ØKOKYST Delprogram Nordland Årsrapport 2015

Transkript

1 MILJØOVERVÅKNING M ØKOKYST Delprogram Nordland Årsrapport 2015

2 KOLOFON Utførende institusjon Havforskningsinstituttet Oppdragstakers prosjektansvarlig Lars Johan Naustvoll Kontaktperson i Miljødirektoratet Pål Inge Synsfjell M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer Utgiver Miljødirektoratet Prosjektet er finansiert av Miljødirektoratet Forfatter(e) Lars Johan Naustvoll, Janne Kim Gitmark og Roger Velvin Tittel norsk og engelsk ØKOKYST Nordland, årsrapport 2015 ØKOKYST Nordland, Annual report 2015 Sammendrag summary ØKOKYST-Nordland ble igangsatt i 2013 med pelagisk overvåkning. Det ble gjennomført hardbunns- og bløtbunnsundersøkelser sommeren 2015, samt prøvetakning for pelagiske parametere ved Skrova i Vestfjorden. Miljøtilstandsvurdering er basert på de biologiske kvalitetselementene Hardbunn, Bløtbunn og planteplankton, samt kjemiske parametere. Tilstandsklassifisering basert på biologiske kvalitetselementer viser at forholdene er «Svært god» (I) i vannforekomsten Vestfjorden-indre og «God» (II) i forekomstene «Ofoten» og «Molldør-Skrovsvedet. Det ble ikke registrert unormale tilførsler av næringssalter eller oppblomstringer av planteplankton i The environmental monitoring program ØKOKYST-Nordland was started in In the 2015 program included pelagic parameters, soft-bottom fauna, and macroalgae. Environmental conditions based on phytoplankton, soft-bottom fauna and macroalgae were Very good to Good. 4 emneord 4 subject words Vannforskriften, næringssalter, miljøtilstand WFD, Nutrients, environmental status Forsidefoto Lofoten, Foto: Kathrine Michalsen, Havforskningsinstituttet 1

3 Forord ØKOKYST-Nordland er delprogram i det nasjonale overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" i regi av Miljødirektoratet. Dagens program inkluderer i tillegg Skagerrak, Rogaland, Hordaland, Møre & Romsdal, Trøndelag, Helgeland og Finnmark. Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten. Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. Programmet omfatter undersøkelser av biologiske forhold ved hardbunn, bløtbunn, pelagisk prøvetaking (planteplankton) og kjemiske støtteparametere (næringssalter, oksygen, siktedyp, temperatur og saltholdighet). Støtteparameterne overvåkes på et stasjonsnett knyttet til den biologiske overvåkningen med årlig innsamling. Rullerende overvåkning benyttes for hardbunn og bløtbunn i enkelte områder, det vil si at noen av de biologiske undersøkelsene gjennomføres hvert 3.år. Programmet for Nordland startet opp 2013 og det er gjenomført et pelagisk prøvetakningsprogram, hardbunn og bløtbunn i Prosjektet ledes av Havforskningsinstituttet, der Akvaplan-NIVA og NIVA er underleverandør og ansvarlig for henholdsvis bløtbunn og hardbunn. En rekke personer har vært innvolvert i arbeidet. En stor takk rettes til alle disse. En spesielt takk rettes til vår prøvetaker på Skrova Johnny A. Kristiansen. Arendal, April 2016 Lars Johan Naustvoll forsker, Havforskningsinstituttet 2

4 Innhold 1. Om ØKOKYST Sammendrag Summary Områdebeskrivelse Metodikk Biologisk kvalitetselement (BKE) Makroalger Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Forekomst av alger og dyr Bløtbunnsfauna Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater TOC Geometriske klasser Clusteranalyser Artssammensetning Planteplankton Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Utvikling over tid Støtteparameter Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Klassifiserte resultater Siktdyp Oksygen Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi Konklusjon og samlet vurdering Referanser Vedlegg Vedlegg, Overvåkningsprogram og metodikk Vedlegg, Biologiske Kvalitetselementer Vedlegg 3, Støtteparameter

5 1. Om ØKOKYST Bakgrunn og formål Overvåkingsprogrammet "Økosystemovervåking i Kystvann ØKOKYST" har til hensikt å overvåke og kartlegge miljøtilstanden i utvalgte områder langs norskekysten (Tabell 1). Overvåkingen skal innhente kunnskap om viktige økosystemer og arter, og fange opp uønskede påvirkninger av næringssalter og partikler på et tidlig stadium. ØKOKYST skal dekke inn deler av den nasjonale basisovervåkingen i henhold til vannforskriften og danne grunnlaget for utvikling av klassifiseringssystemet under vannforskriften. Deler av ØKOKYST er en videreføring av de tidligere overvåkingsprogrammene: "Overvåking av sukkertare langs norskekysten" (KYS) og "Kystovervåkingsprogrammet"(KYO). 4

6 Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og frekvens. X = undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse, *opsjon. Delprogram Type undersøkelse Skagerrak Makroalger x x x x* Makroevertebrater (bløt- og x x x x* hardbunn) Planteplankton (taxa) x x x x* Hydrografi/kjemi x x x x* Rogaland Makroalger x x x* Makroevertebrater (bløt- og x x x* hardbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x* Hordaland Makroalger x x* Møre og Romsdal Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x* Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Trøndelag Makroalger x Helgeland Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x x Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x x x Hydrografi/kjemi x x x Nordland Makroalger x Finnmark Makroevertebrater (bløtbunn) Planteplankton (taxa) x* x* x* Hydrografi/kjemi x x x x Makroalger x x* Makroevertebrater (bløtbunn) x x* Planteplankton (taxa) x x x* Hydrografi/kjemi x x x* x x x x x x 5

7 2. Sammendrag Innen ØKOKYST-Nordland ble det i 2015 gjennomført prøvetakning av de frie vannmassene, som dekker næringssalter og planteplanktonproduksjon, Bløtbunn- og hardbunnsundersøkelser. Næringssaltkonsentrasjonene og dynamikken i næringssaltene anses som normale i Igangsetningen av våroppblomstring er avgjørende for dynamikken i næringssaltene på våren og tidlig sommer. For 2015 fant oppblomstringen sted innenfor det som anses som normalt for dette området. Etter vårperioden er det ingen indikasjoner på tilførte næringssalter til overvåkningslokaliteten. Tilstandsvurderingen basert på støtteparametere tilsier at VT «skrova» er i tilstandsklassen «Svært god» (I) for perioden Tilstandsvurdering basert på de biologiske kvalitetselementene tilsier at vannforekomsten «Vestfjorden-indre» er i tilstandsklassen «Svært god» (I). For vannforekomstene «Ofoten» er kun hardbunnsundersøkelser gjennomført. Basert på dette elementet er tilstanden i denne vannforekomsten «God» (II). Det biologisk kvalitetselementet bløtbunns-fauna ble undersøkt i vannforekomsten «Molldøre-Skrovsvedet». Basert på de to stasjonene er tilstanden i denne vannforekomsten «God» (I). Tilstandsvurderingen for områdene overvåket innen ØKOKYST- Nordland i 2015 er vist i Figur 1 og oppsummert i Tabell 2. Tabell 2. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Nordland. Farge indikerer tilstandsklassen basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet for en gitt vannforekomst. Stasjonsnummer gitt i tabellen. Vann- Vann- type Makroalger RSLA Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement vurdering Bløtbunnsfauna neqrst Planteplankton Chl a G1 VT29 VT29 Samlet tilstands- V Tilstands a - n V klasser I G1 HT78 II. God Ofoten G2 HT77 Støtteparameter forekomst Vestfjorden indre Vestfjordenindre Molldøra- Skrovsvedet Molldøra- Skrovsvedet G2 G2 BT10 BT9 II II a n I.Svært III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6

