Tilsluttet Fiskehelse Nord NRS Triploid-Prosjekt 2014-2016 Delrapport 2 Triploidprosjekt, innlegg 2014 G2, Skardalen, utsett sjø Barbogen Innlegg 204 G2, Skardalen Grunndata Den aktuelle triploide rogna ble lagt inn på Skardalen Settefisk AS den 17. juli i 2014 og bestod av 1 590 400 rognkorn levert fra rognprodusenten Stofnafiskur på Island. Generasjon, innlegg 2014 G2 Mottatt dato 17. 07. 2014 Stamfiskanlegg Stofnfiskur Antall rognkorn levert 1 590 400 Stamme Bolaks, Triploid Antall rognkorn per liter 6 200 Førsteinntrykk Økt avgang Antall dager til 1 gram 49 Antall liter levert 256 Død. rognstadiet 76 390 4,80 % Dato, døgngrader, T Dato DG Temp Opprensking (destruert) Innsett 17.07.14 380 6 Død. plommesekkstadiet 42 350+500 000 34,10 % Klekking 01.08.14 510 6-9,7 Død. startfôring (4 uker) 165 880 10,43 % Startfôring 17.09.14 930 7-12 Total dødelighet startfase 784 620 49,33 % Som man kan lese av tabellen over var det en svært urolig start på produksjonen. Et stykke ut i plommesekkfasen gikk det et stort leirras i vanninntaksområdet for settefiskanlegget i forbindelse med store nedbørsmengder. Dette førte til at store masser jord og sand ble ført ut til elva til anlegget og disse ble gradvis dratt inn i rørsystemer og inntak til anlegget. Derfor ble det tre hektiske uker med store utfordringer knyttet til tilstoppinger av ventiler, vekslere og annet utstyr. Disse forandringene i elvevannet førte til at anlegget mistet en god del av yngelen i klekkeskapene. Over 500 000 yngel gikk tapt i løpet av få dager. Dette medførte at den totale avgangen på dette rognpartiet frem til fisken veide 1 gram i snitt utgjorde hele 784 620 individer eller 49,33 % For mer inngående data knyttet til utviklingen og prøvetakinger i ferskvannsfasen viser vi til delrapport 1. Sjøsetting lokalitet Barbogen Det ble i perioden 5. oktober til 11. desember 2015 satt ut totalt 1 052 000 triploid laks i totalt 7 merder på lokaliteten Barbogen i Gryllefjord. Alle fiskegrupper var over 100 gram i snittvekt. Det ble levert totalt to merder med fisk fra Skardalen til sjølokaliteten Barbogen utover høsten 2015. Den første leveransen gikk til merd 5 den 6.oktober og bestod av 92 610 fisk med en snittvekt på 110 gram. Den andre merden ble levert den 11. desember og bestod av totalt 98 812 fisk med en snittvekt på 125 gram og ble plassert i merd 16. 1
DØDELIGHET Det ble gjennomført et første SWIM-uttak av MarinHelse AS den 3. februar 2016. Det ble gjort uttak på 200 fisk, fordelt på to merder (5 og 6) med fisk henholdsvis fra Skardalen Settefisk og Fjordsmolt AS. Gjennomsnittslengden på fisken i merd 6 var 26,09 2,25 cm. Av underkjevedeformiteter hadde 20% av fisken grad 2, 3 % av fisken grad 3 og 2 % av fisken grad 2. Sårforekomsten var større i denne merden enn i merd 5. Dette skyldes at den kurante fisken gikk dypere her. 53% av fisken hadde store åpne sår, som var infiserte. 17 % hadde livstruende sår karakterisert til grad 7. Forkortet gjellelokk forekom hos 12 % av fisken. I etterkant av dette uttaket økte dødeligheten ytterligere på samtlige merder på lokaliteten og det var ifølge dødfiskkategoriseringen på lokaliteten rundt 80 % avgang knyttet til klassiske vintersår, 15 % tenacibaculose og 5 % yersiniose. Det ble gjennomført tiltak for å redusere smittepress som fjerning av luseskjørt, avkast med not for å fjerne svake individer med sår nære vannspeilet men dødelighetsutviklingen fortsatte i en negativ trend. Under ser vi utviklingen av dødelighet frem til mars måned. 16 Dødelighet på lokalitetsnivå 14,89 14 12 11,95 10 8 6 4 2 1,07 4,61 4,58 6,27 0 okt.15 nov.15 des.15 jan.16 feb.16 mar.16 Serie1 2
