500 års prishistorie

Like dokumenter
KAPITTEL 3. Prisstabilitet er det normale. Hva kjennetegner det unormale? Jan F. Qvigstad 1

KAPITTEL 2. Prisstabilitet kommer ikke av seg selv. Sentralbanksjef Svein Gjedrem 1

FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET

FEMTEN ÅR MED INFLASJONSSTYRING DIREKTØR IDA WOLDEN BACHE VALUTASEMINARET 3. FEBRUAR 2016

Norges Banks tohundreårsjubileum

Martin Mjånes stud-id:

Martin Mjånes Studid: Oppgave 1. Sammendrag av kapittel 8 i Mishkin. En økonomisk analyse av den finansielle strukturen

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Contents. SØK 2500, V-2006: Publisering 2-Oppgave 2. 1) Hva var BNP (løpende kr) i 1920, når: Bruttoinvesteringer: 2297 Millioner

Fast valutakurs, selvstendig rentepolitikk og frie kapitalbevegelser er umulig på samme tid

Økonomiske perspektiver. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Oslo, 20. februar 2013

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Renter og finanskrise

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN KONGSVINGER 16. DESEMBER 2016

Pengepolitikken og konjunkturutviklingen

Figur 1 Fremvoksende økonomier driver oljeetterspørselen Akkumulert vekst siden ) Millioner fat daglig

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

Bruk av modeller og økonomisk teori i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Schweigaard-forelesningen, 8. september 2011

Konjunkturer og pengepolitikk

Oppgaven skulle løses på 2 sider, men for at forklaringene mine skal bli forståelige blir omfanget litt større.

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet i Nordland, 1. november 2011

Norge - en oljenasjon i solnedgang?

Sentralbanksjef Svein Gjedrem SR-banken, Stavanger 19. mars 2004

Publisering #3 i Finansiell endring

ØKONOMISKE UTSIKTER SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN BERGEN 17. NOVEMBER 2015

Pengepolitikken i Norge

Innholdsfortegnelse. Oppvarming Kapittel 0

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Utfordringer for pengepolitikken i et lavrenteregime

Fleksibel inflasjonsstyring

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

Om finansielle ubalanser og pengepolitikk

Finanskrisen i historisk perspektiv

Finansiell Endring Publisering 4 Marius Knudssøn m_knudsson@yahoo.no

Forskrift om pengepolitikken (1)

Pengepolitikk og bruk av modeller i Norges Bank. Sentralbanksjef Øystein Olsen Universitetet for miljø- og biovitenskap, 18.

Noen økonomiske perspektiver sett fra Finansdepartementet. Statssekretær Hilde Singsaas 12. februar 2010

Forelesning # 2 i ECON 1310:

PENGEPOLITISK HISTORIE

Globale utsikter norske muligheter

NORSK ØKONOMI OG OMSTILLING VISESENTRALBANKSJEF JON NICOLAISEN KRISTIANSAND 31. AUGUST 2016

Penger og inflasjon. 10. forelesning ECON oktober 2015

Aktuelle pengepolitiske spørsmål

OLJEN OG NORSK ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN OSLO, 23. OKTOBER 2015

Norges økonomiske politikk, basert på inflasjonsmålet og hjulpet pengepolitikk

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN, 23. MAI 2014

Publisering 4 og 11 Uke 14. Innleveringsdato: Anvendt Makroøkonomi og Finansiell Endring Fellespublisering. Side 0

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Økonomiske perspektiver

Økonomisk aktivitet og. Econ1310

RIKSFORSAMLINGEN OG FINANSDEBATTEN NORGES BANK 12. MAI 2014

Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk Econ Forelesning

Forklar følgende begrep/utsagn: 1) Fast/flytende valutakurs. Fast valutakurs

Endrer innvandringen måten norsk økonomi fungerer på?

