Konsekvens Helse / arbeidsmiljø. Konsekvens Ytre miljø. 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd
|
|
- Bjarne Paulsen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Akseptkriterier for risikovurdering Isqueen AS Score Sannsynlighet Sannsynlighet Fiskehelse og fiskevelferd Score Kategori Konsekvens Rømming- laks Konsekvens Helse / arbeidsmiljø Konsekvens Ytre miljø Konsekvens (Laks) Fiskehelse Konsekvens Fiskevelferd Score Sannsynlighet x konsekvens = Risiko 1 Lite sannsynlig En gang hvert 1 år eller sjeldnere Sjelden Færre enn ên hendelse pr år 1 Ubetydelig Ingen rømming Ikke fravær Ubetydelige miljøskader <25 dødfisk pr merd Ingen merkbar påvirking, fx. Atferdsendring, fisken går rolig rundt i merd 1 <5 Akseptabel risiko 2 Mindre sannsynlig En gang hvert 1-1 år Lav Mer enn ên hendelse pr 6 mnd. 2 Mindre Mindre rømming, 1 til 2 fisk, ubetydelig økonomisk tap, omdømmetap Fravær < 3 dager Mindre miljøskader. Miljøet kan over relativt kort tid reparere skaden selv dødfisk pr merd Ikke kritisk f.eks rask svømming/fluktrespons 2 3 Sannsynlig Minst en gang hvert år Medium Mer enn ên hendelse pr mnd. 3 Betydelig Fra 2 til 1 fisk, lavt økonomisk tap, noe omdømmetap Fravær 3-14 dager Betydelige miljøskader. Miljøet trenger lang tid på å reparere skaden selv. Krever tiltak for å begrense skadevirkningene. Usikker langsiktig konsekvens for arter tilhørende flora eller fauna. 5-5 dødfisk pr merd Mindre kritisk unormal atferd tydelig stresset/oppjaget/rasing i overflaten frem og tilbake 3 <1 Laveste nivå av akseptabel risiko, forebyggende tiltak må systematisk gjennomføres, nye tiltak må vurderes 4 5 Meget sannsynlig 1-1 gang hvert år Svært sannsynlig Oftere enn 1 gang pr år Høy Mer enn ên hendelse pr uke Svært høy Mer enn ên hendelse pr dag 4 Alvorlig 5 Katastrofalt Fra 1 til 1 fisk, betydelig økonomisk og omdømmetap. Over 1 fisk, stort økonomisk tap og omdømmetap for hele bransjen. Tap av arbeidsplasser. Langtidssykefravær/ invaliditet Dødsfall Tiltak kan begrense skadene, men ikke fjerne all påvirkning av miljø. Arter tilhørende fauna eller flora vil muligens forsvinne. Uopprettelig skade på miljø. Arter tilhørende fauna eller flora vil forsvinne. 5-5 dødfisk pr merd >5 dødfisk pr merd Kritisk Rødmende buker, gisping etter luft, panikk atferd, koking i overflaten, tydelig sideblinking Vedvarende nedsatt apetitt, Dødlighet (forøket dødighet) 4 5 >1 Uakseptabel risiko. Risikoreduserende tiltak må identifiseres og iverksettes før operasjon kan settes i gang
2 Isqueen AS Lokalitet: Grænholmen Uheldig hendelse/ tilstand Sykdom grunnet Tenacibaculum finnmarkense eller andre spp. Risikovu Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? Horisontal smitte. Smitte ekstern: settefiskanlegg, transport, eksternt fra miljø, eksterne båter, utstyr mm. Internt i anlegget. Sykdom grunnet Furunkulose, Vibriose, Kaldtvannsvibriose Sykdom grunnet IPN, HSMB, CMS Horisontal smitte, Smitte ekstern: settefiskanlegg, transport, eksternt fra miljø, eksterne båter, utstyr mm. Internt i anlegget. Vertikal mitte, Smitte eksterne settefiskanlegg, transport, eksternt fra miljø, eksterne båter, utstyr mm. Internt i anlegget. Sykdom grunnet ILA Skottelus Horisontal smitte. Smitte fra miljø. Smitte fra Rognkjeks Økt smittefare ved dykkeroperasjoner/rov Bruk av infiserte båter og utstyr i anlegg.
