Nasjonale prøver 2014

Nasjonale prøver 2014 Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Sist oppdatert 12.09.2014 Bokmål

Innhold 1. OM NASJONALE PRØVER... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Hvem skal gjennomføre nasjonale prøver?... 3 1.3 Informasjon og spørsmål om prøvene... 4 1.4 Hva er nytt i 2014?... 4 2. FØR GJENNOMFØRINGEN... 7 2.1 Prøvetidspunkt (med frister) i 2014... 8 2.2 Individuelt fritak... 9 2.3 Påmelding og registrering av status... 10 2.4 Hjelpemidler... 10 2.5 Tilrettelegging... 10 2.6 Nasjonale prøver for samiske elever... 11 2.7 Eksempeloppgaver... 11 2.8 Foreldrebrosjyre... 12 2.9 Etterbestilling av nasjonale prøver i lesing, lærerbrosjyrer og foreldrebrosjyrer... 12 2.10 Tekniske forberedelser... 12 Båndbredde... 13 3. UNDER GJENNOMFØRINGEN... 14 3.1 Informasjon om papirprøver og elektroniske prøver... 14 3.2 Elever med fravær på prøvedagen... 15 4. ETTER GJENNOMFØRINGEN... 16 4.1 Registrering av resultater i lesing... 16 4.2 Om oppbevaring og bruk av prøvemateriellet... 17 4.3 Resultater i PAS... 17 4.4 Resultater i Skoleporten... 17 5. OPPFØLGING AV RESULTATENE... 20 5.1 Oppfølging av resultater på skole- og kommunenivå... 20 5.2 Oppfølging av resultatene i kollegiet på skolen... 20 5.3 Hvordan kan den enkelte lærer følge opp resultatene?... 20 5.4 Oppfølging av resultatene på skoleeiernivå... 21 5.5 Om sammenlikning av resultater... 21 Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 2 av 26

1. OM NASJONALE PRØVER Denne veiledningen er til skoleeieren og skolelederen. Lærerne skal lese veiledninger til læreren som også finnes på Utdanningsdirektoratets nettside, www.udir.no, under fanen «vurdering» og menyvalget nasjonale prøver. 1.1 Formål Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og i deler av faget engelsk. Informasjonen fra prøvene skal brukes som grunnlag for kvalitetsutvikling på skoler, hos skoleeiere og på regionalt og nasjonalt nivå. I tillegg skal prøveresultatene bidra til å styrke skolens og læreres arbeid med underveisvurdering. Resultater fra de nasjonale prøvene gir et lite bilde av de ferdighetene og den kompetansen elevene har. Det er derfor viktig å se resultatene i sammenheng med annen relevant informasjon om skolen, kommunen og elevene. De nasjonale prøvene er utviklet i tråd med læreplanens mål etter 4. og 7. trinn, og de gjennomføres om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn. Nasjonale prøver er utviklet etter føringer som er beskrevet i et rammeverk fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Utdanningsdirektoratet har ansvar for at prøvene blir gjennomført i samsvar med rammeverket. Fagmiljøer ved høgskoler, universiteter og nasjonale sentere utvikler prøvene som blir kvalitetssikret av ekstern kvalitetssikrer. 1.2 Hvem skal gjennomføre nasjonale prøver? 1.2.1 Ansvarlig for gjennomføringen Ved offentlige skoler er det skoleeieren som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen av nasjonale prøver i sin kommune. For private skoler med rett til statsstøtte etter privatskolelova har skolestyret det tilsvarende ansvaret for gjennomføringen. Dette følger av forskrift til opplæringslova 2-4 og forskrift til privatskolelova 2-4. Skolelederen er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på sin skole etter de retningslinjene som er gitt i denne veiledningen. 1.2.2 Skoler med alternative læreplaner Skoler med alternative læreplaner kan søke Utdanningsdirektoratet om enten å legge prøvene på et annet trinn enn det fastsatte, eller søke om fritak fra nasjonale prøver. Det samme gjelder for skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen automatisk rett til fritak. Skolen må begrunne søknaden ut fra læreplanene. Vi viser til forskrift til opplæringslova 2-4 tredje ledd og forskrift til privatskolelova 2-4 tredje ledd. 1.2.3 Internasjonale og utenlandske skoler Internasjonale skoler og utenlandske skoler kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak fra nasjonale prøver. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 3 av 26

at elevane skal delta i prøvene. Dette skyldes at nasjonale prøver vil være formålsløse, for eksempel hvis elevene ikke har fått opplæring i aktuelle læreplaner/kompetansemål som de nasjonale prøvene tester. Vi viser til forskrift til opplæringslova 2-4 fjerde ledd. 1.2.4 Elever som får opplæring på et midlertidig opplæringssted Elever som er på et midlertidig opplæringssted eller en institusjon når prøvene gjennomføres, skal meldes på til nasjonale prøver på lik linje med alle de andre elevene på samme trinn på hjemskolen. De skal gjennomføre prøvene på det midlertidige opplæringsstedet. Skolen der eleven egentlig hører hjemme, skal sørge for at opplæringsstedet eller institusjonsskolen får tilgang til prøvene. Opplæringsstedet eller institusjonsskolen er ansvarlig for gjennomføringen og for at prøveresultatet blir returnert til skolen der eleven hører til. Resultatene skal registreres på samme måte som for elevene som får opplæring på hjemskolen. 1.3 Informasjon og spørsmål om prøvene Skolelederen og skoleeieren skal gjøre seg kjent med informasjonen om nasjonale prøver i denne veiledningen og ha kjennskap til innholdet på Utdanningsdirektoratets nettside. Spesielt viktig er det å følge med på «viktige meldinger» som oppdateres med viktig informasjon om prøvegjennomføringen. I tillegg skal skolelederen og skoleeieren kjenne til veiledningene til lærerne for de ulike prøvene. Her finnes det informasjon om hva prøven måler, og hvordan resultatene pedagogisk kan følges opp etter gjennomføringen. Spørsmål om gjennomføringen av nasjonale prøver skal rettes tjenestevei. Det vil si at skolelederen skal ta kontakt med sin skoleeier, og skoleeieren skal rette spørsmål til utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i sitt fylke. 1.4 Hva er nytt i 2014? 1.4.1 Trinnvis gjennomføring Til nå har gjennomføringen vært «etter ferdighet» (lesing, engelsk og regning). Fra i år gjennomføres nasjonale prøver trinnvis: 8. og 9. trinn gjennomfører nasjonale prøver fra 15.09 til 10.10. Leseprøven for 8. og 9. trinn gjennomføres den 17.09. Deretter gjennomfører 5. trinn fra 13. oktober til 24. oktober. Leseprøven for 5. trinn gjennomføres den 15.10. Endringen medfører at prøvene berører en mindre del av skoleåret for hvert trinn. Du finner en oversikt over årets gjennomføring under punkt 2.1 i denne veiledningen. 1.4.2 Måling av utvikling over tid i engelsk og regning Til nå har skoler og skoleeiere bare kunnet sammenligne seg selv med andre samme år. Det å vurdere endring i egne resultater har større verdi. Måling av utvikling over tid vil si at vi på sikt kan se om elevenes ferdigheter blir bedre. I år starter målingen for de elektroniske prøvene. Det vil si at vi fra neste år kan vurdere endring mellom år. Endringen gir bedre kunnskapsgrunnlag for kvalitetsvurdering og utviklingsarbeid både på skolen og for skoleeier. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 4 av 26

