Handelshøgskolen ved UMB

US-SAK NR: 90/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: UNIVERSITETSDIREKTØR SIRI- MARGRETHE LØKSA SAKSBEHANDLER(E): OLE-JØRGEN TORP OG TONJE GRAVE ARKIVSAK NR: 2010/972 Handelshøgskolen ved UMB Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1) Oversendelsesbrev fra Institutt for økonomi og ressursforvaltning datert 12.5.2010 2) Rapport fra arbeidsgruppe Forslag til vedtak: Institutt for økonomi og ressursforvaltning endrer navn til Handelshøgskolen ved UMB. Handelshøgskolen etableres gjennom universitetsstyrevedtak i oktober 2010 når institutt for økonomi og ressursforvaltning har utarbeidet visjon og handlingsplan for hvordan de skal følge opp styrets forutsetninger. Universitetsstyret legger disse forutsetninger til grunn: Etablering av Handelshøgskolen ved UMB innebærer ikke endringer i organisasjonskartet for UMB (bortsett fra selve navneskiftet). Handelshøgskolen ved UMB utarbeider en klar visjon som viser tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima- og bærekraftsfag Handelshøgskolen ved UMB viser hvordan et valgfritt emnetilbud i samarbeid med øvrige institutter ved UMB skal i varetas i henhold til visjonen om tydelig miljøprofil. Ås, 8.6.2010 Siri Margrethe Løksa universitetsdirektør UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 17.6.2010

a) Saksfremlegg Bakgrunn I Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) sin vedtatte strategi for perioden 2010-2013 heter det følgende i punkt 12 under området Utdanning: Vurdere opprettelse av en handelshøgskole med akkreditert samfunns- og siviløkonomiutdanninger med tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima- og bærekraftsfag. Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) har fulgt opp dette ved å etablere en arbeidsgruppe som har foretatt en utredning. Gruppen har levert sin rapport (vedlegg 2) til instituttstyret ved IØR, som behandlet rapporten i møte den 6.5.2010. Instituttstyret ved IØR oversendte saken til universitetsstyret (vedlegg 1) med forslag om at instituttet fra 1.8.2010 endrer navn til Handelshøgskolen ved UMB (engelsk UMB School of Economics and Buisness). Instituttstyret trakk frem følgende punkter fra utredningen: Etablering av handelshøgskole handler om å synliggjøre UMBs økonomiutdanninger og økonomimiljø, og tydeliggjøre overfor studiesøkere, arbeidsgivere og samfunn for øvrig at UMB gir akkrediterte utdanninger i økonomi. En navneendring vil være et godt bidrag til dette. Etablering av handelshøgskole innebærer ikke endringer i organisasjonskartet for UMB (bortsett fra selve navneskiftet). Det har heller ikke andre ressursmessige konsekvenser enn de instituttet uansett vil fremme også uten et navneskifte bl.a. for å kunne opprettholde og utvikle studietilbud i etikk og i miljø-, ressurs-, energi- og utviklingsøkonomi. Etableringen av handelshøgskole innebærer ikke noen endring i instituttets studieprogramportefølje. Vi vil imidlertid legge ny innsats i å etablere valgfrie emnetilbud i samarbeid med øvrige institutter ved UMB, og utvikle anbefalte studieplaner hvor slike emner inngår. Størstedelen av forskningen og forskerutdanningen ved IØR kan rubriseres under overskriften miljø-, ressurs-, energi- og utviklingsøkonomi samt filosofi. Det vil også være tilfellet etter navneendringen. Det er ønskelig å styrke instituttets forskning innen foretaksøkonomiske emner, organisasjon og ledelse uavhengig av navneendring. Behandling i Studienemnda Da det er Studienemnda som skal følge opp UMBs strategi innen området utdanning ble rapporten fremmet for studienemnda. I saksforberedelsene til Studienemnda heter det Studiedirektøren er imidlertid usikker på hvilke vurderinger studienemnda skal gjøre i denne saken siden det etter IØRs vurdering kun er snakk om en navneendring på instituttet. Studiedirektøren er av den oppfatning at en navneendring på instituttet ikke innebærer endringer i verken studietilbudet eller emner. Studienemnda diskuterte ulike forhold knyttet opp mot denne saken. Er dette en studiesak, en organisatorisk sak eller en markedsføringssak? Universitetsdirektøren må vurdere om saken bør legges frem for det nye fellesstyret. Gir rapporten tilfredsstillende svar på hvordan en eventuell handelshøgskole ved UMB får en tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima og bærekraftsfag? Kan opprettelse av en handelshøgskole ved UMB skape presedens med hensyn til fusjonen og gi veterinærhøgskolen argumenter for å holde på eget navn og eget institutt/fakultet? Studienemnda fattet følgende vedtak i saken: Studienemnda tilrår at UMB styrker økonomiutdanningene ved bedre synliggjøring av de komparative fortrinn ved utdanningen. Studienemnda ønsker at flere alternativer enn handelshøgskole vurderes som tiltak for å styrke økonomiutdanningen. 2 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 17.6.2010

