DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR KOMMUNENE I ROR-IKT 2015-2018 Aukra kommune Midsund kommune Molde kommune Rauma kommune Vestnes kommune
INNHOLD 1 Innledning... 3 2 Status for Digitalisering... 3 3 ROR-IKT... 5 4 Organisering... 5 5 Styringssystemet... 6 5.1 Del 1: Digitaliseringsstrategi for ROR-IKT- 4-årig:... 6 5.2 Del 2: Handlingsplan for ROR-IKT- 1-årig:... 7 5.3 Prosjektplaner:... 7 6 ROR-IKT sitt arbeid med digitalisering... 8 7 VISJON... 9 8 MÅLGRUPPER... 9 8.1 Innbyggere, organisasjoner og næringsliv... 9 8.2 Ansatte... 9 8.3 Politikere... 9 9 Strategiske innsatsområder... 11 9.1 Sikker og stabil drift... 11 9.2 Støtte og effektivisering i tjenesteproduksjon... 11 9.3 Digital dialog/selvbetjening... 11 10 Virkemidler... 12 10.1 Arkitektur og standardisering... 12 10.2 Informasjonssikkerhet... 12 10.3 Kompetanse... 13 11 Prosjektomårder... 14 11.1 Økonomi, arkiv og dokumenthåndtering... 14 11.2 Digital dialog og tjenester på nett... 15 11.3 Oppvekst... 15 11.4 Helse og omsorg... 16 11.5 Plan, bygg og geodata, VAR og Eiendomsforvaltning... 18 12 Del 2 Handlingsplan 2015... 19 2
1 INNLEDNING Kommunene Aukra, Midsund, Vestnes, Rauma og Molde inngikk interkommunalt samarbeid på IKTområdet 01.01.2014. (ROR-IKT) Medlemskommunene har et stort felles behov for å utvikle og effektiviserte kommunens interne prosesser og tjenesteproduksjon og å møte forventninger om digitale tjenester. Vi lever i en digital revolusjon. Teknologien er blitt en del av hverdagen for de fleste. Hverdagsliggjøringen av teknologi i samfunnet betyr at kommunen kan gjøre endringer i måten tjenester ytes på. Effektiv bruk av IKT kan i betydelig grad forbedre og erstatte manuelle prosesser og rutiner, og bidra til å effektivisere driften i kommunene og frigjøre ressurser til direkte tjenesteytende virksomhet. I dette arbeidet blir fokus på hvilke gevinster arbeidet med digitalisering kan gi medlemskommunene viktig. I alt arbeid med digitalisering skal bevissthet i forhold til merverdi for brukerne være i sentrum. En forutsetning for å kunne øke innbyggernes velferd gjennom digitalisering er å samarbeide om å knytte medlemskommunene sammen gjennom en felles teknisk plattform og infrastruktur. Dette vil danne det viktigste grunnlaget for å utvikle samarbeidet om tjenester til innbyggerne og næringsliv og for å kunne tilrettelegge for en effektiv forvaltning og tjenesteproduksjon Det er et mål at samarbeid om IKT og digitalisering, skal bidra til generell utvikling i Romsdalsregionen. Bedre kommunale tjenester og økt tilgjengelighet til kommunale tjenester kan være viktige faktorer for økt bolyst, tilflytting og næringsetablering m.m. 2 STATUS FOR DIGITALISERING Det er behov for et mer samlende grep om IKT-utviklingen i kommunesektoren. En rekke sentrale dokumenter påpeker dette: Regjeringens digitaliseringsprogram lagt fram i april 2012, i NOU 2013:2 Hindre for digital verdiskaping, Stortingsmelding 23: Digital agenda for Norge og dessuten KS vedtak knyttet til opprettelse av Program for IKT-samordning i kommunesektoren (KommIT). Dagens digitaliseringsarbeid i offentlig sektor kjennetegnes blant annet av: Mange strategi- og styringsdokumenter forankret i ulike deler av forvaltningen. Sektorielle satsninger som ikke ses i sammenheng: Manglende samhandling og styring. Langsomme prosesser med utredninger, konsepter og høringer. Omfattende anskaffelsesprosesser som ofte fører til leverandørbindinger. Manglende oppmerksomhet om behovet hos innbygger og næringsliv, satsningene tar ofte utgangspunkt i forvaltningsstrukturen og -finansieringen. Manglende forståelse for at arbeidsprosesser går på tvers av forvaltningen, både horisontalt og vertikalt. Mangelfull strategisk IKT-kompetanse blant ledere og politikere. Dette er til hinder for at offentlig sektor får hentet ut gevinster ved IKT-investeringer, og legger ikke til rette for en optimal tjenesteproduksjon. 3