Målingen skjer ved at et representativt utvalg på omtrent 6 % av elevene besvarer en del oppgaver som er like hvert år, sammen med en del oppgaver som alle de andre svarer på. Svarene fra dette utvalget blir brukt til å lenke årets prøve til neste års prøve. Disse oppgavene kalles ankeroppgaver og må holdes hemmelig for å kunne brukes hvert år. Eleven selv vil oppleve dette som en helt vanlig nasjonal prøve. Ut fra resultatene på oppgavene som gjentas hvert år, kan man lenke sammen prøver fra ulike år. Lærerne får tilgang til disse elevenes grupperapport på vanlig måte ved å velge oppgavesett 4 i PAS. Disse oppgavene vil ikke offentliggjøres. Alle andre oppgaver offentliggjøres som vanlig. 1.4.3 Måling av utvikling over tid i leseprøvene Vi har ikke startet med å måle utvikling over tid i lesing ennå. For å holde oppgavene som gjentas hvert år hemmelig, må prøvene være elektroniske. Arbeidet med å utvikle en elektronisk løsning for leseprøvene er i gang. 1.4.4 Ny skala for publisering av resultater Til nå har mestringsnivåene for elevene vært brukt til å beskrive resultatene for skolen og for skoleeieren. Fra i år publiseres resultatene på en ny skala som også kan brukes til å beskrive endring over tid. Den nye skalaen har 50 som gjennomsnitt. Eksempel: Hvis resultatet for din skole eller kommune i år er 58 for en av prøvene, så er resultatet 8 skalapoeng over gjennomsnittet. Den nye skalaen har 10 som standardavvik. Standardavviket er et mål for spredningen. De fleste verdiene i en fordeling vil ligge i nærheten av gjennomsnittet. I praksis vil trolig omtrent en tredel av alle elevenes resultater være mellom 40 og 50 på nasjonalt nivå, og tilsvarende en tredel av resultatene mellom 50 og 60. Eksempel: Hvis resultatet for din skole eller kommune i år er 40 for en av prøvene, betyr det at gjennomsnittet for dine elevers resultater er ett standardavvik under gjennomsnittet. Til nå har poenggrensene for hvert mestringsnivå blitt beregnet på nytt hvert år for å gjenskape fjorårets fordeling. I år beregnes disse på den nye skalaen ut fra årets resultat og vil deretter ligge fast i fremtiden. Elevenes poengsummer kan ikke sammenliknes direkte mellom ulike prøver. Det vil alltid være forskjeller i vanskegrad på prøvene, siden oppgavene er forskjellige. Vi trenger derfor en felles skala som beskriver samme ferdighet hos eleven med samme tall, selv om resultatene er fra ulike prøver og år. Endringen medfører at det blir lettere for skoleleder og skoleeier å vurdere endring over tid i andel elever på hvert mestringsnivå. For å få til dette lenkes prøvene sammen ved hjelp av ankeroppgavene. Det vil si å etablere en sammenheng mellom de to prøvene som i utgangspunktet er forskjellige. Deretter ekvivaleres prøvene. Det er en prosess som gjør at vi vet at samme ferdighet får samme verdi uavhengig av prøven eleven har tatt. Til dette arbeidet brukes en IRTmodell. IRT (Item Response Theory) er den mest brukte metoden til å utvikle skalaer for tester og til å beskrive elevers ferdigheter på ulike nivåer. Deretter regnes elevenes resultater om til skalapoeng. Da vet vi at samme ferdighet beskriver samme resultat, uavhengig av hvilken prøve eleven tok. IRT-analysen gir oss også bedre informasjon om elevenes resultater, noe som gjør at vi kan forbedre verktøyene for oppfølging. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 5 av 26

Læreren vil få tilgang til elevens besvarelse i PGS og antall riktige/gale svar på enkeltoppgaver i grupperapporten i PAS som før. 1.4.5 Nye rapporter i Skoleporten Resultatene publiseres på en ny skala i Skoleporten. Fra og med 2014 gjelder dette også for skolens resultater der de ikke er unntatt offentlighet. Dette er nærmere beskrevet i punkt 4.4 i denne veiledningen. Informasjon om publiseringsdatoer kommer på Utdanningsdirektoratets nettside. I den forbindelse er det utviklet ny grafisk visning av resultatene. Her vil du se resultatene for skole, kommune, fylke og nasjonalt nivå. Grafene gir informasjon om fordelingen, gjennomsnittet, usikkerhet ved målingen og antall elever som avla prøven. Usikkerheten i resultatet er stor når antall elever er lavt. Det betyr at skoler og kommuner med få elever må ta særlig hensyn til dette når resultatene vurderes. 1.4.6 Ny rapport i PAS Etter årets gjennomføring vil det være tilgjengelig en ny rapport i PAS som viser elevenes skalapoeng sammen med oppgavene i prøven for hvert mestringsnivå. Den nye rapporten er tilgjengelig ca. tre uker etter at gjennomføringen starter, for hver av elevgruppene som skolen har registrert til prøven i PAS. Rapporten gir bedre oversikt over resultatet til klassen/gruppen og hver enkelt elev, sett opp mot nasjonalt nivå. Dersom skolen ønsker å se sine resultater per klasse i denne rapporten, må elevene registreres «klassevis» og ikke som en samlet gruppe for hvert trinn under påmeldingen. I PAS finnes det også en oversikt som lærere kan bruke for å følge opp resultatene på prøvene rett etter gjennomføringen. Her får læreren informasjon om hva oppgavene måler, og fagtilknytning og oppgaveformat for hver oppgave. Siden alle elevenes resultater må foreligge for å kunne beregne nye grenser for mestringsnivåene, kan ikke foreløpige mestringsnivåer lenger publiseres underveis i gjennomføringen. Foreløpige grenser for mestringsnivåene vil publiseres ca. tre uker etter at gjennomføringen starter. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 6 av 26

