Sak 89/2010 Helse UMB videreføring fra 2011

US-SAK NR: 89/2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER(E): MONICA HOLTHE ARKIVSAK NR: 109/2005 Sak 89/2010 Helse UMB videreføring fra 2011 Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg 1. Helse-UMB. UMBs helsestrategi: Videreføring fra 2011, notat 2. Mat-og-helse-satsingen ved IKBM 3. Helse-UMB. Natur, helse og livskvalitet (notat, Torstein Steine) 4. Satsing på folkehelsevitenskapen IHA og IPM ved UMB fremover (notat, Øystein Johnsen) 5. Helse-UMB: Årsrapport 2009 Forslag til vedtak: 1. Basert på god studentrekruttering og betydelige forskningsresultater i satsingen Helse UMB videreføres forskning og undervisning knyttet til satsingen fra 2012, i første omgang ved Inst. for kjemi, bioteknologi og matvitenskap, Inst. husdyr- og akvakulturvitenskap og Inst. for plante- og miljøvitenskap. 2. Universitetsstyret legger til grunn at ressurser (grunnbevilgningen) settes av slik at utdanningen og forskningen kan fortsette innenfor de aktuelle institutters rammer. Finansieringen drøftes nærmere i forbindelse med budsjettet for 2012. 3. Universitetsstyret ber universitetsdirektøren legge til rette for faglig hensiktsmessig framtidig lokalisering av Natur, helse og livskvalitet. Ås, 03.06.2010 Siri Margrethe Løksa Universitetsdirektør

SAKSFRAMLEGG 2 a) Saksframlegg Bakgrunn Helse UMB ble opprettet av Universitetsstyret i 2005 (se US sak 57/2005, og 110/2005) med vedtak om at satsingen skulle vare i seks år. I UMBs strategi for 2010-2013 er helse for dyr og mennesker ett av våre satsingsområder. Det er viktig at US nå gir et langsiktig signal om intensjonene med Helse-UMB for å sikre opprettholdelse av kompetanse, samt kontinuitet i UMBs helseforskning og -utdanning. Da Helse-UMB ble etablert, ble det lagt til grunn 22,7 mill kr fra UMBs grunnbudsjett (2005: 1,8 mill, 2006: 6,2 mill, 2007: 6,2 mill, 2008: 4,2 mill, 2009: 2,8 mill, 2010: 1,5 mill kr). Satsingen skulle evalueres etter tre år. Ledergruppen for Helse UMB utarbeidet i denne forbindelse en midtveisrapport for satsingen, og basert på midtveisrapporten anbefalte Forskningsnemnda at satsingen skulle gjennomgås av en ekstern gruppe (FON Sak 11/2009) og US fattet vedtak om at det skulle gjøres en ekstern gjennomgang av satsingen (US Sak 26/2009). På bakgrunn av dette utnevnte Forskningsdirektøren et eksternt utvalg bestående av tre fagpersoner til å gjennomgå satsingen. På bakgrunn av denne gjennomgangen vedtok Universitetsstyret (US Sak 136/2009) at satsingen skulle ha en klarere forankring ved instituttene, at satsingen skulle avgrenses faglig, slik at man kunne utvikle mer robuste og konkurransedyktige forskergrupper, at man skulle møte vurdere eksisterende interne og eksternes samarbeidsforhold og vurdere mulighetene for å etablere nye allianser og samarbeid, og helsesatsingen skulle være et prioritert område i UMBs kommunikasjonsarbeid. UMB etablerte en styringsgruppe for satsingen fra januar 2010, bestående av instituttlederne og prorektor for forskning som leder. Styringsgruppa skulle bl.a. innen 2011 utarbeide en plan for satsingen etter 2012. Denne planen skulle omfatte undervisningstilbudet og forskningen. Styringsgruppa har nå utarbeidet et forslag til videreføring av satsingen Helse UMB. Helse-UMB består nå av to forskergrupper: Mat og helse (leder: prof. Gerd Vegarud, IKBM) og Natur, helse og livskvalitet (leder: f.aman. Camilla Ihlebæk, IHA). Personell som nå er finansiert av Helse-UMB er: Mat og helse Fagfelt Natur, helse og livskvalitet Fagfelt Professor Tor E. Lea Cellulære systemer F.aman. Camilla Ihlebæk (100 Folkehelse, epidemiologi (100 %, 6 år) immunologi. %, 5 år, fra 2008) Prof. II Einar Jensen, (20 %, 5 år). Proteomikk-lipomikk. Prof. II Sverre Grepperud (20 %, 4 år, fra 2007) Helseøkonomi Postdoktor Camilla Sekse (2 år) Fordøyelse av melkekomponenter - effekter på tarmflora. Postdoktor Caroline Hägerhäll (100 %, 3 år, fra 2007) Fysisk planlegging/ arealplanlegging og helse Postdoktor Sidsel Fiskaa Hagen (2 år) Antioksydanter-cellulære systemer/immunologi Postdoktor Ruth Kjærsti Raanaas (100 %, 3 år, fra 2007) Miljøpsykologi, aktivitetsvitenskap Postdoktor Trine Eker Christoffersen (2 år) Probiotika og tarmhelse F.aman.II Geir Aamodt (20%, 2 år, fra 2009) Forsker Arild Vaktskjold (100 %, 2 år), fra aug. 2010 Epidemiologi, statistikk Folkehelse, epidemiologi

SAKSFRAMLEGG 3 Kort oppsummering av status for forskergruppene innen Helse-UMB Mat og helse I tillegg til personell finansiert av Helse-UMB, inngår betydelig innsats fra IKBM, prosjektansatte med finansiering fra NFR, kvotestipend og Sykehuset Østfold. Forskningen innen Mat og helse er hovedsakelig grunnforskningspreget, og områder som råvarer og prosess, mage- og tarmhelse er i fokus. Mat og helse faller naturlig inn i UMBs satsingsområde. Ved IKBM sees Mat og helse som en integrert del av instituttets aktivitet. En naturlig videreføring og utvidelse av Mat og helse kan være å opprette en studieretning for mat, ernæring og helse, som i sterkere grad arbeider mot human helse og vil inkludere den omfattende ernæringskompetansen ved IHA i satsingen. For å opprettholde og utvikle aktiviteten (forskning og undervisning) innen Mat og helse, mener forskergruppa at det trengs midler til én professorstilling (0,8 mill kr per år) og 0,5 mill kr per år til drift fra UMB. Natur, helse og livskvalitet Som for Mat og helse, inngår betydelige personalressurser utenom stillingene finansiert av Helse-UMB. I forskergruppa inngår personale finansiert av NFR, HiAk, og statsfinansierte stipendiater, samt IIstilling finansiert av IPM og ILP. Natur, helse og livskvalitet er en svært tverrfaglig gruppe, som består av forskere ved IHA, ILP, IPM, IMT og IØR. Forskergruppa vil være avhengig av øremerkete ressurser til forskergruppeledelse og undervisning. Til dette ønskes en fast førsteamanuensisstilling, som kan legges til IHA eller et annet institutt. Tverrfagligheten og utstrakt samarbeid mellom mange institutter er krevende, og det er ønske om samlokalisering av noen fagpersoner i gruppa. Per i dag er det mest naturlig at samlokalisering skjer ved IPM eller ILP. Gruppa mener at finansieringsbehovet fra UMB er én professorstilling (0,8 mill kr per år) og 0,5 mill kr per år til drift Universitetsdirektørens vurdering US vedtok i 2009 at Helse-UMB videreføres ut perioden (t.o.m. 2011), og på grunnlag av midtveisgjennomgangen har man gjort noen endringer for å styrke deler av satsingen. Helse-UMBsatsingen har, totalt sett, vært vellykket, og det er derfor viktig å videreføre kapasiteten på området etter 2011: Forskergruppene Mat og helse og Natur, helse og livskvalitet har lovende resultater, god forskningsproduksjon og god studenttilgang. Gruppene har stort potensial for å utvikle seg til mer konkurransedyktige miljøer og har allerede vist evne til å innhente eksterne forskningsmidler (se vedlegg 5, s 2). Aktivitetene er integrert i instituttenes virksomhet. Det forutsettes likevel at Helse-UMB etter 2011 er så godt etablert at vesentlig finansiering fra UMB ikke bør være nødvendig. Undervisningstilbudet utviklet gjennom Helse-UMB er ikke gjennomgått eller diskutert med hensyn til kvalitet, omfang eller relevans. Når det gjelder utdanningen i Folkehelsevitenskap har undervisningsbelastningen vært så stor at UMBs forskningskapasitet er svak på deler av området. Dette er uheldig sett i lys av at UMB ønsker å utvikle egen kompetanse innenfor feltet, og bør være prioritert framover, slik at helse for mennesker blir et robust kompetanseområde for UMB. Med fortsatt god studentrekruttering bør finansieringsutfordringene løses med noe økt grunnbevilgning til de aktuelle instituttene (IKBM, IHA og IPM). Aktivitetene innen Natur, helse og livskvalitet er i dag lokalisert på flere av UMBs institutter og bygg. Dette oppleves som lite hensiktsmessig for forskerne, og det er behov for å gjennomgå lokalisering for å styrke samarbeidet mellom forskerne.