KS og KommIT har utarbeidet Digitaliseringsstrategi 2013 2016 for kommuner og fylkeskommuner (Kommunens Sentralforbund) som er KS sine anbefalinger ovenfor kommunene for hvilken retning digitalisering bør gjennomføres i perioden. Medlemskommunene i ROR-IKT er i digitaliseringen også preget av den manglende samordningen av digitalisering av offentlig sektor og skiller seg nok slik ikke vesentlig fra andre kommuner. Til dels er infrastrukturen relativt gammel og har for liten kapasitet. Oppbyggingen er gjerne preget av for dårlig planlegging. Den er etablert over tid, etter hvert som det har vært bevilget ressurser. Teknologien har parallelt utviklet seg i rekordfart. Det betyr at de kommunale systemene gjerne har infrastruktur som er satt sammen av teknologisk sett «gamle» og «nye» komponenter. Dette er utfordrende å drifte både kompetanse- og ressursmessig. På programvaresiden er medlemskommunene preget av programvare fra mange forskjellige leverandører. Programmene er gjerne lite samordnet og integrert i hverandre. Bakgrunnen for samarbeidet mellom medlemskommunen, er nettopp å kunne møte fremtidens utfordringer med til krav om digitalisering av tjenester og løsninger og etablerere en felles driftsorganisasjon og infrastruktur som kan gjøre kommunene i stand til dette. 4
3 ROR-IKT ROR-IKT ble etablert 01.01.2014 etter vedtak i medlemskommunene. Bakgrunnen for etableringen av samarbeidet var erkjennelsen av at kommunene måtte stå sammen om å løse utfordringene på IKT-området og for å dempe utviklingen i driftskostnadene ved å ta ut stordriftsfordeler IKT-oppgaver løst i fellesskap Innovasjon og kompetanse Tjenestekvalitet, fleksibilitet og effektivitet Felles systemer, infrastruktur og anskaffelser Løse utfordringer i fellesskap løfte sammen Bedre utnyttelse av anskaffede systemer 4 ORGANISERING 5
Styret Daglig leder Bestillerutvalg Driftsteknisk Servicedesk Prosjekt og utvikling ROR-IKT er et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Styret er sammensatt av rådmennene i de 5 medlemskommunene. Bestillerutvalget har et medlem fra hver av kommunene. Dette utvalget kartlegger, samordner og prioriterer den samlede IKT-utviklingen og har iht vedtektene en rådgivende funksjon overfor daglig leder. Daglig leder gir innstillinger til styret om prioriteringer av prosjekter og investeringer, og leder ROR- IKT innenfor de rammene styret til enhver tid gir. ROR-IKT, gjennom sine tre avdelinger (Prosjekt og utviklings avdeling, Driftstekniskavdeling og Servicedesk) gjennomfører bestilte tiltak og drift i samsvar med tjenestenivåavtale. De ansatte er knyttet til Molde kommune gjennom et vertskommunesamarbeid. (Jf. avtaledokumentene) 5 STYRINGSSYSTEMET 5.1 DEL 1: DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR ROR-IKT- 4-ÅRIG: Strategidokumentet skal fastsette de viktigste satsningsområdene og målene for samarbeidet i perioden. Digitaliseringsstrategien er av strategisk karakter og definerer hovedlinjene for hvordan IKT skal støtte opp under planlagt tjenesteutvikling og effektivisering. Denne delen er 4-årig og ses i sammenheng med kommunenes øvrige planer og KS sin digitaliseringsstrategi. Målsettingene dekker medlemskommunenes satsing i helhet på digitaliseringsområdet. ROR-IKT har ansvar for fellestiltak 6