3 Smitte fra ekstern båttrafikk Smitte fra ville arter (maneter, villfisk, fugler mm.) Ferdsel med eksterne fartøy i og rundt anlegg kan føre med seg smitte til anlegg. Ville arter kan bære med seg smitte inn i anlegget. Sykdommer nevnt over. Smitte fra besøkende i anlegget (fiskehelse, andre lokaliteter, inspektører, mm) Smitte fra rognkjeks til laks Sår/svekkede ytre barriærer (skinn, finner) Besøkende i anlegget kan ta med seg smitte fra andre anlegg Smitteoverføring fra rognkjeks til laks (patogener) Mekaniske skader, patogener
4 urdering Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? Smitte mellom merder i samme anlegg, sår, dødelighet Potensiell risiko Sannsynligeht Konsekvens SxK Smitte mellom merder i samme anlegg, dødelighet, redusert velferd Smitte mellom merder i samme anlegg, dødelighet, redusert velferd Smitte mellom merder i samme anlegg. Infeksjoner i hud etter parasittskader. Reservoar for laks; kan smitte over til laks Smitte mellom anlegg/merder 1 4 4
5 Smitte av fisk i anlegg. Smitte av laks, utvikling av sykdom og dødelighet i anlegget Smitte av laks, utvikling av sykdom og dødelighet i anlegget Smitte av laks, utvikling av sykdom og dødelighet i anlegget. Smitte av laks, utvikling av sykdom og dødelighet i anlegget
6 Tema/ Problemstilling: Fiskehelse Deltakere: Aamer Shehzad, Kurt Johan Svendsen, Henrik Johan Svendsen Forebyggende tiltak (før hendelsen) Minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. Mottakskontroll,Vaksinasjon, minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. Mottakskontroll,Vaksinasjon, PCRscreening, Releasekriterium på stamfisk, minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. Skadebøtende tiltak (etter hendelsen) Beredskapsplan- matfisk Enheter med smitte eller sykdom isoleres Ledelsen, Mattilsynet, fiskehelsepersonell og andre aktører varsles. Årsaksforhold oppklares. All unødig trafikk inn og ut av anlegg og håndtering av fisk unngås. Syk fisk skal ikke flyttes. Renholdsplan - nivå gul/rød Frekvensen på røkting av dødfisk og svimere økes. Medikamentell behandling iverksettes hvis dette er nødvendig (Ingen behandling mot virussykdommer finnes). Faktisk Sannsynlighet Mottakskontroll,Vaksinasjon, PCRscreening, Releasekriterium på stamfisk, minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. 2 Daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. Luseskjørt, optilicer, økt røkting, utfisking, kamera, behandling 2 Prosedyre for ekstern båttrafikk. Prosedyre for kontroll og ettersyn av not, prosedyre for dykking Beredskapsplan- matfisk Enheter med smitte eller sykdom isoleres Ledelsen, Mattilsynet, fiskehelsepersonell og andre 1
7 Prosedyre for ekstern båttrafikk Helsekontroll, fuglenett/predator, bulvane (rovfugletterlinging), tilstedeværelse i anlegget, Syk fisk skal ikke flyttes. 2 Prosedyre for besøkende, Helsekontroll laks og rognkjeks fiskehelsepersonell og andre aktører varsles. Årsaksforhold oppklares. All unødig trafikk inn og ut av anlegg og håndtering av fisk unngås. Renholdsplan - nivå gul/rød Fekvensen på røkting av dødfisk og svimere økes. Medikamentell behandling iverksettes hvis dette er nødvendig (Ingen behandling mot virussykdommer finnes) Mottakskontroll, skånsom overgang fra transportenhet til merd (miljøparametere og slagskader), minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon. 3
8 e Laks k risiko Konsekvens SxK Forslag nye risikoreduserende tiltak Det skal settes ut fisk kun fra egne settefiskanlegg, og det skal settes ut toppkvalitet storsmolt
9
10 Dato sist oppdatert: Status
11
12 Isqueen AS Lokalitet: Græanholmen Uheldig hendelse/ tilstand Trigging av sykdom som følge av økt stressnivå Risikovu Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? Stressnivå hos fisk vil kunne øke ved håndtering, ferdsel i- og rundt anlegg og ved ordinære og spesielle prosesser i forbindelse med produksjonen. Skade på fisk som følge av håndtering Økt dødelighet i forbindelse med avlusning (badebehandling) Ved alle operasjoner som innebærer håndtering av fisk. Eks. ved bruk av håv og avkastnot, mottak av fisk, Mottak av transport, transport til merder, lossing i merd Økt stressnivå hos fisk. For høy konsentrasjon av medikamenter. For lav oksygenmetning i merde under behandling. Trenging av fisk. Jaget/spist av predatorer, ville dyr Ville dyr kommer inn i merden fugler, oter osv. Ugunstige miljøforhold (oksygen, temp, alger, kjemisk, uvær, strøm, bølger), Unormale oksygenforhold grunnet luseskjørt, groe på nøter og tauværk; maneter i anlegget, utslipp av kjemikalier, stor bølgehøyde, sterk strøm
13 urdering Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? Stress kan være årsak til trigging av latent sykdom i fisk og kan føre til akutt dødelighet. Potensiell risiko Sannsynligeht Konsekvens SxK Fysisk skade på fisk. Typisk sår og skjelltap kan føre til økt mottakelighet for sykdom og dødelighet Badebehandling kan føre til en betydelig økning i dødelighet Skade på fisk, stress, dødelighet Stress kan øke årsak til trigging av latent sykdom i fisk
14 Tema/ Problemstilling: Fiskehelse Deltakere: Aamer Shehzad, Kurt Johan Svendsen, Henrik Johan Svendsen Forebyggende tiltak (før hendelsen) Prosedyre for ekstern båttrafikk, mottakskontroll, skånsom overgang fra transportenhet til merd (miljøparametere og slagskader), minst mulig håndtering, bruk av sedasjon, helsekontroll, daglig røkting, daglige registreringer, dokumentasjon, kameraovervåking Mottakskontroll, daglig røkting, kameraovervåking, Redusere antall håndteringer, ikke håndtere fisk ved temperaturer på <5-6 grader. Skadebøtende tiltak (etter hendelsen) Beredskapsplan- matfisk Enheter med smitte eller sykdom isoleres Ledelsen, Mattilsynet, fiskehelsepersonell og andre aktører varsles. Årsaksforhold oppklares. All unødig trafikk inn og ut av anlegg og håndtering av fisk unngås. Syk fisk skal ikke flyttes. Renholdsplan - nivå gul/rød Fekvensen på røkting av dødfisk og svimere økes. Medikamentell behandling iverksettes hvis dette er nødvendig. Faktisk Sannsynlighet 4 3 Prosedyre for avlusing. 3 Helsekontroll, fuglenett/predator, bulvane (rovfugl etterlinging), tilstedeværelse i anlegget. 3 Overvåking av miljøforhold, dokumentasjon og kontroll, vasking av not/luseskjørt Vaske not, bytting av not, fjerne tauvværk/gjenstander, Løfte/ta av luseskjørt 2
