ST-nytt Bedriftsblad for Sykehuset Telemark Nr. 5 Mars 2011 Omstillinger STs strategi 2011 2014: 1. Pasientbehandling og kvalitet. 2. Reduserte køer og ventetider. 3. Medisinske satsingsområder Rjukan og Notodden sykehus må omstille for å bli bærekraftige lokalsykehus var et av hovedbudskapene fra ST-direktør Arne Rui da han informerte ansatte på allmøter nylig. Forutsetningen for omstillingene er at akuttfunksjonene ligger fast. Rjukan må spare to 2 millioner i 2011 og Notodden har et underskudd på fem millioner som må rettes opp sammen med merverdikravet for 2011, varslet Rui. 4. Samhandling innen sykehusområdet og mellom Sykehuset Telemark og kommunene i Telemark 5. Utvikle organisasjon- ledelse og arbeidsmiljø. ST forblir eget HF ST drives godt og får mulighet til å fortsette som eget HF, tror statsekretær Robin Kåss. Ap vil løfte HFgrensene opp på statsrådens bord. Fant ikke p-plass... Arne Rui ga Notodden ros for å være et godt lokalsykehus, mens Rjukan fikk skryt for kvalitetsortopedi, fleksibelt personale og få reinnleggelser. Men direktøren bebudet at driften må legges om slik at de to lokalsykehusene klarer de samme kravene som resten av Sykehuset Telemark. Direktøren røpet at det kan bli aktuelt å legge noe kroppsformende kirurgi til Notodden for å utnytte operasjonskapasiteten. Rjulan sykehus vil få en stedlig leder som sikrer helhetlig ledelse lokalt. ST-SiV med triagefilm Full VM-fest på posten Turnusansatte finner ikke parkering når de skal på kveldsskiftet... ST og SiV har laget norges første TRIAGE-video før D-dag 4. april... Det luktet pølser, kakao og var ellevill VM-stemning på pauserommet...
Klagestrøm på STparkering 50 ansatte på føde-barsel ved ST i Skien har i et saklig brev til Serviceklinikken klaget på at det har vært håpløst å finne parkeringsplass for de som kommer på seinvakt. Alida Birkeland Kjellsen beklager- og håper at det blir mulig å finne midler til å utvide parkeringsarealet i Skien. Lederen for Serviceklinikken gir klagerne rett i at det har vært for dårlig med parkeringsplasser i vinter. Trenger flere p-plasser Nå har vi nylig åpnet en midlertidig parkeringsplass. Og når vi får frigitt parkeringsplasser som har vært blokkert på grunn av gravearbeider, så tror vi den verste situasjonen er avhjulpet for i vinter. Men alt i alt tror vi at det må opparbeides flere parkeringsplasser for å møte behovet i Skien. Ikke minst etter at et 40-talls ansatte fra Porsgrunn er begynt å jobbe i Skien. Serviceklinikken vil ta opp spørsmålet om å utvide med flere parkeringsplassr i Skien i investeringssammenheng, sier Alida Birkeland Kjellsen. Hun ber ansatte parkere Det har kommet mange og berettigede klager over mangel på parkeringsplasser på ST i Skien i vinter, medgir Alida Kjellsen. så tett de kan, men beklager at mange har hatt reelle problemer med å finne seg en parkeringsplass ved ST i Skien de siste månedene. Mange ansatte har ringt til Servicekontoret eller til enhetsleder Jørn Hafredal for å klage sin nød: Klagestrøm over-p-plass-mangel Og en del har meldt mangelen på p-plasser som et avvik gjennom TQM-systemet. De reagerer på å måtte kjøre forgjeves rundt på leting etter en ledig parkeringsplass når de skal på kveldsvakt. De som i desperasjon parkerer feil og får en bot reagerer med irritasjon på at det er håpløst å finne parkeringsplass selv om de har betalt for parkeringsoblat. I brevet som har fått stor oppslutning blant ansatte på føde-barsel i Skien står det følgende: Nesten daglig er det umulig å finne parkeringsplass når en begynner på en vakt klokka 14.30. Tidligere var det mulig å finne plass ved å være tidlig utedet vil si før klokka 14. Pådrar