DØDELIGHET Dødelighet på merdnivå 28,41 17,9 19,64 10 5 0 Skardalen Settefisk Fjordsmolt Det ble avlagt lokaliteten et ytterligere besøk i februar måned samtidig som det 10 dager senere, i starten på mars ble gjennomført nok et besøk for en vurdering av helsesituasjonen til fisken på lokaliteten som da hadde forverret seg betydelig til tross for større uttak av svak fisk med sår i flere merder. Merdbildene var rimelig dramatiske ved dette besøket all den tid det var flere tusen svake sårfisk å se i samtlige merder. På bakgrunn av funnene den 7. mars og de siste 10 dagers utvikling i forkant av dette besøket var det helt klart at sårsituasjonen på Barbogen hadde utviklet seg videre i negativ retning. Den 7. mars var det svært liten forskjell i merdbildene og til og med merd 5 fra Skardalen som hadde skilt seg klart positivt ut helt siden utsett, hadde denne dagen svært mye svak sårfisk som rotet rundt innmed notveggen. Det at man fant fôr i rundt halvparten av svimerne og at sårene ennå så ferske og små ut kunne indikere at de rammede individene har vært friske for ikke lenge siden. Det var altså flere tegn som oppsummert talte 3
for at situasjonen hadde forverret seg betydelig de siste ukene og at smittepresset på lokaliteten fremdeles var stort og økende. I merd 4 og 6 ble det igangsatt en større opprydningsaksjon for å se om man klarte å få fjernet større deler av den svake fisken med sår. Til tross for at det ble tatt ut 20 000 svake fisk fra hver av disse to merdene de siste dagene før dette besøket ble ikke situasjonen vurdert som forbedret i noen av de to merdene i dag. Med henblikk på merdbildene den 7. mars og utviklingen den siste tiden så det ikke ut til at helsesituasjonen til fisken på lokaliteten hadde bedret seg. Flere tiltak hadde i denne siste perioden blitt gjennomført for å redusere smittepress og for å forsøke å få helseutviklingen til å bevege seg i riktig retning, men disse tiltakene hadde ikke hjulpet nevneverdig. Vanntemperaturene var i starten på mars måned 3,6 grader og fremdeles på vei nedover. Noen større oppgang i sjøtemperaturene var historisk sett ikke å forvente før et godt stykke ut i april måned og sjøtemperaturer over 7 grader vil normalt sett ikke inntreffe før starten av juni måned. Noen ekstra hjelp i forhold til sårheling ved hjelp av temperatur kunne man altså ikke forvente. På bakgrunn av sårutviklingen den siste perioden, aktuelle merdbilder og den forventede temperaturutviklingen de neste månedene, så ikke fiskehelsetjenesten at denne situasjonen skulle kunne endre seg til det positive innen akseptabel tid. Mye fisk hadde allerede dødd og for å unngå ytterligere lidelse ble det anbefalt det å destruere all fisk på lokaliteten. Det ble ansett at det ikke ville være fiskevelferdsmessig akseptabelt å forsøke å produsere frem denne fisken videre. All fisk på lokaliteten ble destruert i forhold til gjeldende regelverk den 12. og 13.mars. Triploidforsøket ble terminert og på bakgrunn av dette er dette siste rapport fra Barbogen. Avsluttende kommentarer MarinHelse AS På Barbogen ble det satt ut fisk i perioden 5. oktober til 11. desember. All fisk som ble satt ut var over 100 gram og normalt smoltifisert. Vanntemperaturene var ved utsett i oktober over 9 grader og da den siste merden ble satt i sjøen den 11. desember