Økokyst Delprogram Hordaland - Årsrapport 2014

Transkript

1 MILJØOVERVÅKING M Økokyst Delprogram Hordaland - Årsrapport 2014

2 1

3 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i miljødirektoratet Pål Inge Hals M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer M Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Lars Johan Naustvoll, Linda Fonnes Lunde, Terje Jåvold Tittel norsk og engelsk Økokyst Hordaland, Miljøtilstand 2014 Økokyst Hordaland, Enviromental status 2014 Sammendrag summary I 2014 ble det kun gjennomført overvåkning av de pelagiske parameterne. Foreløpig tilstandsvurdering av det biologiske kvalitetselementet planteplankton tlisier at tilstanden er «God» (II) basert på 2 års data. Basert på støtteparameter var miljøtilstanden «Svært god» (I). En samlet tilstandsvurdering for vannforekomstene overvåket i Hordaland inkludert bløtbunn og hardbunn er «God» (II). Preliminary environmental status for pelagic parameters were «Very good» for all nutrient. For the biological quality element phytoplankton biomass (chlorophyll a) the environmental conditions were Good based on two years data. Overall, the biological status for the sites «Bjørnafjorden» and «Korsfjorden» were «Good», and meets the objectives in the WFD on ecological conditions. 4 emneord 4 subject words vannforskriften, næringssalter, miljøtilstand, biomangfold WFD, nutrients, environmental status, biodiversity Forsidefoto Skjærgård, foto Lars J Naustvoll, Havforskningsinstituttet 2

4 Forord ØKOKYST-Hordaland er delprogram i det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg Skagerrak, Rogaland, Møre og Romsdal, Trøndelag, Helgeland, Nordland og Finnmark. Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om utvalgte økosystemer og grupper av arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og organisk belastning på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold (hardbunn, bløtbunn), pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktdyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen med årlig innsamling. Rullerende overvåkning benyttes for hardbunn og bløtbunn i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert tredje år. I Hordaland har det vært gjennomført pelagisk prøvetakningsprogram i 2014, som inkluderer det biologiske kvalitetselementet planteplankton samt støtteparametere. Bløtbunn og hardbunn var inkludert i 2013 programmet for Hordaland. En rekke personer har vært involvert i gjennomføringen av årets program. En stor takk rettes til alle som har bidratt. En spesiell takk rettes til Tore Hartvik Kristensen for sine månedlige turer for å samle inn pelagiske prøver. Arendal, mai 2015 Lars Johan Naustvoll Forsker, Havforskningsinstituttet 3

5 Innhold 1. Om Økokyst Sammendrag Områdebeskrivelse Metodikk Biologisk kvalitetselement (BKE) Makroalger Bløtbunn Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparametere Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktdyp Oksygen Årsvariasjon Hydrografi/-kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Vedlegg 1, Overvåkningsprogram og metodikk Vedlegg 3, støtteparameter

6 1. Om Økokyst Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). Tabell 1. ØKOKYST - Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. x = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. *opsjon. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x x Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Rogaland Makroalger x x x Makroevertebrater (bløt- og hardbunn) x x x Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x Hordaland Makroalger x Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Finnmark Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x x x x x x x x x x 5

7 2. Sammendrag Programmet for ØKOKYST-Hordaland innebar prøvetakning av to stasjoner for pelagisk overvåkning i Hardbunnsundersøkelsen og bløtbunnsundersøkelser ble gjennomført i Pelagisk program besto av en stasjon med prøvetakning i hele vannsøylen («Bjørnafjorden» (VT#8)) og en som overflatestasjon med prøver fra fem meters dyp («Korsfjorden» (VT#7)). Ved tilstandsvurdering vil ikke to års data tilfredsstille kravet til datamengde for tilstandsvurdering av pelagiske parametere. En foreløpig vurdering med to års data tilsier at tilstanden er «Svært god» (I) for alle kjemiske parametere (næringssalter) ved begge stasjonene. For det biologiske kvalitetselementet «planteplankton» var tilstanden «God» (II) ved begge stasjonene. En samlet vurdering av biologiske kvalitetselementer, inkludert bløtbunn og hardbunn data, innen vannforekomstene «Korsfjorden» (VT#7, vanntype M2-moderat eksponert kyst/fjord), Selbjørnsfjorden (HT 37, M1- Eksponert åpen kyst) og «Bjørnafjorden» (VT#8, BT92, M2- Moderat eksponert kyst/fjord) gir «God» (II) tilstand (Tabell 2, kart 1). Dette tilfredsstiller målet i vannforskriften om minst «god» økologisk tilstand. Det er viktig å merke seg at for det biologiske kvalitetselementet «Planteplankton» er det kun en foreløpige vurderinger som er foretatt, med usikkerhet knyttet til naturlig variasjon. Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Hordaland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement forekomst type Makroalger RSLA Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a Støtteparameter Samlet tilstandsvurdering V V a Tilstands- klasser Selbjørnsfjorden M1 HT37 II I.Svært god Korsfjorden M2 BR108 VT#7 VT#7 II II. God Bjørnafjorden M3 BT92 VT#8 VT#8 II III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6