seg parkeringsbøter Men det hjelper ikke lenger!!! Alternativet er å parkere ulovlig langs vegene, eller å bli sittende i bilen til det blir ledig plass. Det siste fører til at vi kommer for sent på jobb og at dagvakten må gå på overtid. Situasjonen er uholdbar i lengden- spesielt når vi betaler avgift for parkering. Hva kan gjøres for å bedre situasjonen, står det i det saklige klagebrevet fra et 50-talls ST-ansatte som nå er utålmodig etter at det blir funnet løsninger på problemene. Vil unngå p-krise neste år 2 Jørn Hafredal skjønner godt at mange har vært oppgitte og frustrerte over mangelen på parkeringsplasser i vinter. Men etter at gravearbeid som blokkerte en del p-plassen, var ferdig samtidig som en ekstra-parkeringsplass ble brøytet, var parkeringskrisa løst for denne vinteren. - Selv om parkeringsproblemet stort sett var løst etter vinterferien, vil vi ikke ha sånne problemer neste vinter. Vi skal jobbe med sikte på at det skal være nok parkeringsplasser rundt ST i Skien neste vinter, forsikrer enhetslederen for park og anlegg ved ST i Skien.Hafredal gir en av sine egne fagarbeidere æren for at de fant en nødløsning i den verste parkeringsknipa: 22. februar kom fagarbeider Bjørn Svensson med forslag om å brøyte mer areal midlertidig. Og etter at han hadde ryddet et område nedenfor Ungdomspsykiatrisk senter som ga 40 nye parkeringsplasser, var det verste problemet løst. Parkeringsproblemene skyldtes også at 20-25 parkeringsplasser var avstengt mens gravarbeider i regi av Skien kommune pågikk. De ble åpnet igjen i slutten av februar. Vanskelig for turnusfolket Jørn Hafredal innrømmer gjerne at det ikke har vært enkelt for turnusfolket som har kommet for å gå på ettermiddag- og nattskift i Skien og som derfor har vært nødt til å parkere på den begrensede soneparkeringen. Soneparkering er innført for at brøytemannskapene skal få brøytet parkeringsplasser før morgensskiftet kommer på jobb. I praksis har vi sett at det ofte blir plassproblemer når de som går av og de som skal på vakt trenger parkeringsplasser samtidig på soneparkeringen, medgir Jørn Hafredal.
ST-SIV bak proff TRIAGE-video ST, Prehospital klinikk og SiV er stolte av sitt samarbeidsprosjekt: Nå har de laget Norges første helproffe film som viser hvordan pasientprioriteringssystemet METTS-TRIAGE fungerer i praksis 1. og og 8. mars ble filmen vist på Bølgen kino i Tønsberg. Det skjedde i forbindelse med felles fagdager for Prehospital klinikk, akuttmottaket ved Sykehuset i Vestfold og STs akuttmottak.filmen som skal ut på Pulsen illustrerer gjennom fire realistiske pasienthistorier hva TRIAGE er i praksis. TRIAGE skal gi akuttløft Metodikken skal som kjent gi ST et løft i forhold til å bli et mer profesjonelt moderne akuttsykehus. Et spleiselag pluss innsats fra mange ansatte ved ST, SiV og prehospital har resultert i filmen som er laget av en profesjonell fotografog redigert til en 18 minutters instruksjonsfilm: Her debuterer både ambulansesjåfører og ansatte fra akuttmottakene som skuespillere i de ulike rollene. Sykepleier Rebekka Li fikk ideen- og med god drahjelp av SiV-lederen Morten Tønnessen og sykepleierkollegene Sarah Lloyd Walterzøe og Viggo Løvik har de stått bak regi og manus. Filmen er et kreativt innspill fra prosjektgruppa som har ansvar for at STfra 4. april blir ett av flere norske sykehus som satser på den svenske METTS-TRIAGE-metodikken i Akuttmottaket. De håper flest mulig ser filmen, tar de to e-læringskursene om TRIAGE og deltar på seminarene som vil gi et innblikk i den nye moderne akuttverden som ST snart trer inn i. Viser triagering i praksis - Filmen viser hvordan TRIAGE fungerer i praksis, sier