var den ennå over 7 grader. Det ble ikke gjort anmerkninger ved levering eller under de første ukene av produksjonen på noen av merdene som skulle kunne tilsi at dette ikke ville gå som normalt. Det ble registrert et innslag av fisk med snutesår blant dødfisken i samtlige merder de første ukene uten at det ble spesielt høy avgang. Mot slutten av oktober måned, rundt en uke etter at merd 13 fra Fjordsmolt kom i havet, ble det registrert et kraftig utbrudd av tenacibaculose på merd 13. Dette smittet over på nyutsatte merd 12 rimelig raskt og deretter på merd 15 som kom i havet en knapp uke etter merd 12. I merd 15 mistet man over 23 000 fisk i november måned. Deretter roet utviklingen seg ned igjen før den siste merden med fisk, merd 16 ankom lokaliteten den 11. desember. Denne fisken hadde en unormal atferd og oppholdt seg for det meste helt opp i vannspeilet de første 10 dagene og utviklet i løpet av denne perioden sår med påfølgende økt dødelighet. Dette gikk over i et klassisk vintersårutbrudd i romjulen, hvorpå sårutviklingen eskalerte og spredte seg til samtlige merder. Ved inngangen til 2016 var dødeligheten forøket grunnet sår på samtlige merder og fortsatt økende. Dette tiltok deretter i styrke utover i januar og februar, og på tross av flere tiltak kom ikke situasjonen under kontroll, og en destruering av fisken var eneste fornuftige løsning. Man kan i ettertid stille spørsmål om det at fisken på lokaliteten var triploid hadde noe å si for helseutviklingen. Det er ikke gjort mye forskning knyttet til sykdomsmottakelighet hos triploid laks i forskjell til diploid laks. De data som foreligger per i dag utgjør ikke et stort nok grunnlag til å trekke klare konklusjoner. Noen forsøk som er gjort i forhold til immunsystemets funksjoner knyttet til sykdomsbekjempelse hos både diploid og triploid laks har vist at de er identiske og man har ikke kunne måle nevneverdige forskjeller (Yamamoto og Iida 1995). Smitteforsøk med vibrio anguillarum (Hitrasyke) ble gjennomført i 4
2010 av Ching et al. og ingen forskjeller ble funnet. Dorson et al. kunne heller ikke i 1991 vise til noen forskjell i henhold til IHN og IPN. Det finnes imidlertid uenighet i forskningen knyttet til mottakelighet for sykdommer, og Langstone et al. 2001 mente at triploid laks kunne ha noe lavere immunforsvar mot bakterielle sykdommer. Hvis vi hadde hatt diploide referansemerder på lokaliteten Barbogen kunne dette kanskje ha gitt oss noen flere svar. MarinHelse AS sitter ikke på mye erfaringsbasert kunnskap knyttet til sene høstutsett da slike utsett sjelden har blitt gjennomført i Troms og Finnmark. Det foreligger data fra lignende utsett hvor helseutviklingen har gått betydelig bedre, selv med en smolt av mye lavere utsettsvekt. Ut fra de data vi sitter på i dag er det grunn til å anta at risikoen for alvorlige konsekvenser, hvis et sykdomsutbrudd skulle oppstå i perioden rett etter utsett, er større enn ved vanlige høstutsett. Det er i første rekke sykdommer relatert til sår, som vintersår og tenacibaculose som utgjør den største risikoen, enten som primære årsaker eller som sekundære effekter av dårlige værforhold. Dårlige værforhold oppstår oftere i perioden med sene høstutsett enn andre. En lang og kald vinter gir liten fisk reduserte muligheter for rekonvalesens og faren for at slik fisk vil dø er atskillig større om samme sykdomstilstand skulle opptre på en annen tid av året. 15.03.2016 Per Anton Sæther Akvaveterinær MarinHelse AS 5