Inkludering og utstøting. Empiriske funn og metodiske problemer Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no
Økende grad av inkludering i det norske arbeidsmarkedet 75.0 72.5 Andel sysselsatte 16-74 år 70.0 67.5 65.0 62.5 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006
Men også økende grad av utstøtning? Prosent 30 25 20 15 10 5 0 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 uførhet sykefravær rehabilitering attføring ledighet Mens ledigheten har falt har andelen ute pga helseproblemer økt fra 16 til 21 prosent de siste 10 årene (31 prosent økning). Andel av potensiell arbeidsstyrke ute pga helseproblemer eller ledighet. Kilde: Egne beregner på basis av data fra NAV og SSB (AKU).
Alle er enten inkludert eller ekskludert (gjerne begge deler) Hvor er det blitt av dem som ikke ønsker å delta?
Økt bruk av helserelaterte ytelser skyldes ikke en generell svekkelse av folkehelsen Befolkningens (selvrapporterte) helsetilstand er ikke blitt dårligere. Andelen som oppgir å ha god eller meget god helse økte i perioden 1995-2005; fra 77 til 80 prosent for kvinner og fra 81 til 82 prosent for menn. (SSB s helse- og levekårsundersøkelser)
Store gråsoner mellom utstøtning, tiltrekning, og helsesvikt Det er dokumentert en klar sammenheng mellom tap av arbeid og sannsynligheten for å bli uføretrygdet. Også omstillingsprosesser som ikke involverer oppsigelser medfører økt tilstrømning til trygdeytelser. Det er også dokumentert en klar sammenheng mellom den økonomiske motivasjonen for å arbeide og sannsynligheten for faktisk å forbli eller vende tilbake til arbeidslivet. Det er et uklart skille mellom ledighet og uførhet: Knappe 60 prosent av ordinære ledighetsforløp i Norge ender til syvende og sist med overgang til jobb. 25 prosent ender med overgang til andre trygdeytelser/sosialhjelp. (Røed og Westlie, 2007).
Vi vet at bedriftenes atferd har stor betydning Svært stor variasjon i sykefravær mellom ulike bedrifter indikerer at lokalt arbeidsmiljø spiller en vesentlig rolle. Case-studier (og historier ) indikerer at lokale arbeidsmiljøstrategier kan ha stor effekt på sykefraværet. Men fra et makro-perspektiv er slik kunnskap uinteressant med mindre vi kan designe strukturer/rammebetingelser som fremmer riktig bedriftsatferd.
For noen utstøtte er den økonomiske motivasjonen for å komme tilbake for svak Anslag på kompensasjonsgrader (prosent) i forhold til forventet inntekt ved eventuell overgang til jobb for ulike grupper av trygdemottakere (2001) Gjennomsnitt 10. persentil 90. persentil Andel som vil tape på å jobbe full tid Helt ledige (med dagpenger) 50,2 24,3 72,6 1% Sosialhjelpsmottakere 55,2 22,4 93,0 7% Mottakere av attførings- 58,4 31,8 85,5 4% eller rehabiliteringspenger Helt uføre (mer enn 2/3) 65,4 45,4 86,1 3% Kilde: Egne beregninger basert på analysemodell og datagrunnlag beskrevet i Fevang et al. (2006) 27 prosent av de uføre sier seg enig i en påstand om at det at man får så å si ingenting igjen økonomisk er en hindring for reaktivisering (R. Andersen, 2007)
Kan vi skille mellom utstøtning og tiltrekning? Konseptuelt: Er skillet mellom utstøtning og tiltrekning veldefinert? Mange som er utenfor ønsker å arbeide. Men de ønsker ikke et hvilket som helst arbeide. Naturlig at reservasjonskrav til arbeidet øker med det generelle velstandsnivået? Empirisk: Er skillet mellom utsøtning og tiltrekning identifiserbart med basis i tilgjengelige data? Vi kan konstatere en robust positiv samvariasjon mellom gevinsten av å arbeide og tilbøyeligheten til faktisk å gjøre det.
Men samvariasjonen mellom økonomisk gevinst ved å arbeide og grad av sysselsetting har mange mulige tolkninger Arbeidstilbudsmodell: Samvariasjonen følger av en avveining mellom fritid og konsum. Høy gevinst av å jobbe innebærer høy pris på fritid. Sorteringsmodell: Samvariasjonen følger av at personer med lav verdsetting av fritid investerer mer i utdanning/kompetanse og dermed også oppnår høyere lønn. Lav verdsetting av fritid vil også i seg selv øke sannsynligheten for at en person jobber (mye). Utstøtningsmodell: Samvariasjonen følger av at personer med (utsikter til) høy lønn lettere får seg jobb (pga en sammenpresset lønnsstruktur). Stråmannmodell: Samvariasjonen følger av at den økonomiske gevinsten ved å jobbe er positivt korrelert med noe annet som stimulerer arbeidslysten, f.eks. interessante arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø etc. Statusmodell: Samvariasjonen følger av at arbeidstilbudet responderer på relativ lønn.
Valg av tolkning styres av faglig ståsted? Empiriske modeller kan pålegge en struktur som tvinger samvariasjoner inn i en spesifikk tolkning. Metodisk utfordring: Å identifisere omstendigheter (eksperimenter, terskeleffekter, kreative metoder bygget på udiskutable antagelser) som gjør det mulig å skille ulike mekanismer fra hverandre.