HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 37/14 Statusrapport Helse Midt-Norge pr mars 2014

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 37/14 Statusrapport Helse Midt-Norge pr mars 2014 Saksbehandler Ansvarlig direktør Marianne Støre Saksmappe 2014/14 Anne-Marie Barane Dato for styremøte 22.05.2014 Forslag til vedtak: 1 Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 31.3.2014 til etterretning. Stjørdal 15.05.2014 Administrerende direktør Trond Michael Andersen 1

SAKSUTREDNING: Rapportering av helsefag, økonomi og bemanning pr mars 2014 VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken 1. Resultat pr mars fra ØBAK SAKSUTREDNING 1 Administrerende direktørs vurdering DRG-Aktiviteten ved helseforetakene i Helse Midt-Norge ser pr mars ut til å ha samme profil som 2013, med lavere aktivitet i Helse Møre og Romsdal HF og høyere aktivitet i Helse Nord- Trøndelag HF. Imidlertid er periodiseringen fremdeles svært følsom så tidlig i året. Det er viktig at man setter i verk tiltak tidlig dersom denne tendensen fortsetter. Ventetider og fristbrudd er mindre følsomme for periodisering, og det er et svakt tegn til forbedringen fra februar til mars. Helseforetakene er fortsatt langt unna målet om ventetid lavere enn 65 dager og null fristbrudd, men det arbeides systematisk for å forbedre disse. Administrasjonen følger opp fremdriften på disse tiltakene for å bidra til at Helse Midt-Norge samlet når målet. På økonomi viser resultatet pr mars et positivt avvik ift budsjett, men det er samtidig flere foretak som har utfordringer med å tilpasse driften til gitte økonomiske rammer. Prognosen pr mars tilsier at foretaksgruppen vil få et resultat i 2014 som ligger om lag 78 mill kr bak budsjett, samtidig som foretakene jobber aktivt og systematisk med tiltak for å håndtere utfordringene samt lukke avvik. Administrasjonen følger utviklingen og arbeidet i foretakene tett for å sørge for at foretaksgruppen oppnår en drift i balanse mot 2015. Foretakene har budsjettert med en relativt kraftig bemanningsvekst.. Forklaringen på økningen er kravet til aktivitetsvekst. Til tross for dette er det et merforbruk på 114 brutto månedsverk i forhold til det som er planlagt. Det er i hovedsak Helse Møre og Romsdal og Ambulanse Midt- Norge som sliter med merforbruk. Sykefraværet går litt ned i mars, noe som er en naturlig sesongvariasjon. Det forventes en ytterligere nedgang fram mot sommeren. Fraværet hittil i 2014 ligger litt lavere enn i fjor. For de andre HR-indikatorene er det ikke reelle endringer. 2 Status og utvikling KPI Tabell 2.1 under viser status og utviklingen i noen av foretaksgruppens kjerneindikatorer, som også er gjengitt under de enkelte kapittel og fagområder i statusrapporten. I matrisen fremgår et utvalg indikatorer og tilhørende mål. Mål angir hvilke nivå indikatoren skal ligge på i den aktuelle rapporteringsperioden. Resultat hittil viser indikatorens faktiske verdi for rapporteringsperioden, og sammenligning av mål og resultat gir et avvik og en status grønn, gul eller rød. Status rød dersom indikatoren ligger bak angitt mål. I tillegg til status viser matrisen utvikling i forhold til forrige rapporteringsperiode. Det vil si om indikatoren har hatt en positiv, negativ eller ingen utvikling i forhold til rapportering forrige måned. For sykefravær vises utvikling i forhold til samme periode i fjor. Utviklingen er angitt med henholdsvis grønn, rød eller gul pil. Når det gjelder HR, fastsettes det foretaksvise mål. Dette fordi utgangspunktene er ganske forskjellige på de enkelte foretak. Avvik måles også derfor pr. foretak og er ikke tatt med i KPI- 2

sammenstillingen med unntak av planer for bemanning (brutto månedsverk) som her er målt akkumulert for hele foretaksgruppen. Pr mars har foretaksgruppen en positiv utvikling innenfor fristbrudd og ventetid, mens DRGaktivitet og økonomi fremdeles ligger bak fastsatte mål. Selv om periodens økonomiske resultat er positivt er den underliggende driften for høy, noe som også gjenspeiles i prognosen. Innenfor HR er samtidig bemanningen noe over planlagt nivå, samt at det en liten nedgang i sykefraværet.. KPI-matrisen er under utvikling og det kan derfor forekomme justeringer av matrisen gjennom 2014. Indikatorer som er under utvikling eller vurderes er knyttet til pasientsikkerhet og produktivitet, samt for aktivitet innenfor psykisk helsevern (PH) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Tabell 2.1: KPI-matrise pr mars KPI Mål Resultat hittil Avvik Utvikling * Sørge-for DRG 55 842 54 592-1 250-74 Tiltak Helsefag Sørge-for DRG prognose 204 703 204 703 0 - Ventetid avviklede 65 73-8 2 Ventetid ventende 86 3 Fristbrudd avviklet - andel 0 % 3,5 % -3,5 % 0 Fristbrudd avviklet - antall 0 291-291 11 Aktivitet PH ** Aktivitet TSB ** Økonomi Resultat 271 573 286 990 15 417 561 Se kap 4.3 Resultat prognose 534 800 456 600-78 200 #### Se kap 4.3 Bemanning (brutto mnd.verk) 15 699 15 813-114 Andel deltid 31,3 % -0 HR Gjennomsnittlig stillingsandel 89,8 % - Sykefravær 8,0 % 0 Avvik fra arbeidstidsbestemmelsen 4 826 621 * Utvikling i forhold til forrige periode. ** Under utvikling 3 Helsefag I denne delen av statusrapporten beskrives status på arbeidet med pasientsikkerhet, aktivitet, ventetider/fristbrudd, et utvalg kvalitetsindikatorer og bruken av bevilgning til Raskere tilbake. I tillegg gis det en oversikt over et utvalg kvalitetsindikatorer og status på samhandling ved tertialrapporteringer. 3

