ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2015

Transkript

1 MILJØOVERVÅKNING M ØKOKYST Delprogram Trøndelag Årsrapport 2015

2 KOLOFON Utførende institusjon Norconsult AS Oppdragstakers prosjektansvarlig Elisabeth Lundsør Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell og Karen Fjøsne M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Jane Dolven, Elisabeth Lundsør og Guri Sogn Andersen Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Delprogram Trøndelag, 2015 Sammendrag summary Overvåkingsprogrammet ØKOKYST bidrar til å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Programmet består i 2015 av til sammen 8 delprogrammer, hvorav ØKOKYST Trøndelag er ett av dem. Sistnevnte omfatter undersøkelser av økologiske kvalitetselementer (bløtbunn, hardbunn og planteplankton) samt fysiske og kjemiske støtteparametere (oksygen, temperatur, salinitet, turbiditet, siktedyp og næringssalter). Undersøkte økologiske kvalitetselementer viser «god» eller «svært god» tilstand, med unntak av Stjørdalsfjorden hvor tilstanden er «moderat». ØKOKYST the Ecosystem monitoring of Coastal Waters - aims to map and monitor the ecological status along the Norwegian coastline. The assessments of status in the different areas are based on the Water Framework Directive and includes investigations of biological conditions (hard bottom, soft bottom and phytoplankton communities) as well as physical and chemical parameters (nutrients, oxygen, turbidity, temperature and salinity). Investigations in the Trøndelag-area indicate that the ecological status range from "Good" to "High", except from the Stjørdalsfjord where the status is found to be Moderate. 4 emneord 4 subject words Marin overvåking, vannforskriften, økologisk tilstand, biomangfold Marine monitoring, the Water Framework Directive, ecological status, biodiversity Forsidefoto Pernille Bechmann 1

3 Forord ØKOKYST - Delprogram Trøndelag er en del av det nasjonale overvåkingsprogrammet «Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST» som gjennomføres i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg til delprogram Trøndelag, delprogrammer for Skagerrak, Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Nordland, Helgeland og Finnmark. ØKOKYST Delprogram Trøndelag omfatter undersøkelser av biologiske forhold som makroalger (hardbunn), makrofauna (bløtbunn) og planteplankton (klorofyll a og taxa) samt fysiske- og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes ved stasjoner som er knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. Delprogram Trøndelag ble initiert i 2011 og undersøkelsene nevnte år ble gjennomført av NIVA. Norconsult har gjennomført undersøkelsene fra En spesiell takk rettes til vår skipper og hjelpeprøvetaker i Trondheim, Otto Pervik. Horten, mai 2016 Jane Dolven Norconsult Elisabeth Lundsør Norconsult 2

4 Innhold 1. Om ØKOKYST Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Prøvetaking og analyser Klassifisering Biologiske kvalitetselementer Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater (klorofyll a) Sesongvariasjon av klorofyll a og planteplankton taxa (2015) Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Biologiske kvalitetselementer Planteplankton (klorofyll a) Støtteparametere Næringssalter klassifisering Næringssaltkonsentrasjon endringer gjennom tid Siktedyp

5 1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn, pelagisk prøvetaking (planteplankton) og fysiske-kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen. Overvåkingen er rullerende i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. I områdene Skagerak og Rogaland er det særlig fokus på sukkertareovervåking. Programmet ØKOKYST omfatter 8 delprogrammer i 2015/2016. Delprogrammene er oppgitt i Tabell 1. 4

6 Tabell 1. ØKOKYST-programmet: Kvalitetselementer i grunnprogrammene og frekvens. X = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. *opsjon. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x* Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Finnmark Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger x x* Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* x x x x x x 5