15 e k risiko Konsekvens SxK Forslag nye risikoreduserende tiltak
16 Dato sist oppdatert: Status
17 Isqueen AS Lokalitet: Grænholmen Uheldig hendelse/ tilstand Skade på fisk fra utstyr i merde Avmagring av laks, tapere Risikovu Rotårsaker Hvordan kan dette oppstå? Fisk kommer i kontakt med utstyr montert i merden. Eks. takhatt, lys, måleinstrumenter, tauverk. Fisken tar ikke til seg næring/sykdom, underfôring, feilærnæring/mangelsykdommer Uvær, strøm, bølger Laks havner i notveggen
18 urdering Konsekvens Hva kan hendelsen medføre? Kontakt/kollisjon med utstyr i merde kan føre til skjelltap, sår, økt mottakeglighet for sykdom og dødelighet. Avmagring, redusert tilvekst, mer mottagelig for sykdom, dødelighet. Potensiell risiko Sannsynligeht Konsekvens SxK Stress, skader og økt dødelighet
19 Tema/ Problemstilling: Fiskehelse Deltakere: Aamer Shehzad, Kurt Johan Svendsen, Henrik Johan Svendsen Forebyggende tiltak (før hendelsen) Kamera/overvåking, røkting, minst mulig gjenstander i noten, daglig ettersyn, kontroll og ettersyn av not, taknett, Evaluere ernæringsbehov, fôr og fôrfôringsrutiner, veksttabeller/tilvekst, mageinnhold. Kamera i merder for å overvåke adferd/apetitt, helsekontroll, tilstrekkelig fôring og fôringsrutiner og fôrforbruk, strategisk plassering av fôringsenheter, Skadebøtende tiltak (etter hendelsen) Fjerne tauverk og andre gjenstander i merden, stramme taknett, avliving av skadde individer Fôranalyser, Helsekontroll, miljøforhold, og andre årsaksoppklarende tiltak. Faktisk Sannsynlighet 3 4 Vurdere lokaliteten/strømforhold/bølgehøy de i utsettsplaner, størrelse på laks ved utsett, plassering av fôringsenheter, luseskjørt Vurdere lokalitetens egnethet for laks, fjerning og avliving av svimere, sårfisk fortløpende 3
20 e k risiko Konsekvens SxK 3 9 Forslag nye risikoreduserende tiltak Innkjøp og bruk av nytt utstyr som kan gi mindre skader på fisk
21 Dato sist oppdatert: Status
22 Isqueen AS Lokalitet: Grænholmen Besluttet tiltak
23 Handlingsplan for redusering av risiko Sist oppdatert Formål Frist / Rutine Ansvarlig
24 dato Status
Rognkjeks: Biologi og behov
www.akvaplan.niva.no Rognkjeks: Biologi og behov Rognkjeks: Biologi og behov, Akvaplan-niva Fagdager ikke-medikamentelle metoder Finnsnes, 17.02.16 Disposisjon Biologi Mottakskontroll, utsett og oppfølging
DetaljerOppsummering fra temastasjoner. SINTEF Fisheries and Aquaculture
Oppsummering fra temastasjoner SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Temastasjon 1 Avlusing 5000 tonn på 5 dager? - Ja! Avgrense merder med duk eller bruke brønnbåt. Kjemiske midler eller kanskje også mekanisk
DetaljerStatus rensefiskbruk
FHFs nationale konferanse Forebygging og kontroll av lus Status rensefiskbruk med fokus på velferd og helse Trondheim, 22.januar 2018 Siri Giskegjerde, veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø as - Fiskehelsetjeneste
DetaljerMarine Harvest, Storstrompan
JOURNAL 2-2018 19.02.2018 LOKALITET Storstrompan LOK. NR. / KONSESJONSNR. NL0007/13124 GENERASJON H17 DATO 19/2-18 SJØTEMPERATUR 6,13 grader ANTALL FISK (UKE 7) 1 307 505 SNITTVEKT (UKE 7) 1,4 kg SETTEFISK
DetaljerProtokoll for bruk av rognkjeks
Protokoll for bruk av rognkjeks Ane Vigdisdatter Nytrø, Akvaplan-niva Rensefiskkonferansen 2016 Gardermoen, 8-9 Februar Erfaringer fra FHF-prosjekt 900979:" Bruk av rognkjeks i merd" Akvaplan-niva AS,
DetaljerInnspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk
Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk Ragnar Thorarinsson Seniorrådgiver fiskehelse Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen Sats på Torsk 2009, Scandic Bergen City
DetaljerHelse- velferdsplan Dato
Helse- velferdsplan Dato 27.07.2018 Anlegg: Onarheim Bruk AS avd. Postsmolt, lokalitetsnr. Hovedmål: Anlegget skal produsere postsmolt slik at fiskens velferd ivaretas og fisken ikke utsettes for
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS -Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Petternes H17 Dette er 2. delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy kommune
DetaljerBÅTTRAFIKK OG FLYTTING AV FOLK OG UTSTYR MELLOM LOKALITETER Gjelder kun lokalitet:
SULEFISK AS Utskriftsdato: 09.11.2016 SJUKDOMS- OG LUSESMITTE Tilstede: Dirk Klein,Thilo Damerau,Henning Nielsen,Sissel Kråkås,Kjetil Sundal,Øyvind Mjønerud,Stein Anders Krakhellen,Rafal Lamert,Øystein
DetaljerFHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai
Tilgjengelighet, vaksinering og sykdomskontroll. Gjennomgang av rognkjeksveilederen FHF Rensefisksamling Hell 22-23 mai Nils Fredrik Vestvik Trainee havbruk nils@aqua-kompetanse.no 40214570 Dagens rensefisk
DetaljerVelferdsvurdering av ny teknologi
Velferdsvurdering av ny teknologi Kort beskrivelse av ny teknologi Utvikler Navn på teknologi Formål: Anvendelse: Beskrivelse: Skjemaet gjelder for Vedlegg og linker 1 Effekter på fiskevelferd Oksygenmetning
DetaljerBeredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød
Beredskapsplan ved dødlighet, sykdom, rømming og massedød Forord og beredskapssystemet Beredskapsplanen skal bidra til å ivareta smittehygiene og fiskevelferd i krisesituasjoner. Den skal bidra til å oppdage
DetaljerEn beredskapssituasjon oppstår når en hendelse truer miljø og fiskehelse i tillegg til fiskevelferden på den enkelte lokalitet.
