Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her.

Transkript

1 AGROPRO prosjektet undersøker muligheter og begrensninger for at forbedret agronomisk praksis kan bidra til økt og bærekraftig matproduksjon i Norge. Den siste sesongen med feltforsøk for korn og grovforproduksjon gjennomføres i I dette nummeret av nyhetsbrevet kan du lese en oversiktsartikkel fra arbeidspakken om agronomiske forbedringer; Kan vi oppnå forbedret agronomisk praksis basert på bedre kunnskap om det viktige samspillet mellom jord og planter? Her presenteres at forskningen i Agropro spenner fra rothårstudier til bruk av nye feltmetoder på langvarige forsøksfelter. En rekke markdager arrangeres på eiendommer som deltar i gårdstudier i prosjektet. Her presenteres markdager på gårdsstudiene i korn i Rakkestad og Nannestad samt markdag fra Rogaland med grasblandinger til ammeku. Fra Rogaland presenteres også resultater med metodikk for fornying av gammel eng. Du kan også lese om arbeidet med å finne egenskaper som bestemmer varighet av rødkløver i eng med blanding av gras. Finn tidligere nyhetsbrev på nettsiden til AGROPRO. Dersom du ønsker å abonnere på nyhetsbrev fra AGROPRO, klikk her. AGROPRO på Facebook; AGROPRO har opprettet Facebok siden Økte avlinger der det legges ut videoer og informasjon fra små og store aktiviteter i prosjektet. Prosjektet AGROPRO- Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter pågår i perioden I prosjektet deltar forskergrupper fra NIBIO, NMBU, Bygdeforskning, Norsk Landbruksrådgivning og Høyskolen i Hedmark sammen med internasjonale forskergrupper. I referansegruppa deltar Norges Bondelag, Tine, Felleskjøpet, Nortura, Landbruksdirektoratet og Norsk Landbruksrådgivning. Prosjektet er finansiert av Bionærprogrammet i Norges Forskningsråd. For kontaktpersoner og mer informasjon om prosjektet, se Prosjektleder: lillian.oygarden@nibio.no

2 > Kan vi oppnå forbedret agronomisk praksis basert på bedre kunnskap om det viktige samspillet mellom jord og planter? av Anne Kjersti Uhlen og Tore Krogstad (NMBU) Koordinatorer av arbeidspakke 1 i AGROPRO: «Forbedret agronomisk praksis» I Agropro foregår det mange ulike forsøk for å finne avlingsbegrensende faktorer og hvilke agronomiske tiltak som kan øke avlingene. Både langvarige forsøksfelt og helt nye metoder tas i bruk. En travel og hektisk vekstsesong er akkurat avsluttet for prosjektet AGROPRO i arbeidspakken om «Forbedret agronomisk praksis». Dette er den siste sesongen med forsøk i prosjektet som skal avsluttes sommeren Fremdeles er det prøver igjen som skal analyseres, en mengde tall som skal bearbeides og tolkes, og flere rapporter og publikasjoner som skal skrives. Gjennom arbeidet som er utført i denne arbeidspakken er det fremskaffet mange resultater som gir dypere innsikt i viktige avlingsbegrensende faktorer, og som kan brukes for å sette inn tiltak for å redusere disse og oppnå en forbedret agronomisk praksis. AGROPRO har et hovedfokus på de fysiske / kjemiske/biologiske forholdene i jorda som er avgjørende for å oppnå både høye avlinger og en bærekraftig produksjon. Gode og optimale forhold for røtter og rotvekst gir effektivt næringsopptak og dermed muligheter for både økt planteproduksjon og mindre tap av plantenæringsstoffer til miljøet. Dette er et svært viktig element i en bærekraftig intensivering av planteproduksjonen for å oppnå både høyere avlinger, reduserte miljøbelastninger, og helst med mindre bruk av innsatsfaktorer. Figur 1. Et nytt og omfattende forsøk i eng (Graslab) med sorter og arter i renbestand og i blandinger er etablert i AGROPROs prosjektperiode, og har vært gjenstand for omfattende målinger gjennom sesongen 2016, inkludert 15N målinger (for å studere planteopptak av N) og automatiserte klimagassmålinger.