Rebekka Li. I den første snutten møter ambulanspersonellet en storrøyker med sterke brystsmerter. De sørger straks for å ta et EKG som overføres elektronisk til hjerteovervåkningen i Tønsberg. Der fastlår legen at pasienten har et normalt EKG, men brystsmerter og rask respirajon fører til nest-høyeste hastegrad-oransje. Så følger vi ambulansepersonellets tiltak i forhold til pasienten under transport til ny triagevurdering inne på Akuttmottaket. Der får han den behandlingen han skal ha i henhold til hastegrad. En episode viser triage i praksis i forhold til en mann som blir funnet bevisstløs i vegkanten på Raset i Skien med Rebekka Li- ST, SiV og prehospital debuterer med TRIAGE-video ukjent årsak. Her ser vi samspillet via ambulansen helt inn i Akuttmottaket der pasienten blir behandlet etter hastegrad orange.case nummer tre viser triagerutinene når en mann kommer inn i Akuttmottaket med henvisning på diagnosen uregelmessig hjerterytme fra fastlegen. I den siste videosnutten kommer en kvinne inn med sterke magesmerter som først får gul hastegrad. Deretter triageres den kvinnelige pasienten ned til grønn fordi symptomene og parametrene viser seg å være normale. Håp for unge med syndrom Mange unge med Aspergers syndrom sliter med ensomhet og andre sosiale problemer. Nå har et prosjekt med unge som har fått intensiv opplæring i sosiale ferdigheter tent et håp:en konferanse på ST har resultert i et fagnettverk som gir mulighet for at det kan opprettes flere lokale tilbud til en forsømt gruppe unge.. -Et 20-talls fagfolk har tegnet seg på for å være med i et fagnettverk for Telemark. Det er oppsiktvekkende bra. Nå håper vi på at det kan føre til flere lignende lokale tilbud til unge med Aspergers syndrom der vi fra HAVO bidrar med vår kompetanse. Hvis kommunene og andre aktuelle instanser tar sin del av ansvaret kan vi få til flere tilbud i fylket, sier fagkonsulent Arja Melteig fra HAVO. Glimrende samhandling - Dette er et glimrende eksempel på samhandling mellom spesialistnivået og kommunene, sier samhandlingssjef Geir Magnussen. Han var imponert over det han så og hørte på konferansesenteret i Skien 18.februar. Der fikk nær 100 frammøtte fra kommunene, videregående skoler, NAV og PP-tjenesten presentert et vellykka samarbeid mellom Habiliteringstjenesten for voksne ved STHF, PPtjenesten i Midt-Telemark og DPS i Skien. Magnussen tror mange ble grepet da et foreldrepar fra Kragerø fortalte hvor positivt den ukentlige treningen på å takle sosiale utfordringer som mange med Asperger sliter med, hadde vært forsønnen. Gjennom psykoedukativ metode har 14 ungdommer med Asperger eller tilsvarende problemer fått et kjærkomment tilbud for å bli bedre i stand til å møte voksenlivets utfordringer. Her lærer de mye av det som kreves i forhold til å få venner, søke jobb, bo for seg selv og samhandle med andre mennesker. Arja Melteig og Geir Magnussen Tilbud til forsømt gruppe med syndrom. 3
Rjukan må spare 2 mill Rjukan sykehus skal få en felles leder. Den nye stedlige Rjukansjefen skal lede omstilling av driften og klare et innsparingskrav på 2 millioner for budsjettåret 2012. Forutsetningen om fortsatt akuttfunksjon på Rjukan ligger fast og effektiviseringskravet er på nivå med det årlige sparekravet som de andre sykehusene i Telemark er underlagt. Det var budskapet fra ST-direktør under allmøtet på Rjukan sykehus den 24. februar. Der oppsummerte Arne Rui noen av konklusjonene han har trukket på bakgrunn av en fersk utredning.en arbeidsgruppe ledet av økonomidirektør Ståle Langvik Christiansen har det siste halvåret utredet hvordan et bærekraftig kirurgitilbud for Rjukan og Notodden bør se