Den tar hensyn til framtidige behov og peker på hva som er samarbeidets og kommunene felles satsningsområder. 5.2 DEL 2: HANDLINGSPLAN FOR ROR-IKT- 1-ÅRIG: Dette er en plan med aktiviteter og tiltak for ett år av gangen. Den beskriver hvilke tiltak som må igangsettes per år for at de overordnede målene i strategien skal nås. Denne delen bør oppgraderes og justeres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen for å sikre at det settes av nok ressurser til at målene i strategien kan nås. Medlemskommunens egne tiltak på digitaliseringsområdet bør synliggjøres i egen handlingsplan for kommunene. 5.3 PROSJEKTPLANER: For det enkelte tiltak i Handlingsplan for ROR-IKT utarbeides det prosjektplaner som synliggjør mellom annet fremdrift, økonomi, opplæring, gevinstområder og hvordan gevinster skal realiseres. Det opprettes hensiktsmessig prosjektorganisasjon for hvert prosjekt i nært samarbeid med medlemskommunene. Prosjektorganisasjonen skal sikre medvirkning fra fagområdet som digitaliseringsprosjektet gjelder. Faggrupper vil ha en sentral rolle når det gjelder å foreslå og å støtte gjennomføringen av prosjekter Temaplaner kan utarbeides for de enkelte satsningsområder der det er hensiktsmessig. 7
6 ROR-IKT SITT ARBEID MED DIGITALISERING ROR-IKT sitt arbeid med digitalisering kan skjematisk fremstilles slik: "Digital førstevalg" Visjon Ansatte, Politikere Innbyggere Næringsliv Sikker og stabil drift, Digital dialog, Effektivisering og støtte i tjenesteproduksjon Arkitektur, Informasjonssikkerhet, Kompetanse, Strategisk IKT-ledelse Målgrupper Strategiske innsatsområder Virkemidler Økonomi-, arkiv og dokumenthåndtering Digital dialog og tjenester på nett Oppvekst Helse og omsorg, Plan, bygg og geodata, VAR og Eiendomsforvaltning Prosjektområder Medlemskommunenes visjon er å oppnå et reelt digitalt førstevalg for ansatte, politikere, innbyggere og næringsliv. Denne visjonen skal nås gjennom strategisk og systematisk innsats på områdene sikker og stabil drift, effektiv digital dialog internt og eksternt og digitale støttesystemer i for effektivisering tjenesteproduksjonen. Viktige virkemidler er god arkitektur som ivaretar sikkerhet, kompetent personale og ledelse. Hvert konkret tiltak innenfor prosjektområdene er et steg på vegen. 8
7 VISJON Digitalt førstevalg for innbyggere, organisasjoner, næringsliv og ansatte 8 MÅLGRUPPER Kommunen yter et bredt spekter av tjenester til en bredt sammensatt målgruppe. 8.1 INNBYGGERE, ORGANISASJONER OG NÆRINGSLIV I den digitale hverdagen forventes det at kommunene i større og større grad kan yte tjenester digitalt gjennom selvbetjeningsløsninger. Forventninger til selvbetjeningsløsninger på nett øker i takt med tilbudet fra private og andre offentlige tjenestetilbydere. Innbyggere og næringsliv forventer enkelt å kunne nå sporbar og relevant informasjon enten de benytter PC, nettbrett eller mobil. Folk flest bruker også sosiale media som et verktøy til å holde seg informert om hva som skjer eksempelvis i lokalsamfunnet eller idrettslaget. Innbyggere, organisasjoner og næringsliv forventer også å møte kommunen på sosiale media. Kommunene må utnytte mulighetene som ligger i å nå innbygger og næringsliv gjennom sosiale media. 8.2 ANSATTE For å kunne yte tjenester effektivt til kommunens innbyggere vil det være avgjørende at de ansatte har digitale system som sikrer en effektiv og sikker internkommunikasjon, forvaltning, saksbehandling og tjenesteproduksjon Dette krever både god infrastruktur og hensiktsmessig programvare, men også at det tilrettelegges for tilstrekkelig opplæring og gode rutiner og prosesser som sikrer maksimal bruk og utnyttelse av systemene. 8.3 POLITIKERE For å betjene politikerne på best mulig måte er det viktig å ha effektive støttesystemer for kommunikasjon og dokumenthåndtering. Dette handler om å tilrettelegge for gode muligheter for digital kommunikasjon og god dokumentflyt mellom politikerne og mellom kommuneadministrasjonene og politikerne 9
