Handelshøgskolen ved UMB Et drøftingsnotat utarbeidet på oppdrag fra styret ved IØR UMB, 2. mai 2010

Transkript

1 Handelshøgskolen ved UMB Et drøftingsnotat utarbeidet på oppdrag fra styret ved IØR UMB, 2. mai 2010 Innhold Innledning Bakgrunn: IØRs fortid og fremtid Hvorfor en handelshøyskole ved UMB? 1. Profilering av UMB 2. Utnyttelse av faglige ressurser 3. Rekruttering av studenter 4. Rekruttering av fagstab/forskere 5. Næringslivskontakt 6. Internasjonal profilering og akkreditering 7. Internasjonalt samarbeid HH ved UMB: Mandat, profil og konsekvenser 1. Mandat 2. Profil 3. Emneportefølje 4. Markedsføring 5. Økonomiske konsekvenser 6. Konsekvenser for organisering ved UMB 7. Implementering og oppfølging Alternativer til UMBs Handelshøgskole Konklusjoner Vedlegg 1: Hva er en handelshøgskole? Vedlegg 2: Statistikk 1

2 Innledning Ideen om en handelshøgskole ved UMB har vokst fram gjennom mange år. Bakgrunnen har vært problemet med å få kommunisert det faktum at et institutt ved den tidligere Norges Landbrukshøgskole, nå Universitetet for Miljø- og Biovitenskap, tilbyr omfattende og komplette grader på alle nivåer innen økonomi, administrasjon og ledelse. Kommunikasjonsproblemet har stadig kommet til uttrykk i forhold til markedsføring av studiene overfor studiesøkende ungdom, markedsføring av kandidatene overfor næringsliv og forvaltning, og i forhold til det å etablere faglige internasjonale kontakter på institusjonsnivå. Høsten 2008 ble det utarbeidet et notat som omhandlet "Handelshøgskolen ved UMB, hvorfor og hvordan". Notatet ble utformet av Ole Gjølberg, Ragnar Øygard, Kjell Gunnar Hoff og Bernt Aarset, medlemmer av IØR-staben fra fagområdene finans/foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi/utviklingsøkonomi, økonomisk strategi og internregnskap, samt organisasjon og ledelse. Dette notatet ble oversendt rektor etter vedtak i instituttstyret. Det ble deretter fastsatt i UMBs strategi for at UMB skal Vurdere opprettelse av en handelshøgskole med akkrediterte samfunns- og siviløkonomiutdanninger med tydelig miljøprofil og spesialisering innen klima og bærekraftsfag. Som en oppfølging av dette, oppnevnte instituttstyret ved IØR i januar 2010 en arbeidsgruppe med mandat å utarbeide et notat som kan inngå i den vurderingen som er vedtatt i UMBs strategiske plan. Arbeidsgruppa, som har bestått av tre medlemmer fra staben ved IØR, Gro Ladegård (organisasjon og ledelsesfag), Mette Wik (utviklingsøkonomi) og Ole Gjølberg (finans/foretaksøkonomi), samt to IØR-studenter, Heidrun Ullerud (samfunnsøkonomi) og Maja Vodahl (øk-adm) legger med dette fram sin innstilling. Gruppa har hatt tre møter og for øvrig kommunisert via e-post. I tillegg har et tidligere utkast til foreliggende notat vært diskutert på et godt besøkt allmøte ved IØR. Underveis i arbeidet med notatet har studenter og ikke minst de ansatte ved IØR 2

3 kommet med innspill og forslag. Svært mange av disse forslagene er innarbeidet i det foreliggende notatet. Notatet starter med bakgrunnen for hvorfor det er ønske om en handelshøgskole ved UMB. Deretter konkretiseres hvilke behov vi mener en handelshøgskole vil svare på for IØR og UMB. Videre skisserer vi hvordan en slik handelshøgskole vil kunne se ut, hvilket mandat UMB bør gi sin handelshøgskole, samt konsekvenser en etablering av en handelshøgskole vil ha for IØR og UMB. Her kommer vi inn på instituttets visjoner for fremtiden, inkludert hva slags profil en handelshøgskole ved UMB kan få. Avslutningsvis drøfter vi om det finnes alternative strategier som vil kunne gi samme resultat som opprettelse av en handelshøgskole. I vedlegg 1 finnes en forklaring på hva en handelshøgskole er, med eksempler på profiler og løsninger fra Norge og utlandet. I vedlegg 2 viser vi noe statistikk som belyser søkningen til denne typen studier, bl.a. effekten på søkningen til økonomistudiene ved Universitetet i Tromsø da man i fjor profilerte disse studiene innenfor en handelshøgskole ved universitetet. Bakgrunn: IØRs fortid og framtid Økonomi har lange tradisjoner som fagområde ved NLH/UMB. For eksempel var den første doktorgrad tildelt ved NLH til landbruksøkonomen Paul Borgedal i Som en følge av økonomifagets vitenskapelige utvikling, samt utviklingen i norsk og internasjonal økonomi og næringsliv, har fagmiljøet ved NLH/UMBs økonomiinstitutt gjennomgått store endringer både mht. forsknings- og utdanningsprofil. Fra å tilby utdanning av landbruksøkonomer (bedriftsøkonomer med betydelig utdanning i naturfag, agronomi, husdyrfag og institusjoner i landbruksnæringen), dreide utdanningen gjennom 1980-tallet mer i retning av ressurs- og miljøøkonomi. På 1990-tallet kom igjen de mer foretaksøkonomiske fagene tyngre inn i studietilbudet, men nå mer generisk, dvs. ikke spesielt rettet mot bestemte næringer med isteden disiplinært (og tverrfaglig) orientert. Etableringen av utdanningsprogram i økonomi og administrasjon førte til økt søkning og økt vektlegging av generell bedriftsøkonomi i undervisningen. Instituttets forskning er imidlertid hovedsakelig i samfunnsøkonomi (og filosofi). Det samme gjelder doktorgradsutdanningen. Instituttet er opptatt av å øke søkningen til programmene i 3