3.1 Pasientsikkerhet Helse Midt-Norge RHF ivaretar oppfølgingen av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet gjennom et utvidet femårig regionalt program for kvalitet og pasientsikkerhet. Programmet inneholder andre elementer hvor blant annet regional koordinering og erfaringsutveksling på tvers, skal bidra til raskere utbredelse og iverksettelse (bredding) av tiltak som har vist effekt. Det regionale programmet for kvalitet og pasientsikkerhet deler det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammets målsetning om å øke pasientsikkerheten ved å: o redusere pasientskader o bygge varige strukturer for pasientsikkerhet o forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten Parallelt med etablering av eget program ivaretas tidligere arbeid innen pasientsikkerhetsområdet gjennom oppfølging av bredding av de aktuelle tiltaksområdene i det nasjonale programmet. Grad av bredding, samt GTT resultater i de forskjellige HF vil inngå i tertialrapporteringen. Gjennom styringsdokumentene til egne foretak er det gitt føringer på at pasientskader også skal reduseres ved blant annet å identifisere risikoområder gjennom mer systematisk og samordnet analyse av tilgjengelige datakilder. En ønsker utvikling av en lærende organisasjon hvor en lærer av registrerte pasientskader og uønskede hendelser, for å unngå gjentagelse. Når det gjelder systemet for meldinger til Kunnskapssenteret ( 3 3), er alle våre foretak nå oppkoblet elektronisk. Totalt for regionen er antallet meldinger oversendt Kunnskapssenteret relativt høyt, og økende. Oppdatert status på status for bredding av det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammets innsatsområder er oppgjort og oversendt programsekretariatet i Kunnskapssenteret. GTT resultatene for 2013 er oppgjort og oversendes Kunnskapssenteret. Pasientsikkerhetskulturundersøkelsen gjennomføres i våre foretak i perioden april til mai 2014. 3.2 Kvalitetsindikatorer 3.2.1 Ventetider I dette avsnittet presenteres tall som viser utvikling i ventetider og fristbrudd i Helse Midt-Norge. Nytt i marsrapporten er at det presenteres tall per HF i figurene. For å begrense informasjonsmengden og gjøre figurene mer lesbare, er det tatt med tall for perioden januar 2013 frem til i dag. Før tallene presenteres gis en kort oppsummering av helseforetakenes rapportering av tiltak for å nå målene for ventetider og fristbrudd. Disse tiltakene er rapportert særskilt i mars 2014. St. Olavs Hospital HF: I styremøtet i St. Olavs Hospital HF 27. mars ble det lagt frem en sak Prosjekt redusert ventetid der det ble redegjort for nye tiltak for å korte ned ventetider og fristbrudd. Disse tiltakene er blant annet: Klinikker med lang ventetid skal foreslå tiltak for å øke fleksibiliteten og dermed aktiviteten i den polikliniske virksomheten. St. Olavs Hospital skal aktivt bruke nettstedet fritt sykehusvalg for å få oversikt over ledig kapasitet i andre helseforetak og inngå avtaler med disse der dette kan være aktuelt for våre pasienter. 4