8 Kart 1. Kart som viser plassering av stasjonen innen ØKOKYST-Hordaland og tilstandsklassen for de ulike biologiske kvalitetselementene basert på data innhentet i For elementet «planteplankton» er det gitt en foreløpig vurdering av tilstanden. Summary The monitoring program ØKOKYST Hordaland included two stations for pelagic monitoring in Soft bottom and macroalgae were monitored in the 2013 program and not included in The pelagic program include one station sampling from the whole water column according to ICES standard depth in Bjørnafjorden (station VT#8) and one station in Korsfjorden only sampling from five meters depth (VT#7, se map 1). The Norwegian guidelines for environmental status assessment (Veilederen 02:2013) state that the assessment should be performed with minimum three years data. However, in this program it has been agreed on making a preliminary assessment based on less data. Based on two years nutrient data the environmental condition were «Very good» for all measured nutrient parameters. Based on the biological quality element phytoplankton biomass (chlorophyll a) the environmental conditions were Good based on two years data. Overall, including soft bottom and makroalgae, the preliminary biological status for the sites «Bjørnafjorden» and «Korsfjorden» were «Good», and meets the objectives in the WFD on ecological conditions (Table 2). 7

9 3. Områdebeskrivelse Innen ØKOKYST-Hordaland er det i 2014 kun gjennomført prøvetakning av de frie vannmassene, som dekker næringssalter og planteplanktonproduksjon. Bløtbunn- og hardbunns-undersøkelser ble gjennomført i 2013 og rapportert i Denne forenklede rapporten vil kun dekke det pelagiske program, der utvalgte parametere er vist i figurer. Stasjonen i Korsfjorden (VT#7) ligger forholdsvis åpent og vil være moderat eksponert (Tabell 3) og ligger i vannforekomsten Korsfjorden. Fra åpen kyst går det en relativt dyp renne ( m) inn i Korsfjorden. I overgangen mellom Korsfjorden og Lysefjorden svinger dyprennen sørover og fortsetter inn i Bjørnafjorden. På vei inn i Bjørnafjorden avtar dypet noe (underkant av 500m), før det blir dypere igjen inne i Bjørnafjorden med ca 600 m på det dypeste. Stasjonen «Bjørnafjorden» (VT#8) ligger i vannforekomsten Bjørnafjorden og vanntype Moderat eksponert kyst (Tabell 3). Korsfjorden har kontakt med Fanafjorden og Raunefjorden i nord. Begge disse fjordene er betydelig grunnere enn Bjørnafjorden og de dypere delene av Korsfjorden. Det er ingen større elver som renner direkte ut i Korsfjorden, men ferskvannsavrenning kommer til fjorden fra tilstøtende fjorder. Til Bjørnafjorden er det noe ferskvannstilførsel fra elver i de indre delene av fjorden. For ØKOKYST-Hordaland er det gjennomført prøvetakning av makroalger og bløtbunn i For 2014 er det kun gjennomført pelagisk overvåkning. Alle stasjoner som er inkludert i Hordaland programmet er oppsummert i Tabell 3. De pelagiske stasjonene ligger i økoregion Nordsjøen Nord (M) og i vanntypen M2 (oversikt gitt i Vedlegg 1, Økoregioner og Vanntyper) Tabell 3. Oversikt over stasjoner som inngår i ØKOKYST Hordaland i 2013 og HYDv= Hydrografi vannsøyle, HYDo= Hydrografi overflate HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn. * for enkelte elementer er