Her NYHETSBREV TIL MEDLEMMER I TAF Nr. 63 november 2010 Hyttebooking: www.njf-for.no/index.php?side=51 MONOPOLET SOM FORSVANT F or en som har tilbrakt 2/3 av livet i jernbanens tjeneste, har utviklingen de siste 10 årene vært mer revolusjonerende enn de 30 foregående. For hvem hadde trodd at vi i 2010 skulle operere med et dusin forskjellige godstogselskaper og nesten like mange persontogselskaper. På mange måter var det veldig positivt at alle i jernbanen var i samme familie. Alle var underlagt samme sjef; distriktsjefen. Han (for det var alltid en mann) var nærmest gud i sitt kongedømme som det var 8 av. Det skulle godt gjøres at noen fra grasrota kom i direkte kontakt med distriktsjefen (forkortet Dc). Men han var tross alt fellesnevneren enten du var lokfører, telemontør eller renholder. Alle fagsjefer måtte forholde seg til Dc. Men husk at dette var jernbanens organisering til langt utpå 80-tallet. Så systemet må ha vært ganske levedyktig. Utover 90-tallet kom markedstenkningen for alvor. NSB skulle bli butikk. Mange av oss husker nok serviceeller smile -kursene. Den viktigste arbeidsoppgaven ute på stasjonene var å selge mest mulig billetter. Reisegods og ekspressgods var det visst ikke så mye inntjening på, så det ble avviklet. Personalutgiftene ble nok for høye ift inntektene. Så kom delingen i mellom NSB og JBV i 1996. JBV skulle ha betalt for å selge billetter. Da gikk det ikke mange år før billettsalgene enten ble nedlagt eller overført til Narvesen. * * * * * * * 1 I våre dager har markedstenkningen fått en annen dimensjon: Konkurranse på sporet. Det er i første rekke godstrafikken som er frigitt for full konkurranse. Enn så lenge er det kun grenseoverskridende trafikk som kan konkurrere med NSB på samme banestrekning. Men når vi ser utviklingen i våre naboland, må vi nok erkjenne at det bare er et tidsspørsmål før det vil bli åpnet for konkurranse også innen persontrafikken her til lands. Dette vil nok være noe av det første FrP og Høyre griper tak i hvis det blir et regjeringsskifte etter neste stortingsvalg. Konkurranse på sporet er selvsagt ikke bare negativt. Det har ført til en økning av antall godstog. Transportoppdrag som CargoNet ikke lenger ønsker å utføre (les vognlast) utføres nå av andre selskaper, men selvsagt i mindre målestokk en tidligere. For oss som jobber i Jernbaneverket er nok den største utfordringen å være upartisk i forhold til tildeling av sporkapasitet. Ruteplanlegging og bruk av spor på terminalene er faktisk blitt en utfordring. Ingen skal forfordeles! Men det er jo også ganske inspirerende at denne konkurransen kan føre til at mer gods blir overført fra vei til bane. Kanskje vil det samme skje innen persontransporten? Dette vil i så fall komme trafikksikkerheten og miljøet til gode. I et slikt perspektiv må vi nok erkjenne at konkurranse på sporet faktisk kan være positivt. Nils Are