7 2. Sammendrag Overvåkingsprogrammet ØKOKYST har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske kvalitetselementer (bløtbunn, hardbunn og planteplankton) samt fysiske- og kjemiske støtteparametere (oksygen, temperatur, salinitet, turbiditet, siktedyp og næringssalter). Delprogram Trøndelag ble initiert i 2011 (TA-2958: 2012) og er deretter gjennomført i 2013 (M-182: 2014), 2014 (M-338: 2015) og Overvåkingsprogrammet har gjennom disse årene bl.a. bestått i vannundersøkelser på fire stasjoner, bløtbunnsfauna-undersøkelser på seks stasjoner og hardbunnsundersøkelser (makroalger) på fire stasjoner. I 2015 er det gjennomført undersøkelser på to stasjoner, VT42 (Korsfjorden) og VT45 (Valset ytterst i Trondheimsfjorden). I Korsfjorden (VT42) er det gjennomført hydrografi/kjemiundersøkelser gjennom vannsøylen samt prøvetaking av planteplankton i overflaten (5 m). Valset-stasjonen (VT45) er undersøkt med hensyn på hydrografi gjennom vannsøylen samt vannprøver på 4 meters dyp for måling av næringssalter og klorofyll a. VT42 Korsfjorden og VT45 Valset ligger i økoregion Norskehavet Sør i henholdsvis vanntype H4 (Ferskvanns-påvirket fjord) og vanntype H3 (Beskyttet kyst/fjord). Klassifiseringen av klorofyll a (basert på data fra 2011, ) gir en økologisk tilstandsklasse «Svært god» for begge lokalitetene. Klorofyllkonsentrasjonen var høyest i mars, og denne planteplanktonoppblomstring var dominert av kiselalger og ubestemte flagellater. Kort oppsummert viser innsamlede støtteparametere, slik som næringssaltkonsentrasjoner, oksygenforhold og siktedyp, følgende: Oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet på VT42 Korsfjorden og VT45 Valset er i tilstandsklasse «Svært god» eller «God». Klassifisering av utvalgte næringssalter i sommermånedene viser tilstandsklasse «God» for alle målte forbindelser bortsett fra nitrat og total fosfat som er «Moderat» i henholdsvis VT42 Korsfjorden og VT45 Valset. Gjennomsnittlig siktedyp for sommermånedene (i perioden ) viser tilstandsklasse «Dårlig» for VT42 Korsfjorden og «God» for VT45 Valset. «Dårlig» siktedyptilstand i Korsfjorden er sannsynligvis et resultat av mye finpartikulært materiale i ferskvannstilførselen fra nærliggende elver (jf. forhøyet turbiditet i overflatevannet). Siktedyp-målinger synes derfor ikke å være et godt mål for algevekst i Korsfjorden, og bør ikke benyttes i klassifiseringen. En oppsummering av tilstandsklasser som har fremkommet gjennom ulike undersøkelser i er vist i Figur 1 (hentet fra M-338:2015). Den helhetlige vurderingen av området er at tilstanden er «God» (eller bedre), med unntak av Stjørdalsfjorden hvor økologiske kvalitetselementer tilsier «Moderat» tilstand. Det henvises til M-338:2015 for en mer inngående beskrivelse av tidligere undersøkte økologiske kvalitetselementer og støtteparametere, og hvordan samlet tilstandsklassifiseringen for de enkelte kvalitetselementer er beregnet. ØKOKYST Trøndelag programmet videreføres i 2016, med samme omfang og på tilsvarende måte som i

8 Figur 1. Tilstandsklassifisering basert på ulike økologiske kvalitetselementer og støtteparametere innsamlet i (blå = «Svært god», grønn = «God», gul = «Moderat», oransje = «Dårlig» og rød =«Svært dårlig»). Figur hentet fra M-338:2015. Summary ØKOKYST the Ecosystem monitoring of Coastal Waters - aims to map and monitor the ecological status along the Norwegian coastline. The assessments of status in the different areas are based on the Water Framework Directive and includes investigations of biological conditions (hard bottom, soft bottom and phytoplankton communities) as well as physical and chemical parameters (nutrients, oxygen, turbidity, temperature and salinity). ØKOKYST consists in 2015 of eight subprograms (Tabell 1), ØKOKYST Trøndelag was initiated in 2011, and involves biological investigations of macroalgae (hard bottom), macrofauna (soft bottom), and plankton (chlorophyll a + taxa), as well as measurements of physical and chemical parameters. The results from the various investigations performed during indicate that the overall ecological status of the area range from Good to High, except for Stjørdalsfjorden were the ecological status was found to be Moderate (Figur 1, from M-338:2015). A more comprehensive presentation of the results from 2013 and 2014 is given in M-182:2014 and M- 338:2015, respectively. In 2015, the monitoring consisted of pelagic investigations, including plankton (chlorophyll a + taxa) and physical and chemical parameters, at two stations (VT42 Korsfjorden and VT45 Valset). Both stations showed High ecological status according to chlorophyll a. The monitoring of the coastal area off Trøndelag will continue in 2016, in the same extent as in

9 3. Områdebeskrivelse Trøndelagskysten er del av økoregion «Norskehavet Sør» (Figur 2). En oversikt over vanntyper i denne økoregionen er vist i Tabell 2. Figur 2. Oversikt over regioner og vanntyper i kystvann (Veileder 02:2013 revidert 2015). I 2015 har overvåkingen bestått i vannundersøkelser på to stasjoner; en i Korsfjorden (VT42) og en i Trondheimsfjorden (VT45). Posisjonene for de to stasjonene er kartfestet i Figur 1, og koordinater samt utvalgt informasjon er vist i Tabell 3. 8