3 Universitetsdirektørens vurdering Universitetsdirektøren mener Institutt for økonomi og ressursforvaltning (IØR) har levert en utredning som følger opp punktet i strategien 2010-2013, og som gir de vurderingene styret trenger for å vurdere opprettelsen av en Handelshøgskole ved UMB. Universitetsdirektøren merker seg at behandlingen i studienemnda viser at studienemnda er opptatt av at UMB skal styrke økonomiutdanningene, men ønsker flere alternativer enn opprettingen av en Handelshøgskole. Utredningen fra IØR og instituttstyrets behandling ved IØR legger vekt på at nettopp en slik navnendring og identitetsendring kan være med å synliggjøre at UMB også tilbyr akkrediterte økonomiutdanninger. I sin begrunnelse for å bytte navn til Handelshøgskole legger instituttet vekt på de markedsføringsmuligheter navneendingen vil gi. Instituttet presiserer at de mener det beste markedsføringstiltaket for økonomiutdanningene ved UMB er en navneendring av Institutt for økonomi- og ressursforvaltning til Handelshøgskolen ved UMB. De viser til andre økonomutdanninger som nylig har skiftet navn til Handelshøgskole og som har opplevd økt rekruttering i forlengelsen av dette. Universitetsdirektøren mener det er grunn til å anta at effekten av en slik navneendring vil begrenses noe ettersom flere institusjoner tar i bruk begrepet. For å få ønsket gevinst av en navneendring, vurderer Universitetsdirektøren det derfor som vesentlig at dette gjøres sammen med markedsføringstiltak som tydeliggjør den faglige profilen til UMBs økonomiutdanning og klargjør hva som er universitetets konkurransefortrinn på dette området. Slike tiltak må sees i sammenheng med den totale kommunikasjons- og markedsføringsplanen ved UMB, og må gjennomføres i tråd med denne. Videre mener universitetsdirektøren det må utarbeides en klar visjon som viser profilen handelshøgskolen ved UMB skal ha. I Strategi for UMB står det at det skal være en tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima- og bærekraftsfag Universitetsdirektøren merker seg også at det i flere sammenhenger har vært drøftet om dette er en sak som hører inn under fellesstyret og det mandatet som de har for organiseringen av det nye universitetet. Hovedavtalens 13 sier noe om hva som er en intern organisasjonsendring. I slike tilfeller må følgende tre vilkår være oppfylt samtidig: - organisasjonskartet endres - endringen er ment å vare over seks måneder - endringen medfører omdisponering av personale og/eller utstyr. Universitetsdirektøren vurderer at denne saken ikke dreier som en intern organisasjonsendring, men kun om et navnebytte. Det er dermed er en beslutning som styret ved UMB kan fatte uten å komme i konflikt med fellesstyrets mandat. Universitetsstyret har våren 2010 behandlet en utredning om hvilken organisasjonsmodell det nye universitetet skal ha. I denne utredningen drøftes også modeller for ulike typer skoler. Etter universitetsdirektørens vurdering er det ikke kommet klare konklusjoner på om universitet skal ha skoler eller ikke ha skoler. Universitetsdirektøren mener det er to mulig veier videre i denne saken; 1) å etablere handelshøgskolen ved UMB gjennom en navneendring av IØR, eller 2) å vente med etableringen av handelshøgskolen til fellestyret har bestemt fremtidig organisering av det nye universitetet. Per i dag det ikke utredet ferdig omkring bruken av skolebegrepet ved universitet samt at universitetsdirektøren er usikker på hvilke konsekvenser en slik navnendring av IØR vil medføre totalt UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 17.6.2010

4 sett for universitetet. Universitetsdirektøren vurderer innspillene fra fagmiljøet på IØR som tydelige på at de ønsker seg denne navne- og identitetsendringen, i tillegg at de er meget motiverte for dette skal lykkes. Universitetsdirektøren mener det nå ville være svært negativt for dette miljøet dersom det ble startet nye utredninger for å finne andre alternativer. Universitetsdirektøren mener etableringen av handelshøgskole ikke innebærer noen endring i instituttets studieprogramportefølje samt at størstedelen av forskningen og forskerutdanningen ved IØR i dag kan rubriseres under overskriften miljø-, ressurs-, energi- og utviklingsøkonomi samt filosofi. Universitetsdirektøren forutsetter at dette også vil være tilfellet etter navneendringen. Ut fra en samlet vurdering anbefaler universitetsdirektøren at Institutt for økonomi og ressursforvaltning endrer navn til Handelshøgskolen ved UMB. Universitetsdirektøren forutsetter at: Etablering av Handelshøgskolen ved UMB innebærer ikke endringer i organisasjonskartet for UMB (bortsett fra selve navneskiftet). Handelshøgskolen ved UMB utarbeider en klar visjon som viser tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima- og bærekraftsfag Handelshøgskolen ved UMB viser hvordan et valgfritt emnetilbud i samarbeid med øvrige institutter ved UMB skal i varetas i henhold til visjonen om tydelig miljøprofil.. Universitetsdirektøren mener at disse forutsetningene ikke er klart besvart i rapporten fra Institutt for økonomi og ressursforvaltning og ber instituttet komme tilbake til universitetsstyret med nærmere svar på forutsetningene. Universitetsdirektøren anbefaler at Handelshøgskolen ved UMB etableres gjennom universitetsstyrevedtak i oktober 2010 når institutt for økonomi og ressursforvaltning har utarbeidet visjon og handlingsplan for hvordan de skal følge opp styrets forutsetninger. Instituttets tilbakemelding må være mottatt av universitetsdirektøren innen 1. oktober 2010. UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 17.6.2010

NOTAT TIL UNIVERSITETSSTYRET UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP INSTITUTT FOR ØKONOMI OG RESSURSFORVALTNING 1302 1901 KOPI FRA RAGNAR ØYGARD VÅR REF DATO 09.06.2010 Etablering av Handelshøgskolen ved UMB Institutt for økonomi og ressursforvaltning vil foreslå at instituttet fra 1.8.2010 døpes om til: Handelshøgskolen ved UMB (på engelsk: UMB School of Economics and Business ). Bakgrunn: I UMBs strategi for 2010-2013 heter det at UMB skal Vurdere opprettelse av en handelshøgskole med akkrediterte samfunns- og siviløkonomiutdanninger med tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima og bærekraftsfag. Institutt for økonomi og ressursforvaltning har fulgt opp dette ved å opprette en arbeidsgruppe for å gjennomføre en slik vurdering. Arbeidsgruppa besto av professor Ole Gjølberg, førsteamanuensene Gro Ladegård og Mette Wik og studentene Maja Vodahl og Heidrun Ullerud. Som ledd i arbeidet har det også vært arrangert allmøte blant studentene. Arbeidsgruppa har avlevert sin rapport (vedlagt.) Instituttstyret behandlet rapporten i sitt møte 6.5.10 og gjorde følgende vedtak: 1. Instituttstyret takker arbeidsgruppa for godt utført arbeid. 2. Instituttstyret slutter seg til Arbeidsgruppas vurderinger og oversender utredningen til Universitetsstyret. 3. IØR foreslår at instituttet døpes om til Handelshøgskolen ved UMB og på engelsk: UMB School of Economics and Business fra 1.8.2010 4. Undervisningsutvalget bes om å følge opp med justeringer i innhold i studieprogrammene og profileringen av dem. Vi vil trekke fram følgende fra vurderingen: Etablering av handelshøgskole handler om å synliggjøre UMBs økonomiutdanninger og økonomimiljø, og tydeliggjøre overfor studiesøkere, arbeidsgivere og samfunn for øvrig at UMB gir akkrediterte utdanninger i økonomi. En navneendring vil være et godt bidrag til dette. Etablering av handelshøgskole innebærer ikke endringer i organisasjonskartet for UMB (bortsett fra selve navneskiftet). Det har heller ikke andre ressursmessige konsekvenser enn de instituttet uansett vil fremme også uten et navneskifte bl.a. for å kunne opprettholde og utvikle studietilbud i etikk og i miljø-, ressurs-, energi- og utviklingsøkonomi.

Etableringen av handelshøgskole innebærer ikke noen endring i instituttets studieprogramportefølje. Vi vil imidlertid legge ny innsats i å etablere valgfrie emnetilbud i samarbeid med øvrige institutter ved UMB, og utvikle anbefalte studieplaner hvor slike emner inngår. Størstedelen av forskningen og forskerutdanningen ved IØR kan rubriseres under overskriften miljø-, ressurs-, energi- og utviklingsøkonomi samt filosofi. Det vil også være tilfellet etter navneendringen. Det er ønskelig å styrke instituttets forskning innen foretaksøkonomiske emner, organisasjon og ledelse uavhengig av navneendring.