ut. Arbeidsgruppa har gått gjennom driften ved begge lokalsykehusene for å komme fram til en mer levedyktig driftsmodell. Rui som presenterte hovedtrekkene i planene for omstilling, la vekt på at arbeidstakerorganisasjonene samlet har stilt seg bak forslaget om å ansette en egen stedlig sjef for Rjukan. Nå skal stillingen utlyses med sikte Arkivbilde fra 2009 da Arne Rui hadde sitt første allmøte på Rjukan sykehus. Nå har direktøren presentert planer for omstilling som skal gi bærekraftig drift. på å få inn en som har ferdighter bl.a innenfor strategisk endringsledelse i en bedrift med årsbudsjett på 80 millioner. Rui mener en ansvarlig leder på Rjukan vil få mulighet til å holde tettere kontakt med bla de tillitsvalgte og drive mer helhetlig ledelse. I planen for hvordan Rjukan skal ny-organiseres ligger også at klinikksjef Ivar Dahl går inn midlertidig som seksjonssjef på medisin- med Britta Bundsgaard som rådgiver. Men på grunn av uenighet med en av seksjonslederne vil den nye organiseringen på Rjukan ikke bli satt ut i livet, før den saken er avklart. God tid til endringsarbeid -Utgangspunktet for Rjukan sykehus er økonomisk tilfredsstillende. Når to millioner i bidrag fra kommunen er regnet inn, er sykehuset omtrent i balanse etter 2010. Uansett er det klart at Rjukan må legge et løp som forbereder sykehuset på å klare et sparekrav for 2012 på 2 millioner. Det er på linje med hva andre deler av Sykehuset Telemark har fått krav om, sier Rui som regner med at omstilllingkravet må løses i tett samarbeid mellom ledelsen og ansatte. - Det er et godt utgangspunkt at ingen på Rjukan sykehus har uttrykt overfor meg at de er imot omstilling. Samtidig vet jeg at vi i Sykehuset Telemark kan bli bedre på å gjennomføre gode omstillingsprosesser. Utfordringen vår nå blir å bli bedre på å få til disse endringene sammen. Det har jeg god tro på at vi vil klare i og med at vi har ganske god tid på å klare kravene i årene fram til 2015, påpeker Rui. Rjukan i økonomisk balanse Når et bidrag på to millioner er regnet inn gikk Rjukan sykehus i balanse i fjor.-rjukan er kjent for god kvalitet i ortopedien, lavt sykefravær og fleksibelt personale, understreket ST-direktøren under allmøtepresentasjonen. Der takket han de ansatte for innsatsen og viste til at sykehuset også har utmerket seg med lite infeksjoner og lavt antall reinnleggelser- som begge er indikatorer på faglig kvalitet.rui legger ikke skjul på at han vet at det stadig er mange som er urolige for hva ST-ledelsen vil med Rjukan sykehus. Her lurer frykten for åpen eller skjult nedleggelse alltid i bakgrunnen: Vil styrke lokalsykehusene - Jeg har ingen intensjoner om å legge ned 4 verken Rjukan eller Notodden sykehus. Jeg har gjentatte ganger uttrykt at jeg ønsker det stikk motsatte: Jeg ønsker å bevare akuttfunksjone og styrke lokalsykene på Rjukan og Notodden.Jeg vil omstille for å bevare, understreker Rui. Han uttrykker sin glede over at Rjukan nå har bedre legedekning enn på mange år og at også den indremedisinske avdelingen fungerer bra. Jakter på fellesprosjekter Rui er åpen for å se om Sykehuset Telemark kan få til positive fellesprosjekter på kardiologsida som kan komme både pasienter og Rjukan sykehus til gode. Direktøren forsikret at det ikke vil bli omlegginger på kirurgisida i år. Rui ønsker å få utredet og vurdert i løpet av 2012 om Rjukan sykehus gikk i balanse ifjor Rjukan kan operere flere ortopediskepasienter fra Telemark: Sammen må vi jobbe videre for å se om det er andre aktiviteter som kan legges til Rjukan, sier direktøren som også annonserte at lokalsykehuset vil få etablert et lokalt dialysetilbud allerede i september 2011.