10
9 STRATEGISKE INNSATSOMRÅDER 9.1 SIKKER OG STABIL DRIFT Alle medlemskommunene har utfordringer i driften av de digitale systemene og med kapasiteten til å drive utviklingen fremover. Medlemskommunene har i stor grad relativt gammelt utstyr, tekniske plattformer basert på delvis utdaterte komponenter og delvis infrastruktur med for dårlig kapasitet. Gjennom kartlegging skal svakhetene ved den tekniske plattformen og infrastrukturen som kommunene er basert på i løpet av perioden identifiseres og utbedres ved sentralisering av driften og standardisering av tekniske komponenter og programvare. Hvordan måle: Færre meldinger om feil i drift til supporttjenesten, «oppetid» 9.2 STØTTE OG EFFEKTIVISERING I TJENESTEPRODUKSJON Medlemskommunene ønsker å utnytte ressursene optimalt ved å effektivisere prosesser og å øke bruken av digitale verktøy i tjenesteproduksjonen og internkommunikasjon. For oppnå stordriftsfordeler er stor grad av standardisering av programvare en forutsetning. Hvordan gevinster hentes ut og realiseres som følge av digitalisering skal dokumenteres. Hvordan måle: Mål for gevinstrealisering. 9.3 DIGITAL DIALOG/SELVBETJENING Medlemskommunene ønsker å utvikle de digitale tjenestene til innbyggerne, organisasjonene og næringsliv gjennom å gjøre de tilgjengelig på nett. Medlemskommunene skal tilby digital postkasse til innbyggerne i løpet av perioden. Hvordan måle: Måle økning i antall digitale tjenester på nett i perioden, Måle økning i antall brukere av digitale tjenester 11
10 VIRKEMIDLER 10.1 ARKITEKTUR OG STANDARDISERING En god IKT-arkitektur i ROR-IKT kommunene legger grunnlaget for konkrete planer for IKTanskaffelser, IKT-utvikling og standardiseringen. IKT-arkitekturen er en beskrivelse på hvordan de ulike delene av infrastrukturen henger sammen 10.1.1 MÅL Kommunene i ROR-IKT har utarbeidet en IKT-arkitektur basert på nasjonale standarder Kommunene i ROR-IKT har tatt i bruk løsninger basert på standard komponenter Kommunene har kravspesifikasjoner basert på nasjonale og felleskommunale standarder ved nyanskaffelser og endringer i eksisterende systemer Kommunene har bredbånd med tilstrekkelig kapasitet i hele organisasjonen Kommunene har skytjenester som et alternativ ved anskaffelse for IKT-drift, der det er relevant 10.1.2 TILTAK 2015 Etablert felles Active Directory (Katalogtjeneste for håndtering av brukere, brukerrettigheter, og ressurskontroll) 2016 Tilstrekkelig nettkapasitet til alle lokasjoner 2017 Etablert felles serverpark for ROR-IKT-kommunene 2018 Trådløsnett i alle kommunale lokasjoner 10.2 INFORMASJONSSIKKERHET Kommunene i ROR-IKT behandler store mengder person- opplysninger, og omfatter alle innbyggere. På mange tjenesteområder behandles det sensitive personopplysninger, og ivaretakelse av personvern, taushetsplikt og innsynsrett er viktig for å opprettholde tillit hos innbyggerne 10.2.1 MÅL Kommunene i ROR-IKT har en felles strategi for informasjonssikkerhet Kommunene i ROR-IKT har en felles databehandleravtaler med andre som behandler personopplysninger på vegne av kommunene Kommunene i ROR-IKT har databehandleravtaler med andre som kommunene behandler personopplysninger for Kommunene i ROR-IKT har ledelsesforankret internkontroll og styringssystem på plass. Kommunene i ROR-IKT har løsninger som tilfredsstiller kravene til sikkerhetsarkitektur Når kommunene i ROR-IKT som tar i bruk skytjenester, skal det gjennomføres felles grundige risiko- og sårbarhetsanalyser og inngå en databehandleravtale. 12