Erfaringer med inflasjonsstyring i Norge og andre land

Hovedstyremøte 22. september 2004

Makroøkonomiske utsikter i lys av oljeprisfallet

Pengepolitikk, inflasjon og konjunkturer

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Lav rente for evig? Svein Gjedrem 11. januar 2017

sektors produksjon av varer og tjenester. Produksjon av offentlige goder Konsum av offentlige goder Fordeling Politiske beslutningsprosesser

Pengepolitikken og sentralbanken sin rolle

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Pengepolitikken og perspektiver for norsk økonomi

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Makroøkonomiske utsikter.

Utsiktene for norsk og internasjonal økonomi. Visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad Gjøvik, 1. november 2013

Del 2: Økonomisk aktivitet og økonomisk politikk. 1. Forelesning ECON Introduksjon/motivasjon

Sammendrag kapittel 8

Prisstabilitet kommer ikke seilende på ei fjøl

Utsiktene for norsk økonomi. Sentralbanksjef Øystein Olsen Polyteknisk forening, Oslo 23. april 2012

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Inflasjonsstyring. Sentralbanksjef Svein Gjedrem Gausdal 31. januar BNP for Fastlands-Norge og konsumpriser Prosentvis vekst fra året før

Penger, Inflasjon og Finanspolitikk

Forelesningsnotat 1, desember 2007, Steinar Holden Makroøkonomi omhandler hovedstørrelsene og hovedsammenhengene i økonomi, som

Forelesning, ECON 1310:

Pengepolitikk og økonomiske utsikter. Sentralbanksjef Øystein Olsen 8. november 2012

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

Seminaroppgaver ECON 2310 Høsten 2009 Denne versjonen: (Oppdateringer finnes på

1. Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene?

Norsk økonomi rammevilkårene og utsiktene på mellomlang sikt

Norsk økonomi i en turbulent tid. Elisabeth Holvik Sjeføkonom

Introduksjonsforelesning makroøkonomi

Navn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.

Kapittel 1 Internasjonal økonomi

Navn: Diana Byberg Publisering 3 Uke 15. Innleveringsdato: Finansiell Endring.

Gjennomføringen av pengepolitikken

Den økonomiske situasjonen i forkant av lønnsoppgjøret 2018

Forelesning, ECON 1310:

Tilbakeblikk på norsk pengehistorie

Makroøkonomi for økonomer SØK3525

Statsbudsjettet

Finansiell endring. Publisering 4/ Anvendt makro. Uke 14

Disse to edle metallene ble penger ut av frivillig handel, og i retrospekt kan det være lett å se hvorfor ettersom de er:

Om pengepolitikk og kronen

Økonomiske perspektiver

Transkript:

7.6. :46 års prishistorie Prisstabilitet er det normale. Hva kjennetegner det unormale? Jan F. Qvigstad Bogstad, 7. juni Bogstad, 7. juni Prosentvis årlig prisendring 667-4 7-7 - - - 6 7 7 8 8 9 9 Kilder: Grytten (4a) og Norges Bank Bogstad, 7. juni år med prisstabilitet

7.6. :46 års glidende gjennomsnitt for inflasjon - - 6 7 7 8 8 9 9 Kilder: Grytten (4a) og Norges Bank Bogstad, 7. juni år med prisstabilitet 3 Prissjokk får økt varighet,7,6,,4,3,, -, -, 3 4 6 667-93 94-94 946-4 Bogstad, 7. juni år med prisstabilitet Kilder: Grytten (4a) og Norges Bank 4

7.6. :46 Hvor ofte oppstår det unormale? Høy inflasjon og høy deflasjon,9,9,8,8,7 shyppighet ( %),7,6,6,,,4,4,3,3,,, Deflasjonshyppighet ( %), 6 7 7 8 8 9 9 Kilder: Grytten (4a) og Norges Bank Bogstad, 7. juni år med prisstabilitet Varighet av inflasjons- og deflasjonsperioder 3 Deflasjon 3 4 6 7 8 9 + Bogstad, 7. juni år med prisstabilitet Kilder: Grytten (4a) og Norges Bank 6 3