Mer kirurgi til Notodden Arne Rui ser at Notodden har et potensiale for å øke sin kirurgiska kapasitet. Her lovte han at ST-ledelsen vil jobbe for å få lagt et nytt tilbud om kroppsformende kirurgi til Notodden. Allerede 1.september vil det forøvrig bli åpnet et eget dialysetilbud på Notodden sykehus. Under allmøteorienteringen om hva ST-ledelsen tenker om framtidas kirurgitilbud 24. februar, lettet ST-direktøren litt på utredningssløret: Må utnytte kapasiteten -Kirurgien er det området som skaper mest problemer på norske lokalsykehus. Notodden har f. eks en kapasitet som ikke blir fullt utnyttet nå. Slik kan det ikke fortsette. Her som på det medisinske området er det viktig at det etableres et samarbeid med ST i Skien, mener Rui. Han var glad for at klinikksjef Ivar Dahl nå jobber med sikte på at Notodden f. eks vurderer å ta flere variceoperasjoner som ville gjøre ventetida kortere for denne pasientgruppa. I dag står mange telemarkinger som har behov for å få operert åreknuter i kø for behandling ved Sykehuset i Vestfold. Direktøren lovte også å arbeide for å legge et tilbud om Notodden kan få kroppsformende kirurgi og fl er pasienter som i dag står i kø for operasjon ved SiV som bidrag til å utnytte den kirurgiske kapasiteten, antyder Arne Rui. postbariatrisk kirurgi til Notodden fra 2012. Løftet opp utfordringer Rui løftet flere utfordringer han mener må tas tak i: AMK og ambulansespørsmålet må løses sammen med Vestre Viken. Det samme gjelder utfordringen med at fire-fem senger på sykehuset opptas av pasienter som ikke kan utskrives fordi kommunen ikke har tilbud til dem. Dette er utfordringer som vi på en eller annen måte må løse de nærmeste årene, understreket Rui. Han luftet også muligheten for at ST i Skien og Notodden sykehus kunne samarbeide f. eks på gynekologiog ortopedisida. Rui mener ulike typer legesamarbeid som ikke svekker akuttfunksjonen, bør vurderes. Han antydet også at investeringer som åpner for at radiologer kan vurdere røntgenbilder elektronisk, kan være et bidrag til bedre utnyttelse av ressursene. -Jeg synes det er viktig å lufte noen problemstillinger åpent nå -selv om ingen av oss har sikre fasitsvar i dag, understreker Rui. Har en økonomiutfordring Notodden er et oppegående og offensivt lokalsykehus som fungerer slik det skal med et godt tilbud til lokalbefolkningen. Utfordringen er et underskudd på fem millioner i 2010 i tillegg til merverdikravet for 2011. Arne Rui gjør det klart at Notodden lokalsykehus har mange gode kort på handa. Sykehuset har stabil medisinsk drift og er et oppegående og offensivt lokalsykehus med et mannskap som ser framover. Står støtt som lokalsykehus Notodden fungerer innenfor rammene til et lokalsykehus med et tilbud først og fremst rettet mot lokalbefolkningen slik det skal. -Men i dag er økonomien den største utfordringen. Skal Notodden og Rjukan sykehus klare de samme omstillingskravene som resten av Sykehuset Telemark- en prosent hvert år framover, så blir det krevende med utgangspunkt i et underskudd på Notodden på 5 millioner i 2010. Notodden står støtt som lokalsykehus, men økonomien blir den største utfordringen, understreker STdirektør Arne Rui. Styret har gitt frist helt til 2015 Han minner om at ST-styret har sagt ja til at omstillingene på Rjukan og Notodden har et tidsperspektiv på 3-4 år. Det betyr at vi har tid til å gjennomføre gode prosesser fram til 2015, mener Rui. Han ser for seg at den lokale ledelsen sammen Notooden er et oppegående lokalsykehus,men må bedre økonomien. med ansatte og fagmiljøene kan jobbe fram prosjekter som kutter kostnadereller som øker inntektene. Begge innfallsvinklene for å å komme i balanse må utnyttes. Jeg ser at utfordringen blir krevende. Men med et såpass langt tidsperpektiv, kan jeg ikke se annet enn at Notodden sykehus vil klare den utfordringen, sier ST-direktøren. 5
