SAKSFRAMLEGG Eldrerådet Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd Arkivsaksnr.: 12/4793-1 Arkiv: 089 &29 SPØRSMÅL FRA OLE J. ANDERSEN (FrP) Forslag til vedtak: Tilbakemeldingen på spørsmål fra Ole J. Andersen (FrP) tas til orientering Beskrivelse av saken Representanten Ole J. Andersen har reist tre spørsmål til rådmannen innenfor tema: Pasientsikkerhet i kommunehelsetjenesten. Samhandlingsreformen øyeblikkelig hjelp. Styrket eldreomsorg Da tema er aktuelle for både eldrerådets medlemmer og medlemmer av hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd, presenterer rådmannen svarene som en orienteringssak. Rådmannens svar: Pasientsikkerhet i kommunehelsetjenesten. Spørsmål: Pasientsikkerhetskampanjen I trygge hender ble lansert av helse- og omsorgsministeren i januar 2011. Det skulle være en treårig kampanje som skulle bidra til å redusere pasientskadene innen spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. Undersøkelser viser at en stor prosent av pasientskadene i norsk helsevesen kan unngås. Fram til i dag har kampanjen primært rettet seg mot de som arbeider innen spesialisthelsetjenesten. Nå skal det fokuseres på kommunehelsetjenesten, og det er et mål at minst 25 % av kommunene skal være i gang med tiltakene innen 2013. Hvor langt har Ringerike kommune kommet i forbindelse med tiltakene, og hvilke tiltak er planlagt eller satt i verk?
Svar: I trygge hender er en treårig, nasjonal kampanje som gjennomføres i spesialist- og primærhelsetjenesten. Kampanjen ble lansert i januar 2011, og har tre hovedmål: Redusere pasientskader Bygge varige strukturer for pasientsikkerhet Forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Kampanjens mål skal nås ved å innføre konkrete forbedringstiltak på utvalgte innsatsområder. Følgende innsatsområder er valgt ut (flere innsatsområder vil fases inn underveis i kampanjen): Trygg kirurgi, med særlig oppmerksomhet på infeksjoner Samstemming av legemiddellister Riktig legemiddelbruk i sykehjem Behandling av hjerneslag Forebygging av selvmord og overdose Infeksjon ved sentralt venekateter Trykksår Fall Urinveisinfeksjoner Innsatsområder som er aktuelle for primærhelsetjenesten / Ringerike kommune. Samstemming av legemiddellister / Riktig legemiddelbruk i hjemmetjenesten Legemidler er viktige medisinsk tiltak ved forebygging, utreding, diagnostisering og behandling av ulike sykdommer. Mange pasienter opplever at helsen og livskvaliteten bedres gjennom legemiddelbehandling. Legemidler skal imidlertid ha tilstrekkelig effekt og gi pasientene mest mulig helsegevinst. Riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten får stilt riktig diagnose og mottar rett behandling. Det er svært viktig at pasienten får opplæring i legemiddelbruk og mestring av egen sykdom. Mange eldre har flere sykdommer og bruker dermed mange ulike legemidler samtidig, noe som bidrar til å øke risikoen for feilbruk. I tillegg er eldre også mer sårbare for bivirkninger og andre legemiddelrelaterte problemer. Feilmedisinering fører hvert år til unødig lidelse for mange pasienter, i tillegg til at det påfører samfunnet store utgifter. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. For de som mottar hjelp og bistand er det viktig at det er etablert faste rutiner for samarbeid mellom fastlegen og hjemmesykepleien. Det må innhentes rutinemessig informasjon fra fastlegen om behandlingen den enkelte pasienten skal ha. Et tiltak for å bedre
legemiddelbehandlingen er å gjennomføre samstemming av pasientens legemiddellister. I studier er det er vist uoverensstemmelse mellom medisinkortet i hjemmet og hos fastlegen blant 50 90 prosent av pasientene i hjemmesykepleien. I gjennomsnitt er 25 % flere legemidler oppført i medisinkortet hjemme, noe som viser at risikoen for feilmedisinering og eventuelle komplikasjoner er stor. Høsten 2012 testes en tiltakspakke for samstemming og riktig legemiddelbruk i pilotprosjekter i Eidsberg kommune, Bydel Bjerke i Oslo kommune og i Rykkinn og Sandvika distrikt i Bærum. Pilotprosjektene skal i begynnelse av januar 2013 dele sine erfaringer med team fra hjemmetjenester og fastleger over hele landet. Helse og omsorgstjenesten i Ringerike kommune følger dette nøye. Riktig legemiddelbruk i sykehjem