10 Tabell 2. Oversikt over vanntyper i økoregion Norskehavet Sør. Vanntyper Tidevann (m) Dyp (m) Saltholdighet (snitt øvre 10m) Eksponering Blanding Oppholdstid Strøm i knop H1- Åpen eksponert kyst H2- Moderat Eksponert kyst/fjord 1 >30 >30 Høy Blandet Dager >30 >30 Moderat Blandet Dager 1-3 H3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >30 Beskyttet Delvis blandet Dager til uker <1-3 H4- Ferskvannspåvirket fjord 1 > Beskyttet Delvis lagdelt Dager til uker <1-3 H5- Sterkt ferskvannspåvirket 1 >< Beskyttet Lagdelt Dager til uker <1-3 H6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Blandet <Dag >3 H7- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt Beskyttet Lagdelt Måneder til år <1 H8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt VT42 tilhører vannforekomst «Korsfjorden, C» som er karakterisert som vanntype H4 (Ferskvanns-påvirket fjord), mens VT45 ligger i vannforekomst «Trondheimsfjorden, C» som innehar vanntype H3 (Beskyttet kyst/fjord). Tabell 3. Informasjon om prøvestasjoner i Stasjonstyper har følgende forkortelser HYDv= Hydrografi vannsøyle, HYDo= Hydrografi overflate). Posisjoner i desimalgrader (EUREF). Vanntype H3 = Beskyttet kyst/fjord og H4 = Ferskvannspåvirket fjord. Type Stasjon Vannforekomst Vanntype Maks dyp (m) Frekvens POS: N (EUREF) POS: Ø (EUREF) HYDv VT42 Korsfjorden Korsfjorden H (1/mnd) 63, ,01396 HYDo VT45 Valset Trondheimsfjorden - Agdenes H (1/mnd) 63, ,

11 4. Metodikk 4.1 Prøvetaking og analyser All prøvetaking av vann ble gjennomført med det ombygde fiskefartøyet M/S Ørnfløy i samarbeid med skipper Otto Pervik. Analyser av næringssalter og klorofyll a er gjennomført av det akkrediterte laboratoriet ALS Laboratory Group etter nasjonale og internasjonale standarder. Analyser av planteplankton ble gjennomført av IVL Svenska Miljöinstitutet. En oversikt over metodene som er benyttet er gitt i Tabell 4 og beskrevet i avsnitt under. Tabell 4. Oppsummering av metodikk for prøvetaking av planteplankton og støtteparametere. * Målt med CTD. Matriks Hydrografi/ kjemi Kvalitetselement Plante plankton Parameter Enhet Metodikk Klorofyll a µg/l DS2201 (tilsvarer NS 4767:1983) Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtteparameter Temperatur * C NS Salinitet * NS Oppløst oksygen * ml O2/l NS-ISO 5814 Turbiditet * FTU CTD SAIV SD204 Total fosfor (Tot-P) µg P/l DS/EN ISO 6878: 2004 Fosfat (PO 4 ) µg P/l DS 291(tilsvarer EN ISO 6867) Total nitrogen (Tot- N) Nitrat og Nitritt (NO 3 +NO 2 ) µg N/l DS/EN ISO H36 µg N/l DS222/DS223 (tilsvarer SM 17. udg 4500-NO3) Ammonium (NH 4 ) µg N/l SM 17udg NH3 Silikat (SiO 2 ) µg Si/l Koroleff (mod) Spektro-fotometer Tilsvarer NS-EN ISO Siktedyp Meter NS-EN ISO

12 Det er gjennomført månedlig prøvetaking av vann for analyse av planteplankton (klorofyll a og taxa) samt næringssalter. Prøvene er forsøkt tatt med mest mulig jevne tidsintervaller. Vannprøver er innhentet med Niskin vannhentere montert i serie på vaier og Ruttner håndholdt vannhenter. Samtidig er det gjennomført hydrografiske undersøkelser med en SAIV CTD av typen SD204 med tilleggssensorer for oksygen og turbiditet. Siktedyp er målt med secchi siktedypskive (25 cm i diameter). Prøvetaking av vann er gjennomført i henhold til NS- ISO A og bestemmelse av siktedyp er gjort etter NS-EN ISO 7027 K5. Det ble samlet inn prøver for analyse av planteplankton fra 5 m vanndyp ved stasjon VT42 i Korsfjorden. Prøvene ble konservert i felt med sur lugol. På stasjonen VT42 Korsfjorden er det innhentet prøver for næringssalter fra 0, 5, 10, 20, 30, 50, 75, 100, 125, 150 og 200 m og for klorofyll a på 0, 2, 5 og 10 m. På stasjonen VT45 Valset i Trondheimsfjorden er det kun tatt prøve fra overflaten (4 m) for både analyse av næringssalter og klorofyll. Etter instruks fra Miljødirektoratet ble det ikke innhentet planktonprøver fra VT42 i desember Klassifisering Klassifisering av tilstand er gjennomført i henhold til beskrivelsen i Veileder 02:2013 -revidert 2015). En oversikt over tilstandsklassenes fargebruk og beskrivelse er vist i Tabell 5. Tabell 5. Tilstandsklasser med farger i henhold til Veileder 02:2013- revidert Tilstandsklasse I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Klassifisering av de ulike kvalitetselementene er nærmere beskrevet i tilhørende kapittel. 5. Biologiske kvalitetselementer 5.1 Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Planteplankton er det første leddet i den marine næringskjeden. Temperatur, tilgang på lys og tilgang på næringssalter påvirker veksten av og dermed biomassen av planteplankton. Planteplankton reagerer raskt på endringer og er derfor en god «miljøindikator». Hver vår foregår en oppblomstring av planteplankton. I tillegg er det ofte flere mindre oppblomstringer i løpet av sommer- og høstsesongen. Økt næringstilførsel kan føre til masseoppblomstring av enkelte arter utenom naturlig vekstperiode. Dette kan føre til redusert biologisk mangfold 11