3 I AGROPRO har vi derfor tatt nye steg for å studere samspillene mellom jord, funksjonalitet av røtter, og virkninger på plantevekst og på miljøet. Dette er imidlertid et krevende forskningsområde, særlig fordi røtter og rotvekst i feltforsøk på friland vanskelig lar seg studere. Også internasjonalt har dette har vært et lite prioritert forskningsområde lenge, trolig grunnet mangel på effektive forskningsmetoder. Like fullt vil gode kunnskaper om interaksjoner mellom jord og planterøtter kanskje være den aller viktigste nøkkelen på veien mot en mer bærekraftig matproduksjon. Det har derfor vært et viktig mål i AGROPRO å prøve ut nye metoder for å studere slike samspill. 15N tracer metodikk. Metoden er under utprøving, og brukes i AGROPRO for å forstå engplantenes funksjonelle rotegenskaper, hvordan dette varierer gjennom sesongen, og hvordan ulike sorter og arter i blanding kan komponeres for å få et optimalt opptak av nitrogen. Ny metodikk (DGT diffusive gradients in thin films) for å måle plantetilgjengelig fosfor i jord er testet ut, og viser lovende resultater. Dette er gjort i nært samarbeid med Rothamsted forskningssenter i England og er et eksempel på det vellykkede internasjonale samarbeidet i prosjektet. Gjennom AGROPRO har det vært mulig å utnytte våre langvarige feltforsøk og å samle et verdifullt datamateriale for å studere Noen eksempler fra AGROPRO der ny metodikk både plantetilgjengelig fosfor gjennom sesongen, hva som tas opp av plantene, og hva som er kritiske har gitt ny kunnskap om jord-plante samspill er: verdier for å unngå avlingstap på grunn av for lave Målinger av fysiske endringer i jorda under fosfor-verdier i plantematerialet. Resultatene belastninger med tungt utstyr kombinert med vil gi bedre grunnlag for gjødselplanlegging og registreringer av de etterfølgende virkningene dermed bedre utnyttelse av fosfor-ressursene. på planteveksten har gitt ny kunnskap om når og AGROPRO har også testet kornarter hvordan skadelig jordpakking skjer, og hvordan og sortes genetiske evne til å motstå en planteveksten reduseres i forhold til dette. periode med anaerobe forhold i vannmettet Ny metodikk for å studere opptak av N fra jord, som en effekt av utfordringer med røtter i forskjellige jorddyp utviklet ved bruk av jordpakking, dårlig jordstruktur og økt nedbør. Figur 2. De fysiske forholdene i jorda har stor betydning for rotvekst, næringsopptak og avlingsnivå. Foto: Lillian Øygarden.

4 Metodikk for fenotyping av toleranse mot vannmetning i feltforsøk er utviklet, og sorter og foredlingsmaterialer i bygg, hvete og havre er testet. Resultatene er fulgt opp med andre forsøk i felt og i rhizotron for å avdekke de biologiske mekanismene som plantene kan utnytte. Ikke minst har AGROPRO både tatt i bruk og utviklet ny automatisert instrumentering for å måle utslipp av klimagasser fra feltforsøk. På Ås brukes det nå en selvgående robot med innebygd måleutstyr til å registrere lystgassutslipp i felt, og i AGROPRO er denne brukt for å studere samspill mellom artssammensetting, ph og lystgassutslipp. Et automatisert klimagassmåleanlegg er under utvikling på «dyrkingssystemfeltene» på Apelsvoll. Her ligger fokuset på å forstå hvordan N-avling, nitrogenavrenning og lystgassutslipp spiller sammen i ulike omløp. Dette er fasiliteter som vil består utover AGROPROs prosjekttid. Til sammen har AGROPRO utført eller vært delaktige i mer enn 30 ulike feltforsøk gjennom prosjektperioden, og vi har i tillegg brukt mye data fra tidligere forsøk inkludert langvarige forsøk som har pågått i mange tiår. Det er gjort utallige kjemiske analyser av jord- og plantematerialer og klimagasser. Gjennom samarbeid med våre utenlandske samarbeidspartnere er det utviklet sterkere internasjonale nettverk, og utenlandske partnere har vært vertskap for både masterog PhD-studenter. Når AGROPRO avsluttes neste sommer skal status for arbeidet i denne arbeidspakken presenteres på sluttseminaret, med vekt på hvordan vi kan oppnå økt matproduksjon basert på forbedret agronomisk praksis. Det blir helt sikkert en interessant begivenhet og med en faglig sterk forankring i det agronomiske. Alle spørsmål blir nok ikke besvart, og nye resultater vil naturlig gi grunnlag for nye hypoteser som må testes. Men det kunnskapsgrunnlaget som har blitt lagt gjennom AGROPRO, inkludert investeringer og oppbygging av nye forskningsfasiliteter, vil være et godt utgangspunkt for å jobbe videre for å møte kommende utfordringer i Norge knyttet jordbruksproduksjon, miljø og klima. Figur 3. I Agropro testes ulike kornsorters evne til å tåle perioder med ugunstige forhold etter jordpakking og vannmetning. Foto: Lillian Øygarden.