10.2.2 TILTAK 2015 Etablert nettverk for datasikkerhetsansvarlige, utarbeide en felles strategi for informasjonssikkerhet 2016 Databehandleravtale etablert 2017 Felles internkontrollsystem etablert 2018 10.3 KOMPETANSE Digitalkompetanse på alle nivå i organisasjonen er avgjørende for utvikling av moderne digital forvaltning og tjenesteproduksjon og for utnyttelse av de digitale systemene. 10.3.1 MÅL Kommunene i ROR-IKT har kompetanse til å iverksette endringsprosesser og involvere de rette aktørene, basert på tjenesteområdenes behov Kommunene i ROR-IKT har kompetanse til å utnytte anskaffelsesprosessen som et strategisk virkemiddel for å fremme innovasjon Kommunene i ROR-IKT har ansatte som har tilstrekkelig kompetanse til å bruke aktuelle IKTløsninger Kommunene i ROR-IKT har ansatte som kan gi innbyggere og næringsliv støtte og veiledning i bruk av de digitale løsningene Kommunene i ROR-IKT har kompetanse om lovpålagte krav til personvern, taushetsplikt og informasjonssikkerhet blant sine ansatte 10.3.2 TILTAK 2015 Etablert felles supporttjenestene, forsterket opplæringen av systemansvarlige og superbrukere på fagsystemnivå. 2016 Utarbeidet system for kompetanseheving av alle ansatte 2017 2018 Alle kommunene har inkludert digital kompetanse i sine strategiske kompetanseplaner 13
11 PROSJEKTOMÅRDER 11.1 ØKONOMI, ARKIV OG DOKUMENTHÅNDTERING En vesentlig del av de interne prosessene i en kommune er knyttet til dokumenthåndtering og håndtering av kommunens økonomi. Disse systemene brukes av alle fagområder og alle kommunenes enheter. Prosessene er godt egnet for digitalisering og det er et stort gevinstpotensial, både økonomisk og kvalitativt, å sørge gode tekniske systemer på disse områdene og at bruken optimaliseres. 11.1.1 MÅL Kommunene i ROR-IKT kan hente effektivt ut relevante opplysninger fra arkivet til egne ansatte, parter, publikum og omkringliggende datasystem Kommunen i ROR-IK har fulldigitale regnskaps-, budsjett og innkjøpsprosesser og fakturahåndtering. Kommunene i ROR-IKT har forsvarlig dokumenthåndtering innenfor alle fagområder, både når det utføres av kommunen selv og av andre som utfører oppgaver på vegne av kommunen Kommunene i ROR-IKT har metodikk som sikrer at arkivperspektivet inngår i alle planer, kravspesifikasjoner og anskaffelsesprosesser som får konsekvenser for dokumentasjon av kommunenes aktiviteter Kommunene i ROR-IKT har sørget for dokumentfangst og sikker arkivhåndtering ved implementering av nye digitale løsninger og tjenester på alle områder og for alle typer system Kommunene i ROR-IKT har sikre rutiner og prosesser for langtidsbevaring av kommunens arkiver i arkivdepot, og at dokumenter som skal slettes i henhold til lover og forskrifter, faktisk blir slettet Kommunene i ROR-IKT har implementert NOARK 5-kjerne i alle løsninger som arkiverer saksdokument 11.1.2 TILTAK 2015 Videreført faggruppe arkiv Videreført faggruppe økonomi Alle moduler av Visma Enterprise og HRM tatt i bruk 2016 Alle kommunene skal ha innført NOARK 5 basert sak/arkiv-system Det er utarbeidet felles rutiner for arkiv og dokumenthåndtering 2017 2018 Det er etablert felles postmottak for kommunene 14