13 ved at opportunistiske, hurtigvoksende arter vil kunne fortrenge andre arter ved å bruke opp næringsgrunnlaget. Klorofyll a er et indirekte mål på algebiomasse. Klassifisering av klorofyll a er gjort på grunnlag av 90-persentilen for prøver fra 5 m (dvs. 4 m for VT45). Prøver som er tatt med i tilstandsklassifiseringen er innhentet i perioden mars til september (jf. anbefalinger for områder nord for Stadt i Veileder 02: revidert 2015). I nevnte veileder er det i tillegg anbefalt at klorofyll a måles hver 14. dag de første to månedene i vekstsesongen og at klassifisering baseres på data fra minimum 3, helst 6 år. Grenseverdier for tilstandsklassene i ulike vanntyper i de ulike økoregioner er gitt i Tabell 6. Tabell 6. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike økoregionene og vanntypene. *Klassifisering av klorofyll a inngår ikke i vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» (jf. Tabell V8-2 i Veileder 02: revidert 2015). Nordsjøen- Norskehavet Vanntype Salinitet Referansetilstand Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig 1 Eksponert 30 2 <3 3-<6 6-<8 8-<14 >14 2 Moderat 30 1,7 <2,5 2,5-<5 5-<8 8-<16 >16 3 Beskyttet 30 1,7 <2,5 2,5-<5 5-<8 8-<16 >16 4 5* Ferskvannspåvirket Sterkt ferskvannspåvirket 18-<30 2 <2,6 2,6-<4 4-<6 6-<12 > Klassifiserte resultater (klorofyll a) Innenfor tidsrommet mars-september ble det foretatt 9 målinger i 2011, 7 i 2013, 8 i 2014 og 7 i Dette oppfyller ikke prøvetakingsfrekvensen som er anbefalt for klorofyll a i Veileder 02:2013 revidert 2015, men vil likevel gi en god indikasjon på økologisk tilstand i de øverste vannmassene (5 m). Basert på 90-percentilen av disse dataene samlet (neqr) er tilstanden vurdert til «Svært god» i VT42 Korsfjorden og VT45 Valset (Tabell 7). Tabell 7. Klassifisering av det biologiske klassifiseringselementet planteplankton (klorofyll a) ved Valset og Korsfjorden basert på målinger fra 4 år (2011, 2013, 2014 og 2015). Skravert skyggelegging betyr at datagrunnlaget for klassifiseringen ikke tilfredsstiller anbefalinger i Veileder 02:2013 (revidert 2015) ihht. antall prøvetakinger. Stasjon Vanntype År Verdier i vekstsesong (mars-sept) Chl a (µg/l) EQR Chl a neqr 2011, Korsfjorden H4 2,342 0,85 0, , 2014 Valset H3 og ,320 0,73 0, Sesongvariasjon av klorofyll a og planteplankton taxa (2015) Konsentrasjoner av klorofyll a gjennom 2015 er vist i Figur 3. Både stasjon VT45 Valset og VT42 Korsfjorden viser høyest klorofyll a konsentrasjon i mars, men mindre topper i mai og juli. 12

14 Figur 3. Målte konsentrasjoner av klorofyll a (µg/l) i Korsfjorden (VT42) og ved Valset (VT45) gjennom Figur 4. Utvikling i konsentrasjon (1000 celler/l) av de dominerende planteplanktongruppene i Korsfjorden (VT42) gjennom Planteplanktonsammensetningen (taxa) er analysert for stasjonen «VT42 Korsfjorden» (Figur 4). Våroppblomstringen (økt klorofyll a-konsentrasjonen) i mars (Figur 3) er dominert av ubestemte flagellater (Figur 5) og kiselalger, spesielt Chaetoceros-arter (Figur 6), og oppblomstringen i juli, er dominert av kalkalgen Emiliania huxleyi (Figur 4). Men økninger i klorofyllkonsentrasjon (Figur 3) og antall individer (Figur 4) speiler hverandre ikke direkte. 13