4 samfunnsøkonomi og utviklings- og ressursøkonomi, ikke minst på masternivå, ettersom en stor del av staben har sin kompetanse innen disse fagområdene. Staben har imidlertid vist betydelig fleksibilitet i forhold til å tilpasse sin undervisning til studentenes interesser og ikke minst samfunnets behov for tverrfaglig kompetanse innen økonomi (foretaks- og samfunnsøkonomi), administrasjon og ledelse. IØR har i dag en forholdsvis liten stab (om lag 25 fast vitenskapelige ansatte, foruten et antall professor II, PhD-stipendiater, gjesteforelesere og timelærere), men sammenlignet med mange andre handelshøgskoler i Norge og internasjonalt (inklusive noen av de aller fremste i verden) er IØR ikke så veldig liten, ikke minst når vi tar hensyn til at ved UMB tilbys sentrale fag i økonomiutdanningen, som matematikk, statistikk og jus, fra andre institutter. Til sammenligning kan det nevnes at Norges Handelshøyskole har ca. 100 fast vitenskapelige ansatte, hvorav ca. 10 er innenfor språkfag. Handelshøgskolen i Bodø har ca. 39 fast vitenskapelige ansatte, hvorav 10 professorer, mens Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø (ifølge hjemmesiden) har ca. 26 fast ansatte i vitenskapelige og undervisningsstillinger. Vi mener at fagmiljøet er stort nok, målt i antall ansatte og studenter, til at det kan kalles en handelshøgskole. UMBs strategiske plan legger for øvrig opp til videre vekst i studenttall, ut over det som følger av fusjonen med NVH. Bedømt ut fra utvikling i søkertall og prognoser for arbeidsmarked osv, er det ikke urimelig at noe av veksten i studenttall (og dermed antall ansatte) vil skje innenfor økonomistudiene ved UMB. IØR har de senere årene løftet sin forskning og publisering betydelig. Fra et svært lavt utgangspunkt, er forskningsproduktiviteten ved IØR i dag høyere enn gjennomsnittet på UMB, og vi ligger blant de fremste i landet på vårt fagfelt målt ved publiseringspoeng per fagårsverk. IØR kjennetegnes ved en forskningsmessig bredde, hvilket i seg selv er et typisk kjennetegn ved handelshøgskoler. Fagpersoner ved IØR har således de siste årene publisert i noen av de aller mest anerkjente tidsskriftene innen filosofi, miljøøkonomi, markedsøkonomi, landbruksøkonomi, utviklingsøkonomi osv. Vi har til og med en i 4

5 staben ved IØR (Professor i foretaksøkonomi, Atle Guttormsen) som nylig har publisert i ett av verdens mest anerkjente naturvitenskapelige tidsskrifter, Science. Instituttets forskning fikk gode karakterer ved evalueringen av økonomiforskningen i Norge gjennomført i Universitetsstyrets eksterne evaluering av økonomiprogrammene ved IØR i 2006 var også gjennomgående meget positive til kvaliteten på instituttets tilbud. En av de viktigste kommentarene fra de eksterne ekspertene var faktisk at det var uheldig at ikke mer ble gjort for å synliggjøre studiene og fagmiljøet. Forslaget om etablering av en handelshøgskole er nettopp ment som et tiltak for å synliggjøre studiene og fagmiljøet. Hvorfor en handelshøgskole ved UMB? 1. Profilering av UMB Det er et faktum at svært mange har et feilaktig, til dels stereotypt, bilde av hva UMB egentlig representerer mht. vitenskapelig og faglig bredde. Det er altfor mange, selv i vårt nærområde, som ikke har kjennskap til alt det flotte som tilbys, utvikles og gjøres ved UMB. En årsak er at UMB ikke i tilstrekkelig grad har klart å nå ut med sitt mangfold, sine spesialiteter og sin egenart. Dersom UMB forteller mye tydeligere og klarere at vi for eksempel har sivilingeniørutdanning ved UMB, at vi utdanner fremragende landskapsarkitekter og eiendomsforvaltere, og at vi utdanner framtidas næringslivsledere, siviløkonomene, så vil dette på en helt annen og ny måte skape forståelse for at UMB er et sted med artsmangfold, et sted der mange blomster blomstrer. Ett tiltak, og et meget effektivt tiltak, for å framheve UMB, er å gå ut og si at på UMB har vi til og med en handelshøgskole og da en handelshøgskole som er annerledes enn andre handelshøgskoler på den måten at her kan man kombinere de vanlige handelshøgskolefagene med for eksempel teknologi, naturvitenskaplige fag eller forvaltningsfag. 1 Rapporten og vurderinger av denne finnes på hjemmesidene til Norges forskningsråd, se faglig_niva/

6 Verden står overfor store klima- og miljøutfordringer. Vi (IØR) utdanner bl.a. økonomer og ledere som kan gå inn og forsøke å gjøre noe med disse utfordringene. Da er det viktig at verden blir oppmerksom på at vi finnes. Det å etablere en handelshøgskole med unike emnetilbud ved UMB kan bidra til å tydeliggjøre UMBs miljøprofil og UMBs eksistens i forhold til viktige fag. Etablering av en handelshøgskole vil dermed kunne ha en markedsføringseffekt langt ut over dette å markedsføre økonomistudiene ved UMB. IØR er i dag i praksis en handelshøgskole. IØR utdanner, i likhet med andre handelshøgskoler i Norge og resten av verden, samfunnsøkonomer og foretaksøkonomer med ulike profiler. IØR/UMB tilbyr siviløkonomgraden, hvilket er et velkjent begrep knyttet til handelshøgskoler. Vi tilbyr fagprogrammer som klart faller innenfor beskrivelsene av handelshøgskoleprogrammer ved norske og internasjonale handelshøgskoler. Staben ved IØR er tverr- og flerfaglig, og det undervises og forskes innen alle handelshøgskolens kjernefag. IØR-staben har et anvendt perspektiv, både i undervisning og forskning. Kort sagt: IØR er en handelshøgskole i alt annet enn i navnet. Betyr det da så mye at man setter handelshøgskolenavnet på IØR, dvs. flagger at IØR er UMBs handelshøgskole? Med utgangspunkt i den erfaring som er gjort ved andre læresteder i Norge og andre steder, er svaret etter vår mening ja dette betyr mye dersom vi er opptatt av å profilere både UMB og økonomistudiene ved UMB. Handelshøgskolebegrepet er velkjent både i universitets-sammenheng og i næringsliv både i Norge og internasjonalt, og hva en handelshøgskole er, trengs ikke å markedsføres. Handelshøgskolen ved UMB kan dermed konsentrere seg om å markedsføre den spesielle profilen som følger av vår tilhørighet ved UMB. Handelshøgskole-navnet vil bl.a. bidra til å løfte fram økonomimiljøet ved at det i mange sammenhenger vil være naturlig å inkludere navnet på fagenheten dersom det heter handelshøgskole, mens det samme ikke ville være naturlig dersom enheten er et institutt. Det vil for eksempel være naturlig for en kandidat å si Jeg er siviløkonom fra handelshøgskolen ved UMB mens man i dag vil si Jeg er siviløkonom fra UMB. Det første alternativet vil kommunisere tyngden i det fagmiljøet kandidaten har sin grad fra. Denne måten å tydeliggjøre styrken i UMBs økonomitilbud skjer uten at det fortrenger de 6

