En tydelig medspiller Arkeologisk rapport 2016 : Stordalen hyttefelt Ytre Årø gbnr. 33/33 i Molde kommune Kristoffer R. Rantala
i
Innhold Figur... iii Forord... iv 1. Sammendrag... 1 2. Bakgrunn og formål med undersøkelsen... 2 3. Området... 3 4. Strategi og metode... 5 4.1 Visuell overflateregistrering... 5 4.2 Manuell prøvestikking... 5 5. Undersøkelsen... 6 5.1 Synlige strukturer... 6 5.2 Prøvestikk... 7 5.3 Dokumentasjon... 8 6. Konklusjon... 9 7. Litteraturliste... 10 8. Vedlegg... 11 8.1 Fotoliste... 11 ii
Figur Figur 1: Kartutsnitt over planområdet.... 2 Figur 2: Oversiktskart.... 3 Figur 3: Flyfoto over planområdet.... 4 Figur 4: Nedre del av planområdet. Storhaugen ses t.h. Tatt mot SSØ.... 4 Figur 5: Prøvestikk (2) er her satt for nærmere undersøkelse av elementer under bakken.... 5 Figur 6: Den øvre delen av planområdet. Tatt mot NV... 6 Figur 7: Voll med prøvestikk. Tatt mot N.... 6 Figur 8: Kartutsnitt over prøvestikk og avskrevet struktur 1.... 7 Figur 9: PS 5. Tatt mot N.... 8 iii
Forord Et kulturminne er et spor etter menneskelig liv og virke i vårt fysiske miljø, for eksempel en bygning, en vei, et gravminne, en steinalderboplass, ei kokegrop eller et jernvinneanlegg. Det kan også være steder det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjoner til. Kulturminnene representerer både uerstattelige kilder til kunnskap om fortidige samfunn, og en ressurs for opplevelse og bruk i dag og i fremtiden. Kulturminner fra forhistorisk tid og middelalder (eldre enn 1537) er automatisk fredet i kraft av sin høye alder, jfr. Kulturminneloven 4. Fra tida før skriftlige kilder, er de materielle levningene de eneste kildene til å forstå menneskene og det samfunnet de levde i. Kulturminner fra nyere tid (yngre enn 1536) kan også ha høy verdi. Særlig verdifulle kulturminner kan bli vedtaksfredet, jfr. Kulturminneloven 15 og 19. Alle typer kulturminner og kulturmiljø kan dessuten bli vernet som hensynssoner, jfr. Plan og bygningsloven 11-8. HOVEDPERIODE iv UNDERPERIODER 14 C-ÅR (før nåtid) KALENDERÅR Eldre steinalder Tidligmesolitikum 10000 8900 b.p. 9500 8000 f.kr. Mellommesolitikum 8900 7500 b.p. 8000 6400 f.kr. Senmesolitikum 7500 5200 b.p. 6400 4000 f.kr. Yngre steinalder Tidligneolitikum 5200 4600 b.p. 4000 3300 f.kr. Mellomneolitikum A 4600 4100 b.p. 3300 2600 f.kr. Mellomneolitikum B 4100 3800 b.p. 2600 2300 f.kr. Senneolitikum 3800 3500 b.p 2300 1700 f.kr. Bronsealder Eldre bronsealder 3500 2900 b.p. 1700 1100 f.kr. Yngre bronsealder 2900 2440 b.p 1100 500 f.kr. Eldre jernalder Førromersk jernalder 2440 2010 b.p. 500 f.kr. 0 Eldre romertid 2010 1840 b.p. 0 200 e.kr. Yngre romertid 2010 1680 b.p. 200 400 e.kr. Folkevandringstid 1680 1500 b.p. 400 570 e.kr. Yngre jernalder Merovingertid 1500 1210 b.p. 570 800 e.kr. Vikingtid 1210 1000 b.p. 800 1030 e.kr. Middelalder Middelalder 1030 1536 e.kr. Nyere tid Nyere tid 1537 e.kr. Kronologiske perioder. Da kun et fåtall av alle kulturminner er kjent, er kulturminneforvaltningen avhengig av arkeologiske registreringer for å kunne uttale seg til plansaker, jfr. Kulturminneloven 9. Om en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må tiltakshaver søke om dispensasjon fra lovverket. Ved en eventuell «frigivning» kan det bli satt som forutsetning at tiltakshaveren dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser, jfr. Kulturminneloven 10. På denne måten vil ikke kunnskapen om kulturminnene gå tapt, men bli dokumentert for fremtidige generasjoner.
