AGROPRO nyhetsbrev nr. 1 - mars 2016 I AGROPRO er målet å undersøke muligheter og begrensinger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Den siste sesongen med feltforsøk for korn og grovforproduksjon gjennomføres i 2016. I dette nummeret av nyhetsbrevet kan du lese om Avlingskampen 2016. Det er tredje året at konkurransen Avlingskampen arrangeres som et samarbeid mellom AGROPRO, tidskriftet Norsk Landbruk, Yara og Norsk Landbruksrådgivning. I år er tema for Avlingskampen grovfordyrking. Her presenteres gårdsbesøk hos avlingskampdeltagere på gården Hårr på Jæren. Er jordløsning svar på problemer med jordpakking? Du kan lese om masteroppgaven til Truls Olve Terjesønn Hansen som har undersøkt om jordløsning kan være med å øke avlingene i norsk kornproduksjon. Jorda er en viktig ressurs for norsk matsikkerhet, både tilgang på tilstrekkelige arealer for matproduksjon og jordkvaliteten. Nyhetsbrevet gjengir en kronikk av professor Tore Krogstad om jordas betydning for norsk matsikkerhet. Her er også lenke til å laste ned Jordkalenderen for 2016. Jordåret 2015 2016 Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Foto: Åge Nyborg/ NIBIO Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her. AGROPRO på Facebook; AGROPRO har opprettet Facebok siden Økte avlinger der det legges ut videoer og informasjon fra små og store aktiviteter i prosjektet. Prosjektet AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter pågår i perioden 2013-2017. I prosjektet deltar forskergrupper fra NIBIO, NMBU, Bygdeforskning, Norsk Landbruksrådgivning og Høyskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. I prosjektets referansegruppe deltar Norges Bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Landbruksdirektoratet og Norsk Landbruksrådgivning. Prosjektet er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd. For kontaktpersoner og mer informasjon om prosjektet, se www.agropro.org Prosjektleder: lillian.oygarden@nibio.no
> Avlingskampen i AGROPRO 2016 av Lars Nesheim, NiBIO og Norsk landbruksrådgivning (NLR) I år har vi utfordret seks dyktige melkeprodusenter med hver sin lokale rådgiver til å konkurrere om store grovforavlinger og god kvalitet i alle slåtter. Avlingskampen arrangeres av AGROPRO i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning, Norsk Landbruk og Yara. Det blir ofte hevdet at avlingsnivået i grovfôrproduksjonen har stagnert, eller til og med gått ned de siste årene. Dette er ikke så lett å dokumentere med tilgjengelig statistikk. Men det er liten tvil om at det er sterkt ønskelig å øke grovfôravlingene. Formålet med Avlingskampen er å sette fokus på god agronomi og tiltak som kan føre til større avlinger. Konkurransereglene: Hver kandidat skal velge en andreårs eng sådd med vanlig frøblanding for distriktet. Gårdbrukeren og rådgiveren skal planlegge et best mulig driftsopplegg for dette skiftet, med målsetting om å oppnå stor avling med god kvalitet i alle slåtter. I tillegg til innhold av protein, fiber og sukker blir det lagt vekt på innhold av mineral i fôret og på balanse mellom nitrogen og svovel, som tegn på optimal fôrutnyttelse og sannsynlig godt fôropptak. All avling skal høstes som rundballer, og kvalitetsanalyser skal tas ut av ferdig ensilert fôr fra alle slåtter. Rundballene skal veies for å beregne avlingsnivået. Kyr på beite. Foto: Astrid Johansen. Årets deltagere i Avlingskampen kommer fra Østfold, Akershus, Vest-Agder, Rogaland, Nord- Trønderlag og Nordland. Norsk Landbruk vil lage reportasjer fra alle gårdsbruka som er med i Avlingskampen. I Gjødselaktuelt til Yara blir det også artikler om noen av deltagerne. Avlingskampen er en uformell konkurranse som skal skape mest mulig positiv oppmerksomhet rundt produksjon og utnytting av grovfôr. Men alle konkurranser trenger en jury, og i dette tilfellet består den av Tor Lunnan fra NIBIO, Anders Rognlien fra Yara og Lars Nesheim fra NLR/NIBIO. Vinneren skal kåres på slutten av året og juryen skal legge vekt på oppnådd energiavling (FEm/daa) og proteinavling, fordøyelighet, innhold av fiber, sukker, gjæringsprodukt og innhold av og balanse mellom ulike mineral.