ST-guider også i Porsgrunn ST i Skien har hatt frivillige Røde Kors-guider siden 2002. Nå har også ST i Porsgrunn hatt egne sykehusguider i sving siden midten av januar. -Det er kjempebra for oss i Porsgrunn at vi nå har fått egne sykehusguider. Ikke minst i forhold til å yte god pasientservice overfor pasientene, sier Ingunn Holtar Rønning. Enhetslederen for poliklinikkene tok initiativ til å få etablert guideordningen også ved sykehuset i Porsgrunn. Siden midten av januar har 10 frivillige delt på å stille en ST-guide til rådighet for pasientene fra mandag til torsdag.-den nye tjenesten er god pasientservice, men også et bidrag til å få driften til å flyte godt nå som Porsgrunn skal bli et dagsykehus med mange dagpasienter, mener Ingunn Holtar Rønning: -Mange pasienter skal innom flere enheter i Porsgrunn for at vi skal få til flere samme-dags-innleggelser. Mange aktører er involvert for å sikre at pasientene får gjennomført journalopptak hos spesialist eller turnuslege og nødvendige Porsgrunn har også fått frivillige sykehusguider. Det er bra synes Ingunn Holtar Rønning. Hun ser at ordningen både er pasientservice og bra for god drift. undersøkelser som EKG, røntgen-thorax,blodprøver og anestesilegetilsyn. For desom er litt skrøpelige er det fint å få hjelp av en guide gjennom den preoperative klargjøringssløyfa, synes enhetslederen. Følger opp sukssesordning fra Skien 1. mars var det evaluering etter halvannen måneds drift for de 10 frivillige fra Røde Kors som nå deler på å sikre Porsgrunn den viktige tjenesten. ST-guidene i Skien er for lengst blitt en suksess med frivillige som gir mange pasienter et hyggelig og trygt møte med sykehuset. De henter og bringer pasienter som synes det er vanskelig å finne fram til riktig avdeling. Det virker som sykehusguidene i Porsgrunn fungerer meget bra. Blant våre frivillige er det populært å bli guide på Sykehuset Telemark, sier Mette Dale fra Telemark Røde Kors. I dag jobber 37 frivillige gratis for å veilede pasienter og pårørende på Sykehuset Telemark. De er kurset opp på viktige temaer som bl.a omsorg og empati som er viktig i forhold til pasientene. ST er helt avhengig av tjenestene ST-guidene gjør for pasientene. Det har vært en svært vellykket ordning, mener enhetsleder Karin Grønbech. ST-pilot på info-sikkerhet ST er blitt pilotsykehus i Helse Sør Øst i forhold til en nasjonal kampanje som skal øke Informasjonssikkerheten i norske sykehus. Her er fokuset at ømtålige journalopplysninger om pasientene ikke skal komme på avveie. Alle sykehusene i Helse Sør Øst er pålagt å gjennomføre den samme kampanjen som b.la innebærer opplæring av ledere og e-læringskurs for ansatte. Som pilotsykehus får ST gratis kampanjemateriell som buttons, musematter, porselenskrus pluss fire informasjonsvideoer med Robert Stoltenberg som humoristisk gjennomgangsfigur. IT-konsulent Gunnar Wergeland Aas er glad for at nasjonale og regionale myndigheter nå løfter dette temaet så høgt på dagsorden. Det handler om pasientenes trygghet for at opplysninger de gir fra seg om personlige forhold, ikke kommer på vidvanke. Brudd på taushetsplikten kan 6 straffes med alt fra oppsigelse til bøter og betinget fengsel. ST langt fra god nok ST ligger omtrent midt på treet ut fra en måling av pasientsikkerhet som ble gjort for tre-kvart år siden. Her bør vi absolutt ha mulighet til å bli bedre, sier Aas som viser til at også ST har hatt svikt på dette området. Når kampanjen er ferdig skal både ST og andre sykehus i regionen ta en ny undersøkelse som avslører om kunnskapene har bedret seg slik målet med kampanjen er. -Målet er at alle skal kjenne til kjernebudskapet rundt informasjonssikkerhet når kampanjen er avsluttet før St. Hans, understreker Aas. Alle lederne på ST skal gjennom kurs der de lærer det viktigstebåde hva lovverket sier og hvilke situasjoner som må unngås for at ikke Info-sikkerhetgruppa:F.v:Arild Aasen, Harald Strøm, Øyvind Hauknes og Gunnar Wergeland Aas. pasientinformasjon skal komme andre enn de som har rett til innsyn for øye: Tanken er at de skal lære opp egne ansatte etterpå. Lederne er satt opp med kurs 9., 15. og 17.mars i Skien. Men det blir også kurs på Notodden 24. mars og i Kragerø 11. mars for de som jobber i de delene av fylket. I tillegg til at alle sjefene skal kurses, vil det bli lagt ut et e-læringskurs der ansatte enkelt kan tilegne seg det de må vite for å være trygg på at de ikke bryter sin lovpålagte taushetsplikt.