7.6. :46 Det 6. århundrets prisrevolusjon Monetært sjokk 3 3 KPI England KPI Norge 3 3 Bogstad, 7. juni 4 6 6 7 Kilder: Grytten (4a) og Phelps Brown & Hopkins (96) 7 Prissjokk med og uten tilbakevending KPI Bogstad, 7. juni 6 67 7 7 7 77 8 8 8 87 Kilder: Grytten (4a) og Norges Bank 8 4

7.6. :46 Demografi under prissjokk med tilbakevending Negativt tilbudssidesjokk, 4 Dødsfall per fødsel 3,7,,,7 -, -, -3 7 7 7 73 74 7 Bogstad, 7. juni Kilder: Grytten (4a), Dyrvik m.fl. (976), SSB og Norges Bank 9 Demografi under prissjokk med nivåskift Negativt tilbudssidesjokk 4 3,,7 Dødsfall per fødsel,,7, 7,,,,7,7 - Dødsfall per fødsel,, -, -, -3 74 7 76-79 8 8 8 Kilder: Grytten (4a), Dyrvik m.fl. (976), SSB og Norges Bank Bogstad, 7. juni

7.6. :46 Temperatur under prissjokk med tilbakevending Negativt tilbudssidesjokk 4 3 Temperatur 4 3 4 3 4 - - 3-3 7 7 7 - - Temperatur 78 79-3 73 74 7 Kilder: Grytten (4a), Nordli (4), CRU og Norges Bank Bogstad, 7. juni Temperaturer under prissjokk med nivåskift Negativt tilbudssidesjokk 4 4 4 Temperatur 3 3 3 Temperatur 7 - - - -3 74 7 76-79 8 8 8 Kilder: Grytten (4a), Nordli (4) og Norges Bank Bogstad, 7. juni 6

7.6. :46 Følger internasjonal prisutvikling Felles sjokk 4 3 - Norsk inflasjon 4 3 - - - Engelsk inflasjon -3-3 7 7 7 73 74 7 Bogstad, 7. juni Kilder: Grytten (4a), Phelps Brown & Hopkins (96) og Norges Bank 3 Følger internasjonal prisutvikling Felles sjokk 4 4 3 Norge 3 Norge England 7 7 England - - - - - - -3 74 7 76-3 - - 79 8 8 8 Kilder: Grytten (4a), Phelps Brown & Hopkins (96) og Norges Bank Bogstad, 7. juni 4 7

7.6. :46 Statsfinansene under 7-års krigen Positivt tilbudsidesjokk, Statsutgifter (mill. riksdaler) 7,, Bogstad, 7. juni Statsgjeld (mill. riksdaler) 73 73 74 74 7 7 76 76 77 Kilde: Nathanson (844) Seddelmengden under 7-års krigen Monetært sjokk 7 6 4 3 Riksdaler kurant (mill.) 7 6 4 3 Bogstad, 7. juni 73 73 74 74 7 7 76 76 77 Kilde: Svendsen og Hansen (968) 6 8

7.6. :46 Pengevesenets sammenbrudd 83 Monetært sjokk 6 4 3 Riksdaler kurant (mill.) KPI 7 Bogstad, 7. juni 78 79 79 8 8 8 8 8 Kilder: Grytten (4a) og Svendsen og Hansen (968) 7 Pengevesenets sammenbrudd 83 Dansk kurant mot Hamburger banco (pari=) Bogstad, 7. juni 8 8 84 86 88 8 8 Kilde: Svendsen og Hansen (968) 8 9