Deltagerlagene i Avlingskampen 2016: Foto: Norsk Landbruk. Team Jæren Deltager: Bonde Sveinung Haaland, Vigrestad Rådgiver: Ingvild Luteberget Nesheim, NLR Rogaland Team Akershus Deltager: Bonde Marthe Bogstad, Kløfta Rådgiver: Maren Holthe, NLR Øst Team Agder Deltager: Eierne av Kviljo samdrift, Lista Rådgiver: Josefa Andreassen Torp, NLR Agder Team Innherred Deltager: Bonde Hans Olav Minsås, Verdal Rådgiver: Eva Pauline Hedegart, NLR Nord- Trøndelag Team Østfold Deltager; Bonde Lars Håkon Wennersberg, Kråkerøy Rådgiver: Anders Gjerlaug, NLR Øst Team Helgeland Deltager: Bonde Ove Henrik Reinfjell, Trofors Rådgiver Frode Einrem, Helgeland Landbruksrådgivning
> Avlingskampdeltager Sveinung Haaland på Hårr av Lars Nesheim,NIBIO og Norsk Landbruksrådgivning Deler av juryen samt Håvard Simonsen som skriv for Gjødselaktuelt, var på besøk til gården Hårr i begynnelsen av mars. Også rådgiver Ingvild Luteberget Nesheim fra NLR Rogaland var med til Vigrestad. Det var lite som minte om vår, med kald vind og rester av snødekke på jordene. selv og leier snitter. For å få god pakking er det ønskelig at graset ikke er tørrere enn opp til 30 %. Haaland er fornøyd med avlingsnivået, og spesielt de to siste årene har vært gode fôrår. På skiftet som er med i konkurransen er målet å oppnå en avling på 1.200 kg tørrstoff. Et høgt avlingsnivå betyr at grovfôrkostnadene per fôrenhet er lavere enn landsgjennomsnittet. I 2015 var kostnadene ca. kr 1,90 per fôrenhet. Haaland er også fornøyd med fôrkvaliteten. De to siste årene har energikonsentrasjonen i graset ligget stabilt rundt 0,90 FEm per kg tørrstoff med et tørrstoffinnhold i graset på 23-28 %. Sveinung Haaland og Ingvild Luteberget Nesheim. Foto: Lars Nesheim. Sveinung Haaland og Jorunn Søyland driver med melkeproduksjon, slaktegris og sau. De har en melkekvote på 273 tonn, fôrer fram nesten 600 griser i året og har 90 vinterfôra sau. Middels melkeytelse i 2015 var 9.700 kg, som er langt over landsgjennomsnittet. Også feitt- og proteinprosentene var høye. Gården Hårr er på 360 dekar med fulldyrka eng og 60-70 dekar kulturbeite. Haaland tar tre slåtter til ensilering og lar sauene beite gjenveksten etter tredjeslåtten. Alt gras blir lagt i plansilo på en grusplass ved siden av fjøset. Han slår graset Haaland ønsker å redusere kraftfôrforbruket, som i 2015 var på 32 fôrenheter kraftfôr per 100 kilo melk. Det relativt høye tallet skyldes ikke mangel på grovfôr, men for lite plass i fjøset så det må brukes mer kraftfôr for å få høy nok avdrått på kyrne til å fylle kvoten. Men nå planlegger Haaland et nytt fjøs. Og han håper at byggingen kommer i gang til sommeren. Et større fjøs vil sammen med god fôrkvalitet gjøre det langt lettere å øke grovfôropptaket på bekostning av kraftfôr. Sveinung Haaland og Ingvild Luteberget Nesheim. Foto: Lars Nesheim.