VEDLEGG 1 1 1302 1901 Helse UMB UMBs Helsestrategi : videreføring fra 2011, Notat Gruppe: Mat og helse Gruppe: Natur, helse og livskvalitet Forslag til videreføring etter 2011 Sammendrag For stillinger finansiert av UMB trengs følgende: 2 professorer stillinger til videreføring av prof. Tor Lea, Mat og Helse og f.aman. Camilla Ihlebæk, Natur, helse og livskvalitet Fortsatt rekruttering av stipendiater og postdoc gjennom konkurerende fagfelt ved UMB Drift til stillinger Totalt 1mill til drift av Mat og Helse ( 0.5mil) og Natur, helse og livskvalitet (0.5mi)l Msc programmer Msc programmet folkehelsevitenskap, videreføres og utvikles. Det bør opprettet et eget Msc program innen Mat og helse innen 2 år PhD program På sikt bør et gis PhD utdanning innenfor Mat og helse og innenfor Natur, livskvalitet og helse basert på Msc programmene i løpet av de neste 2-3 år Samlokalisering Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet er svært tverrfaglig og inkluderer minst 5 institutter. Man bør vurdere en fysisk samlokalisering av aktuelle fagpersoner som ønsker det, for å bidra til et større faglig miljø, for å lette dialog om operative funksjoner og for å skape et inspirerende kollegium.

VEDLEGG 1 2 Nåsiuasjon; 2005-2010 Stillinger Personell finansiert fra Helse UMB 2005-2011. Mat og helse Fagfelt Natur, helse og livskvalitet Professor Tor E. Lea Cellulære systemer F.aman. Camilla Ihlebæk (100 %, 6 år) immunologi. (100 %, 5 år, fra 2008) Prof. II Einar Jensen, Proteomikk-lipomikk. Prof. II Sverre Univ. i Tromsø (20 %, 5 Grepperud UiO (20 %, 4 år). år, fra 2007) Fagfelt Folkehelse, epidemiologi Helseøkonomi Postdoktor Camilla Sekse (2år) Fordøyelse av melkekomponenter - effekter på tarmflora. Postdoktor Caroline Hägerhäl (100 %, 3 år, fra 2007) Fysisk planlegging/ arealplanlegging og helse Postdoktor Sidsel Fiskaa Hagen (2år) Antioksydantercellulære systemer/immunologi Postdoktor Ruth Kjærsti Raanaas (100 %, 3 år, fra 2007) Miljøpsykologi, aktivitetsvitenskap Postdoktor Trine Eker Christoffersen (2år) Probiotika og tarmhelse F.aman.II Geir Aamodt (20%, 2 år, fra 2009) Forsker Arild Vaktskjold (100 %, 2 år), tilsettes aug. 2010 Epidemiologi, statistikk Folkehelse, epidemiologi 1. Stillinger, rekruttering, drift Mat og Helse I dag består hovedinnsatsen ved IKBM av følgende: 2 professorer, 3 prof II, 0.8 forsker, 1.6 tekniker, 5 postdocs, stipendiater som instituttstip., kvotestip. og NFR stip. Drift Innsatsen fra Mat og Helsesatsingen er: 1 professor, 1 prof II, 3 postdocs. Driftsmidler ca.1.5 mil (totalt i hele satsingen) Innsatsen fra IKBM er: 1 professor, 0.8 forsker, 1 prof II, 1 tekniker. Drift. Totale utgifter 17.3 mill Innsats fra Sykehuset Østfold 1 prof II. Drift 1mill. Rekruttering og videreføring IKBM/styret har gjennomført en ny rekrutterings plan (2009). Dette medfører en omprioritering av stillinger ved avgang (pensjonering). Det vil bli avsatt egne midler til Mat og helse satsingen med 2 professorer, 0.8 forsker, 1 ingeniør. For videreføring fra UMB fra 2012 trengs midler til 1 prof stilling tilsv. 0.8 mil og Drift 0.5mil