ST forblir selvstendig Alt tyder på at Sykehuset Telemark kan fortsette som selvstendig helseforetak. Arbeiderpartiet har fremmet et forslag om at endringer av helseforetakene må godkjennes av helse- og omsorgsministeren i foretaksmøte. Statssekretær Robin Kåss regner utsiktene til at forslaget blir godkjent under Arbeiderpartiets landsmøte i april som gode ettersom innstillingen er enstemmig. Kåss er i et intervju med ST-nytt helt klar på at det ikke er noen grunn til å være usikker på om Telemark skal fortsette som eget foretak:- Det viktige er at helseforetakene leverer gode tjenester til pasientene. Foretaksstrukturen er bare et virkemiddel for å nå det målet. Statsråden for eget HF i Telemark -Da den nye organiseringen av Helse Sør-Øst ble gjennomført var helseministeren opptatt av at Sykehuset Telemark skulle dekke hele fylket og være et eget helseforetak. ST har vist at helseforetaket er god på økonomi, pasientbehandling og på samhandling Statssekretær Robin Kåss : HF-grensene kan bli løftet til helseministeren (se arkivbilde) Det gir utsikter til at ST og SiV kan fortsette som egne helseforetak. med kommunene, understreker statssekretæren. Han legger vekt på at Regjeringen er opptatt av at sykehusene skal samhandle godt med kommunene. Som kjent ligger ansvaret for å slå sammen og endre grensene mellom helseforetakene i dag på styrene i de regionale helseforetakene. I Helse Sør Øst er flere helseforetaksgrenser endret - men Telemark og Vestfold fikk ved siste korsveg lov til å fortsette som to selvstendige helseforetak innenfor det nye sykehusområdet Telemark Vestfold. Nå bebuder Kåss at det skal skje en evaluering av de regionale heleforetakene. Forslaget som statssekretæren regner med går gjennom på landsmøtet i Ap går ut på at endringer av HFgrensene skal godkjennes av helse- og omsorgsministeren på vegne av Regjeringen. Og med den politiske oppslutningen om Sykehuset Telemark og Sykehuset Vestfold betyr dette at de fortsetter som selvstendige helseforetak i overskuelig framtid.kåss er klar på at Arbeiderpartiet mener viktige beslutninger som HF-grenser skal løftes opp til politisk nivå. Roser STs resultater Det borger for at sykehusene innenfor Sykehuset Telemark kan fortsett slik organiseringen er i dag. Det at Sykehuset Telemark leverer så gode resultater som dere gjør, er en god indikasjon på at dagens organisering er riktig. Det er samtidig viktig at det samarbeides godt både internt i Telemark, og mellom Telemark og de Først med TRIAGE-e-læring ST og SiV har gjort et nybrottsarbeid sammen. De har utviklet det første e-læringsprogrammet i Norge som gir innføring i det svenske prioriteringsprogrammet METTS TRIAGE. - 120 sykepleier har allerede tatt kursene. Det er en veldig bra begynnelse, synes Arnhild Omdal. Sammen med fagutviklingssykepleier Inger Mari Salvesen fra SiV og seksjonsleder Helge Olsen i Prehospital Klinikk har fagutviklingssykepleieren fra intensivenheten i Skien gjort et lite pionerarbeid. De er først ut i Norge med å utvikle to e-læringsprogrammer som gir opplæring og øvingsoppgaver i METTS TRIAGE-metodikken som er utviklet ved Sahlgrenska sjukehus i Gøteborg.Systemet som bla er i bruk ved St. Olav i Trondheim og Sørlandet sykehus i Arendal skal innføres ved ST den 4. april.nå ligger de to e-læringsprogrammene på Pulsen. De er presentert både for leger og sykepleiere for å sikre at flest mulig skaffer seg nødvendig kunnskap før D-dag den 4. april: Første del av kurset gir i tekst og bilder en innføring i hva TRIAGE METTS er og hvordan ulike symptomer hos pasientene blir vurdert og kategorisert i forhold til hastegradene - rød, oransje, gul og blå. Praktiske øvelser I del 2 kan ansatte gjøre praktiske øvelser der oppgaven er å triasjere ulike kontaktårsaker- alt fra brystsmerter til beinbrudd i forhold til den svenske metodikken. Etterpå kan de sjekke fasiten for å se om de har gjort rett. - Vi har fått god tilbakemelding på kursene fra en del av fagmiljøet. Nå skal de godkjennes hos METTS Norge før de blir lagt ut på Helse Sør Østs e-læringsdatabase slik at de kan benyttes med f. eks lokale tilpasninger ved andre sykehus. Vi er litt stolte av at vi er først ut i Norge med disse kursene, sier Arnhild Omdal. Ikke engang Sahlgrenska som har utviklet metodikken har laget e-kurs som gir brukerne en enkel innføring i pasientprioriteringssystemet. 7