Handelshøgskolen ved UMB Et drøftingsnotat utarbeidet på oppdrag fra styret ved IØR UMB, 2. mai 2010 Innhold Innledning Bakgrunn: IØRs fortid og fremtid Hvorfor en handelshøyskole ved UMB? 1. Profilering av UMB 2. Utnyttelse av faglige ressurser 3. Rekruttering av studenter 4. Rekruttering av fagstab/forskere 5. Næringslivskontakt 6. Internasjonal profilering og akkreditering 7. Internasjonalt samarbeid HH ved UMB: Mandat, profil og konsekvenser 1. Mandat 2. Profil 3. Emneportefølje 4. Markedsføring 5. Økonomiske konsekvenser 6. Konsekvenser for organisering ved UMB 7. Implementering og oppfølging Alternativer til UMBs Handelshøgskole Konklusjoner Vedlegg 1: Hva er en handelshøgskole? Vedlegg 2: Statistikk 1

Innledning Ideen om en handelshøgskole ved UMB har vokst fram gjennom mange år. Bakgrunnen har vært problemet med å få kommunisert det faktum at et institutt ved den tidligere Norges Landbrukshøgskole, nå Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, tilbyr omfattende og komplette grader på alle nivåer innen økonomi, administrasjon og ledelse. Kommunikasjonsproblemet har stadig kommet til uttrykk i forhold til markedsføring av studiene overfor studiesøkende ungdom, markedsføring av kandidatene overfor næringsliv og forvaltning, og i forhold til det å etablere faglige internasjonale kontakter på institusjonsnivå. Høsten 2008 ble det utarbeidet et notat som omhandlet "Handelshøgskolen ved UMB, hvorfor og hvordan". Notatet ble utformet av Ole Gjølberg, Ragnar Øygard, Kjell Gunnar Hoff og Bernt Aarset, medlemmer av IØR-staben fra fagområdene finans/foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi/utviklingsøkonomi, økonomisk strategi og internregnskap, samt organisasjon og ledelse. Dette notatet ble oversendt rektor etter vedtak i instituttstyret. Det ble deretter fastsatt i UMBs strategi for 2010-2013 at UMB skal Vurdere opprettelse av en handelshøgskole med akkrediterte samfunns- og siviløkonomiutdanninger med tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima og bærekraftsfag. Som en oppfølging av dette, oppnevnte instituttstyret ved IØR i januar 2010 en arbeidsgruppe med mandat å utarbeide et notat som kan inngå i den vurderingen som er vedtatt i UMBs strategiske plan. Arbeidsgruppa, som har bestått av tre medlemmer fra staben ved IØR, Gro Ladegård (organisasjon og ledelsesfag), Mette Wik (utviklingsøkonomi) og Ole Gjølberg (finans/foretaksøkonomi), samt to IØR-studenter, Heidrun Ullerud (samfunnsøkonomi) og Maja Vodahl (øk-adm) legger med dette fram sin innstilling. Gruppa har hatt tre møter og for øvrig kommunisert via e-post. I tillegg har et tidligere utkast til foreliggende notat vært diskutert på et godt besøkt allmøte ved IØR. Underveis i arbeidet med notatet har studenter og ikke minst de ansatte ved IØR 2

kommet med innspill og forslag. Svært mange av disse forslagene er innarbeidet i det foreliggende notatet. Notatet starter med bakgrunnen for hvorfor det er ønske om en handelshøgskole ved UMB. Deretter konkretiseres hvilke behov vi mener en handelshøgskole vil svare på for IØR og UMB. Videre skisserer vi hvordan en slik handelshøgskole vil kunne se ut, hvilket mandat UMB bør gi sin handelshøgskole, samt konsekvenser en etablering av en handelshøgskole vil ha for IØR og UMB. Her kommer vi inn på instituttets visjoner for fremtiden, inkludert hva slags profil en handelshøgskole ved UMB kan få. Avslutningsvis drøfter vi om det finnes alternative strategier som vil kunne gi samme resultat som opprettelse av en handelshøgskole. I vedlegg 1 finnes en forklaring på hva en handelshøgskole er, med eksempler på profiler og løsninger fra Norge og utlandet. I vedlegg 2 viser vi noe statistikk som belyser søkningen til denne typen studier, bl.a. effekten på søkningen til økonomistudiene ved Universitetet i Tromsø da man i fjor profilerte disse studiene innenfor en handelshøgskole ved universitetet. Bakgrunn: IØRs fortid og framtid Økonomi har lange tradisjoner som fagområde ved NLH/UMB. For eksempel var den første doktorgrad tildelt ved NLH til landbruksøkonomen Paul Borgedal i 1927. Som en følge av økonomifagets vitenskapelige utvikling, samt utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og næringsliv, har fagmiljøet ved NLH/UMBs økonomiinstitutt gjennomgått store endringer både mht. forsknings- og utdanningsprofil. Fra å tilby utdanning av landbruksøkonomer (bedriftsøkonomer med betydelig utdanning i naturfag, agronomi, husdyrfag og institusjoner i landbruksnæringen), dreide utdanningen gjennom 1980-tallet mer i retning av ressurs- og miljøøkonomi. På 1990-tallet kom igjen de mer foretaksøkonomiske fagene tyngre inn i studietilbudet, men nå mer generisk, dvs. ikke spesielt rettet mot bestemte næringer med isteden disiplinært (og tverrfaglig) orientert. Etableringen av utdanningsprogram i økonomi og administrasjon førte til økt søkning og økt vektlegging av generell bedriftsøkonomi i undervisningen. Instituttets forskning er imidlertid hovedsakelig i samfunnsøkonomi (og filosofi). Det samme gjelder doktorgradsutdanningen. Instituttet er opptatt av å øke søkningen til programmene i 3