15 Dette skyldes sannsynligvis at kalk- og svepeflagellater, som dominerer i juli, er mye mindre i størrelse og karbonmasse enn kiselalgene, som dominerer i mars. Fra sommeren og utover høsten forekommer fureflagellater i normale mengder (Figur 7), med dominans av slektene Ceratium, Gymno-/Gyrodinium og Protoperidinium. Generelt sett kan forekomsten av planteplankton registrert i VT42 Korsfjorden i 2015 anses som normal. Figur 5. Konsentrasjon av ubestemte flagellater (1000 celler/l) i Korsfjorden (VT42) fra desember 2014 til november Figur 6. Konsentrasjon av kiselalger (1000 celler/l) i Korsfjorden (VT42) fra desember 2014 til november

16 Figur 7. Konsentrasjon av fureflagellater (1000 celler/l) i Korsfjorden (VT42) fra desember 2014 til november Utvikling over tid Konsentrasjonstoppene for klorofyll a varierer litt fra år til år (Vedlegg 9.1). Både VT42 Korsfjorden og VT45 Valset viser høye konsentrasjoner av klorofyll a på våren i 2013 og 2015 sammenlignet med i 2011 og Dette tyder på at prøvetakingen traff våroppblomstringen bedre i disse årene enn i 2011 og Økt prøvetakingsfrekvens i vårmånedene (som anbefalt i Veileder 02:2013 revidert 2015) vil øke muligheten får å få innsamlet data om våroppblomstringen. 6. Støtteparametere Næringssalter, siktedyp og oksygen er støtteparametere for biologiske kvalitetselementene innen vannforskriften (Veileder 02:2013 revidert 2015). Salinitet benyttes blant annet for fastsettelse av vanntype og for valg av tilstandsklassegrenser ved klassifisering av næringssalter. 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Mengden næringssalter er avgjørende for vekst av planteplankton og kan ha stor effekt på utvikling og forbruk av oksygen. Konsentrasjonen av næringssaltene varierer i gjennom året. Om vinteren er konsentrasjonene høyere som følge av lav biologisk aktivitet og dermed lavt forbruk av næringssalter. Den jevne tilførselen av næringssaltkonsentrasjoner til fjorden gjennom året (f.eks. utslipp av kommunalt avløpsvann) fanges derfor best opp ved innsamling og klassifisering av vannprøver fra vinterperioden. Om sommeren er forbruket av næringssalter høyere og konsentrasjonene i vannmassen synker. Økte tilførsler om sommeren (f.eks. utslipp fra jordbruk) oppdages ved klassifisering av prøver fra sommermånedene. 15

17 Næringssaltmålinger fungerer som støtteparametere til de biologiske kvalitetselementene. Det anbefales i Veileder 02:2013 revidert 2015 og SFT Veileder 97:03 at klassifiseringen baseres på gjennomsnittsverdier fra 3 års data fra de øverste 15 m vanndyp og minimum 10 prøvetakingstidspunkt. Tilstandsklassegrenser for næringsstoffene er vist i Tabell 8. Tabell 8. Tilstandsklassegrenser for fysisk-kjemiske kvalitetselementer (Veileder 02:2013 revidert 2015). Årstid Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Totalt fosfor (µgp/l) <11,5 11, >60 Sommer (jun-aug) Fosfat (µgp/l) <3,5 3, >50 Totalt nitrogen (µgn/l) < >800 Nitrat (µgn/l) < >250 Ammonium (µgn/l) < >325 Totalt fosfor (µgp/l) < >60 Vinter (des-feb) Fosfat (µgp/l) <14,5 14, >50 Totalt nitrogen (µgn/l) < >800 Nitrat (µgn/l) < >350 Ammonium (µgn/l) < > Klassifiserte resultater Klassifisering av næringssalter er basert på data fra undersøkelsene i 2013, 2014 og 2015 (Tabell 9). En klassifisering som også inkluderer data fra 2011 er vist i Vedlegg 9.2. I ØKOKYST-programmet for Trøndelag er det samlet inn næringssaltprøver månedlig. Det er noe mindre data tilgjengelig for vinterklassifiseringen enn sommerklassifiseringen. Datagrunnlaget møter derfor ikke veiledernes anbefalingene fullt ut. Spesielt vinterklassifiseringen kan derfor ikke benyttes til å trekke entydige konklusjoner om tilstanden. Tabell 9. Øverst: Klassifisering av tilstand for næringssalter basert på gjennomsnittlige sommerverdier (µg/l). Nederst: Klassifisering av tilstand for næringssalter basert på gjennomsnittlige vinterverdier (µg/l). Skravert skyggelegging betyr at data er utilstrekkelig for sikker klassifisering. Klassifisering av sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vanntype År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N Tilstandsklasse µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l I. Svært god Korsfjorden H4 2013, 2014, ,0 15,4 32,0 27,8 137,8 II. God Valset H3 2013, 2014, ,0 17,6 12,4 19,2 85,8 III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Klassifisering av vinterverdier (des-feb) Stasjon Vanntype År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot-N µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Korsfjorden H4 2013, 2014, ,2 28,2 94,7 9,8 208,6 Valset H3 2013, 2014, ,2 22,3 68,7 15,7 137,8 Basert på gjennomsnittlige sommerdata 2013, 2014 og 2015 i VT42 Korsfjorden klassifiseres nitrat til tilstanden «Moderat», med resterende næringssaltkonsentrasjoner i tilstandsklasse «God» eller «Svært god». I VT45 Valset klassifiseres alle næringssalter til «God» eller «Svært god» bortsett fra total fosfor som viser tilstandsklasse «Moderat». 16