2. FØR GJENNOMFØRINGEN I denne delen finner du en oversikt over skoleeiers og skoleleders ansvar før gjennomføringen av nasjonale prøver. Skoleeieren skal Skolelederen skal se til at alle elever på 5., 8. og 9. trinn i kommunen er påmeldt i prøveadministrasjonssystemet (PAS) sørge for at alle elever på 5., 8. og 9. trinn er påmeldt i PAS ha lest denne veiledningen og innholdet om nasjonale prøver på Utdanningsdirektoratets nettside ha lest denne veiledningen og kjenne til veiledningene til lærerne og eksempeloppgavene til nasjonale prøver sørge for at skolene kjenner til lærerveiledningene og eksempeloppgavene på Utdanningsdirektoratets nettside sørge for at lærerne på skolen kjenner til innholdet i lærerveiledningene og eksempeloppgavene på Utdanningsdirektoratets nettside sørge for at gjennomføringen av nasjonale prøver i kommunen er i tråd med de retningslinjene som er gitt i denne veiledningen sørge for at gjennomføringen av nasjonale prøver på skolen er i tråd med de retningslinjene som er gitt i denne veiledningen holde seg oppdatert på «viktige meldinger» på Utdanningsdirektoratets nettside holde seg oppdatert på «viktige meldinger» på Utdanningsdirektoratets nettside sørge for at skolene har tilstrekkelige tekniske og menneskelige ressurser til å kunne gjennomføre nasjonale prøver etter føringene i denne veiledningen sørge for at foresatte er informert om gjennomføringen, og at foreldrebrosjyren blir delt ut i god tid før gjennomføringen være tilgjengelig for skoler i kommunen når de trenger veiledning og støtte til å forberede gjennomføringen være tilgjengelig for lærerne når de trenger hjelp og støtte til å forberede gjennomføringen ha lest brukerveiledningen til PAS/PGS ha lest brukerveiledningen til PAS/PGS ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukerstøtte til sine skoler ha god kjennskap til PAS/PGS og yte brukerstøtte til sine lærere Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 7 av 26

2.1 Prøvetidspunkt (med frister) i 2014 I denne tabellen finner du datoer for gjennomføring og frister. Påmelding til alle prøvene åpner mandag 4. august. Oversikt over nasjonale prøver høsten 2014. 8. og 9. trinn Dato Reserveuke Frist for registrering Lesing 8. og 9. trinn (papirbasert) Onsdag 17. september 17. oktober Lesing samisk 8. og 9. trinn (papirbasert) Regning 8. og 9. trinn (elektronisk) Engelsk 8. (elektronisk) Onsdag 17. september 15. september 10. oktober 15. september 10. oktober 13. 17. oktober 13. 17. oktober 17. oktober 17. oktober 17. oktober 5. trinn Dato Lesing 5. trinn (papirbasert) Onsdag 15. oktober Lesing samisk Onsdag 15. 5.trinn oktober (papirbasert) Regning 5. trinn 13. 25. (elektronisk) Engelsk 5. trinn (elektronisk) oktober 13. - 25. oktober 27. 31. oktober 27. 31. oktober 31. oktober 31. oktober 31. oktober 31. oktober Skolene må planlegge gjennomføring av prøvene på det ordinære prøvetidspunktet. Reserveuken er kun for enkeltelever som hadde gyldig fravær da prøven ble avholdt. Skoler som ønsker å flytte gjennomføringen for en hel elevgruppe, må søke tjenestevei om dette. Det vil si at skolelederen skal sende søknaden til sin skoleeier, og skoleeieren skal videresende søknaden til utdanningsavdelingen hos Fylkesmannen i sitt fylke. Det er ikke anledning til å søke om gjennomføring av prøvene etter reserveuken. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 8 av 26

2.2 Individuelt fritak Kvaliteten på resultatene fra nasjonale prøver er avhengig av at alle skolene følger regelverket for individuelt fritak. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Det er kun to kategorier elever som skolelederen kan vurdere for fritak fra nasjonale prøver: elever som allerede har enkeltvedtak om rett til spesialundervisning etter 5-1 i opplæringslova, og der det også er klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring elever som allerede har enkeltvedtak om rett til særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter 2-8 i opplæringslova, og der det også er klart at resultatet fra prøven som eleven blir fritatt fra, ikke vil ha mye å si for elevens opplæring Dette betyr at elever med enkeltvedtak om spesialundervisning eller særskilt språkopplæring ikke automatisk skal få fritak fra nasjonale prøver. Skolelederen skal i samråd med læreren gjøre en særskilt og individuell vurdering av om resultatene til elever med enkeltvedtak kan være nyttige når læreren tilrettelegger opplæringen. Fritak skal skje etter alminnelige krav til forvaltningen, blant annet kravet til likebehandling og klagerett. Skolen kan fatte vedtak om fritak uten en formell søknad fra eleven/de foresatte, men disse skal få anledning til å uttale seg før et slikt vedtak blir fattet. Selv om en elev oppfyller vilkårene for fritak, kan eleven selv eller de foresatte likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Denne avgjørelsen kan ikke skolen eller kommunen overprøve eller klage på. Dette står i 2-4 første og andre ledd i forskrift til opplæringslova og privatskolelova. 2.2.1 Enkeltvedtak Avgjørelsen om fritak fra nasjonale prøver er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Dette innebærer blant annet at vedtaket skal komme i god tid før prøven være skriftlig og begrunnet gi informasjon om klagemuligheter si hvilken prøve det er gitt fritak fra vise til hjemmel i lovverket Beslutningen om en elev skal ha fritak fra nasjonale prøver eller ikke, er en vurdering som skolens rektor foretar i samråd med elevens lærer, og det gjøres for hver enkelt elev på individuelt grunnlag. Noen skoler vil ha flere fritak enn andre på grunn av elevsammensetningen på trinnet. Et eksempel kan være to naboskoler i en kommune der en av skolene nettopp har fått 10 elever som er helt nye i Norge og ikke snakker norsk, mens naboskolen har tilsvarende antall minoritetsspråklige elever, der alle har gått noen år på norsk skole. Det må nødvendigvis være veldig forskjellig behandling av disse elevene. Det er formålsløst for en elev som akkurat har kommet til Norge, å gjennomføre en nasjonal leseprøve, dersom eleven ikke har noe kjennskap til norsk språk. En slik elev kan kanskje likevel ha utbytte av å gjennomføre engelskprøven. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 9 av 26