> Jorda - viktig ressurs for økt matsikkerhet av Tore Krogstad, professor i jordkjemi og planteernæring, NMBU Betydningen av god jordkvalitet som grunnlag for økt matproduksjon har en stor plass i AGROPRO og det pågår ny forskning både innen jordfysiske og jordkjemiske tema, fra grunnleggende metodeutvikling til anvendte agronomiske metoder. Denne kronikken om betydningen av jord og jordkvalitet ble publisert i avisen Nye Troms 5. mars 2016. FNs organisasjon for landbruk og mat (FAO) markerte i 2015 det internasjonale året for vern av matjord. Målet var å bevisstgjøre samfunnet viktigheten av en bærekraftig forvaltning og beskyttelse av matjorda. På verdensbasis er våre jordressurser i fare på grunn av nedbygging, forurensning, overbeiting og klimaendringer. Dette truer eksistensgrunnlaget for fremtidige generasjoner. Vern om jordsmonnet er avgjørende for å sikre mat til en økende verdensbefolkning. Det antas en årlig befolkningsvekst på 1.5% de neste 10-årene og verdens befolkning anslås å nå ni milliarder innen 2050. Jordsmonnet som ressurs har i lang tid blitt forsømt. Jorda har en viktig funksjon både i naturlige og dyrkede økosystemer og påvirker direkte vår livskvalitet. Jorda gir næring og vann til planter, lagrer karbon og er hjemmet for milliarder av organismer som er viktig for omsetning av næringsstoffene i jorda. Vi ser ikke lenger sammenhengen mellom jorda og maten vi spiser. På alle nivå i skolen til og med videregående læres det lite om jordas rolle i økosystemet og på universitetsnivå er det dessverre få studenter som fordyper seg i temaet jord selv om tilbudet er godt. Dette er en tendens over hele den vestlige verden. trenger mer mat er motstridende. Utfordringene for å ernære en økende befolkningsmengde er enorme. Jord som ressurs FAO peker på fem grunner til at jord må få større fokus i samfunnet: Jorda kan dempe negative effekter av klimaendringer: Jorda er et stort lager for organisk karbon og innholdet i jorda er mer enn det dobbelte av det som er lagret i vegetasjonen. Jorda demper effekten av klimaendringer ved karbonlagring og redusert emisjon av klimagasser. Jorda er et levende materiale: Mikroorganismer, insekter, midd og mark er viktige organismer i en frisk jord. De sikrer at omsetningen av næringsstoffer er god, er med på å sikre god lufttilgang og vanntransport og at omsetning av organisk materiale og struktur er god for planteproduksjon. Nedgangen i dyrka jord på verdensbasis er alarmerende. Det forsvinner omtrent 100 millioner dekar jord hvert år på grunn av nedbygging, erosjon, flom, jordras og forurensning. Dette er en skremmende utvikling med tanke på at verden trenger 60% økt matproduksjon innen 2050 på grunn av forventet befolkningsvekst. Her i landet var omdisponering av dyrket jord 5050 dekar i 2014. Å ta dyrka jord ut av produksjon når verden Professor Tore Krogstad. Foto: Lillian Øygarden.