SISTE KORT LAGT I ÅRETS LØNNS- OPPGJØR Nedenfor gjengis informasjon fra Norsk Jernbaneforbund vedr. oppgjøret. (Det som er mest interessant for våre medlemmer er uthevet): S å var den siste delen av Hovedtariffoppgjøret for 2010, Lokalt lønnsoppgjør, ferdigforhandlet mellom partene. Som dere sikkert husker ble hovedtrekkene i oppgjøret pr. 1 mai slik: - Et lønnstillegg på 3,3 prosent og 300 millioner kroner i kvinnetillegg. - Et generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2010. Det startet på rundt 8500 kroner på de laveste lønnstrinnene, stigende til 9 700 kroner på lønnstrinn 59. For lønnstrinnene 60-98 ble lønningene justert opp med 2,1 prosent. - Det ble avsatt 1,0 % pr. dato til sentrale justeringer pr. 1. juli. - Med virkning fra 1. september 2010 ble partene enige om at det forhandles innenfor en ramme på 0,8 % pr. dato av lønnsmassen til lokalt lønnsoppgjør. I tillegg avsettes 0,1 % pr. dato i resirkulerte midler. For Jernbaneverket sin del, utgjorde en ramme på 0,8% (i tillegg til 0,1% resirkulerte midler), 12,7 millioner for HELE bedriften. Dette utgjør ikke veldig mye penger for SÅ mange. I grove trekk ble resultatet for det lokale lønnsoppgjøret, gjeldende fra og med 1. september, slik: Av potten på 12,7 millioner, fikk Norsk Jernbaneforbund totalt ca. 7,5 millioner. Av disse fikk LTTA ca. 3,5 millioner. Vi er 977 medlemmer i LTTA. - Vedr. gruppekrav fikk vi ENDELIG gjennomslag for at alle togledere i hele Norge avlønnes i likt A- trinn, i nytt ltr. 51. - Alle txp`er som IKKE fikk ett lønntrinn på sentralt justeringsoppgjør får ett lønnstrinn i lokalt lønnsoppgjør. - I tillegg heves alle txp er i alt. 17 lønnstrinn 44, til alt. 18 lønnstrinn 45. - Alle gruppeledere Txp får ett lønnstrinn. I tillegg ble en del enkeltkrav innfridd helt eller delvis, men dessverre fikk vi ikke alle kravene innfridd, hverken i forhold til enkeltkrav eller gruppekrav med en så liten pott. Ledelsen hadde i år sterke føringer på å prioritere kritisk kompetanse. I tillegg ses resultatet fra det sentrale justeringsoppgjøret i en viss sammenheng. Det endte som kjent i grove trekk slik, med virkning fra og med 1. juli: 2
Stillinger på Lønnsramme: - Stillinger på LR 03 med 1 ltr. (For NJF fagarbeider, st.kode 1117 gis 1 ltr. opprykk.) - Stillinger på LR 10 med 2 ltr. (For NJF trafikkstyrer, st.kode 1374 og førstesekretær, st.kode 1063 gis 2 ltr. opprykk.) - Stillinger på LR 11 med 1ltr. (For NJF betyr dette at fagarbeider m/fagbrev, st.kode 1203 gis 1 ltr. opprykk.) - Stillinger på LR 13 med 1ltr. (For NJF betyr dette bl.a. at konsulent, st.kode 1064 gis 1 ltr. opprykk.) - Stillinger på LR 14, har alle med tjenesteansiennitet 24 år eller mer gitt 1 ltr. opprykk. (For JBV betyr dette at Trafikkstyrer, st.kode 1444 og toginformatør, st.kode 1506, med 24 års tjenesteansiennitet eller mer, gis 1 ltr. opprykk.) - Stillinger på LR 15 med 2 ltr. (For NJF bibliotekar, st.kode 1410 gis 2 ltr. opprykk.) - Stillinger på LR 17 med 1 ltr. (For NJF konsulent, st.kode 1065 gis 1 ltr. opprykk) - Førstekonsulent, st.kode 1408, overføres til LR 21, og gis 1 eller 2 ltr. lønnsopprykk, avhengig av tjenesteansiennitet. (NJF har vel 60 medlemmer på denne st.koden.) Stillinger på Lønnsspenn: Gjennomgående stillinger: - Følgende lederstillinger gis 1 ltr. opprykk: st.kode 1054 Kontorsjef, st.kode 1056 Økonomisjef og 1407 Avdelingsleder. - St.kode 1211 Seksjonssjef, her gis opprykk med 1 ltr. for alle f.o.m. ltr. 48 t.o.m. ltr. 65. - St.kode 1363 Seniorkonsulent, st.kode 1409 Sekretær, st.kode 1433 Seniorsekretær, gis opprykk med 1 ltr. - St.kode 1434 Rådgiver; alle gis 2 ltr. opprykk f.o.m. ltr. 41 t.o.m. ltr. 49. Alle gis 1 ltr. opprykk f.o.m. ltr. 50 t.o.m. ltr. 