VEDLEGG 1 3 Natur, helse og livskvalitet Personell i forskergruppen finansiert fra Helse UMB: Camilla Ihlebæk, f.aman. i folkehelsevitenskap (100 %, 5 år), tilsatt ved IHA 1. april 2008. Sverre Grepperud, (UiO), Prof. II i helseøkonomi (20 %, 4 år), tilsatt ved IØR 1. mars 2007. Caroline Hägerhäll, Postdok i fysisk/arealplanlegging (100 %, 3 år), tilsatt ved ILP 1. april 2007. Ruth Kjærsti Raanaas, Postdok i miljøpsykologi (100 %, 3 år), tilsatt ved IPM 1.mars 2007. Geir Aamodt, f.aman II i epidemiologi (20 %, 2 år), tilsatt ved IMT 2009.* Arild Vaktskjold, forsker i folkehelsevitenskap (100 %, 2 år), tilsettes IHA august 2010.* * Disse stillingene er omdisponerte midler opprinnelig gitt til en Postdoktor i epidemiologi og statistikk (tre år ved IMT) som det ikke lykkes å få ansatt noen på etter flere gangers utlysninger. Omdisponeringen skjedde i sammenheng med lærerbehovet til mastergradsstudiet i folkehelsevitenskap. I hver av postdoktorstillingene har vertsinstituttene dekket en egenandel av lønnen tilsvarende 1,33 årsverk. Rekruttert personell i forskergruppen som ikke er finansiert via satsingen: - Prof. II i miljøpsykologi (20 %, 4 år) Terry Hartig (Uppsala univ.), lønnet av IPM og ILP. - Stipendiat Katinka Horgen Evensen (IPM) finansiert UMB. - Stipendiat Marianne Gonzalez (IPM) finansiert NFR. - Forsker Tina Bringslimark (30-100%) (IPM) finansiert NFR. - Stipendiat Renata Aradi (ILP) finansiert NFR. - Stipendiat Helena Nordh (ILP) finansiert UMB. - Vit.ass. (60 %, 2 år) Hilde Hauge (IHA), lønnet av strategisk tildeling fra rektor. Funksjonen er fra august 2008 lagt inn i hennes stipendiatstilling (finansiert UMB). - Stipendiat Ingeborg Pedersen (IHA) finansiert NFR. - Forsker Bente Berget (IHA) finansiert NFR - Stipendiat Gunnar Gunnarsson (IHA) finansiert NFR - Stipendiat Pål Joranger (IØR) finansiert HiAk IPM er i ferd med å lyse ut en førsteamanuensis i Folkehelsevitenskap og har fått midler til en post doc (2- årig) i Aktivitetsvitenskap - naturbaserte intervensjoner. ILP har lyst ut en fast stilling (prof /førsteamn.) i landskapsplanlegging, og har vedtatt at det skal utlyses en stilling innen grøntstruktur høsten 2010. Forskergruppen består utover disse av ca 10-15 medlemmer fast ansatte fra ulike institutter. Videreføring: Stillinger: Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet er svært tverrfaglig og inkluderer 5-6 institutter. Denne tverrinstituttlige satsingen vil derfor også i fortsettelsen kunne være avhengig av en viss øremerket ressurstilgang, for å dekke deler av den sentrale stillingen som er knyttet til forskergruppeledelse og undervisning. Denne førsteamanuensisstillingen i Folkehelse som er finansiert gjennom satsningen er plassert på IHA, men er en tverrfaglig stilling som involverer samarbeid på tvers av instituttene. Det er derfor ikke sannsynlig at et enkelt institutt ønsker å overta finansieringen av denne stillingen. En slik stilling er imidlertid svært sentral for å koordinere og sikre fremdrift i forskning og utdanning. Det er derfor nødvendig at det opprettes en fast stilling som kan legges til IHA eller eventuelt et annet institutt. For videreføring fra UMB fra 2012 trengs midler til 1 prof stilling 0.8 mil og drift 0.5mil

VEDLEGG 1 4 2. Forskning Mat og helse Forskningen er hovedsakelig grunnforsknings preget med fokus på mulige fortrinnsområder for UMB som råvarer og prosess mage og tarm helse. Kunnskap knyttet til genetikk, råvarer og prosess, fordøyelse, absorpsjon, inflammatorisk tarmsykdom, tarm kreft og matvareintoleranse. Det er økt fokus på mat og human ernæring gjennom flere forskningsbaserte 3 NFR prosjekter 2008-2011. Samarbeid med Sykehuset Østfold (2008-2011) Videreføring etter 2012 Fortsatt samarbeid med Sykehuset Østfold 2011-2017 Nye søknader til NFR (2010-2014) Matprogrammet, SFI og India-Norge (INDNOR), 2 Cost Actions. Forventede ferdige PhD utdannede iløpet av 2-3 år: 10 stk Forventede Msc studenter neste 2 år: 20-30stk. Økende antall studenter som tar enkeltemner. Forskning Helse tema er i dag bare delvis intergrert på instituttene. Mat og human ernæring, bruk av dyr, bruk av planter, internasjonale nettverk, NVH-VI-UMB Natur, helse og livskvalitet Forskergruppen er svært tverrfaglig og viser at UMB har et stort kompetansefelt mot folkehelse. Forskergruppen innehar både unik spisskompetanse på forholdet mellom omgivelser, natur og helse, samt mer tradisjonelle helsekompetanse som f.eks psykisk helse, epidemiologi og samfunnsmedisin. Forskningsporteføljen spenner fra basalforskning til intervensjonstudier og kan tematisk deles inn i to hovedtema: Omgivelser og natur som helsefremmende faktorer og omgivelser og natur som rehabiliterende faktorer. Forskergruppen har flere eksternt finansierte prosjekter. Videreføring etter 2012 Styrking av uunyttede kompetanseområder på UMB i en folkehelsesammenheng (som f.eks friluftsliv eller helserisiko ved eksponering til negative miljøfaktorer) Nye søknader til NFR, Helse & Rehab og EU utlysninger Forventede ferdige PhD utdannet i løpet av 2-3 år: 6 Forventede Msc studenter neste 2 år: 30-40stk. 3. Msc programmene Mat og helse Mat og helse i dag Vedlegg 2: Enkeltemner i Msc grad retning Mat og Helse. Studieretning Matvitenskap. Total 120 stp. Obligatoriske: 45stp MVI 390*: Immunologi, matvareallergi og intoleranse 5stp. IKBM MVI 390B*: Immunologiske teknikker 10 stp.ikbm MVI 391*: Kosthold og ernæring 5 stp. Gis av HiAK MVI392*: Fordøyelsessystemets anatomi og fysiologi 5stp Gis av Sykehuset Østfold BIO301*: Avansert cellebiologi 5stp, IKBM HFE 309*: Forebyggende kvantitativ ernæring 5stp. Gis av IHA BIN 210: Bioinformatikk 10 stp. IKBM MASTEROPPGAVE* 60 stp + spesialemne* 5stp

VEDLEGG 1 5 Anbefalte emner: MVI 384: Functional Food 10 stp.ikbm KJB 320*: Proteomikk 5stp, IKBM MVI 330: Forsøksdesign og data analyse 10stp, IKBM MVI322: Patogene mikroorganismer 10stp, IKBM FMI312: Human miljøkjemi 10 stp, IPM MVI 250 Embalasje teknologi 5stp, IKBM BIO 210: Molekylærbiologi 5 stp IKBM BIO 211: Molekylærbiologi lab.øvelser 5 stp, IKBM * Nye kurs opprettet som resultat av UMB sin Helsesatsing Videreføring i 2012 Msc retningen Mat og Helse bør ha enda større fokus mot human helse for å øke antall studenter. Det bør opprettes en egen studieretning som et Mastergradsprogram innen Mat, Ernæring og Helse. Økt deltagelse av stud fra andre institutter. UMB internt. Opptak av studenter med Bsc innen Planter, Husdyr, Mat, Bioteknologi osv. Eksternt. Opptak av studenter innen ernæringsfag fra UiO og fra NVH. Det er viktig med et bredt opptaksgrunnlag og der en kan vektlegge ulike områder. Da kan det være en fellesdel med 30 stp og en spesialdel med 30 stp + 60 stp oppgave. Utdanning til kandidater i mat og helsesektor, forebyggende helse, farmasøytisk industri, matindustri. Konkurrerende institusjoner: Delvis UiO eræringsinstituttet, Trondheims miljø: Food for life Natur, helse og livskvalitet Msc programmet i Folkehelsevitenskap Natur og miljø - helse og livskvalitet i dag: Studiets omfang er på 120 studiepoeng (stp). Det kan tas over 2 år (heltid) eller 4 år (deltid). Studiet er svært populært og hadde i 2009 130 førsteprioritetssøkere. Grunnleggende emner FHV200* Folkehelsevitenskap innføringsemne 15 stp. IPM/HiO UMBVIT og UMBFORSK (HiO) Vitenskapsteori, kvalitativ og kvantitativ metode 15 stp. HiO FHV220* Epidemiologi og metoder i folkehelsevitenskap 15 stp. IMT FHV350* Prosjektplan for masteroppgave 10 stp. IPM Fordypningsemner (20 stp): Aktivitet: FHV300* Aktivitetskunnskap opplevelser i ulike miljø, 10 stp. IPM/HiO FHV310* Aktivitetskunnskap intervensjonskompetanse, 10 stp. IPM/HiO Helse og miljø: FMI313* Mennesket og Miljø, 10 stp. IPM FMI312 Human miljøkjemi, 10 stp. IPM Helse, miljø og aktivitet: FMI313* Mennesket og Miljø, 10 stp. IPM FHV300* Aktivitetskunnskap - opplevelser i ulike miljø, 10 sp. IPM/HiO Valgfrie emner (15 stp): Minimum 5 stp betinget valgfri fordypning, velges blant emnene: FHV300* Aktivitetskunnskap opplevelser i ulike miljø, 10 stp. IPM/HiO FMI313* Mennesket og Miljø, 10 stp. IPM FMI312 Human miljøkjemi, 10 stp. IPM APL102 Arealplanlegging, introduksjonsemne 5 stp. ILP