Investering i god jordkultur er både økonomisk og miljømessig fornuftig: Å holde jorda i god hevd er både agronomisk og økonomisk gunstig sammenlignet med restaurering av jord som både kan være dårlig drenert, pakket, utarmet for organisk materiale og næringsstoffer. God agronomi er oftest også miljømessig fornuftig agronomi. Jords betydningen i samfunnet er global. Jord som vekstmedium er viktig for avling og kvalitet på alt som vokser. Dyrka jord er en knapp ressurs i Norge. Totalt er kun 3 % av landarealet dyrket og av dette egner 30 % seg til kornproduksjon og 65 % til fôrproduksjon. Målet til myndighetene er økt matproduksjon av bedre kvalitet og med mindre miljøbelastninger. Men omkring 60 % av det vi spiser her i landet er produsert utenfor landets grenser. Selvforsyning Vår selvforsyningsgrad var i 2014 historisk lav, under 40 %. Dette er blant de laveste i verden og gjør at Norge sannsynligvis er det landet som er mest avhengig av internasjonal handel med landbruksvarer. Anslag fra FNs klimapanel sier at verdens jordbruksproduksjon vil reduseres 2 % hvert tiende år på grunn av økt tørke ved endret klima. Vi kan ikke stole på, og det er også et etisk dilemma, at resten av verden skal produsere vår mat når vi har naturgrunnlag for å produsere selv. Rett nok har vi utfordringer i vårt kalde klima og det er begrensninger i hva vi kan produsere gjennom en kort vekstsesong. Men vårt jordsmonn er næringsrikt og egner seg svært godt til gras, korn og grønnsaker. Kvaliteten på maten som produseres er nøye knyttet sammen med kvaliteten på jorda den er dyrket i. Regjeringen har som mål høyest mulig selvforsyning av beredskapshensyn. Dette er et tverrpolitisk mål uavhengig av hvem som har regjeringsmakt. Det bør derfor være stor politisk enighet om å ta vare på den matjorda vi har. Jordbruket står foran store utfordringer Jorda som voksemedium for plantene vil spille en sentral rolle i årene som kommer. De største utfordringene vil være å kunne håndtere et endret klima. Prognoser viser at fremtiden vil gi varmere somre og vintre, og litt våtere høst og vinter i store deler av vårt land. Dette øker utfordringene for god plantevekst. Utfordringene i norsk landbruk er så store at Norges forskningsråd finansierer et tverrfaglig agronomiprosjekt AGROPRO «Agronomi for økt matproduksjon» som er den største enkeltsatsningen på landbruksvitenskapelig forskning i Norge noensinne. I dette prosjektet er jord et svært sentralt forskningstema. Det er et mål at norsk kornproduksjon skal øke med 20 % over få år. De siste årene har avlingene stagnert selv om avlingspotensialet til dagens kornsorter ligger langt over det som høstes. Jordpakking og kjøreskader i eng på grunn av dårlig og mangelfull drenering i kombinasjon med tunge kjøretøy har store konsekvenser for avling og kvalitet. Jorda er viktig for transport og lager av vann, som vokseplass for planterøttene, for binding og frigjøring av næringsstoffer. Økt forståelse av både fysiske, kjemiske og biologiske prosesser i jordsmonnet er helt avgjørende for å kunne vurdere hvilke tiltak som må settes inn for å gi en optimal planteproduksjon som grunnlag for økt matsikkerhet. Kløvereng. Foto: Anne Kjersti Bakken. Det må en økt bevisstgjøring til i samfunnet for å få opp forståelsen for at jordsmonnet er noe av det mest verdifulle menneskeheten eier. Det gjør det mulig for planter, dyr og mennesker å leve på jordens overflate.
> Forsøk med jordløsning på en bakkeplanert siltig lettleire på Romerike av Truls Olve Terjesønn Hansen. Masteroppgave i plantevitenskap og en del av AGROPRO Masteroppgaven inngår som en del av Agropro, der det har blitt undersøkt om jordløsning kan være med å øke avlingene i norsk kornproduksjon. Veileder på masteroppgaven er Trond Børresen. Tidligere forsøk gjennomført i Norge har ikke vist noen entydige positive avlingseffekter av å gjennomføre jordløsning. I litteraturen er det stor skepsis til at jordløsning er en mirakelkur. Etter de våte sesongene i 2012 og 2013 ble det antatt at det hadde vært fare for jordpakking i kombinasjon med at maskinstørrelsen i Norge har økte. Som en del av AGROPRO ble det anlagt to forsøksfelt, et i Rakkestad og et i Nannestad. I dette nyhetsbrevet omtales feltet i Nannestad. Masteroppgaven skal leveres 15. mai 2016, så statiske analyser av dataene er ikke fullført og det gjenstår endel arbeid før det endelige resultatet