samfunnsøkonomi og utviklings- og ressursøkonomi, ikke minst på masternivå, ettersom en stor del av staben har sin kompetanse innen disse fagområdene. Staben har imidlertid vist betydelig fleksibilitet i forhold til å tilpasse sin undervisning til studentenes interesser og ikke minst samfunnets behov for tverrfaglig kompetanse innen økonomi (foretaks- og samfunnsøkonomi), administrasjon og ledelse. IØR har i dag en forholdsvis liten stab (om lag 25 fast vitenskapelige ansatte, foruten et antall professor II, PhD-stipendiater, gjesteforelesere og timelærere), men sammenlignet med mange andre handelshøgskoler i Norge og internasjonalt (inklusive noen av de aller fremste i verden) er IØR ikke så veldig liten, ikke minst når vi tar hensyn til at ved UMB tilbys sentrale fag i økonomiutdanningen, som matematikk, statistikk og jus, fra andre institutter. Til sammenligning kan det nevnes at Norges Handelshøyskole har ca. 100 fast vitenskapelige ansatte, hvorav ca. 10 er innenfor språkfag. Handelshøgskolen i Bodø har ca. 39 fast vitenskapelige ansatte, hvorav 10 professorer, mens Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø (ifølge hjemmesiden) har ca. 26 fast ansatte i vitenskapelige og undervisningsstillinger. Vi mener at fagmiljøet er stort nok, målt i antall ansatte og studenter, til at det kan kalles en handelshøgskole. UMBs strategiske plan legger for øvrig opp til videre vekst i studenttall, ut over det som følger av fusjonen med NVH. Bedømt ut fra utvikling i søkertall og prognoser for arbeidsmarked osv, er det ikke urimelig at noe av veksten i studenttall (og dermed antall ansatte) vil skje innenfor økonomistudiene ved UMB. IØR har de senere årene løftet sin forskning og publisering betydelig. Fra et svært lavt utgangspunkt, er forskningsproduktiviteten ved IØR i dag høyere enn gjennomsnittet på UMB, og vi ligger blant de fremste i landet på vårt fagfelt målt ved publiseringspoeng per fagårsverk. IØR kjennetegnes ved en forskningsmessig bredde, hvilket i seg selv er et typisk kjennetegn ved handelshøgskoler. Fagpersoner ved IØR har således de siste årene publisert i noen av de aller mest anerkjente tidsskriftene innen filosofi, miljøøkonomi, markedsøkonomi, landbruksøkonomi, utviklingsøkonomi osv. Vi har til og med en i 4

staben ved IØR (Professor i foretaksøkonomi, Atle Guttormsen) som nylig har publisert i ett av verdens mest anerkjente naturvitenskapelige tidsskrifter, Science. Instituttets forskning fikk gode karakterer ved evalueringen av økonomiforskningen i Norge gjennomført i 2008 1. Universitetsstyrets eksterne evaluering av økonomiprogrammene ved IØR i 2006 var også gjennomgående meget positive til kvaliteten på instituttets tilbud. En av de viktigste kommentarene fra de eksterne ekspertene var faktisk at det var uheldig at ikke mer ble gjort for å synliggjøre studiene og fagmiljøet. Forslaget om etablering av en handelshøgskole er nettopp ment som et tiltak for å synliggjøre studiene og fagmiljøet. Hvorfor en handelshøgskole ved UMB? 1. Profilering av UMB Det er et faktum at svært mange har et feilaktig, til dels stereotypt, bilde av hva UMB egentlig representerer mht. vitenskapelig og faglig bredde. Det er altfor mange, selv i vårt nærområde, som ikke har kjennskap til alt det flotte som tilbys, utvikles og gjøres ved UMB. En årsak er at UMB ikke i tilstrekkelig grad har klart å nå ut med sitt mangfold, sine spesialiteter og sin egenart. Dersom UMB forteller mye tydeligere og klarere at vi for eksempel har sivilingeniørutdanning ved UMB, at vi utdanner fremragende landskapsarkitekter og eiendomsforvaltere, og at vi utdanner framtidas næringslivsledere, siviløkonomene, så vil dette på en helt annen og ny måte skape forståelse for at UMB er et sted med artsmangfold, et sted der mange blomster blomstrer. Ett tiltak, og et meget effektivt tiltak, for å framheve UMB, er å gå ut og si at på UMB har vi til og med en handelshøgskole og da en handelshøgskole som er annerledes enn andre handelshøgskoler på den måten at her kan man kombinere de vanlige handelshøgskolefagene med for eksempel teknologi, naturvitenskaplige fag eller forvaltningsfag. 1 Rapporten og vurderinger av denne finnes på hjemmesidene til Norges forskningsråd, se http://www.forskningsradet.no/no/nyheter/okonomisk_forskning_i_norge_holder_hoyt_ faglig_niva/1236685443810 5

Verden står overfor store klima- og miljøutfordringer. Vi (IØR) utdanner bl.a. økonomer og ledere som kan gå inn og forsøke å gjøre noe med disse utfordringene. Da er det viktig at verden blir oppmerksom på at vi finnes. Det å etablere en handelshøgskole med unike emnetilbud ved UMB kan bidra til å tydeliggjøre UMBs miljøprofil og UMBs eksistens i forhold til viktige fag. Etablering av en handelshøgskole vil dermed kunne ha en markedsføringseffekt langt ut over dette å markedsføre økonomistudiene ved UMB. IØR er i dag i praksis en handelshøgskole. IØR utdanner, i likhet med andre handelshøgskoler i Norge og resten av verden, samfunnsøkonomer og foretaksøkonomer med ulike profiler. IØR/UMB tilbyr siviløkonomgraden, hvilket er et velkjent begrep knyttet til handelshøgskoler. Vi tilbyr fagprogrammer som klart faller innenfor beskrivelsene av handelshøgskoleprogrammer ved norske og internasjonale handelshøgskoler. Staben ved IØR er tverr- og flerfaglig, og det undervises og forskes innen alle handelshøgskolens kjernefag. IØR-staben har et anvendt perspektiv, både i undervisning og forskning. Kort sagt: IØR er en handelshøgskole i alt annet enn i navnet. Betyr det da så mye at man setter handelshøgskolenavnet på IØR, dvs. flagger at IØR er UMBs handelshøgskole? Med utgangspunkt i den erfaring som er gjort ved andre læresteder i Norge og andre steder, er svaret etter vår mening ja dette betyr mye dersom vi er opptatt av å profilere både UMB og økonomistudiene ved UMB. Handelshøgskolebegrepet er velkjent både i universitets-sammenheng og i næringsliv både i Norge og internasjonalt, og hva en handelshøgskole er, trengs ikke å markedsføres. Handelshøgskolen ved UMB kan dermed konsentrere seg om å markedsføre den spesielle profilen som følger av vår tilhørighet ved UMB. Handelshøgskole-navnet vil bl.a. bidra til å løfte fram økonomimiljøet ved at det i mange sammenhenger vil være naturlig å inkludere navnet på fagenheten dersom det heter handelshøgskole, mens det samme ikke ville være naturlig dersom enheten er et institutt. Det vil for eksempel være naturlig for en kandidat å si Jeg er siviløkonom fra handelshøgskolen ved UMB mens man i dag vil si Jeg er siviløkonom fra UMB. Det første alternativet vil kommunisere tyngden i det fagmiljøet kandidaten har sin grad fra. Denne måten å tydeliggjøre styrken i UMBs økonomitilbud skjer uten at det fortrenger de 6