Dokument administrator: Steinar Myrvold Gyldig fra: 19.06.2017 Revisjon: 1.6 Godkjent av: Steinar Myrvold Revisjonsfrist: 19.06.2018 ID: 1083 Beredskapsplan forøkt dødelighet, rømming eller mistanke om
DetaljerStress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger
Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger Ulf Erikson SINTEF Fiskeri og havbruk AS SINTEF Fisheries and Aquaculture 1 Dødelighet i forbindelse med ulike operasjoner på merd Mattilsynet:
DetaljerPROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012
PROSEDYRE: Beredskapsplan for rømming Laget av KJ og LB 18.07.2012 Nummer 03.01 Tittel BEREDSKAPSPLAN FOR RØMMING Firma Helgeland Havbruksstasjon Avdeling Dønna og Storskala Kategori Drift Ansvarlig Avdelingsleder
DetaljerRegelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.
Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets
DetaljerErfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming
Erfaringer med bruk av skjørt og andre forebyggende tiltak i SalMar Farming Marianne Halse Fiskehelsesjef LUSEBEKJEMPELSE I SALMAR Lusebekjempelse i SalMar Farming handler om forebygging heller enn brannslukking
DetaljerStrategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner.
Utarbeidet av: Bosness, Meland og Hestvik Side 1 av 5 Strategiplan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lakseluspopulasjoner. Bakgrunn. Kravet til planen er beskrevet i luseforskriftens
DetaljerHva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring?
Hva mener oppdretterne er god fiskevelferd i norsk oppdrettsnæring? Seniorrådgiver Trude Olafsen SINTEF Fiskeri og havbruk 22.06.05 1 Bakgrunn! Dyrevelferd i akvatisk dyrehold herunder fremtidens dyrehold!
DetaljerErfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd
Erfaringer i felt med rensefisk fiskehelse og fiskevelferd Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS TROMSØ SVOLVÆR TRONDHEIM FRØYA KRISTIANSUND MOLDE SJØHOLT VOLDA Rensefisk
DetaljerSVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»
SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring» Dødelighet i norsk lakseoppdrett Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet 2010:
DetaljerGrønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark
Grønne konsesjoner Cermaq Norway Region Finnmark Lokalitet 10821 Tuvan 12.5.2017 Innhold Innledning... 3 Vilkår... 3 Lokaliteter... 3 Erfaringer og etterlevelse av vilkår... 4 Lusestatus og medikamentbruk...
DetaljerSystematisk arbeid forebygger. Lusekonferansen TRONDHEIM LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS
Systematisk arbeid forebygger Lusekonferansen TRONDHEIM 22.1.2019 LINE RØNNING KVALITETSSJEF/ / FAGLEDER FISKEHELSE LERØY MIDT AS 1. Lerøy Midt regioner sjø 2. Fra medikament til IMM 3. Systematikk og
DetaljerIkke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse
Ikke-medikamentelle metoder: Konflikt mellom teknologisk iver og biologisk tenkning? TEKMAR 7.desember 2016 Aoife Westgård Veterinær, Aqua Kompetanse Aqua Kompetanse Fiskehelse- og miljøtjenester 7 veterinærer
DetaljerGrønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland
Grønne konsesjoner 2018 Cermaq Norway Region Nordland Lokaliteter: 11320 Oksøya, 30156 Anevik, 11303 Veggfjell, 13592 Hammer, 13139 Martnesvika, 11312 Svartfjell, 11315 Hellarvika, 20897 Gisløy S Innhold
DetaljerSJUKDOMS- OG LUSESMITTE. BRUK AV LEPPEFISK Gjelder kun lokalitet: Langeråa,Vågsøya,Marøytåa,Grunnsøya
SJUKDOMS- OG LUSESMITTE Tilstede: Johan Peter Andersson,Elin Tveit Sveen,Harald Johan Karstensen,Trond Sveen,Geir Karstensen,Ann Helen Hovden,Nils Tore Karstensen,Øyvind Mjønerud, Versjon 3, sist gjennomgang
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Petternes H17 Den første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Petternes i Snefjorden i Måsøy
DetaljerFiskevelferd vs. lønnsomhet
Fiskevelferd vs. lønnsomhet (og fiskelykke) Noen dilemma til diskusjon Tore S Kristiansen, Havforskningsinstituttet Fiskevelferdsforum. Forskningsdagene Litteraturhuset, Oslo, 24.09.18 Hva skjer når lusa
DetaljerFareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not.
Fareområde PM1 Matfisk - Utsett av fisk PM.1.2 Montering av utstyr - not. Eksempler på fareområder Noten bli skadet fra leverandør til oppdretters leveringspunkt/lager/kai. Noten kan bli skadet under lagring.