Administrerende direktør vil ta initiativ for å sikre god dialog med privatpraktiserende spesialister og andre private aktører med avtale med HMN. Målet er å legge til rette for et godt faglig samarbeid og en fornuftig arbeidsdeling for den samlede mengden henvisninger. Der dette er aktuelt lages det avtaler med private aktører om tilleggskapasitet for å redusere ventetid. Der klinikkene ikke lykkes med å fjerne fristbrudd og redusere ventetid ut fra ovenstående tiltak skal klinikksjefene vurdere muligheter og kostnader ved å øke aktiviteten i egen klinikk. For å nå målene om å fjerne fristbrudd og reduserte ventetider vil administrerende direktør opprette et prosjektkontor med følgende mandat: 1. Prosjektkontoret skal ha kunnskap om og oversikt over eksisterende behandlingstilbud i andre helseforetak og blant private med avtale med HMN. 2. Så snart klinikkene ser at de ikke er i stand til å gi et tilbud til pasientene innen angitt frist eller før 270 dager etter at henvisningen er vurdert skal prosjektkontoret bistå klinikkene med å kontakte andre helseforetak regionalt/ nasjonalt eller private aktører som har avtale med HMN for å framskaffe alternative tilbud til pasientene. 3. Det understrekes at klinikkene ved St. Olavs Hospital har ansvaret for egne ventelister. Prosjekt- kontoret skal bistå klinikker og pasienter slik at behandling skjer innenfor akseptable frister. Helse Nord-Trøndelag HF: Foretaket har møte mellom fagsjef og PAS- koordinator med klinikklederne på hvert sykehus, sammen med avdelingsoverleger og inntakskontor. Tema for møte er gjennomgang av lovkrav og styringsdokumentet sine krav, samt sikre at rutiner for kontakt med HELFO er kjent. Videre avklare klinikkenes bruk av og mulighet for viderehenvisning til private avtalespesialister, og gjennomgå rutinene for dette. Frist 31.5.14. Med bakgrunn i dette møtet, gjennomgås sammen med hvert inntakskontor og deres prioriterende seksjons- og avdelingsoverleger, de verktøy og overordnede rutiner som foretaket har. I møtet skal en i detalj gjennomgå den enkelte seksjon og avdelings utfordringer og muligheter, gjennomgå rutiner og om mulig identifisere flaskehalser. Sikre at alle er trygge på de IKT- systemer og verktøy foretaket har, og at alle bidrar til å løse felles utfordringer. Frist 20.6.14. Etter gjennomgang av alle klinikkene, etablering av «beste praksis» og oppfølging av hvert inntakskontor for implementering. Frist 30.9.2014. På hvert Foretaksledermøte og Styremøte, formidle status på dette arbeidet og gjennom ukentlige rapporter formidle til klinikkledere og ansatte status for den enkelte klinikk. Helse Møre og Romsdal HF: Har tilbakemeldinger fra alle klinikker på status og utfordringer. Flere klinikker rapporterer at de har bra kontroll på arbeidet, med korte ventetider og svært få fristbrudd. Andre klinikker har større utfordringer som spenner fra feilregistreringer i PAS, til manglende personell og utstyr. RHF: Administrasjonen følger opp hvert enkelt HF på disse tiltakene og har avsatt midler til kjøp av private sykehustjenester. I tillegg vurderes kapasitetsutfordringene ved helseforetakene opp mot etablering av nye hjemler for private avtalespesialister. Det er opprettet en ny avtalehjemmel i øyesykdommer i Ålesund. 5

Det er administrasjonens oppfatning at planen fra St. Olav er målrettet og instrumentelt god. HF et har allerede kommet i gang med å viderehenvise pasienter som har ventet lenge, og som det ikke vil være kapasitet til å behandle internt, og måten arbeidet er organisert på viser tydelige ansvarslinjer. Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal har nok ikke kommet like langt i organiseringen av dette arbeidet, men RHF vil følge opp dette tett i dialog med helseforetakene. HF enes utvikling: I figur 3.1 ser man at fra februar til mars har St. Olav redusert ventetiden for avviklede med 1 dag, fra 73 til 72 dager. Sett i sammenheng med at det også er en nedgang i ventetid for ventende (figur 3.2) fra 93 til 90 dager er dette en positiv utvikling. Helse Møre og Romsdal har en økning i ventetid på 4 dager fra 72 til 76, mens ventetid for ventende er redusert med 81 til 75 dager. Dette betyr at HMR har avviklet en del pasienter som har ventet lenge, og dermed fører til en økning i ventetidene. Dette betyr at man kan forvente en reduksjon i ventetiden fremover, dersom man klarer å holde aktiviteten i balanse. Helse Nord-Trøndelag HF har redusert sin ventetid for avviklede pasienter med 10 dager, fra 83 til 73 dager. Imidlertid er det grunn til å legge merke til at ventetiden for ventende øker med 2 dager, fra 93-95. Noe av dynamikken i ventelistene kan forklares ved at desember og feriemånedene om sommeren er måneder med lavere kapasitet). I disse månedene behandles først og fremst ø- hjelpspasienter, og avvikles relativt få pasienter fra ventelistene. Da vil typisk ventetiden for behandlede pasienter være kort, fordi de pasientene som avvikles er de det haster mest for. Det antallet pasienter som fortsatt venter vil øke, og dermed blir ventetiden for avviklede pasienter kort i desember. Når så sykehusene får full kapasitet i januar, vil de starte behandling på pasienter som har ventet lenge, og dermed øker også gjennomsnittlig ventetid på avviklede pasienter. Det er derfor en sammenheng mellom figurene 3.1 og 3.2 under. I figur 3.1 ser vi at gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter gikk ned fra 75 til 73 dager fra februar til mars. Det er lenger ventetid per mars i 2014 enn for samme perioder i 2012 og 2013. Som vist over settes det i verk tiltak ved alle helseforetakene for å bedre situasjonen. 6