18 Gjennomsnittlige vinterdata for 2013, 2014 og 2015 for VT42 Korsfjorden og VT45 Valset viser tilstandsklasse «Svært god» for alle målte næringssalter, bortsett fra total fosfor som klassifiseres som «Moderat» i VT42 Korsfjorden og «God» i VT45 Valset. Endringer i næringssaltkonsentrasjoner gjennom året på stasjonene VT42 Korsfjorden og VT45 Valset er vist i Vedlegg Siktedyp Klassegrenser og EQR-verdier Siktedyp er et mål på vannets klarhet. Redusert siktedyp skyldes vanligvis forhøyet algevekst i overflatevannet eller økt tilførsel av partikler fra elver og bekker. Trondheimsfjorden får periodevis stor tilførsel av ferskvann via elvesystemer som har sitt utløp i fjorden. Dette vannet fører med seg mye finpartikulært materiale. Endringer i siktedypet i Trondheimsfjorden er med andre ord influert av flere faktorer og kan dermed ikke brukes som et direkte mål på algevekst. Siktedyp måles månedlig gjennom hele året, men det er kun målingene fra sommerperioden (juni-august) som brukes i tilstandsklassifiseringen. Tilstandsklassegrenser for siktedyp er vist i Tabell 10. Tabell 10. Tilstandsklassegrenser for siktedyp (tall fra Tabell 0-1 s.209 i Veileder 02:2013 revidert 2015). Årstid Parameter Svært god God Moderat Dårlig Sommer (jun-aug) Svært dårlig Siktedyp (m) >7,5 7, ,5 4,5-2,5 <2, Klassifiserte resultater Gjennomsnittlig siktedyp for målinger utført i sommermånedene juni-august i er vist i Tabell 11. Resultatene viser tilstandsklasse «Dårlig» for VT42 Korsfjorden og «God» for VT45 Valset ytterst i Trondheimsfjorden. Variasjon i siktedyp gjennom året 2015 er vist i Vedlegg 9.2. Tabell 11. Tilstandsvurdering basert på gjennomsnittlig siktedyp (sommerverdier)juni-august i Stasjon Vanntype År Siktedyp (m) Tilstandsklasse VT42 Korsfjorden H4 2013, 2014 og ,1 I. Svært god VT45 Valset H3 2013, 2014 og ,7 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 17