8 Figur 1. Samlet tilstandsvurdering basert på biologisk kvalitetselement og støtteparametere for perioden ved Skrova (Nordland). 2.1 Summary The enviromental monitoring program ØKOKYST subprogram Nordland were started in In 2015 the monitoring program included the biological quality elements (BQE) phytoplankton, macroalgae, benthic invertebrate fauna, and the supporting elements of chemical and physico-chemical elements in the water column. Based on the biological quality elements phytoplankton and macroalgae the water quality were high (class I) in the water bodie Vestfjorden indre (Table 2 and figur 1). For the water bodie Ofoten the water quality were good (class II) based only on macroalgae. In the water bodie Molldøre-Skrovsvedet only the soft bottom fauna were included in th eprogram. Based on this biological element the water quality were god (class II). Chemical and physical elements were monitored at statsion VT29 Skrova in the water bodi Vestfjorden-indre. All measured elements gave high (class I) envormental conditions. 3. Områdebeskrivelse I programmet for ØKOKYST-Nordland er det inkludert 1 stasjon for prøvetakning av de frie vannmasser. Stasjonen VT 29 «Skrova» ligger inne i Vestfjorden sør for Skrova i vannforekomsten «Vestfjorden indre». Stasjonen ligger åpent eksponert med god kontakt med utenforliggende områder. Stasjonen ligger i vanntype G1 (se vedlegg 9.1, Tabell 9.1.2), åpen eksponert kyst innen økoregionen Norskehavet Nord (se vedlegg 9.1, Figur 9.1.1). Vestfjorden 7

9 er en åpen fjord med en dyp terskel ute ved Bodø-Røst på ca 215 meter. Innenfor øker ekkodypet gradvis inn til Skrova. Nord - øst for skrova, mot fastland, er det et dypområde (ca 600m) som strekker seg videre innover i Vestfjorden. Stasjonen «Skrova» ligger sør-vest for dypområdet med ekkodyp på ca 320 meter. Stasjonen ligger i et område som ikke er påvirket av større elver eller tettsteder, men er i stor grad påvirket av utenforliggende områder. Stasjonsinformasjon for alle typer stasjoner som inngår i ØKOKYST Nordland er gitt i Tabell 3. En kortfattet beskrivelse av lokalitetene for hardbunnsundersøkelsene er gitt i 5.1 og bløtbunnsforholdene i 5.2. Tabell 3. Oversikt over stasjoner som inngår i ØKOKYST Nordland. Programmet for 2015 inkluderte stasjoner for bløtbunn og hardbunn og 1 hydrografisk stasjon. HYDv= Hydrografi vannsøyle, HAB= Hardbunn, BLB= Bløtbunn. * for enkelte elementer er frekvensen kun 1 prøvetakning innenfor overvåkningsperioden på 3 år. Vanntype koding og navn er hentet fra oversikt i «Revidert Stasjonsnett for Basisovervåkningen» (Miljødirektoratet). Type St Stasjon Vannforekomst Vanntype Prøvedyp (Maks m) Frekvens* POS: N (WGS84) POS: Ø (WGS84) HYDv VT29 Skrova Vestfjorden-indre G (1/mnd) HAB HT78 Fuglbergøya Vestfjorden-indre G1-1 (1/3år) HAB HT77 Hemreviken Ofoten G2-1 (1/3år) Molldøra- BLB BT10 Skrovsvedet Skrovsvedet G (1/3år) Molldøra- BLB BT9 Molldøra Skrovsvedet G (1/3år) Metodikk For ØKOKYST-Nordland er det gjennomført prøvetakning av makroalger, bløtbunn og pelagiske parametere i I alt har det vært gjennomført prøvetakning på 1 hydrografisstasjoner, 2 bløtbunnsstasjoner og 2 hardbunnslokaliteter. For det pelagiske programmet er det 1 stasjon som vertikal profil (ICES standarddyp). Ved harbunnslokalitetene er det gjennomført Fjæresoneundersøkelser i juli For Nordland er det i 2015 gjennomført prøvetakning i to ulike vanntyper og i tre vannforekomster (Tabell 3). I forbindelse med ØKOKYST-programmet gjennomføres det vertikale profiler av fysiske parametere (saltholdighet, temperatur, turbiditet) fra overflaten til 300m. Uorganiske næringssalter (nitrogen, fosfat og silikat) fra ICES standarddyp, med unntak av ammonium som kun innhentes fra de øvre 5 dypene (0 til 30m). Parameterne total nitrogen og total fosfat samles i standarddyp ned til 100 og i 300m dyp. Oksygen samles i de 5 dypeste dypene ( m). Planteplankton sammensetning og mengde bestemmes fra en prøve tatt i 5m dyp, som vil være representativ for planteplanktonproduksjon i de øvre vannlagene. De fysiske parameterne innhentes ved bruk av SAIV sonde. En oversikt over hvilke parameter som er innsamlet i hvilke dyp (parameterdyp) er gitt i Vedlegg 9.1, Tabell Alle prøver analyseres ved Havforskningsinstituttets kjemilaboratorium og Algelaboratorium i henhold til standardisert og internasjonale beskrevne metoder (Tabell 4). 8

10 Tabell 4. Oversikt over analysemetodikk benyttet av Havforskningsinstituttet for pelagiske parametere. Matriks Parameter Enhet Metodikk Makroalger Artssammensetning Taxa ISO/FDIS Dekningsgrad/ tetthet Skala: 0-4 antall /m2 Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS evertebrater Dekningsgrad/tetthet Skala: 0-4 Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO 16665:2013 Kvalitetselement Hardbunn 0-30 meter Hydrografi/ kjemi evertebrater Støtteparameter Individtetthet Kornstørrelse TOC innhold Individer pr. 0,1 m 2 mg/g, % <63µm Plankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Artssammensetning Taxa, antall celler/l NS-EN ISO 16665:2013 NS-EN ISO (prøvetaking) Fluorometrisk Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Chlorophyll a in water. NS-EN 15972:2011 Støtte- Temperatur C NS parameter Salinitet NS Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 6878 Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 6878 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Silikat (SiO2) µg Si/l Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 TSM Partikulært CNP Siktdyp Innsamling og opparbeiding av bløtbunnsfauna er utført akkreditert, og i hht. standardene ISO 16665, ISO , NS , SFT 97:03, Veilederen 02:2013 rev 2015, samt Prosedyreark (Kvalitetshåndbok for Akvaplan-niva). Metodikk oppsummert i Tabell 4.. Prøvene for kornfordeling og TOC ble hentet med en 0,1 m 2 bunngrabb (van Veen). Prøvematerialet ble tatt ut gjennom inspeksjonsluker etter at sedimentoverflaten var godkjent for bløtbunnsanalyser (sediment). Andelen finstoff, dvs. fraksjonen mindre enn 63 m, ble bestemt gravimetrisk etter våtsikting av prøvene. Resultatene er angitt som andel finstoff på tørrvektsbasis. Etter tørking ble innhold av totalt organisk karbon (TOC) bestemt ved IR deteksjon (LECO IR 212). Alle faunaprøvene ble tatt med en 0,1 m 2 van Veen grabb. Kun grabbskudd hvor grabben var fullstendig lukket og overflaten uforstyrret ble godkjent. Etter godkjenning ble innholdet vasket i en 1 mm sikt og gjenværende materiale fiksert med 4 % formalin tilsatt fargestoffet bengalrosa og nøytralisert med boraks. På laboratoriet ble dyrene sortert ut fra gjenværende sediment. På begge stasjonene ble det innsamlet fire prøver (replikater). Sortert materiale 9

11 ble opparbeidet kvantitativt. Makroevertebratene ble identifisert til fortrinnsvis artsnivå eller annet hensiktsmessig taksonomisk nivå og kvantifisert av spesialister (taksonomer). De kvantitative artslistene inngikk i statistiske analyser. Ved hardbunnslokalitetene er det gjennomført fjæresoneundersøkelser i juli Ved begge hardbunnslokalitetene er det foretatt en registrering av makroskopiske (>1 mm) alger og dyr i fjæresonen og ned til øvre del av sjøsonen i henhold til de retningslinjer som er gitt i vannforskriften. Undersøkelsen ble utført ved snorkling. På hver stasjon ble det undersøkt ca. ti meter av strandlinjen. Alle fastsittende makroalger og fastsittende/langsomt bevegelige dyr ble registrert. Mengden av de registrerte organismene ble bestemt etter en semi-kvantitativ skala (% dekningsgrad): 1 = enkeltfunn 2 = spredt forekomst (0-10 %) 3 = frekvent forekomst (10-25 %) 4 = vanlig forekomst (25 50 %) 5 = betydelig forekomst (50 75 %) 6 = dominerende forekomst ( %) De organismene som ikke kunne identifiseres i felt ble samlet inn og senere bestemt under mikroskop. Stasjonens fysiske karakteristika (beskrivelse av blant annet dominerende habitattyper og dominerende arter av makroalger og dyr) ble registrert på et skjema for verdisetting av fjæra i hht. Veileder 02: rev Det ble tatt bilder av begge stasjonene, og i tillegg ble karakteristiske trekk ved alle stasjoner dokumentert med undervannsfotografering av fjæresonen. 5. Biologisk kvalitetselement (BKE) I henhold til vannforskriften og revidert «klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2013-rev 2015) skal tilstanden for en vannforekomst tilstandsklassifiseres i henhold til gitte kvalitetselementer. Hovedvekten legges på de biologiske kvalitetselementene der fysiskkjemiske parametere (støtteparametere) er å anse som supplerende og støttende kvalitetselement. For de ulike biologiske kvalitetselementene er det utviklet metoder for klassifisering. For enkelte kvalitetselementer er det samme metode som benyttes i de ulike økoregionene, mens det for andre er utviklet egne metoder for ulike økoregioner og subregioner. I vannforskriften er følgende BKE gitt for kystvann: Makroalger, Bløtbunnfauna, Ålegress og Planteplankton. Programmet for 2015 dekker alle disse elementene med unntak av Ålegress. 5.1 Makroalger Makroalger er alle større synlige fastsittende alger som vokser på fjell. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på forholdene de lever under. Fastsittende alger vokser på steder hvor de er mest konkurransedyktige, og de finnes derfor i forskjellige soner nedover fra øvre del av 10