Figur 3.1: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge. Per HF og RHF samlet (Kilde: NPR) Figur 3.2 viser gjennomsnittlig ventetid for ventende pasienter. Blant disse vil det være mange pasienter som ikke har rett til helsehjelp. Disse vil ha lengre ventetid. Imidlertid finnes det pasienter her som har rett til helsehjelp, og lang ventetid indikerer en utfordring. Det er en nedgang i ventetid for ventende på 3 dager fra februar til mars 2014, og nivået er nå det samme som i mars 2013. 7

Figur 3.2: Gjennomsnittlig ventetid for pasienter ventende fra venteliste i Helse Midt-Norge. Per HF og RHF samlet. (Kilde: NPR) Foretakene har følgende omtale av utviklingen i ventetid i sine statusrapporter: Helse Møre og Romsdal HF: I mars månad var gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar 76 dagar. Styringsmålet er 65 dagar. Median ventetid var 51 dagar, noko som er ein indikasjon på at ventelistene inneheld ein god del pasientar som har venta lenge og som dermed trekk opp gjennomsnittet når ein måler ventetid for avvikla pasientar. Det er viktig å presisere at prioritering skjer og at pasientar det hastar med blir tatt imot raskt. Tre faktorar peikar seg ut som årsak til lange registrerte ventetider: Logistikkproblem knytt til utstyrsmanglar og lite tenlege lokale, knappheit på legespesialistar og feilregistreringar i PAS (det pasientadminstrative systemet). St. Olavs Hospital HF: Ventetida avtok med en dag fra forrige måned blant pasienter som mottok helsehjelp. Ventetida blant de fortsatt ventende avtok også, fra 93 til 90 dager. Ventelistekuben med data rett fra PAS blir stadig mer brukt for å rydde unne feil og bedre planlegging. Bl.a. er det laget en rapport som synliggjør alle ventende med over 200 dager ventetid på pasientnivå. Hovedtiltaket er å rydde/ tilby helsehjelp blant de lengst ventende. Antall ventende med ventetid mellom 6 og 12 måneder har i løpet av mars avtatt fra 1470 til 1347, mens de som har ventet over 1 år har avtatt fra 529 til 460. 8

Helse Nord-Trøndelag HF: Det er betydelig fokus på å redusere ventetider og å fjerne fristbrudd for rettighetspasienter. Dette har gitt resultater. Ved utgangen av 2013 nådde foretaket nesten målsettingen om gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter på 65 dager. Foretaket hadde ved årsskiftet også svært få pasienter med fristbrudd. Andel fristbrudd for avviklede pasienter var ved utgangen av 2013 på 0,7 %, mens gjennomsnittlig ventetid var 68 dager. Etter en økning i disse indikatorene i begynnelsen av året, viser tall for mars reduksjon både i gjennomsnittlig ventetid og i andel fristbrudd. 3.2.2 Fristbrudd Figurene 3.3 og 3.4 viser henholdsvis andel og antall fristbrudd for pasienter som er avviklet fra venteliste. På samme måte som for ventetid er det kommer fristbruddene i etterkant av perioder med lav kapasitet. Det var en svært positiv utvikling fra 2011 til 2012, men for 2013 har den vært variabel. I første halvår var både andel og antall fristbrudd lavere enn året før, men gjennom høsten 2013 har indikatorene ligget over nivået i 2012. Utviklingen i 2014 er svært lik tilsvarende periode i fjor. Dette er et tegn på at det ikke er nevneverdig forbedring, og at man ikke vil nå målet om null fristbrudd uten særskilte tiltak. Figur 3.3: Andel fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) 9

Figur 3.4: Antall fristbrudd for pasienter avviklet fra venteliste i Helse Midt-Norge (Kilde: NPR) Org.nr. 983 658 776 Helseforetakene har ulike tiltak for å redusere fristbrudd. Nedenfor er utdrag fra deres statusrapporter. Helse Møre og Romsdal HF: Situasjonen i 2014 er i grove trekk lite endra frå 2013. HMR hadde 129 registrerte fristbrot i mars 2014 (pasientar tatt imot etter den gitte fristen) mot 92 i mars 2013. Men talet på pasientar på venteliste med overskriden frist, var ved utgangen av mars 2014 berre 33 mot 138 i mars 2013 (sjå figur). Dette er ei gunstig utvikling som bør resultere i at talet på avvikla pasientar med fristbrot går ned på sikt. Årsakene til fristbrot er i hovudsak dei same som årsakene til lange ventetider, men vi har erfart at riktig statuskoding i PAS og rydding i ventelister for å fjerne feil har stor effekt på statistikken. St. Olavs Hospital HF: St. Olav hadde ved utgangen av mars 47 fristbrudd blant ventende pasienter. Det er den laveste målingen siden mai 2012. Vi ga i mars utredning eller behandling til 105 pasienter med fristbrudd, en andel på 3,1 %. Andelen fristbrudd blant fortsatt ventende er 0,8 %. Helse Nord-Trøndelag HF: Det er betydelig fokus på å redusere ventetider og å fjerne fristbrudd for rettighetspasienter. Dette har gitt resultater. Ved utgangen av 2013 nådde foretaket nesten målsettingen om gjennomsnittlig ventetid for avviklede pasienter på 65 dager. Foretaket hadde ved årsskiftet også svært få pasienter med fristbrudd. Andel fristbrudd for avviklede pasienter var ved utgangen av 2013 på 0,7 %, mens gjennomsnittlig ventetid var 68 dager. Etter en økning i disse indikatorene i begynnelsen av året, viser tall for mars reduksjon både i gjennomsnittlig ventetid og i andel fristbrudd. 3.3 Aktivitet I løpet av året vil aktivitetstall for somatikk bli presentert i hver rapport. Aktivitetsoversikter for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) presenteres tertialvis. 10