69. - St.kode 1364 Seniorrådgiver; alle gis 1 ltr. opprykk f.o.m. ltr. 58 t.o.m. ltr. 61. Stillinger med Etatskode: -Lønnsspennet på etatskoder er utvidet med 3 ltr. for topplønn, men ingen ansatte med etatskode på lønnsspenn har fått lønnsopprykk. I forbindelse med lønnsoppgjørene hender det at noen medlemmer føler at de ikke har fått innfridd sine "rettmessige" forventninger, eller at lønnsoppgjøret har skapt utilsiktet lønnsforskjeller. Det vises da til Hovedtariffavtalen 2.3.4, hvor det står: 1. Partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det: 3 a) Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid. b) Er gjennomført effektiviseringstiltak som har gitt innsparinger som tilfredsstiller de krav som ble satt for tiltaket. c) Er gjennomført omorganiseringer/organisatoriske endringer hvor to eller flere virksomheter/driftsenheter har fusjonert og hvor det som følge av dette har oppstått ubegrunnede lønnsforskjeller. Forhandlinger betinger dekning på virksomhetens budsjett. Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/tvisteløst hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere kravet gjelder i forbindelse med de årlige pkt. 2.3.3 forhandlingene (lokalt lønnsoppgjør). 2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal settes opp protokoll fra møtet.
3. Der dokumenterte lønnsforskjeller ikke kan forklares med annet enn kjønn, skal arbeidsgiver i samråd med de tillitsvalgte rette opp lønnsforskjellene i henhold til likestillingslovens 5. Merknad: Forhandlingskrav som er basert på punkt 1 ovenfor bør være dokumentert ved en stillingsbeskrivelse/stillingsvurdering eller opplysninger som på en annen måte gjør det mulig å måle endringene i de pålagte oppgaver. Neste hovedoppgjør er om to år! NY ORGANISERING AV ADMINISTRA- SJONSTJENESTEN Pr. 1.7. i år var begrepet Fellestjenester gått over i historien. Det er nok ikke kjent for alle at de som jobber med lønna vår, regnskapsarbeid eller arkivtjeneste nå tilhører Administrasjonsavdelingen. Hvis man skal være ærlig, så er vel dette et mer dekkende navn på hva slags arbeid det er snakk om. Avdelingen har totalt (på landsbasis) ca. 250 medarbeidere og har fått ny leder som heter Wenche Ombudstvedt. Administrasjonsavdelingen Administrasjon Wenche Ombudstvedt 17000 Stab Personalsjef Liv Ek ControllerVi ktoria Fossum PA Mimi Hermansen 17000 IKT Knut Frækeland 17600 Juridisk Torkil Eckhoff 17910 Innkjø p Per Melby 17800 Regnskaps seksjonen Knut Olsen 17200 Lønns-og Personalseksjonen Ragnvald Trønnes 17300 Informasjonssenter ledig 17400 Service ledig 17500 Ei endoms seksjonen Inger Kari Karlsen Stensrud 17950 4
Stedstillitsvalgt Roel Houtsma og plasstillitsvalgt Unni Åsen ved avdelingens hovedkontor på Hamar savner en bedre dialog mellom ledelsen og personalet i forbindelse med omorganiseringsprosessen. Slik Bulletins skribent forstår er det meste på plass i de viktige seksjonene Regnskap og Lønns- og personalseksjonen som begge befinner seg på Hamar. Derimot savnes det fortsatt en endelig avklaring i seksjonen som kalles Informasjonssenteret. Senteret består av bibliotektjeneste, Synergi og dokumentsentrene. Roel forteller at det fortsatt er uavklart om dokumentsentrene vil bli samordnet på landsbasis og få en felles leder eller om det skal være en lokal leder ved hvert senter (som er spredt rundt i landet). Dette er nok også bakgrunnen til at det fortsatt ikke tilsatt noen leder for seksjonen. (Se org.