Feilmedisinering fører årlig til unødvendige lidelser for mange pasienter. Helsetilsynet har funnet store mangler ved rutiner for legemiddelgjennomgang av pasienter i sykehjem. En tredjedel av sykehjemspasientene bruker minst ett uhensiktsmessig legemiddel. Minst én av ti sykehusinnleggelser av eldre på medisinsk avdeling skyldes feil bruk av legemidler. Eldre (over 65 år) står for nesten halvparten av den totale legemiddelbruken, til tross for at de bare utgjør femten prosent av befolkningen. Risiko for feilmedisinering øker i takt med antall legemidler. Avvik i legemiddelbehandling kan bestå av feil i oversikten over pasientens medisiner, svikt i kommunikasjon mellom behandlere, og manglende oppfølging av helsetjenesten. Dette kan føre til at pasientene får feil type legemiddel, for få, for mange eller feil dose, eller kombinasjoner av legemidler som fører til skade. Det er i Ringerike kommune gjennomført et prosjekt med en strukturert gjennomgang m/korreksjoner av sykehjemspasientenes medikamentlister ved Nes og Sokna sykehjem. Resultatene er gode, og tiltaket implementeres nå ved alle sykehjemmene. Dette fører også til bedre kvalitet på de medisinske års/-halvårskontroller og på oppfølgingen fra lege. Trykksår Trykksår er en meget hyppig tilstand som forekommer hos 10 20 % av pasienter ved ulike helseinstitusjoner, og representerer store lidelser og kostnader. Trykksår er en vanlig tilstand der trykkavlastning og reduksjon av risikofaktorer er viktig ved forebygging og behandling. Avhengig av sårets utbredelse i dypet kan man i tillegg velge konservativ sårbehandling eller kirurgi. Pasienter med trykksår representerer en pasientgruppe som ofte har behov for mye pleie, tilrettelegging og annen medisinsk behandling. Helsepersonell må tidlig identifisere pasienter som står i fare for å utvikle trykksår og sette inn forebyggende tiltak. Dersom trykksåret allerede har oppstått, må såret vurderes for videre behandling. Helsepersonell må ha god kjennskap til forebygging, vurdering og behandling av trykksår. Helsepersonell i Ringerike kommune har god kompetanse på trykksår, og forekomsten av slike sår er svært liten. Ytterligere innsats på dette innsatsområdet prioriteres derfor ikke i Ringerike kommune. Fall
Dette innsatsområdet vil få større fokus fra kommunens side i fortsettelsen. Mye av arbeidet består i kartlegging av risikofaktorer og tilrettelegging/fjerning av disse. Hovedkomiteen vedtok 5.4.2011 i sak 28/11, Forebyggende tjenester for eldre i kommunen, følgende: «Rådmannen bes å utrede mulighetene for å etablere forebyggende/oppsøkende team for eldre i kommunen». Dette tiltaket vil stå sentralt i kommunens innsats i forhold til innsatsområdet. Samhandlingsreformen øyeblikkelig hjelp. Spørsmål: Øyeblikkelig hjelp døgntilbud er et viktig steg framover i samhandlingsreformen. Landets kommuner tilføres i Statsbudsjettet ca. 1 mrd kroner i en fireårsperiode, og tilbudet skal være på plass innen 2016. Et slikt tilbud vil fange opp pasienter med en kjent lidelse og som har behov for tilsyn hele døgnet, men ikke behøver innleggelse på sykehus. Kommunen vil kunne gi disse et tilbud så sant kompetansen er tilstede. Hittil har 112 kommuner fått penger til denne etableringen. Har Ringerike kommune fått tilsagn om penger til denne etableringen, og hvor langt har planene kommet? Svar: Regjeringen fremmet i kommuneproposisjonen for 2012 tre forslag til økonomiske virkemidler av samhandlingsreformen. Virkemidlene er kommunal medfinansiering, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter og døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp. Kommunal medfinansiering og betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter trådte i kraft fra 1.1.2012. Etablering av døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig helse- og omsorgshjelp kan gradvis etableres i løpet av perioden 2012 2015 på frivillig basis, men er lovpålagt fra 1.1.2016. Jevnaker, Hole, Ringerike, Sigdal, Modum, Krødsherad kommuner og Ringerike sykehus samarbeider om samhandlingsprosjektet "Vi samler trådene". Prosjektet skal i hovedsak komme frem til modeller for samhandling, pasientforløpene og fremtidige interkommunale tjenestetilbud. Utvikling av konkrete tjenestetilbud