VEDLEGG 1 6 LAA207 Universell utforming 5 stp. ILP Emner innen Helse og utvikling ved Noragric Emner innen mat og helse ved IHA eller IKBM 10 sp valgfrie emner velges ut ifra interessefelt og faglig relevans. Emnene kan tas ved UMB, HiO eller annet universitet eller høyskole. Masteroppgave 30 stp M30-IPM Masteroppgave * Nye kurs opprettet som resultat av UMB sin Helsesatsing. Flere av emnene er eller kan være av interesse for andre studentgrupper ved UMB. Selv om studiet er lagt til IPM, deltar mange institutter med valgfrie emner i undervisningen. Masterstudentene veiledes av ansatte ved de fleste institutter ved UMB. IPM har også gitt et tilbud på 100 nivå til studenter ved øvrige program ved UMB (PHG112 Natur og livskvalitet). Dette vil bli vurdert revidert i 2010/11 med tanke på behov for kompetanse hos denne målgruppen. Videreføring i 2012 Det er igangsatt en utredning av videre samarbeidsform for masteren mellom HiO og UMB. Dette med tanke på å videreføre et samarbeid gjennom en akkreditering ved UMB, eller gjennom en nasjonal fellesgrad. I sitt budsjettforslag for 2011 til KD har UMB prioritert masteren når det gjelder tildeling av nye fullfinansierte studieplasser. Dette kan ha betydning for en vurdering av om antall studieplasser skal økes og må også sees i sammenheng med ressurssituasjonen etter 2011. Mat og helse ønsker å styrke fokus mot human helse ved å opprette et nytt masterprogram i Mat, ernæring og helse. Dette vil kunne åpne for spennende samarbeidsmuligheter mellom de to masterprogrammene innen Helse UMB. 4. Samlokalisering Samtidig som den store graden av tverrfaglighet og deltakere på tvers av institutter gir forskningsgruppen for natur, helse og livskvalitet stor bredde og potensial, må man understreke at et slikt samarbeid på tvers gir en del utfordringer. Det en risiko for at de enkelte institutter ikke i tilstrekkelig grad føler eierskap til satsingen, og ressurser blir derfor ikke tilstrekkelig prioritert fra enkeltinstituttene. Dette kan bli en begrensende faktor bak framdrift, volum og robusthet, kvalitet og langsiktighet av satsningen. En bør derfor vurdere en fysisk samlokalisering av aktuelle fagpersoner som ønsker det, for å bidra til et større faglig miljø, for å lette dialog om operative funksjoner knyttet til masterprogrammet og for å skape et inspirerende kollegium. Det vil være naturlig at samlokaliseringen legges til IPM eller ILP, med tanke på fremtidig omstrukturering av UMB/NVH, og mulig omlegging til fakulteter. Man må også ta hensyn til hvor det praktisk vil være mulig å få gjennomført en slik samlokalisering i relativt nær fremtid. Det er viktig å understreke at dette dreier seg om en fysisk samlokalisering, ikke en organisatorisk, og vil ikke gjelde alle som deltar i forskergruppen. En robust integrering av Helse UMB forutsetter at de fleste forskerne jobber i sine respektive fagmiljøer på instituttene. Det vil likevel være nødvendig at man har en sentralt nav som kan være drivkraft og samlingspunkt for forskergruppen, og dette miljøet bør være samlokalisert. Kontakten ut til instituttene kan ivaretas ved en kjernegruppe, sammensatt av en forskergrupperepresentant fra hvert institutt.

VEDLEGG 1 7 Vedlagte bakgrunnsdokumenter Mat og helsesatsingen ved instituttleder Are Aastveit, IKBM. Vedtatt i inst.styret 17.3.2010 Notat videreføring Natur og helse, Camilla Ihlebæk, IHA, 2010 Helse UMB, instituttleder Torstein Steine, IHA, 2010 Satsing på folkehelsevitenskapen IHA og IPM ved UMB fremover, instituttleder Øystein Johnsen, IPM, 2010 Årsrapport 2009. Forskergrupper, februar 2010 Midtveisevaluering. Eksternt utvalg, august 2009 Midtveisrapport- Selvevaluering. Forskergruppene, februar 2009