frekvensen kun en prøvetakning innenfor overvåkningsperioden på tre år. Vanntype er hentet fra oversikt i «Revidert stasjonsnett for Basisovervåkning» (Miljødirektoratet). For stasjoner som ikke er gitt i oversikten er det lagt inn egne koder (st) for disse markert med parentes. Beskrivelse av de ulike vanntypene er gitt i vedlegg2. Type St Område Vannforekomst Vanntype Prøvedyp (Maks m) Frekvens* POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) HYDo VT#7 Korsfjorden Korsfjorden M (1/mnd) 60, ,23932 HYDv VT#8 Bjørnafjorden Bjørnafjorden M (1mnd) 60, ,4742 HAB HR 120 Børnestangen Korsfjorden M2-1 (1/3 år) 60, ,16829 HAB HT 37 Raudbergtåa Selbjørnsfjorden M1-1 (1/3 år) 59, ,10358 BLB BT92 Bjørnafjorden Bjørnafjorden (1/3 år) 60,1042 5,4667 BLB BR108 Klokkavika Korsfjorden (1/3 år) 60, , Metodikk Det pelagiske programmet består av to stasjoner. For stasjon «Korsfjorden» (VT#7) gjennomføres overflateprøvetakning (fem meter) og stasjonen i «Bjørnafjorden» (VT#8) som vertikal profil (ICES standarddyp). Innsamlingen og opparbeiding av prøvemateriale er gjort i henhold til beskrivelse i prosjektbeskrivelsen. Pelagiske overvåkningsprogram dekker de frie vannmassene, med innsamling av vannprøver for kjemiske analyser og planteplankton i utvalgte dyp i henhold til ICES standarddyp der hele vannsøylen inngår i programmet (Vedlegg 1, Parameterdyp). For «Bjørnafjorden» (VT#8) er det samlet inn prøver for 8

10 planteplankton taxa og mengde i fem meters dyp, som vil være representativ for det øvre vannlaget der produksjon primært foregår. Fysiske parametere er innhentet ved bruk av sonde (SAIV) i hele den vertikale profilen. I Hordaland - programmet er det inkludert en overflatestasjon i «korsfjorden» (VT#7) der alle kjemiske og biologisk parametere er inkludert i fem meters dyp, med unntak av oksygen. Alle kjemiske og biologiske prøver er analysert ved Havforskningsinstituttets Kjemilaboratorium og Algelaboratoriet, i henhold til metoder beskrevet i Tabell 4. Tabell 4. Oversikt over analysemetoder for kjemiske, fysiske og biologiske analyser i forbindelse med pelagisk overvåkning benyttet i ØKOKYST-Hordaland. Matriks Hydrografi/ kjemi Kvalitetselement Plankton Parameter Enhet Metodikk Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS parameter Salinitet (Psu) NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktedyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO Biologisk kvalitetselement (BKE) I henhold til vannforskriften og revidert «klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder02:2013) skal tilstanden for en vannforekomst tilstandsklassifiseres i henhold til gitt kvalitetselementer. Hovedvekten legges på de biologiske kvalitetselementene der fysiske-kjemiske parametere (støtteparametere) er å anse som supplerende og støttende kvalitetselement. For de ulike biologiske kvalitetselementene (BKE) er det utviklet metoder for klassifisering. For enkelte kvalitetselementer er det samme metode som benyttes i de ulike økoregionene, mens det for andre er utviklet egne metoder for ulike økoregioner og sub-regioner. I vannforskriften er følgende BKE gitt for kystvann: makroalger, bløtbunnfauna, ålegress og planteplankton. I 2014 er det kun samlet inn data for BKE Planteplankton i Hordaland. 9

