KRISTIANSUND KOMMUNE

KRISTIANSUND KOMMUNE 1 av 19 MØTEINNKALLING FOR Plan- og bygningsrådet MØTE NR.: 15 TID: 30.11.2005 13:00 MERK AT MØTEDATO ER ENDRET FRA 01.12.2005 STED: BRANNSTASJONEN ØVRE ENGGATE 8 Eventuelle forfall meldes til tlf. 71 58 62 45 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE : UTV. SAKSNR. TITTEL DELEGASJONSSAKER REFERANSE PS 05/44 PS 05/45 PS 05/46 STORGATA 13 - LYSSKILT FOR MONA LISA BELLA AS. KLAGE PÅ DELEGASJONSVEDTAK AV 29.09.05 I SAK NR. 05/ 469. KLAGE PÅ VEDTAK I PLAN- OG BYGNINGSRÅDET: PRIVAT FORSLAG TIL BEBYGGELSESPLAN FOR FELT K4 OG K5 I HÆRNØSANDVEIEN ERIKSENENGA 13 A -SVAR PÅ SØKNAD OM OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG REFERATSAKER 097000130 L12 02550013A Det vil bli foretatt befaring til PS Sak nr. 05/46 Eriksenenga 13 A ca. kl. 13.00. Plan- og bygningsrådet i Kristiansund, den 24. November 2005 For leder Turid Thingvold Arbeiderpartiets gruppe møter kl. 12.00 Borgerlig gruppe møter kl. 12.00.

Side 2 av 19 DS 05/548 RÅDYRSTIEN 9 - SVAR PÅ SØKNAD OM BYGGETILLATELSE FOR OPPFØRING AV TILBYGG DS 05/549 STORKAIA 3 - SØKNAD OM ANSVARSRETT FOR TEKNISKE INSTALLSJONER DS 05/550 OMAGATA 45 A - BEGJÆRING OM OPPDELING I EIERSEKSJONER DS 05/551 STORKAIA 3 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM TILGJENGELIGHET DS 05/552 STORKAIA 3 - UTVENDIG SKILTPLAN DS 05/553 STORKAIA BRYGGE - SØKNAD OM MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE DS 05/554 FISKERIBASEN 5 - SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM DS 05/555 HAUGGATA 40 - RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV TAKOPPLETT PÅ ØSTFASADE SAMT UTVIDELSE AV BALKONGER DS 05/556 VÅRSTIEN 28 - SVAR PÅ SØKNAD OM BYGGETILLATELSE FOR OPPFØRING AV ENEBOLIG DS 05/557 SELJEVEIEN 5 - MELDING OM OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG DS 05/558 NORDMØRSVEIEN 169 - MELDING OM DIVERSE FASADEENDRINGER DS 05/559 NORDMØRSVEIEN 175 B - MELDING OM OPPFØRING AV CARPORT DS 05/560 SIGDEN 16, G.NR. 32 B.NR. 114 - SALG AV BOLIGTOMT.

Side 3 av 19 KJØPERE: LENA BLOMSNES OG ERIK KRINGSTAD. DS 05/561 BEDRIFTSVEIEN 5, G.NR. 31 B.NR. 1159 - SALG AV NÆRINGSTOMT. KJØPER: E. A. SMITHS STIFTELSE DS 05/562 OMAGATA 160, G.NR. 10 B.NR. 944 - SALG AV NÆRINGSEIENDOM. KJØPER: ICA RETAIL PARK KRISTIANSUND AS. DS 05/563 STABBURSGATA 9B - GODKJENNING AV RESTAURERING AV BOLIG DS 05/564 SØKNAD OM FRADELING FRA GNR 31 BNR 3, DALEGATA 137 DS 05/565 GANGS-ROLVS GATE 1-3-5-7 - TILLATELSE TIL RENOVERING/OPPFØRING AV HAGEMUR DS 05/566 SIKTEPUNKTET 48 - SVAR PÅ MELDING OM UTSKIFTING AV TAK TIL SORT DECRA SAMT FORLENGELSE AV TAK OVER UTBYGG DS 05/567 SIKTEPUNKTET 48 -SVAR PÅ MELDING OM OPPFØRING AV TERRASSE DS 05/568 FISKERIBASEN 5 - RAMMETILLATELSE FOR OPPFØRING AV BYGG -FORTUNA OIL- DS 05/569 BEDRIFTSVEIEN 5 - SØKNAD OM TILLATELSE TIL TILTAK FOR OPPFØRING AV INDUSTRIBYGG DS 05/570 BOLGAVEIEN 13 - SVAR PÅ SØKNAD OM ENDRING AV TILLATELSE,FASADEENDRING, CARPORT, PLANLØSNING

Side 4 av 19 DS 05/571 TEISTHOLMVEIEN 51 - SVAR PÅ SØKNAD OM OPPARBEIDELSE AV 24 STK. NYE PARKERINGSPLASSER SAMT 5 STK. OVERBYGG FOR AVFALLSDUNKER DS 05/572 KONGENS PLASS 4 - SVAR PÅ SØKNAD OM Å FLYTTE LOGO SKILT FRA BALDAKIN DS 05/573 HAGELINVEIEN 15 - SØKNAD OM KJØP AV TILLEGGSGRUNN