3.3.1 Somatikk Sørge for og egen produksjon I dette avsnittet presenteres en oversikt over sørge-for-aktiviteten målt i DRG-poeng totalt og ved hvert av helseforetakene. Tabell 3.1, som viser sørge-for DRG-poeng, gir en oversikt over aktiviteten i det enkelte HF for midtnorske pasienter samt den aktiviteten som er knyttet til at befolkningen i HF ets opptaksområde har mottatt behandling ved HF i andre regioner. Inngangen av 2014 har samme tendens som var tydelig i 2013. Helse Møre og Romsdal og St Olav har en lavere aktivitet enn bestillingen, mens Helse Nord-Trøndelag ligger høyere. Dette kan skyldes en kombinasjon av utypisk aktivitet og usikker periodisering. En liten feil i periodiseringen gir relativt store utslag så tidlig på året. Når det gjelder avviket på kjøp fra private, forklares dette i hovedsak at det er satt av midler på budsjettet til kjøp, som det ennå ikke avtale om. Det er holdt igjen en «buffer» av DRG poeng på regionalt nivå. Tar en hensyn til dette er bruken av private i rute. Tabell 3.1: Realisert og prognose DRG-aktivitet sørge for i HMN Aktivitet "Sørge for" HMN - 2014 Hittil i år Totalt for året DRG-poeng Realisert Budsjett Avvik Avvik % Prognose Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital 25 887 26 442 (556) -2 % 101 840 101 840 0 0 % Helse Møre og Romsdal 16 763 17 538 (775) -4 % 66 144 66 144 0 0 % Helse Nord-Trøndelag 8 187 7 985 202 3 % 31 478 31 478 0 0 % Kjøp fra private 1 080 1 415 (335) -24 % 5 241 5 241-0 % Sum aktivitet "Sørge for" 51 917 53 380 (1 463) -3 % 204 703 204 703 0 0 % Tabell 3.2, viser HF enes aktivitet, og gir en oversikt over hvor mange DRG-poeng hvert av HF ene har utført for pasienter med bosted i Midt-Norge og øvrige pasienter (med bosted utenfor Helse Midt-Norge). Oversikten viser også aktiviteten målt i DRG - poeng ved private avtaleinstitusjoner. I kolonnen hittil i år ser man hvordan aktiviteten har vært så langt i 2014 og om det er avvik relativt til plan. I kolonnen totalt for året sammenholdes prognosen for 2014 med den planlagte aktiviteten (budsjett). Når avviket her er litt lavere enn i tabell 3.1, skyldes dette at helseforetakene har behandlet flere gjestepasienter enn prognosen tilsier. Dette kan nok forklares med usikker periodisering tidlig på året. Tabell 3.2: Realisert og prognose DRG-aktivitet egen produksjon pr HF Samlet aktivitet HMN - 2014 DRG-poeng Egne pasienter Andre pasienter behandlet i HMN Hittil i år Totalt Realisert Realisert Realisert Budsjett Avvik Avvik % St Olavs Hospital HF 24 924 1 753 26 677 27 014 (337) -1 % Helse Møre og Romsdal HF 15 877 359 16 236 17 083 (847) -5 % Helse Nord-Trøndelag HF 7 728 280 8 008 7 890 117 1 % Kjøpt fra private 1 080 96 1 176 1 553 (377) -24 % Totalt HMN 49 610 2 487 52 097 53 541 (1 444) -3 % 3.4 Raskere tilbake Helse Midt-Norge har i 2014 mottatt 114,759 mill kr i Raskere Tilbake midler. Av disse blir 41,2 mill kr benyttet til Hysnes Helsefort og 4 mill kr til arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital HF. Dette gir 69,6 mill kr til øvrige tiltak. Helse Midt-Norge RHF har av dette bevilget 41,2 mill kr til tiltak i helseforetakene og 28,4 mill kr til tiltak ved private rehabiliteringsinstitusjoner. Pr mars er 30 % av bevilgningen benyttet. 11