andre miljøene ved UMB, ettersom den også kommuniserer at høgskolen er en del av UMB og dermed forteller om universitetets faglige bredde og tyngde. 2. Utnyttelse av faglige ressurser Ett problem på UMB i dag er tilløp til silodannelser, dvs. for liten interaksjon på tvers av instituttgrensene. Noen frykter at etablering av en handelshøgskole vil forsterke instituttgrensene som vi har i dag. Dette kan bli et reelt problem, men samtidig et problem som kan løses. Vi ønsker at mandatet til UMBs handelshøgskole blir å gå i dialog med andre institutter (eller skoler ved UMB) for å se på muligheter for utveksling av fagkompetanse, undervisning og FoU på hverandres grader og programmer. rede i dag eksisterer det et velfungerende samarbeid mellom IØR og IMT mht. industriell økonomi. Slike samarbeidsordninger kan etableres også på andre områder, og et krav til UMBs handelshøgskole må da være at man aktivt samtaler og samarbeider med andre fagmiljøer for å få til lignende ordninger. Handelshøgskolen kan dermed brukes som en brekkstang mot siloproblematikk, og på den måten å bidra til å utnytte universitetets faglige bredde på en bedre måte. Handelshøgskolen vil både kunne utdanne økonomer med andre fordypninger, og gi kandidater ved andre institutter økonomisk innsikt. 3. Rekruttering av studenter En avgjørende forutsetning for å etablere utdanning av høy kvalitet er å kunne rekruttere flinkest mulig studenter. UMB har kanskje nok søkere til å fylle studieplassene i økonomistudiene, men det er ønskelig med betydelig flere søkere for å kunne selektere sterkere, og kunne etablere et rykte som et studiested hvor det er vanskelig å bli tatt opp. Dette vil løfte prestisjen til våre studier til glede både for våre kandidater og UMB. Det er også viktig at sterk søkning og selektering i opptaket gjør det mulig å holde høy faglig kvalitet i undervisningen. IØR fikk et kraftig løft både kvalitativt og kvantitativt i studentsøkningen da vi fikk mulighet til å markedsføre siviløkonomgraden, og da vi på 1990-tallet etablerte oss i det gode selskap med bachelorgrader innenfor rammeplanene til Nasjonalt råd for 7

Økonomisk Administrativ Utdanning og Det nasjonale Fagrådet for samfunnsøkonomi. Dette har gjort at vi har sømløse overganger mellom bachelorutdanninger ved andre læresteder og våre mastergrader. Med all sannsynlighet vil markedsføring av UMBs Handelshøgskole forsterke den hyggelige økningen i antall søkere til våre studier. Vi viser i den forbindelse til den store økningen i søkningen som Universitetet i Tromsø opplevde da de lanserte sin handelshøgskole. I den utstrekning man ønsker å rekruttere internasjonale studenter, er det også slik at det er mye enklere å rekruttere til en utdanningsinstitusjon som forteller klart og tydelig hva man er. Noe av problemet med å rekruttere for eksempel master- og PhD-studenter fra utenlandske universiteter, er at vi da først må fortelle dem at de ikke må la seg skremme av navnet Life Sciences vi tilbyr økonomiutdanning. Videre må de også forklares at Department ikke er det samme som department i mange andre land (en avdeling for en avgrenset fagdisiplin), men en hel skole som dekker en stor fagbredde. Det er også slik at handelshøgskole er et velkjent begrep i Norge, ikke minst gjennom det renommè som Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og internasjonale handelshøgskoler (særlig i Tyskland, Sveits og USA) har opparbeidet i norsk næringsliv og forvaltning. Dette innebærer at det å fortelle at man har sin utdanning (bachelor eller master) fra Handelshøgskolen ved UMB, vil åpne mange nye dører når våre kandidater skal ut i arbeid. Ikke minst vil dette skje når vi profilerer UMBs handelshøgskoles spesielle og interessante fortrinn. 4. Rekruttering av fagstab/forskere Det er en stor utfordring å rekruttere forskere og undervisere innen økonomi, administrasjon og ledelse. IØR står foran et generasjonsskifte. Fem av våre fagfolk på området har passert 60 år. I tillegg er det behov for utvidelse av staben. Tre nye stillinger er nylig utlyst. Skal UMB kunne konkurrere om de beste fagfolkene, er det viktig at UMB framstår som et universitet med et godt og attraktivt fagmiljø. Etablering av en handelshøgskole er et signal også til potensielle nye ansatte om at UMB har ambisjoner 8

for sitt økonomimiljø, og vil derfor kunne styrke UMB i konkurransen om de best fagfolkene. 5. Næringslivskontakt Ett av UMB og IØRs problemer er en altfor svak næringslivskontakt. Selv om denne kontakten har blitt noe bedre de siste årene, er det langt igjen før UMB som universitet og økonomiutdanningen og -forskningen ved UMB kan sies å ha en tilfredsstillende kontakt, dialog og samarbeid med næringslivet. Vi har de siste årene hatt noen forholdsvis vellykkede næringslivsdager. Vi må imidlertid innrømme at det er svært langt igjen til den næringslivskontakten som vi ser for eksempel på NHH og Handelshøgskolen BI. Her er det en lang kø av bedrifter og organisasjoner som ønsker å komme i kontakt med studenter, lærere og forskere. Bedriftene er til og med villige til å betale ganske store beløp for å få lov til å komme til lærestedet for å presentere seg. Universitetet i Tromsø har nylig etablert sin egen handelshøgskole. Dette er blitt meget positivt mottatt av næringslivet i Nord-Norge 2 som har etablert en rekke samarbeidsavtaler med Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø. Kompetansebedrifter i Tromsøregionen bidrar også aktivt bl.a. ved å tilby undervisning på Handelshøgskolen ved UiTromsø. Siden man i næringslivet er godt kjent med hva en handelshøgskole er (bl.a. at det er en institusjon som integrerer samfunnsøkonomi, foretaksøkonomi og ledelsesfag), er det vår erfaring at det er mye lettere å etablere institusjonelle kontakter mellom en handelshøgskole og næringslivet. Et mandat for en handelshøgskole ved UMB burde nettopp være å være en katalysator for en videreutvikling av næringslivskontaktene for hele UMB. 6. Internasjonal profilering og akkreditering 2 Initiativet til å få utredet en handelshøgskole ved Universitetet i Tromsø kom fra det regionale næringslivet. Begrunnelsen var bl.a. å flagge tydeligere at universitetet tilbyr utdanning innen økonomi og administrasjon. 9