2.3 Påmelding og registrering av status Resultatene fra nasjonale prøver blir brukt av skoler, kommuner, fylker og nasjonale myndigheter i arbeidet med å forbedre kvaliteten på skolen og opplæringen. For å ha et best mulig grunnlag å arbeide ut fra, er det viktig at resultatene er basert på det reelle elevtallet på 5., 8. og 9. trinn på hver enkelt skole. Kravet om deltakelse innebærer at skolelederen skal registrere alle elever på 5., 8. og 9. trinn i PAS. (Se frister under punkt 2.1.) Dette gjelder også de elevene som vurderes fritatt. For elever på 8. trinn skal det også registreres hvilken skole den enkelte eleven kommer fra (avgiverskole). Skolelederen skal sjekke at samtlige elever er registrert med avgiverskole. Påmelding av alle elever skal skje før det blir vurdert hvilke elever som skal fritas fra prøvene. Skolelederen skal sjekke at elevtallet for påmeldte stemmer med det faktiske elevtallet for alle prøver på sin skole. Skoleleder må huske å registrere elever som flytter til skolen etter påmeldingen. Skoleeieren skal se til at alle elever i kommunen er påmeldt. 2.3.1 Registrering av elever i kategoriene fritatt og ikke deltatt Etter at elevene er meldt opp til nasjonale prøver, skal elever med enkeltvedtak om fritak registreres i kategorien fritatt. Elevene som hadde gyldig fravær, skal registreres i kategorien ikke deltatt. Frist for å registrere elever med fritatt/ikke deltatt for nasjonale prøver står i punkt 2.1. 2.4 Hjelpemidler Ved alle de nasjonale prøvene skal elevene ha penn og papir tilgjengelig. Dette er de eneste hjelpemidlene elevene kan ha under gjennomføringen. Ved gjennomføring av de elektroniske prøvene skal skolelederen se til at elevene ikke har tilgang til verktøy som kan være til hjelp for å løse oppgavene, herunder for eksempel oversettelsesprogrammer. 2.5 Tilrettelegging Enkelte elever kan ha behov for spesiell tilrettelegging i forbindelse med gjennomføringen av en nasjonal prøve. Skolen skal sørge for all slik tilrettelegging. Det kan ikke legges til rette for ordninger som vil påvirke den ferdigheten som skal måles. For eksempel er det ikke anledning til å lese opp teksten i nasjonale prøver i lesing eller engelsk siden det er elevenes leseferdigheter som skal måles i prøven. Skolen må legge den enkelte elevs behov til grunn for spesielle ordninger. I utgangspunktet er det ikke anledning til å utvide gjennomføringstiden, men i særskilte tilfeller kan den utvides med inntil 30 minutter. Punktskriftbrukere Nasjonale prøver i lesing og regning finnes i punktskriftversjoner på papir. Skoler med elever som trenger punktskriftversjoner, kan bestille prøvene fra: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196 Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 10 av 26

Tegnspråkbrukere Nasjonale prøver i lesing og regning er tilrettelagt for tegnspråkbrukere. Skoler som ønsker å bestille instruksjonsvideoer til leseprøvene, kan bestille dem fra: Statped midt, statped.midt@statped.no, telefon 02196 Prøven i regning er elektronisk, og skolen må melde på elevene gjennom PAS. Husk å velge variantkoden for tegnspråk. Elevene vil da få opp tegnspråkoversettelse i den elektroniske prøven. 2.6 Nasjonale prøver for samiske elever Alle elever med nord-, sør- eller lulesamisk som førstespråk skal gjennomføre leseprøvene i hhv. nord-, sør- eller lulesamisk på prøvedagen for nasjonale prøver i lesing, onsdag 11. september. Skoler som i tillegg ønsker å gjennomføre nasjonale prøver i lesing på norsk, kan bestille denne prøven og gjennomføre den på et senere tidspunkt, (Se punkt 2.9 for bestilling.) Skolen skal ikke melde på disse elevene i PAS og de skal ikke registrere resultatene til elevene. Det er kun resultatene fra prøven i elevenes førstespråk som skal registreres i PAS. Antall elever som gjennomfører de nasjonale prøvene i lesing samisk, er for lavt til å publisere resultater på aggregert nivå på samme måte som for de andre nasjonale prøvene. Dette påvirker ikke tilbakemelding og oppfølging på elevnivå. Resultatene for leseprøvene publiseres som gjennomsnittlig antall poeng per prøve. Beskrivelsene av mestringsnivå kan likevel brukes ved oppfølging av resultatene på egen skole. Nasjonale prøver i regning er oversatt til nord-, sør- og lulesamisk. Disse prøvene er elektroniske og ligger i PAS med egne fagkoder. (Se brukerveiledningen til PAS/PGS.) Skoler som har elever med samisk som førstespråk, må melde opp elevene med riktig fagkode i PAS. 2.7 Eksempeloppgaver Det ligger eksempeloppgaver til alle de nasjonale prøvene på våre nettsider. Hensikten med å gjennomgå disse oppgavene er at elevene skal bli kjent med oppgaveformatet og bli trygge på prøvesituasjonen før de skal gjennomføre nasjonale prøver. Eksempeloppgavene er ikke fullverdige prøver, men gir eksempler på oppgavetyper som brukes. I tillegg er nasjonale prøver i regning og engelsk fra året før publisert på det samme stedet. Nasjonale prøver i lesing inneholder rettighetsbelagte tekster og kan derfor ikke publiseres åpent på nettet. Skolene kan finne fjorårets prøve i PAS. Mer informasjon om eksempeloppgavene finnes i veiledningene til læreren. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 11 av 26

2.8 Foreldrebrosjyre Utdanningsdirektoratet publiserer hvert år en brosjyre til foreldre. Brosjyren finnes i trykt versjon på bokmål og nynorsk og blir sendt til skolene automatisk. Brosjyren er oversatt til samisk (nord-, sør- og lulesamisk) og engelsk. Disse kan lastes ned som pdf-filer fra Utdanningsdirektoratets nettside. FAU-flyer: Sammen med pakken med foreldrebrosjyrer følger det også en FAU-flyer som skal deles ut til leder av FAU på skolen. 2.9 Etterbestilling av nasjonale prøver i lesing, lærerbrosjyrer og foreldrebrosjyrer Dersom skolen to uker før gjennomføringen ikke har mottatt prøvehefter, har fått tilsendt for få prøvehefter, eller har fått prøvehefter på feil målform, skal skolen sende en bestilling på e-post til: prover@lundeby.no Denne e-posten må inneholde følgende: navn på skolen navn på kontaktpersonen skolens postadresse antall elever på trinnet målform Dette gjelder også etterbestilling av nasjonale prøver i lesing på samisk. Bruk samme e-postadresse og informasjon for etterbestilling av lærerbrosjyrer og foreldrebrosjyrer. 2.10 Tekniske forberedelser Rektor har ansvaret for at det er lagt til rette for teknisk gjennomføring av nasjonale prøver. Gjennomføringen skal skje på en sikker måte som sørger for at elevene får vist sine ferdigheter, og slik at resultatene blir rettferdige. Dette innbefatter at alt rent teknisk er i orden, og også at lærere og elever er forberedt på hva som skal skje. Rektor har ansvaret for at maskinene er i orden og har riktige nettlesere i rett versjon. Det er også rektor som har ansvaret for at de riktige IP-adressene er åpnet før gjennomføringen. Hvis ikke skolen har egen dataansvarlig som kan sørge for at det tekniske er på plass, må rektor ta kontakt med IT-ansvarlig i kommunen for å få hjelp til dette. Rektor, eller den som er i stedet for rektor, finner IP-adresser og tekniske spesifikasjoner for maskinene og systemene på Utdanningsdirektoratets nettsider: www.udir.no/vurdering/innhold-vurdering/ip-adresser-prover/ Det er spesielt viktig å sjekke følgende punkter: At IP-adresser til nasjonale prøver er åpnet Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 12 av 26