7 andre miljøene ved UMB, ettersom den også kommuniserer at høgskolen er en del av UMB og dermed forteller om universitetets faglige bredde og tyngde. 2. Utnyttelse av faglige ressurser Ett problem på UMB i dag er tilløp til silodannelser, dvs. for liten interaksjon på tvers av instituttgrensene. Noen frykter at etablering av en handelshøgskole vil forsterke instituttgrensene som vi har i dag. Dette kan bli et reelt problem, men samtidig et problem som kan løses. Vi ønsker at mandatet til UMBs handelshøgskole blir å gå i dialog med andre institutter (eller skoler ved UMB) for å se på muligheter for utveksling av fagkompetanse, undervisning og FoU på hverandres grader og programmer. rede i dag eksisterer det et velfungerende samarbeid mellom IØR og IMT mht. industriell økonomi. Slike samarbeidsordninger kan etableres også på andre områder, og et krav til UMBs handelshøgskole må da være at man aktivt samtaler og samarbeider med andre fagmiljøer for å få til lignende ordninger. Handelshøgskolen kan dermed brukes som en brekkstang mot siloproblematikk, og på den måten å bidra til å utnytte universitetets faglige bredde på en bedre måte. Handelshøgskolen vil både kunne utdanne økonomer med andre fordypninger, og gi kandidater ved andre institutter økonomisk innsikt. 3. Rekruttering av studenter En avgjørende forutsetning for å etablere utdanning av høy kvalitet er å kunne rekruttere flinkest mulig studenter. UMB har kanskje nok søkere til å fylle studieplassene i økonomistudiene, men det er ønskelig med betydelig flere søkere for å kunne selektere sterkere, og kunne etablere et rykte som et studiested hvor det er vanskelig å bli tatt opp. Dette vil løfte prestisjen til våre studier til glede både for våre kandidater og UMB. Det er også viktig at sterk søkning og selektering i opptaket gjør det mulig å holde høy faglig kvalitet i undervisningen. IØR fikk et kraftig løft både kvalitativt og kvantitativt i studentsøkningen da vi fikk mulighet til å markedsføre siviløkonomgraden, og da vi på 1990-tallet etablerte oss i det gode selskap med bachelorgrader innenfor rammeplanene til Nasjonalt råd for 7

8 Økonomisk Administrativ Utdanning og Det nasjonale Fagrådet for samfunnsøkonomi. Dette har gjort at vi har sømløse overganger mellom bachelorutdanninger ved andre læresteder og våre mastergrader. Med all sannsynlighet vil markedsføring av UMBs Handelshøgskole forsterke den hyggelige økningen i antall søkere til våre studier. Vi viser i den forbindelse til den store økningen i søkningen som Universitetet i Tromsø opplevde da de lanserte sin handelshøgskole. I den utstrekning man ønsker å rekruttere internasjonale studenter, er det også slik at det er mye enklere å rekruttere til en utdanningsinstitusjon som forteller klart og tydelig hva man er. Noe av problemet med å rekruttere for eksempel master- og PhD-studenter fra utenlandske universiteter, er at vi da først må fortelle dem at de ikke må la seg skremme av navnet Life Sciences vi tilbyr økonomiutdanning. Videre må de også forklares at Department ikke er det samme som department i mange andre land (en avdeling for en avgrenset fagdisiplin), men en hel skole som dekker en stor fagbredde. Det er også slik at handelshøgskole er et velkjent begrep i Norge, ikke minst gjennom det renommè som Norges Handelshøyskole, Handelshøyskolen BI og internasjonale handelshøgskoler (særlig i Tyskland, Sveits og USA) har opparbeidet i norsk næringsliv og forvaltning. Dette innebærer at det å fortelle at man har sin utdanning (bachelor eller master) fra Handelshøgskolen ved UMB, vil åpne mange nye dører når våre kandidater skal ut i arbeid. Ikke minst vil dette skje når vi profilerer UMBs handelshøgskoles spesielle og interessante fortrinn. 4. Rekruttering av fagstab/forskere Det er en stor utfordring å rekruttere forskere og undervisere innen økonomi, administrasjon og ledelse. IØR står foran et generasjonsskifte. Fem av våre fagfolk på området har passert 60 år. I tillegg er det behov for utvidelse av staben. Tre nye stillinger er nylig utlyst. Skal UMB kunne konkurrere om de beste fagfolkene, er det viktig at UMB framstår som et universitet med et godt og attraktivt fagmiljø. Etablering av en handelshøgskole er et signal også til potensielle nye ansatte om at UMB har ambisjoner 8

9 for sitt økonomimiljø, og vil derfor kunne styrke UMB i konkurransen om de best fagfolkene. 5. Næringslivskontakt Ett av UMB og IØRs problemer er en altfor svak næringslivskontakt. Selv om denne kontakten har blitt noe bedre de siste årene, er det langt igjen før UMB som universitet og økonomiutdanningen og -forskningen ved UMB kan sies å ha en tilfredsstillende kontakt, dialog og samarbeid med næringslivet. Vi har de siste årene hatt noen forholdsvis vellykkede næringslivsdager. Vi må imidlertid innrømme at det er svært langt igjen til den næringslivskontakten som vi ser for eksempel på NHH og Handelshøgskolen BI. Her er det en lang kø av bedrifter og organisasjoner som ønsker å komme i kontakt med studenter, lærere og forskere. Bedriftene er til og med villige til å betale ganske store beløp for å få lov til å komme til lærestedet for å presentere seg. Universitetet i Tromsø har nylig etablert sin egen handelshøgskole. Dette er blitt meget positivt mottatt av næringslivet i Nord-Norge 2 som har etablert en rekke samarbeidsavtaler med Handelshøgskolen ved Universitetet i Tromsø. Kompetansebedrifter i Tromsøregionen bidrar også aktivt bl.a. ved å tilby undervisning på Handelshøgskolen ved UiTromsø. Siden man i næringslivet er godt kjent med hva en handelshøgskole er (bl.a. at det er en institusjon som integrerer samfunnsøkonomi, foretaksøkonomi og ledelsesfag), er det vår erfaring at det er mye lettere å etablere institusjonelle kontakter mellom en handelshøgskole og næringslivet. Et mandat for en handelshøgskole ved UMB burde nettopp være å være en katalysator for en videreutvikling av næringslivskontaktene for hele UMB. 6. Internasjonal profilering og akkreditering 2 Initiativet til å få utredet en handelshøgskole ved Universitetet i Tromsø kom fra det regionale næringslivet. Begrunnelsen var bl.a. å flagge tydeligere at universitetet tilbyr utdanning innen økonomi og administrasjon. 9

