FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET

Transkript

1 FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET MEN IKKE UTEN KOSTNADER HØSTKONFERANSEN 7. OKTOBER 214 ØYVIND EITRHEIM

2 Hva er penger? 2

3 Hva er penger? Sedler og mynt og bankinnskudd (i prosent av M2)

4 Hva er penger? Penger dekker funksjoner som regnskapsenhet (målestokk,«unit of account»), betalingsmiddel (nasjonalt og internasjonalt), verdioppbevaringsmiddel Myndighetene kan bestemme hva penger er, sølvmynt, gullmynt, papirsedler (fiat money) Penger må være tilgjengelige Penger må sikres mot forfalskninger Penger må beskyttes mot inflasjon Penger må ha tillit (nasjonalt og internasjonalt) De pengeutstedende institusjonene må ha tillit (produsenter av mynt, sedler, bankinnskudd) 4

5 Hva er penger? Penger dekker funksjoner som regnskapsenhet (målestokk,«unit of account»), betalingsmiddel (nasjonalt og internasjonalt), verdioppbevaringsmiddel Myndighetene kan bestemme hva penger er, sølvmynt, gullmynt, papirsedler (fiat money) Penger må være tilgjengelige Penger må sikres mot forfalskninger Penger må beskyttes mot inflasjon Penger må ha tillit (nasjonalt og internasjonalt) De pengeutstedende institusjonene må ha tillit (produsenter av mynt, sedler, bankinnskudd) 5 Det var drakoniske straffer for seddelforfalskning i mange land. I Norge ble Jens A. Fenstad henrettet i 1825

6 Hva forbinder vi med inflasjon? Unge i 214 har ikke opplevd noe annet enn lav og stabil inflasjon 2 Inflasjon Inflasjonsmål

7 Hva forbinder vi med inflasjon? og er vant til at britiske pund koster 1-12 kroner 2 16 Inflasjon Inflasjonsmål Britiske pund

8 Hva forbinder vi med inflasjon?.. mens foreldregenerasjonen opplevde tosifret inflasjon 2 Inflasjon Inflasjonsmål

9 Hva forbinder vi med inflasjon?.. og besteforeldregenerasjonen opplevde krigsinflasjon 2 Inflasjon Inflasjonsmål

10 Hva forbinder vi med inflasjon?.. og var vant til at et britisk pund kostet 2 kroner 2 16 Inflasjon Inflasjonsmål Britiske pund

11 Hva forbinder vi med inflasjon? I mellomkrigstiden opplevde vi i mange år deflasjon 5 4 Inflasjon Inflasjonsmål

12 Hva forbinder vi med inflasjon?.. og under Napoleonskrigene nær hyperinflasjon 2 15 Inflasjon Inflasjonsmål

13 Store prissjokk skyldes ofte krig.. men bare unntaksvis vender prisene tilbake til førkrigsnivået 1,. 1,. 1. Napoleonskrig Koreakrig Høy inflasjon 1. W W II 1. Krim krig WWI Den store Sjuårskrig nordiske krig

14 Store prissjokk skyldes ofte krig.. men bare unntaksvis vender prisene tilbake til førkrigsnivået 1,. 1, Napoleonskrig Krim krig WWI Koreakrig W W II Høy inflasjon Kilder: Grytten (24) Ellingsæther (27) Klovland (213) Norges Bank HMS 1. Den store Sjuårskrig nordiske krig

15 Store prissjokk skyldes ofte krig.. og etter Napoleonskrigene lå pengevesenet i ruiner 1,. 1,. 1. Napoleonskrig Koreakrig Høy inflasjon 1. W W II 1. Krim krig WWI Den store Sjuårskrig nordiske krig

16 Flåteranet i København - 2. september førte Danmark-Norge inn i krigen på Napoleons side 16

17 De neste årene økte seddelomløpet Mill riksdaler dansk courant Kilde: Svendsen og Hansen (1968) Courantsedler Danske Skattkammerbevis Norske Assignasjonsbevis 17

18 Det felles dansk-norske pengesystemet var sølvbasert En riksdaler species inneholdt 25,28 gram fint sølv Sedler (riksdaler courant) hadde ( i prinsippet) fast verdi mot sølv, men innløsningplikten var suspendert allerede i

19 .. og sedlene falt kraftig i verdi 1 Markedsverdi av kurantdaler (i prosent av før-1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 2.3) Seddelverdi i prosent av før-1813 pari sølvverdi Dansk pengereform i 1813 Ny seddelbank (Riksbanken) Ny pengeenhet (riksbankdaler) Devaluering med nær 9% Kilde: Svendsen og Hansen (1968)