Side 5 av 19 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/1753/12471/05 097000130 Hilmar Hansen 23.11.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Plan- og bygningsrådet 30.11.2005 05/44 STORGATA 13 - LYSSKILT FOR MONA LISA BELLA AS. KLAGE PÅ DELEGASJONSVEDTAK AV 29.09.05, SAK NR. 05/ 469. Saken gjelder: Serveringsstedet Mona Lisa Bella AS meldte i ekspedisjon datert 13.09.05 at de ønsket å sette opp et virksomhetsskilt på eiendommen Storgata 13. Skiltet besto av en sort lyskasse på 0,6 x 4 meter med røde lysende bokstaver. På dette tidspunkt var man i gang med utarbeidelse av en helhetlig skiltplan for Storkaia Brygge og tiltakshaver ble anmodet om å ta kontakt med planleggerne med sikte på å få utarbeidet et skilt av samme type som føyer seg inn i en helhetlig skilting for strøket. I bygningssjefens delegasjonsvedtak i skriv av 29.09.05, sak nr. 05/ 469 ble det fattet slikt vedtak: Søknad fra Mona Lisa Bella AS om oppsetting av lysskilt på eiendommen Storgata 13, avslås med hjemmel i plan- og bygningslovens 74 nr. 2 med begrunnelse som gitt foran i sakspremissene. Det anbefales at nytt skilt utarbeides av samme type og materialbruk som vil bli valgt for virksomheter i tilknytning til kjøpesentret Storkaia Brygge. Dette vedtak kan påklages til fylkesmannen i Møre og Romsdal innen 3 uker i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. I klage datert 10.10.05 framholdes at bedriften føler seg motarbeidet av kommunen. De var ikke kjent med at skiltplan var under utarbeidelse og det er uakseptabelt at Storkaia Brygge skal avgjøre hvordan skiltingen i Storgata skal være. Det nevnes at skiltet avviker noe i forhold til deres nærmeste naboer men at samme type har vært brukt andre steder i nerbyen. Skiltet er montert direkte på vegg uten sjenanse eller hinder for andre. De kan ikke vente på at en framtidig plan skal avgjøre hvilket skilt de kan bruke i dag. Kopi av klagen følger vedlagt til innkallingen. Bygningssjefens kommentarer.

Side 6 av 19 Det må bemerkes at skiltet var innkjøpt og hengt opp uten at tillatelse til dette var innhentet på forhånd. Klager kan derfor ikke påberope seg ulempe av å vente på en framtidig løsning. I henhold til Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker ( SAK ) er skilt inntil 3,0 m2 i utgangspunktet unntatt fra byggesaksbehandling i medhold av forskriftens 4 pkt. 3d. Unntaket omfatter ikke plassering av flere skilt, reklameinnretninger og lignende som skal plasseres på samme fasade. Planbestemmelser, vedtekter eller retningslinjer etter pbl 74 nr. 2 som setter andre krav, gjelder foran fritaksbestemmelsen. Reguleringsplanen for Storkaia, j.fr. reguleringsbestemmelsenes 3 har bestemmelser om utarbeidelse av skiltplan som tilhører bebyggelsen. Storgata 13 inngår i denne reguleringsplanen hvor bygningen også er regulert til Spesialområde: bevaringsverdig bebyggelse. På dette grunnlag mener vi det foreligger bestemmelser og retningslinjer for skilt som setter unntaket fra søknads-/ meldeplikt i medhold av forskriften 4 pkt. 3d ut av kraft. Videre kan nevnes at godkjenning av skilt eller reklameinnretning ikke er et evigvarende samtykke. Kommunen kan, dersom et skilt eller reklameinnretning er skjemmende eller sjenerende i forhold til seg selv, omgivelsene eller for trafikken, når som helst gi pålegg om å fjerne eller endre disse. Kommunen har i lang tid forsøkt å komme bort i fra bruk av de tradisjonelle lyskassene for å heve kvaliteten på skiltingen spesielt i sentrum. I de fleste saker i senere tid er det gitt føringer for at man i større grad skal gjøre bruk av frittstående bokstaver og logoer enten med innlagt lys eller ved indirekte belysning. Skiltplanen for Storkaia Brygge har resultert i en skiltutforming som man mener er tilfredsstillende og som man ønsker skal danne mal og videreføres også for annen skilting i det samme strøket. I denne forbindelse kan nevnes at det for eiendommen Storgata 8 10 ble godkjent en midlertidig skilting - med henvisning til reguleringsplanen for Storkaia inntil skiltplan for Storkaiaområdet foreligger. Denne saken vil bli tatt opp med sikte på å endre skiltutformingen i tråd med den vedtatte skiltutformingen for Storkaia Brygge. Forslag til VEDTAK Plan- og bygningsrådet opprettholder vedtak av 29.09.05 i sak nr. 05/ 469. Klage fra Mona Lisa Bella AS tas ikke til følge med begrunnelse som gitt foran i sakspremissene. Saken oversendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal til behandling. Bygningssjefen i Kristiansund Gunnar Odden Hilmar Hansen

Side 7 av 19 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/205/10399/05 L12 Marita K. Spånberg 15.11.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Plan- og bygningsrådet 30.11.2005 05/45 PRIVAT FORSLAG TIL BEBYGGELSESPLAN FOR FELT K4 OG K5 I HÆRNØSANDVEIEN KLAGE PÅ PLAN- OG BYGNINGSRÅDETS VEDTAK I SAK NR. 05/24 Vedlegg: Klage på vedtak datert 05.08.05 med vedlegg 1 og 2. Plan- og bygningsrådets sak nr. 05/24 med vedlegg (vedlagt møteinnkalling). Reguleringsplanens bestemmelser, vedtatt 22.06.98 (vedlagt møteinnkalling) Saken gjelder: I medhold av plan- og bygningslovens 28-2 vedtok plan- og bygningsrådet i møte den 23.06.05 i sak nr. 05/24 å ikke godkjenne privat forslag til bebyggelsesplan for felt K4 og K5 i Hærnøsandveien. Planforslag datert 27.05.05, utarbeidet av Voll Arkitekter AS på vegne av Puls Eiendom AS, var i møtet lagt fram til 1. gangs behandling. Plan- og bygningsrådets vedtak ble sendt forslagsstiller i oversendelse datert 18.07.05, med opplysninger om klageadgang og klagefrist innen 3 uker i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Søknad om utsatt klagefrist ble mottatt 05.08.05. Forlenget klagefrist ble av bygningssjefen gitt til den 22.08.05. Klage er innkommet i felles skriv fra Puls Eiendom AS v/halstein Kvisvik og TT Prosjektutvikling AS v/torbjørn Torske. Klagen er datert 05.08.05 og mottatt 22.08.05. Planområdet omfatter eiendommen gnr. 5 bnr. 852 som i dag eies av Hærnøsandveien 35-51 Borettslag. Klagen er rettidig framsatt. Kopi av klagen samt plan- og bygningsrådets vedtak av 23.06.05 med bygningssjefens redegjørelse og innstilling er vedlagt saken og møteinnkallingen. I henhold til plan- og bygningslovens 28-2 og 15 skal klage over vedtak av det faste utvalget for plansaker forelegges utvalget, som kan omgjøre vedtaket dersom det finner klagen begrunnet. I motsatt fall sendes saken med utvalgets uttalelse til fylkesmannen for avgjørelse. Klagens innhold: Puls Eiendom AS og TT Prosjektutvikling AS påklager plan- og bygningsrådets vedtak om å ikke godkjenne bebyggelsesplanen med begrunnelse at planforslaget ikke på noen punkter avviker fra gjeldene reguleringsplan. Klager tar også opp forhold som gjelder vedtatt bebyggelsesplan og behandling av tidligere planforslag for det aktuelle området. Bygningssjefen

