VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER

Transkript

1 VEILEDER FOR SKOLEEIERE OG SKOLELEDERE NASJONALE PRØVER

2 HENSIKTEN MED DENNE VEILEDNINGEN Veiledningen skal være til hjelp for skoleeiere og skoleledere i deres arbeid med å følge opp resultater fra nasjonale prøver og veilede skolene og lærerne i deres planlegging, gjennomføring og pedagogiske etterarbeid i forbindelse med de nasjonale prøvene. Dokumentet inneholder blant annet en utdyping av regler for personvern i forbindelse med nasjonale prøver, om regler for fritak fra prøver, samt informasjon om hvordan resultater fra nasjonale prøver kan forstås og følges opp. Videre er det oppsummert hvilke andre dokumenter og områder skoleleder og skoleeier bør ha oversikt over i forbindelse med planlegging, gjennomføring og etterarbeid. Vedlagt denne veiledningen ligger en presentasjon av hvilke resultatrapporter fra nasjonale prøver som er tilgjengelige i Prøveadministrasjonssystemet (PAS) ( for skoleledelse og skoleeier. På Skoleporten ( er det også mulig å hente ut ulike rapporter om resultater fra nasjonale prøver. Denne veiledningen er et dynamisk dokument som vil bli løpende oppdatert. Merk dato for oppdatering nederst på hver side. Sist oppdatert

3 INNHOLD 1. OM NASJONALE PRØVER Formål med nasjonale prøver Pedagogisk oppfølging Prøver i lesing, regning og engelsk Ulike prøver med ulikt formål SKOLEEIER OG SKOLELEDERS ANSVAR Ansvar for gjennomføring Ansvar for oppfølging av resultatene Spørreundersøkelse om oppfølging av resultater SKOLEEIER OG SKOLELEDERS STØTTE TIL SKOLER OG LÆRERE Forberedelse og gjennomføring av prøvene Grunnlagsdokumenter/nettsider Støttesystem på skoleeier- og skolenivå Etterarbeidet FRITAK FRA NASJONALE PRØVER Individuelt fritak Skoler som gir opplæring etter alternative læreplaner Internasjonale og utenlandske skoler PUBLISERING AV RESULTATER Personvern Rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet Resultater på skolenivå HVORDAN FORSTÅ OG FØLGE OPP RESULTATER FRA NASJONALE PRØVER Hvordan prøvene er utviklet Oppfølging av resultater Presentasjon av resultater fra nasjonale prøver Gjennomsnitt og standardavvik Tolkning av resultater fra nasjonale prøver Sammenlikning av resultater innen samme år Sammenlikning av resultater fra år til år Spørsmål og svar om tolkning av resultater Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Analysearbeid som strategiarbeid RESULTATRAPPORTER Om rapporter i Skoleporten og i PAS Resultatrapporter i PAS Sist oppdatert

4 1. OM NASJONALE PRØVER 1.1 Formål med nasjonale prøver Kunnskapsdepartementet har i brev av presisert formålet med de nasjonale prøvene: Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. De nasjonale prøvene er utviklet i forhold til kompetansemål i læreplanen etter 4. og 7. Trinn og gjennomføres på 5. og 8. trinn hver høst. Nasjonale prøver er en av flere vurderingsformer i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Informasjonen fra prøvene må ses i sammenheng med annen informasjon om skolene som skoleeier har tilgang til. Dette skal gi grunnlag for å vurdere om det trengs tiltak for å forbedre kvaliteten på opplæringen, og eventuelt hvilke tiltak det er behov for å sette i verk. Dette må ses i forhold til skoleeiers ansvar for oppfølging av skolene jf. opplæringsloven og privatskoleloven 5-2, inkl. ny bestemmelse om en årlig rapport om tilstanden i skolen. Kvalitetsrapporten vil være grunnlag for styringsdialog og som administrativ og politisk ledelse kan fatte beslutninger i forhold til. Les mer om dette i kapittel 2 i denne veiledningen. 1.2 Pedagogisk oppfølging Et viktig mål for grunnopplæringen er at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter, slik at de på en god måte kan delta i videre utdanning og arbeidsliv. Det primære formålet med nasjonale prøver er å kartlegge/avdekke og deretter vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes grunnleggende ferdigheter. Oppfølgingen på den enkelte skole på organisasjons- og elevnivå er avgjørende for at de nasjonale prøvene skal være et redskap i det pedagogiske arbeidet. I det pedagogiske arbeidet skal de nasjonale prøvene være en del av skolens arbeid med underveisvurdering, jf forskrift til opplæringsloven Eleven får en vurdering av sin kompetanse og en veiledning med tanke på hvordan han/hun kan forbedre sin kompetanse. Resultat fra nasjonale prøver kan også være et naturlig tema i forbindelse med den halvårlige samtalen alle elever skal ha med sin lærer, jf. Forskrift til opplæringsloven 3-11 tredje ledd og i samtalen med foresatte, jf. Forskrift til opplæringsloven Prøver i lesing, regning og engelsk Nasjonale prøver i lesing og regning er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Disse prøvene tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemål i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Analyse av resultatene fra de nasjonale prøvene og den videre oppfølgingen av elevene krever derfor et tverrfaglig samarbeid lærerne imellom, men norsklærere og matematikklærere vil ha et særlig ansvar. Nasjonale prøver i engelsk skiller seg fra de andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag, nemlig engelsk. Prøvene måler ikke hele den engelskfaglige kompetansen, men elevenes ferdigheter i utvalgte innholdsområder. Sist oppdatert