VEDLEGG 2 1 1302 1901 Mat og Helse satsingen ved IKBM Nåsituasjonen UMBs helsesatsing, Helse UMB, ble opprettet av Universitetsstyret i 2005 (US Sak 57/2005) med vedtak om at satsingen skulle vare i seks år og evalueres etter tre år. I denne forbindelse ble det opprettet tre satsingsområder hvorav IKBM fikk ansvaret for temaet Mat og Helse. Instituttet fikk lederen av fagområdet (Gerd Vegarud) og ressursene innen Mat og Helse har i stor grad vært brukt ved IKBM. Dette har vært i form av lønn til professor, professor II og post. doc. stillinger, samt driftsmidler. Instituttet hadde fra før et bredt spekter av metoder knyttet til blant annet fordøyelsesstudier, melkeproteinanalyser og fettsyreanalyser. Satsingen ble derfor en naturlig fortsettelse av en aktivitet som instituttet hadde. I forbindelse med tildelingen av dette ansvaret har også instituttet fått og forventer å få tildelt resurser, ca 9.8 mill i perioden 2005 2012 (Tildelingen for 2010 er kr. 1 284 000.). Disse midlene er brukt til lønn for 1.2 prof, post. doc og stipendiat stillinger, samt drift. En oversikt er gitt i vedlegg 1. Med den omprioritering av arbeidsoppgaver av faste ansatte, samt nye bistillinger knyttet til satsingen, vil instituttet i samme periode bruke ca 17,3 mill kr. I dag er det totalt 2 professorrer, 0,8 forskerstilling, 3 prof II stillinger og 1,6 teknikerårsverk knyttet til IKBM sin aktivitet innen Mat og Helse. Dette vil med andre ord si at IKBM i denne perioden har snudd deler av sin tradisjonelle aktivitet og rettet fokus mot mat og helse på en vesentlig måte. Aktiviteten inne Mat og Helse er spesielt knyttet til to forskningsgrupper: Proteiner i næringsmidler; Struktur og biologiske funksjoner samt Molekylær cellebiologi. Gruppen for molekylær cellebiologi ledes av Tor Lea som er ansatt med midler fra det sentrale UMB Helse program. Gerd Vegarud, som er fast ansatt fra tidligere leder den andre gruppen Mat og helse er en fokusert og faglig produktiv satsing. Fokus er i vid forstand på tarmhelse. Satsingen rommer så vel avansert humanbiologi som forskning på matvarer med fokus på melkeproteiner og deres biologiske effekter. Mat og helse har utviklet seg til å bli et tungt forskningsmiljø innenfor fagområder som har et fortrinn blant annet ved å kombinere kunnskap om fordøyelse med mikrobiologisk - og tarmimmunologisk kompetanse. Aktiviteten er knyttet til kostens betydning ved vanlige sykdommer som inflammatorisk tarmsykdom, kolorektal kreft og matvareintoleranse. Det har tatt tid å bygge opp ny aktivitet. Dette har gjort at det hittil har kommet ut lite publisering fra satsingen, noe vi forventer tar seg opp i 2010. På undervisningssiden arbeides det målbevisst og det er opprettet en rekke nye kurs for å kunne forsvare en studieretning innen Mat og Helse. En oversikt over dette er gitt i vedlegg 2. Det er opprettet en egen studieretning under Matvitenskap, men fagområdet passer ikke helt inn her. Derfor veiledes det av disse to gruppene også mastergradsstudenter innen Bioteknologi. Fram til nå er det totalt utdannet ca 25 Masterstudenter i de to forskningsgruppene. De siste årene har her vært 8 10 Master studenter på dette fagområdet ved IKBM. Det har vært foretatt en midtveisevaluering av UMB sin helsesatsing og foreslår at satsingen fortsetter med visse justeringer. Disse er nå gjort. Spørsmålet er hva skal en gjøre etter 2011. Vurdering av nåsituasjonen. Per i dag har instituttet dels via Helse UMB og dels med egne midler satt Mat og Helse i fokus ved instituttet. Området har kommet inn som eget strategisk område. Dette har gjort at instituttet har brukt vesentlige midler på fagområdet i form av personalresurser, prioritering av utdanningsstillinger, investering i infrastruktur og prioritering av vitenskapelig utstyr. Dette vil si at en stor del av instituttets muligheter innenfor dets rammer er kanalisert mot Mat og Helse. En skal være klar over er at dette er kostbar forskning og kostbar undervisning dersom en skal gi et skikkelig tilbud. Det er ikke mulig å drive denne type undervisning på marginalbevilgninger. Vi har imidlertid klart å holde aktiviteten på et forsvarlig nivå ved

VEDLEGG 2 2 hjelp av strategimidler. Rent økonomisk vil ikke instituttet klare å opprettholde av denne aktiviteten over tid dersom en ikke blir tilført resurser på samme nivå som i 2010. Vi er videre helt klart av den oppfatning at skal UMB ha en aktivitet og et undervisningstilbud innen Mat og Helse må det gjøres slik at det kan aksepteres fra samfunnet og at kandidatene får en utdanning som kan forsvares. På prosjektsiden har de aktuelle forskningsgrupper fått to prosjekter fra NFR, hvert på ca 4 mill kr over 3 år. Utover det har vi utviklet et samarbeid med Sykehuset i Østfold. Her får vi tilskudd på ca 1. mill per år. Disse midlene går hovedsakelig til teknisk hjelp til aktivitet knyttet til samarbeid med SiØ. Sykehuset i Østfold har i møter sagt at de ønsker å fortsette dette samarbeidet i uoverskuelig fremtid og minst fram til deres eget nye sykehus er planlagt ferdig i 2015. Forslag til videreføring. IKBM ønsker å videreføre Mat og Helse satsingen og ser dette fagområdet som en integrert del av instituttets aktivitet. Vi mener videre at temaet faller naturlig inn i UMB sin hovedsatsing på mat. Også i konklusjonen til den uavhengige evalueringen av UMB sin helsesatsing står det: Innenfor Mat og helse er forskningen grunnforskningspreget, med fokus på mulige fortrinnsområder for UMB som mat/tarm, opptak og immunologi. Skal UMB fortsette sin satsing innen Mat og Helse bør det opprettes en egen studieretning innenfor dette tema. Slik det er i dag faller ikke temaet naturlig inn i noen av de andre studieretningene. Samtidig vil det være lettere å markedsføre studiet under et mere målrettet navn. UMB har samtidig en ikke uvesentlig aktivitet rettet mot ernæring. Dette er riktignok mot husdyr, men det er mange felleskomponenter mot human ernæring En bør derfor vurdere ombegrepet Mat og Helse utvides til også å omfatter ernæring i større grad. Vi skal ikke konkurrere med UiO, men UMB bør på en eller annen måte være et alternativ til den kliniske ernæringsaktiviteten fokus på de områder UMB kan. Dette bør gjøres i nært samarbeid med IHA. En bør med andre ord vurdere om det er mulig å ha et Masterstudium innen Mat, Ernæring og Helse, der en tar opp studenter med Batchelor innen Planter, Husdyr, Mat, Bioteknologi osv. Det er viktig med et bredt opptaksgrunnlag og der en kan vektlegge ulike områder. Da kan det være en fellesbit med 30 stp og en spesialbit med 30 stp + 60 stp oppgave. Satsingen på Mat og Helse har vært en vitalisering av enkelte miljøer ved UMB. Nofima Mat har en parallell satsing og her bør være gode muligheter for samarbeid. En kan f. eks. nevne at her ligger fellessøknader til NFR innenfor dette tema med Nofima Mat. Det bør ligge an til at Campus Ås kan få til en god aktivitet på dette tema. Fra IKBM sin side og sett ut fra et stabilitetsøyemed, er det viktig at vi har en fast basisaktivitet på dette tema. I dette ligger at instituttet bør minst to faste vitenskapelige stillinger pluss minst en ingeniørstilling innefor Mat og Helse. Utover dette bør her være 2-3 bistillinger for å dekke spesielle tema vi ikke har eller er i stand til å bygge opp egen aktivitet på. På sikt bør dette samles i en forskningsgruppe og de må være i stand til å konkurrere om eksterne midler for faglig aktivitet. Det er videre en selvfølge at forskningsgruppen samarbeider tett med andre aktører både på IKBM og andre institutt. De to professorene i faget og teknikerne er alle over 62 år. Dette gjør at vi om noen få år kan stå ganske fritt til om vi ønsker å videreføre aktiviteten eller ikke. Samtidig må vi ta en avgjørelse om fremtiden til Mat og Helse nå siden mulige pensjoneringer også krever at vi er proaktive med hensyn på nyrekruttering. Slik den økonomiske situasjonen nå, kan ikke instituttet inkludere det pågående prosjekt i uten at det tilføres resurser. Vi har klart å omprioritere stillinger og midler, men det er ikke mulig å gå videre slik at vi kan ta de økonomiske forpliktelsene. I 2010 har instituttet et tilskudd på kr. ca 1,3 mill kr. til delvis å dekke lønn og drift til professor og professor II innenfor Mat og Helse. Skal IKBM videreføre satsingen på Mat og Helse, må instituttet gjøres i stand til dette. Instituttet vil, men evner ikke med de nåværende rammer. Et minimum er tilskudd på det nivå instituttet mottar i dag, mao ca 1.3 mill i økt bevilgning. En slik økning i bevilgningen kan f. eks gjøres gjennom 800 000 i økt grunnbevilgning og at resten legges i budsjettmodellen..