12 fjæresonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, eksponering, strøm og næringstilgang med flere. Dersom næringstilgangen endrer seg vil både artssammensetningen og soneringen endre seg. Dette ligger til grunn for beregningen av indekser for å klassifisere økologisk tilstand (Veileder 02: rev 2015). For makroalger har vi per i dag to indekser (Fjæresamfunn RSLA og Nedre voksegrenseindeksen MSMDI) som benyttes i forskjellige regioner og vanntyper (Veileder 02: rev 2015). Nedre voksegrenseindeksen er foreløpig kun godkjent for Skagerrak, mens fjæreindeksen er godkjent i enkelte vanntyper fra Korsfjorden ved Bergen til Polarsirkelen i Nordland. De to undersøkte stasjonene ligger nord for de økoregioner hvor fjæreindeksen er godkjent. Fjæreindeksen er allikevel beregnet for de to stasjonene. For beregning av neqr-verdier er det benyttet klassegrenser for vanntype 1 og 2 i økoregion Norskehavet Sør (Tabell 5) Klassegrenser og EQR-verdier Fjæreindeksen, RSLA/RSL (Reduced Species List with Abundance/Reduced Species List), baseres på en multimetrisk indeks som inneholder informasjon om antall arter som forekommer i fjæra, forhold mellom grupper og typer av arter, samt en normalisering av artsrikheten mot fjæras fysiske egenskaper ved hjelp av en normailiseringfaktor (fjærepotensialet). Normaliseringen gjøres ut fra kunnskapen at på en stasjon med glatt fjell vil en forvente å finne få arter, mens på en stasjon med f.eks. oppsprukket fjell, store steiner etc. vil en forvente et høyt artsantall (Veileder 02: rev 2015). Det er utviklet forskjellige klassegrenser for indeksene alt etter hvilken vanntype en undersøker. For RSLA er det utarbeidet klassegrenser og artslister for bruk i vanntypene 1 (Åpen eksponert kyst), 2 (Moderat eksponert kyst/fjord) og 3 (Beskyttet kyst/fjord). Her inngår også abundans, som defineres som prosent dekningsgrad eller forekomst etter en semi-kvantitativ skala. Forekomstene av organismene konverteres fra viste skala på 1 6 til en skala på 1 4. I ferskvannspåvirkete fjorder gjelder foreløpig en eldre indeks, RSL, med noen andre klassegrenser og artslister i vanntypene 4 (ferskvannspåvirket beskyttet fjord) og 5 (sterkt ferskvannspåvirket fjord). Abundans inngår ikke i RSL indeksen. (Veileder 02: rev 2015). Prosedyren for å beregne tilstand på en stasjon går ut på å beregne EQR (Ecological Quality Ratio) for flere parametere, som til slutt går inn i en samlet neqr (normalised Ecological Quality Ratio) for stasjonen. EQR/nEQR-verdier beregnes automatisk i et regneark utviklet av NIVA og varierer fra 0 (svært dårlig) til 1 (svært god). For å tilfredsstille kravene i vannforskriften må det oppnås en neqr over 0,6 (grenseverdien mellom god og moderat tilstand). Dersom neqr er lavere enn 0,6 skal det vurderes å sette inn tiltak. Det må påregnes at klassegrensene i det endelige klassifiseringssystemet vil endres noe i forhold til dagens foreslåtte klassegrenser når et mer omfattende datagrunnlag foreligger fra de ulike regionene og vanntypene (Veileder 02: rev 2015). Tabell 5. Klassegrenser for neqr - verdiene for klassifisering av makroalger i region Norskehavet Sør, vanntype 1 (RSLA1) og vanntype 2 (RSLA2) (Veileder 02:2013-rev 2015). neqr-verdi 0,8 1,0 0,6 0,8 0,4 0,6 0,2 0,4 0 0,2 Statusklasser Svært God God Moderat Dårlig Svært Dårlig 11

13 5.1.2 Klassifiserte resultater Basert på makroalgevegetasjonen i fjæra er det «god» tilstand (II) ved Hemrevikan (HT77), mens det er «meget god» tilstand (I) ved Fuglebergøya (HT78) (Tabell 6). Det er hovedsakelig proporsjonen av rødalger på stasjonen og forholdet mellom saktevoksende (ESGI)- og hurtigvoksende, opportunistiske (ESGII) arter som gjør at den økologiske tilstanden er noe dårligere ved Hemrevikan (HT77) enn ved Fuglebergøya (HT78). Tabell 6. EQR-verdi for 8 parametere, samlet neqr-verdi og status for vannkvalitet for de to stasjonene undersøkt i Nordland i 2015 (regnet fra fjæreindeksen). Stasjon Hemrevikan (HT77) Fuglebergøya (HT78) EQR - Artsrikhet 0,690 0,722 EQR Prosentandel rødalger i forhold til antall alger 0,544 0,821 EQR ESGI/RSGII - forhold 0,417 0,805 EQR - Prosentandel grønnalger i forhold til antall alger EQR - Prosentandel opportunister i forhold til antall alger 0,889 0,885 0,656 0,715 EQR Sum forekomst av grønnalger 0,852 0,771 EQR - Sum forekomst av brunalger 0,862 0,855 EQR - Prosentandel brunalger i forhold til antall alger 0,912 0,869 neqr-verdi 0,676 0,801 Status for vannkvalitet God Meget God Forekomst av alger og dyr Det ble registrert totalt 38 taxa makroalger og 8 taxa dyr i undersøkelsen. Før analyse av resultatene ble enkelte grupper slått sammen, f.eks. fjærerur (Semibalanus balanoides) og juvenile rur (Balanus sp juvenil). På stasjon HT77 ble det registrert 21 taxa makroalger og 8 taxa dyr, mens på stasjon HT78 ble det registrert 31 taxa makroalger og 7 taxa dyr (Figur 2). En fullstendig artsliste er gitt i Vedlegg 9.2 (Tabell 9.2.1). Videre følger en kort beskrivelse av hver av de to stasjonene. 12

14 Figur 2. Fordelingen av antall taxa rød-, brun- og grønnalger samt dyr registrert på de to fjæresonestasjonene undersøkt i Tallene i senter av kolonnene viser antall taxa. NB stasjon GH76 er HT77 og GH77 er HT78. Hemrevikan (HT77) Stasjonen er plassert sørøst på Rævskjærodden, øst på Bjørnerøya. Det var oppsprukket fjell, med ca.50 helning på fjellet (Figur 3a). Undersøkelsen ble utført ved lavvann. Det ble registrert 21 algetaxa (5 rød-, 13 brun- og 3 grønnalgetaxa) og 7 dyretaxa på stasjonen (Figur 2). Strandsoneregistreringene ga en EQR-verdi på 0,676 som angir god (Kl. II) tilstand på stasjonen (Tabell 6). I supralittoralen (øverst i fjæresonen) var det dominerende med juvenil rur (Balanus sp. juvenil) og vanlig med fjærerur (Semibalanus balanoides). Det var også en del purpurtråd (Bangia atropurpurea) og vanlig fjærehinne (Porphyra umbilicalis) (Figur 3b). I fjæresonen ble det registrert dominerende forekomster av blæretang (Fucus vesiculosus). Det ble også registrert en del juvenile blåskjell (Mytilus edulis) og albusnegl (Patella sp) (Figur 3c). I nedre del av strandsonen ble det registrert dominerende forekomster av fingertare (Laminaria digitata) og betydelige forekomster av juvenil butare (Alaria esculenta). Det ble også registrert en del liten grønndott (Spongomorpha aeruginosa) og fjæreslo (Scytosiphon lomentaria) (Figur 3d). 13