10 På våre fagområder er det i stigende utstrekning et krav om internasjonal akkreditering for å komme med i det gode selskap. Dette betyr at internasjonale evalueringsgrupper rykker inn og vurderer studietilbud, programmenes oppbygging, faglig kvalitet, fagstabens vitenskapelige kompetanse osv. for så å sette sitt stempel på studiet. Særlig internasjonalt orienterte studier må i stigende utstrekning finne seg i å bli evaluert på slike måter. Det er etter vår oppfatning viktig at økonomistudiene på UMB akkrediteres internasjonalt. På våre fagområder er det et par store akkrediteringsinstitusjoner. Den dominerende i Europa er EQUIS. Flere norske og nordiske læresteder har søkt om og oppnådd EQUISakkreditering. Problemet for IØR er at EQUIS akkrediterer bare definerte institusjoner, dvs. at EQUIS ville ha måttet akkreditere hele UMB dersom vi ikke kan klart definere en skole innenfor UMB. Det å EQUIS-akkreditere hele UMB er ganske enkelt ikke mulig. Med en klargjøring av at UMB, i likhet med nesten alle amerikanske og svært mange europeiske universiteter, har en handelshøgskole under sin paraply, så ville dette problemet være løst. Da gjenstår bare å sørge for at vi leverer programmer av en kvalitet og har en fagstab som passerer EQUIS strenge krav. Innenfor utdanning og forskning på økonomi og ledelsesfag finner man også omfattende internasjonale rangeringer av læresteder og lærestedenes programmer 3. Dette tilsvarer de store internasjonale rangeringene av universiteter. UMB eller UMBs fagmiljøer har aldri kommet med i noen slik internasjonal rangering. På universitetsnivå blir UMB trolig for liten og for smal til i det hele tatt å bli vurdert. På fagnivå, derimot, burde det være fullt ut mulig å få fram noen av miljøene ved UMB på internasjonale rangeringer. For å kunne bli vurdert for internasjonale rankinger, er det nødvendig å kunne klart og entydig identifisere studiet institusjonelt. Det er teoretisk mulig å bli rangert som en department, men så vidt vi kjenner til, finnes det ingen eksempler på at dette har forekommet. Dersom UMB derimot klart identifiserer sin utdanning og forskning innen økonomi, administrasjon og ledelse i sin egen handelshøgskole, vil det være langt lettere 3 Se 10

11 å kunne bli vurdert for slike rangeringer. Handelshøgskolen ved UMB burde således få som mandat å søke om å bli vurdert og rangert på listen kalt beyond-grey-pin-stripes, dvs. en internasjonal rangering av handelshøgskoler der det legges inn evalueringskriterier knyttet opp mot etikk, samfunnsansvar, miljø, fattigdom 4. Per i dag er Handelshøgskolen i København høyt rangert på denne listen. Ut fra de foreliggende kriteriene burde Handelshøgskolen ved UMB absolutt kunne hevde seg her og dermed (trolig) bli det første miljøet ved UMB som kommer opp på en slik internasjonal ranking. 7. Internasjonalt samarbeid For å videreutvikle undervisningstilbudet ved UMB, er det svært viktig å etablere velfungerende samarbeidsavtaler med internasjonale søsterinstitusjoner. IØR ønsker å øke antallet av slike utvekslings- og samarbeidsavtaler, spesielt med ledende internasjonale læresteder. UMB har mange samarbeidsavtaler, men disse er stort sett på universitetsnivå. Ved svært mange av de universitetene vi har samarbeidsavtaler med, er det schools med betydelig grad av selvstyre hva angår internasjonale utvekslings- og samarbeidsavtaler. IØR har gjentatte ganger opplevd problemer knyttet til dette å lage bilaterale utvekslingsavtaler med interessante læresteder nettopp fordi UMBs avtale ofte ikke når ned til den enheten ved det utenlandske universitetet som er relevant og som har ansvaret for den faglige utvekslingen. I tillegg møter vi problemer med å etablere direkte samarbeidsavtaler fordi vi ikke oppfattes som en organisatorisk enhet, men snarere som en liten og til dels perifer avdeling ved et universitet. Vi har for eksempel fått klare tilbakemeldinger fra svært interessante potensielle samarbeidspartnere i Europa og Asia at vi takker for interessen, men vi etablerer samarbeidsavtaler med tilsvarende institusjoner som oss selv. Dette betyr i klartekst at dørene til svært interessante samarbeidspartnere lukkes fordi vi ikke klarer å forklare at vår department egentlig er en tilsvarende institusjon. I en tid der internasjonal utveksling til topp-læresteder ute blir stadig viktigere, er dette en hemsko og negativt for våre studenter. HH ved UMB: Mandat, profil og konsekvenser 4 Se 11

12 1. Mandat Ved etablering av UMBs Handelshøgskole bør UMBs ledelse gi handelshøgskolen mål som handelshøgskolen skal søke å oppnå, dvs. et mandat. Mandatet bør inneholde følgende elementer: UMBs Handelshøgskole skal ha ansvar for profesjonsstudiene innen samfunnsøkonomi og foretaksøkonomi og ledelse, samt entreprenørskap og innovasjon, dvs. utdanne siviløkonomer, samfunnsøkonomer og entreprenører. UMBs Handelshøgskole skal ha ansvar for å tilby økonomi, ledelsesfag, filosofi, etikk og vitenskapsteori som er en del av andre UMB-institutters utdanningsløp. UMBs Handelshøgskole skal tilby relevante emner innen sine fagområder til studenter ved andre institutter som ønsker en økonimiprofil på sitt studium i den grad etterspørselen fra studentene gir tilstrekkelig økonomisk grunnlag for dette. IØR har i dag et godt samarbeid med IMT i forbindelse med IMTs studietilbud i industriell økonomi. Dette har vært en suksess i forhold til studentrekruttering. Programmet kan videreutvikles og forbedres ytterligere. I tillegg bør det vurderes å etablere andre lignende fagkombinasjoner, for eksempel opp mot bioteknologi (biotek-økonomer). UMBs Handelshøgskole skal i samarbeid med de andre fagmiljøene ved UMB vurdere mulige og interessante kombinasjoner, jfr. eksemplene fra andre handelshøgskoler ved ledende internasjonale universiteter (vedlegg 1). UMBs Handelshøgskole skal bidra til å koble teknologiske og naturvitenskapelige fag med økonomi som en inkubator for forretningsideer, kommersialisering og entreprenørskap. 2. Profil Økonomer er opptatt av komparative fortrinn. Hva er så IØR/UMBs komparative fortrinn i forhold til dette å konkurrere på et nasjonalt og internasjonalt utdannings- og FoUmarked innen økonomi, organisasjon og ledelse? Dersom man skal oppsummere hvor de komparative fortrinn til en handelshøgskole ved UMB ligger, så er dette ikke minst gjennom de mulighetene som følger av at UMBs 12