5 1.4 Ulike prøver med ulikt formål Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter lesing, regning og engelsk. Selv om nasjonale prøver primært skal gi styringsinformasjon til skolen og skoleeier, er det også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Ulike prøver har ulike formål. De nasjonale prøvene skiller seg fra internasjonale tester og kartleggingsprøver på flere vesentlige punkter. De internasjonale testene gir resultater på nasjonalt nivå, og grunnlag for å sammenlikne norske elevresultater med resultatene til elever fra andre land. Kartleggingsprøver har et rent pedagogisk formål og skal i hovedsak være et verktøy for lærer til bruk i klasserommet. I motsetning til nasjonale prøver, utvikles det ikke nye oppgaver i kartleggingsprøvene hvert år. Prøvene har en holdbarhet på ca. 5 år før oppgavene revideres. Mens nasjonale prøver består av både lette og vanskelige oppgaver og på denne måte gir informasjon om hele elevgruppen, inneholder kartleggingsprøvene bare enkle oppgaver for å gi mest mulig informasjon om elever med svake ferdigheter, hvilken kompetanse disse elevene har og hva de ikke behersker like godt. Nasjonale prøver gjennomføres på høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5. og 8. trinn. Mange elever skifter skole fra barnetrinnet til ungdomstrinnet slik at prøvene på 8. trinn ikke sier noe om kvaliteten på ungdomsskolen, bare om hva elevene har med seg av grunnleggende ferdigheter fra barneskolen. I Skoleporten har skoleeier mulighet til å tilbakeføre resultatene på 8. trinn til avgiverskolene på 7. trinn. 2. SKOLEEIER OG SKOLELEDERS ANSVAR Dette kapitlet dreier seg om det ansvaret som skoleeier og skoleleder har for å arrangere nasjonale prøver og for å følge dette opp i henhold til opplæringslov med forskrifter. Forskrift til opplæringsloven 2-4 første ledd regulerer offentlige skoleeiers og skolers ansvar for å gjennomføre nasjonale prøver; 2.1 Ansvar for gjennomføring Forskrift til opplæringsloven lyder: 2-4. Prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar Elevar skal delta i prøver, utvalsprøver og andre undersøkingar fastsette av departementet. Skoleeigaren skal sørgje for at dette blir gjennomført. Ved offentlige skoler har altså skoleeier det overordnede ansvaret for at alle elever deltar i nasjonale prøver innenfor sitt forvaltningsområde. Rektor er ansvarlig for gjennomføringen av nasjonale prøver på egen skole, etter de retningslinjene som er gitt. For private skoler med rett til statsstøtte etter privatskoleloven reguleres skolestyrets og skolers ansvar av forskriften til privatskoleloven kapittel 2. Retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside Sist oppdatert

6 2.2 Ansvar for oppfølging av resultatene Kommunens/fylkeskommunens ansvar i forbindelse med oppfølging av blant annet nasjonale prøver er videre regulert av opplæringsloven 13-10: Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane. Styret ved private skoler har tilsvarende ansvar etter privatskoleloven 5-2 siste ledd. Skolen er i følge forskrift til opplæringsloven 2-1 og forskrift til privatskoleloven 2-1 om skolebasert vurdering, ansvarlig for å jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06). Det er skoleeier som skal kontrollere at denne vurderingen blir gjennomført. Videre er skoleeier ansvarlig for at det blir etablert administrative system og å innhente statistiske og andre opplysninger som trengs for å vurdere tilstanden og utviklingen innenfor opplæringen jf. forskrift til opplæringsloven 2-2 og privatskoleloven Spørreundersøkelse om oppfølging av resultater På vegne av Utdanningsdirektoratet gjennomførte NIFU-Step våren 2009 en spørreundersøkelse blant et representativt utvalg skoler og skoleeiere om deres oppfølging av nasjonale prøver (NIFU Step 2009). Fra rapporten kan vi lese: Snaut halvparten av kommunene hadde en plan for gjennomføringen av prøvene i 2009, mens andelen som tar sikte på å lage en slik for årets prøver, er 61 prosent. Det synes å være en sammenheng mellom kommunestørrelse og planlegging, slik at de største kommunene i større grad legger planer enn de minste (2009:17) Når det gjelder i hvilken grad kommunene bruker resultater fra de nasjonale prøvene i kommunens strategiarbeid er også dette varierende fra kommune til kommune. Et betydelig antall skoleeiere arbeider systematisk med resultatene fra de nasjonale prøvene og viser til at dette er et element i styringsdialogen i den enkelte kommune. I sin rapport skriver NIFU Step følgende: Resultatene fra nasjonale prøver er drøftet i snaut halvparten av kommunestyrene, og her er det en statistisk signifikant forskjell etter kommunestørrelse, I 70 prosent av de største kommunene er resultatene drøftet i kommunestyret, mot bare 23 prosent av de minste kommunene. Nesten 80 prosent av kommunene bruker resultatene i planarbeidet, og også her er det en statistisk signifikant forskjell etter kommunestørrelse, om enn ikke så tydelig. Sist oppdatert

7 Nesten 90 prosent forteller at de har brukt resultatene i strategiske samtaler med skolene, og her er det ingen forskjell etter kommunestørrelse. Hele spørreundersøkelsen fra NIFU Step er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratet nettside 3. SKOLEEIER OG SKOLELEDERS STØTTE TIL SKOLER OG LÆRERE Dette kapitlet omhandler råd og forventninger til hvordan skoleeier og skoleleder kan gi støtte til skoler og lærere i forbindelse med de nasjonale prøvene, i arbeidet med å realisere de krav som stilles i opplæringslov med forskrift innenfor prøvefeltet. Kapitlet omhandler både prosesser før, under og etter gjennomført nasjonal prøve. 3.1 Forberedelse og gjennomføring av prøvene Det er viktig at både skoleeier og skolene er godt forberedt til prøvene. Skolene skal henvende seg til skoleeier og skoleeier skal henvende seg til fylkesmannen i det aktuelle fylket ved spørsmål vedr nasjonale prøver Grunnlagsdokumenter/nettsider Skoleeier og skoleledelse bør ha innsikt i de sentrale grunnlagsdokumentene og kunne veilede lærere og skoler i forhold til disse. Det gjelder Retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver og de ulike veiledningene og eksempeloppgavene til bruk på skolenivå: Utdanningsdirektoratet har utviklet en nettside med spørsmål og svar om nasjonale prøver, som stadig vil bli oppdatert. Denne siden kan være nyttig for skoleledere og skoleeiere å bruke ved spørsmål fra lærere/skoler: Her finnes spørsmål og svar i forbindelse med planleggingen av prøvegjennomføring, spørsmål og svar i forbindelse med selve gjennomføringen, til etterarbeidet/den pedagogiske oppfølgingen og generelle spørsmål med svar Støttesystem på skoleeier- og skolenivå Skoleeier bør sørge for at det er et støttesystem for skolene, slik at de får brukerveiledning og teknisk støtte ved behov. Det bør ikke være tvil på skolene hvem de skal kontakte for eksempelvis å få teknisk bistand, brukernavn/passord eller hvor de kan finne svar på spørsmål om fritak fra nasjonale prøver eller hvor veiledningene til de ulike prøvene er å finne. Det er skoleeier som gir skoleadministrator tilgang til PAS ved å opprette skoleadministrator som bruker og deretter tildele brukernavn og passord Det er skoleadministrator som gir lærere tilgang i PAS. Se brukerveiledning her: Skoleleder bør ha et system for planlegging, gjennomføring og etterarbeid og et opplegg for støtte til lærerne i selve prøveperioden. Det er utarbeidet en sjekkliste for rektor til dette arbeidet, som vedlegg til Retningslinjer for gjennomføring av nasjonale prøver. Sist oppdatert