er klart. Forsøksfeltet i Nannestad ble løsnet høsten 2014 med en Kverneland CLE (figur 1) jordløsner med vinger på 35 og 45 cm og en Dalbo Ratoon (figur 2) med skråstilte løsnetinder på samme dybder. Våren 2015 ble feltet vårarbeidet enten med plog eller stubbharv. I tillegg til ordinær pløying ble plogen påmontert enten økoskjær eller løsnetinde på det første skjæret, se figur 3 og 4. Disse skal bryte opp plogsålen og løsne opp jorden like under plogsjiktet. Det ble pløyd på 20 cm, jorden smuldret fint ved pløying. Arbeidsdybden til økoskjæret var 12 cm og på løsnetinde 19 cm under plogskjæret. Luftpermeabiliteten er et mål på luftgjennomstrømningen i jorden, som sier noe om jordens evne til luftveksling og å drenere vann. Luftpermeabiliteten målt i dybden 22-27 cm, dvs i plogsålen, er vist i figur 5. Det ser ut til at løsning med Kverneland CLE på 45 cm øker luftgjennomstrømningen for alle behandlingene. Plog kombinert med løsnetinden gir den høyeste luftvekslingen både på det uløsnede og løsnede leddet. Luftgjennomstrømning under 3 μm 2 beskrives av Riley 1996 som begrensende for plantevekst. Vårpløying uten løsning ligger under denne grensen med en luftgjennomstrømning på Figur 1. Kverneland CLE løsnetinder med vinger og dreneringskon. Foto: Håvard Simonsen. Figur 2. Dal-Bo Ratoon bøyde løsnetinder med torpedo. Foto: Truls Olve Terjesønn Hansen. Figur 3. Kverneland Økoskjær montert på plog sett fra siden Foto: Truls Olve T. Hansen.
1 μm 2. Pløying med økoskjær eller harving ligger like over 3 μm 2, så her kan det være vanskelige forhold for planteveksten. Fysisk nyttbart vann er vannet i mellom jordas feltkapasitet og visnegrense. Feltkapasitet er vanninnholdet i jorden noen dager etter en rotbløyte og ved visnegrense er jorden så tørr at plantene ikke klarer å ta ut mer vann. Dette ble målt i plogsålen etter høsting og fremgår av figur 6, der pløying med løsnetinden gir det høyeste innholdet av nyttbart vann både i kombinasjon med løsning med CLE og ubehandlet. Vårharving uten løsning har det laveste nyttbare vannet, men i kombinasjon med løsning på 45 cm, ser det ut til å øke vesentlig. Noe av den variasjon i det nyttbare vannet kan også skyldes jordvariasjonen i forbindelse med en tidligere bakkeplanering. Trykkfasthet over 3 mpa brukes ofte av flere som en grense for plantevekst. Jordløsningen viste en målbart lavere trykkfasthet for Kverneland CLE. Den lave trykkfastheten for CLE på 35 cm, under 35 cm er litt rart med tanke på at her har jorden ikke blitt løsnet. Dette kan forklares med at vannet har trukket ned i løsnesporet og fuktet opp leiren under den løsnede jorden og ført til at jorden har blitt vannmettet og plastisk. På de pløyde og harvede leddene ble det ikke overraskende funnet en høyere trykkfasthet på det harvede leddet. Pløying i kombinasjon med økoskjær gav den laveste trykkfastheten i plogsålen, der løsnetinden var noe lavere, se figur 8. Avlingsresultatene fra Nannestad med jordløsning i kombinasjon med pløying går frem av figur 6, der en skal legge merke til at de høyeste avlingene for de ulike jordløsnerene er på 35 cm dybde. Avlingen går noe ned i forhold når en løsner på 45 cm. I dette forsøket er en løsning rundt 35 cm det optimale uansett redskap. Figur 10 viser avlingen for de ulike jordløsnerene montert på plog, der det går frem at vårharving gir den laveste avlingen, som er 107 kg lavere en pløying og ved pløying med løsnetinden øker avlingen med 94 kg i forhold til pløying. Økoskjæret ser ut til å ha litt høyere avling en bare pløying. Grunnen den avlingsøkningen på løsnetinden kan være at plogsålen har blitt løsere ved sålebryting og gitt bedre forhold for plantevekst. Det ser også slik ut ifra at det også var mest nyttbart vann og den høyeste luftpermeabiliteten der det ble kjørt med løsnetinde montert på plog. Figur 4. Løsnetinde montert på plog sett fra siden. Foto: Truls Olve T. Hansen. μm 2 25 20 15 10 5 0 30 25 20 15 10 5 0 VP VPØ VPL VH VP VPØ VPL VH UL UL UL UL KV2 KV2 KV2 KV2 Figur 5. Luftpermeabilitet μm2 målt i plogsålen etter høsting UL-uløsnet, KV2-CLE 45 cm, VP-pløying, VPØ- Pløying med økoskjær, VPL-Pløying med løsnetinde, VH-Harving. vol% VP VPØ VPL VH VP VPØ VPL VH UL UL UL UL KV2 KV2 KV2 KV2 Figur 6. Nyttbart vann vol % målt i plogsålen etter høsting. UL-uløsnet, KV2-CLE 45 cm, VP-pløying, VPØ- Pløying med økoskjær, VPL-Pløying med løsnetinde, VH-Harving.