13 handelshøgskole vil være plassert i et universitet med mange emnetilbud i (anvendte) naturfag, teknologiske fag, andre samfunnsfag og estetiske fag med mer, samtidig som universitetet er så lite at det faktisk er mulig å få til emnekombinasjoner på tvers av institutt- og fakultetsgrenser. IØRs komparative fortrinn i dag er i hovedsak innen: Energiøkonomi, miljø- og ressursøkonomi Utviklingsøkonomi Markedsanalyse: Mat, energi, råvarer Filosofi, etikk Kvantitative metoder På alle disse områdene er det allerede i dag fullt mulig å videreføre en spesialisering og profilering av handelshøgskolen. 5 Dersom vi ser på muligheter for å profilere en handelshøgskole ved UMB ut over fagene som tilbys ved IØR i dag, så vil dette trolig være å koble handelshøgskoleprogrammene med teknologiske fag (IMT), natur- og arealforvaltningsfag (INA, ILP), og matvitenskap og ernæring (IKBM, IHA). Dersom man skal profilere UMBs handelshøgskole på en slik måte at studenter kan legge inn teknologiske eller naturvitenskapelige fag i sin økonomi og ledelsesutdanning, så kreves et samarbeid med de andre instituttene ved UMB om emner i deres emneportefølje som kan inngå i programmet. En handelshøgskole ved UMB vil måtte gå i samtaler med de andre fagmiljøene ved UMB for å finne mulige og interessante kombinasjoner, jfr. eksemplene referert i Vedlegg 1. Handelshøgskolen ved UMB skal ha en profil som reflekterer fag og disipliner som finnes ved UMB, og som dermed signaliserer at man ved Handelshøgskolen ved UMB kan få en unik utdanningsprofil. Dette er viktig i forhold til at Handelshøgskolen skal løfte UMB som helhet i tillegg til å styrke det økonomiske miljøet. Dersom man ikke får 5 Mens dette notatet er under utarbeidelse, er vi blitt kjent med at IØR allerede neste år planlegger å etablere en hovedprofil innen energi- og miljøøkonomi i siviløkonomprogrammet. 13

14 fram profilen vil man kunne framstå som en i mengden blant handelshøgskoler, heller enn å være et ledende økonomisk miljø. For å få fram profilen bør den være kort og lett å markedsføre. Det bør være noe som er tydelig for dagens studenter, slik at man ikke må innarbeide nye ideer. Ettersom navnet Handelshøgskolen helt klart signaliserer at vi har siviløkonomiutdanning, vil det være ekstra viktig at samfunns- og utviklingsøkonomer ivaretas og kjenner seg igjen i profilen. Dette innebærer at UMBs handelshøgskole skal videreføre både bachelor- og masterutdanninger i samfunnsøkonomi, og muligheter for å profilere siviløkonomutdanningen mot energiøkonomi, samfunnsøkonomi og utviklingsøkonomi. Det at man i denne typen utdanninger har tunge innslag av samfunnsøkonomi, er for øvrig helt vanlig. Som et eksempel kan det nevnes at på Norges Handelshøyskole, velger ca. 21 % av studentene en major eller et støttefag innen samfunnsøkonomi. Ved IØR har ca. 25 % av studentene innenfor øk-adm masteren (siviløkonomene) de siste årene valgt samfunnsøkonomi som hoved- eller støtteprofil. Med sikte på å gå inn i ledende posisjoner i næringsliv eller offentlig forvaltning, er det mange som ser betydningen av å kunne kombinere foretaks- og samfunnsøkonomi. 3. Emneportefølje Handelshøgskolen vil videreføre hovedlinjene i utdanningstilbudet ved IØR som det er i dag, med Bachelor og Master i samfunnsøkonomi og økonomi og administrasjon (Siviløkonom) i tillegg til master i EI og DNRE. 4. Markedsføring Etablering av en Handelshøgskole er begrunnet ut fra den markedsføringsgevinst et nytt navn vil gi. Tiltaket vil åpne for betydelig redaksjonell omtale i media i forbindelse med etableringen, og også gjøre UMBs økonomimiljø mer synlig overfor omverdenen, hvor en høgskole oppfattes som noe mer enn et institutt. Akkreditering og deltakelse i rangeringer av høgskoler vil også gi grunnlag for omtale og synlighet. Redaksjonell omtale kommer imidlertid ikke av seg selv. Det krever innsats både fra instituttet og 14

15 UMBs informasjonsavdeling. Det er sterkt ønskelig at instituttet blir i stand til å prioritere mer innsats i markedsføring, spesielt i forbindelse med omdøping til handelshøgskole. 5. Økonomiske konsekvenser Økte bevilgninger er ikke en forutsetning for å etablere en handelshøgskole. En omdøping av IØR har ikke nødvendigvis økonomiske konsekvenser i betydning økte bevilgninger, men vil forhåpentligvis gi bedre søkning til studiene, og dermed bedre resultatbasert inntjening. Økonomistudiene ved UMB er imidlertid allerede underfinansiert. KD regner i sitt økonomisystem med at 40% av en ny fullfinansiert studieplass skal dekkes over resultatkomponenten i budsjettmodellen, mens 60% dekkes over basisbevilgning, dvs at basisbevilgning skal være 150% av resultatbevilgning. Selv etter at Universitetsstyret økte basisbevilgningen til IØR med 1 million for 2010, er den fortsatt bare 105% av resultatbevilgning for studieproduksjon. (Andre institutter har forholdstall > 300%). Dette medfører at IØR fortsatt har det høyeste tall studenter pr faglig ansatt av UMBs institutter. For studentene og våre studier betyr lav basisbevilgning at vi har et for tynt faglig tilbud på viktige fag i de utdanningene vi gir (for eksempel finans, økonomistyring, organisasjonsfag, makroøkonomi, vitenskapsteori, entreprenørskap). Instituttets administrasjon er også den minste av UMBs institutter, noe som bl.a. går ut over våre muligheter til aktiv markedsføring. Vårt populære Masterprogram i entreprenørskap og innovasjon er for tynt bemannet, med bare to fagpersoner delvis dedikert til programmet. For personalet betyr dette stort undervisningstrykk og en krevende hverdag. Situasjonen vil avhjelpes litt dersom vi klarer å rekruttere i tre nye undervisningsstillinger som instituttet nå lyser ut (finans, økonomistyring, foretaksstrategi). Uansett om det etableres en handelshøgskole eller ikke, er det behov for en styrking av økonomiinstituttets/handelshøgskolens økonomi. Det er spesielt viktig dersom handelshøgskolen skal kunne tilby spesialiseringer som representerer en unik profil i forhold til andre økonomiutdanninger og relevante tilbud overfor UMBs øvrige studenter 15