På våre fagområder er det i stigende utstrekning et krav om internasjonal akkreditering for å komme med i det gode selskap. Dette betyr at internasjonale evalueringsgrupper rykker inn og vurderer studietilbud, programmenes oppbygging, faglig kvalitet, fagstabens vitenskapelige kompetanse osv. for så å sette sitt stempel på studiet. Særlig internasjonalt orienterte studier må i stigende utstrekning finne seg i å bli evaluert på slike måter. Det er etter vår oppfatning viktig at økonomistudiene på UMB akkrediteres internasjonalt. På våre fagområder er det et par store akkrediteringsinstitusjoner. Den dominerende i Europa er EQUIS. Flere norske og nordiske læresteder har søkt om og oppnådd EQUISakkreditering. Problemet for IØR er at EQUIS akkrediterer bare definerte institusjoner, dvs. at EQUIS ville ha måttet akkreditere hele UMB dersom vi ikke kan klart definere en skole innenfor UMB. Det å EQUIS-akkreditere hele UMB er ganske enkelt ikke mulig. Med en klargjøring av at UMB, i likhet med nesten alle amerikanske og svært mange europeiske universiteter, har en handelshøgskole under sin paraply, så ville dette problemet være løst. Da gjenstår bare å sørge for at vi leverer programmer av en kvalitet og har en fagstab som passerer EQUIS strenge krav. Innenfor utdanning og forskning på økonomi og ledelsesfag finner man også omfattende internasjonale rangeringer av læresteder og lærestedenes programmer 3. Dette tilsvarer de store internasjonale rangeringene av universiteter. UMB eller UMBs fagmiljøer har aldri kommet med i noen slik internasjonal rangering. På universitetsnivå blir UMB trolig for liten og for smal til i det hele tatt å bli vurdert. På fagnivå, derimot, burde det være fullt ut mulig å få fram noen av miljøene ved UMB på internasjonale rangeringer. For å kunne bli vurdert for internasjonale rankinger, er det nødvendig å kunne klart og entydig identifisere studiet institusjonelt. Det er teoretisk mulig å bli rangert som en department, men så vidt vi kjenner til, finnes det ingen eksempler på at dette har forekommet. Dersom UMB derimot klart identifiserer sin utdanning og forskning innen økonomi, administrasjon og ledelse i sin egen handelshøgskole, vil det være langt lettere 3 Se http://rankings.ft.com/businessschoolrankings/rankings 10

å kunne bli vurdert for slike rangeringer. Handelshøgskolen ved UMB burde således få som mandat å søke om å bli vurdert og rangert på listen kalt beyond-grey-pin-stripes, dvs. en internasjonal rangering av handelshøgskoler der det legges inn evalueringskriterier knyttet opp mot etikk, samfunnsansvar, miljø, fattigdom 4. Per i dag er Handelshøgskolen i København høyt rangert på denne listen. Ut fra de foreliggende kriteriene burde Handelshøgskolen ved UMB absolutt kunne hevde seg her og dermed (trolig) bli det første miljøet ved UMB som kommer opp på en slik internasjonal ranking. 7. Internasjonalt samarbeid For å videreutvikle undervisningstilbudet ved UMB, er det svært viktig å etablere velfungerende samarbeidsavtaler med internasjonale søsterinstitusjoner. IØR ønsker å øke antallet av slike utvekslings- og samarbeidsavtaler, spesielt med ledende internasjonale læresteder. UMB har mange samarbeidsavtaler, men disse er stort sett på universitetsnivå. Ved svært mange av de universitetene vi har samarbeidsavtaler med, er det schools med betydelig grad av selvstyre hva angår internasjonale utvekslings- og samarbeidsavtaler. IØR har gjentatte ganger opplevd problemer knyttet til dette å lage bilaterale utvekslingsavtaler med interessante læresteder nettopp fordi UMBs avtale ofte ikke når ned til den enheten ved det utenlandske universitetet som er relevant og som har ansvaret for den faglige utvekslingen. I tillegg møter vi problemer med å etablere direkte samarbeidsavtaler fordi vi ikke oppfattes som en organisatorisk enhet, men snarere som en liten og til dels perifer avdeling ved et universitet. Vi har for eksempel fått klare tilbakemeldinger fra svært interessante potensielle samarbeidspartnere i Europa og Asia at vi takker for interessen, men vi etablerer samarbeidsavtaler med tilsvarende institusjoner som oss selv. Dette betyr i klartekst at dørene til svært interessante samarbeidspartnere lukkes fordi vi ikke klarer å forklare at vår department egentlig er en tilsvarende institusjon. I en tid der internasjonal utveksling til topp-læresteder ute blir stadig viktigere, er dette en hemsko og negativt for våre studenter. HH ved UMB: Mandat, profil og konsekvenser 4 Se http://www.beyondgreypinstripes.org/index.cfm 11

1. Mandat Ved etablering av UMBs Handelshøgskole bør UMBs ledelse gi handelshøgskolen mål som handelshøgskolen skal søke å oppnå, dvs. et mandat. Mandatet bør inneholde følgende elementer: UMBs Handelshøgskole skal ha ansvar for profesjonsstudiene innen samfunnsøkonomi og foretaksøkonomi og ledelse, samt entreprenørskap og innovasjon, dvs. utdanne siviløkonomer, samfunnsøkonomer og entreprenører. UMBs Handelshøgskole skal ha ansvar for å tilby økonomi, ledelsesfag, filosofi, etikk og vitenskapsteori som er en del av andre UMB-institutters utdanningsløp. UMBs Handelshøgskole skal tilby relevante emner innen sine fagområder til studenter ved andre institutter som ønsker en økonimiprofil på sitt studium i den grad etterspørselen fra studentene gir tilstrekkelig økonomisk grunnlag for dette. IØR har i dag et godt samarbeid med IMT i forbindelse med IMTs studietilbud i industriell økonomi. Dette har vært en suksess i forhold til studentrekruttering. Programmet kan videreutvikles og forbedres ytterligere. I tillegg bør det vurderes å etablere andre lignende fagkombinasjoner, for eksempel opp mot bioteknologi (biotek-økonomer). UMBs Handelshøgskole skal i samarbeid med de andre fagmiljøene ved UMB vurdere mulige og interessante kombinasjoner, jfr. eksemplene fra andre handelshøgskoler ved ledende internasjonale universiteter (vedlegg 1). UMBs Handelshøgskole skal bidra til å koble teknologiske og naturvitenskapelige fag med økonomi som en inkubator for forretningsideer, kommersialisering og entreprenørskap. 2. Profil Økonomer er opptatt av komparative fortrinn. Hva er så IØR/UMBs komparative fortrinn i forhold til dette å konkurrere på et nasjonalt og internasjonalt utdannings- og FoUmarked innen økonomi, organisasjon og ledelse? Dersom man skal oppsummere hvor de komparative fortrinn til en handelshøgskole ved UMB ligger, så er dette ikke minst gjennom de mulighetene som følger av at UMBs 12