11 5.1 Makroalger Inngår ikke i 2014 programmet. Rapportert i forbindelse med årsrapporten for Bløtbunn Inngår ikke i 2014 programmet. Rapportert i forbindelse med årsrapporten for Planteplankton Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplankton vekst er styrt av rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne påvirke vekst, sammensetning og biomasse økning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og kan føre til endret artsmangfold. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse. I forbindelse med ØKOKYST programmet er det inkludert artssammensetning av planteplankton ved utvalgte stasjoner. Dataene som innhentes skal gi datagrunnlag for videreutvikling av et klassifiseringsverktøy basert på artssammensetning. I forbindelse med ØKOKYST-rapportene presenteres artsammensetningen på gruppenivå. I figurer er planteplanktonet delt inn i tre hovedgrupper, mens det i teksten er inkludert artsnavn der dette er naturlig å ta med. Gruppen kiselalger består av alle arter innen klassen Bacillariophyceae. Felles for disse er at alle arter har et ytre kiselskall og gruppen skiller seg fra de andre ved at de er avhengig av silikat for biomasseøkning. Gruppen fureflagellater er alle arter innen algeklassen Dinophycea og er celler som er bygget opp med en ytre vegg av celluloseplater. Den siste gruppen av planteplankton er «flagellater» som en større samlegruppe for ulike små planteplankton arter. Gruppen vil inneholde arter fra forskjellige algeklasser som for eksempel svepeflagellater, kalkalger og svelgflagellater. Gruppen, slik det er brukt i denne sammenhengen, vil dekke alle øvrige arter foruten kiselalger og fureflagellater. Felles for gruppen «flagellater» er at de alle har flageller (bevegelsesorgan), enkelte klasser kun i enkelte stadier. For mange av artene innen denne klassen er taksonomisk opparbeiding svært vanskelig da de ved fiksering endrer form eller mister sentrale taksonomiske kjennetegn Klassegrenser og EQR-verdier I Veilederen 02:2013 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden klorofyll a vil variere med miljøforholdene. På sikt vil det utvikles en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer mengde, frekvens, intensitet av oppblomstringer og sammensetning av funksjonelle grupper. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 5). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Sør-Norge (til Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med februar til og med oktober. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderingen basert på minimum tre års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10

12 10m). For ØKOKYST-Hordaland har vi ikke tilstrekkelig tidsserie for en fullstendig tilstandsklassifisering. For denne rapporten er det besluttet å gi en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års samlede data. Tabell 5. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike vanntypene i de ulike økoregioner (Veilederen 02:2013). *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen) Klassifiserte resultater For BKE Planteplankton er det kun Klorofyll a som kan benyttes i tilstandsvurderingen. Basert på 90- persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved begge stasjonene vurdert som «Svært god» (I) tilstand i den foreløpige samlede klassifiseringen for 2014 (Tabell 6). Dette er en bedring fra vurderingen av 2013 med en tilstandsklasse. Ved bruk av to års data er tilstanden satt til «God» (II) for begge stasjonene. Det er viktig å påpeke at dette er en foreløpig klassifisering av tilstand basert på dette kvalitetselementet da det kun inngår to år samlede data. Usikkerheten anses som relativt stor da naturlig variasjon mellom årene i planteplanktonbiomassen ikke er godt ivaretatt i den foreløpige analysen. Tabell 6. Foreløpig tilstandsklassifisering planteplankton klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi. Verdier er gitt for enkelt år og to års samlede data. Klassifisering 90-Persentil Stasjon Vanntype Vannforekomst År Chl a neqr M2 Korsfjorden ,67 Korsfjorden (VT#7) ,3 0,87 M2 Bjørnafjorden ,67 Bjørnafjorden (VT#8) ,7 1 Korsfjorden (VT#7) M2 Korsfjorden ,9 0,63 Bjørnafjorden (VT#8) M2 Bjørnafjorden ,6 0, Utvikling over tid Selv om det er store variasjoner i mengden plateplankton gjennom året vil det være et repeterende suksesjonsmønster mellom årene. Planteplanktonbiomassen er lav i vinterperioden inntil våroppblomstringen resulterer i en kraftig økning i biomassen. Oppblomstringen fant sted i mars-april i Ser man på forbruket av næringssalter ved begge stasjonene er forbruket størst mellom mars-april for nitrogen og silikat, mens forbruket av fosfat også er relativt høyt i februar-mars. Selv om våroppblomstringen fant sted noe senere i 2014 enn 2013 var den innenfor det som kan anses som den «normale» perioden for oppblomstringen i dette området. I forbindelse med våroppblomstringen reduseres mengden næringssalter kraftig og eventuell økning i klorofyll a etter oppblomstringen forutsetter tilførsel av næringssalter fra underliggende vannlag eller ved avrenning. Som i 2013, ble det heller ikke i 2014 registrert noen unormale oppblomstringer og klorofyllkonsentrasjonen forble relativt lav ved begge 11