15 Figur 3. Hemrevikan. a. Oversiktsbilde over stasjonen. Rød pil indikerer bredden på område hvor fjæresoneundersøkelsen ble utført. b. Purpurtråd, vanlig fjærehinne og blæretang på fjell. c. Dominerende forekomster av blæretang øverst i fjæra. Juvenil blåskjell, fjærerur og albusnegl kan også sees nederst i høye hjørne. d. Liten grønndott og fjæreslo i nedre del av fjæresonen. Foto. NIVA Fuglebergøya (HT78) Stasjonen er plassert sørøst på Fuglebergøya, som er en liten øy sør for Skrova. Det var svært oppsprukket fjell med en del fjærepytter og enkelte bratte partier og hyller (Figur 4a) Det ble registrert 31 algetaxa (16 rød-, 12 brun- og 3 grønnalgetaxa) og 7 dyretaxa på stasjonen (Figur 2). Strandsoneregistreringene ga en EQR-verdi på 0,801 som angir svært god (Kl. I) tilstand på stasjonen (Tabell 6). I supralittoralen var det dominerende med fjærerur. Det var også en del blåskjell og albusnegl (Figur 4b). I fjæresonen ble det registrert dominerende forekomster av blæretang. Det ble også registrert betydelige forekomster av søl (Palmaria palmata) og blåskjell (Figur 4d). I nedre del av strandsonen ble det registrert dominerende forekomster av fingertare og vanlig forekomst av remtang (Himanthalia elongata) og søl (Figur 4c, d). 14

16 Figur 4. Fuglebergøya. a. Oversiktsbilde av stasjonen. Rød pil indikerer bredden på område hvor fjæresoneundersøkelsen ble utført. b. Blåskjell, fjærerur og fjæreslo på fjell. c. Remtang, butare, fjærerur og blåskjell på fjell. d. Blåskjell, albusnegl og fjærerur på fjell. Søl og fingertare kan skimtes helt øverst i bildet. Foto. NIVA. 5.2 Bløtbunnsfauna Bløtbunnsfauna er et av de biologiske kvalitetselementene i Vannforskriften. Bløtbunnsfauna er virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på overflaten av leire-, mudder- eller sandbunn eller graver i bunnen. Siden bløtbunnsartene er relativt stasjonære, vil artssammensetningen i stor grad reflektere miljøforholdene. Overvåking av bløtbunn er derfor et viktig redskap for å dokumentere miljøtilstanden. Bløtbunnsfaunaundersøkelser gjøres på lokaliteter med sedimentbunn, fortrinnsvis der det er flat bunn med finkornet sediment (høy andel av leire og silt). Bløtbunnsfauna påvirkes av flere typer miljøbelastninger. Organisk anrikning fra for eksempel avløpsvann, akvakultur og avrenning fra land og annen forurensning kan medføre dominans av forurensningstolerante arter og redusert biodiversitet. Også høye konsentrasjoner av 15

17 miljøgifter vil kunne medføre endring i artssammensetningen. For å klassifisere bløtbunnsfaunaen, brukes ulike indekser, hvorav noen er basert på artsmangfold, mens andre også tar i betraktning graden av ømfintlighet til artene som er tilstede. Klassifiseringssystemet bruker samme indekser og grenseverdier for de forskjellige typer av påvirkning. Foreløpig er det heller ikke laget differensierte grenseverdier for ulike regioner og vanntyper Klassegrenser og EQR-verdier Følgende statistiske metoder ble benyttet for å beskrive samfunnenesstruktur og for å vurdere likheten mellom de ulike samfunnene i 2015: Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ) Hurlberts diversitetsindeks (ES 100 ) - forventet antall arter pr. 100 individer Pielou s jevnhetsindeks (J) Ømfintlighetsindeks (ISI 2012 ), uegnet ved lavt individ/artstall Indeks for individtetthet (DI), benyttes ved lavt individtall Sensitivitetsindeks (NSI) Sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) Ømfintlighetsindeks som inngår i NQI1 (AMBI) Normalisert EQR (neqr) Antall arter plottet mot antall individer i geometriske artsklasser Clusteranalyser De ti mest dominerende taksa pr. stasjon (topp-10) På grunnlag av artslister og individtall beregnes følgende indekser for bløtbunnsfauna artsmangfold og ømfintlighet: artsmangfold ved indeksene H (Shannons diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks) ømfintlighet ved indeksene ISI (Indicator Species Index) og AMBI (sensitivitetindeks som inngår i NQI1) den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian Quality Index), som kombinerer både artsmangfold og ømfintlighet NSI, som er en ny sensitivitetsindeks, basert på norske faunadata DI, som er en ny indeks for individtetthet, utviklet spesielt for tilfeller med individfattig (for eksempel ved svært høye miljøgiftskonsentrasjoner eller lite oksygen, Se Veileder 02:2013-rev 2015) eller svært individrik fauna (for eksempel ved stor grad av organisk beriking). Denne indeksen vil ikke inngå i neqr. Ut fra indeksene klassifiseres faunatilstanden etter et system med fem tilstandsklasser som spenner fra «Svært god» tilstand (I) til «Svært dårlig» tilstand (V), og det benyttes klassegrenser gitt i Veileder 02:13-rev 2015 (Tabell 7). Ut fra disse beregnes så normaliserte EQR-verdier, som gir en samlet tilstand basert på alle indeksene (ihht. Veileder 02:2013-rev 2015). 16

18 Tabell 7. Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (neqr) (fra Veileder 02:2013-rev 2015). Se for kortfattet beskrivelser av de ulike indeksene. Indeks Type Økologiske tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært Svært God God Moderat Dårlig Dårlig I II III IV V NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 Artsmangfold ISI 2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 neqr 0,8-1 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2 Som støtteparameter for fauna benyttes sedimentets kornfordeling og innhold av organisk karbon (TOC). For å kunne klassifisere miljøtilstanden basert på innhold av TOC, er de målte konsentrasjonene normalisert for andel finstoff (NTOC) ved bruk av ligningen: NTOC = TOC + 18(1 F), hvor TOC og F står for henholdsvis målt TOC verdi og andel finstoff (%) i prøven (Aure m.fl., 1993). Klassifisering av miljøtilstanden for sedimentene er basert på normalisert TOC, og ble gjennomført i henhold til SFT (nå Miljødirektoratet) veiledning 97:03 (Molvær m. fl., 1997). Sedimentparameterne benyttes ikke som kvalitetselementer, og klassifiseringen er således kun å betrakte som veiledende. Klassegrensene for TOC er vist i Tabell 8. Tabell 8. Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (fra Veileder 02:2013- rev 2015). Tilstandsklasser TOC Parameter Organisk karbon (mg/g) Svært God I God II Moderat III Dårlig IV Svært dårlig V Klassifiserte resultater Resultatene fra de kvantitative bunndyranalysene er presentert i Tabell 9. Faunaindeksen neqr i tabellen er presentert uten tetthetsindeksen DI på grunn av høyt individantall på stasjonene, noe som gjør DI uegnet. Individtettheten per 0,1 m 2 er vist i Tabell 10. På Skrovsvedet (BT10) ble det registrert 327 individer fordelt på 68 arter. Antall individer per 0,1 m 2 var 82. De fleste faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse II («God»), mens ISI 2012 og NSI ga klasse I («Svært god»). På Molldøra (BT9) ble det funnet 677 individer og 52 arter. Antall individer per 0,1 m 2 var 169. Alle faunaindeksene, inkludert neqr, viste økologisk tilstandsklasse II («God»). J (Pielous jevnhetsindeks) er et mål på hvor likt individene er fordelt mellom artene, og vil variere mellom 0 og 1. En stasjon med lav verdi har en skjev individfordeling mellom artene, og indikerer at bunndyrsamfunnet er forstyrret. Individfordelingen var relativ jevn på begge stasjonene, med indekser på 0,77 og 0,74. 17