16 og ikke bare de standardkurs som kreves for å tilfredsstille kravene til akkrediterte siviløkonom- og samfunnsøkonomprogrammer. 6. Konsekvenser for organisering ved UMB UMBs institutter har stor autonomi til å fatte beslutninger innen de økonomiske rammene som er gitt fra Universitetsstyret og fra eksterne prosjekter. Så vidt vi kan se er det ikke behov for mer autonomi for en handelshøgskole enn det UMBs institutter allerede har. I forbindelse med fusjonen av UMB og NVH diskuteres innføring av et nytt organisasjonsnivå, fakulteter. Etablering av en handelshøgskole er etter vår vurdering ikke noe hinder for en slik organisering av det nye universitetet. Det vanlige er at handelshøgskoler ved store universiteter har en organisatorisk rolle som et fakultet, men Handelshøgskolen i Tromsø er plassert som et institutt under et fakultet (sammen med bl.a. Norges fiskerihøgskole) i organogrammet for Universitetet i Tromsø. UMBs handelshøgskole kan derfor enten ha plass som institutt eller fakultet i organogrammet for det nye universitetet, slik at beslutning om etablering av handelshøgskolen kan fattes uavhengig av hva som besluttes som fakultetsstruktur. For øvrig henviser vi til den nylig framlagte rapporten om fakultetsorganisering av det nye universitetet. Her er det helt klare åpninger for etablering av for eksempel schools under det nye universitetets hatt. Gruppa er av den oppfatning at fusjonen mellom UMB og NVH ikke har noen konsekvenser for en Handelshøgskole ved UMB. Faglig vil ikke fusjonen ha noen konsekvenser for handelshøgskolen ut over at det eventuelt kan etableres handelshøgskoleprofiler som inkluderer emner knyttet til veterinærfagene, samt at handelshøgskolen på samme måte som overfor de øvrige miljøene, vil kunne levere økonomifag til veterinærstudentene Implementering og oppfølging av en etablering av handelshøyskole 6 Jfr. for øvrig en nylig inngått avtale om at IØR skal levere en egen økonomipakke innen foretaksøkonomi til IHA-studentene. 16

17 Arbeidsgruppen ønsker snarest mulig å utvikle en strategi for oppfølging av målsettingene i denne utredningen, etter en etablering av en HH ved UMB. Både mandat og målsettinger må konkretiseres og arbeidsplaner må legges. IØR ønsker å ha en tett dialog med UMBs ledelse rundt denne implementeringen. Alternativer til handelshøgskole I debatten om etablering av UMBs Handelshøgskole har det vært stilt spørsmål om hvorvidt det er mulig å oppnå samme profileringseffekt uten å døpe om IØR til UMBs Handelshøgskole. Alternativt har det vært spurt om det finnes andre navn som kan benyttes i en slik profilering. Økonomihøgskolen ved UMB har vært foreslått, med referanse til Universitetet i Lund som har en økonomihøgskole innenfor sin organisasjon, samt Trondheim Økonomiske Høgskole, som er en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag. Gruppa tror ikke det er mulig å oppnå samme profileringseffekt ved å markedsføre studiene under Institutt for økonomi og ressursforvaltning ved UMB. Kunnskapen om økonomistudiene ved UMB og om våre kandidater blant så vel studiesøkende ungdom som næringslivet er noe bedre enn den var for 10 år siden. Like fullt er det et faktum at vi til tross for iherdig markedsføringsarbeid gjennom mange år, fortsatt sliter betydelig med å komme gjennom med informasjon. Vi møter den dag i dag nesten daglig folk som burde ha hatt kunnskap om programmene i økonomi, administrasjon og ledelse ved UMB, men som dessverre ikke har slik kunnskap. Dette gjelder bl.a. veiledere i den videregående skolen og det gjelder folk i næringslivet som sitter i posisjoner der man skal rekruttere og ansette folk. Gruppa er også skeptisk til alternative navn, som for eksempel UMBs økonomihøgskole. For det første identifiseres handelshøgskole med en institusjon som tilbyr utdanning på alle nivåer (bachelor, master og Ph.D), mens betegnelsen økonomihøgskolen lett kan assosieres med en statlig høgskole (ref. Trondheim Økonomiske Høgskole). For det andre framstår Økonomihøgskolen som avgrensende i forhold til det mangfoldet som en handelshøgskole kjennetegnes ved. Som redegjort for i vedlegg 1, kjennetegnes en handelshøgskole ved tverrfaglighet, hvor undervisning og forskning går langt ut over 17

18 økonomi. En handelshøgskole omfatter atferdsfag, organisasjonsfag og juridiske emner. UMBs handelshøgskole vil dessuten inkludere etikk, filosofi og vitenskapsteori, foruten koblinger mot naturvitenskapelige og teknologiske fag. Dermed vil ikke betegnelsen økonomihøgskolen få fram det som er et hovedpoeng med profileringen av en handelshøgskole ved UMB, nemlig tverrfaglige programmer langt ut over økonomi. 7 Konklusjoner Med utgangspunkt i den positive effekten det er grunn til å tro at opprettelsen av UMBs Handelshøgskole vil ha både for rekruttering av økonomistudenter til UMB og for profileringen av hele UMB og dermed rekrutteringen til andre studier ved UMB, anbefaler vi at IØR omdøpes og profileres som Handelshøgskolen ved UMB (engelsk: UMB School of Economics and Business) Det forutsettes at handelshøgskolen i sine studieprogrammer og i sin forskning utvikler en profil i samspill med det øvrige UMB som vektlegger de komparative fortrinn UMB har i analyse av samfunnsmessige utfordringer innen miljø- og ressursforvaltning og bærekraftig utvikling. Det forutsettes at Handelshøgskolen ved UMB vil være i dialog med de andre instituttene og fagmiljøene ved UMB med den målsetting å utvikle emnetilbud slik at studentene som tas opp ved UMBs Handelshøgskole, skal kunne legge inn emner fra teknologi, naturvitenskap, areal- og naturforvaltning og andre relevante fag i sine utdanningsløp. Dermed vil UMBs Handelshøgskole kunne tilby fagkombinasjoner som er unike og kandidater fra UMBs Handelshøgskole vil kunne profilere seg som interessante og annerledes i forhold til kandidater fra andre norske læresteder. 7 I forhold til en eventuell engelsk oversettelse av økonomihøgskolen til School of Economics blir dette en ytterligere innsnevring. Economics betyr samfunnsøkonomi. Handelshøgskole eller School of Economics and Business markerer nettopp den tverrfaglige bredden. 18

19 Handelshøgskolen ved UMB skal videre være den delen av UMB hvor andre institutter kan henvende seg for å få utviklet tilbud innen økonomiske emner som inngår i deres studieplaner, jfr. samarbeidet som i dag finnes mellom IØR og IMT om tilbudet innen industriell økonomi. UMB, april 2010 Gro Ladegård Mette Wik Ole Gjølberg Heidrun Ullerud Maja Vodahl 19