19 Turbiditeten var generelt lav gjennom hele vannsøylen i 2015, med tilfeller av høyere turbiditet spesielt i overflatevannet. Enkelte forhøyede verdier lenger ned i vannmassene kunne også forekomme. I VT42 Korsfjorden er det flere ganger observert høy turbiditet i overflatevannet i sommermånedene. Sannsynligvis skyldes dette at nærliggende elver fører med seg store mengder finpartikulært materiale ut i sjøen. Elvevannet vil følge det ferske overflatelaget i fjorden og det forhøyede partikkelinnholdet vil dermed påvirke siktedypet. Mengden finpartikulært materiale vil være størst nær elveutløpet og avta utover i fjorden. Siktedyp-målinger synes dermed ikke å være et godt mål på algevekst i VT42 Korsfjorden, og bør ikke benyttes i klassifiseringen. 6.3 Oksygen Klassegrenser og EQR-verdier Oksygenkonsentrasjonene i bunnvannet i norske fjorder er hovedsakelig relatert til vannutskiftningsfrekvens samt tilførsel og nedbrytning av organisk materiale (som er oksygenkrevende). Vannutskiftningen vil variere fra fjord til fjord bl.a. ut i fra fjordens utforming (innsnevringer, terskler og fjordens dybde), mengden ferskvannstilførsel (elver, avløp mm) og strømforhold. Tilførsel og nedbrytning av organisk materiale skyldes vanligvis økt planteplanktonproduksjon (eutrofiering) i overflatevannet eller økt tilførsel av organisk materiale fra avløp/avrenning. Nedbrytning av organisk materiale er svært oksygenkrevende. Stor tilførsel av organisk materiale og dårlig vannutskiftning i bunnvannet vil dermed gi dårlige livsbetingelser for organismene som lever der. Tilstandsklassegrenser for oksygen i dypvann er vist i Tabell 12. Tabell 12. Tilstandsklassegrenser for oksygen i kystvann med saltholdighet over 18 (hentet fra Veileder 02:2013 revidert 2015). Parameter Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Oksygen (ml O2/l) >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metning % > < Klassifiserte resultater Laveste målte oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet i 2015 ved stasjonene VT42 og VT45 er vist i Tabell 13. Det ble ikke målt oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet dårligere enn «God» tilstand. Både Trondheimsfjorden og Korsfjorden er dype og inneholder ingen grunne terskler, og har god utskiftning av bunnvannet. Tabell 13. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i bunnvannet. Stasjon Vanntype År Oksygen (%) O2 (ml/l) Tilstandsklasse VT42 Korsfjorden H ,2 4,43 I. Svært god VT45 Valset H ,3 4,95 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 18

20 6.4 Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Det er svært små endringer i bunnvannstemperatur gjennom året på både VT42 Korsfjorden og VT45 Valset. Begge har bunntemperaturer på rundt 7-8 C året rundt. Det meste av temperaturvariasjonene skjer i de øverste meter av vannsøylen, med noe få grader temperaturøkning i sommerhalvåret og noen få grader temperaturreduksjon om vinteren. Variasjon gjennom året for utvalgte næringssalter er vist i Figur 8-10 og i Vedlegg 9.2. Figur 8. Endringer i Nitrat + Nitritt konsentrasjon (µg/l) gjennom 2015 på VT42 Korsfjorden og VT45 Valset. 19

21 Figur 9. Endringer i silisium konsentrasjon (µg/l) gjennom 2015 på VT42 Korsfjorden og VT45 Valset. Det ble observert en tydelig nedgang i konsentrasjonene av nitrat + nitritt i de øvre vannmassene i mars (Figur 8). Dette sammenfaller med reduksjon i silisium konsentrasjon (Figur 9) og fosfat konsentrasjon (Figur 10) og en økning i klorofyll a konsentrasjon (Figur 3). Analysen av planteplakton taxa viser at dette skyldes våroppblomstringen dominert av kiselalger og ubestemte flagellater. Figur 10. Endringer i fosfat konsentrasjon (µg/l) gjennom 2015 på VT42 Korsfjorden og VT45 Valset. 20

22 7. Konklusjon og samlet vurdering I Trøndelag er det i løpet av undersøkt fire vannstasjoner, seks bløtbunnstasjoner og fire hardbunnstasjoner. Alle stasjoner viser samlet sett økologisk tilstandsklasse «God» og «Svært god», bortsett fra i Stjørdalsfjorden hvor økologisk tilstand er «Moderat» (jf. M- 182:2014; M-338:2015). Resultatene fra 2015 viser at klorofyll a og næringssaltene ligger i tilstandsklasse «Svært god» og «God» på alle stasjoner, med unntak av total fosfor og nitrat som lå i tilstandsklasse «Moderat» i sommerperioden for henholdsvis VT45-Valset og VT42 Korsfjorden. Gjennomsnittlig siktedyp for sommermånedene (i perioden ) viser tilstandsklasse «Dårlig» for VT42 Korsfjorden og «God» for VT45 Valset. «Dårlig» siktedyptilstand i Korsfjorden er sannsynligvis et resultat av mye finpartikulært materiale i ferskvannstilførselen fra nærliggende elver (jf. forhøyet turbiditet i overflatevannet). Siktedyp-målinger synes derfor ikke å være et godt mål for algevekst i Korsfjorden, og bør ikke benyttes i klassifiseringen. Samlet sett så er den faglige vurderingen av området at tilstanden er god, med unntak av Stjørdalsfjorden. 8. Referanser M-182: Lundsør E. og Bechmann P. ØKOKYST delprogram Trøndelag. Årsrapport sider. M-338: Lundsør E., Sogn Andersen G. og Bechmann P. ØKOKYST delprogram Trøndelag. Årsrapport sider. SFT Veileder 97:2003; Molvær J., Knutzen J., Magnusson J., Rygg B., Skei J., Sørensen J Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Veiledning 97:03. SFT-rapport TA s. TA-2958: Pedersen A, Borgersen G., Folkestad A., Johnsen T, Nordling K og Sørensen K., Basisovervåkning av kystvann Trøndelag. Foreløpige resultater etter ett års undersøkelser i Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 229s. INTERNETT DATABASER: Vann-nett.no Nettbasert kartverktøy for arbeid med vannforskriften. 21