8 Skoleeier skal også kunne veilede skolene i spørsmål om fritak fra prøver, personvern, arkivering av prøver, bruk av hjelpemidler, særskilt tilrettelegging (Jf. Retningsliner for gjennomføring av nasjonale prøver), samt være oppdatert i forhold til Viktige meldinger fra Utdanningsdirektoratet i prøveperioden: Det er verdt å merke seg at viktige meldinger også i enkelte tilfeller vil bli sendt via epost til postmottak ved skoler og kommuner. Skoleledelsen bør oppmuntre lærere til å forberede elevene til de nasjonale prøvene i den forstand at de forklarer elevene hensikten med prøvene. Det er viktig å presisere at det ikke er meningen at elevene skal kunne svare riktig på alle oppgaver. For at nasjonale myndigheter skal få et best mulig bilde av norske elevers nivå for grunnleggende ferdigheter i lesing og regning og i engelsk, er de nasjonale prøvene utviklet slik at de ikke har takeffekt. Det vil si at det er flere oppgaver i prøven som elever på et høyt ferdighetsnivå ikke vil klare. På denne måten fremskaffes informasjon om elever på alle ferdighetsnivåer. Det er viktig å informere elevene om dette på forhånd slik at de ikke blir skuffet når de ikke klarer alle oppgavene. I tillegg kan det være nyttig å ta i bruk eksempeloppgavene for hver av de nasjonale prøvene, slik at elevene får erfaring med prøvetypen og oppgaveformater: Fra og med høsten 2009 vil også årets prøver bli lagt ut til fri benyttelse etter endt prøveperiode. På den måten vil de kunne få testet ut både prøveform og vanskegraden på prøvene. 3.2 Etterarbeidet I tillegg til støtte i planleggingen og gjennomføringen av prøvene, skal skoleeier støtte skolen i deres analyse av elevresultater, jf. Kap 6 i denne veiledningen. Mye av analysearbeidet innebærer pedagogiske overveielser ved at lærer vurderer elevresultater i sammenheng med det han/hun ellers vet om elevene. Det er viktig at lærerne setter seg inn i veiledningsmateriellet til den enkelte prøve. Der finner de informasjon om selve prøven, om fasit og forslag til pedagogisk oppfølging. Det er også forventet at skoleeier vurderer behov for oppfølging av skoler som følge av deres resultat i nasjonale prøver, jf Opplæringsloven Skala og mestringsnivåer kan være til hjelp i analysearbeidet. Mer om dette finnes i kap FRITAK FRA NASJONALE PRØVER Dette kapitlet omhandler regler for fritak fra de nasjonale prøvene. Disse reguleringene finnes også i Retningslinjer for nasjonale prøver. De er såpass sentrale i skoler og skoleeieres planlegging av nasjonale prøver, at de tas med som eget punkt også i denne veiledningen Individuelt fritak Kvaliteten på resultatene fra nasjonale prøver er avhengig av at alle skoler følger regelverket for individuelt fritak. Nasjonale prøver er som hovedregel obligatoriske. Det er imidlertid mulig for enkeltelever å få fritak fra prøvene. Vilkårene for fritak fra plikten til å gjennomføre nasjonale prøver er nedfelt i forskrift til opplæringsloven 2-4, andre ledd: For elevar som får spesialundervisning etter kapittel 5 i opplæringslova, og Sist oppdatert

9 når det dessutan er klart at prøvene ikkje vil ha mykje å seie for opplæringa til eleven, kan skolen gjere vedtak om å frita eleven frå å delta i prøvene. Det same gjeld grunnskoleelevar som får særskild språkopplæring etter opplæringslova 2-8, og elevar som går i vidaregåande opplæring, og som følgjer individuell opplæringsplan i norsk. Eleven sjølv eller foreldra eller dei føresette kan likevel bestemme at eleven skal ta prøvene. Hovedregelen er at prøvene er obligatoriske for alle elever, og at adgangen til fritak er begrenset. Det kan gis fritak for: elever med rett til spesialundervisning (enkeltvedtak) eller opplæring etter 2-8 (særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter), og det er klart at prøvene ikke vil ha mye å si for opplæringen (eleven følger et undervisningsopplegg i faget som er så avvikende fra det eleven blir prøvd i de nasjonale prøvene at eventuelt resultat ikke vil ha nytte ved utforming av opplæringen) Begge vilkårene i forskriften må oppfylles for at skolen kan fatte vedtak om fritak. Dette betyr at elever med enkeltvedtak ikke automatisk skal få fritak fra nasjonale prøver, men det skal gjøres en særskilt vurdering av om elever med enkeltvedtak har nytte av prøven i sin opplæring eller ikke. Her vil det være stor forskjell mellom elevene. Formuleringen i forskrift til opplæringsloven ( 2-4 andre ledd) om at skolen kan frita elever, innebærer et vidt handlingsrom der de alminnelige forvaltningsrettslige prinsippene for utøvelsen av det frie skjønnet vil slå inn. Dette stiller krav til likebehandling, saklige hensyn og rimelighet. Skolen kan fatte vedtak om fritak uten formell søknad fra eleven/foresatte, men det forutsettes at dette gjøres etter at disse har uttalt seg. Selv om en elev oppfyller vilkårene for fritak, kan eleven selv eller de foresatte likevel bestemme at eleven skal gjennomføre prøven. Denne avgjørelsen kan skolen og kommunen ikke overprøve eller klage på. I tilfeller der skolen vurderer at eleven ikke oppfyller vilkårene for fritak, men foresatte ønsker at eleven fritas, må skolen fatte enkeltvedtak om at eleven skal gjennomføre prøven. Dette enkeltvedtaket kan foresatte klage på. Eventuell klage sendes til skolen og endelig klageinstans er Fylkesmannen. Avgjørelsen om fritak krever at formkravene til enkeltvedtak følges. Dette innebærer blant annet skriftlighet, begrunnelse og klageadgang. Avgjørelsen om fritak er lagt på skolenivå og forutsetter ikke delegering fra kommunenivå. For private skoler er det tilsvarende muligheter for individuelt fritak i forskrift til privatskoleloven 2-4, andre ledd. Skolen må avgjøre fritak før prøvegjennomføring og registere dette i PAS. 4.2 Skoler som gir opplæring etter alternative læreplaner Det vises til forskrift til opplæringsloven 2-4 tredje ledd, jf forskrift til privatskoleloven 2-4 tredje ledd: Sist oppdatert