Full VM-fest på Medisin2 Det luktet pølser, vafler og kakao på pauserommet på Medisin 2 i Skien da ansatte kom for spise matpakken sin. Det var høg stemning og vilter VM-jubel på lungeposten.. VM-jubel hos Eli Markusson, Ellen Hvidsten, Marianne Kongsgaard, Helene Pedersen og Sigrid Christie. Ingen kan påstå om de ansatte på lungeposten at de er sutrete hengehoder. Moro i tøff hverdag Trass i måneder med Norovirus høgt belegg, korridorpasienter og full trøkk, så trår de til for å holde humøret oppe.. Eli Markusson hadde ideen og vips var det Spiste opp sjefene Denne kannibalvitsen er ikke å betrakte som et generelt uttrykk for holdninger til nytten av ledere i private eller offentlige bedrifter. Men det er lov å dra på smilebåndet... En gruppe kannibaler ble ansatt i en stor kommunal etat i Oslo. -Dere er en del av teamet vårt nå, sa personalsjefen under en kort velkomstbriefing. -Dere får de samme fordelene som andre ansatte, og dere må gjerne spise i kafeteriaen. Men vær så snill:-ikke spis noen av de ansatte. Kannibalene lovet dette.etter fire uker sa personalsjefen: -Dere arbeider hardt og jeg er godt fornøyd med innsatsen deres. VM-stemning inne på pauserommet med norske-flaggluer, symbolsk berganssekk, ski og skistaver så illusjonen av å følge Marit Bjørgen & Co fra sidelinja i Nordmarka var fullkommen. - Det har vært krevende tider med norovirus og full fart. Men de ansatte og velferdsgruppa er fantastisk til å skape moro og trivsel i avdelingen, synes fagutviklingssykepleier Helene Pedersen. Eli styrer VM-bua myndig -Det er klart vi følger med på VM, forsikrer initiativtaker Eli Markusson som styrer sine tropper særdeles myndig bak VM-bua hun har åpnet. Det dufter en sterk VM-coctail av pølse, kakao og vafler som får ansatte som stikker innom til å dra-på smilebåndet og fryde seg over det generøse VM-tilbudet. Velferdgruppa på Medisin gjør en flott jobb for miljøet i avdelingen. De sørger for at det er kaker eller andre godsaker til fredagskosen. Og de står bak mange sosiale arrengementer på fritida som f.eks turer til Hvitstentjern med grilling og kos. - Som dette VM-arrangementet viser så skjer det mye positivt selv om vi er midt oppe i omstilling og nedbemanning, sier enhetsleder Tina Rusdal. Men en av saksbehandlerne våre er borte. Har dere noen ide om hva som har skjedd med henne?kannibalene ristet på hodet. Hvem spiste saksbehandleren? Så snart personalsjefen var gått, sa sjefskannibalen til de andre: -Hvem av dere spiste den saksbehandleren? En av kannibalene rakte motstrebende opp hånden. -Idiot! raste sjefskannibalen. -I fire uker har vi spist folk fra ledelsen uten at noen har merket en dritt! Og så var du bare nødt til å spise en som faktisk gjorde noe! Har du et tips til ST-nytt? Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no ST-nytt-rose til Servicekontordamene Fagarbeider Bjørn Svensson er klar på en ting: Han mener de tre damene som jobber på Servicekontoret ved ST i Skien fortjener en stor ST-nytt-rose... - Damene er både medgjørlige og hjelpsomme på alle områder for oss på bygg og eiendom. Vi som jobber utendørs synes de er gode å ha fordi de yter service på alle måter bl.a når vi trenger litt hjelp på data. De er også skikkelige humørspredere som hjelper til med alt mulig. Det er de som legger til rette og kjøper blomster når noen går av eller har bursdag. Det var også de som ordnet et flott opplegg da vi var i England for 1000-lappen fra direktøren. Vi er mange som synes de fortjener en rose, fastslår Bjørn Svensson. Trim-gevinstene gikk til ST i Skien Trim-gevinstene så langt i år har gått til ansatte ved ST i Skien. I januar var det Anita Vinterstad ved bygg og eiendom som fikk gavekort på 2000 kroner. Og i februar var den lykkelige vinner i trekningen Marit Åmås ved Radiologisk avdeling.-det ser ut som nyttårsforsettene gjør at fler har meldt seg på ST-trimmen. Nå er vi oppe i over 560 deltakere, forteller Hege Kongsgaard i HR-avdelingen. De som slutter på ST eller ikke lenger trimmer bes kontakte kontaktpersonen i klinikken slik at de kan strykes fra trim-listene. Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen tlf. 35 00 35 89 Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41 Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S Tekst og foto: Jørn Ertsaas