23 9. Vedlegg 9.1 Biologiske kvalitetselementer Planteplankton (klorofyll a) Figur 11. Sammenligning av klorofyllkonsentrasjoner (µg/l) gjennom året på 5 m vanndyp i 2011, 2013, 2014 og 2015 på stasjonen VT42 Korsfjorden. Figur 12. Sammenligning av klorofyllkonsentrasjoner (µg/l) gjennom året på 4 m vanndyp i 2011, 2013, 2014 og 2015 på stasjonen VT45 Valset. 22

24 9.2 Støtteparametere Næringssalter klassifisering Tabell 14. Klassifisering av næringssalter på fire stasjoner. Det er i 2015 kun innsamlet data fra VT42 Korsfjorden og VT45 Valset. Gjennomsnittsverdier er utregnet basert på tilgjengelige data fra de øverste 10 m gjennom årene 2011, 2013, 2014 og Skravert skyggelegging betyr at datagrunnlaget for klassifiseringen ikke tilfredsstiller anbefalinger i Veileder 02:2013 (revidert 2015) ihht. antall prøvetakinger. Stasjon Sommer Ammonium Nitrat Tot-N Fosfat Tot-P Silisium ,3 2,3 151,0 3,8 9,5 205,5 Tilstandsklasse Biologisk Stasjon (4 m) ,0 0,8 139,0 1,3 19,0 31,3 I. Svært god ,7 8,6 150,0 2,3 23,7 77,0 II. God Tot 18,3 3,9 146,7 2,5 17,4 104,6 III. Moderat ,1 36,9 285,2 8,0 16,7 425,3 IV. Dårlig ,0 47,8 173,7 3,7 16,3 837,0 V. Svært dårlig Korsfjorden (0-10 m) ,3 29,2 142,0 2,7 11,7 251, ,0 18,9 97,7 5,8 18,2 97,9 Tot 25,4 33,2 174,6 5,0 15,7 403, ,3 21,3 162,0 6,0 13,5 156, ,3 5,0 85,0 5,7 13,7 33,0 Valset (4 m) ,3 15,2 91,3 1,7 18,7 17, ,0 17,0 81,0 4,7 20,3 38,7 Tot 18,0 14,6 104,8 4,5 16,5 61, ,0 8,7 125,5 6,0 13,7 88,3 Trondheimsleia (0-10 m) ,0 2,2 79,3 7,7 17,0 28, ,7 4,7 90,7 4,0 16,7 22,0 Tot 10,6 5,2 98,5 5,9 15,8 46,2 Vinter Ammonium Nitrat Tot-N Fosfat Tot-P Silisium 2011 Biologisk Stasjon (4 m) ,0 105,0 171,0 23,5 25,5 295, ,0 143,0 5,0 23,0 113,0 Tot 3,0 92,0 157,0 14,3 24,3 204, ,0 90,0 330,0 13,0 18,0 344, ,0 101,3 187,3 18,0 28,3 276,0 Korsfjorden (0-10 m) ,0 75,0 143,0 5,0 28,0 84, ,4 107,9 174,1 16,6 28,3 200,5 Tot 30,8 93,6 208,6 13,2 25,6 226, ,0 91,7 147,3 18,0 23,0 237,7 Valset (4 m) ,3 15,2 91,3 1,7 18,7 17, ,7 99,3 174,7 17,0 25,3 158,3 Tot 15,7 68,7 137,8 12,2 22,3 137, ,0 8,7 125,5 6,0 13,7 88,3 Trondheimsleia (0-10 m) ,0 67,5 127,0 14,5 31,5 187, ,0 42,0 101,0 1,0 18,0 23,0 Tot 7,7 39,4 117,8 7,2 21,1 99,4 23

25 9.2.2 Næringssaltkonsentrasjon endringer gjennom tid År-til-år variasjoner i målte næringssaltkonsentrasjoner for hver av stasjonene er oppsummert i figurene nedenfor: 24

26 25 ØKOKYST Delprogram Trøndelag M-541

27 26 ØKOKYST Delprogram Trøndelag M-541

28 Figur 13. Endringer gjennomsnittlige i næringssaltkonsentrasjoner i 2011, 2013, 2014 og 2015 på stasjonene VT42 Korsfjorden og VT45 Valset. 27

29 9.2.3 Siktedyp Figur 14. Variasjon i siktedyp gjennom 2015 på stasjonene VT42 Korsfjorden og VT45 Valset. 28

30 Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klimaog miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klimaog miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring. Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.