At skolens båndbredde holder til gjennomføringen At nettleserne til maskinene er oppdatert og i henhold til standard (se sjekkliste) At skjermoppløsningen til maskinene er i henhold til standard (se sjekkliste) Sjekkliste for tekniske forberedelser på skolen og i kommunen Har skolen full kontroll over kapasiteten på nettverket og de tekniske spesifikasjoner som kreves når nasjonale prøver gjennomføres? Her kommer en sjekkliste for skoleleder: Båndbredde Teste kapasiteten IP-adresser Følgende nettlesere støttes av prøvegjennomføring ssystemet PGS Skjermoppløsning Husk at mange elever skal inn på nettet samtidig. Dersom skolen eller kommunen ikke har god nok båndbredde, kan det være lurt å avvikle prøvene over flere dager. Sjekk også om det foregår andre aktiviteter samtidig, som krever båndbredde. http://nettfart.no/ www.udir.no/vurdering/innhold-vurdering/ipadresser-prover/ Internet Explorer 8.0 eller nyere Firefox 26 eller nyere Chrome versjon 24 eller nyere Skjermoppløsningen skal være satt til minimum 1024x768. Dersom nettverket på skolen er delt inn i et administrasjonsnett og et elevnett, kan det være lurt å sjekke den faktiske kapasiteten på elevnettet Vi anbefaler ikke kombinasjonen Windows 8 og Internet Explorer 10, da det kan føre til problemer ved gjennomføringen Du kan lese mer om teknisk tilrettelegging i brukerveiledningen for PAS/PGS på våre nettsider: http://www.udir.no/vurdering/innhold-vurdering/paspgs-brukarrettleiingprover/ 2.10.1 Bruk av nettbrett Det er ikke anledning til å bruke nettbrett på prøvene til Utdanningsdirektoratet fordi touch-teknologien ikke er presis nok til å gi korrekte svar. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 13 av 26

3. UNDER GJENNOMFØRINGEN I denne delen finner du en oversikt over skoleeiers og skoleleders ansvar under gjennomføringen av nasjonale prøver. Skoleeieren har ansvar for gjennomføringen av nasjonale prøver i sin kommune. Dette innebærer: å se til at alle elever i kommunen er registrert i PAS Skolelederen har ansvar for at gjennomføringen går som den skal på skolen. Dette innebærer: å sørge for at alle elever på egen skole er registrert i PAS å sørge for at viktig informasjon når skolelederne i god tid før gjennomføringen å sørge for at det er satt av tid i timeplanen til gjennomføringen å ha et velfungerende system for brukerstøtte for de elektroniske prøvene å ha testet skolens datamaskiner og nettverk, og ha et system for brukerstøtte se egne punkter i brukerveiledningen til PAS/PGS å sørge for at alle skolene har tilstrekkelig med teknisk utstyr, og tekniske og menneskelige ressurser for å kunne gjennomføre prøvene å ha informert lærere, elever og foresatte om gjennomføringen 3.1 Informasjon om papirprøver og elektroniske prøver Nasjonale prøver i lesing er papirbaserte, og prøvene i engelsk og regning er elektroniske. Her kan du lese mer om de ulike prøveformene. 3.1.1 Gjennomføring av papirbaserte prøver i lesing De nasjonale prøvene i lesing på 5., 8. og 9. trinn er papirbaserte, blir sendt til skolen og trenger ikke å bestilles. Prøvene blir sendt til skolen omtrent to uker før prøvegjennomføringen. Skolelederen er mottaker av pakken. Prøvene ligger i en forseglet konvolutt og skal ikke åpnes før prøvedagen. Antall prøver og målform står utenpå den forseglede konvolutten. Antallet prøver i pakken er basert på tall fra GSI. Skolelederen må kontrollere at det er riktig antall prøvehefter, og at disse er på riktig målform. Hvis noe mangler i prøvesendingen, skal skolelederen sende e-post til: prover@lundeby.no. Prøvemateriellet er konfidensielt før bruk. Ingen skoler kan gjennomføre prøven før den oppsatte datoen. Alle elever skal sitte den totale prøvetiden helt ut, men besvarelser kan leveres inn før gjennomføringstiden er slutt Læreren må forberede hva elevene skal gjøre dersom de leverer besvarelsen før prøvetiden er ute. Prøvetiden for lesing er 90 minutter. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 14 av 26

3.1.2 Gjennomføring av elektroniske prøver i engelsk og regning De elektroniske prøvene i regning og engelsk skal gjennomføres i Utdanningsdirektoratets prøvegjennomføringssystem (PGS-C). Detaljert informasjon om gjennomføring av prøver i PGS-C finnes i brukerveiledningen til PAS/PGS som er publisert på våre nettsider. Elevene skal logge seg på de elektroniske prøvene i engelsk og regning på https://pgsc.udir.no Påloggingen forutsetter at brukernavn og passord som elevene skal bruke for å gjennomføre de elektroniske prøvene, er hentet fra PAS. I tillegg trenger eleven et dagspassord. Dette er beskrevet nærmere i brukerveiledningen for PAS/PGS. Prøven må gjennomføres innenfor den fastsatte uken/de fastsatte ukene. De elektroniske prøvene er åpne for gjennomføring mellom klokken 08.00 og 16.00. Innenfor denne tidsrammen kan skolen selv velge tidspunkt for prøvegjennomføringen. Besvarelser kan leveres inn før gjennomføringstiden er slutt, men alle elevene skal sitte den totale prøvetiden helt ut. Læreren må forberede hva elevene skal gjøre dersom de leverer besvarelsen før tiden er ute. Skolen bør planlegge gjennomføringen av de elektroniske prøvene, der det blant annet blir tatt hensyn til kapasiteten i det lokale nettverket og hos skoleeieren som skal gi brukerstøtte. Det er skoleeier som har ansvar for å gi skolene brukerstøtte. Skoleeieren kan kontakte Fylkesmannen i sitt fylke dersom det er nødvendig. Skolen skal organisere avviklingen slik at elevene ikke kan se på hverandres prøver under gjennomføringen. Prøvetiden for engelsk er 60 minutter. Prøvetiden for regning er 90 minutter. 3.2 Elever med fravær på prøvedagen Elever som er syke på prøvedagen, eller har annet fravær, skal få mulighet til å ta prøven i ettertid. Det er satt opp en reserveuke for de elektroniske prøvene til elever som har hatt fravær. Når det gjelder nasjonale prøver i lesing, kan elever med fravær på prøvedagen gjennomføre prøven helt frem til fristen for registrering av resultater går ut, se punkt 2.1. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 15 av 26