handelshøgskole vil være plassert i et universitet med mange emnetilbud i (anvendte) naturfag, teknologiske fag, andre samfunnsfag og estetiske fag med mer, samtidig som universitetet er så lite at det faktisk er mulig å få til emnekombinasjoner på tvers av institutt- og fakultetsgrenser. IØRs komparative fortrinn i dag er i hovedsak innen: Energiøkonomi, miljø- og ressursøkonomi Utviklingsøkonomi Markedsanalyse: Mat, energi, råvarer Filosofi, etikk Kvantitative metoder På alle disse områdene er det allerede i dag fullt mulig å videreføre en spesialisering og profilering av handelshøgskolen. 5 Dersom vi ser på muligheter for å profilere en handelshøgskole ved UMB ut over fagene som tilbys ved IØR i dag, så vil dette trolig være å koble handelshøgskoleprogrammene med teknologiske fag (IMT), natur- og arealforvaltningsfag (INA, ILP), og matvitenskap og ernæring (IKBM, IHA). Dersom man skal profilere UMBs handelshøgskole på en slik måte at studenter kan legge inn teknologiske eller naturvitenskapelige fag i sin økonomi og ledelsesutdanning, så kreves et samarbeid med de andre instituttene ved UMB om emner i deres emneportefølje som kan inngå i programmet. En handelshøgskole ved UMB vil måtte gå i samtaler med de andre fagmiljøene ved UMB for å finne mulige og interessante kombinasjoner, jfr. eksemplene referert i Vedlegg 1. Handelshøgskolen ved UMB skal ha en profil som reflekterer fag og disipliner som finnes ved UMB, og som dermed signaliserer at man ved Handelshøgskolen ved UMB kan få en unik utdanningsprofil. Dette er viktig i forhold til at Handelshøgskolen skal løfte UMB som helhet i tillegg til å styrke det økonomiske miljøet. Dersom man ikke får 5 Mens dette notatet er under utarbeidelse, er vi blitt kjent med at IØR allerede neste år planlegger å etablere en hovedprofil innen energi- og miljøøkonomi i siviløkonomprogrammet. 13

fram profilen vil man kunne framstå som en i mengden blant handelshøgskoler, heller enn å være et ledende økonomisk miljø. For å få fram profilen bør den være kort og lett å markedsføre. Det bør være noe som er tydelig for dagens studenter, slik at man ikke må innarbeide nye ideer. Ettersom navnet Handelshøgskolen helt klart signaliserer at vi har siviløkonomiutdanning, vil det være ekstra viktig at samfunns- og utviklingsøkonomer ivaretas og kjenner seg igjen i profilen. Dette innebærer at UMBs handelshøgskole skal videreføre både bachelor- og masterutdanninger i samfunnsøkonomi, og muligheter for å profilere siviløkonomutdanningen mot energiøkonomi, samfunnsøkonomi og utviklingsøkonomi. Det at man i denne typen utdanninger har tunge innslag av samfunnsøkonomi, er for øvrig helt vanlig. Som et eksempel kan det nevnes at på Norges Handelshøyskole, velger ca. 21 % av studentene en major eller et støttefag innen samfunnsøkonomi. Ved IØR har ca. 25 % av studentene innenfor øk-adm masteren (siviløkonomene) de siste årene valgt samfunnsøkonomi som hoved- eller støtteprofil. Med sikte på å gå inn i ledende posisjoner i næringsliv eller offentlig forvaltning, er det mange som ser betydningen av å kunne kombinere foretaks- og samfunnsøkonomi. 3. Emneportefølje Handelshøgskolen vil videreføre hovedlinjene i utdanningstilbudet ved IØR som det er i dag, med Bachelor og Master i samfunnsøkonomi og økonomi og administrasjon (Siviløkonom) i tillegg til master i EI og DNRE. 4. Markedsføring Etablering av en Handelshøgskole er begrunnet ut fra den markedsføringsgevinst et nytt navn vil gi. Tiltaket vil åpne for betydelig redaksjonell omtale i media i forbindelse med etableringen, og også gjøre UMBs økonomimiljø mer synlig overfor omverdenen, hvor en høgskole oppfattes som noe mer enn et institutt. Akkreditering og deltakelse i rangeringer av høgskoler vil også gi grunnlag for omtale og synlighet. Redaksjonell omtale kommer imidlertid ikke av seg selv. Det krever innsats både fra instituttet og 14

UMBs informasjonsavdeling. Det er sterkt ønskelig at instituttet blir i stand til å prioritere mer innsats i markedsføring, spesielt i forbindelse med omdøping til handelshøgskole. 5. Økonomiske konsekvenser Økte bevilgninger er ikke en forutsetning for å etablere en handelshøgskole. En omdøping av IØR har ikke nødvendigvis økonomiske konsekvenser i betydning økte bevilgninger, men vil forhåpentligvis gi bedre søkning til studiene, og dermed bedre resultatbasert inntjening. Økonomistudiene ved UMB er imidlertid allerede underfinansiert. KD regner i sitt økonomisystem med at 40% av en ny fullfinansiert studieplass skal dekkes over resultatkomponenten i budsjettmodellen, mens 60% dekkes over basisbevilgning, dvs at basisbevilgning skal være 150% av resultatbevilgning. Selv etter at Universitetsstyret økte basisbevilgningen til IØR med 1 million for 2010, er den fortsatt bare 105% av resultatbevilgning for studieproduksjon. (Andre institutter har forholdstall > 300%). Dette medfører at IØR fortsatt har det høyeste tall studenter pr faglig ansatt av UMBs institutter. For studentene og våre studier betyr lav basisbevilgning at vi har et for tynt faglig tilbud på viktige fag i de utdanningene vi gir (for eksempel finans, økonomistyring, organisasjonsfag, makroøkonomi, vitenskapsteori, entreprenørskap). Instituttets administrasjon er også den minste av UMBs institutter, noe som bl.a. går ut over våre muligheter til aktiv markedsføring. Vårt populære Masterprogram i entreprenørskap og innovasjon er for tynt bemannet, med bare to fagpersoner delvis dedikert til programmet. For personalet betyr dette stort undervisningstrykk og en krevende hverdag. Situasjonen vil avhjelpes litt dersom vi klarer å rekruttere i tre nye undervisningsstillinger som instituttet nå lyser ut (finans, økonomistyring, foretaksstrategi). Uansett om det etableres en handelshøgskole eller ikke, er det behov for en styrking av økonomiinstituttets/handelshøgskolens økonomi. Det er spesielt viktig dersom handelshøgskolen skal kunne tilby spesialiseringer som representerer en unik profil i forhold til andre økonomiutdanninger og relevante tilbud overfor UMBs øvrige studenter 15