VEDLEGG 2 3 Vedlegg 2: Enkeltemner i Msc programmet Mat og Helse MVI 390*: Immunologi, matvareallergi og intoleranse 5stp. MVI 390B*: Immunologiske teknikker 10 stp. MVI 391*: Kosthold og ernæring 5 stp MVI392*: Fordøyelsessystemets anatomi og fysiologi 5stp BIO301*: Avansert cellebiologi 5stp HFE xxx: Videregående ernæringsfysiologi MVI 384: Functional Food 10 stp. BIO 210: Molekylærbiologi 5 stp BIO 211: Molekylærbiologi lab.øvelser 5 stp Anbefalte emner: KJB 320 Proteomikk 5stp MVI 330 Forsøksdesign og data analyse 10stp MVI322: Patogene mikroorganismer 10stp MVI 250 Embalasje teknologi 5stp FMI312: Human miljøkjemi 10 stp MASTEROPPGAVE 60 stp *Nye kurs opprettet som resultat av UMB sin Helsesatsing

VEDLEGG 2 4 Veien videre for Mat og Helse 2009-2011 Positive betraktninger Forskning. En stor økning i bevilgninger fra Forskningsråd, Sykehusmiljøer og støtte fra industri til forskningsprosjekter i perioden 2006-2008 med engasjement av stip og postdoc stillinger vil medføre en stor økning i Dr.grads disputaser og publikasjoner de neste år. Tverrfaglige forsknings aktiviteter mellom UMB institutter har ført til en bedre utnyttelse av kompetanse og moderne utstyr for Msc og PhD studenter Økte bevilgninger til forskernettverk og PhD kurs både nordisk og internasjonalt i 2009 vil medføre stor internasjonal aktivietet: NordForsk, pilotprosjekt UiO-Tibet, India, Afrika, Universiteter og Forskningsinstitutter innen EU. Et nytt EU prosjekt er søkt i 2009 innen det 7de rammeprogram EU-India med UMB som koordinator; Functional food using Krill oil. Nye besatte postdoc og stip stillinger med kompetanse fra NVH og VI vil føre til økt tverrfaglig samarbeid. Nye tverrfaglige strategiske samarbeidprosjekter mellom UMB-NHV-VI i forbindelse med utlyste midler i 2009 vil utnytte kompetanse og utstyr bedre. Instituttenes positive innsats i forbindelse med stip stillinger, teknikerstillinger og driftsmidler er og vil være viktige bidrag i Mat og helsesatsingen videre. Undervisning. Det nye Msc programmet i Mat og Helse har en positiv utvikling mhp antall studenter. Nye kurs gjør dette programmet attraktivt for flere studenter også utenfor UMB. Dette programmet bør kunne være en del av felles studentkurs for NVH og VI i årene fremover. Spørsmålstillinger som trenger avklaringer Professor stillingen i Mat og Helse som prof. Tor Lea inneharer er bare en imidlertidig stilling (6 år). Dette gjør situasjonen for både det nyopprettede Msc programmet og forskningen kortsiktig. For Prof II engasjementet (5-årig) er situasjonen den samme. Prof II Einar Jensen, Ui Trømsø har vært med på å bygge opp kurs i proteomikk og i bruk av proteomikk platformen ved UMB i tillegg til å ha komplementerende utstyr med UMB ved Universitete i Tromsø. Dette er viktig for et nasjonalt samarbeid på proteomikk og lipomikk og i utnyttelse av stort og tungt utstyr. Postdoc-stillingene (2-årige) i Mat og Helse har vært et viktig bidrag i undervisningen i Msc programmet. Mange kurs og lab aktiviteter er avhengig av disse stillingene. Mer langsiktige planer for antall postdoc stillingene som kan beholdes til rekruttering både i undervisning og forskning er ønskelig. Fra 2012 Satsingen Mat og Helse bør videreføres og bygge på de mange positive tverrfaglige elementene som er utviklet i løpet av årene 2006-2011. Dette gjelder både innenfor forskning og undervisning og er basert på internasjonale og nasjonale kunnskapsplattformer. Spesielt vil ny kunnskap kunne utvikles mellom UMB, NVH og VI og trekke sterkere sammen med sykehusmiljøene og matindustri for å oppnå at mat, råvarer og prosesser gir bedre helse.

VEDLEGG 2 5 Utvalgets anbefalinger Det er et grunnlag for å videreføre Helse UMB som institusjonell satsing i den kommende treårsperioden, men det bør legges mye klarere føringer for organisering og ledelse, samt for den faglige og forskningsmessige fokusering og utvikling. Utvalget anbefaler en sterkere og tydeligere organisasjonsforankring som sikrer at instituttene blir en klarere og mer forpliktende del av satsingen. Utvalget vil derfor klart anbefale Modell I med instituttforankring for videre oppfølging de neste tre årene. Det er viktig å bygge robuste og levedyktige forskningsgrupper og styrke mulighetene for kreative forskningsinitiativ innenfor UMBs fortrinnsområder relatert til helse. En bør vurdere om midlene er spredt vel vidt slik at det er vanskelig å få til sterke forskningsmiljøer. Den oversikten som midtveisgjennomgangen av de tre forskningsgruppene gir, bør følges opp aktivt på to måter: o Til å synliggjøre klarere det som er sterkt, tydelig og relevant for UMBs fortrinnsområder ved at forskningstema blir tydeligere i forhold til satsingen o Til å konsolidere til sterkere og tydeligere forskningsmiljøer og tematiske områder, samt finne fram til nye muligheter for synergier ved UMB. UMB må lage en tydeligere og mer dynamisk synliggjøring av Helse UMB, blant annet gjennom en lett tilgjengelig hjemmeside som viser perspektiver, kunnskap og kompetanse som UMB har. a) Med dagens utfordringer i helsetjenestene er det et stort kunnskapsbehov. Helse UMB vil kunne utvikles til å gi viktige bidrag innenfor folkehelsevitenskap og andre deler av helserelaterte felt. Men det vil kreve langsiktig, fokusert og forsterket innsats, og utvalget stiller spørsmål ved om det er riktig prioritering for UMB. Noen forskergrupper peker seg ut med å ha potensial til å kunne gi samfunnsmessig viktige bidrag. Det er potensial for å utvikle UMBs fokus på mat og vann i en global helsesammenheng, men forskningen må knyttes mer mot helse. Innenfor Mat og helse er forskningen grunnforskningspreget, med fokus på mulige fortrinnsområder for UMB som mat/tarm, opptak og immunologi. Helseaspekter i sammenhengen natur, miljø, livsstil og helse er dårlig utforsket, og her har UMB en mulighet direkte og gjennom sine nettverk til å gi bidrag. Dette vil kreve styrking av metodegrunnlaget og strukturen for en satsing, og slik det framkommer i dag, er det et godt stykke fram til en kan si at dette er utviklet som et strekt vitenskapelig område.