4. ETTER GJENNOMFØRINGEN I denne delen finner du en oversikt over skoleeiers og skoleleders ansvar etter gjennomføringen av nasjonale prøver. Skoleeieren skal Se til at alle resultatene fra leseprøvene blir registrert innen fristen, se punkt 2.1. Skolelederen skal Sørge for at alle resultatene fra leseprøvene blir registrert innen fristen, se punkt 2.1. Sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på skolene og i kommunen. Sjekke registreringen av «fritatt» og ikke «deltatt». Det er tre kategorier som gjelder: 1. gjennomført alle som har gjennomført og levert prøven sin 2. fritatt - elever som er fritatt etter reglene i punkt 2.3 om individuelt fritak 3. ikke deltatt elever som er fraværende på prøvedagen/i prøveperioden, og som ikke har hatt mulighet til å gjennomføre prøven innenfor prøveperioden. Sørge for at antallet elever registrert i PAS stemmer overens med det reelle elevtallet på skolen. Følge opp resultatene på skolenivå i det lokale forbedrings- og utviklingsarbeidet. Legge til rette for at alle lærere følger opp resultatene i klassen. Følge opp resultatene på kommunenivå. Vurdere tiltak for å bedre resultatene på kommunenivå. Vurdere om enkelte skoler trenger særskilt støtte til å følge opp resultatene. Se til at skolene analyserer og bruker resultatene. Sørge for at elevene og foreldrene får tilbakemelding om resultatene, og at dette sees i sammenheng med annen relevant vurderingsinformasjon som læreren har fra før. 4.1 Registrering av resultater i lesing Skolen skal registrere resultatene for alle elever som gjennomfører de papirbaserte nasjonale prøvene i lesing. På flervalgsoppgavene skal læreren registrere det svaralternativet eleven faktisk har svart, systemet gir poeng for riktig svar. På de åpne oppgavene må læreren først vurdere elevens svar og deretter registrere poeng i PAS. På prøvedagen klokka 15.00 blir vurderingsveiledningene (fasit til oppgavene) publisert i PAS. Skolelederen skal sørge for at resultatene fra den nasjonale prøven i lesing blir registrert innen fristen, se punkt 2.1. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 16 av 26

Skolelederen skal sjekke at antallet elever som står registrert i kategorien manglende resultater, er korrekt. Videre skal skolelederen sørge for at elever som er feilregistrert, får riktig status. Det er bare elever som ikke gjennomførte nasjonale prøver, uten å ha enkeltvedtak om fritak eller gyldig fravær, som skal stå i kategorien manglende resultater. 4.2 Om oppbevaring og bruk av prøvemateriellet Etter at prøvene er gjennomført, skal skolen bruke prøvene i opplæringen for å følge opp resultatene. Skolene kan selv bestemme om elevenes besvarelser skal arkiveres, sendes med elevene hjem eller makuleres etter at det pedagogiske arbeidet med prøven er avsluttet. Skolene kan ikke publisere oppgaver, tekster eller illustrasjoner fra prøvene fordi prøvene inneholder rettighetsbeskyttet materiell. Elevresultater i blir lagret i PAS i tolv måneder etter gjennomføringen. Dersom skolen har behov for resultatene i mer enn ett år etter prøvegjennomføringen, må skolen selv arkivere disse. 4.3 Resultater i PAS Umiddelbart etter gjennomføringen av nasjonale prøver kan læreren og skolelederen hente ut ulike resultater for å kunne jobbe pedagogisk og faglig med prøvene. Følgende resultater er tilgjengelig rett etter prøvegjennomføringen: Rapport med antall riktige og gale svar per elev (NP01 Grupperapport). Rapport med fordeling på de ulike svaralternativene, for eksempel at 25 prosent av elevene svarte svaralternativ A på en oppgave. En oversikt som kan brukes av læreren til analyse og oppfølging av gruppens resultater Ved hjelp av rapportene kan læreren og skolelederen følge opp og bruke resultatene til gruppen kort tid etter prøvegjennomføringen. 4.4 Resultater i Skoleporten I Skoleporten finner du resultater for skoler, kommuner, fylker og nasjonalt nivå. Skoleledere og skoleeiere har tilgang til alle tall for sine enheter, dvs. skoler og kommuner de har ansvar for. På åpen del av Skoleporten er resultater for en del skoler og kommuner unntatt offentlighet. På grunn av taushetsplikten må Utdanningsdirektoratet sikre at enkeltelever ikke kan identifiseres indirekte. Det innebærer i praksis at vi ikke publiserer resultater når det er få elever som er grunnlaget for et gjennomsnitt, eller det er få elever på et mestringsnivå. De tallene som er unntatt offentlighet i Skoleporten, har Utdanningsdirektoratet heller ikke lov til å gi ut selv om noen ber om innsyn. Med andre ord kan du ikke få tilgang til flere tall enn de som ligger i Skoleporten, ved å be om innsyn. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 17 av 26

