Seminar om forskning på bruk og vern 13. og 14. januar 2009 Kirsti Strøm Bull Forskergruppe i naturressursrett Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo
Forskergruppe i Naturressursrett ble opprettet våren 2005 som én av fem forskergrupper ved Det juridiske fakultet. Gruppens virksomhet er tverrfaglig og omfatter forskning på forvaltning av naturressurser, energi, miljø og fast eiendom. Den har medlemmer fra Institutt for privatrett (tingsrett, rettsøkonomi), Institutt for offentlig rett (miljørett), Nordisk institutt for sjørett (energirett) og Norsk senter for menneskerettigheter (tingsrett, menneskerettigheter). Formålet med gruppen er å: Stimulere, kvalitetsheve og utvikle igangværende forskning. Få i gang ny forskning, særlig forskning som omfatter flere av fagområdene. Utvikle det internasjonale nettverket.
Gruppen vil særlig arbeide med temaer som gjelder forholdet mellom: Privatrettslig og offentligrettslig regulering: Bl.a. markedsmekanismer som virkemiddel i ressursforvaltningen (jfr. klimakvoter, "grønne sertifikater" m.v.), eiendomsrettens rolle, staten som både eier og regulator i ressursforvaltningen, og håndhevingsspørsmål. Miljørett og "sektor-rett": Bl.a. prinsippet om integrering av miljøhensyn i sektorpolitikk og -rett (EF traktatens art. 6), prinsipper for avveininger mellom ulike hensyn, og problemet med overlappende kompetanse i lovverket. Nasjonal og internasjonal rett: bl.a. internasjonale reglers betydning for norsk ressursforvaltning - som positiv forpliktelse og som "skranke".
Gruppens hovedprosjekter som har relevans for bruk og vern: Consistency in Environmental Law Utmarksrettigheter og samfunnsendring
Consistency in Environmental Law - Miljøhensyn i retten som konsistensproblem Mange miljøproblemer er usynlige. Mange miljøproblemer er preget av usikkerhet om årsaker og virkninger, eller mangel på kunnskap. Naturen selv kan ikke opptre rettslig - noen må representere naturen i rettssystemet. Det samme gjelder fremtidige generasjoner. Mange miljøverdier er frie goder, uten klart rettslig vern i tillegg er de vanskelig å kvantifisere.
Consistency in Environmental Law - Miljøhensyn i retten som konsistensproblem Mange miljøproblemer er den uønskete kumulative effekt av et stort antall handlinger som hver for seg kan være ønskete/rasjonelle ( det miljørettslige paradoks ). Ansvar kan bli uklart og vanskelig å håndheve. Miljøforholdene avhenger av vedtak som treffes på en lang rekke samfunnssektorer. Lover og forvaltning er sterkt fragmentert, både horisontalt mellom sektorer, og vertikalt mellom beslutningsnivåer.
Utmarksrettigheter og samfunnsendring Omstrukturering og til dels nedbygging av det tradisjonelle landbruket med store endringer i måten landbruksarealene og særlig utmarksområdene utnyttes. Utnyttelse av utmarksområdene på nye måter: hyttebygging og turistanlegg småkraftverk vindkraft veibygging Markedsverdien av utmarksressursene øker.
Den offentlige forvaltningen av norske utmarksområder PhD-prosjekt (Nikolai K. Winge) Naturområder uten tekniske inngrep har blitt et knapphetsgode i Norge. Et hovedproblem er at arealinngrepene skjer i form av en bit for bit-utbygging, uten forankring i en helhetlig plan. En en rekke lover har betydning for hvordan utmarksareal skal disponeres. Lovene forvaltes av forskjellige myndigheter og inneholder ulike virkemidler for å sikre sine sektorinteresser. Rettssituasjonen er fragmentert og sektorbasert. Det er derfor behov for rettslige virkemidler som sikrer samordning mellom ulike sektorer og nivåer i utmarksforvaltningen. Er dagens regelverk egnet til å sikre en helhetlig forvaltning av norske utmarksområder? Den rettslige reguleringen av vindkraftverk og kraftlinjer brukes som casestudie.
Næringstiltak i utmark PhD-prosjekt (Katrine Broch Hauge) I utmark er det gjerne mange rettighetshavere, både eiere og bruksrettshavere. Skal eierne av utmarka sette i gang nye næringstiltak som turistanlegg, småkraftverk o.l. - må de mange rettighetshaverne samordnes. Temaet for avhandlingen er organisering av utmarkstiltak eller hvordan rettsfellesskap om næringstiltak i utmark blir stiftet. Det må velges organisasjonsformer som er egnet til å ivareta og avveie de mange rettighetshavernes interesser. Også samfunnet må forvente at ressursen blir utnyttet på en forsvarlig, men likevel effektiv måte.
Forskning for øvrig: Flere av de fast ansatte som er tilknyttet naturressursgruppa arbeider med spørsmål av betydning for bruk og vern (Hans Christian Bugge, Kirsti Strøm Bull, Erling Eide og Endre Stavang) Det dreier seg om temaer som plan- og bygningslov, samerett og rettsøkonomi. En post.doc. (Geir Stenseth) skriver om eiendomsrettsbegrepet En PhD-kandidat (Marianne Reusch) er i avslutningen på et avhandling om allemannsretten.