5 > Egenskaper som bidrar til bedre varighet hos rødkløver av Åshild Ergon (NMBU ) og Anne Kjersti Bakken (NIBIO) I Agropro undersøkes om man kan finne ut mer om hvilke egenskaper og gener som bidrar til bedre varighet av rødkløver i eng. Rødkløver har lett for å dø ut av enga, og bedre varighet er derfor et mål i foredling av rødkløver. I Agropro har vi forsøkt å finne mer ut om hvilke egenskaper og gener det er som bidrar til bedre varighet. Vi har studert populasjoner av planter som har overlevd tre og et halvt år i felt. Har disse en spesiell måte å vokse på, eller har de ekstra god overvintringsevne? Begge disse tingene forsøker vi å finne ut av. De første analysene tyder på at tidlighet, altså hvor tidlig plantene begynner å strekke seg og danne blomster, er noe som er av betydning for overlevelse. Når rødkløver vokser i blanding med gras er det en fordel å være litt tidligere enn når den vokser i reinbestand. Størrelsen på skuddet, målt som tørrstoff, er også av betydning, uavhengig av tidlighet. Dette kan bety at man i foredling og sortsprøving, der man dyrker rødkløver i reinbestand, ikke velger de plantene og sortene som har den aller beste varigheten i praktisk dyrking, som jo er i blanding med gras. Disse resultatene ble presentert på to internasjonale konferanser som begge ble holdt i Trondheim i år: NorPlantBio 2016, og European Grassland Federation Rødkløver i blanding med timotei. Timoteien strekker seg litt tidligere enn rødkløveren. Våre resultater tyder på at de genotypene av rødkløver som strekker seg litt tidligere enn de andre rødkløver-genotypene, og som har litt større skudd, er de som overlever best. Foto: Åshild Ergon.

6 > Grasfrøblandinger til ammeku? av Mats Höglind (NIBIO) og Ragnvald Gramstad (NLR) I gårdstudier i Rogaland testes det ut grasblandinger som kan gi høy avling og god kvalitet ved 2- slåttsystem. Det testes også om det er mulig å fornye eldre eng uten brakking og pløying til tross for stort kvekeinnhold. På gården Mattingsdal i Hå kommune i Rogaland blir det drevet kjøttproduksjon med ammeku, sau og gris (Figur 1). Utgangspunktet for engdyrkingen på gården er maksimal grasavling til rett kvalitet i et system med to slåttar. Bjørn-Emil Mattingsdal ønsker ikke å slå enga mer enn to ganger. På gården finnes ganske mye eldre eng med timotei. Til gjenlegg brukes normalt frøblanding Spire Surfôr Pluss 10. Går det å finne andre blandinger som bedre passer i et 2-slåttsystem med mål om maksimal avling? For å få svar på dette blir det gjennomført et forsøk med ulike frøblandinger i regi av Agropro. I forsøket, som ble anlagt 2014, blir en frøblanding med hundegras og flerårig raigras sammenliknet med hundegras og raisvingel av strandsvingeltype (sorten Hykor). I 1. engår, 2015, gav begge blandingene svært stor årsavling, ca kg/ daa, uten store forskjeller mellom blandingene. I 2016 engår gav blandingen med Hykor raisvingel ca. 100 kg TS større avling enn blandingen med raigras gjennom større 1. slått (Tabell 1). Engarealet ligger lågt i terrenget. Mye vann og fuktige forhold bidro til lavere avlingstall i Fôrkvaliteten vil bli analysert i høst, hvoretter en vil konkludere. Tabell 1. Forsøk med grasblandinger til 2-slåttar, Mattingsdal, Rogaland, TS-avling, kg/daa. A. Raigras / Hundegras B. Hykor/hundegras 1. slått slått Sum Figur 1. Gården Mattingsdal i Hå kommune, Rogaland. Foto: Geir Paulsen.