20 Vedlegg 1 Hva er en handelshøgskole? Handelshøgskole (engelsk: Business School, School of Economics and Business Administration, School of Economics, Business and Management ; tysk Handelshochschule, Wirtschaftshochschule ) er en velkjent og veletablert betegnelse på undervisnings- og forskningsinstitusjoner både i Norge og internasjonalt. Enkelte handelshøgskoler er selvstendige ( stand alone ) institusjoner, men ofte er handelshøgskolen en del av et større universitet. Harvard Business School er en del av Harvard University; Handelshögskolan i Göteborg er en del av Göteborgs Universitet, handelshøgskolen i Oxford (Said Business School) er en del av Oxford University; Handelshøgskolen i Tromsø er en del av Universitetet i Tromsø osv. Det finnes mange handelshøgskoler. disse handelshøgskolene har en felles kjerne. Ingen av disse handelshøgskolene er like. Handelshøgskoler kjennetegnes ved at de tilbyr flerfaglige og anvendte utdanningsprogrammer innen økonomi, organisasjon og ledelse. Samtidig er det store forskjeller mellom de ulike handelshøgskolene m.h.t. profilering, spesialisering og vektlegging både innenfor og utenfor kjernefagene. Profileringene vil i betydelig grad gjenspeile de ressurser som finnes innenfor handelshøgskolens vegger, men også av de ressursene som handelshøgskolen kan trekke på ved sitt moderuniversitet. Handelshøgskoler har noen grunnleggende fellestrekk. For det første kjennetegnes handelshøgskoler ved flerfaglighet. Forskning og utdanning ved en handelshøgskole er rettet inn mot det å utvikle vitenskapelig kompetanse innen økonomi, administrasjon, ledelse og samfunnsforståelse. For å utvikle slik kompetanse kreves integrert forskning og utdanning innen og på tvers av ulike fagområder og disipliner. For det andre kjennetegnes handelshøgskoler ved at de har en anvendt ( paktisk rettet ) profil på sine utdanningstilbud og sin forskning. Flerfaglighet og anvendt tilnærming til økonomi, ledelse og administrasjon er de to viktigste kjennetegnene ved en handelshøgskole. 20

21 handelshøgskoler bedriver forskning og tilbyr utdanning innen et knippe kjernefag: Metodefag, foretaksøkonomi, samfunnsøkonomi og ledelsesfag. Kjerneprogrammet ved en handelshøgskole er således nesten alltid bygd opp av følgende fag og disipliner: metodefag (matematikk, statistikk/økonometri) samfunnsøkonomi (mikroøkonomi, makroøkonomi) internregnskap, eksternregnskap, økonomisk styring, operasjonsanalyse finansiering og investering markedsføring, markedsanalyse organisasjon og ledelse, foretaksstrategi Kjernefagene ved en handelshøgskole utgjør vanligvis til sammen ca. 75 prosent av forskningen og utdanningstilbudet. Disse kjernefagene er i seg selv solid funderte fagområder, og det er fullt ut mulig å ta en masterutdanning innen hvert enkelt av disse fagene. Flere av handelshøgskolene tilbyr muligheter for en meget høy grad av spesialisering innenfor ett eller flere av disse fagene 8. Det er imidlertid viktig å være klar over at hovedproduktene som handelshøgskolene tilbyr, er en integrert pakke av alle disse fagene, da selvsagt med noe ulik vekting av de ulike fag på tvers av læresteder. Rundt denne faglige kjernen som man finner ved alle handelshøgskoler, finnes et variert tilbud av faglige disipliner og tematiske spesialiseringer. Dette kan dreie seg om videreføringer og ytterligere spesialiseringer innenfor ett eller flere av kjernefagene. Men svært ofte finner man handelshøgskoler som tilbyr helt andre fag oppå eller rundt kjernefagene. Ved flere handelshøgskoler vil man således finne omfattende tilbud innenfor (for eksempel) jus, statsvitenskap, psykologi eller andre samfunnsvitenskaper. Ved andre handelshøgskoler finner man faglige tilbud innen språk/humaniora eller teknologi. Ved Norges Handelshøyskole, en av Europas ledende handelshøgskoler, har man for eksempel 8 Både ved Norges Handelshøgskole og ved Handelshøyskolen BI kan man for eksempel spesialisere seg i betydelig grad innen samfunnsøkonomi. Handelshögskolan i Stockholm (Stockholm School of Economics) er ledende internasjonalt innen samfunnsøkonomi. Mange av Nobelprisvinnerne i økonomi arbeider ved handelshøgskoler. 21

22 rundt kjernen et ganske omfattende tilbud av språk (engelsk, tysk, spansk eller fransk), samt historie og geografi. Ved handelshøgskolen i Helsinki, som er fusjonert med den tekniske høgskolen og designhøgskolen, kan man legge inn diverse teknologiske eller kunstneriske fag rundt eller oppå de ovennevnte kjernefagene. Ved flere av handelshøgskolene ved de ledende amerikanske universitetene har man de siste årene lagt bioteknologiske emner rundt handelshøgskolens tradisjonelle kjernefag. Dette betyr ikke at man blir en tungt utdannet fransk filolog når man utdanner seg til siviløkonom ved Norges Handelshøyskole, en ingeniør eller en molekylærbiolog når man tar en businessutdanning ved henholdsvis Helsinki Business School eller ved handelshøgskolen på Harvard eller MIT. Hovedideen bak det å legge inn fag fra humaniora, teknologi eller naturvitenskaper i en handelshøgskoleutdanning er å utvikle en anvendt basiskompetanse innen (for eksempel) spansk eller en grunnleggende forståelse for begreper, metoder, teorier og tenkning innen (for eksempel) genetikk eller bioteknologi. Handelshøgskoler kjennetegnes altså med en (ca.) 75%+25% oppbygging av sine utdanningstilbud. I kjernen vil det være et tilbud innenfor alle de nevnte kjernefagene, dog med noe ulik vekting på tvers av læresteder. Fagene utenfor kjernen kan være en fordypning eller ytterligere spissing av ett eller flere kjernefag, eller det kan dreie seg om å legge inn helt andre fag eller disipliner for å oppnå en større bredde i kandidatutdanningen. Dette gjør at ut over den felles kjernen og den flerfaglige og anvendte tilnæringen til fag og utdanning, så er det veldig vanskelig å finne to handelshøgskoler som er like. Vektingen av kjernefagene og sammensetningen av det faglige tilbudet utenfor kjernen vil gjenspeile de faglige, vitenskapelige ressursene som institusjonen besitter. Dette er handelshøgskolenes store styrke. Dette har man sett mange eksempler på ved norske og internasjonalt ledende handelshøgskoler. Ved NHH utviklet det seg på tallet et internasjonalt toppmiljø rundt 2-3 personer innen aktuarvitenskap, finans og beslutninger under usikkerhet (Borch, Mossin, Sandmo). Dette resulterte gradvis i oppbyggingen av et sterkt finansmiljø og en tung profilering innen finans ved NHH. Andre handelshøgskoler har sett lignende utviklinger innenfor for eksempel miljø- og 22