11.2 DIGITAL DIALOG OG TJENESTER PÅ NETT Et av de strategiske innsatsområdene er digital dialog og tjenester på nett. Derfor planlegges det å gjennomføre prosjekter for å bedre portalløsningene og mulighetene for å yte flere og bedre nettbaserte tjenester. I perioden satses det også på å tilrettelegge for mer effektiv digital internkommunikasjon mellom ansatte. 11.2.1 MÅL Kommunene i ROR-IKT har nettbaserte tjenester for kommunikasjon med innbyggere og næringsliv som tilfredsstiller krav til universell utforming Kommunene i ROR-IKT har løsninger for sikker pålogging for innbyggers tilgang til egne opplysninger via nettsidene Kommunene bruker effektive og helhetlige kommunikasjonssystem for tale og bilde som støtteverktøy i tjenesteproduksjon Kommunene i ROR-IKT har automatiserte prosesser der tjenesteområdene henger sammen Kommunene i ROR-IKT bruker sosiale medier for å fremme dialog, øke informasjonsspredning, krisekommunikasjon og for å styrke lokaldemokratiet Kommunene i ROR-IKT har en gjennomtenkt språkbruk i de digitale kanalene 11.2.2 TILTAK 2015 Kommunene har felles portalløsning og intranett med funksjoner som kan oppfylle målene 2016 Felles system for intern tale og bildekommunikasjon Sikker pålogging for innbyggere med tilgang til egne opplysninger Automatisere prosesser mellom tjenesteområdene 2017 2018 11.3 OPPVEKST OG KULTUR I følge barnehageloven med forskrifter skal barnehagen gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barna bør få møte digitale verktøy som kilde til lek kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Digital kompetanse er en av de 5 grunnleggende ferdigheter i gjeldende læreplan for grunnskolen. Det fordrer at den tekniske tilretteleggingen på skolene er tilstrekkelig for å kunne oppfylle kravene til både sikkerhet og kapasitet. Digitale verktøy skal også brukes i barnas læring i barnehagen. ROR-IKT skal bidra til at det tas i bruk flere digitale verktøy innenfor kulturtjenestene i medlemskommunene som kan berike mulighetene for et videre spekter av kulturuttrykk og effektivisere administrasjon. 11.3.1 MÅL 15
Barn i barnehage får møte digitale verktøy som kilde til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap Barnehageansatte benytter digitale verktøy der det er hensiktsmessig Barnehagene utnytter digitale læremidler og verktøy der det er hensiktsmessig i tilbudet til barn med særskilte behov. Elevene får et undervisningstilbud som oppfyller kravene til bruk av IKT i gjeldende læreplaner Lærerne bruker digitale læremidler og verktøy i den daglige undervisningen, Skolene utnytter mulighetene IKT gir for å gi tilpasset og differensiert opplæring til hver enkelt elev Skolene har tatt i bruk løsninger for digital vurdering Skolene har tatt i bruk innloggingsløsningene og ressursene i Feide. Skolene, barnehagene og kulturtjenestene skal administreres effektivt og sikkert gjennom gode administrasjonssystemet tilpasset fagområdene Kommunene i ROR-IKT tilbys stabil drift av IKT-tjenestene for barnehagene, skolene og kulturtjenesten, som ivaretar krav til kapasitet, fleksibilitet, personvern og sikkerhet 11.3.2 TILTAK 2015 Innkjøp og implementering av skoleadministrativt system Utarbeidet temaplan/digitaliseringsplan for skole inkludert driftsstruktur og arkitektur 2016 Feide innført 2017 Utarbeidet temaplan for bruk av IKT i barnehagen. 