7 Et annet forsøk på gården er lagt ut i en eldre eng med mye kveke. Er det mulig å fornye enga uten brakking og pløying til tross for stort kvekeinnhold? Her prøver enn å vedlikeholdsså hvert år med enten ettårig eller flerårig raigras (Figur 2). Dette forsøksfeltet ble etablert våren Hver vår frem til i år 2016 er det sådd inn følgende grasarter: A: 3,5 kg/daa flerårig raigras (Spire 100), B: 3,5 kg ettårig raigras og C: ubehandla. Det har i alle år blitt brukt Einbøck engfrøsåmaskin. Med tanke på bruken av raigras ser en for seg å slå denne enga tre ganger per år men dette var ikke mulig i 2016 grunnet dårlig vær med mye regn i juli, august og september. Resultatet så langt er at vedlikeholdssåingen ikke har oppfylt forventingene. Avlingen har ikke blitt bedre i forsøksrutene med vedlikeholdssåing enn i rutene uten isåing, uansett raigrastype. Avlingen var omtrent like stor, 1150 kg TS/da i 2015 og 700 kg TS/daa i 2016, i alle behandlingene. Høsten 2016 er det generelle bildet en gammel eng med mye kveke. Vi ser varierende innslag av isådd raigras, men innslaget er relativt lavt og utgjør bare % av grasbestandet. Situasjonen har vært lik i de foregående årene men situasjonen i 2016 har vært ekstra utfordrende. En relativt sein 1. slått og en ekstra sein 2. slått førte til dårlige lysforhold for isådd raigras. I liknende forsøk med vedlikeholdssåing på NIBIO Særheim i Rogaland har en fått betydelig større tilslag av ettårig og toårig raigras og reduksjon av kveke. Figur 2. Forsøksfelt med vedlikeholdssåing av raigras i eldre eng fra fugleperspektiv (øverst)og fra markdag i 2014 når tilslaget av raigras var bedre enn i 2016 (nederst). Foto: Geir Paulsen.

8 > Demonstrasjonsgårder og markdager i korn i AGROPRO av Einar Strand og Wendy Vaalen (NIBIO) Ved starten av AGROPRO-prosjektet (2013) ble det kartlagt fire korngårder, hvorav to ble valgt ut for videre gårdstudier og som demonstrasjonsgårder for prosjektet. Det er en gård i Rakkestad i Østfold og en i Nannestad på Romerike. På disse gårdene skulle forskerne i prosjektet peke på forbedringspotensial og foreslå konkrete tiltak for å øke avlingene. For å følge opp dette, og for videre formidling om mulige tiltak og resultatene av disse til øvrige korndyrkerne, har det nå i 3 år vært arrangert markdager på de to gårdene. Vekstsesongen 2013 var svært krevende med mye nedbør, og mye av fokuset har derfor vært knyttet til jordforhold, som drenering, jordpakking- og jordløsning, gode forgrøder osv. Som ytterligere tiltak for å øke avlingsnivå og kvalitet på disse gårdene har det også vært anlagt forsøksfelt innen andre aktuelle tema innenfor korndyrking. Erfaringer og resultater av disse temaer er tatt opp på disse årlige markdagene. (v/trond Børresen, NMBU), behandling av vårhvete etter VIPS (v/unni Abrahamsen, NIBIO), vekstregulering i bygg (v/bjørn Inge Rostad, NLR) oljevekstdyrking og forgrødeeffekten av forskjellige vekster for korn (v/wendy Waalen, NIBIO) ble diskutert. Markvandringen foregikk delvis i de ulike åkrene på eiendommen og delvis i forsøksfelt. Forsamlingen stilte mange spørsmål og diskusjonene var gode. En inspirerende dag for samtlige! Den 16. august ble det arrangert en markdag i Nannestad. Pga sykdom ble markdagen gjennomført på Bidsler gård hos Marit og Olav Sæther. Det kom ca. 40 personer, tross flott vær og konkurranse med årets innhøstingsaktiviteter. Temaene for kvelden var muligheter ved bruk av autostyring på traktoren (v/tron Anders Strømstad, Dataväxt) og jordløsning (v/ Truls Olve Terjesønn Hansen, Kverneland). Jan Stabbetorp, NLR Øst delte sine erfaringer fra årets sesong og Den 23. juni ble det samlet ca. 35 forskere, kom med gode råd for planlegging for neste år, rådgivere og gårdbrukere hos Ole Henrik Lauritzen Takk til alle som bidro til en flott og motiverende i Rakkestad. Viktige temaer som drenering (v/ kveld. Atle Hauge, NIBIO), jordpakking og jordløsning Markdag i Nannestad. Foto: Einar Strand.