og 8) basert på næringssalter. Det er konsentrasjon av total fosfat som er utslagsgivende for den samlede vurderingen. Innen overvåkningsperioden er det relativt små endringer i konsentrasjon av næringssalter. Et unntak er mengden fosfat på vinteren 2016 som medførte tilstand «God» ved vurdering av enkelt år. Tabell 7. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon VR31 «Tilremsfjorden». Klassifisering basert på næringssalter i vinterverdier for 2015 og Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013- rev 2015), men det er gitt en samlet vurdering for Alle næringssaltverdier er oppgitt i µg/l N eller P. Klassifisering vinterverdier (des-feb) konsentrasjoner i µg/l Stasjon Vanntype År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Tilremsfjorden H (VR31) Tilremsfjorden H

17 Tabell 8. Klassifisering av miljøtilstand ved stasjon VR31 «Tilremsfjorden». Klassifisering basert på næringssalter i sommerperioden. Samlet vurdering for perioden er gitt (Veileder 02:2013-rev 2015). Alle verdier i tabell er oppgitt som µg N eller P per liter. For de enkelte årene er det gitt en tilstandsfarge. Klassifisering sommerverdier (Jun-Aug) konsentrasjoner i µg/l Stasjon Vanntype År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Tilremsfjorden H (VR31) ,5 14, ,6 12, Tilremsfjorden H ,7 13,5 3, Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.2 Siktedyp Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i Veilederen 02: rev 2015 og er gitt i tabell i Vedlegg 9.3 (Tabell og 9.3.2). Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum 3 sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp naturlige variasjonen i parameteren. For siktdyp er den samlede vurderingen med tilgjengelige data fra 2014, 2015 og 2016 «Svært god» (I) (Tabell 9) for vannforekomsten «Vegafjorden-Ylvingen», vanntype «H2». Innen overvåkningsperioden, , har det vært lite endring i siktdyp. Tabell 9. klassifisering av miljøtilstand ved stasjon VR31 Tilremsfjorden. Data for siktdyp (m) er hentet fra sommerperioden (juni august). Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vanntype År Sikt (m) Tilremsfjorden H (VR31) , Tilremsfjorden H Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 16

18 6.3 Oksygen Oksygenkonsentrasjonen er en støtteparameter som kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer fra område til område. Ifølge Veilederen (03:2013-rev 2015) skal vurderingen foretas på grunnlag av 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013 rev 2015 og gjengitt i Vedlegg 9.3 (Tabell 9.3.1). Tilstandsvurdering basert på tre års data av oksygenforholdene i bunnvannet er at forholdene er «Svært god» (I) ved Tilremsfjorden (Tabell 10). Innen overvåkningsperioden har det vært stabile oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet. Tabell 10. Klassifisering av miljøtilstand ved stasjon VT31 «Tilremsfjorden». Oksygen data er hentet fra den måneden på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon i dypvannet (Veileder 02:2013-rev 2015). (µg/l og % metning, høstverdier). Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vanntype År Oksygen (ml/l) Tilremsfjorden (VR31) 0 2 metning (%) H , , ,2 91 Tilremsfjorden H ,1 91 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.4 Årstidsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Temperaturforløpet ved «Tilremsfjorden» (VR31) er vist i Figur 5. I januar 2016 var det ca. 1 C varmere i overflaten enn i I de påfølgende månedene avtar temperatur og minimum temperatur i 2016 inntreffer i april. I perioden mai til juli er temperaturen i 2016 lavere enn i 2015 og I 2016 er temperaturen høyere eller lik tidligere målinger i perioden fra juli til og med november. Maksimum temperatur i 2016 er litt høyere enn i 2014 og Saltholdigheten i overflaten variere mellom 32,2 og 33,8 (Psu). Saltholdigheten er høyest i perioden februar-mai og avtar utover sommer og høsten. Stasjonen «Tilremsfjorden» (VR31) er i liten grad påvirket av ferskvann. Tilsvarende mønster er observert i 2015, men da var saltholdigheten noe lavere (mellom 31,5 og 33,2). Vannet klarhet (siktdyp) variere mellom 8 og 19 meter. Størst siktdyp er mål på vinteren og sent på høsten, med lavest siktdyp på sommeren. I 2016 var lavest siktdyp 8m målt i juli, og sammenfalt med høyere tettheter av kalkalgen Emiliania huxleyi som gir misfarging av vannet. Stort siktdyp indikere på lav partikkeltetthet i vannet. 17

19 Figur 5. Temperaturen i overflatelaget (0-10m) ved stasjonen VR31 «Tilremsfjorden» Helgeland i 2014 (blå), 2015 (rød) og 2016 (grå). Dynamikken i næringssalter er vist i Figur 6. Nitrogenkonsentrasjonen (nitrat og nitritt) økte i perioden januar til mars Sammenlignet med 2015 er det noe høyere verdier i I perioden mars til mai er det en kraftig reduksjon i næringssaltene. Nitrogenkonsentrasjon reduseres raskt, mens fosfat og silikat ikke viser like rask reduksjon. Sammenlignet med 2015 er det noe høyere næringssaltkonsentrasjoner i vårperioden I sommerperioden er det lave næringssaltkonsentrasjoner, omtrent på samme nivå som i 2015 og lavere enn i Det ble ikke målt tilførsel av næringssalter i sommerperioden For fosfat og silikat begynner konsentrasjonen å øke fra september, mens det for nitrogen først var en økning i november. En senere økning i nitrogenkonsentrasjon på høster er forårsaket av høstoppblomstringen dominert av fureflagellater. Næringssaltkonsentrasjonen og dynamikken i løpet av året viser forhold som anses som normale for eksponerte områder. For total fosfat er selve forløpet i løpet av året normalt, men konsentrasjonen i 2016 var generelt noe høyere på våren og sommeren sammenlignet med 2015 og For total nitrogen var forholde i 2016 omtrent som i Det var en betydelig økning i total nitrogenkonsentrasjonen i juni 2014 og 2015, mens konsentrasjon i 2016 holdt seg lav i juni. I 2016 var det derimot en markant økning i juli (190 µg N/l), for deretter å avta og stabilisere seg fra august. Ammoniumkonsentrasjon var lavere i 2016 enn i 2015, med unntak av januar, februar og november. Ammoniumkonsentrasjon øker i etterkant av oppblomstringer og viste topper i april og oktober