Side 8 av 19 redegjør derfor innledningsvis for tidigere saksbehandling innenfor det aktuelle området, men vil presisere at behandling av vedtatt plan og tidligere planforslag ikke er gjenstand for klage. I den grad det anses relevant for behandling av foreliggende sak, vil imidlertid forhold i disse saker bli nærmere utdypet under bygningssjefens kommentarer til klagen. Plangrunnlag: Felt K4 og K5 ligger innenfor reguleringsplan for Gnr. 5 bnr. 809 mfl. området mellom Dalabrekka skole og KFK-banen, vedtatt i bystyret 22.06.98. De to feltene er regulert til byggeområde for konsentrert småhusbebyggelse. Det er i bestemmelsene til reguleringsplan stilt krav om utarbeiding av bebyggelsesplan i henhold til plan- og bygningslovens 28-2, før området kan bebygges. Bestemmelsene fastsetter også rammer for bebyggelsen i felt K4 og K5. Kort oversikt over tidligere saksbehandling for det aktuelle området: 19.09.02 Plan- og bygningsrådet vedtok i sak nr. 02/75 privat forslag til bebyggelsesplan for Felt K4 og K5 i Hærnøsandveien (planarbeid oppstartet 07.12.01 - planforslag 1. gangs behandlet 16.05.02 sak nr. 02/31 og lagt ut til offentlig ettersyn 28.05.02). Plan- og bygningsrådets vedtak om å godkjenne planen ble ikke påklaget. For det aktuelle området hjemler denne plan for oppføring av 4 stk. terrassehus med totalt 12 boenheter. 05.02.04 Plan- og bygningsrådet vedtok i sak nr. 04/5 å ikke godkjenne et nytt forslag til bebyggelsesplan for felt K4 og K5 (planarbeid oppstartet 24.04.03 - planforslag 1. gangs behandlet 02.10.03 sak nr. 03/67 og 13.11.03 sak nr. 03/75 samt lagt ut til offentlig ettersyn 25.11.03). Puls Eiendom AS ønsket den gangen bygge 3 stk. firemannsboliger og 3 stk. tomannsboliger, med totalt 36 boenheter (18 leiligheter og 18 hybler). Plan- og bygningsrådets vedtak om å ikke godkjenne bebyggelsesplanen ble ikke påklaget. 15.06.04 I henhold til godkjent bebyggelsesplan ble rammetillatelse for oppføring av 4 stk. terrassehus bestående hver av 3 leiligheter gitt i vedtaksnr. 04/224, med Puls Eiendom AS som tiltakshaver og Voll Arkitekter AS som ansvarlig søker. Vedtaket ble ikke påklaget. 28.01.05 Voll Arkitekter kunngjorte igangsatt arbeid med ny bebyggelsesplan for området i Tidens Krav. Varsel til berørte innstanser og naboer ble gitt i brev av 26.01.05. Hensikten var da å bygge 3 stk. bygninger med til sammen 30 boenheter (18 leiligheter og 12 hybler). Revidert planutkast, som nå viste totalt 23 boenheter (18 leiligheter og 5 hybler) ble oversendt bygningssjefen for kommentar. Forslaget avvek fra gjeldende reguleringsplan når det gjelder bygningshøyde og utnyttelsesgrad. Bygningssjefen la planutkastet fram for plan- og bygningsrådet i møte den 02.02.05 for drøfting. Plan- og bygningsrådet fant det ikke tilrådelig å gå ut over reguleringsplanens bestemmelser og fant enstemmig å ville tilrå at det ikke gås videre med planforslaget. Plan- og bygningsrådet kom også med en anmodning til byggherren om å bygge ut området i henhold til vedtatt bebyggelsesplan. Dette ble meddelt forslagsstiller i skriv av 04.02.05 fra bygningssjefen. Kort oversikt over den aktuelle bebyggelsesplanens formelle behandling: 22.04.05 Voll Arkitekter kunngjorte igangsatt arbeid med bebyggelsesplan i Tidens Krav, med opplysninger om at revidert planforslag var under utarbeidelse. Berørte innstanser og naboer ble underrettet i skriv av 20.04.05, vedlagt foreløpig situasjonsplan, snitt og generelle planløsninger. 23.06.05 Planforslag datert 27.05.05 ble lagt fram for plan- og bygningsrådet til 1. gangs behandling i sak nr. 05/24. Planforslaget viste felt K4 og K5 bebygd med 3 stk. flermannsbo-