DetaljerIK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS
70 IK/kvalitetsplan rammeverk Fredrikstad Seafoods AS 1.0 Formål og omfang: 1.1 Dokumentet skal beskrive oppbygging og anvendelse av beredskapsplanene for bedriften. 1.2 Beredskap er de materielle, menneskelige
DetaljerVintersår hos Atlantisk laks
Vintersår hos Atlantisk laks -Problemstilling i produksjon av postsmolt? Helene Mikkelsen og Hilde Toften 31.10.2012 Sunndalsøra_23-24 oktober 2012 1 Sykdom et komplekst samspill mellom fisk, patogen og
DetaljerRapport Grønn konsesjon lokalitet Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet Skog i Lenvik kommune.
Rapport Grønn konsesjon lokalitet 32537 Baltsfjord i Lenvik kommune og Lokalitet 30757 Skog i Lenvik kommune. NRS Feøy AS fikk tildelt konsesjon TLK 0032. Denne konsesjonen ble kjøpt i åpen budrunde under
Detaljer1.0 Innholdsfortegnelse IK-akva, IK-HMS og IK-vassdragsanlegg for Midt-Norsk Havbruk as
Dokument nr.: 1.0 Dokument navn: Innholdsfortegnelse Antall sider: 3 Erstatter dokument: 03.05.17 Revisjon dato: 28.02.18 Utarbeidet av: AGN Godkjent av: Frank Øren Godkjent dato: 03.05.18 1.0 Innholdsfortegnelse
DetaljerLivet i havet vårt felles ansvar. Fiskeridirektoratet region Nordland. Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep. Roger Sørensen
Fiskeridirektoratet region Nordland Fagområder mht akvakulturnæringen og sentrale begrep Roger Sørensen 22.03.2010 Fagområder og begrep 1) MTB er sentralt begrep i akvakulturregelverket 2) Driftsplan matfisk
DetaljerForskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF Fiskeri og havbruk
Lakselusbekjempelse: Tekniske og driftsmessige bidrag for å oppfylle lakselusforskrift og akvakulturdriftsforskrift Anno 1973 Forskningsleder Leif Magne Sunde Havbruksteknologi \ Drift og operasjon SINTEF
DetaljerMarine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø. Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016
Marine Harvest Norway AS ST Stamfisk Sjø Martin Harsvik, Driftsleder ST-Stamfisk sjø, 31.3.2016 Stamfisk Cluster MHN holder stamfisk i 3 ulike cluster i Norge. Region Nord, Region Midt og i Sør. Totalt
DetaljerForskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av to bekjempelsessoner og overvåkningssone i Frøya kommune i Sør-Trøndelag.
Forskrift om endring av forskrift 1. juni 2016 nr. 557 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr, Frøya kommune, Sør-Trøndelag Hjemmel: Fastsatt
DetaljerRapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017.
Rapport Grønne konsesjoner NRS Troms AS for 2017. Rapporten gjelder lokalitetene 32537 Baltsfjord (V16) i Lenvik kommune, 30757 Skog (H16) i Lenvik kommune, 11433 Finnvik (H16) i Lenvik kommune, 30517
DetaljerMainstream Norway. Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima
Mainstream Norway Svinn Hva er problemet og hvor ligger utfordringene? Kaldt klima Mainstream Norway AS Virksomhet i Nordland og Finnmark Hovedkontor i Nordfold i Steigen 350 ansatte Aksjonær: Cermaq ASA
DetaljerFiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg
Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg FHF - møte Rica Hell Hotell, Stjørdal 28.10.2014 Asgeir Østvik Havbrukstjenesten AS www.havbrukstjenesten.no Avdeling for fiskehelsetjenester;
DetaljerBeredskapsplan for sykdom og massedød
Dokumentadministrator: Inger Lise Bølgen ID: 1309 Gyldig fra: 21.11.2016 Versjon: 1.10 BEREDSKAPSPLAN VED SYKDOM OG MASSEDØD Beredskapsplan for sykdom og massedød NRS Finnmark AS Markvn. 38 B Postboks
DetaljerÅrsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS
Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Grieg Seafood fikk i 2014 tildelt 4 grønne konsesjoner, F/A 0005, i kategori A fra Fylkesmannen i Finnmark. I 2016 ble en lokalitet driftet grønn
DetaljerLakselusrapport sommeren 2017
Lakselusrapport sommeren 2017 Mattilsynets oppsummering av utviklingen av lakselus sommeren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten Mattilsynet gir årlig ut tre statusrapporter om lakselussituasjonen i oppdrettsanleggene
DetaljerNy luseforskrift. Stian Johnsen HK, RA
Ny luseforskrift Stian Johnsen HK, RA Generelle kommentarer fra høringen Forslaget har fått generelt god mottakelse blant høringsinstansene, men det har vært diskusjon om noen sentrale punkter: Kortere
DetaljerEn fremtid med forsvinnende lite svinn?