vil skje gjennom egne piloter. Prosjektets mål bygger på samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47). Ringerike sykehus har invitert til en prosess for å vurdere om øyeblikkelig hjelp døgntilbud kan lokaliseres i sykehusets lokaler. Dette spørsmålet inngår i mandatet i prosjektbeskrivelsen. Prosjektgruppens mandat er beskrive pasientprosessen for øyeblikkelig hjelp pasienter, inkludert å beskrive samhandlingen mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten om øyeblikkelig hjelp pasienter anbefale innhold og organisering for øyeblikkelig hjelp tilbud etter ny lov og veileder der det er til det beste for pasienten og samfunnsøkonomien
beskrive pasientgruppe beskrive kvalitets- og kompetansekrav, det vil si hvordan krav om faglig forsvarlig virksomhet skal overholdes avklare de juridiske grensesnittene for ansvar mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved en eventuelt felles organisering av tjenester beskrive hvordan de juridiske krav til dokumentasjon skal løses beregne kostnader og inntekter, og anbefale hvordan kostnader og inntekter skal fordeles på eget initiativ gi forslag til løsninger på problemstillinger som dukker opp i planleggingen Prosjektgruppas medlemmer er: Gunnar hjort Modum kommune Geir Haukeland Krødsherad kommune Ester Nes Ramstad Sigdal kommune Marit Lorentzen Hole kommune Cecilie Øyen Jevnaker kommune Karin Møller Ringerike kommune Reidar Aasheim Ringerike sykehus Vigdis Jægersborg Legevakten Styringsgruppen ledes av Elisabeth Vennevold. På bakgrunn av utredningen skal det utarbeides en felles avtale med helseforetaket, og deretter sendes det en samlet søknad til Helsedirektoratet. Prosjektgruppen skal innen 15. desember 2012 gjennomføre utredningen og fremme sak for styringsgruppen, slik at nødvendige klareringer kan gjøres i de enkelte kommunene før søknad sendes 1. mars 2013. Styrket eldreomsorg Spørsmål: Regjeringen har igjen uttalt at de ønsker å styrke tilskuddene til eldreomsorgen med totalt over 180 mill. kroner. Det er et ønske at kommunene blir stimulert til å etablere flere heldøgns omsorgsplasser og dagtilbud for demente. Ca. 100 mill. skal brukes til demente, mens ca. 80 mill. skal bidra til at målsettingen med 12000 heldøgns omsorgsplasser blir nådd. Har Ringerike kommune mottatt tilskudd som nevnt over? I den økonomiske situasjonen som kommunen er i, vil dette bidra til at flere heldøgns omsorgsplasser etableres og et meningsfylt dagtilbud til demente utvides? Vil de pårørende som har behov for avlastning få dette? Svar: Ringerike kommune har mottatt investeringstilskudd som nevnt ovenfor til alle etableringer av heldøgns omsorgsplasser som er gjennomført siden statens eldresatsing startet i 1998. Behovet for slike plasser har blitt revidert flere ganger, og det legges i disse dager fram en ny
rapport fra AGENDA som omhandler dette tema (Hvordan kan arealer til heldøgns omsorg utnyttes mer effektivt enn i dag). Det er i dag stor forskjell på kommunene når det gjelder dekningsgrader av de forskjellige botilbud. Med den bygningsmasse som er etablert i Ringerike kommune i dag, oppfattes ikke boligbehovet som prekært. Fra 2018-2020 vil derimot behovet øke relativt mye, noe som vil gjenspeiles i kommunens planer for utbygging (bl.a. nytt sykehjem). Hovedkomiteen for helse, omsorg og velferd tok den 13.3.2012 i sak 16/12 en søknad til Helsedirektoratet om midler til utvidelse av dagtilbudet for hjemmeboende demente til etterretning. Det var mulig å søke om et tilskudd på kr. 65 000,-/plass. Ringerike kommune søkte om en utvidelse med 11 dagplasser, og dette ble innvilget. Denne økning ble lagt til dagavdelingen på Hvelven 85, og er realisert. Rådmannen finner grunn til å bemerke at stimuleringstilskudd ikke dekker kostnadene ved tiltakene fullt ut, men er ment som stimuli, som skal gjøre det attraktivt for kommunene å prioritere tiltakene. Man er fortsatt avhengig av kommunale driftsmidler til slike nye tiltak, noe som legger klare begrensninger for en kommune som er pålagt å redusere kostnadsnivå/tjenestetilbud. Saksdokumenter Ingen Ringerike kommune, 01.11.2012 Wenche Grinderud Rådmann Kommunalsjef: Elisabeth vennevold Saksbehandler: Sveinung Homme, spesialrådgiver tlf. 909 99 923