I Skoleporten finner du følgende informasjon for skoler, kommuner, fylker og nasjonalt nivå: - Gjennomsnittlig skalapoeng - Usikkerhet knyttet til gjennomsnittlig skalapoeng - Spredningene i elevenes resultater - Andel elever på hvert mestringsnivå - Andel elever som var fritatt eller ikke deltok på prøven Gjennomsnittlig skalapoeng er gjennomsnittet av skalapoengene for alle elevene på en skole eller i en kommune, i et fylke eller i landet som helhet. Gjennomsnittlig skalapoeng uttrykker hvilken ferdighet elevene i gjennomsnitt har. Det vil alltid være usikkerhet i målinger av elevers ferdigheter. Jo færre elever som er utgangspunktet for et gjennomsnitt, jo større blir usikkerheten. Det innebærer at det for nasjonalt nivå, for fylkene og for store kommuner i praksis ikke er noen usikkerhet. For mange skoler og for mindre kommuner er det viktig å ta hensyn til usikkerheten dersom du for eksempel skal sammenligne gjennomsnitt for to kommuner. Gjennomsnittet du finner i Skoleporten, er vårt beste estimat på hva elevenes gjennomsnittlige ferdighet i for eksempel regning er. Dersom det er få elever, er vi imidlertid usikre på gjennomsnittet, til tross for at det er vårt beste estimat. Usikkerheten er et intervall rundt gjennomsnittet, for eksempel +/- 2 skalapoeng. Dersom gjennomsnittet er 50 og usikkerheten er +/- 2 skalapoeng, er vi 95 % sikre på at gjennomsnittet ligger mellom 48 og 52 poeng. Dette er viktig dersom du skal sammenligne ulike gjennomsnitt. Hvis usikkerheten for to ulike gjennomsnitt overlapper hverandre, kan du ikke konkludere sikkert med at disse to gjennomsnittene er forskjellig. Dersom skole A har 50 i gjennomsnitt og en usikkerhet på +/- 2 poeng mens skole B har ett gjennomsnitt på 51 og en usikkerhet på +/- 2 poeng, kan vi ikke konkludere sikkert med at skole B har et høyere gjennomsnitt enn skole A. De kan være like dyktige. Spredningen forteller hvor spredt eller samlet elevenes resultater er. I Skoleporten presenteres spredningen som ett intervall hvor resultatene for 60 % av elevene er. Det betyr at 20 % av elevene har resultater som ligger under dette intervallet og 20 % har resultater som ligger over. Jo større dette intervallet er, jo større spredning er det i elevenes resultater. I Skoleporten finner du andel elever på hvert mestringsnivå. Det er 3 mestringsnivåer på 5. trinn og 5 mestringsnivåer på 8. og 9. trinn. Til nå har Utdanningsdirektoratet beregnet nye grenser mellom mestringsnivåene hvert år. I 2014 vil vi beregne grenser mellom mestringsnivåene i engelsk og regning og så bruke de samme grensene for kommende år. Grensene vil nå bli satt på den nye skalaen (skalapoeng) og ikke basert på elevens prøvepoeng. Det innebærer at fra og med 2015 kan endringer i andel elever på et mestringsnivå sammenlignes direkte med andelene i 2014. Det er altså mulig å se utvikling over tid også for andel elever på ulike mestringsnivåer. I Skoleporten vil du, som tidligere, finne andelen elever som var fritatt fra prøvene, og andelen elever som ikke deltok. Her kan du også lese mer om reglene for fritak. Skoleporten har to deler: Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 18 av 26

Åpen del: Her publiseres resultater på nasjonalt nivå, på fylkes- og kommunenivå og fra og med 2014 på skolenivå. Pålogget del: Her publiseres resultater på skolenivå. Disse resultatene inneholder taushetsbelagt informasjon og kan ikke offentliggjøres direkte. Resultater som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltelevers resultater, er unntatt offentlighet. Dette er den samme informasjonen som læreren og skolelederen finner i PAS rett etter gjennomføringen. Offentleglova krever at Utdanningsdirektoratet gir ut resultater på skolenivå ved forespørsel, så lenge man sørger for at enkeltelevers resultater ikke kan identifiseres, direkte eller indirekte. Derfor kan skoleresultater bli presentert i aviser og på nettsider. Skoler og kommuner kan også selv velge å offentliggjøre skoleresultatene, men må da sørge for at enkeltelevers resultater ikke kan identifiseres, verken direkte eller indirekte. 4.4.1 Rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet Nedenfor følger en nærmere presisering av hvilke organer innenfor skoleeier- og skoleorganisasjonen som har innsynsrett i resultater som er unntatt offentlighet: Skoleeieren: Utgangspunktet er at den enkelte skoleeier har innsynsrett i alle resultater fra nasjonale prøver for egne skoler, inkludert resultater som er unntatt offentlighet. Dette omfatter imidlertid bare kommunale organ eller folkevalgte i kommunen som har relevant tilknytning til skoleverket. Det er dessuten et krav at disse må ha behov for tilgang til resultatene. Eventuell innsynsrett må også kunne forankres i formålet med nasjonale prøver. Når det gjelder private skoler, betraktes styret som skoleeier i dette henseendet. Skolen: Skolelederen og læreren har adgang til å hente ut rapporter fra PAS, både på elev-, gruppe- og skolenivå, og har således innsynsrett i resultatene. Samarbeidsutvalget/driftsstyret ved grunnskoler har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen, jf. opplæringslova 11-1 annet ledd. Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at resultater fra nasjonale prøver er en sak som gjelder skolen, og utvalget må kunne ha innsynsrett i resultater som er unntatt offentlighet. Elevrepresentantene skal imidlertid ikke være tilstede når resultatene (som er omfattet av taushetsplikten) blir framlagt for samarbeidsutvalget. Foreldrerådet/FAU kan ikke få se resultater som er unntatt offentlighet. Når det gjelder private skoler, vil daglig leder og læreren ha adgang til resultater som er unntatt offentlighet. De private skolene har ikke et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet/FAU på private skoler kan ikke få se resultater som er unntatt offentlighet. Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 19 av 26

5. OPPFØLGING AV RESULTATENE 5.1 Oppfølging av resultater på skole- og kommunenivå Som grunnlag for oppfølging av prøvene får skolene også veiledningsmateriell som er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside og i PAS. Veiledningsmateriellet til lærerne er ment som støtte i arbeidet med underveisvurdering, og det viser hvordan de skal veilede elevene i arbeidet med å styrke ferdighetene i regning og lesing og kompetanse i deler av faget engelsk. Veiledningene gir konkrete tips om hvordan læreren kan bruke resultatene på skolen i samarbeid med kolleger, i oppfølging av egen elevgruppe og i dialogen med enkeltelever og foreldre. 5.2 Oppfølging av resultatene i kollegiet på skolen Bakgrunnen for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplanene i alle fag var blant annet at utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter ikke bare skulle være et ansvar for lærere i norsk, samisk og matematikk, men for lærere i alle fag. Når det gjelder lesing, er det for eksempel forskjell på å lese en skjønnlitterær tekst i norsk- eller samiskfaget, en tabell i samfunnsfag eller en faglig tekst i naturfag. Dette krever ulike lesemåter som må læres i tilknytning til de ulike fagene. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk/samisk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan de skal følges opp. På denne måten kan nasjonale prøver fungere som et utgangspunkt for arbeidet med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter på tvers av faggrenser. Skoleeieren og skolelederen sørger for at dette blir gjort ved den enkelte skole. Ved å snakke om resultatene i fellesskap kan det bidra til en økt forståelse av hvordan resultatene skal tolkes, og hvordan de kan brukes videre i opplæringen på skolen. Aktuelle spørsmål som kan diskuteres i lærerkollegiet: Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen type informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Jobber alle lærerne på vår skole med de grunnleggende ferdighetene, eller er det bare noen som tar ansvar for dette hos oss? Hvordan jobber de andre lærerne med de grunnleggende ferdighetene? 5.3 Hvordan kan den enkelte lærer følge opp resultatene? Fra og med i år er det tilgjengelig en ny rapport over elevgruppen i PAS. Les mer om dette i punkt 1.4.6 i denne veiledningen. I tillegg til å bruke rapportene i PAS, kan læreren finne en oversikt over hvordan elevene har prestert på hver enkelt oppgave sammenlignet med nasjonalt nivå. Lærer får også se hva hver av oppgavene måler, hver oppgaves Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 20 av 26