VEDLEGG 3 1 1302 1901 Helse UMB Natur, helse og livskvalitet Denne delen av Helse UMB har hatt leiinga ved IHA. Arbeidet har vore delt mellom IPM, IMT og IHA. Det er igangsett forskningsprosjekt og ein master i folkehelsevitenskap. Det har synt seg at det er behov for både forskning og utdanning innanfor temaet. Masterstudiet i folkehelsevitenskap er eit samarbeid med Høgskolen i Oslo, og det fungerer godt. Det er altså ingen tvil om at dette er eit område der UMB bør halda fram med aktiviteten så sant det let seg finansiera. Ved IHA er det ein person, Camilla Ihlebæk, i stilling som midlertidig førsteamanuensis, og det kjem ein ny person til hausten i ein toårig forskarstilling. Dette er helst i minste laget dersom det skal gjerast både forskning og undervisning. Så lenge Helse UMB er ei strategisk satsing ved UMB går dette fint. Når satsingsperioden er over, vil dette endra seg. Det heiter at då skal slike satsingar inkluderast i institutta sin aktivitet dersom dei skal halda fram. Det betyr at noko må prioriterast ned eller fjernast for å gi rom for det nye. Med satsingar som ligg godt innanfor det/dei områda institutta arbeider med likevel er dette ikkje så vanskeleg. I dette tilfellet er det derimot slik at denne helsesatsinga kjem på utsida av det instituttet/a driv med frå før. Ved IHA er det berre svake koplingar til den normale aktiviteten. Ved IPM er det kanskje litt sterkare koplingar, men der er det og slik at det vert meir eit tillegg enn ei utviding. Konklusjon: Ved IHA er det slik at det er små sjansar for å finansiera dei nødvendige stillingane på eiga hand dersom det ikkje vert tilført noko ekstra. Det betyr at når perioden for den strategiske satsinga er over, må framleis UMB skaffa ekstra midlar for at denne aktiviteten skal gå. Dersom studieplassane innan folkehelsevitenskap vert fullfinansierte studieplassar, vil situasjonen verta mykje betre, men det vil framleis mangla litt. Det er heller ikkje slik at dette er aktivitet som må liggja ved IHA. Instituttet har ingen motforestillingar mot å ha det, men dersom ei samlokalisering av personane innanfor denne delen av Helse UMB tilseier ei anna lokalisering, er det i orden. Konklusjonen i høve til finansiering er lik anten det vert tilknytt det eine eller det andre instituttet. Fullfinansiering av studieplassane vil hjelpa godt, men det er eit opplegg som krev kompetanse og dermed stillingar og finansiering. Notat 22.0310 Torstein Steine

VEDLEGG 4 1 Satsing på folkehelsevitenskapen IHA og IPM ved UMB fremover IHA og IPM hadde et møte 17. mars hvor vi diskuterte hvordan IHA og IPM vil samarbeide innen folkehelsevitenskapen. Bakgrunnen for møtet var et notat dater 28. 01. 2010 vedrørende Status og plan for master i folkehelsevitenskap ved UMB, laget av Grete Patil (IPM) Camilla Ihlebæk (IHA) og Trond Børresen (IPM). I dette dokumentet omtales noen utfordringer vedrørende ressurstilgang og organisatoriske forhold som vi har opptretten en dialog på. Ressurser i 2010 - En fast fagstilling IPM; gjennomføringsansvar for masteren (Grete Patil/IPM) - IPM lyser ut en førsteamanuensisstilling (omgjøring av postdoktor; Ruth Kjersti Raanaas) - En midlertidig stilling i folkehelsevitenskap (Camilla Ihlebæk/IHA); miljø og helse, prosjektplan for masteroppgaven og mastergradsveiledning. - IMT har, med midler fra Helse UMB, ansatt en førsteamanuensis II i 20 % stilling for å ivareta undervisning i 10 stp i epidemiologi - En 2-årig postdoktor fra UMB, tildelt til IPM i 2010 - To PhD stipendiater på IPM (en NFR finansiert, en internfinansiert) - To PhD stipendiater på IHA - En prosjektansatt forsker på IHA (Bente Berg) - IHA utlyser en PhD stipendiat i 2010 på et nytt forskningsprosjekt fra NFR - En toårig prosjektstilling (forsker Arild Vaktskjold) på IHA I tillegg deltar andre faglærere fra UMB og fra HiO i undervisningen på de enkelte emnene. HiO har ansatt en professor II i en 20% stilling samt at det, i sær for to personer, er avsatt prosentvise ressurser til å delta i emner. Utfordringer Et program med såpass mange studenter bør ha et minimum av fagpersoner som har sin hovedoppmerksomhet mot programmet og dets studenter. Dette både for å løse daglige oppgaver, ha et forum for utviklingsarbeid og for å ivareta sårbarhet ved lengre fravær. Det bør arbeides videre med å sikre tilstrekkelig undervisningskapasitet via faste stillinger. IPM har i på styremøte 18. 03. 2010. vedtatt utlysning og betenkningen for førsteamanuensis i folkehelsevitenskap, og dette viser at IPM mener alvor når det gjelder langsiktig satsning, og at prosessen nå blir vanskelig å reversere. Vi må simpelthen klare å etablere et godt forskningsmiljø, med solid ekstern finansiering, og at involverte fagpersoner får merittert seg med sikte på å oppnå professorkompetanse. Nå henter vi inn ekspertise fra Uppsala universitet i veiledning av en PhD stipendiatene. I 2009 ble det produsert 3 internasjonale publikasjoner på IPM innen folkehelsevitenskapen, og i 2010 har vi 4 aksepterte manuskripter som blir publisert. En PhD stipendiat har allerede avlagt doktorgrad i 2007. Dette tyder på at vi er på rett vei, og at vi fortsatt er optimistisk på at vi klarer å videreføre utover 2011. I sitt budsjettforslag for 2011 til KD har UMB prioritert masteren når det gjelder tildeling av nye fullfinansierte studieplasser. Hvis vi ikke får slik finansiering, vil vi måtte gå inn i en langt tøffere vurdering av om satsningen på folkehelsevitenskapen ved UMB kan fortsette. Forholdet til HiO: Styringsgruppa for masteren har satt i gang en utredning av videre samarbeidsform for masteren mellom HiO og UMB. Dette med tanke på å videreføre et samarbeid gjennom en akkreditering ved UMB, eller gjennom en nasjonal fellesgrad. Ved utviklingen av masteren er det brukt en del tid på samordning av studieadministrative forhold mellom HiO og UMB. Dette er av betydning for studentenes opplevelse av samarbeidet. Overføring av emneansvar for 15 stp til HiO har bidratt til å bedre dette, men det er fortsatt forhold det kunne ha vært arbeidet mer med. Neste møte i styringsgruppa for videre behandling vedrørende slike saker er onsdag 24. mars. HiO har 3 medlemmer i denne gruppa og UMB bør ha tilsvarende.