13 stasjonene (Figur 1). På høsten ble det målt økning i klorofyllkonsentrasjoner fra august. Det ble målt høyest konsentrasjon i Korsfjorden på høsten, med maksimum i november. Figur 1. Utviklingen i klorofyll a (µg Chl/l) ved stasjoenen Bjørnafjorden (VT#8) (A) og Korsfjorden (VT#7) (B). Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data. Planteplanktonsammensetningen er analysert ved stasjonen «Bjørnafjorden» (VT#8). I perioden for våroppblomstringen ble det registret en blanding av kiselalger og fureflagellater. Typiske vårarter av kiselager (Skeletonema, Thalassiosira og Chaetoceros) ble registrert i moderate til lave tettheter i februar, lavt i mars og moderate mengder i april. I april var Gymnodinium og Ceratium de mest fremtredende fureflagellatene. Fra mai og utover sommeren er det en blanding av kiselalger (Leptocylindrus, Proboscia, Rhizosolenia og Chaetoceros), fureflagellater (Gymnodinium og Ceratium), små flagellater og kalkflagellaten Emiliania huxleyi. I forbindelse med økningen i klorofyll i septembernovember ble det registret en økning i små thecate fureflagelatter. Fureflagellatene Oxytoxum gracile, Lessardia elongata og Heterocapsa rotundata var mest fremtredende. I samme periode økte mengden av kiselalger og Kiselflagellaten Dictyocha speculum. Det ble ikke registret større unormale oppblomstringer i Støtteparametere Kjemiske og fysiske parametere anses som støtteparameter som skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter på prøvetakningstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013. Sammensatt kjemiske data innenfor tidsavgrensede perioder kan si noe om eutrofitilstanden i et område. Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygen mengden kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk i dypvannet. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk informasjon om området, der grunne terskler og oppholdstid vil ha stor betydning. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasse. Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplanktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger. 12

14 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i tabell under (Tabell 7a og b). For kjemiske data foretas det en tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjonen og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjon utover naturlig konsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplankton produksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er best egnet for vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på disse. I Veilederen er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum tre års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. På grunn av manglende referanseverdier foreligger det ikke noen «EQR» verdier for kjemiske parametere og sammenligning på tvers av parametere innen en stasjon vanskeliggjøres. I en samlet tilstandsvurdering av støtteparametere vil den parameteren som faller i den dårligste tilstandsklassen bli vektlagt i en samlet tilstandsklassifisering. Tabell 7a. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (modifisert fra SFT 97:03). Tabell 7b. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-18 (modifisert fra SFT 97:03). 13

15 6.1.2 Klassifiserte resultater I utgangspunktet kan det ikke foretas en kjemisk tilstandsklassifisering med to års data ut fra kriterier gitt i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013). Veilederen forutsetter at tilstanden skal vurderes ut fra tre års samlede kjemiske data for å fange opp naturlig variasjon. I Tabell 8 er det allikevel valgt å presentere en foreløpig tilstandsvurdering basert på kun to års data. I oversikten (Tabell 8) er samlet vurdering for perioden gitt, mens klassifiseringen av de enkelte årene er gitt i Vedlegg 3. Vurderingen vil være usikker på grunn av lite datagrunnlag. Basert på eksiterende datagrunnlag faller alle målte kjemiske og fysiske parametere inn i tilstandsklassen «Svært god» (I) i begge årene og samlet for perioden for begge vannforekomstene som er dekket i Tabell 8. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjonene Korsfjorden (VT#7) og Bjørnafjorden (VT#8) i Hordaland. Klassifisering basert på næringssalter i vinterperioden og sommerperioden er vist i tabellene. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013) Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Korsfj. (VT#7) Korsfjorden Bjørnafj. (VT#8) Bjørnafjorden Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH 4 Tot N Korsfj. (VT#7) Korsfjorden Bjørnafj. (VT#8) Bjørnafjorden Siktdyp Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i Veilederen 02:2013 og er gitt i tabell 7a. Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum tre sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp noe av den naturlige variasjonen i parameteren. 14