4 Økonomi I denne delen av statusrapporten beskrives resultat, prognose og likviditet. I tillegg rapporteres investeringer og produktivitet hvert tertial. Fremlagte resultat sammenholdes med vedtatt resultatkrav, jf sak 05/14 Resultat og investeringsbudsjett 2014. 4.1 Resultat Tabell 4.1 under sammenligner det regnskapsmessige og det budsjetterte resultatet pr foretak og samlet for Helse Midt-Norge, for denne perioden og hittil i år. Foretaksgruppen har i mars et resultat som ligger om lag på budsjett. Hittil i år har foretaksgruppen et regnskapsmessig resultat på 287 mill kr mot budsjett på 271 mill kr, og som gir et positivt avvik pr mars på om lag 15 mill kr. Dersom det regionale foretaket holdes utenom har imidlertid underliggende foretak et resultat hittil i år som er om lag 13 mill kr dårligere enn budsjett. Resultatet hittil i år i de underliggende foretakene gjenspeiler at enkelte har utfordringer med å tilpasse driften til gitte rammebetingelser i budsjett, og som gir negative resultatavvik hver måned. Samtidig er nivået på varekostnadene høyere enn det utviklingen i aktiviteten skulle tilsi for samtlige. Viser for øvrig til omtaler av de enkelte foretak under. Tabell 4.1: Resultat mot budsjett denne periode og hittil mars 2014 Denne periode Hittil i år Resultat 2014 HMN Tall i tusen Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik St.Olavs Hospital 32 294 28 236 4 058 65 044 52 724 12 320 Helse Møre og Romsdal 24 933 32 871-7 938 36 704 63 956-27 252 Helse Nord-Trøndelag 8 976 8 451 525 29 396 26 847 2 548 Sykehusapotekene i Midt-Norge -2 132-593 -1 540-3 393-1 866-1 527 Ambulanse Midt-Norge -3 385-645 -2 740-9 298-2 415-6 883 Hemit 2 162 63 2 099 10 410 3 125 7 286 RHF, avd. Stjørdal 49 425 43 329 6 096 158 127 129 202 28 925 Sum 112 273 111 712 561 286 990 271 573 15 417 St. Olavs Hospital HF har en positiv utvikling så langt i år med et resultat pr mars et som er 12 mill kr bedre enn budsjett. Om lag halvparten av det positivet avviket skyldes finanspostene, hvor bedre rentebetingelser på lån og lavere trekk på driftskreditt gir et positivt avvik på finansresultatet. Det positive resultatavviket kan for øvrig forklares med at aktivitetsbaserte inntekter samlet sett høyere enn det som er tatt høyde for i budsjett. ISF-inntektene isolert er, som DRG-aktiviteten, noe lavere enn budsjett. Varekostnadene er samtidig høyere enn budsjett, og overforbruket skyldes medikamenter, innkjøp av varer og kjøp av helsetjenester fra offentlig og privat. Foretaket har en øking i varekostnadene utover aktiviteten, og er en utvikling de jobber med å analysere nærmere. Deler av det negative avviket på varekostnader må ses i sammenheng med høyere inntekter. Lønn og andre driftskostnader er lavere enn budsjett Helse Møre og Romsdal HF har uløste utfordringer i sitt budsjett som gjenspeiles i en negativ økonomisk utvikling hittil i år. Effekten løses opp i regnskapet jevnt gjennom året, og det foreligger pr mars ikke tiltak for å håndtere den uløste utfordringen. Pr mars har derfor foretaket et resultat som ligger om lag 27 millioner kr bak budsjettet. Foretaket har også lavere pasientrelaterte inntekter og overskridelser på varekostnadene, samtidig som lønnskostnadene er lavere enn forutsatt i budsjett. 12

I forhold til statusrapport for de to første månedene, er aktiviteten nær plan for mars måned, noe som slår positivt ut for de aktivitetsbaserte inntektene i denne perioden. Helse Møre og Romsdal HF hadde de to første månedene en inntektssvikt på 13 mill, mens tilsvarende tall for mars var kr 112 000,-. Helse Nord-Trøndelag HF har pr mars et resultat som er om lag 3 mill kr bedre enn budsjett. Aktiviteten ligger noe over budsjett og gir høyere aktivitetsbaserte inntekter samt en sprekk på varekostnadene. Lønnskostnadene har vært i balanse men er nå i mars noe høyere enn budsjett. Andre driftskostnader er i balanse. Foretaket ser at klinikkene har hatt gode resultater til og med februar men at enkelte i mars overskrider budsjettene. Sykehusapotekene i Midt-Norge har pr mars et resultat som ligger om lag 2 mill kr under budsjett. Foretaket har en omsetning som er noe lavere enn forventet, samt pensjonskostnader som er noe høyere enn budsjett. Ambulanse Midt-Norge HF har pr mars et resultat som ligger om lag 7 mill kr bak budsjett, og som gjenspeiler den uløste utfordringen i foretakets budsjett. I tillegg har foretaket overtidskostnader som ligger noe over budsjett, og som skyldes for lav grunnbemanning. Foretaket jobber med å få på plass tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse. Helse Midt-Norge IT har pr mars et resultat som er om lag 7 mill kr bedre enn budsjett. Det positivet avviket skyldes i hovedsak at kostnadene er lavere enn forventet, hovedsakelig på lønn. Planlagt bemanningsøkning ligger noe bak plan. Helse Midt-Norge RHF har pr mars et resultat som er om lag 29 mill kr bedre enn budsjettert resultat. Det positive avviket skyldes i hovedsak forskyvninger i nasjonale prosjekter hvor deler av kostnaden antagelig vil komme først i 2015, samt forsinket oppstart i regionale prosjekter. 4.2 Prognose resultat Tabell 4.2 under sammenligner foretakenes rapporterte prognose på resultat med vedtatt resultatkrav i budsjett for 2014. Helse Midt-Norge rapporterer pr mars en prognose som ligger 78,2 mill kr bak budsjett, og representerer en endring på -16 mill kr i forhold til forrige rapportering. Den negative endringen pr mars ligger hos Helse Møre og Romsdal HF. Viser til omtale av det enkelte foretak under. Ambulanse Midt-Norge HF opprettholder en prognose som ligger 13 mill kr bak budsjett, Den negative prognosen er som ved forrige rapportering knyttet til en uløst utfordring i budsjett som det foreløpig ikke er spesifisert tiltak for å håndtere. Foretaket hadde pr januar en uløst utfordring i sitt budsjett på 25 mill kr, og har dermed identifisert tiltak for 12 mill kr som er nærmere beskrevet under kap 4.3. Arbeid med tiltak. Sykehusapotekene i Midt-Norge HF har ingen endring i sin prognose men rapporterte pr februar en prognose som er 2,3 mill kr dårligere enn budsjettert resultat. Den negative prognosen skyldes oppdaterte beregninger på pensjonskostnader fra Statens Pensjonskasse som viser en økning i forhold til det som er tatt høyde for i budsjett. Helse Møre og Romsdal HF endrer sin prognose pr mars med -16 mill kr og rapporterer en prognose for årsresultat på 4,2 mill kr. Prognosen pr mars er da 63 mill kr bak vedtatt resultatkrav 13