En fremtid med forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø; TALFS på Sjømatdagene januar 2014 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder i Mattilsynet Innhold: Bakgrunn
DetaljerErfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge. Asgeir Østvik, Åkerblå AS
Erfaringer med fiskehelse og fiskevelferd fra felt - Rensefisk 2017: Midt - Norge Asgeir Østvik, Åkerblå AS asgeir@akerbla.no www.åkerblå.no Åkerblå AS 11 avdelingskontor 75 ansatte Tromsø Svolvær Sortland
DetaljerAkvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS. Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA
Akvakulturdriftsforskriften Vannmiljø, fiskehelse og fiskevelferd med vekt på RAS Martin Binde Seksjon fisk og sjømat HK, TA Akvakulturdriftsforskriften Fellesforskrift for Fiskeridirektoratet og Mattilsynet
DetaljerROS-analyse for: Bergenhus Festning E5 Øvre Sverresborg Murarbeid
Bergenhus Festning E5 Øvre Sverresborg Murarbeid Generelt Byggherreforskriften stiller krav om at det for bygge- og anleggsprosjekter gjøres en risikovurdering av mulige hendelser som kan oppstå i forbindelse
DetaljerFremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014
Fremtidens smoltproduksjon Sunndalsøra 22. og 23.10.2014 Hvor langt er vi kommet med tette poser i dag? Er dette fremtiden i norsk oppdrettsnæring? Vidar Vangen Daglig leder Merdslippen AS 1 MERDSLIPPEN
DetaljerLandbaserte matfiskanlegg
Landbaserte matfiskanlegg Etableringssøknader Aud Skrudland. Mattilsynet, region Midt. 19.april Mattilsynets godkjenning Akvakulturlovens 6 krever tillatelse fra Mattilsynet Krav i forskrift om etablering
Detaljer6.0 Beredskapsplan MNH
6.0 Beredskapsplan MNH 6.0 Beredskapsplan MNH Formål Beredskapsplanen skal bidra til å forebygge, hindre og evt. håndtere situasjoner som rømming, akutt fiskesykdom, massedød, forurensning samt trusler
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 214-218 Delrapport 2 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er andre delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerGrønne konsesjoner på lokalitet Anevik 30156, Oksøy og Veggfjell i Sagfjorden i Nordland fylke. Cermaq Norway Nordland
Grønne konsesjoner på lokalitet Anevik 30156, Oksøy 11320 og Veggfjell 11303 i Sagfjorden i Nordland fylke. Cermaq Norway Nordland 22.03.2017 Cermaq Norway AS Nordfoldveien 165, +47 23 68 55 00 Org. no.
DetaljerÅrsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS
Årsrapport Grønne Tillatelser, Grieg Seafood Finnmark AS Foto av Paul Nilsen. Grieg Seafood fikk i 2014 tildelt 4 grønne konsesjoner, F/A 0005, i kategori A fra Fylkesmannen i Finnmark. I 2017 ble to lokaliteter
DetaljerNRS Triploid-Prosjekt
NRS Triploid-Prosjekt 2014-2018 Delrapport 1 triploidprosjekt Næringsbukta V17 Dette er første delrapport fra oppfølgingen av triploid fisk etter at fisken ble satt ut på lokaliteten Næringsbukta i Dønnesfjorden
DetaljerPlan Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: Godkjent av: TGR Side 1 av 5
Skrevet av: TGR, CT Gjelder fra: 07.01.15 Godkjent av: TGR Side 1 av 5 1. Formål Beredskapsplanen har som hovedmålsetting å forhindre og begrense eventuell rømming, forebygge spredning av smittsomme fiskesykdommer
DetaljerSalmon Group Systems. EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår
Generert: 02.10.2015 12:01 Salmon Group Systems EideFjordbruk AS- EideFjordbruk - Hondskår Opprettet: 07.05.201212:32 Oppdatert: 18.09.201515:15 Oppdatert av: Versjon:2 8.1 Fiskehelse og Fiskevelferd FISKEHELSEOGDYREVELFERDSPLAN
Detaljer07.01 Beredskapsplan ved sykdom og massedød
Side 1 av 7 Dato opprettet: 02.06.05 Revidert dato: 11.12.14 Utarbeidet av: LFM Godkjent av: EMK 07.01 Beredskapsplan ved sykdom og massedød 1 Formål og omfang Denne beredskapsplanen gjelder for oppdrettslokalitetene
DetaljerUtkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften
Utkast til forskrift om endring i akvakulturdriftsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet [dato] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv.
DetaljerKostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett
Kostnadseffektivt og bærekraftig fiskeoppdrett Bærekraftig fiskeoppdrett i semilukkede merder I Aquafarm Equipment har vi satt oss som mål å løse noen av de største utfordringene som havbruksbransjen står
DetaljerRapport Salaks AS bruk av grønn konsesjon 2017
Side 1 av Rapport bruk av grønn konsesjon 2017 fikk i «2014» innvilget en stk. grønn konsesjon på 945 MTB. 2016.07.23 Grønn konsesjon (TH 10) ble tatt i bruk på lokalitet 36177 Skjellesvika i Harstad kommune.
Detaljer1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.
Vedlegg 1: (Vedlegg til LES-plan) MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx]
DetaljerBransjeveileder lakselus
Bransjeveileder lakselus Tema: Versjon: 0.1.2 Luseprosjektet Side: Side 1 av 8 Formål: Veilederen skal bidra til å sikre en optimal og effektiv bruk av rognkjeks som rensefisk til lusebekjempelse i havbruk,
Detaljer1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva
LINGALAKS AS Lingalaks AS - Administrasjon Lokalitet: Lingalaks AS - Administrasjon Opprettet: ettet:14.04.2015 11:07 Sist revidert t av: Ulrik Hansen Godkjent av: Revisjon: 02.11.2016 19:21 Versjon: 3
DetaljerScreening, rett for noen hvem har rett?
Screening, rett for noen hvem har rett? Ove Gjelstenli Administrerende direktør PatoGen Analyse AS Screening - Hvem har rett? Løsningen ligger ikke i ett enkelt tiltak men en helhetlig tankegang og flere
DetaljerRapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017.