Side 9 av 19 liger med totalt 24 boenheter (16 leiligheter og 8 hybler). Bygningssjefen konkluderte i saken slikt (sitat): Planforslaget innebærer at det bygges flermannsboliger med svært små leiligheter og hybler isteden for ordinære småhus i rekke eller kjede. Bygningssjefen mener at selv om foreslått bebyggelse ligger innenfor fastsatt utnyttelsesgrad og maksimale bygningshøyder vil planforslaget medføre endrede ytre forhold av betydning i området. Planforslaget vil føre til mer trafikk i området enn hva som var forutsatt ved utarbeidelse av reguleringsplanen og hva som anses som forsvarlig av kommunens trafikkmyndighet. Bygningssjefen vurderer denne endring i forhold til overordnet plan, det vil si gjeldene reguleringsplan, som vesentlig og ikke formålstjenlig. Ved en samlet vurdering av planforslagets konsekvenser tilrår bygningssjefen at foreliggende planforslag avvises og ikke legges ut til offentlig ettersyn. Plan- og bygningsrådet fattet den 23.06.05 i sak nr. 05/24 slikt enstemmig vedtak: Plan- og bygningsrådet finner med hjemmel i plan- og bygningslovens 28-2 ikke grunnlag for å godkjenne forslag til bebyggelsesplan for felt K4 og K5 i Hærnøsandveien, datert 27.05.05. Dette vedtak kan påklages til fylkesmannen i Møre og Romsdal innen 3 uker i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. 18.07.05 - Plan- og bygningsrådets vedtak ble sendt forslagsstiller med opplysninger om klageadgang og klagefrist i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. For beskrivelse av planforslaget vises det til bygningssjefens saksframlegg i sak nr. 05/24 samt forslagsstillers beskrivelse, plankart, bestemmelser og illustrasjoner som var vedlagt saken. Bygningssjefens kommentar til klagen: Vedrørende Historikk Fase 1 og Fase 2 i klagen - til orientering Når det gjelder vedtatt bebyggelsesplan for området, Felt K4 og K5 i Hærnøsandveien, innebar den en endring av gjeldene reguleringsplan; det er godkjent terrassehus isteden for konsentrert småhusbebyggelse, utnyttelsesgrad og bygningshøyde er høyere og snuplassen er flyttet ca 16 meter mot syd. Ved behandling av planen var det redegjort for disse avvik i forhold til reguleringsplanen. Planforslaget, som ble vurdert å medføre vesentlige endringer i forhold til reguleringsplan, ble i tillegg til kommunale innstanser og berørte naboer sendt fylkesmannen og fylkeskommunen til uttale. Det kom ikke innsigelse til bebyggelsesplanen, hvorfor planen kunne vedtas endelig av plan- og bygningsrådet. 1 Det forelå ved endelig behandling av planforslaget merknader fra eier av Hagelinveien 7c, som ikke ble tatt til følge (er ikke naboeiendom til terrassehusene men til planlagt og nå oppført bebyggelse sør for terrassehusene). Merknader fra byingeniøren ble tatt til følge og bygningssjefen vurderte omsøkt bebyggelse, med noen mindre justeringer, som akseptabel for området. Planforslaget 1 Medfører forslag til bebyggelsesplan annet enn mindre vesentlige endringer i forhold til reguleringsplan, skal den forelegges fylkeskommunen og statlig fagmyndighet som bestemt i pbl 27-1 nr. 2. Dersom det kommer innsigelse mot planen, fra fylkeskommunen, nabokommunen eller statlig fagmyndighet hvis saksområdet blir berørt, må planen sendes kommunestyret og behandles som reguleringsplan etter reglene i 27-2 nr. 2, jfr. pbl 28-2 og veileder T 1381.

Side 10 av 19 ble vedtatt med 6 mot 5 stemmer. Mindretallet fremmet forslag om at: Utnyttelsesgraden settes til 30% og maks mønehøyde på 9 meter, dette i samsvar med gjeldene reguleringsplan. Plan- og bygningsrådets vedtak av 19.09.02 ble ikke påklaget. Når det gjelder utnyttelsesgraden ble bebyggelsesplanen vedtatt med den bebyggelse som var vist på plankart når det gjelder mål, plasseringer og maksimalt tillatt byggehøyder angitt med kotehøyde. I bestemmelsene står også at bebyggelsen godkjennes oppført som terrassehus i 3 etasjer. For det aktuelle området hjemler vedtatt bebyggelsesplan med bestemmelser for oppføring av 4 stk. terrassehus med totalt 12 boenheter. For hver leilighet er det avsatt et garasje og en biloppstillingsplass på egen grunn, hvilket er i henhold til reguleringsplanens bestemmelser. Ved behandling av søknad om rammetillatelse for oppføring av ovennevnte terrassehus var det ved fristens utløp ikke innkommet merknader til saken. Etter en helhetlig vurdering kunne bygningsmyndigheten godkjenne tiltaket som omsøkt med kun noen små justeringer, og rammetillatelse ble gitt i juni 2004. Når plan- og bygningsrådet tidligere, i februar 2004, vedtok å ikke godkjenne planforslag med totalt 36 boenheter i området forelå det etter offentlig ettersyn vesentlige merknader fra fylkesmannen og barn- og unges representant i plan- og bygningsrådet samt massive protester fra beboere i området. Fylkesmannen og barnas representant påpekte bl. a. at det aktuelle området nå framstår som svært tungt bebygd. Fylkesmannen viste også til at trafikksikkerheten var et viktig tema i reguleringsprosessen og at en bør vurdere om den økte utnyttelsen vil innebære vesentlige endringer i de trafikkmessige forutsetningene i området. Etter at bygningssjefen hadde vurdert de innkomne merknader og saken på nytt, la bygningssjefen saken fram for plan- og bygningsrådet med negativ innstilling. Bygningssjefen vurderte at forslag til bebyggelsesplan hadde en grad av utnytting som innebar en vesentlig endring av reguleringsplanen og mente at foreslått utbygging på sentrale punkter avviker fra intensjonene i planen. Ved en samlet vurdering av konsekvensene av den høye utnyttelsen fant bygningssjefen å ikke kunne anbefale planforslaget godkjent. Bygningssjefens innstilling om å ikke godkjenne planforslaget ble enstemmig vedtatt av plan- og bygningsrådet. Aktuelt planforslag Vedrørende Historikk Fase 3 i klagen: Klager stiller spørsmål til at byingeniøren allerede ved varsel om planoppstart kommer med uttalelse til planarbeidet. Bygningssjefen vil presisere at plan- og bygningslovens bestemmelser om samråd, medvirkning og offentlighet også gjelder ved utarbeidelse av bebyggelsesplaner. Hensikten med å varsle berørte naboer og beboere i området samt offentlige faginstanser er nettopp å få innspill så tidlig som mulig i planprosessen. I denne saken, der de trafikale forhold er et viktig tema, er det naturlig og helt nødvendig at byingeniøren som kommunens trafikkmyndighet har uttalt seg før planforslaget legges fram til politisk behandling. Når kommunen har mottatt komplett planforslag blir det vurdert av administrasjonen. Dersom administrasjonen konkluderer med å ikke anbefale forslaget, får forslagsstiller i henhold til kommunens praksis melding om dette og kan da eventuelt trekke saken. Hvis saken ikke trekkes blir planforslaget, med bygningssjefens innstilling, lagt fram til behandling i plan- og bygningsrådet. Konsentrert småhusbebyggelse : Klager finner det merkelig at intensjonen ved utarbeidelse av reguleringsplan er tema ved behandling av forslag til bebyggelsesplan, og mener at det for en utbygger er umulig å forholde seg til omstendigheter som ikke er beskrevet i reguleringsplanen med bestemmelser. Klager stiller også spørsmål til om godkjente terrassehus er å anse som småhusbebyggelse, og mener