20 Figur 6. Konsentrasjon av næringssalter (µg/l) ved stasjon VR31 «Tilremsfjorden» for 2014 (blå), 2015 (rød) og 2016 (Grå). Medianverdi for dypene 0 til 10m. A. Nitrat og Nitritt, B. Fosfat, C. Silikat. Oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet varierte mellom 6,2 og 6,8 ml/l (Figur 7). Stasjonens plassering i en renne med ingen grunne terskler og god vannutskiftning med utenforliggende havområder skulle tilsi gode oksygenforhold i bunnvannet. I 2016 var det stabile oksygenkonsentrasjoner i perioden januar til juni, avtakende mengder i juli til oktober før den igjen økte. 19

21 Figur 7. Utviklingen i oksygenkonsentrasjon (ml/l) i bunnvannet ved stasjonen VR 31 «Tilremsfjorden» (VR31) Helgeland i perioden juni 2014 til desember Konklusjon og samlet vurdering I 2016 programmet er det gjennomført prøvetakning av de biologiske kvalitetselementene planteplankton og støtteparametere. For kjemiske parameter er det tilstrekkelig datagrunnlag for sommerklassifisering, mens det ikke er tilstrekkelig data for klassifisering av planteplankton og vinterperioden for støtteparametere. I oversikten er det valgt å gjennomføre en tilstandsvurdering for perioden , selv om datagrunnlaget er litt lite. Basert på overvåkningsprogrammet i vil de enkelte kvalitetselementene dekke 6 ulike vannforekomster og 3 vanntyper (Tabell 11) i økoregionen Norskehavet Sør (H). Det er kun ett kvalitetselement for hver av vannforekomstene i ØKOKYST- delprogram Helgeland. Inkludering av flere kvalitetselementer innen en og samme vannforekomst vil styrke den samlede tilstandsvurderingen av vannforekomsten og bidra til en bedre og mer helhetlig vurdering. Samlet tilstandsvurdering for de enkelte vannforekomsten er gitt i tabell 11. I den samlede vurderingen er det valgt å inkludere vurderingen av hardbunn og bløtbunn gitt for Basert på det eksisterende datagrunnlaget er tilstanden «svært god» (I) i vannforekomsten «Husværfjorden» (2014) og «god» (II) for de øvrige vannforekomstene i ØKOKYST-delprogram Helgeland (Tabell 11). For vannforekomsten «Vegafjorden-Ylvingen» er tilstanden «God» (I) basert på kvalitetselementet Planteplankton og støtteparameter for perioden For støtteparametere er det konsentrasjonen av total fosfor i sommerperioden som er utslagsgivende (Tabell 12). 20

22 Tabell 11. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Helgeland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr. stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. *) data fra 2014 programmet. Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement Tilstands- klasser Makroalger* Bløtbunn sfauna* Planteplankton Støtteparameter I.Svært god RSLA neqrst Chl a II. God Vann- Vann- Samlet forekomst type tilstandsvurdering Vegafjorden- Ylvingen H2 II VR31 VR31 III. Moderat Flovær H1 II HR60, HR IV. Dårlig Husværfjorden H2 I HT V. Svært H2 II HT Floholmen S3 II BT Søråsværfjorden Vefsenfjordenytre S3 II BT Tabell 12. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametre innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Data for perioden er benyttet. Det foreligger data fra juni 2014 og dermed ikke 3 år for vinterperioden og planteplankton. Samlet vurdering av tilstand for kjemiske parametere (vinter, sommer, høst) Stasjon Vannforekomst År Tilstandsklasse Utslagsgivende parameter VT31 Vegafjorden-Ylvingen II Total fosfat 21

23 8. Referanser Naustvoll et al ØKOKYST Helgeland, Årsrapport M NS Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-ISO Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO :1997). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. Veileder 02: rev Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 22

24 9. Vedlegg 9.1 Hydrografi/kjemi Tabell Parameterdyp. Alle parameter innsamles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er parameterdypene justert for opptimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike parameterne viser størst utslag. Tabell under viser parameterdyp for stasjonen Tilremsfjorden på Helgeland i Nordland. Stasjon dyp Parameter Tot Tot Tilremsfjorden Salt. Temp Turbiditet NO P. N 2/NO 3 NH 4 SiO 3 PO 4 O 2 Chl. Alger 0 X X X X X X X X X X 5 X X X X X X X X X X X 10 X X X X X X X X X X 20 X X X X X X X X X X 30 X X X X X X X X X X 50 X X X X X X X X 75 X X X X X X X X 100 X X X X X X X X X 150 X X X X X X X 200 X X X X X X X 250 X X X X X X X X X 23

25 9.2 Plankton Tabell Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen "sterkt ferskvannspåvirket" inngår ikke i klassfiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data jfr. Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 24

26 9.3 Støtteparametere Tabell Grenseverdier for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet over 18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 25

27 Tabell Grenseverdier for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet 5-18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 rev 2015 Klassifisering av miljøtilstand i vann. 26

28 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.