Rapport Grønne konsesjoner Wilsgård Fiskeoppdrett as og Nor Seafood as 2017. Bildet viser Wilsgård i Torsken, med slakteriet i forkant, filetfabrikken til venstre, TorskenSenteret i midten av bildet. Rapporten
DetaljerRisikokartlegging. Lokalitet: Uføro. Type anlegg: 6 stk. Aqualine 160m plastringer
Risikokartlegging Lokalitet: Uføro Type anlegg: 6 stk. Aqualine 160m plastringer Sannsynlighet: Vurdering 1-5 1=lav sannsynlighet, 5=høg sannsynlighet Konsekvens: Vurdering 1-5 1=lav konsekvens, 5=høg
DetaljerKrav til dokumentasjon. Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk
Krav til dokumentasjon Metoder og tekniske innretninger i kontakt med fisk Dokumentasjon i forhold til dyrevern Kravet ligger på oppdretter som bruker utstyret/metoden. Hjemlet i driftsforskriften Per
DetaljerDrift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet.
Drift av store oppdrettsanlegg -erfaringer og utfordringer med henblikk på drift og sikkerhet. Olaf Reppe produksjonssjef region midt TEKMAR 2008 Litt om utvikling fram til i dag og hvordan vi tenker om
DetaljerBekjempelsessonen for lokalitetene Gamskjæran og Æsøya avgrenses som følger:
Forskrift om endring av forskrift 25. mars 2015 nr. 261 om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos fisk, Vestvågøy kommune, Nordland Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet
DetaljerR102 Retningslinjer for gjennomføring av risikovurderinger
R102 Retningslinjer for gjennomføring av 1. HENSIKT 1.1 Formål Formålet med retningslinjen er å sikre at det gjennomføres årlig risikovurdering av arbeidsoppgavene som utføres på gjenvinningsstasjonene
DetaljerProduksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014
Produksjon av laks i semi-lukket merd 2012-2014 Arve Nilsen Asbjørn Bergheim Kristoffer Vale Nielsen Sunndalsøra 23.10.14 Vannkvalitet i semi-lukket merd Resultater til nå Temperatur Oksygen ph og CO 2
DetaljerFlatsetsund lusespyler
Flatsetsund lusespyler Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Biologi og ernæringssjef SalMar Innhold Bakgrunn Flatsetund lusespyler Prinsipp og beskrivelse Utvikling og uttesting Effekt Strategi for kontroll av
DetaljerKVARØY FISKEOPPDRETT AS Administrasjon Kvarøy Fiskeoppdrett
KVARØY FISKEOPPDRETT AS Administrasjon Kvarøy Fiskeoppdrett 1 IK og HMS-system 1.1 Kvalitetssystemet 1.1.1 Innhold Salmon Group Kvalitetshandbok 1.1.2 Beskrivelse av Kvalitetssystemet, HMS og IK-akva 1.1.3
DetaljerNye reguleringer i Norge og Europarådet
Nye reguleringer i Norge og Europarådet Animal welfare in fisheries and aquaculture, Workshop, Bergen Aquarium, 6-7 December Inger Helen Stenevik, Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon dyrevern og kosmetikk
DetaljerMedikamentfri lusekontroll. Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble
Medikamentfri lusekontroll Åsa Maria Espmark, Lill-Heidi Johansen, Atle Mortensen, Jelena Kolarevic, Ingrid Lein, Chris Noble Lus hva er utfordringen? Stikkord Lus fortsatt utfordring nr. 1 i lakseoppdrett
DetaljerNotat om tilråding av vedtak om endring av kontrollområdeforskrift
Notat om tilråding av vedtak om endring av kontrollområdeforskrift Til: Avdelingsdirektør Elisabeth Wilmann Fra: Seksjon for fiskehelse og fiskevelferd Dato: 28.4.2017 Vår ref: 2015/47979 FASTSETTELSE
DetaljerOm nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.
Om nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø (TALFS) for Hardangerfjordseminaret, Øystese november 2013 av Hogne Bleie Hogne.Bleie@mattilsynet.no Prosjektleder for Mattilsynet og FHF Innhold: Bakgrunn
DetaljerRisikoanalyse: Utslipp som kan medføre miljøskade
Risikoanalyse: Utslipp som kan medføre miljøskade Tittel Utslipp som kan medføre miljøskade Avdeling ØST-FINNMARK AVFALLSSELSKAP Lokasjon alle anlegg Dato 13.12.2013 Gjennomført av,tone BEATE MAURSTAD
DetaljerLakselusrapport våren 2017
Lakselusrapport våren 2017 Mattilsynets oppsummering av lakselusutviklingen våren 2017 Bakgrunn Om statusrapporten I forbindelse med oppfølgingen av oppdrettsnæringens lakselusbekjempelse, oppsummerer
DetaljerTabell 2: Sannsynlighetsskala Det må iverksettes ulike tiltak for å minimalisere risiko under gjennomføringen av arbeidet, ref. tabell 3 nedenfor.
Side 1 av 5 ROS analyse Generelt Byggherreforskriften stiller krav om at det for bygge- og anleggsprosjekter gjøres en risikovurdering av mulige hendelser som kan oppstå i forbindelse med gjennomføring
DetaljerKan vi få forsvinnende lite svinn?
Kan vi få forsvinnende lite svinn? Nasjonalt prosjekt Tap av Laksefisk i Sjø. TALFS Aud Skrudland og Hogne Bleie Innhold Bakgrunn og formål Pilotprosjektet i Midt-Norge 2009G Nasjonalt prosjekt, prosjektbeskrivelse
DetaljerRapportGrønne konsesjoner NRS FarmingAS for 2018.