fagtilknytning og oppgaveformat. Ved å bruke denne oversikten kan lærerne starte med den pedagogiske oppfølgingen rett etter gjennomføringen. Foreløpige mestringsnivåer blir tilgjengelig ca. tre uker etter at gjennomføringen starter. Resultatene skal brukes i den videre planleggingen av opplæringen. Informasjonen må ses i sammenheng med annen informasjon om elevene. På den måten skal resultatene danne grunnlag for tilbakemeldinger til elevene og deres foresatte, og gi grunnlag for råd om veien videre. I veiledningene for den enkelte prøven får lærere nyttige råd om hvordan de kan følge opp elever. I veiledningene finnes det forslag til ressurser og lesestoff knyttet til ferdighetene lesing og regning og deler av faget engelsk. Veiledningene er derfor aktuelle for alle lærere, og ikke bare for lærere som har elever på 5., 8. og 9. trinn. I tiden fram mot gjennomføringen av nasjonale prøver vil mer materiell og informasjon legges ut på http://www.udir.no/vurdering/nasjonale-prover/. Det er derfor viktig at lærerne leser informasjonen som ligger der i tillegg til lærerveiledningene. 5.4 Oppfølging av resultatene på skoleeiernivå Her beskrives hvordan resultatene fra nasjonale prøver kan brukes som styringsinformasjon av den enkelte kommune til blant annet å vurdere egen utvikling. 5.4.1 Gjennomsnitt og standardfeil I tillegg til å fordele elever på ulike mestringsnivåer på den nye skalaen, presenteres resultatene ved hjelp av gjennomsnitt og standardfeil. Ved å se på gjennomsnitt og standardfeil i sammenheng kan du få mer informasjon fra prøvene. Gjennomsnitt Gjennomsnittet viser gjennomsnittlige skalapoeng for gruppen, det vil si for fylke, kommune eller skole. Standardfeil Standardfeilen er et mål for presisjonen i resultatene for en enhet elever. Ingen prøver måler helt eksakt, og standardfeilen kan brukes til å se hvor sikre resultatene er. Selv om to kommuner har samme gjennomsnitt, kan standardfeilen være forskjellig, bl.a. fordi kommunene kan ha forskjellig antall elever, eller fordi spredningen i resultatene er forskjellig. Standardfeilen kan derfor brukes til å se om for eksempel en gruppes resultat er signifikant høyere eller lavere enn en annen gruppe sitt resultat, eller til å sammenlikne kommuner eller andre grupperinger. Hvis gjennomsnittet +/- standardfeilen overlapper i to grupper, så er det stor sannsynlighet for at resultatene ikke er signifikant forskjellige. 5.5 Om sammenlikning av resultater 5.5.1 Sammenlikning av resultater innen samme år Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egne resultater og fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardfeil med det nasjonale nivået. Du kan også sammenlikne fordeling på Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 21 av 26

mestringsnivåer med fordelingen på nasjonalt nivå. Er det for eksempel en større andel av elever på et mestringsnivå enn det landet som helhet har? I Skoleporten kan du også se fordelingen av jenter og gutter på de ulike mestringsnivåene. Dette gir mulighet til å sammenlikne egen gruppe med kjønnsfordelingen på nasjonalt nivå. Er gjennomsnittet for din skole, kommune eller fylke høyere eller lavere enn det nasjonale gjennomsnittet? Varierer det mellom de ulike prøvene? Når du sammenlikner gjennomsnittet for egne resultater med andre grupper, for eksempel nasjonalt nivå, er det viktig å ta hensyn til antallet elever som gruppen representerer. I små enheter (for eksempel skoler eller små kommuner) kan noen få elever gi store utslag på gjennomsnittet. Du kan også sammenlikne gjennomsnitt og fordeling på mestringsnivåer for egne resultater med andre skoler/kommuner. Da er det viktig å bruke standardfeilen som blir rapportert med hvert gjennomsnitt til å se om forskjellene er signifikante eller ikke. Skoleeier kan blant annet bruke oversikt over fordelingen på mestringsnivåer for de ulike skolene i egen kommune, jf. rapport NP04 i PAS. 5.5.2 Sammenlikning av resultater mellom 8. og 9. trinn samme år Elevene på 8. og 9. trinn gjennomfører den samme nasjonale prøven. Skoler, kommuner og fylker kan dermed sammenlikne resultater for 8. trinn med resultatene for 9. trinn samme år. Her er det relevant å sammenlikne gjennomsnitt og fordeling på mestringsnivå. På den nye skalaen kan man forvente at forskjellen mellom 8. og 9. trinn er omtrent et halvt standardavvik, det vil si rundt 5 skalapoeng. Avvik fra dette må granskes nærmere. Det er viktig å merke seg at prøvene er laget i forhold til mål på 7. trinn, og at de dermed er betydelig lettere for 9. trinn enn 8. trinn. I Skoleporten kan du få en sammenstilling av fordelingen på mestringsnivåer på 8. og 9. trinn. Her kan du se på forskjeller i fordelingen på mestringsnivåer. Du kan også se på forskjellene mellom 8. og 9. trinn sammenliknet med kommune- og fylkesnivå, samt nasjonalt nivå. Er det for eksempel større forskjell mellom 8. og 9. trinn i egne resultater enn på landsbasis? Skoleleder kan se på gjennomsnittet for 8. og 9. trinn for egen skole. I noen tilfeller vil gjennomsnittet for 8. og 9. trinn være likt eller ligge nært hverandre. I slike tilfeller vil det være relevant å se på fordelingen på mestringsnivåer. For større enheter, for eksempel et fylke, er det forventet at 9. trinn vil gjøre det bedre enn 8. trinn. Dette kan derimot være annerledes når det gjelder små enheter, for eksempel en skole eller en liten kommune. Ved små enheter må man utvise forsiktighet med sammenlikning fordi resultatet til enkeltelever kan gi store utslag. 5.5.3 Sammenlikning av resultatene fra 8. i fjor til 9. trinn i år Nasjonale prøver utvikles på samme måte hvert år. Prøvene har tilnærmet samme vanskegrad og omtrent samme fordeling mellom lette, middels og vanskelige oppgaver. Fra og med 2014 blir resultatene publisert på en ny skala slik at samme antall skalapoeng beskriver samme ferdighet. Prøvenes innhold er relativt konstant, for eksempel vil nasjonale prøver i lesing ha minst én fagtekst, én skjønnlitterær tekst og én sammensatt tekst. Fra 2014 vil det bli mulig å sammenlikne resultater fra begge trinn og se om elevene har hatt den forventede framgangen (omtrent 5 poeng). Nasjonale prøver - Veiledning til skoleeiere og skoleledere med retningslinjer for gjennomføring Side 22 av 26