23 ressursøkonomi, markedsføring, organisasjonsteori og strategi. Derfor ser man at handelshøgskoler over hele verden framstår som fleksible og tilpasningsdyktige. Fremragende enkeltpersoner kan bidra til å bygge opp sterke miljøer, samtidig som man i sin form ofte kan omstille seg til nye rammebetingelser og nye behov. Dynamiske og gode handelshøgskoler over hele verden kjennetegnes ved en betydelig omstillingsevne og en framdyrking av gode og nye miljøer dersom eller når dette er nødvendig. Handelshøgskoler ved andre universiteter: Noen eksempler på profilering Handelshøgskoler, i likhet med teknologiske høgskoler, er barn av den industrielle utviklingen på slutten av og begynnelsen av 1900-tallet. Tradisjonelt var handelshøgskolene nesten å regne som oppkomlinger eller innvandrere utenfor den mer disiplinorienterte universitetsfamilien. Selv etter den humboldtske revolusjon forble de gamle universitetene lenge fortsatt i betydelig grad uni-faglig og ofte lite anvendt i sine utdanningsambisjoner. Følgelig var handelshøgskolene lenge uavhengige, selvstendige læresteder utenfor universitetene. Etter hvert har dette endret seg betydelig. Nesten alle de store, velrenommerte gamle universitetene har nå sine egne handelshøgskoler. Således har praktisk talt alle amerikanske universiteter en handelshøgskole under sin paraply. Dette gjelder ikke minst de store landbruksuniversitetene, og handelshøgskolene ved noen av landbruksuniversitetene er rangert blant de fremste i verden 9. Grunnen til at svært mange universiteter har opprettet (eller er i ferd med å opprette) handelshøgskoler, er ganske åpenbar. Det er et voldsomt behov for den kompetansen som handelshøgskoler leverer, dvs. fler- og tverrfaglig forskning og utdanning innen samfunnsøkonomi, foretaksøkonomi, organisasjon og ledelse. En rekke analyser viser at det på dette området er og kommer til å være et skrikende behov etter kompetanse. 9 Dette gjelder for eksempel handelshøgskolen ved University of Minnesota (Carlson) eller ved Texas A&M University (Mays). Se 23

24 Dette gjelder både internasjonalt og i Norge, 10 og illustreres ved å se på utviklingen i arbeidsmarkedet, etterspørselen etter de kandidatene som handelshøgskoler over hele verden utdanner, og ikke minst de lønnsnivåer som tilbys slike kandidater, jfr. for eksempel Siviløkonomenes lønnsstatistikk. 11 Dersom man tar for seg utdanningsprogrammer og profiler fra ulike handelshøgskoler over hele verden, ser man både strukturen i den faglige oppbyggingen som kjennetegner handelshøgskoler og hvordan denne kombineres med bevaring av grunnleggende vitenskapelige disipliner og tradisjoner med fornying i forhold til anvendelser. Dette gjelder i vår tid ikke minst innen dette å koble tradisjonelle handelshøgskoleutdanninger opp mot vår tids utfordringer knyttet til miljø, klima, fattigdom, utvikling osv. Det ærverdige Cambridge University i England etablerte for ikke så lenge siden sin handelshøgskole (Judge Business School at Cambridge). Noe av satsingen ved Judge er klimaspørsmål og energi. 12 Handelshøgskolen ved Cambridge University er i dag regnet som en av der ledende institusjonene innen energiøkonomi. Handelshøgskolen i København (CBS), som er rangert blant de 100 ledende handelshøgskolene i verden, har satset betydelig på å integrere klimaspørsmål i sine programmer 13. Handelshøgskolen ved Stanford University (vanligvis rangert blant de 20 beste i verden) tilbyr bl.a. MBA (Master of Business Administration) med spesialisering innen miljøfag i samarbeid med naturvitenskapsinstituttene ved Stanford 14. Handelshøgskolen ved Oxford Brooks University tilbyr, i tillegg til andre spesialiseringer, en grad der man i løpet av sin økonomi- og ledelsesutdanning får en grunnleggende innsikt i bioteknologi 15. Det samme 10 Ref. SSB-rapport nr. 29, Se 12 Se 13 Se 14 Se 15 Se 24

25 finner man ved handelshøgskolen ved Carnegie-Mellon (Pittsburgh), også rangert blant de fremste handelshøgskolene i verden 16. Ved handelshøgskolen ved Imperial (London University) har man som ett av sine undervisningstilbud program som integrerer økonomi og ledelsesfag med naturvitenskaper 17. Handelshøgskolen i Helsinki, der man har integrert teknologi og design, er et annet internasjonalt eksempel på hvordan handelshøgskoler fungerer som anvendte, tverr- og flerfaglige læresteder og forskningsinstitusjoner. 16 Se 17 Se feab49a,dwp_uuid=02e16f4a-46f9-11da-b8e e2511c8.html?nclick_check=1 25

26 Vedlegg 2: Statistikk Tabell 1. Poenggrenser, diverse økonomistudier 2009 Norges Handelshøyskole (NHH) Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Høgskolen i Bergen (HiB) Universitetet i Agder (UiA) Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) Høgskolen i Oslo (HiO) Universitetet i Stavanger (UiS) Universitetet i Agder (UiA) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Høgskolen i Ålesund (HiÅ) Universitetet i Tromsø (UiT) Høgskolen i Bodø (HBO) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Universitetet i Agder (UiA) Høgskolen i Vestfold (HVE) Høgskolen i Lillehammer (HiL) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Gjøvik (HiG) Høgskolen i Buskerud (HiBu) Høgskolen i Hedmark (HiHm) Høgskolen i Narvik (HiN) Høgskolen i Finnmark (HiF) Høgskolen i Molde (HiM) Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF) Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Østfold (HiØ) Høgskolen i Telemark (HiT) Høgskolen i Harstad (HiH) Økonomi og admin. Økonomi og adm. Økonomi og adm. Øk. adm., master Økonomi og admin. Øk./adm (revisjon) Økonomi og admin. Øk.adm., Kr.sand Økonomi og ledelse Økonomi og adm. Økonomi og admin. Økonomi og ledelse Økonomi og adm. Øk.adm., Grm. Økonomi og adm. Økonomi og adm, års Øk. adm. ledelse Øk. adm., Kongsberg Øk. og ledelse Øk.adm, Hønefoss Øk/adm, bachelor Økonomi Økonomi og adm. Økonomi og adm. Økonomi og adm. Økonomi og adm. Økonomi og adm. Økonomi og adm. Økonomi og adm. Økonomi og admin. Økonomi og ledelse Ordinær Primær 54,7 52,7 49,6 46,6 49,6 46,5 46,6 46,4 45,6 43,6 50,3 43, Kommentar til tabell 1. Tabellen viser konkurransepoeng for svakeste søker som ble tilbudt plass enten gjennom primæropptaket (40% av plassene ved lukkede studier) og i det ordinære opptaket (de øvrige 60% av plassene). Som det framgår, hevder IØR/UMB seg rimelig godt i konkurransen om de beste studentene. Samtidig må man huske at IØR/UMB tar opp veldig få studenter sammenlignet med mange av de lærestedene som ligger på omtrent samme nivå mht. opptaksgrense. Dette betyr at det finnes veldig mange høyt kvalifiserte studenter som velger andre læresteder enn UMB. 26