RapportGrønne konsesjoner NRS FarmingAS for 2018. Rapporten gjelder følgende lokalitetene i Region Finnmark og Region Troms: NRS Farming Region Troms/ Nor Seafood: - Lokaliteten 30757 Skog (H16) i Lenvik
DetaljerHelsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene
Helsemøte Salmar Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene Nøkkeltall 1.1.2019 Ca. 420 mill laks i sjøen fordelt på ca 600 lokaliteter og 3700 merder 1,2 mill tonn laks ble slaktet i 2018 til en verdi
Detaljer1. Formål Formålet med denne forskrift er å forebygge, bekjempe og utrydde sykdommen [xx] hos akvakulturdyr.
Vedlegg 1: Utkast 31. juli 2014 (Vedlegg til LES-plan) Utkast til MAL til: Forskrift om kontrollområde for å bekjempe listeført eksotisk sykdom hos akvakulturdyr, [xx] kommune, [xx]. Hjemmel: Fastsatt
DetaljerBIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6.
BIOSIKKERHETSPLAN TRANSPORT OG KONTAKT - NORDMØRE OG SØR- TRØNDELAG Oppdatert januar 2019 med punkt 6. KRAVENE ER NÆRINGENS TILNÆRMING FOR Å SIKRE SEG MOT NY ELLER ALVORLIG SYKDOM, OG GJELDER NORDOVER
DetaljerAkvakulturaksjonen 2011
Akvakulturaksjonen 2011 Resultater og forbedringspunkter etter tilsyn Inger Marie Haaland Disposisjon Krav til oppdrettsnæringen Resultater av tilsynsaksjonen Klifs forventninger til bransjen Veien videre
DetaljerIMM-erfaringer. Har vi blitt bedre?
IMM-erfaringer Har vi blitt bedre? Hvordan skal vi vite om vi har blitt bedre? Ingen sentrale statistikker eller oversikter over sykdommer som årsak til dødelighet dødelighetsårsaker effekter av behandlinger
DetaljerPM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum. Kontaktperson: Berit Johansen. Generelt om bruk av dødfiskoppsamler
Fareområder PM2 Matfisk-vekst PM 2.5 Dødfiskoppsamler som benytter luft/vakuum Dato: 08.12.2014 (endret 15.06.2015) Kontaktperson: Berit Johansen Generelt om bruk av dødfiskoppsamler Dødfiskoppsamler i
DetaljerVedlegg 2 til PD-plan
Vedlegg 2 til PD-plan Maler for forskrift om kontrollområde for PD 1. Alternativ 1 rask tømming av akvakulturanlegg med påvist PD [Mal for] Forskrift som oppretter kontrollområde i overvåkingssonene i
DetaljerBeste praksis, hva er det?
Beste praksis, hva er det? Anders Bjørkli Kundekonsulent Settefisk Region Midt Kæm e æ? 2 Team settefisk Siri Tømmerås Marita Sirevaag Johan Rennemo Pål-Arve Dypaune Anders Bjørkli Kathrine Ryvold Bakkemo
DetaljerSikkerhet og risikoanalyse
Sikkerhet og risikoanalyse Torgrim Blø Sertifisert yrkeshygieniker Molde Bedriftshelsetjeneste Molde 28.3.2006 Sikkerhet og risikoanalyse Myndighetskrav Forskrift om internkontroll 5 Kartlegge farer og
DetaljerOppsummering Pilotprosjekt AGD
Oppsummering Pilotprosjekt AGD -Diagnostikk Risikofaktorer - Behandling videre FoU Trondheim 27.10.2014 David Persson Veterinær FoMAS Fiskehelse og Miljø AS Agenda Pilotprosjektet Diagnostiske verktøy
DetaljerSøknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune
Hordaland Fylkeskommune Postboks 7900 5020 Bergen 14.12.2015 BERGEN Søknad om anleggsendring og økt MTB ved lokalitet 31697 Oksen, i Fjell kommune Vedlagt ligger søknad om endring av anleggskonfigurasjon
DetaljerNORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.
NORSK LOVTIDEND Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv. Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53. Kunngjort 4. mai 2018 kl. 15.15 PDF-versjon 14. mai 2018 19.04.2018 nr. 673 Forskrift om endring
DetaljerDokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon
Dokumentasjon av fiskevelferd ved bruk av FLS avluser En sammenstilling av tilgjengelig informasjon Mars 2018 Tlf: 73 80 65 00 Postboks 1223 Torgard Brattørkaia 15 B www.inaq.no E-post: post@inaq.no 7462
DetaljerBehandlingsdødelighet. Hva vet vi og hva vet vi ikke?
Hva vet vi og hva vet vi ikke? Vi vet noe og det må vi jobbe svært nøyaktig og systematisk med, så er det mye vi ikke vet Behandlingsdødelighet betyr i de fleste tilfeller håndteringsdødelighet (sjeldent
DetaljerEr teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd. REGFISHWELH. NFR prosjektnr:
Er teknologiutviklingen tilpasset biologien? Lars H. Stien, Havforskningsinstituttet, faggruppe Dyrevelferd REGFISHWELH. NFR prosjektnr: 171115 Mange nye teknologier Nye merdteknologier Ikke-medikamentell
DetaljerEr lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret
Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret Fiskehelse i et høyteknologisk miljø Fiskehelse relatert til smittsom
DetaljerHåndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal
Håndtering dreper hvor, hvordan og hvorfor? Prosjekt overlevelse fisk (POF) Regionalt tilsynsprosjekt Mattilsynet, Trøndelag og Møre og Romsdal TEKMAR 2012 Automatisert lakseoppdrett løsninger for økt
Detaljer