1. Sammendrag Denne arkeologiske undersøkelsen ble foretatt på Ytre Årø gbnr. 33/33 i Molde kommune, i forbindelse med regulering av området til hyttefelt. Registreringsarbeidet ble utført av Kristoffer R. Rantala i perioden 29 30/10-2015. Rapporten ble ferdigstilt 10.2.2015. Totalt ble det brukt 11 timeverk i felt og 7,5 timeverk på etterarbeid. Av metoder ble det benyttet visuell overflateregistrering og manuell prøvestikking. Det ble ikke påvist automatisk fredete kulturminner i løpet av undersøkelsen. Ingen verdifulle kulturminner fra nyere tid ble påvist. SEFRAK-registrert bygning lå helt sørvest i planområdet, rett ved Fv 405, men denne er nå revet. SEFRAKID 1502 18 69 Torvløe v. riksveg 67. Skaret (?) Hus for lagring av brensel til eget bruk eller salg. Udatert. Beskrevet funksjon sammenfaller med mengden myrtorv på planområdet og i terrenget rundt. 1
2. Bakgrunn og formål med undersøkelsen Bakgrunnen for denne arkeologiske registreringa er å bygge ut et hyttefelt med tilhørende adkomstvei og infrastruktur. Eksisterende skiløypetrasé reguleres også inn. Figur 1: Kartutsnitt over planområdet. Før planarbeidet kunne godkjennes ble det stilt krav om arkeologisk registrering, med formål å undersøke forholdet mellom planområdet og eventuelle automatisk fredete kulturminner, jfr. 9 i kulturminneloven av 9. juni 1978. Området er vurdert til å ha et potensial for automatiske fredete kulturminner, i sær i form av tjærebrenning og annen utmarksdrift. 2
3. Området Planområdet ligger i Skaret i Årødalen i Molde kommune. Det strekker seg nordvest fra Fv 405 og har et samlet areal på ca. 21 daa. Hele planområdet skråner slakt ned mot fylkesveien. Store deler er myrområde, mens det finnes noen tørrere flekker i sørøst og nord på planområdet. De tørre delene er blandet skog. Figur 2: Oversiktskart. 3
Figur 3: Flyfoto over planområdet. Figur 4: Nedre del av planområdet. Storhaugen ses t.h. Tatt mot SSØ. 4
4. Strategi og metode Strategi og metode ble valgt ut fra terreng, arealbruk og vegetasjon i området. 4.1 Visuell overflateregistrering Metoden innebærer at markoverflaten blir registrert for å påvise funn av tufter, gravminner, dyrkingsspor o.s.v. Grunnen blir sondert ved hjelp av sonderingsbor, en ca 1 meter lang metallstang der det er frest ut et spor som gjør det mulig å ta ut en profil av grunnen der en stikker. Ved mulige funn blir det gjerne åpnet en sjakt eller et prøvestikk for å påvise ildsteder, gulvnivå, dyrkingslag eller lignende, avgrense kulturminnene, og eventuelt ta ut kullprøver for datering. 4.2 Manuell prøvestikking Metoden innebærer at en bruker spade og fjerner torva i et ca 40 x 40 cm stort område. Massene blir gravd opp mekanisk, bøtte for bøtte, og såldet i såld med 4 mm maskevidde. Såldingen fjerner jord, sand o.l. og gjør det mulig å påvise steinredskaper som økser og pilspisser, eller avfall fra tilverking av slike, som for eksempel flintavslag. Uttaksstedet for hvert bøttelag blir markert i profilen for hvert bøttelag, for eventuelt å kunne relatere funn til riktig jordlag. Både positive og