(mpa) (mpa) 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 UL DB1 DB2 KV1 KV2 0 10 20 30 40 50 Dybde (cm) Figur 7. Trykkfasthet for jordløsnere brukt om høsten, Nannestad målt etter høsting. UL-uløsnet, DB1- Ratoon 35 cm DB2-Ratoon 45 cm, KV1-CLE 35 cm KV2-CLE 45 cm. VP VPØ VPL VH 0 10 20 30 40 50 Dybde (cm) Figur 8. Trykkfasthet for jordløsning i kombinasjon med plog i Nannestad målt etter høsting. VP-pløying, VPØ- Pløying med økoskjær, VPL-Pløying med løsnetinde, VH-Harving. kg/daa 700 600 500 400 300 200 100 0 542 586 567 634 613 UL DB 1 DB 2 KV 1 KV 2 Figur 9. Avling jordløsnere i Nannestad. UL-uløsnet, DB1- Ratoon 35 cm DB2-Ratoon 45 cm, KV1-CLE 35 cm KV2-CLE 45 cm. kg/daa 700 600 500 400 300 200 100 0 435 542 560 636 VH VP VPØ VPL Figur 10. Avling i kg/daa for jordløsnere brukt på plog i Nannestad. UL-uløsnet, VP-pløying, VPØ-Pløying med økoskjær, VPL-Pløying med løsnetinde, VH-Harving. For å kunne si noe om hvor mye mer energi som må til for å trekke de ulike løsneredskapene ble det gjennomført et trekkraftforsøk der en traktor som holdt redskapen ble slept av en annen traktor, se figur 12. I mellom slepestroppen var det plassert en lastcelle som registrerte kraften som måtte til for å trekke redskapen. Plogen var en Kverneland E plog med kropp 8 på 20 cm, påmontert løsneredskap. I figur 12 går resultatene av målingene frem. Der plogen er satt til en verdi på 100, økoskjæret krever ca. 18 % mer energi, mens løsnetinden krever ca. 25 % mer energi enn plogen. En Kverneland CLE tinde krever ca. 33 % mer energi en plogkropp. Under forhold der det har vært bakkeplanert ser det ut til at en jordløsning 10-15 cm under normal pløyedybde har virket positivt inn på avlingsnivået i det første året. I 2016 vil vi se om jordløsningen virker over flere år. Figur 11. Trekkraftmåling med traktorer og plog. Foto: Truls Olve T. Hansen. % 140 120 100 80 60 40 20 0 100 118 125 133 VP VPØ VPL KV 1 Figur 12. Relativt trekkraftsbehov per arbeidsorgan VPpløying, VPØ-Pløying med økoskjær, VPL-Pløying med løsnetinde, KV1- CLE 35 cm.
AGROPRO nyhetsbrev nr. 1 - mars 2016 > Jordkalender 2016 Kunnskap om jordkvalitet er viktig for økt matproduksjon. NIBIO har også i år utgitt en kalender som hver måned presenterer kunnskap om jord og ulike jordsmonn. Spre den gjerne!! Jordåret 2015 2016 Jordbruksdrift Matproduksjon Miljø Bevissthet om jord Foto: Åge Nyborg/ NIBIO Jordkalenderen kan lastes ned her: http://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2378875