19 Tabell 9. Antall arter og individer pr. 0,4 m 2, H = Shannon-Wieners diversitetsindeks. ES100 = Hurlberts diversitetsindeks. NQI1 = sammensatt indeks (diversitet og ømfintlighet). ISI2012 = ømfintlighetsindeks. NSI = sensitivitetsindeks. J = Pielous jevnhetsindeks. AMBI = ømfintlighetsindeks (inngår i NQI1). neqr = normalisert EQR (ekskl. DI). DI = tetthetsindeks. ØKOKYST Nordland, Vestfjorden Økologisk tilstandsklassifisering basert på observert verdi av indeks (snitt av fire replikater) iht. Veileder 02: rev St. Individtall Ant arter H ES 100 NQI1 ISI 2012 NSI neqr DI AMBI J BT ,31 19,8 0,73 11,33 28,55 0,759 0,30 1,612 0,77 BT ,59 23,1 0,67 9,32 21,04 0,678 0,18 2,879 0,74 Tabell 10. Individtetthet, antall individer per 0,1 m 2. ØKOKYST Nordland, Vestfjorden St. Individer/0,1 m 2 BT BT TOC Nivåer av organisk karbon (TOC) og kornfordeling i sedimentene er presentert i Tabell 11. TOC-nivået var forhøyet i sediment fra Molldøra (BT9) 1 (tilstandsklasse III) og lavt i sediment fra Skrovsvedet (BT10) (tilstandsklasse II) med en konsentrasjon like over grenseverdien for klasse I («Svært god»). Sedimentet var grovkornet på BT10 og noe mer finkornet på BT9 med pelittandeler på hhv. 5,6 % og 21,8 %. Tabell 11. Sedimentbeskrivelse, TOC, kornfordeling (pelittandel = % <0,063 mm). ØKOKYST Nordland, Vestfjorden St. Sedimentbeskrivelse TOC, mg/g N-TOC Tilstandskl. Pelitt (%) Skrovsvedet, BT10 Stein og grus på skjellsand. Ingen lukt. 3,5 20,5 II God 5,6 Molldøra, BT9 Mørk olivengrønn finsand/leire på fastere sediment. Ingen lukt. 17,1 31,2 III Mindre god 21, Geometriske klasser Figur 5 viser antall arter plottet mot antall individer, der antallet individer er delt inn i geometriske klasser. Bakgrunnen for analysen er at et upåvirket samfunn består av mange arter med lavt individtall, slik at kurven starter høyt på y-aksen. Et forstyrret samfunn har færre arter og noen få av dem svært tallrike, slik at kurven flater ut og strekker seg mot høyere klasser. Kurven for Skrovsvedet (BT10) hadde et høyt startpunkt og strakk seg kort ut mot høyere klasser, noe som indikere lav faunaforstyrrelse. Kurven for Molldøra startet lavere og strakk seg lengst ut mot høyere klasser. Kurveforløpet for Molldøra (BT9) kunne tyde på en lett faunaforstyrrelse. 18

20 Ant. arter , Ant. ind Stasjon Figur 5. Bløtbunnfauna vist som antall arter mot antall individer pr. art i geometriske klasser for bløtbunnsstasjonene, ØKOKYST Nordland, Vestfjorden 2015 (pr. 0,4 m 2 ) Clusteranalyser For å undersøke likheten i faunasammensetning mellom stasjonene ble den multivariate teknikken clusteranalyse benyttet. Resultatene fra denne er presentert i dendrogram i Figur 6. I dendrogrammet er graden av ulikhet mellom stasjonene uttrykt langs den horisontale aksen. To stasjoner med identisk arts- og individfordeling vil få 0 % ulikhet, mens to stasjoner uten like arter, vil få 100 % ulikhet. Metoden gjør det dermed mulig å identifisere grupper av stasjoner med like arts- og individforhold. I tillegg gjør den det lettere å synliggjøre eventuelle avvik som for eksempel kan knyttes til antropogene påvirkninger av bunndyrsamfunnet. Faunasammensetningen på stasjonene BT 9 (Molldøra) og BT10 (Skrovsvedet) var relativ ulik, med om lag 70 % ulikhet (30 % likhet). Figur 6. Stasjonsvis clusterplott for bløtbunnfaunaen. ØKOKYST Nordland, Vestfjorden

21 5.2.6 Artssammensetning Hovedtrekkene i artssammensetningen er vist i form av en topp ti artsliste fra hver stasjon i Tabell 12. I Rygg og Norling (2013) inndeles artene i fem økologiske grupper (Ecological groups; EG) basert på verdien av sensitivitetsindeksene. Disse gruppene går fra sensitive arter (gruppe I) til forurensningsindikatorer (pollution indicator species; gruppe V). På BT9 (Molldøra) var den nøytrale børstemarken Ophelina acuminata (EG II) mest tallrik med 30 % av individmengden. Det ble også funnet forekomster av forurensningsindikatoren (EG V) Capitella capitata (børstemark). De øvrige artene blant topp-ti, med kjent økologisk gruppering, var enten opportunister (EG IV) eller tolerante (EG III). Den filteretende børstemarken Spirobranchus triqueter, uten kjent økologisk gruppering, var mest tallrik på BT10 (Skrovsvedet) med 11 % av individmengden. Her var fire sensitive taksa (EG I) og en liten forekomst av den tolerante børstemarken Chaetozone sp. Det ble ikke registrert forurensningsindikatorer blant topp-ti på stasjonen. Tabell 12. Antall individer, kumulert prosent og økologisk gruppe* for de ti mest dominerende artene på bløtbunnstasjonene. ØKOKYST Nordland, Vestfjorden ik = ikke kjent gruppe. BT 9 (Molldøra) Ant. Kum. EG BT10 (Skrovsvedet) Ant. Kum. EG Ophelina acuminata % II Spirobranchus triqueter % ik Spio arctica % ik Spirorbidae indet % ik Diastylis rathkei % IV Hydroides norvegicus % I Spio armata % ik Jasmineira caudata % II Capitella capitata % V Nothria hyperborea % ik Ascidiacea indet. (solit) % ik Leptochiton asellus % I Dipolydora socialis % IV Exogone verugera % I Eteone flava/longa % ik Chaetozone sp % III Sabellides borealis % III Heteranomia squamula % ik Thyasira sarsi % IV Echinoida indet. juv % I *Økologiske grupper: EG I = sensitive arter. EG II = nøytrale arter. EG III = tolerante arter. EG IV = opportunistiske arter. EG V = forurensningsindikatorer (pollution indicator species). Fra Rygg og Norling, Planteplankton Planteplankton er encellede frittsvevende mikroskopiske organismer. Planteplankton vekst er styrt av en rekke faktorer. En av de viktigste faktorene er tilgang på næringssaltene nitrogen og fosfat, samt silikat for gruppen kiselalger. I tillegg vil fysiske forhold og annen biologisk aktivitet, primært beiting, kunne påvirke vekst, sammensetning og biomasseøkning. I og med at planteplanktonbiomassen responderer relativt hurtig på endringer i vekstforholdene vil økning i næringssaltkonsentrasjon (eutrofiering) kunne føre til en økning i biomassen dersom øvrige vekstfaktorer tilsier det. Eutrofiering kan resultere i at enkelte arter danner masseoppblomstringer utenom de vanlige blomstringsperiodene og fører til endret artsmangfold. Dette kvalitetselementet vil kun gjelde for den delen av planteplankton som er autotroft, dvs. omsetter uorganiske næringssalter til planteplanktonbiomasse Klassegrenser og EQR-verdier I Veilederen 02:2013-rev 2015 er det kun parameteren klorofyll a for kvalitetselementet planteplankton som benyttes. Klorofyll a er et indirekte mål for algebiomassen, og mengden 20