negative prøvestikk blir kartfestet, for slik å kunne avgrense eventuelle lokaliteter. Manuell prøvestikking benyttes også for å påvise eldre dyrkningslag i områder hvor det av ulike årsaker ikke er aktuelt å bruke gravemaskin, for eksempel i områder tilknyttet sætre. Metoden brukes også i forbindelse med undersøking av kullgroper, kullmiler, tjæremiler og lignende kulturminner. I disse tilfellene er det imidlertid ikke nødvendig å sålde massene. Figur 5: Prøvestikk (2) er her satt for nærmere undersøkelse av elementer under bakken. 5
5. Undersøkelsen Registreringsarbeidet ble utført av Kristoffer R. Rantala i perioden 29 30/11-2015, og utgjorde totalt 11 timer. Figur 6: Den øvre delen av planområdet. Tatt mot NV. 5.1 Synlige strukturer Det ble totalt påvist 1 synlige struktur og denne ble avskrevet som naturdanning. Figur 7: Voll med prøvestikk. Tatt mot N. Str. Nr. Type 1 Voll 6 Beskrivelse Prøve Halvmåneformet, ca. 12 m lang. 0,5 m høy. Mulig renne ut fra voll mot øst. KP1 Kommentar Avskrevet som naturdanning
Figur 8: Kartutsnitt over prøvestikk og avskrevet struktur 1. Prøvestikk 1 4 ble satt der det lå stokker under myra. Disse ble avskrevet som nautrdanninger. 5.2 Prøvestikk Det ble totalt gravd 5 prøvestikk innenfor planområdet. Disse ble gravd for å undersøke evt. kulturminner. Alle ble avskrevet som naturdanninger. I prøvestikk 5 (se fig.9) ble det tatt ut prøve fra et 5 cm tykt lag under torva. Denne inneholdt ikke kull. 7
Figur 9: PS 5. Tatt mot N. 5.3 Dokumentasjon Terrenget, naturdanninger og prøvestikk ble fotografert og kartfestet. Det ble benyttet et Nikon D3200 kamera, og tatt 20 bilder (se vedlegg 1). Bildene er sortert, merket og arkivert ved bruk av Fotostation. Alle fotografiene er tatt av Kristoffer R. Rantala. Kartfestingen ble gjort av Kristoffer R. Rantala, ved bruk Getac PDA, og bearbeidet ved hjelp av ArcMap. Totalt ble det tatt 1 kullprøve. Denne viste seg ikke å inneholde kull. 8
6. Konklusjon Hele området er registrert jfr. Kulturminneloven 9. Av metoder ble det både benyttet visuell overflateregistrering og manuell prøvestikking. Undersøkelsen resulterte ikke i funn av nye automatisk fredete kulturminner. 9
7. Litteraturliste GISLink karttjeneste: http://www.gislink.no/gislink/index.jsp Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden: http://askeladden.ra.no Tilvekst: Tilveksten til arkeologisk avdeling, Vitenskapsmuseet. Elektronisk versjon. I årene 1871-1981 har de årlige tilvekstbeskrivelsene til den arkeologiske samlingen på Vitenskapsmuseet blitt utgitt i trykt form i forskjellige tidsskrifter, henholdsvis årsberetningene til "Foreningen til norske fortidsmindesmerkers Bevaring", "Det kgl. norske videnskabers selskabs Skrifter" samt årbøker og årsberetninger til "Det kongelige norske videnskabers Selskab". Tekstdelen av tilvekstkatalogene fra 1871-1981 har, som en del av Dokumentasjonsprosjektet og Museumsprosjektet, blitt konvertert til elektronisk form. Universitetsmuseenes arkeologiske gjenstandsamlinger: http://www.unimus.no/arkeologi 10
8. Vedlegg 8.1 Fotoliste 11
12