16 For siktdyp er den samlede foreløpige vurderingen med tilgjengelige data fra 2013 og 2014 «Svært god» (I) for begge stasjonene (Tabell 9). Tabell 9. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjonene Korsfjorden (VT#7) og Bjørnafjorden (VT#8) i Hordaland. Data for siktdyp (m) er hentet fra sommerperioden. Klassifisering oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013). Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Sikt (m) Korsfj. (VT#7) Korsfjorden Bjørnafj. (VT#8) Bjørnafjorden Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.3 Oksygen Oksygenkonsentrasjonen gir informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk i bunnvannet. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer fra område til område. Ifølge veilederen skal vurderingen foretas på grunnlag av tre års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013 og gjengitt i Tabell 7a. Foreløpig klassifisering er basert på samlet data fra 2013 og 2014 for stasjonen «Bjørnafjorden» (VT#8) og gir tilstandsklasse I («Svært god») (Tabell 10). Tabell 10. Foreløpig klassifisering av miljøtilstand ved stasjon «Bjørnafjorden» (VT#8). Oksygendata er hentet fra den måneden på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon. Klassifiseringen oppfyller ikke krav om antall år som skal inngå i en klassifisering (Veileder 02:2013). Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vannforekomst År Oksygen 0 2 metning Korsfj. (VT#7) Korsfjorden Bjørnafj. (VT#8) Bjørnafjorden ,

17 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat Økokyst - Hordaland M- 336 IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.4 Årsvariasjon For ØKOKYST-Hordaland er det gjennomført prøvetakning ved to stasjoner i Næringssaltforløpet og dynamikken gjennom året er forholdsvis likt for de to stasjonene, selv om konsentrasjonen av de ulike næringssaltene varierer noe mellom stasjonene. I denne rapporten er kun figurer fra «Bjørnafjorden» (VT#8) presentert Hydrografi/-kjemi Temperaturforløpet ved begge stasjonene viste jevnt stigende temperaturer på våren frem til maksimum temperatur på 18,3 C og 17,4 C i henholdsvis Bjørnafjorden og Korsfjorden i juli. Generelt er temperaturen i overflaten noe høyere i Bjørnafjorden enn Korsfjorden. Sammenlignet med 2013 viste begge stasjonene markant høyrere temperaturer på vinteren (januar og februar) og juni-juli i Bjørnafjorden og juli i Korsfjorden i 2014 (Figur 2). For de øvrige månedene er det kun mindre forskjeller mellom de to årene. I 2013 var det kortere perioder (mai og august) med lavere saltholdighet i Bjørnafjorden. I 2014 ble det målt en lengre periode med lavere saltholdigheter fra mars til og med august i Bjørnafjorden (Figur 2). I Korsfjorden var forholdene noe annerledes i denne perioden med saltholdigheter over 30 (Psu) fra mai til juli og lavere saltholdigheter i august (Vedlegg 3). Denne forskjellen kan forklares med at eksponeringsgrad er større i Korsfjorden med tettere kontakt med utenforliggende havområder. Siktdypet var i gjennomsnitt 12,5 m ved begge stasjonene og anses som bra. Eneste periode med markant nedgang i siktdypet ved begge stasjonen i 2014 var i august-september (8m). Maksimum siktdyp ble ved begge stasjonene registrert i mars (ca 19m). Figur 2. Temperatur (A) og saltholdighet (B) ved stasjon «Bjørnafjorden» (VT#8) i 2014 i overflate vannmassene (0-10m). Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data. Nitrat og fosfat dataene for Bjørnafjorden for mars måned måtte forkastes i forbindelse med sammenstilling av data. For Bjørnafjorden vil silikatkonsentrasjon gi en god beskrivelse av forbruket av 16