22 klorofyll a vil variere med miljøforholdene. På sikt vil det utvikle en sammensatt indeks for planteplankton som også inkluderer mengde, frekvens og intensitet av oppblomstringer og sammensetning av funksjonelle grupper. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Tabell 13). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I Nord- Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. I forbindelse med klassifiseringen skal man foreta vurderinger basert på minimum 3 års samlede data for at naturlig variasjon skal kunne fanges opp i vurderingen. Prøvene skal være representative for de øvre vannlag (0-10m). Tabell 13. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/l) i de ulike vanntypene i de ulike økoregioner (Veilederen 02:2013-rev 2015). *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. (Tabell 8-3 i klassifiseringsveilederen) Klassifiserte resultater For BKE Planteplankton er det kun Klorofyll-a som kan benyttes i tilstandsvurderingen. Basert på 90-persentil for hele vekstperioden ble tilstanden ved stasjonen VT 29«Skrova» satt til «Svært god» (I) tilstand i den samlede vurderingen for 3 år ( ). Den midlertidige klassifiseringen for de enkelte årene 2013, 2014 og 2015 viset at stasjonen har vært i denne tilstandsklassen i hele overvåkningsperioden (Tabell 14). Tabell 14. Tilstandsklassifisering planteplankton klorofyll a (Chl a) og normalisert EQR verdi. Verdier er gitt for enkelt år og 3 års data. Klassifisering 90-Persentil Stasjon Vanntype Vannforekomst År Chl a (µg/l) neqr G1 Vestfjorden Skrova indre , ,9 1 Skrova (VT29) , Utvikling over tid Panteplanktonbiomassen (uttrykt som klorofyll a) er vist i Figur 7. Prøvetakningen i 2015 traff ikke maksimum klorofyll a i forbindelse med våroppblomstringen. Med månedlig prøvetakningen vil det alltid være en fare for at man kan miste kortvarige oppblomstringer. Basert kun på klorofyll a målingen kan det virke som om det ikke var noen våroppblomstring eller en oppblomstring med svært lav biomasse. Basert på klorofyll målingen er det en økning 21

23 µg Chl a /l ØKOKYST Delprogram Nordland M-543 fra februar til mars som vil kunne tolkes som en oppblomstring. Dersom man inkluderer næringssaltdata i tolkningen er det tydelig at våroppblomstringen fant sted i mars- april Mest sannsynlig var det starten på våroppblomstringen som ble registrert i mars og siste del ved dekningen i april. Sammenlignet med tidligere års målinger kom oppblomstringen i 2015 ca 1 måned tidligere enn i 2014, men omtrent på samme tid i I sommerperioden er konsentrasjonen lav ved stasjonen og omtrent på samme nivå som tidligere år, med unntak av juni 2015 hvor det ble målt noe høyere biomasse sammenlignet med tidligere. Som i 2013 og 2014 ble det målt noe høyere klorofyll-konsentrasjoner på høsten. I 2015 inntraff høstoppblomstringen september-oktober des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur 7. Planteplankton biomassen uttrykt som klorofyll a (µg/l). Medianverdier av de øvre 0 til 10m. Grå 2013, blå 2014 og grønn I perioden mars april var det en blanding av kiselalger (Thalassiosira sp, Skeletonema, Fragilariopsis) og flagellatene Phaeocystic. I 2015 traff ikke prøvetakninge på maksimum tetthet i våroppblomstringen, men de artene som ble registrert i denne perioden er vanlige i forbindelse med våroppblomstringen i det aktuelle området. I juni ble det målt noe høyere biomasse. Ved denne dekningen var fureflagellater fremtredende (Heterocapsa og Gyrodinium), men den mest tallrike var kiselalgen Skeletonema. I forbindelse med økningen i spetember-oktober var fureflagellaten Prorcentrum minimum tallrik, sammen med Tripos muelleri, Hetercapsa rotundata, Gymnodinium elongatum og Gymnodinium sp. 6. Støtteparameter Kjemiske og fysiske parameter anses som støtteparametere som skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkningselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter på prøvetakningstidspunktet. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene basert på klassifiseringssystem gitt i Veilederen 02:2013-rev 2015, og kan si noe om eutrofitilstanden i et område. Innen støtteparametere er også oksygenkonsentrasjon i bunnvannet inkludert. Oksygen mengden kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse 22

24 dataene må tolkes sammen med topografisk informasjon for området, der grunne terskler og oppholdstid vil ha stor betydning. De fysiske dataene benyttes først og fremst for å beskrive området med henblikk på temperaturutvikling og fordeling av vannmasser. Estimater av siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planteplanktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan ha betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger. 6.1 Næringssalter Klassegrenser og EQR-verdier Basert på klassifiseringssystem gitt i veileder 02:2013-rev 2015 er det foretatt en tilstandsvurdering basert på de kjemiske parameterne. Klassegrensene for de støtteparameterne som inngår i klassifisering er gitt i Vedlegg 9.3 (Tabell 9.3.1). For kjemiske data foretas det en tilstandsvurdering basert på vinterkonsentrasjon og sommerkonsentrasjonen av de ulike næringssaltene. Målinger og vurderinger for vinterperioden vil fange opp overkonsentrasjon av næringssalter i en vannforekomst før planteplankton produksjon har påvirket mengden. Vintermålinger er best egnet for vurdering av eutrofieringsstatusen. Sommerklassifisering vil i større grad fange opp effekter og tilførsler som er knyttet til avrenning eller utslipp og vil i større grad gi informasjon om biologiske responser på disse. I Veilederen (03:2013-rev 2015) er det gitt at vurderingen skal foretas på grunnlag av minimum 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Det er ikke utarbeidet «EQR» verdier for støtteparameter da det ikke foreligger referanseverdier for de ulike kjemiske parameterne. Ved en samlet tilstandsvurdering av alle støtteparametere vil den dårligste tilstandsklassen vektlegges Klassifiserte resultater Veilederen (02:2013-rev 2015) forutsetter at tilstanden skal vurderes ut fra minimum 3 års samlede kjemiske data for å fange opp naturlig variasjon. I Tabell 13 er det valgt å presentere tilstandsvurdering for de enkelte årene, samt å gi en samlet vurdering basert på 3 år. Vurdering vil være noe usikker på grunn av lite datagrunnlag og lengre tidsserier vil gi sikrere grunnlag for vurdering av naturlig variasjon. Basert på eksiterende datagrunnlag faller alle målte parametere inn i tilstandsklassen «Svært god» (I) i sommerperioden og vinterperioden. I den samlede vurderingen av vannforekomsten Vestfjorden-indre for perioden er tilstanden «Svært god» (Tabell 15). 23

25 Tabell 15. Kklassifisering av miljøtilstand ved stasjon VT29 «Skrova». Klassifisering basert på næringssalter i vinterperioden og sommerperioden. Samlet vurdering for perioden er gitt (Veileder 02:2013-rev 2015). Alle verdier i tabell er oppgitt som µg N eller P per liter. Klassifisering vinterverdier (des-feb) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Skrova Vestfjorden indre Skrova Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Skrova Vestfjorden indre Skrova Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.2 Siktdyp Siktdyp er en sammensatt parameter som gir informasjon om vannets klarhet. Dette vil påvirkes av en rekke faktorer slik som planktonproduksjon, partikulære forhold i vannet og partikkelavrenning fra land. Redusert klarhet i vannet kan få betydning for organismer som er avhengig av lys for å vokse, som for eksempel makroalger på bunnen. Klassegrenser for siktdyp basert på sommerdata foreligger i Veilederen 02: rev 2015 og er gitt i tabell i Vedlegg 9.3 (Tabell 9.3.1). Som for alle støttedata skal man foreta en vurdering basert på minimum 3 sammenhengende års datagrunnlag for å kunne fange opp naturlige variasjonen i parameteren. For siktdyp er den samlede vurderingen med tilgjengelige data fra 2013, 2014 og 2015 «Svært god» (I) (Tabell 16) for vannforekomsten «Vestfjorden-indre». Tabell 16. klassifisering av miljøtilstand ved stasjon VT29 Skrova. Data for siktdyp (m) er hentet fra sommerperioden. Klassifisering Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Sikt (m) Skrova (VT29) Vestfjorden indre Skrova Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 24