Side 11 av 19 at foreslått bebyggelse er mer i tråd med reguleringsplanens bestemmelser. Bygningssjefen drøftet ved behandling av saken begrepet konsentrert småhusbebyggelse bl. a. mot bakgrunn i at naboer og beboere i området betvilte at foreslått bebyggelse kunne anses som konsentrert småhusbebyggelse. Med konsentrert småhusbebyggelse forstås småhus, sammenbygd i kjeder eller rekke, og med etasjehøyde på ikke over 2 etasjer. Bygninger med gesimshøyde over 8 meter og mønehøyde over 9 meter kan ikke anses som konsentrert småhusbebyggelse, jfr. pbl 70. 2 Bygningssjefen viser til sin vurdering og redegjørelse i saken under avsnitt Konsentrert småhusbebyggelse/ utnyttelsesgrad/ bygningshøyde/ parkeringsdekning og har her ingen ytterligere kommentar til dette. Det vises også til bygningssjefens kommentar nedenfor vedrørende trafikale forhold. Når det gjelder terrassehusene har de aldri blitt omnevnt eller behandlet som konsentrert småhusbebyggelse men som et avvik fra gjeldene reguleringsplan, det vises til bygningssjefens redegjørelse ovenfor. Planforslagets utnyttelsesgrad, bygningshøyder og bebyggelses utforming anses å ligge innenfor fastsatte rammer i reguleringsplanen, noe som også framgikk av saksframlegget ved behandling av planforslaget. Parkeringsdekning: Klager viser til at man for leilighetene oppfyller reguleringsplanens bestemmelser vedrørende parkeringsdekning og at man har lagt til grunn parkeringsvedtektene for hyblene. Bygningssjefen vil bemerke at reguleringsplanen primært angir at det på egen eiendom skal anlegges 2 biloppstillingsplasser pr. boligenhet. Dersom boligene bygges ut samlet med felles parkeringsplass, kan det imidlertid godkjennes en parkering på 1,5 p-plasser pr. boligenhet. Når det gjelder spørreundersøkelse knyttet til parkeringsbehov (ref. vedlegg 1 i klagen) og erfaringer fra prosjekt i andre byer som klager viser til, var dette kommentert av bygningssjefen i sak 04/5 (dvs. når tidligere planforslag for totalt 36 nye boenheter ble avvist av plan- og bygningsrådet i møte 05.02.04). Bygningssjefen mener fortsatt at det ikke er relevant å sammenligne bilinnehav i f. eks. en studentby i Trondheim med det aktuelle prosjektet i Kristiansund og mener at spørreundersøkelser blant fremtidige beboere heller ikke tar høyde for mulige forandringer over tid. Bygningssjefen er av den oppfatningen at med den beliggenhet byggeområdet har og med de begrensninger som veiene i nærområdet har, eller vil kunne få som følge av foreslått bebyggelse, er det spesielt viktig at det i bebyggelsesplanen avsettes tilstrekkelig areal til parkering. Bygningssjefen har i saken vurdert omsøkt parkeringsdekning som et minimum og poengtert at det forutsettes at parkeringen brukes og forvaltes som et fellesanlegg, jf. bestemmelsene. Bygningssjefen nevnte også at parkeringsanlegget, slik det var utformet, sannsynlig ville føre til parkering forbudt i gata og at det var risk for at foreslått parkeringsdekning allikevel vil fremstå som utilstrekkelig. Hvis foreliggende planforslag hadde blitt anbefalt måtte kommunen derfor ha tatt stilling til om det skulle avsettes flere parkeringsplasser men også nærmere vurdert konkrete forhold ved teknisk utforming i det framlagte planforslaget. Trafikale forhold: Klager tviler på at foreliggende prosjekt med 16 leiligheter og 8 hybler vil gi økt/ mer trafikk enn hva de 12 godkjent terrasseleiligheter vil gi, noe som byingeniøren, barn og unges representant og bygningssjefen har forutsatt. Klager sier at tidligere prosjekt (med totalt 36 nye boenheter) ville ha minimale endringer på trafikkbilde sammenlignet med terrassehusprosjek- 2 Viser til Planjuss 1/2002. Gesims- og mønehøyde skal måles i forhold til planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt bygningen jf. Teknisk forskrift 3-9.