18 næringssaltene i forbindelse med våroppblomstringen. Dataene for Korsfjorden vil også kune gi informasjon om forholdene i mars, da de to stasjonene viser omtrent samme forløp (se Vedlegg 3, kjemiske forhold) i den aktuelle perioden av året. Etter at oppblomstringen hadde forbrukt det meste av næringssaltene i løpet av mars forble konsentrasjon relativ lav utover sommeren. Naturlige innblandingsprosesser førte til en økning i november (Figur 3). Ut fra næringssaltdataene var det ingen større tilførsler fra land eller underliggende vannmasser ved stasjonene «Bjørnafjorden» (VT#8) eller «Korsfjorden» (VT#7) i løpet av For parameterne Total nitrogen og fosfat er det små endringer i løpet av året. I Bjørnafjorden var det maksimum konsentrasjon av Total nitrogen i mars, mens det ble målt topp både i mars og mai i Korsfjorden. Ammonium er en parameter som varierer betydelig gjennom året. For denne parameteren ble det målt maksimumkonsentrasjoner i oktober i Bjørnafjorden og i februar og oktober i Korsfjorden. Konsentrasjonen av ammonium var noe høyer i Korsfjorden enn Bjørnafjorden. Figur 3. Næringssaltkonsentrasjon (µg/l) ved «Bjørnafjorden» (VT#8). A) Nitrat + Nitritt, B) Fosfat, C) Silikat. Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data. Data for N og P i mars er ikke vist da disse ble underkjent i kvalitetssikringen av data. Oksygenmålinger i dypvannet gjennomføres bare ved stasjon «Bjørnafjorden» (VT#8). I 2013 var det liten variasjon i oksygenkonsentrasjon i løpet av året. Det var en utskiftning av bunnvannet i Bjørnafjorden vinteren 2013/2014. I løpet av sesongen reduseres oksygenkonsentrasjonen og minimum konsentrasjon ble målt i juli 2014 (Figur 4). Etter minimumsmålingen øker oksygenmengden noe. Laveste konsentrasjon av oksygen på høsten ble målt i september (5,4 ml/l). 17

19 Figur 4. Oksygenkonsentrasjon i dypeste dyp i Bjørnafjorden (VT#8). Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data. 7. Konklusjon og samlet vurdering Konsentrasjonene og dynamikken av næringssalter i 2014 er omtrent som i En senere våroppblomstring førte til en mindre forskyvelse i næringssaltdynamikken i For oksygen ble det registert en noe lavere minimumskonsentrasjon i 2014 enn I 2014 programmet er kun det biologiske kvaliteteselementet (BKE) planteplankton inkludert sammen med støtteparametere for tilstandsvurdering. Innen BKE planteplankton er det kun klorofyll som kan benyttes til tilstandklassifisering. I en foreløpig samlet vurdering av to års samlede data for klororfyll a kommer begge stasjonene i tilstandsklasse God (II). En samlet tilstandsklassifisering basert på to års samlede data for støtteparametere viser at alle målte parametere på begge stasjonen kommer ut i tilstandsklasse Svært god (I). Selv om den kjemiske tilstanden er en klasse bedre enn de biologiske vil den ikke påvirke den samlede tilstanden for de to områdene da de biologiske elementene skal vektlegges. Inkluderer man klassifiseringen av bløtbunn og hardbunn fra undersøkelsene i 2013 er den samlede vurderingen at vannforekomstene og vanntypene som er overvåket i Hordaland kommer ut i tilstandsklasse «God» (II) (Tabell 11). Tabell 11. Samlet vurdering av miljøtilstand inne «områder» ved bruk av biologiske kvalitetselementer. Data for bløtbunn og hardbunn inkludert i tabellen basert på datainnhenting i Element Vannforekomst (vanntype) Korsfjorden (M2) Bjørnafjorden (M2) Selbjørnsfjorden (M1) Bløtbunn 0,85 0, Måleperiode Hardbunn 0,78 0, Planteplankton 0,63 0, Støtteparametere (I) (I) Samlet vurdering II II II