10 Skolar som gir opplæring etter alternative læreplanar i faga, skal kunne søkje om å leggje prøvene til eit anna trinn enn det som er fastsett, eller søkje fritak frå å delta i prøvene. Slike søknader må grunngivast ut frå læreplanane til skolen. Søknaden skal sendast til Utdanningsdirektoratet. Skoler som gir opplæring i alternative læreplaner, jf opplæringsloven 2-12, kan søke Utdanningsdirektoratet om enten å legge prøvene på et annet trinn enn fastsatt eller søke om fritak fra de nasjonale prøvene. Det samme gjelder skoler som er godkjent på grunnlag av en anerkjent pedagogisk retning. Ordlyden skal kunne søkje gir ingen rett til fritak. I skjønnsutøvelsen stilles det krav til likebehandling, saklige hensyn og rimelighet. Skolen skal grunngi søknaden ut fra læreplanene. Vilkåret for å legge prøvene på et annet trinn enn fastsatt eller søke om fritak fra de nasjonale prøvene vil bl.a. være om de nasjonale prøvene vil være formålsløse sett i forhold til kompetansemålene i den aktuelle læreplanen. Det er Utdanningsdirektoratet som fatter enkeltvedtak om å legge prøvene på et annet trinn enn fastsatt eller fritak fra de nasjonale prøvene. Klage på Utdanningsdirektoratets vedtak behandles av Kunnskapsdepartementet. 4.3 Internasjonale og utenlandske skoler Det vises til forskrift til opplæringsloven 2-4 fjerde ledd (Internasjonale og utenlandske skoler): Internasjonale skolar og utanlandske skolar kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak dersom det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Internasjonale skoler og utenlandske skoler kan etter søknad til Utdanningsdirektoratet få fritak fra nasjonale prøver. Vilkåret for å gi fritak er at det verkar openbert urimeleg at elevane skal delta i prøvene. Dette knytter seg til at de nasjonale prøvene vil være formålsløse der det er klart at elvene ikke har fått opplæring i aktuelle læreplaner/kompetansemål som de nasjonale prøvene tester. 5. PUBLISERING AV RESULTATER Resultatene fra nasjonale prøver er tilgjengelig for skoleeiere og skoleledere på Skoleporten, mens lærerne kan hente resultatene i Prøveadministrasjonssystemet (PAS). Skoleporten består av en åpen og en pålogget del. Resultater på skolenivå er tilgjengelig i PAS og på pålogget del av Skoleporten. 5.1 Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider er personopplysninger og taushetsbelagte opplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1 og forvaltningsloven 13 (1), og skal unntas offentlighet etter offentlighetsloven 13. Utdanningsdirektoratet eier PAS og er behandlingsansvarlig for sine behandlinger i systemet. Skolene, skoleeierne og fylkesmannen vil være behandlingsansvarlig for sine behandlinger av personopplysninger i tilknytning til PAS. Utdanningsdirektoratet legger til grunn følgende publiseringsregler for å ivareta elevenes Sist oppdatert

11 personvern i forbindelse med nasjonale prøver: 1. Dersom verdien for ett eller flere mestringsnivåer er basert på resultater for 1 til 4 elever og total antall elever i utvalget er mindre enn 30, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet 2. Dersom 100 % av elevene er plassert på samme mestringsnivå, skal verdiene på samtlige mestringsnivåer unntas offentlighet. 3. Dersom regel 1 eller regel 2 kommer til anvendelse for ett av kjønnene, skal også tilsvarende tall for det andre kjønnet unntas offentlighet. Tallene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 1 kommer til direkte anvendelse for dette tallet. 4. Verdien for gjennomsnitt skal unntas offentlighet dersom gjennomsnittet er basert på færre enn 10 elever 5. Verdien for standardavvik skal ikke publiseres dersom tilhørende gjennomsnittsverdi er unntatt offentlighet. 6. Verdien for både fritak og ikke deltatt skal unntas offentlighet dersom tallet for fritak er basert på 1 til 4 elever 7. Dersom regel 6 kommer til anvendelse for ett av kjønnene, skal også tilsvarende verdi for det andre kjønnet unntas offentlighet. Verdiene for begge kjønn samlet skal likevel publiseres dersom ikke regel 6 kommer til direkte anvendelse for denne verdien Resultater som er unntatt offentlighet vil være tilgjengelig på Skoleporten for skoleeiere og skoleledere som logger inn med brukernavn og passord, men man vil kun ha tilgang til disse dataene for enheter man har et ansvar for (egen skole for skoleleder, egne skoler for skoleeier). Skoleeier og skoleledelsen er ansvarlig for å behandle disse resultatene i henhold til bestemmelsene ovenfor. Dette gjelder både ved bruk av resultatet i den ordinære virksomheten i kommunen og på skolen, og ved behandling av begjæring om innsyn i resultater Rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet Nedenfor følger en nærmere presisering av hvilke organer innenfor skoleeier- og skoleorganisasjonen som kan være til stede når resultater som er unntatt offentlighet skal behandles jf. pkt. 5.1 om personvern. Begrepet skoleeier Den enkelte skoleeier har innsynsrett i alle resultater fra nasjonale prøver for egne skoler. Problemstillingen er altså hvilke organer innenfor den enkelte kommune som kan anses som en del av skoleeierbegrepet, og som dermed har rett til innsyn i tall som er unntatt offentlighet. Utgangspunktet for denne avgrensningen er at bare kommunale organ eller folkevalgte i kommunen som har relevant tilknytning til skoleverket, og som har behov for å ha tilgang til alle resultatene, har innsynsrett. Eventuell innsynsrett må også kunne forankres i formålet med nasjonale prøver. Prøvene skal gi informasjon til elever, lærere, foresatte, skoleeiere, de regionale myndigheter og det nasjonale nivået som grunnlag for forbedrings- og utviklingsarbeid. 1 Behovet for informasjon vil imidlertid variere med den enkelte mottakerens rolle, og det må tas utgangspunkt i det forvaltningsrettslige prinsippet om at innsyn i taushetsbelagte opplysninger kun skal gis i den grad det er nødvendig for å oppfylle formålet. 1 Brev fra Kunnskapsdepartementet Sist oppdatert