Side 12 av 19 tet og uansett ville endringene ikke ha noen konsekvens for verken sikkerheten eller den trafikale avviklingen i området. Klager viser her til konklusjon fra Sintef (ref. vedlegg 2 i klagen) men også til erfaringer fra liknende prosjekt i andre byer. Klager mener at den vurdering som byingeniøren og bygningssjefen gjør om de trafikale forhold i området ikke er faglig begrunnet. Klager antar også at bygningssjefen ved godkjennelse av reguleringsplan gjorde en faglig vurdering som konkluderte med at feltet tålte en trafikal belastning i henhold vedtatt reguleringsplan. Bygningssjefen kommenterte trafikkberegningene fra Sintef i sak 04/5 (vedrørende 36 nye boenheter). Forutsetninger som var lagt til grunn for beregningene var, som konsulenten i notatet selv presiserte, usikre både med hensyn til gjennomsnittstall for turproduksjon (erfaringsverdier) og antagelser om bilhold for ulike typer boenheter. Konsulenten poengterte også at verdiene ikke skal brukes som absolutte tall, men mer som en indikasjon på om det er en økning eller reduksjon i trafikkproduksjonen som følge av planforslaget. I sitt worst case regnet Sintef med en økning av trafikken med ca 60 biler pr. døgn, i beste fall mente man at endringen av konseptet for K4 og K5 ville føre til en reduksjon av trafikken. Bygningssjefen kom frem til en antatt trafikkøkning med ca 80-90 biler pr. døgn som følge av planforslaget. Divergensen kom av at bygningssjefen i samråd med byingeniøren antok samme turproduksjon for leiligheter som for hybler og som for boligene for øvrig i området, da man mener at dette gir et tilstrekkelig godt grunnlag for å vurdere antatt trafikkøkning. 3 Når det gjelder forslagsstillers antakelse om bilinnehav er dette kommentert ovenfor under avsnitt parkeringsdekning. Bygningssjefen anslår en motsvarende trafikkøkning med ca 40-45 biler pr. døgn som følge av foreliggende planforslag, sammenlignet med om vedtatt bebyggelsesplan med terrassehus opprettholdes. Bygningssjefen poengterte imidlertid i sak 04/5 at også den totale trafikkmengden og veinettets utforming har betydning ved vurdering av trafikksikkerheten i området og konkluderte med at kommunen bør være forsiktig med å legge til rette for en betydelig trafikkøkning i det aktuelle området. Dette var også det sentrale temaet ved behandling av foreliggende sak og bygningssjefen vil derfor kommentere dette nærmere. Ved utarbeidelse av reguleringsplan for hele boligfeltet vurderte byingeniøren at fullt utbygget ville det nye feltet medføre en trafikkøkning i øvre del av Hærnøsandveien med ca 160-170 biler pr. døgn. Dette var basert på ca 47 boliger (jfr. illustrasjonsplan utarbeidet av forslagsstiller) og en gjennomsnittlig turproduksjon for boliger. De områder som var regulert til konsentrerte småhusområder, felt K1 K5, var da forutsatt utbygget med ordinære rekkehus/ kjedehus. Generelt kan sies at gode prinsipper ved planlegging av småhusområder tilsier at felles oppholdsarealer og lekeplasser bør legges trafikksikkert, og at årsdøgntrafikken ikke bør overstige 200 ÅDT 4. Med eksisterende boliger i området og vedtatt bebyggelsesplan med terrasseleiligheter antas nå en total trafikkmengde på ca 210-215 biler pr. døgn i denne del av Hærnøsandveien, basert på en gjennomsnittlig turproduksjon for boliger 5, det vil si noe mer trafikk nå enn antatt ved utarbeidelse av reguleringsplanen men fortsatt akseptabelt. Området vurderes da som fullt utbygget i henhold til gjeldene reguleringsplan, og senere vedtatt 3 Dvs. en gjennomsnittlig turproduksjon på 3,5 tur pr. bolig, vegvesenets gatenormaler, håndbok 017, tabell 1.13. 4 Byggforsk A312.304 og A312.210. 5 3,5 tur pr. bolig, vegvesenets gatenormaler, håndbok 017, tabell 1.13. For bilturer er gjennomsnittlig turproduksjon pr. døgn det samme som ÅDT (årsdøgntrafikk) og angir trafikkbelastning på en vei.