26 6.3 Oksygen Oksygenkonsentrasjonen er en støtteparameter som kan gi informasjon om organisk belastning og oksygenforbruk. Disse dataene må tolkes sammen med topografisk kunnskap om området, for eksempel om terskler og oppholdstid. Klassifiseringen basert på oksygenkonsentrasjon i dypvannet skal bygge på data fra den perioden på året der man forventer lavest konsentrasjon. Hvilken periode dette er varierer fra område til område. Ifølge Veilederen (03:2013-rev 2015) skal vurderingen foretas på grunnlag av 3 års samlede data for å kunne fange opp naturlig variasjon. Klassegrenser for oksygen er gitt i Veilederen 02:2013 rev 2015 og gjengitt i Vedlegg 9.3 (Tabell 9.3.1). Tilstandsvurdering basert på tre års data av oksygenforholdene i bunnvannet er at forholdene er «Svært god» (I) ved Skrova (Tabell 17). Tabell 17. Kklassifisering av miljøtilstand ved stasjon VT29 «Skrova». Oksygen data er hentet fra den måneden på høsten med lavest oksygenkonsentrasjon (Veileder 02:2013-rev 2015). Klassifisering Høst (sept-nov) Stasjon Vannforekomst År Oksygen (ml/l) Skrova (VT29) Vestfjorden indre 0 2 metning (%) , , ,3 80 Skrova ,5 83 Tilstandsklasser I. Svært god II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig 6.4 Årsvariasjoner Hydrografi/-kjemi I dypvannet er det forholdsvis stabile forhold i løpet av året og mellom årene. I dypvannet ligger saltholdigheten stort sett rundt 35 (Psu). I 2015 var det en lengre periode (april-des) med saltholdigheter rett under 35 (Psu). Stabiliteten skyldes først og fremst en dyp terskel i ytre del av Vestfjorden (Bodø-Røst) på 215 meter som muliggjør innstrømning av friskt atlantiske vann. Utskiftninger av dypvannet skjer regelmessig ved at tungt atlantisk vann presses over terskelen og ned i dypområdene på innsiden. I overflatelaget (øvre 10 meter) var det forholdsvis stabile saltholdighetsforhold gjennom hele året (Vedlegg 9.3, Figur 9.3.2). Både i 2014 og 2013 ble det registrert perioder med lavere saltholdigheter i overflaten. En tilsvarende periode ble ikke registrert i Stasjonen VT29 «Skrova» er i liten grad påvirket av ferskvannstilførsel og i større gardpåvirket av innstrømninger fra utenforliggende havområder. Utviklingen i temperaturen i de øvre 10 meterne er vist i Figur 8. I forbindelse med Havforskningsinstituttets klimaovervåkning har man foretatt temperaturmålinger ved 25

27 Temperatur (ºC), 0-10m ØKOKYST Delprogram Nordland M-543 «Skrova» siden I 2015 var temperaturen over det historiske langtidsmiddel ( ) i januar april og i september-desember. For de øvrige dekningene var temperaturen omtrent på gjennomsnittet og godt innenfor det man anser som «normalt» Jan feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sept Okt Nov Des Figur 8. Månedlig gjennomsnittlig temperatur for de øvre 0 til 10 m ved stasjon Skrova i 2015 (blå linje). Data sammenlignet med månedelig langtidsgjennomsnitt (grå linje) og 75 og 25 persentil (striplet grå linje) for perioden (Datakilde: Havforskningstinstituttet) Vannets klarhet (siktdyp) varierte fra 11 til 8m i løpet av 2015 (Vedlegg 9.3, Figur 9.3.1). Lavest siktdyp ble målt i juni og oktober-november. Reduksjon i siktdyp observert på høsten sammenfaller med økning i klorofyll. Størst siktdyp ble målt i januar-februar og i august. Mengden og dynamikk i næringssalter viser et forholdsvis «normalt» forløp gjennom 2015 (Figur 9). I vintermånedene er det naturlige konsentrasjoner av næringssalter i overflatelaget (0-10m) på grunn av omrøringsprosesser og blanding med dypvannet. Konsentrasjonen av nitrogen og fosfat var på omtrent samme nivå i 2015 som i tidligere år. I overvåkningsperioden ( ) er det kun registrert et mindre avvik i 2013, da sen oppblomstring førte til høyere konsentrasjoner i april. Silikatkonsentrasjonen var betydelig lavere i etterkant av oppblomstringen i april 2014, noe som skyldes forskjeller i artssammensetningen av planteplanktonet mellom årene. Gjennom sommerperioden (frem til september) er nitrogenkonsentrasjonen lav og forholdsvis stabil. Det samme gjelder fosfat og silikat, selv om disse to parameterne viser noe mer variasjon i løpet av sommeren. Vinterinnblandingen startet omtrent samtidig i 2015, 2014 og Det ble målt lave ammoniumskonsentrasjoner gjennom hele 2015, med en mindre økninger i mars og juli, knyttet til våroppblomstringen og en mindre økning i planteplankton biomassen på sommeren. Total Nitrogen (N) viser mindre variasjoner i konsentrasjon i løpet av Sammenlignet med 2013 og 2014 var det betydelig høyere konsentrasjoner i januar Konsentrasjonen avtar til og med april, for så å øke i juni og deretter avta igjen. For total fosfor (P) var vinterkonsentrasjonen omtrent lik i de tre årene det er foretatt målinger. Konsentrasjonen avtar i løpet av våren, hadde mindre svingninger i løpet av sommeren for så å øke i september Økningen i planteplankton biomassen på høsten 2015 fører til en reduksjon i total fosfor frem mot november. 26

28 µg Si /l µg P /l µg N /l ØKOKYST Delprogram Nordland M A des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov B des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov C des jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov Figur 9. Konsentrasjon av næringssalter (µg/l) ved stasjon VT29 «Skrova». Grå 2013, blå 2014 og grønn 2015 data. Medianverdi for dypene 0-10m. A. Nitrat og nitritt, B. Fosfat, C. Silikat. Oksygenforholdene i bunnvannet ved VT 29 Skrova er forholdsvis stabile og varierte i 2015 mellom 5,3 og 5,8 ml/l (Figur 10). Lavest oksygenkonsentrasjon ble målt i juli og november Sammenlignet med tidligere år ble det målt noe lavere oksygenkonsentrasjon i bunnvannet i Ser man alle årene i sammenheng er det en svak reduksjon i oksygenkonsentrasjon over tid. 27

29 jan.13 mar.13 mai.13 jul.13 sep.13 nov.13 jan.14 mar.14 mai.14 jul.14 sep.14 nov.14 jan.15 mar.15 mai.15 jul.15 sep.15 nov.15 jan.16 Oksygen (ml/l) ØKOKYST Delprogram Nordland M-543 6,20 6,00 5,80 5,60 5,40 5,20 5,00 4,80 Figur 10. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) i dypvennaet ved stasjon VT29 skrova i perioden Konklusjon og samlet vurdering Næringssaltdynamikken og suksesjonen i 2015 er forholdsvis lik det som er observert i tidligere år. Våroppblomstringen fant sted ca en måned tidligere i 2015 enn 2014, men innenfor det som anses som normalt for området. En tidligere oppblomstring medførte en mindre forskyvning i næringssaltsuksesjone, med ikke utover det som må anses som normalt. Oksygeforholdene og vannets klarhet var i 2015 omtrent som i tidliger år. Det ble ikke registrert noen uvanligheter i planteplanktonbiomassen eller sammensetning i Tilstandsvurdering basert på alle støtteparametere ved VT29 Skrova gir tilstandsklassen I ( svært god ). Klassifisering basert på de biologiske kvalitetselementet planteplankton gav svært god tilstand (I). Økologisk tilstandsklassifisering basert på bunnfaunaindeksene gir en samlet sett tilstandsklassen II («god») i begge undersøkte bløtbunnsamfunn. Individtettheten (ind./0,1 m 2 ) var 82 på Skrovsvedet (BT10) og 169 på Molldøra (BT9). Artssammensetning og individfordeling (jevnhet) var naturlig på begge stasjonene. Forekomster av forurensningsindikatoren Capitella capitata (børstemark) kombinert med høy individtetthet på Molldøra kan likevel indikere at bløtbunnsamfunnet her befant seg i en berikingsfase preget av god tilgang på organisk materiale. Nivået av organisk karbon (TOC) var lavt i sediment fra Skrovsvedet (tilstandsklasse II), med en konsentrasjon like over grenseverdien for klasse I. Sedimentet fra Molldøra var noe belastet med TOC-nivå i tilstandsklasse III. Sedimentet var grovkornet på Skrovsvedet og noe mer finkornet på Molldøra med pelittandeler (finstoff) på hhv. 5,6 % og 21,8 %. Basert på makroalgevegetasjonen i fjæra er det «god» tilstand (II) ved Hemrevikan (HT77), mens det er «Meget god» tilstand (I) ved Fuglebergøya (HT78). Det er hovedsakelig proporsjonen av rødalger på stasjonen og forholdet mellom saktevoksende (ESGI)- og hurtigvoksende, opportunistiske (ESGII) arter som gjør at den økologiske tilstanden er noe dårligere ved Hemrevikan (HT77) enn ved Fuglebergøya (HT78). I tabell 18 er tilstandsvurderingen for de biologiske kvalitetselementene og støtteparameterne gitt. 28