7.6. :46 Oppsummering Episode Krig Temperatur Dødelighet Felles med England Pengemengde -vekst 78-9 Ja Kaldt Normal Ja Lav 74-43 Nei Kaldt Høy Ja Lav 76-63 Nesten Normalt Normal Ja Høy 87-4 Ja Kaldt Høy Nei Høy Bogstad, 7. juni 9 Paripolitikk og sølv- og gullstandard 9 8 7 6 4 3 9 GBP 8 83 84 8 86 87 88 89 9 9 KPI Hamburger Banco 4 3 3 Kilder: Grytten (4a) og Klovland (4) og Norges Bank Bogstad, 7. juni

7.6. :46 Prisnivået følger utvinningen av gull Monetært sjokk 7 6 4 3 KPI Verdensproduksjon av gull (tonn) 7 6 4 3 9 83 84 8 86 87 88 89 9 9 Bogstad, 7. juni Kilder: Grytten (4a) og Schmitz (979) Il Buono, il brutto, il cattivo Filmen The Good, the Bad and the Ugly av Sergio Leone (966) Brukt av Bordo & Filardo (4) som en måte å karakterisere deflasjonsperioder Bordo & Filardos kategorisering Good: produksjonsøkning fra pristopp til prisbunn Bad: mindre enn % produksjonsnedgang fra pristopp til prisbunn Ugly: mer enn % produksjonsnedgang fra pristopp til prisbunn Bogstad, 7. juni "Il Buono, il brutto, il cattivo"

7.6. :46 Vår kategorisering Betrakter inflasjon og deflasjon symmetrisk Produksjonen måles som BNP per innbygger Good: Mer enn % produksjonsoppgang Bad: Mindre enn % produksjonsoppgang og inntil % produksjonsnedgang Ugly: Mer enn % produksjonsnedgang Bogstad, 7. juni "Il Buono, il brutto, il cattivo" 3 Eksempler på ugly episoder 848 87 97-8 9 93 94-44 Deflasjon Deflasjon Deflasjon Deflasjon Revolusjon og finansiell krise Finansiell krise Første verdenskrig Finansiell krise Internasjonal nedgangskonjunktur og streik Andre verdenskrig Bogstad, 7. juni "Il Buono, il brutto, il cattivo" 4

7.6. :46 Stygge deflasjoner i 848 og 87 - - Årsvekst i BNP per innbygger - - Bogstad, 7. juni - - 84 84 8 8 86 86 87 Kilder: Grytten (4a & 4b) og Norges Bank Fra krig til krig 4 KPI 4 3 3 Bogstad, 7. juni 9 9 93 94 9 Kilde: Grytten (4a) 6 3

7.6. :46 Mellomkrigstiden 4 3 4 3 - - Vekst i BNP per innbygger - - 9 9 9 93 94 9 Kilder: Grytten (4a & 4b) og Norges Bank Bogstad, 7. juni 7 Arbeidsledigheten i mellomkrigstiden Fokus på realøkonomi 4 Arbeidsløse fagforeningsmedlemmer 4 3 3 - - - - 9 9 9 93 94 9 Kilder: Grytten (4a), SSB og Norges Bank Bogstad, 7. juni 8 4

7.6. :46 Etterkrigstiden God vekst, men langsiktig undergraving 6 8 4 7 6 8 4 6 3 4 Vekst i BNP per innbygger - - 9 96 97 98 99 Bogstad, 7. juni Kilder: Grytten (4a & 4b) og Norges Bank 9 Etterkrigstiden Fravær av det nominelle ankeret Norge USA Tyskland Bogstad, 7. juni - - 94 9 96 97 98 99 Kilde: Grytten (4a), US Department of Labor Bureau of Labor Statistics, OECD og Norges Bank 3

7.6. :46 Konklusjon Avvik fra prisstabilitet skyldes Etterspørsels og tilbudssjokk feilslått pengepolitikk (la seddelpressen løpe) feilslått finanspolitikk (for store offentlige utgifter) Sentralbankens oppgave sikre prisstabilitet bidra til å redusere konjunktursvingninger Bogstad, 7. juni Konklusjon 3 6