for 2014. Foretaket endret sin prognose med 47 mill kr i januar. Ytterligere forverring av prognosen inneværende rapporteringsmåned er basert på en gjennomgang med klinikkene og driftssituasjonen i årets tre første måneder, og skyldes i hovedsak at nye tiltak ikke vil ha effekt før i september. Prognosen pr mars forutsetter at nye tiltak som skisseres til foretakets styremøte i juni er effektuert i september/oktober. Se for øvrig kap 4.3 Arbeid med tiltak under. Tabell 4.2: Prognose mot budsjett pr mars2014 Prognose 2014 HMN - Tall i tusen Prognose Vedtatt budsjett Avvik - budsjett og prognose St.Olavs Hospital 137 500 137 500 0 Helse Møre og Romsdal 4 200 67 200-63 000 Helse Nord-Trøndelag 48 100 48 100 0 Sykehusapotekene i Midt-Norge -2 300 0-2 300 Ambulanse Midt-Norge -12 900 0-12 900 Hemit 0 0 0 RHF, avd. Stjørdal 282 000 282 000 0 Sum 456 600 534 800-78 200 4.3 Arbeid med tiltak Arbeidet med og realisering av tiltak i 2014 blir svært viktig for at foretakene skal nå sine budsjetterte resultat i 2014, spesielt med tanke på det høye nivået på den underliggende driften i 2013 som angir inngangsfarten for 2014. Samtlige foretak har utfordringer med å tilpasse budsjettene til rammene for 2014, men det er for de fleste innarbeidet tiltak tilsvarende det beregnede utfordringsbildet. Arbeidet med og realiseringsgraden av planlagte tiltak må følges opp gjennom 2014. St. Olavs Hospital HF har som omtalt ved forrige rapportering innarbeidet tiltak og tilpasninger i sitt budsjett for 2014 tilsvarende en beregnet utfordring på 150 mill kr. Foretaket rapporterer og utviklingen så langt tilsier at foretaket vil nå mål om økonomisk balanse i 2014. Som nevnt over har foretaket en utfordring knyttet til at økningen i varekostnadene er høyere enn aktivitetsveksten. Foretaket jobber med å se nærmere på årsaken til avviket mellom vekst i aktivitet og varekostnadene, samt at de har en tett oppfølging av alle klinikker. Helse Møre og Romsdal HF. Som omtalt ved forrige rapportering har Helse Møre og Romsdal HF et utfordringsbilde i 2014 på om lag 180 mill kr, jf sak 2014/11 Budsjett 2014 i Helse Møre og Romsdal HF. Foretaket identifisert tiltak tilvarende 106 mill kr for å håndtere utfordringer og krav til effektivisering i sitt budsjett for 2014. Foretaket har samtidig en uløst utfordring i sitt budsjett på til sammen 87 mill. Foretaket gjennomfører tette oppfølgingsmøter med alle klinikker for å følge opp avvik og arbeid med tiltak innenfor både aktivitet, fristbrudd og ventetid samt økonomi og bemanning. Det er god fokus på de tiltakene som ble skissert i forbindelse med budsjettarbeidet i desember, samtidig som det i avdelingene oppleves som utfordrende å finne nye tiltak. Tiltakene som er skissert og definert i budsjettet har, som ved forrige rapportering, en god realiseringsgrad på kostnadssiden, samtidig som det er noen utfordringer knyttet til tiltak på inntektssiden. Samlet er realiseringsgraden for definerte tiltak på om lag 72 % pr mars. Viser for øvrig til omtale i, samt vedlegg 2, i statusrapport for Helse Midt-Norge pr februar. 14