30 Tabell 18. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Nordland. Farge indikerer tilstandsklasse basert på neqr-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Vann- Vann- Stasjoner og tilstandsklassifisering pr kvalitetselement V Tilstandsforekomst type Planteplankton Chl Makroalger Bløtbunnsfauna neqrst parameter a Støtte- V klasser RSLA a Vestfjorden G1 VT29 VT29 indre I. Svært god Vestfjordenindre G1 HT78 II.God Ofoten G2 HT77 III.Moderat Molldøra- Skrovsvedet Molldøra- Skrovsvedet G2 BT10 IV.Dårlig G2 BT9 V.Svært dårlig 8. Referanser Aure, J., Dahl, E., Green, N., Magnusson. J., Moy, F., Pedersen, A., Rygg, B og Walday, M., Langtidsovervåking av trofiutviklingen i kystvannet langs Sør-Norge. Årsrapport 1990 og samlerapport Statlig program for forurensningsovervåking. Rapport 510/93. ISO , Guidance on sampling of marine sediments. ISO 16665, Water quality Guidelines for quantitative sampling and sample processing of marine soft-bottom macro fauna. Molvær, J., Knutzen, J., Magnusson, J., Rygg, B., Skei, J. og Sørensen, J., Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensningstilsyn. Veiledning 97: sider. NS Norsk standard for miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. NS Oseanografi - Del 3: Måling av sjøtemperatur og saltholdighet. Norsk Standard. NS-EN 15972:2011. Water quality - Guidance on quantitative and qualitative investigations of marine phytoplankton. Norsk Standard. NS-ISO Water quality - Determination of dissolved oxygen - Iodometric method - (= EN 25813:1993) (ISO 5813:1983). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of phosphorus - Ammonium molybdate spectrometric method (ISO 6878:2004). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of turbidity (ISO 7027:1999). Norsk Standard. NS-EN ISO 11732:2005. Water quality - Determination of ammonium nitrogen - Method by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 11732:2005). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrogen - Part 1: Method using oxidative digestion with peroxodisulfate (ISO :1997). Norsk Standard. NS-EN ISO Water quality - Determination of nitrite nitrogen and nitrate nitrogen and the sum of both by flow analysis (CFA and FIA) and spectrometric detection (ISO 13395:1996). Norsk Standard. Rygg. B. & K. Norling Norwegian Sensitive Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA report SNO p. Veileder 02: rev Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 29

31 9. Vedlegg 9.1 Vedlegg, Overvåkningsprogram og metodikk Tabell Parameterdyp. Alle parameterr samles ikke i alle standarddyp (ICES). I forbindelse med oppstart av programmet er parameterdypene justert for opptimalisering for tilstandsvurdering og fokus på de dybdene der de ulike parameterne viser størst utslag. Tabell under viser parameterdyp for stasjonen Skrova i Nordland. Stasjon dyp Parameter Tot Tot Skrova Salt. Temp Turbiditet NO P. N 2/NO 3 NH 4 SiO 3 PO 4 O 2 Chl. Alger 0 X X X X X X X X X X 5 X X X X X X X X X X X 10 X X X X X X X X X X 20 X X X X X X X X X X 30 X X X X X X X X X X 50 X X X X X X X X 75 X X X X X X X X 100 X X X X X X X X X 150 X X X X X X X 200 X X X X X X X 250 X X X X X X X 300* X X X X X X X X X *Dypeste dyp minus 5 meter sikkerhetssone for vitenskapelig utstyr 30

32 Figur Økoregioner. Regioner og Vanntyper. Oversikt over inndeling av norske vannforekomster i økoregioner og vanntyper benyttet i norske farvann. Norske vannforekomster er gruppert i vanntyper som har forskjellige naturgitte miljøforhold mht fysiske forhold, klima, topografi etc. Videre er alle norske vannforekomster gruppert inn i 6 ulike økoregioner ut fra klimatiske forhold og biogeografiske utbredelsermønster for forskjellige arter (biologiske kvalitetselementer). Figur «Regioner og vanntyper» (fra Veileder 02:2013 rev 2015) sammenfatter overordnet inndeling. 31

33 Tabell Vanntyper. Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord (G). Tabellen under viser egenskaper til de ulike vanntypene innen økoregionene. Tabell hentet fra Vannforskrift veileder 02:2013 rev Uthevt skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øvrste 10m av vannsøylen. Vanntyper 1- Åpen eksponert kyst 2- Moderat Eksponert kyst/fjord 3- Beskyttet kyst/fjord 4-Ferskvannspåvirket fjord 5- Sterkt ferskvanns-påvirket Dyp (m) Tidevann (m) >30 1* >30 >30 1* >30 1* >30 1* ><30 1* Saltholdighet (gj.sn øvre 10m) Eksponering / Innblanding Høy Blandet >30 Moderat Blandet >30 Beskyttet Delvis blandet Beskyttet Delvis lagdelt 5-18 Beskyttet Lagdelt Oppholds -tid Strøm i knop Dager 1-3 Dager 1-3 Dager til uker Dager til uker Dager til uker <1-3 <1-3 < Strømrike sund ><30 1* 7- Naturlig ><30 okysgenfattig fjord 1* 8- Særegne ><30 vannforekomster 1* Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt Blandet Beskyttet Lagdelt Ubestemt Ubestemt <Dag >3 Måneder til år Ubesemt <1 Ubeste mt 32

34 9.2 Vedlegg, Biologiske Kvalitetselementer Tabell Makrolager. Arts/taxaliste for dyr og alger i fjæresonen på to stasjoner undersøkt i NB: stasjonskode skal være Hemrevikan HT77, mens Fuglbergøya skal være HT78 1 = enkeltfunn, 2 = spredt forekomst (0-10 % dekningsgrad), 3 = frekvent forekomst (10-25 %), 4 = vanlig forekomst (25 50 %), 5 = betydelig forekomst (50 75 %), 6 = dominerende forekomst ( %) STASJONSNAVN Hemrevikan Fuglebergøya STASJONSKODE GH76 GH77 UNDERSØKELSESDATO 5. juli juli 2015 UNDERSØKELSESTIDSPUNKT 12:28 11:23 DYR Actiniaria indet. 1 Balanus sp. juvenil 6 4 Balanus balanoides 4 6 Littorina littorea 2 Littorina obtusata 2 2 Littorina saxatilis 2 2 Littorina sp. juvenil 2 2 Mytilus edulis juvenil 4 5 Nucella lapillus 3 2 Patella sp

35 STASJONSNAVN Hemrevikan Fuglebergøya STASJONSKODE GH76 GH77 UNDERSØKELSESDATO 5. juli juli 2015 UNDERSØKELSESTIDSPUNKT 12:28 11:23 neqr verdi 0,68 0,80 Rødalger Aglaothamnion sepositum 2 Bangia atropurpurea 5 2 Bonnemaisonia hamifera: sporphyte 2 Ceramium rubrum TYPE 2 Ceramium strictum TYPE 2 Chondrus crispus 2 Corallina officinalis 2 Cystoclonium purpureum 2 Dumontia contorta 2 Mastocarpus stellata 2 Palmaria palmata 3 5 Polysiphonia brodiei 2 Polysiphonia stricta 2 3 Porphyra umbilicalis 4 3 Rhodomela confervoides 2 Rød skorpeformet kalkalge 3 Vertebrata lanosa 3 Brunalger Alaria esculenta 3 Alaria esculenta juvenil 5 Ascophyllum nodosum 3 Chordaria flagelliformis 3 3 Desmarestia viridis 2 Dictyosiphon foeniculaceus 2 Ectocarpus fasciculatus 3 2 Elachista fucicola 3 3 Fucus vesiculosus 6 6 Himanthalia elongata 2 4 Laminaria digitata 6 6 Leathesia difformis 2 Litosiphon laminariae 2 Petalonia fascia 2 Scytosiphon lomentaria 4 3 Spongonema tomentosum 3 2 Stictyosiphon tortilis 2 Grønnalger Cladophora rupestris 3 Cladophora sericea 2 Spongomorpha aeruginosa 3 3 Ulva compressa 2 Ulva linza 2 34

36 9.3 Vedlegg 3, Støtteparameter Klassegrenser for støtteparameter Tabell for klassegrenser for støtteparameter, som vil dekke de innsamlede kjemiske og fysiske parametere. Systemet er gitt i Veileder 02:2013 rev I forbindelse med klassifiseringen tar man hensyn til saltholdighet (psu) over 18 (Tabell A) og mellom 5-18 (Tabell B). Tabell A. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter over 18 (modifisert fra SFT 97:03). Tabell B. Klassifisering av tilstand for næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdigheter 5-18 (modifisert fra SFT 97:03). 35