12 Både rådmannen og skolesjefen vil klart være omfattet av skoleeierbegrepet og har således rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Folkevalgte organer som kommunestyret (øverste kommunale organ), formannskapet og faste utvalg/komiteer (med skole som formål/virksomhet) vil på lik linje med rådmannen og skolesjefen ha rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Møter i disse organene skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf, jf. kommuneloven 31 nr 1. Hovedregelen om lovbestemt taushetsplikt følger av forvaltningsloven (fvl) 13 som blant annet omfatter opplysninger om noens personlige forhold. Opplysninger om hvilket karakter- eller mestringsnivå en elev befinner seg på må anses som et personlig forhold etter fvl 13. I tilfeller der det eventuelt ikke skulle foreligge en lovbestemt taushetsplikt kan kommunestyret dessuten vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern tilsier dette, jf. kommuneloven 31 nr 3. Konklusjonen er at dersom resultater fra nasjonale prøver som er unntatt offentlighet etter kap 5.1, fremlegges for kommunestyret eller annet folkevalgt organ, skal dørene lukkes. Det innebærer at bare de som har en oppgave i forbindelse med behandlingen av den aktuelle saken, skal være til stede når resultatene fremlegges/behandles. Når det gjelder private skoler, betraktes styret, som er øverste ansvarlige organ, jf. privatskoleloven (psl) 5 1, som skoleeier i dette henseendet. I saker der det behandles taushetsbelagte opplysninger skal styret sørge for at personer under 18 år som har møterett, fratrer møtet, jf. psl 5 1 siste ledd. I tillegg til de ovennevnte kriteriene ligger det også en generell avgrensning i at kun personer eller organer med taushetsplikt kan få innsyn i taushetsbelagte opplysninger. Begrepet skolen Formålet med nasjonale prøver er også å gi skolen et verktøy til å forbedre kvaliteten på opplæringen. Problemstillingen er hvem som er omfattet av begrepet skolen, og som dermed kan gis innsyn i taushetsbelagte resultater. Rektor og lærer har adgang til å hente ut rapporter fra PAS, både på elev-, gruppe- og skolenivå, og har således innsynsrett i resultatene. Samarbeidsutvalget ved grunnskoler har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen, jf. opplæringsloven 11-1 annet ledd. Utdanningsdirektoratet vurderer det slik at resultater fra nasjonale prøver er en sak som gjelder skolen, og utvalget må derfor anses for å ha innsynsrett i resultater som er unntatt offentlighet etter kap 5.1 For øvrig skal elevrepresentantene ikke være tilstede når resultatene (som er omfattet av taushetsplikten) blir fremlagt for samarbeidsutvalget, jf. opplæringsloven 11-1 første ledd. Foreldrerådet vil ikke kunne forevises resultater som er unntatt offentlighet etter kap 5.1. Når det gjelder private skoler vil daglig leder og lærer ha adgang til resultater som er unntatt offentlighet. De private skolene har imidlertid ikke et samarbeidsutvalg. Foreldrerådet vil heller ikke i private skoler kunne forvises resultater som er unntatt offentlighet. 5.2 Resultater på skolenivå Det er besluttet at det ved offentliggjøring av resultater fra nasjonale prøver ikke skal legges til rette for rangering av skoler. Dette innebærer at alle verdier (mestringsnivå, Sist oppdatert

13 gjennomsnitt, standardavvik, fritatt og ikke deltatt) for et utvalg som er basert på elever fra én enkelt skole, ikke vil bli vist på åpen del av Skoleporten. Dette vil alltid gjelde data på skolenivå, og i noen tilfeller gjelder det også kommunenivå (dvs. kommuner med én skole). For å kunne se disse resultatene må skoleeier eller skoleleder logge seg på med brukernavn og passord på Skoleporten eller i PAS. Offentlighetsloven gir ikke hjemmel for å nekte innsyn i resultater så lenge det ikke er grunnlag for direkte eller indirekte identifisering av enkeltelever. Ved eventuell Innsynsbegjæring om skoleresultater kan det derfor bli aktuelt å gi innsyn i rapporter for skoler der identifisering av enkeltelever ikke er mulig. I PAS kan skoleeier og skoleleder hente ut resultatrapport NP04 på skole- og kommunenivå som tar hensyn til ovennevnte publiseringsregler. 6. HVORDAN FORSTÅ OG FØLGE OPP RESULTATER FRA NASJONALE PRØVER Dette kapitlet omhandler hvordan resultatene fra nasjonale prøver kan forstås og følges opp, og hvordan skoleledelsen og skoleeier kan arbeide systematisk med resultatene fra nasjonale prøver. 6.1 Hvordan prøvene er utviklet Kunnskapsdepartementet fastsetter Rammeverk for nasjonale prøver. Det inneholder blant annet beskrivelse av formål med prøvene, organiseringen av prøvene, hvordan det arbeides metodisk med prøvene og med fastsettelse av mestringsnivåer. Direktoratet har ansvar for at prøvene blir gjennomført i samsvar med rammeverket. Selve utviklingen av prøvene gjøres av ulike fagmiljøer ved høgskoler/universitet og kvalitetssikres av ekstern kvalitetssikrer. Prøvene skal oppfylle høye reliabilitetskrav. Reliabiliteten forteller om prøvens pålitelighet som verktøy for måling av elevenes ferdigheter. Det stilles også høye krav til prøvenes validitet. Det vil si at prøvene skal måle de ferdighetene som rammeverket definerer. Nasjonale prøver måler deler av den enkelte grunnleggende ferdighet i lesing og regning og deler av engelskkompetansen. Prøvene skal utarbeides slik at de kan brukes som grunnlag for pedagogisk oppfølging i klasserommet. Prøveutformerne utvikler en teknisk rapport i etterkant av prøvene, hvor de redegjør for hvordan innholdet er bestemt, hvilke empiriske data som støtter valg av oppgaver, samt redegjørelse av hva prøven måler. Før hver prøve skal det ha vært gjennomført pilotprøver som de endelige prøvene baserer seg på. Pilotprøven gjøres på et representativt utvalg skoler. 6.2 Oppfølging av resultater De første resultatrapportene fra de elektroniske prøvene vil normalt være tilgjengelig i Prøveadministrasjonssystemet (PAS) innen 48 timer etter at en eller flere elever har gjennomført prøven. Disse rapportene vil bl.a. vise elevenes poengsum, og hvor mange elever som har svart riktig på hver oppgave i prøven. Det vil også være mulig å overføre resultatene til Excel og lage egendefinerte rapporter her. Den enkelte elev og foresatte skal få tilbakemelding om elevens resultater på prøvene. Skolen og læreren får informasjon om elevenes mestringsnivå på hver av prøvene, i tillegg til poengsum og oversikt over hvilke oppgaver hver enkelt elev har fått til på Sist oppdatert