20 8. Referanser Veileder 02:2013. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 9. Vedlegg 9.1 Vedlegg 1, Overvåkningsprogram og metodikk Parameterdyp Alle parameter innsamles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er parameterdypene justert for opptimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike parameterne viser størst utslag. Tabell under viser parameterdyp for stasjonene Hordaland. Stasjon Parameter dyp Bjørnafjorden Fysisk Sikt Tot P Tot N NO2 NH4 SiO3 PO 4 O2 Chl a Alge taxa (VT#8) NO3 0 x x x x x x x x x 5 x x x x x x x x x 10 x x x x x x x x 20 x x x x x x x x 30 x x x x x x x x 50 x x x x x x 100 x x x x x x 200 x x 300 x x 400 x x 500 x x 590 x x x x x x x Korsfjorden (VT#7) 5 x x x x x x x x x 19

21 Økoregioner og vanntyper Norske vannforekomster er gruppert i vanntyper som har forskjellige naturgitte miljøforhold mht fysiske forhold, klima, topografi etc. Videre er alle norske vannforekomster gruppert inn i 6 ulike økoregioner ut fra klimatiske forhold og biogeografiske utbredelsermønster for forskjellige arter (biologiske kvalitetselementer). Figur «Regioner og vanntyper» (fra Veileder 02:2013) sammenfatter overordnet inndeling. Figur Regioner og Vanntyper. Oversikt over inndeling av norske vannforekomster i økoregioner og vanntyper benyttet i norske farvann. Tabell Vanntyper gir en oversikt over særegenheter ved vanntyper i økoregion Nordsjøen nord. Tabell Vanntyper. Beskrivelser av ulike vanntyper i økoregionen Nordsjøen Nord (M) 20

22 Vanntyper Tidevann Dyp (m) M1- Åpen eksponert kyst 1 >30 M2- Moderat Eksponert kyst/fjord Saltholdighet (gj.sn øvre 10m) >25 1 >30 >25 M3- Beskyttet kyst/fjord 1 >30 >25 M5- Sterkt ferskvanns-påvirket 1 >< M6- Strømrike sund 1 ><30 Ubestemt M7- Naturlig oksygenfattig fjord 1 ><30 Ubestemt M8- Særegne vannforekomster 1 ><30 Ubestemt Eksponering Høy Blandet Moderat Blandet Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Ubestemt Oppholds- tid Strøm i knop Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker Dager til uker <1-3 <1-3 <Dag >3 Måneder til år Ubestemt <1 Ubestemt 9.2 Vedlegg 3, støtteparameter Tilstandsklassifisering Tabell klassifisering Korsfjorden (VT#7). Klassifisering basert på data fra sommer- og vinterperioden i Korsfjorden fr årene 2013 og 2014, samt samlet. Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Korsfjorden Korsfjorden Korsfjorden Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Høst (sept-nov) Stasjon År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Sikt Oksygen 0 2 metning Korsfjorden Korsfjorden Korsfjorden Tabell klassifisering Bjørnafjorden (VT#8). Klassifisering basert på data fra sommer- og vinterperioden i Korsfjorden fr årene 2013 og 2014, samt samlet. Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Bjørnafjorden Bjørnafjorden Bjørnafjorden Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Høst (sept-nov) Stasjon År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Sikt Oksygen 0 2 metning 21

23 Bjørnafjorden ,7 83 Bjørnafjorden ,5 82 Bjørnafjorden ,6 83 Benyttede tilstandsklasser Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig Fysiske forhold Figur Saltholdighet. Saltholdighet ved stasjon «Korsfjorden» (VT#7) i 2014 i overflate vannmassene (0-10m). Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data. Kjemiske forhold 22

24 Figur 8. Næringssaltkonsentrasjon (µg/l) ved «Korsfjorden» (VT#7). A) Nitrat + Nitritt, B) Fosfat, C) Silikat. Grå søyler er 2013 data og blå søyler er 2014 data. 23

25 Miljødirektoratet Miljødirektoratet Telefon: 03400/ Faks: E-post: Nett: Post: Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo Miljødirektoratets hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning. Vi er underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor. Våre viktigste funksjoner er å overvåke miljøtilstanden og formidle informasjon, være myndighetsutøver, styre og veilede regionalt og kommunalt nivå, samarbeide med berørte sektormyndigheter, være faglig rådgiver og bidra i internasjonalt miljøarbeid.