Side 13 av 19 endringer. Områdets beliggenhet og utforming gjør at det vil være helt uaktuelt å knytte nye boligområder til veinettet. Spørsmålet blir da om den antatte økningen til totalt ca 250-260 biler pr. døgn i denne del av Hærnøsandveien vil få negative konsekvenser for trafikksikkerhet og bomiljø i området. Bygningssjefen vil poengtere at denne vurdering ikke kan gjøres på generelt grunnlag, men ut i fra de faktiske forhold i det aktuelle området. Byingeniørens vurdering og uttalelse i saken veier derfor tungt ved behandling av planforslaget. På bakgrunn av tidligere behandling av gjennomførte og planlagte boligetableringer i dette feltet og erfaringer med feltet som det fremstår i dag vil byingeniøren ikke tilrå at en går videre med det framlagte forslaget. Byingeniøren legger i sin uttalelse, datert 23.05.05, stor vekt på hensynet til trafikksikkerhet og trafikksikkerhetens betydning for kvalitetene i bomiljøet i de berørte boligområdende. Byingeniøren konkluderer med at man i felt K4 og K5 ikke bør tillate etablering av et større antall boenheter en de 12 som er forutsatt i gjeldene bebyggelsesplan. I uttalelsen peker byingeniøren på flere forhold som ligger til grunn for denne konklusjon. Det er nærmere redegjort for faktorer som veinettets utforming, trafikksikkerhet og trafikkens innvirkning på bomiljøet i feltet og langs tilkomstveien. Byingeniøren sier også at innkomne uttalelser fra beboere i det allerede etablerte nærmiljøet bør tillegges vekt i denne saken. Bygningssjefen viser her til byingeniørens uttalelse, som følger som vedlegg til sak 05/24, for nærmere redegjørelse av trafikkforholdene i området. Beboerne i området protesterer mot at det etableres flere boenheter enn hva som tidigere er godkjent. Man mener at det bør være en viss forutsigbarhet ved utbygging av et boligfelt og uttrykker fortvilelse over at man gang på gang må forholde seg til nye planforslag. Beboerne er bekymret for trafikksikkerheten og barns oppvekstforhold om mener at prosjektet vil innvirke negativt på bomiljøet. Bygningssjefen har i saken også vist til barn og unges representant som er bekymret for den økte biltrafikken gjennom boligområdet. Man konstaterer at det allerede bor mange barnfamilier i området og man mener at økt trafikk fra så mange nye boenheter som her foreslås, vil medføre en stor belastning for miljøet og et mindre trygt område for barn å ferdes i. Bygningssjefen mener at de innkomne merknader fra byingeniøren, barn og unges representant og beboerne i området klart tilsier at en bør begrense trafikkveksten i størst mulig grad. Ved utarbeidelse av reguleringsplan for området var det forutsatt ordinære rekkehus/ kjedehus i de konsentrerte småhusområdene, noe som ble gjennomført i de andre feltene. Gjennom vedtatt bebyggelsesplan for området og gitt rammetillatelse er det godkjent 12 boenheter i område K4 og K5, som leiligheter i terrassert bebyggelse. Bygningssjefen mener at det er en meget god utnyttelse av denne tomt og at utbygger ikke kan forvente eller ha krav på en høyere utnyttelse. Med ordinære småhus sammenbygde i kjeder eller rekke, i henhold til reguleringsplan, ville antallet boenheter sannsynlig ikke blitt høyere enn dette. Med bakgrunn i den vurdering som byingeniøren som kommunens trafikkmyndighet gjør om de trafikale forhold i området og det faktum at det er svært mange barn i området vil bygningssjefen ikke tilrå at det planlegges for flere boenheter enn hva som allerede er godkjent. Tilrådning: Bygningssjefen kan ikke se at det i klagen fremkommet forhold som ikke tidligere er vurdert. Etter en helhetlig vurdering av klagen tilrår bygningssjefen at plan- og bygningsrådets vedtak om å ikke godkjenne bebyggelsesplanen opprettholdes. Med bakgrunn i ovennevnte tilrås plan- og bygningsrådet å fatte følgende:

Side 14 av 19 VEDTAK: Plan- og bygningsrådet opprettholder sitt vedtak av 23.06.05 i sak nr. 05/24. Klage fra Puls Eiendom AS v/halstein Kvisvik og TT Prosjektutvikling AS v/torbjørn Torske tas ikke til følge med begrunnelse som gitt foran i sakspremissene. Saken oversendes Fylkesmannen i Møre og Romsdal til behandling. Bygnings- og reguleringssjefen i Kristiansund N Gunnar Odden Marita K. Spånberg

Side 15 av 19 KRISTIANSUND KOMMUNE Saksmappe: Arkiv: Saksbehandler: Dato: 05/2075/12479/05 02550013A Ulla-Britt Nyborg 23.11.2005 Saksframlegg Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr Plan- og bygningsrådet 30.11.2005 05/46 ERIKSENENGA 13 A SVAR PÅ SØKNAD OM OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG Saksopplysninger Melding mottatt 31.10.05 om tillatelse til tiltak for oppføring av tilbygg. Vedlagt til søknaden følger tegninger, situasjonskart og gjenpart av nabovarsel. Det søkes om tillatelse til oppføring av tilbygg på 28.5 m2. Tilbygget omfatter utvidelse av stue mot sør og vest på boligens hovedetasje. Mot sør anlegges tilbygg over eksisterende garasje. Dispensasjon For tilbyggets sørvestre hjørne søkes det om dispensasjon fra plan- og bygningslovens 70 nr. 2, avstandsbestemmelsen. Hjørnet ligger ca. 2 meter fra eiendomsgrense mot vest. Tilbygget begrunnes med behov for representasjon i sitt hjem i forbindelse med sitt yrke. Søker opplyser om at boligen ved søknad om oppføring av denne ble lagt sørøst på eiendommen grunnet bestemmelser i reguleringsplanen for fremtidig innfartsvei over til Innlandet. Av den grunn hevder søker en begrenset utnyttelse av eiendommen. Det foreligger dokumentasjon for nabovarsling i henhold til plan- og bygningslovens 94.3. Berørt nabo i Eriksenenga 11 gitt samtykke til tiltaket. Protest fra nabo Fra eier av Eriksenenga 13 B Ingrid Sandvik- har vi i skriv av 01.11.05 mottatt protest på tiltaket. Det vises til tidligere standpunkter vedrørende tilbygg i sak av 31.08.04. Omsøkte tilbygg godtas ikke. Søker kommentarer til protest: Søker viser til tidligere sak der det ble søkt om og avslått et tilbygg på 4 meter. Omsøkte tilbygg mot sør er redusert til 2.2 meter for å imøtekomme nabo så langt som mulig. Omsøkte tilbygg vil ha minimal eller ingen betydning for utsikt eller lysforhold for Eriksenenga 13 B. BYGNINGSMYNDIGHETENS KOMMENTAR:

Side 16 av 19 Utgangspunktet for sakens behandling etter reguleringsplanens bestemmelser samt plan- og bygningsloven - og i samsvar med lovens intensjon - er at tiltakshavers ønske skal imøtekommes dersom ikke vesentlige forhold taler imot dette. Med vesentlige forhold i denne forbindelse henvises til bestemmelser i lov og regelverk. Hva som må anses som vesentlig tilligger i stor grad bygningsmyndighetens skjønn og i hvilken grad tiltaket måtte være påregnelig i forhold til lov og regelverk. Plangrunnlag Angjeldende eiendom ligger i regulert område angitt på reguleringsplan for Nordlandet sentrum med reguleringsendring av Matr. 1991 stadfestet den 17.06.1975 og bygningsrådvedtak av 09.03.1977. Plan- og bygningslovens 70 nr. 2. Plan- og bygningslovens (pbl) 70 nr.2 om minimum avstand til eiendomsgrense på 4 meter kan fravikes når eier av naboeiendom har gitt skriftlig samtykke. Bygningsmyndigheten kan vurdere dispensasjon fra pbl 70 nr. 2 i medhold av pbl 7 når særlige grunner foreligger. For at dispensasjon skal kunne gis må det foreligge særlige grunner. Tiltakshaver har begrunnet omsøkte tiltak med ønske om en bedre funksjonell planløsning samt at berørt nabo har gitt samtykke. Bygningsmyndigheten finner å kunne vurdere tiltaket i henhold til nevnte paragraf. Dette med bakgrunn i tiltakets karakter og samtykke fra nabo. Omsøkte tilbygg har en avstand over 8 meter til bolig i Eriksenenga 11. På bakgrunn av dette anses ikke tiltaket til å kunne skape begrensninger på naboeiendom. Etter en helhetlig vurdering av overskridelsen av pbl 70 nr.2 - hjørne av tilbygget som synes å være av liten karakter- sammenholdt med naboens samtykke anser Bygningsmyndigheten det ligger til rette for dispensasjon fra pbl 70 nr. 2. Ulemper for nabo Eier av Eriksenenga 13 b påberoper seg samme ulemper -tap av utsikt og sollys- ved dette tilbygget som tidligere omsøkte med henvisning til protester i skriv av 01.04.04 og 20.08.04. Søker fremsetter at omsøkte tilbygg mot sør er redusert til 2.2 meter for å imøtekomme nabo så langt som mulig. Høydeforskjellen mellom Eriksenenga 13 og 13 b er på ca. 2 meter. Etter en vurdering av forholdene, er man kommet til at ulempen ved tap av sollys og utsikt på naboeiendommen Eriksenenga 13 b ikke kan karakteriseres som vesentlig i plan- og bygningslovens forstand. Dette med bakgrunn i tiltakets karakter/størrelse samt innbyrdes høydeforskjell. Eiendommen dette angår vil etter vårt syn fortsatt ha fremdeles ha en solrik beliggenhet. Når det gjelder utsikt skal det imidlertid svært mye til for at tap av utsikt i bymessige strøk skal ha en avgjørende betydning for om et tiltak tillates gjennomført eller ikke. Med henvisning til KRD`s rundskriv H-18/90 og avgjørelser i lignende saker fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal, er vi kommet til at ulempen med redusert utsikt må tillegges mindre vekt enn den nytte tiltakshaver har av å få en tjenlig løsning for sin eiendom. Estetiske forhold Tilbyggets form og proporsjoner i forhold til eksisterende bolig er tilfredsstillende og anses i så måte å oppfylle plan- og bygningslovens krav til estetiske forhold.

Side 17 av 19 Igangsettingstillatelse: Tiltaket tillates ikke igangsatt før ansvarlig søker har fått igangsettingstillatelse. Vedtak om igangsettingstillatelse kan ikke fattes før følgende vilkår er oppfylt: Søknader om ansvarsrett for prosjekterings- og utførelsesfasen samt kontroll av utførelsen for bygningsmessige arbeider, må innsendes Bygningsmyndigheten for godkjenning. Bygningsmyndigheten anser etter en helhetlig vurdering det foreligger særlige grunner for tiltaket og tilråder plan- og bygningsrådet dispensasjon fra pbl 70 nr.2 om avstand til eiendomsgrense og godkjenning av tilbygg i Eriksenenga 13. Bygningsmyndigheten tilråder plan- og bygningsrådet befaring. Forslag til VEDTAK: Plan- og bygningsrådet finner etter en helhetlig vurdering av tiltaket og i medhold av plan- og bygningslovens (pbl) 7 å kunne gi dispensasjon fra plan- og bygningsloven 70 nr.2. I medhold av plan- og bygningslovens 93 godkjennes søknad om tilbygg i Eriksenenga 13 på betingelse av at alle arbeider utføres i samsvar med bestemmelser i plan- og bygningslov med forskrifter. Protest fra eier av Eriksenenga 13 B- tas ikke til følge da tiltaket ikke anses å være til vesentlig ulempe og med begrunnelse som gitt foran i sakspremissene. Arbeider tillates ikke igangsatt før: Søknad om igangsettingstillatelse er sendt bygningsmyndigheten og igangsettingstillatelse er utstedt. Etter at arbeidene er ferdigstilt skal kontrollerklæring for utførelse av alle arbeider innsendes til bygningssjefen for etterkontroll. Dette for og danne grunnlag for utstedelse av ferdigattest. Behandlingsgebyr: 1311.- Innmåling av tilbygg: 1118.- Dispensasjon fra pbl 70 nr.2: 4588.- Sum gebyrer. 7017.- Dette vedtak kan påklages til fylkesmannen i Møre og Romsdal innen 3 uker i henhold til forvaltningslovens bestemmelser. Klagen rettes til Kristiansund Kommune, bygningssjefens kontor. Bygningssjefen i Kristiansund Gunnar Odden Ulla-Britt Nyborg Saksbehandler

Side 18 av 19

Side 19 av 19 REFERATSAKER RS 05/20 ATLANTERHAVSTUNNELLEN - Stadfestelse av Kristiansund kommunes vedtak 2005/11