14 prøvene og ikke (rapport NP01 og NP06 i PAS). Som grunnlag for oppfølging av prøvene får skolene også veiledningsmateriell som er tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets nettside og i PAS. Veiledningsmateriellet er ment som en støtte til lærer og elev i deres arbeid med underveisvurdering, innbefattet at lærer skal veilede elevene i forhold til hvordan de kan arbeide for å øke sin kompetanse. Veiledningsmateriellet er tredelt: Del 1: Informasjon om prøven og hva den inneholder Del 2: Vurderingsveiledning tilgjengelig i PAS etter at prøven er gjennomført Del 3: Veiledning i oppfølging av resultater Veiledning Del 1 gir skolene praktiske opplysninger om prøveperiode, prøvens omfang, om hva prøven måler, hensikten med prøven og hvordan prøven er bygget opp. Veiledning Del 3 gir blant annet tips til hvordan man kan følge opp elever på ulike mestringsnivåer. Veiledning Del 2 gir konkrete tips til vurdering av resultater, tips til oppfølging av elever samt fasit. Veiledning del 2 vil bli publisert i PAS etter ferdig prøveperiode. I denne veiledningen er det også beskrivelse av hvordan lærerne kan se elevenes besvarelser i de elektroniske prøvene, som ligger i PGS-C. Prøver som allerede er gjennomført vil også bli lagt ut på Nasjonale prøver i lesing og regning er ikke prøver i fag, men i grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøven i engelsk tar utgangspunkt i kompetansemålene i engelsk. For eksempel er prøven i lesing på norsk knyttet til ulike typer tekster fra ulike fag. Når det gjelder oppgavene i prøven i regning, er disse knyttet til regneoperasjoner i ulike fag. Bakgrunnen for å integrere grunnleggende ferdigheter i læreplanene i alle fag var blant annet at utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter ikke bare skulle være et ansvar for lærere i norsk og matematikk, men for lærere i alle fag. Når det gjelder lesing er det for eksempel forskjell på å lese en skjønnlitterær tekst i norskfaget, en tabell i samfunnsfag eller en faglig tekst i naturfag. Dette krever ulike lesemåter som må læres i tilknytning til de ulike fagene. Det er dermed viktig at resultatene fra nasjonale prøver ikke bare følges opp av lærere i norsk, matematikk og engelsk, men at alle lærere involveres i resultatene og hvordan disse skal følges opp. På denne måten kan nasjonale prøver fungere som et utgangspunkt for arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter på tvers av faggrenser. Skoleeier og skoleleder sørger for at dette gjøres ved den enkelte skole. Aktuelle spørsmål som kan diskuteres i lærerkollegiet: Ser vi noen mønstre/tendenser i resultatene for vår skole? Har vi annen type informasjon som bekrefter eller avkrefter resultatene fra nasjonale prøver? Indikerer resultatene fra nasjonale prøver at det er behov for ytterligere kartlegging? Hvilke konsekvenser får resultatene for skolens videre praksis, og hva kan vi gjøre for å forbedre de resultatene vi ikke er fornøyd med? Nasjonale prøver er forankret i opplæringsloven og privatskoleloven med forskrifter. Her reguleres nasjonale prøver spesifikt, men også krav til underveisvurdering og sluttvurdering generelt. Sist oppdatert

15 6.3 Presentasjon av resultater fra nasjonale prøver Resultater fra nasjonale prøver presenteres på Skoleporten og i PAS på en skala med ulike mestringsnivåer. I tillegg presenteres gjennomsnitt og standardavvik (spredning) for de ulike prøvene. Resultatene offentliggjøres fortløpende etter hvert som Utdanningsdirektoratet har bearbeidet og kvalitetssikret dem. Skalaen og mestringsnivåbeskrivelsene skal kunne brukes i dialog mellom skoleeier og skolen og mellom lærere og skoleledere. I tillegg skal skalaen ligge til grunn for læreres oppfølging av resultatene og for tilbakemelding til elever og foresatte. Dessuten vil det være naturlig at resultatene presenteres og analyseres i skoleeiers rapport om tilstanden i skolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Skalaen er utformet på samme måte for de ulike prøvene, og har tre nivåer for 5. trinn og fem nivåer for 8. trinn. Elevene blir fordelt på de ulike mestringsnivåene etter sin poengsum på prøvene. Hvert nivå på skalaen har en tekst som beskriver hva som kjennetegner ferdighetene til elever på dette mestringsnivået. Hensikten med denne teksten er å gi informasjon om hva elevenes resultater på prøvene innebærer, og gi et utgangspunkt for oppfølging av resultatene/elevene. Disse beskrivelsene ligger i veiledning del 3: Gjennomsnitt og standardavvik I tillegg til fordeling av elever på ulike mestringsnivåer på skalaen, presenteres resultatene ved hjelp av gjennomsnitt og standardavvik (standardavvik gjelder rapporter i Skoleporten). Gjennomsnitt Gjennomsnittet viser gjennomsnittlig mestringsnivå for det aktuelle utvalget av elever, dvs. for fylke, kommune eller skole. Gjennomsnittet er beregnet ved å: a) multiplisere antall elever på hvert mestringsnivå med nivånummeret (1-5), og deretter b) summere produktene fra punkt a) og dividere med summen av elever på alle mestringsnivåer. Standardavvik Standardavviket er et mål for spredningen i resultatene for en gruppe elever. Standardavviket viser hvor mye en serie med resultater for en gruppe elever (skole, kommune etc.) avviker fra gjennomsnittet for gruppen. Selv om to kommuner har samme gjennomsnitt, kan standardavviket likevel være forskjellig, fordi den ene kommunen for eksempel har flere elever enn den andre på laveste og høyeste mestringsnivå, men færre i midten. Standardavviket presenteres som et tall fra 0,0 og oppover. Et lavt tall betyr at det er liten spredning i elevenes resultater i den gruppen det gjelder. Det vil si at elevene fordeler seg lite ut over skalaen og at det er mange som presterer rundt gjennomsnittet. Et høyt tall viser at det er stor spredning i elevenes resultater og dermed stort avvik fra gjennomsnittet. 6.4 Tolkning av resultater fra nasjonale prøver I 2007 ble prosentfordelingen mellom de ulike mestringsnivåene fastsatt på bakgrunn av innholdet i mestringsbeskrivelsene og statistiske analyser. I 2008 og 2009 er poenggrensene fastsatt med utgangspunkt i at de på nasjonalt nivå skal gi tilnærmet Sist oppdatert