VEDLEGG 4 2 Instituttlederne fra IHA og IPM er opplagte, men vi kunne tenke oss også at den tredje kunne være enten prorektor for utdanning, instituttleder for IMT, eller Camilla Ihlebær i kraft av å være forskergruppeleder. Samarbeid mellom IHA og IPM Vi ønsker å innta en pragmatisk holdning til samarbeidet. Vi understreker at behovet for tverrfaglighet også må tydeliggjøres i at folkehelsevitenskapen fortsatt forankres ved IHA og IPM. Det er ingen prinsipielle problemer med at gruppa som arbeider innenfor folkehelsevitenskapen blir samlokalisert, men det er foreløpig praktisk vanskelig å finne slike lokaler. I prosessen vedrørende flytting av IPMs ansatte ut av Tårnbygningen er det avdekket at 25 personer ikke vil få plass i Jordfagsbygningen. Hvis vi klarer å skaffe plass til 25 30 personer i Åsbakken, kan en samlokalisering bli mulig, og da vil personer som jobber med folkehelsevitenskapen kunne plasseres i tredje etasje av Jordfagsbygningen når renoveringen av bygget er ferdigstilt. Samlokaliseringer vil ikke påvirke den formelle tilknytningen til ansatte ved IHA og ansatte ved IPM. Den som veileder masterstudentene skal få kredit for dette i form av at instituttet der veilederen er ansatt får tilført midler i henhold til budsjettmodellens prinsipper. Øystein Johnsen IPM

VEDLEGG 5 1 UMB helsesatsingen 2009-2011 Leder: Gerd E. Vegarud Mat og helse Natur, helse og livskvalitet Leder: Camilla Ihlebæk Råvarekvalitet og prosess Optimalisering av helsefremmende stoffer i mat og produkter. Effekter av genetikk og foring Prosessoptimalisering Mage og tarmhelse In vitro modellsystemer Fordøyelse. Bruk av humane fordøyelsesenzymer. Identifikasjon og molekylær karakterisering av fordøyde matkomponenter. In vitro tarm modellsystemer. Tarmepitelceller og immunceller, inflammasjon, cytokiner, prostaglandiner, celle-/oksidativt stress. Fettceller og markører for metabolsk syndrom. Fordøyelsessekreter og tarmfunksjon Tarmflora og mikromiljø (bakterier, virus), probiotika. In vivo modell gris In vivo humane forsøk Hverdagslivets omgivelser, rekreasjon og friluftsliv Betydningen av urbane omgivelser, innemiljø, kulturlandskap, skog og utmark for helse og livskvalitet. Gård, nærmiljø og rehabilitering Bruk av dyr, planter og tilrettelagte omgivelser til helsefremmende aktiviteter i, og ressurs for, skole-, helse- og sosialsektorene. Helse- og miljøøkonomi Samfunnsøkonomiske sider ved bruk av natur til å fremme individ-helse, folkehelse og livskvalitet Samfunnsplanlegging Fysisk planlegging i relasjon til miljø og landskapsutvikling, og tilrettelegging for individhelse og folkehelse Epidemiologi og samfunnsmedisin Folkehelse i relasjon til menneskers livsmiljø

VEDLEGG 5 2 Årsrapport for 2009 1. Ledere for helsesatsingen kontaktpersoner ved instituttene Institutt Mat og helse Natur, helse og livskvalitet IHA Anna Haug Camilla Ihlebæk, Leder Birger Svihus Magny Thomassen IKBM Gerd Vegarud, Leder ILP Gary Fry IMT Owe Løfman INA Sjur Baardsen IPM Anne Kjersti Uhlen Grete Patil IØR Anne Moxness Jervell Eirik Romstad Noragric 2. Personell finansiert fra Helse UMB Mat og helse Fagfelt Natur, helse og livskvalitet Professor Tor E. Lea Cellulære systemer F.aman. Camilla Ihlebæk (100 %, 6 år) immunologi. (100 %, 5 år) Prof. II Einar Jensen, Proteomikk-lipomikk. Prof. II Sverre Univ. i Tromsø (20 %, 5 Grepperud UiO (20 %, 4 år). år) Fagfelt Folkehelse, epidemiologi Helseøkonomi Postdoktor Camilla Sekse (2år) Postdoktor Sidsel Fiskaa Hagen (2år) Postdoktor Trine Eker Christoffersen (2år) Fordøyelse av melkekomponenter - effekter på tarmflora. Antioksydantercellulære systemer/immunologi Probiotika og tarmhelse Postdoktor Caroline Hägerhäl (3 år) Postdoktor Ruth Kjærsti Raanaas (3 år) F.aman.II Geir Aamodt (20% 2 år) Fysisk planlegging/ arealplanlegging og helse Miljøpsykologi, aktivitetsvitenskap Epidemiologi, statistikk 3. Prosjekter tilknyttet UMB helse Tittel prosjekt finansiert tidsperiode Engasjert forsker/stip Mat og Helse Interaksjoner myseproteiner NFR/forskerprosjekt 2005-2009 Forsker og alginat-funksjonalitet Lactoferrin in goats milk- Indo-Norwegian 2006-2010 PhD health effects Cooperation programme Fordøyelse av geitmelkimmunologisk UMB/IKBM stip 2006-2010 PhD response Fordøyelse av protein og fett i melk fra ulike specieseffekt på tarmhelse NFR/forskerprosjekt 2008-2011 2 PhD 1 postdoc 1 ing. (50%) Kvalitetsmjølk av geitmelk NFR /KMB 2009-2011 PhD til hvitost produksjon Tarmsaftfabrikken Sykehuset Østfold 2008-2010 Tekniker (50%) Milk-Functional genomics/nanotechnology + drift NordForsk/NOVA 2009-2011 Forskernettverk

VEDLEGG 5 3 Digestion of Donkeys milk Italia 2009 PhD sabbatical Digestion of chicken protein-se release Digestion of wheat protein- Se release Functional Food Emulsions based on Agri/marine Resources Heparin fra fiskeavfall, samt andre glukosaminoglukaner (helsekost/kosttilskudd The digestive tract and human health. Effects of probiotics and polyunsaturated fatty acids on intestinal epithelium and immune function. Diet polyphenols and impact on human health: Antioxidants or multifuctional signaling molecules. Anti-inflammatory and anticarcinogenic effects of Seenriched plant foods Human intestinal stem cells in normal tissue development and in inflammatory bowel disease Dietary fibers and cellular effects Healthy cheese: Influence of milk fat components on microbial activity and development of bioactive components in fat re-duced cheese. Polysaccharides in barley and oats adaption for food and feed Futurewheat Effects of climatic conditions on wheat quality adaptations to the future Optimising the antioxidant effect of Se in wheat Optimising the antioxidant effect of Se: antioxidant effect of Se enriched animal produce, Anti-inflammatory and anticarcinogenic effect of Seenriched plant foods" Effect of climatic conditions on health-related comppounds in raspberrie Effect of Northern climate and postharvest conditions on health related properties of selected Brassica vegetables in Norway Broiler feed enrichment with selenium, omega-3 fatty acids and histidine. Implication for human health, meat quality and IPM 2008/2009 PhD- IPM 2008/2009 PhD EU-søknad 2009-2012 PhD, forsker NFR/Forny-finansiert 2005-2009 NFR 2007-2010 Postdoc PhD MSc IKBM 2007-2010 Postdoc NFR 2009-2011 Postdoc Samarbeid med Rikshospitalet, Sykehuset Østfold, Odense Universitetssykehus 2008-2010 Postdoc Fondet 2009-2011 PhD NFR 2007-2012 Forsker stip Bioforsk, Nofima, IPM, - industripartnere fra verdikjeden Nofima, IPM, Boforsk, industripartnere fra verdikjeden 2009-2012 Forskning, Post doc, Msc 2009-2012 Forskning, Post doc, Msc NFR 2006-2009 Postdoc UMB Nortura BA 2007-2011 Postdoc UMB, IPM-IKBM 2009-2012 Postdoc IPM,Bioforsk 2008-2011 Post doc NFR /Nofima mat 2008-2011 PhD NFR 2009-2012