og ikke bare de standardkurs som kreves for å tilfredsstille kravene til akkrediterte siviløkonom- og samfunnsøkonomprogrammer. 6. Konsekvenser for organisering ved UMB UMBs institutter har stor autonomi til å fatte beslutninger innen de økonomiske rammene som er gitt fra Universitetsstyret og fra eksterne prosjekter. Så vidt vi kan se er det ikke behov for mer autonomi for en handelshøgskole enn det UMBs institutter allerede har. I forbindelse med fusjonen av UMB og NVH diskuteres innføring av et nytt organisasjonsnivå, fakulteter. Etablering av en handelshøgskole er etter vår vurdering ikke noe hinder for en slik organisering av det nye universitetet. Det vanlige er at handelshøgskoler ved store universiteter har en organisatorisk rolle som et fakultet, men Handelshøgskolen i Tromsø er plassert som et institutt under et fakultet (sammen med bl.a. Norges fiskerihøgskole) i organogrammet for Universitetet i Tromsø. UMBs handelshøgskole kan derfor enten ha plass som institutt eller fakultet i organogrammet for det nye universitetet, slik at beslutning om etablering av handelshøgskolen kan fattes uavhengig av hva som besluttes som fakultetsstruktur. For øvrig henviser vi til den nylig framlagte rapporten om fakultetsorganisering av det nye universitetet. Her er det helt klare åpninger for etablering av for eksempel schools under det nye universitetets hatt. Gruppa er av den oppfatning at fusjonen mellom UMB og NVH ikke har noen konsekvenser for en Handelshøgskole ved UMB. Faglig vil ikke fusjonen ha noen konsekvenser for handelshøgskolen ut over at det eventuelt kan etableres handelshøgskoleprofiler som inkluderer emner knyttet til veterinærfagene, samt at handelshøgskolen på samme måte som overfor de øvrige miljøene, vil kunne levere økonomifag til veterinærstudentene 6. 7. Implementering og oppfølging av en etablering av handelshøyskole 6 Jfr. for øvrig en nylig inngått avtale om at IØR skal levere en egen økonomipakke innen foretaksøkonomi til IHA-studentene. 16

Arbeidsgruppen ønsker snarest mulig å utvikle en strategi for oppfølging av målsettingene i denne utredningen, etter en etablering av en HH ved UMB. Både mandat og målsettinger må konkretiseres og arbeidsplaner må legges. IØR ønsker å ha en tett dialog med UMBs ledelse rundt denne implementeringen. Alternativer til handelshøgskole I debatten om etablering av UMBs Handelshøgskole har det vært stilt spørsmål om hvorvidt det er mulig å oppnå samme profileringseffekt uten å døpe om IØR til UMBs Handelshøgskole. Alternativt har det vært spurt om det finnes andre navn som kan benyttes i en slik profilering. Økonomihøgskolen ved UMB har vært foreslått, med referanse til Universitetet i Lund som har en økonomihøgskole innenfor sin organisasjon, samt Trondheim Økonomiske Høgskole, som er en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Gruppa tror ikke det er mulig å oppnå samme profileringseffekt ved å markedsføre studiene under Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved UMB. Kunnskapen om økonomistudiene ved UMB og om våre kandidater blant så vel studiesøkende ungdom som næringslivet er noe bedre enn den var for 10 år siden. Like fullt er det et faktum at vi til tross for iherdig markedsføringsarbeid gjennom mange år, fortsatt sliter betydelig med å komme gjennom med informasjon. Vi møter den dag i dag nesten daglig folk som burde ha hatt kunnskap om programmene i økonomi, administrasjon og ledelse ved UMB, men som dessverre ikke har slik kunnskap. Dette gjelder bl.a. veiledere i den videregående skolen og det gjelder folk i næringslivet som sitter i posisjoner der man skal rekruttere og ansette folk. Gruppa er også skeptisk til alternative navn, som for eksempel UMBs økonomihøgskole. For det første identifiseres handelshøgskole med en institusjon som tilbyr utdanning på alle nivåer (bachelor, master og Ph.D), mens betegnelsen økonomihøgskolen lett kan assosieres med en statlig høgskole (ref. Trondheim Økonomiske Høgskole). For det andre framstår Økonomihøgskolen som avgrensende i forhold til det mangfoldet som en handelshøgskole kjennetegnes ved. Som redegjort for i vedlegg 1, kjennetegnes en handelshøgskole ved tverrfaglighet, hvor undervisning og forskning går langt ut over 17

økonomi. En handelshøgskole omfatter atferdsfag, organisasjonsfag og juridiske emner. UMBs handelshøgskole vil dessuten inkludere etikk, filosofi og vitenskapsteori, foruten koblinger mot naturvitenskapelige og teknologiske fag. Dermed vil ikke betegnelsen økonomihøgskolen få fram det som er et hovedpoeng med profileringen av en handelshøgskole ved UMB, nemlig tverrfaglige programmer langt ut over økonomi. 7 Konklusjoner Med utgangspunkt i den positive effekten det er grunn til å tro at opprettelsen av UMBs Handelshøgskole vil ha både for rekruttering av økonomistudenter til UMB og for profileringen av hele UMB og dermed rekrutteringen til andre studier ved UMB, anbefaler vi at IØR omdøpes og profileres som Handelshøgskolen ved UMB (engelsk: UMB School of Economics and Business) Det forutsettes at handelshøgskolen i sine studieprogrammer og i sin forskning utvikler en profil i samspill med det øvrige UMB som vektlegger de komparative fortrinn UMB har i analyse av samfunnsmessige utfordringer innen miljø- og ressursforvaltning og bærekraftig utvikling. Det forutsettes at Handelshøgskolen ved UMB vil være i dialog med de andre instituttene og fagmiljøene ved UMB med den målsetting å utvikle emnetilbud slik at studentene som tas opp ved UMBs Handelshøgskole, skal kunne legge inn emner fra teknologi, naturvitenskap, areal- og naturforvaltning og andre relevante fag i sine utdanningsløp. Dermed vil UMBs Handelshøgskole kunne tilby fagkombinasjoner som er unike og kandidater fra UMBs Handelshøgskole vil kunne profilere seg som interessante og annerledes i forhold til kandidater fra andre norske læresteder. 7 I forhold til en eventuell engelsk oversettelse av økonomihøgskolen til School of Economics blir dette en ytterligere innsnevring. Economics betyr samfunnsøkonomi. Handelshøgskole eller School of Economics and Business markerer nettopp den tverrfaglige bredden. 18

Handelshøgskolen ved UMB skal videre være den delen av UMB hvor andre institutter kan henvende seg for å få utviklet tilbud innen økonomiske emner som inngår i deres studieplaner, jfr. samarbeidet som i dag finnes mellom IØR og IMT om tilbudet innen industriell økonomi. UMB, april 2010 Gro Ladegård Mette Wik Ole Gjølberg Heidrun Ullerud Maja Vodahl 19