16 samme gjennomsnitt og fordeling på nivåer som i Bakgrunnen for dette er å gi best mulig sammenlikningsgrunnlag for lokalt nivå Sammenlikning av resultater innen samme år Skoler, kommuner og fylker kan vurdere egne resultater på de ulike prøvene ved å sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer, gjennomsnitt og standardavvik med nasjonalt nivå. For eksempel kan man sammenlikne egen fordeling på mestringsnivåer med den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå. Har man for eksempel en større andel av elever på mestringsnivå 1 for enkelte av prøvene enn landet som helhet? I Skoleporten kan man få en oversikt over fordelingen av kjønn på de ulike mestringsnivåene. Dette gir mulighet for å sammenlikne kjønnsfordelingen på ulike mestringsnivåer for egen gruppe med kjønnsfordelingen på nasjonalt nivå, og for de ulike prøvene. Videre kan man se på om gjennomsnittet for egen gruppe (skole, kommune eller fylke) er høyere eller lavere enn det nasjonale gjennomsnittet, og om dette eventuelt varierer mellom de ulike prøvene. I tillegg vil det å se på standardavviket for de ulike prøvene opp mot standardavviket for nasjonalt nivå gi informasjon om hvorvidt spredningen i elevenes resultater for egen gruppe er større eller mindre enn den er for nasjonalt nivå. Når man sammenlikner gjennomsnittet for egen gruppe elever med andre grupper (for eksempel for nasjonalt nivå), er det viktig å ta hensyn til antallet elever gruppen representerer. I små utvalg (for eksempel skoler eller små kommuner) vil noen få elever kunne gi store utslag på gjennomsnittet. Når det gjelder sammenlikning av gjennomsnitt mellom de ulike prøvene må man i tillegg ta hensyn til at på 8. trinn er gjennomsnittet på nasjonalt nivå for engelsk litt lavere enn på de to andre prøvene. I tillegg kan man sammenlikne gjennomsnitt, standardavvik og fordeling på mestringsnivåer på for eksempel egen skole eller i egen kommune med andre skoler/kommuner. Skoleeier kan blant annet bruke oversikt over fordelingen på mestringsnivåer for de ulike skolene i egen kommune, jf. rapport NP04 i PAS Sammenlikning av resultater fra år til år Skoler, kommuner og fylker kan sammenlikne egne resultater i 2009 i forhold til i 2008 og Når man skal sammenlikne resultatene for egen gruppe fra ett år til et annet, er det først og fremst relevant å se på om gjennomsnittet for egen gruppe er blitt høyere eller lavere enn i Man kan også sammenlikne fordelingen på mestringsnivåer for egen gruppe med den fastsatte fordelingen på nasjonalt nivå og se hvordan dette har endret seg fra år til år. Når man vurderer endring i fordeling på nivåer, må man imidlertid ta hensyn til at det for hele landet er noe ulik fordeling på mestringsnivåer fra år til år. Det er viktig å være klar over at det for små utvalg (en skole eller en liten kommune) vil kunne være stor variasjon i resultatene fra ett år til et annet, blant annet fordi elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. Et lite antall elever med veldig svake eller sterke resultater, kan gi stort utslag for resultatene til skolen som helhet. Resultatene i små utvalg vil i større grad påvirkes av tilfeldigheter enn det som er tilfelle i større utvalg. All sammenlikning av resultater fra ett år til et annet på lokalt nivå må dermed relateres til det skolen ellers vet om elevene og andre forhold som har betydning for resultatene. Når man vurderer endring i resultater fra ett år til et annet, er det også relevant å se på Sist oppdatert

17 andelen elever som har fått fritak på prøvene. Dersom for eksempel andelen fritak i en kommune er høyere enn det var året før, kan dette være en forklaring på at resultatene eventuelt er noe bedre. Dersom gjennomsnittet eller avstanden mellom egen fordeling på mestringsnivåer og den nasjonale fordelingen endrer seg fra ett år til et annet, bør man vurdere og dokumentere hva endringene skyldes. Er det rimelig å forklare disse med ulikheter i elevsammensetningen, eller kan de knyttes til forhold ved skolenes opplæring eller rammebetingelser? Slike analyser av resultatene kan danne grunnlag for å vurdere forhold knyttet til opplæringen, både på skole- og kommunenivå. Det er imidlertid viktig at det utøves forsiktighet når det gjelder hvilke konklusjoner man trekker basert på sammenlikning av resultater fra ett år til et annet. For eksempel er ikke prøvene helt like fra år til år og har ikke nøyaktig samme fordeling av lette og vanskelige oppgaver. I tillegg er det slik at selv om nasjonale prøver har høy reliabilitet, har de likevel en viss måleusikkerhet. Det betyr at man kunne ha fått et litt annet resultat med noen andre oppgaver. Resultatene bør følges opp over lengre tid, for med økt sikkerhet å kunne si at det skjer en endring Spørsmål og svar om tolkning av resultater Her er noen eksempler på vanlige spørsmål om resultater fra nasjonale prøver og hvordan disse kan tolkes. 1. Dersom et fylke har et gjennomsnitt på 2,1 i regning og 2,2 i lesing, betyr dette at elevene i fylket er flinkere til å lese enn å regne? Svar: Ja, sett i forhold til landsgjennomsnittet kan vi hevde det. (Og i forhold til de innholdselementene ved regning og lesing som måles ved nasjonale prøver). 2. Dersom kommune A får 2,3 i gjennomsnitt i prøven i engelsk og kommune B får 2,1 i gjennomsnitt på den samme prøven, kan man da si at elevene i kommune A er flinkere i engelsk enn elevene i kommune B? Svar: Ja, i gjennomsnitt er de det. 3. I 2008 fikk skole A ingen elever på nivå 3 i lesing på 5. trinn, mens i år fikk den samme skolen 16 % elever på dette nivået. Betyr dette at man kan si at elevene på skolen har blitt flinkere til å lese? Svar: Nei, ikke uten å studere gjennomsnittet og/eller fordelingen på alle nivåene. Det kan jo godt hende at skolen også har fått flere elever på nivå 1 (og altså mange færre på nivå 2). 4. Dersom et fylke har 0,1 høyere gjennomsnitt på prøven regning 5. trinn i 2009 enn i 2008, betyr det at elevene i fylket har blitt flinkere til å regne? Svar: Ja, det er naturlig å registrere dette som en svak positiv trend for regneferdigheten, definert slik denne måles ifølge rammeverket for prøven. For et helt fylke blir elevantallet høyt nok til at vi kan anta det. Vi sammenlikner altså med landsgjennomsnittet, og vi antar at dette endrer seg svært lite på ett år. 5. Dersom gjennomsnittet for regning i et fylke fortsetter å øke 0,1 i 2010 og 0,1 i 2011, kan vi da med sikkerhet si at elevene har blitt flinkere til å regne? Svar: Det er naturlig å se dette som en klar positiv trend for fylket. Vi må da forutsette at gjennomsnittet for landet er det samme også i de to kommende årene. Over flere år er det imidlertid mulig at den gjennomsnittlige Sist oppdatert