2018 Etablert effektiv og driftssikker arkitektur og driftsstruktur i alle kulturbygg, skoler og barnehager 11.4 HELSE OG OMSORG 11.4.1 MÅL Kommunene i ROR-IKT har tatt i bruk Helsenettet for elektronisk samhandling Kommunene i ROR-IKT har lagt til rette for deling av helseinformasjon mellom samhandlende aktører på helse- og omsorgsområdet, og sørget for at planleggingen og innføringen er koordinert med alle aktørene Kommunene i ROR-IKT har løsninger som sikrer rask tilgang til og sikker lagring av dokumentasjon i pasientadministrative prosesser og styringssystemer Kommunene i ROR-IKT har tatt i bruk hensiktsmessige verktøy slik at helsepersonell kan registrere og få tilgang til helseopplysninger når de er hos pasienten Kommunene i ROR-IKT har lagt Norm for informasjonssikkerhet til grunn for alt arbeid med personvern og sikker informasjonsbehandling i helse og omsorgssektoren. Kommunene i ROR-IKT har tatt i bruk nasjonal kjernejournal i den akuttmedisinske kjeden når løsningen er på plass. Kommunene i ROR-IKT har valgt løsninger for velferdsteknologi som baseres på standarder og som understøtter de gjeldende IKT-arkitekturprinsippene. 16
11.4.2 TILTAK 2015 Følge evt. statlige finansierte prosjekt for kommunikasjon mellom offentlige instanser Faggruppe for Velferdsteknologi 2016 2017 Innført felles fagsystem for helse og omsorg i medlemskommunene 2018 17
11.5 PLAN, BYGG OG GEODATA, VAR OG EIENDOMSFORVALTNING 11.5.1 MÅL Kommunene i ROR-IKT har en digital plan- og byggesaksprosess både internt i organisasjonen, i samhandling med resten av forvaltningen og i dialogen med innbyggerne og næringsliv Kommunene i ROR-IKT har planer og rutiner for etablering, forvaltning, viderebruk og deling av geografisk informasjon og kommunaltekniske fagdata. Kommunene i ROR-IKT har løsninger for digitale arealplaner, digitalt planregister, matrikkelen, det offentlige kartgrunnlaget og kommunaltekniske fagdata som støtter gjeldende standarder og nasjonale krav Kommunene i ROR-IKT har tilgang til nasjonale løsninger for bruk innenfor teknisk sektor 11.5.2 TILTAK 2015 Etablert faggruppe teknisk område 2016 QMS-Quadri map server 2017 2018 18
12 DEL 2 HANDLINGSPLAN 2015 Tiltak Prosjektstart Prosjektslutt Ansvar/Prosjektledelse Drift 1. Etablert vaktordning ROR-IKT/Styret Arkitektur og standardisering 1. Etablert felles Active Directory ROR-IKT Informasjonssikkerhet 1. Etablert ett nettverk for datasikkerhetsansvarlige, 2. Utarbeide en felles strategi for informasjonssikkerhet 3. Databehandleravtale etablert Kompetanse 1. Etablert felles supporttjeneste, 2. Forsterket opplæringen av systemansvarlige og superbrukere på fagsystemnivå, 3. Bruke elæringssystem Økonomi-, arkiv og dokumenthåndtering 1. Videreføre faggruppe arkiv 2. Videreføre faggruppe økonomi 3. Alle moduler av Visma Enterprise og HRM tatt i bruk 4. Starte prosess for anbud sak/arkiv Digital dialog og tjenester på nett 1. Kommunene har felles portalløsning og intranett med funksjoner som kan oppfylle målene Oppvekst 1. Innkjøp og implementering av skoleadministrativt system 2. Utarbeidet digitaliseringsplan for skole inkludert driftsstruktur og arkitektur Helse og omsorg 1. Følge evt. statlige finansierte prosjekt for kommunikasjon mellom offentlige instanser 2. Faggruppe for Helse og omsorg/velferdsteknologi Plan, bygg og geodata, VAR og Eiendomsforvaltning 1. ROR-IKT/Bestillerutv 2. Styret/Bestillerutv./faggruppe 3. Styret/Bestillerutv./faggruppe 1. ROR-IKT 2. ROR-IKT/faggruppe 3. Medlemskommunene 1. ROR-IKT 2. ROR-IKT 3. Faggruppe/ROR- IKT/bestillerutv 4. Faggrupper/ROR-IKT 1. ROR- IKT/bestillerutv/faggruppe 1. ROR- IKT/faggruppe/bestillerutv 2. Faggruppe/ROR-IKT/styret 1. ROR-IKT 2. ROR-IKT/bestillerutv 1. Etablere faggrupper 2. ROR-IKT/bestillerutv 19