- kartet.) Uansett hva resultatet vil bli i den videre prosessen i Administrasjonsavdelingen, er ingen tvil om at både TAF og LTTA (landsrådet) er opptatt av at resultatet av omorganiseringsprosessen til slutt skal bli vellykket både for Jernbaneverket og personalet som setter sin ære i å gjøre en best mulig jobb for etaten. Stedstillitsvalgt Roel Houtsma Regnskapsseksjonen Regnskapsseksjo n Knut Olsen 17200 17420 Regnskapsdrift 17460 17450 Regnskapsrapportering Regnskapsforvaltin g Lønns- og Personalseksjonen Løn ns- og Personalseksjonen Ragnvald Trønnes 17300 17420 Lønnsadministrasjon Brede Vien Personal HR-Prosesser 17460 17450 administrasjon Forvaltning Siv Gjervik ledig 17310 17320 17330 5
BORTGJEMT, MEN VIKTIG! A rbeidsplassbesøket i denne utgaven av Bulletin ble denne gang lagt til stillverket i Lodalen. Her styres trafikken i den viktigste basen for både NSB AS, Gjøvikbanen AS og Flytoget AS. Det svenske togselskapet SJ får også service på sine tog i Lodalen. Men hvem skulle tro at også godsvogner blir vedlikeholdt i Lodalen? Det er det forholdsvis nye godstogselskapet Cargo Link som vedlikeholder bilvogner i den gamle lokstallen som kalles Fjellstallen. Det er trafikkstyrer Stig Framvik som tar imot Bulletin en hustrig novemberlørdag med snø i luften. Ganske anonymt innenfor veggene i den spektakulære Vognhallen (ca. 400 m lang) har fem av TAFs medlemmer sin daglige arbeidsplass. Når man kommer inn i lokalet får man straks følelsen av å ha kommet inn i et skikkelig kontrollrom. Anlegget ble tatt i bruk i 1991. Stig sitter med en rad av skjermer i en bue foran seg. Men det er kun to av dem som brukes til å operere trafikken med. Forresten så trenger han faktisk ikke å bruke disse heller. For på andre siden av rommet er det et kjempesvært stillverkspanel som kan benyttes i stedet for skjermene. Dette panelet går utenom datamaskinen slik at det faktisk går kjappere. På en annen av skjermene fremkommer en togbok. Denne føres for Mantena. Kanskje dette blir fremtiden også 6 på våre vanlige txpstasjoner? Det fremføres ca. 95 tog mellom Oslo S og Lodalen på en vanlig hverdag. I tillegg er det mye intern skifting i Lodalen. Fremføringen foregår ved hjelp av dvergsignaler. Alle skiftebevegelser ses selvsagt på stillverksskjermene. Men man kan også følge med på skiftingen visuelt vet hjelp av meget gode bilder fra overvåkningskameraer. Det er faktisk mulig å se helt ned
på Oslo havn! Stillverket i Lodalen er helt klart et kontrollrom i dobbelt forstand. Når det skal utføres vedlikeholdsarbeid på materiellet i Vognhallen, er det ofte nødvendig med frakopling av kjørestrømmen. Dette utføres av personalet i stillverket. De må derfor hvert år avlegge en prøve for å kunne kalle seg Leder for kopling. Som en følge av denne kompetansen må personalet også hvert år gjennomføre et førstehjelpskurs. Hovedinntrykket etter besøket er at personalet i stillverket Lodalen har mye å passe på. Stig forteller at flere av de som jobber der har vært der siden anlegget ble tatt i bruk. Så det virker som at folket trives. Stig Framvik har full kontroll over Lodalen. Bulletin ønsker alle medlemmer en riktig God Jul! 7