18 ferdigheten/kompetansen for elever i hele landet endrer seg, så det er grunn til å være varsom med å tolke framgang i resultater som annet enn framgang i forhold til landsgjennomsnittet. 6.5 Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Nasjonale prøver er en del av nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS). Det overordnede målet for dette er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen, med henblikk på tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for den enkelte elev. Kvalitetsvurderingssystemet skal i tillegg danne grunnlag for lokalt vurderings- og utviklingsarbeid gjennom skoleeiers og skoleleders tilrettelegging for vurdering og oppfølging av resultater. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet består av ulike elementer: Nasjonal kartlegging av læringsutbytte, læringsmiljø, ressurser og gjennomføring i videregående opplæring Synliggjøring av data og resultater på lokalt og nasjonalt nivå på Skoleporten Bruk av de nasjonale kartleggingene sammen med andre verktøy i vurderinger av tilstanden på nasjonalt og lokalt nivå Deltakelse i internasjonale, komparative undersøkelser Iverksetting av tiltak basert på vurderingene Tilgang på nødvendig støtte og veiledning for skoleeier og skole Statlig tilsyn med grunnopplæringen Skoleeier og skoleledelsen har ansvar for at den lokale vurderingen gjennomføres i tråd med forskrift til opplæringsloven kapittel 2 og 3 og forskrift til privatskoleloven kapittel 2 og 3. Skoleeiers vurdering av kvaliteten på opplæringen skjer ut fra en helhetsvurdering hvor mange elementer og resultater kan inngå. Resultater fra nasjonale prøver inngår i en slik vurdering. Dette vil være en viktig indikator på kvaliteten. Imidlertid kan ikke resultatene fra nasjonale prøver stå alene når man skal vurdere kvaliteten på opplæringen. Blant annet omfatter ikke nasjonale prøver alle kompetansemål i læreplanene (LK06). Nasjonale prøver er derfor et innspill til skoleledelsens og skoleeiers analyse av virksomheten, og kan brukes i styringsdialogen mellom skole og skoleeier. For å utvikle en lærende organisasjon og best mulig læring for den enkelte elev, bør arbeidet med kvalitet involvere hele organisasjonen. Elever og foresatte bør trekkes inn i arbeidet når det er relevant. Når skoleeier skal arbeide strategisk med resultater og annen dokumentasjon for å vurdere tilstanden i opplæringen, og videre utarbeide strategi- og utviklingsdokumenter, finnes det ikke ett svar eller én oppskrift på hvordan man skal gjøre dette. Dette kommer blant annet an på politisk og kommunal organisering, størrelse og antall, beliggenhet og andre lokale og administrative faktorer. Skoleeier må selv finne sin måte å etablere sitt administrative system på og hvordan de skal drive sin kvalitetsvurdering/-sikring. I opplæringsloven og privatskoleloven 5-2 er det definert hvilket ansvar skoleeier/styre har for å systematisere og rapportere om tilstanden i skolen (e). I denne rapporteringen vil det være naturlig å integrere resultat fra nasjonale prøver. Sist oppdatert

19 6.5.1 Analysearbeid som strategiarbeid Systematisk analysearbeid av eget virksomhetsområde gir et godt grunnlag for å gjennomføre strategiarbeid. For å utvikle en velfungerende strategi med tilhørende plandokumenter er det nødvendig at skoleeier og skoleledelsen har et bilde av dagens situasjon innenfor eget virksomhetsområde. Hvor står vi faktisk i dag? Har vi dokumentasjon på situasjonen? Har vi en klar ambisjon om hvor vi vil? I forhold til hva? Mange spørsmål melder seg i det man setter i gang et strategisk analysearbeid. Som utgangspunkt for analyseprosessen må man stille seg kritisk til egne data og se ulike data i sammenheng. Her er et knippe tips, verktøy og spørsmål man kan stille seg i analysearbeidet: Gjennomfør Utdanningsdirektoratets ståstedsanalyse (utarbeidet for skolenivå). Informasjon om verktøyet finnes i brosjyren Ståstedsanalysen hvilken vei skal vi velge? Sammenlign resultater som handler om samme fenomen, men som stammer fra ulike undersøkelser. Støtter resultatene hverandre eller motsier de hverandre? Diskuter hva som er et godt (nok) resultat i eget virksomhetsområde? Flere forhold spiller inn når vi skal vurdere om et resultat er tilfredsstillende eller ikke. De oppnådde resultatene må vurderes opp mot målsettinger som er definert i lov, forskrift og læreplan. Videre må resultatene vurderes i lys av de lokale målene og tiltakene som skoleeier og skolen har definert og iverksatt. Skoleporten gir på noen av områdene mulighet for å se endring av resultater på samme område over tid. Sammenligning av resultatene med andre skoler kan også være nyttig. Skoleporten gjør en slik sammenligning mulig. Hvor viktige de ulike resultatene i Skoleporten er, vil være avhengig av både nasjonale og lokale prioriteringer og av situasjonen lokalt. Det er imidlertid viktig å ta hensyn til de lokale forholdene ved både egen skole og de skolene man sammenligner seg med. Med lokale forhold menes alle forhold som kan tenkes å påvirke resultatene, som for eksempel geografisk beliggenhet, sosioøkonomiske forhold, skolestørrelse, lærertetthet og elevsammensetning ved skolen. Indikatorer på undervisningskvalitet kan være opplysninger om resultater (output), men også opplysninger om ressurser, rammebetingelser og prosesser (input) kan være vesentlige indikatorer for undervisningskvalitet, når de vurderes i sammenheng med resultatene som oppnås på de nasjonale prøvene. 7. RESULTATRAPPORTER 7.1 Om rapporter i Skoleporten og i PAS Resultatene fra nasjonale prøver presenteres i en rekke rapporter som skoleledelsen og skoleeier har adgang til på Skoleporten og i PAS. Skoleporten er et verktøy for vurdering av kvalitet i grunnopplæringen. Skoleporten er tilgjengelig på hvor også brukerveiledninger for Skoleporten er lagt ut. Målet med Skoleporten er at skoler, skoleeiere, foreldre, elever og andre interesserte skal få tilgang til relevante og pålitelige nøkkeltall for grunnopplæringen. PAS er Utdanningsdirektoratets system for administrasjon av sentralt gitte prøver. Det vil si nasjonale prøver og eksamen. PAS er tilgjengelig på Når prøvene er gjennomført og resultatene registrert, vil skoleeier, skoleleder og lærer kunne hente ut ulike rapporter fra PAS. Sist oppdatert