Foretaket arbeider fortsatt med analyser av liggetid, samt at de har et prosjekt som ser på arbeidsprosesser for å bedre pasientforløpene og bedre utnyttelsen av kapasiteten ved sykehusene. Prosjektet er gjennomført i tilnærmet alle klinikker. Det forventes langsiktige effekter av dette arbeidet, samtidig som man i enkelte klinikker allerede nå ser positive effekter. Tilbakemeldingene fra klinikkene viser at der er godt i gang med prosessene, men at mye av dette arbeidet også vil ta tid. I lys av forestående ferieavvikling forventer foretaket at man vil se ytterligere effekter på område først fra september og utover året. Ledergruppen i foretaket arbeider med å se på utnyttelsen av kapasiteten på tvers av klinikkene og ved alle sykehusene. Helse Møre og Romsdal skal ihht vedtak i sitt styre 26.03.14 legge frem en oversikt i styrermøte den 11. juni som viser videre tiltak som skal bidra til en drift i balanse ved inngangen til 2015. Foretaket vil da legge frem spesifiserte tiltak samt skissere en tiltakspakke som i lys av arbeidet med langtidsplan vil være første ledd i et mer omfattende innsparingsprogram. Ambulanse Midt-Norge HF hadde som omtalt i forrige rapportering en uløst utfordring i sitt budsjett på 25 mill kr. Styret for AMN vedtok i sak 12/14 Budsjettoppfølging 2014 - tiltakspakke kostnadsreduksjon tiltak som er beregnet å tilsvare 12 mill kr i 2014, og som innebærer en gjenstående utfordring på 13 mill kr. Viser for øvrig til omtale i forrige statusrapport. Ambulanse Midt-Norge HF jobber også med tiltak knyttet til omorganisering av ressurser, usikkerhet knyttet til hvilke økonomiske konsekvenser denne vil kunne få. Dette punket er fortsatt under arbeid og resultatet av dette arbeidet vil bli tatt inn i prognosen på et senere tidspunkt. Det forventes at tiltakene ved eventuell iverksetting vil ha noe effekt i 2014, men at virkningen hovedsakelig vil komme i 2015. Omorganisering av ressurser er et arbeid som planlegges/gjennomføres sammen HF-ene og i dialog med kommunene. Foretaket jobber fortsatt med å få på plass tilstrekkelig bemanning med riktig kompetanse i deler av virksomheten, som kombinert med lav tilgang på vikarer gir utslag i høye overtidsutbetalinger. Foretaket jobber med tiltak på området, blant annet knyttet til å tilsette i vakante stillinger, som på sikt vil gi en reduksjon i bruk av overtid. Prognosen ble som omtalt endret med 13 mill kr pr februar, og det er foreløpig ikke definert tiltak for hvordan den gjenstående utfordringen skal håndteres. Foretaket jobber for og forventer å ha en drift ved inngangen til 2015 som er på nivå med rammeforutsetningene i 2014. 15

5 HR 5.1 Bemanning Figur 5.1 Brutto månedsverk pr. mars Selv om det er budsjettert med en relativt kraftig bemanningsvekst fra i fjor som følge av budsjettert aktivitetsvekst, er personalforbruket 114 brutto månedsverk høyere enn planlagt. I hovedsak er det Helse Møre og Romsdal og Ambulanse Midt-Norge som sliter med å holde seg på plan. 16

. 17

5.2 Deltid Figur 5.2.1: Andel deltid pr mars Det er ingen reelle endringer i andelen deltid og gjennomsnittlig stillingsstørrelse. Situasjonen vedørende deltidsutviklingen og tiltak i denne sammenhengen vil bli tatt opp i dialogmøte med foretakene i mai, og administrerende direktør vil komme tilbake med en mer detaljert beskrivelse av problemstillinger og tiltak på dette området i neste statusrapport Figur 5.2.2: Gjennomsnittlig stillingsstørrelse pr. mars 18

5.3 Sykefravær Figur 5.3: Sykefraværsprosent pr mars. Etter en viss økning av sykefraværet i februar mars, reduseres dette i mars. Dette er en relativ normal sesongmessig utvikling. Det samlede sykefraværet hittil i år er 8 % som er 0,1 % -poeng lavere enn i fjor. Av sykehusforetakene er det Helse Nord-Trøndelag som har det laveste sykefraværet i mars med 7,7 %. 5.4 Etterlevelse av arbeidsbestemmelser Figur 5.4: Antall avvik pr mars. Selv om det er en liten nedgang i antall avvik, ser det ut til at det har stabilisert seg på et nivå mellom 4 og 5.000 pr. mnd. Det er ikke gjort grundige analyser av alvorlighetsgraden fordi det fortsatt er relativt store feil i registreringssystemene, men foretakene har stort fokus på dette arbeidet sammen med vernetjenesten, og det er jevnlig kontakt med Arbeidstilsynet i arbeidet.. 19