20 Riksforsamlingen og pengevesenet Sentrale bestemmelser 17. mai-grunnlovens 75c lyder «Det tilkommer Storthinget at føre Opsyn over Rigets Pengevæsen», paragrafen etablerte avstand mellom kongen og pengevesenet Den norske avdelingen av Rigsbanken ble «Norges midlertidige Rigsbank» Eidsvollsgarantien ble vedtatt, riksbankdaler ble devaluert med 47% og statsrådet fikk fullmakt til å trykke nye sedler for 14 mill riksbankdaler. Et løfte brytes! Et nytt løfte gis. I 4. november-grunnloven ble ny 11 lagt til, «Norge beholder sin egen Bank og sit eget Penge- og Myntvæsen, hvilke Indretninger ved Lov bestemmes» Bankspørsmålet ble utsatt, en finanskomité ble nedsatt og leverte innstilling våren 1815 Stortinget behandlet banksaken høsten 1815 og våren januar 1816 opphevet Stortinget Eidsvollsgarantien, en prinsippkomitè ble nedsatt 15. februar 1816 vedtok Stortinget 3 grunnsetninger for en ordning av pengevesenet 14. juni 1816 ble lovene om Norges Bank og pengevesenet sanksjonert Riksbankdaler ble devaluert med 62.5% (også det nye løftet fra 1814 ble brutt!) Speciedaler ble innført som ny pengeenhet Det skulle reises et grunnfond på minst 2 millioner speciedaler sølv innen 1. 2 jan 1818 Bankens sedler skulle gjøres konvertible mot sølv allerede fra 1. jan 1819

21 Kritikerne av garantien fikk rett.. også det nye løftet ble brutt. Kritikerne kom sterkt tilbake høsten 1814 Herman Wedel Jarlsberg ( ), finansminister fra 18. november 1814, Jørgen Herman Vogt ( ), ekspedisjonssekretær, senere ekspedisjonssjef og departementsråd i FIN, Begge ble valgt inn i den Eidsvoldske finanskomitè i mai nov: Ny grunnlov 93: Norge tilsvarer ingen anden, end sin egen National-Gjæld. 11: Norge beholder sin egen Bank, og sit eget Penge- og Myntvæsen, hvilke indretninger ved Lov bestemmes. 23. nov: Stortinget sier nei til 2 mill økt seddelutstedelse 1. desember: FIN s tollkurs innføres og statsinntektene sikres 21

22 Hva var konsekvensene? Selvstendighet koster belyst ved et naturlig eksperiment Frigjøringen i 1814 var også oppløsning av det vi kan forstå som den dansknorske pengeunionen Danmark kunne videreføre etablerte institusjoner, bl.a. riksbanken Norge måtte som selvstendig nasjon etablere nye institusjoner Det måtte etableres tillit til det norske pengevesenet Hos landets borgere, som trengte en pengeenhet som sikker målestokk, betalingsmiddel og til verdioppbevaring Hos andre nasjoner, slik at Norge kunne gjenoppta normale handelsforbindelser, gjennomføre betalingstransaksjoner med utlandet, og reise statslån I 1814 økte seddelmengden i Norge kraftig men så var det stopp Vi sammenligner utviklingen i Norge og Danmark Markedskurser som mål på tilliten til riksbanksedlene utstedt i hvert av de to land Mengden av riksbanksedler i omløp regnet per capita Prisutviklingen i Norge sammenlignet med Danmark Rentedifferansen for lange renter mot UK - som mål på kredittverdighet 22

23 4,, 35,, 3,, 25,, 2,, 15,, 1,, 5,, Nye sedler avløste gamle men det kostet Total verdi Total av sedler verdi (i i riksbankdaler) omløp. (i riksbankdaler, av ulike sedler i omløp venstre akse) Riksbanksedler Speciedalersedler Prinsesedler Assignasjonsbev is Danske kurantsedler Diskontosedler Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I) 23

24 Norske sedler falt i verdi sammenlignet med danske Markedsverdi av riksbankdalersedler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen Seddelverdi og Hansen i prosent (1968, av tabell ), pari Rubow sølvverdi (1918), Rygg I (1918) 1 Dansk pari sølvverdi 8 6 Norsk pari sølvverdi Danske riksbankdaler Norsk pari sølvverdi Norske riksbankdaler Norske diskontosedler Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag II), Rubow (1918, Bilag III) 24

25 Norske sedler falt i verdi sammenlignet med danske 7 Markedsverdi av riksbankdaler (i sølv skilling) Kilde: Seddelverdi Rubow (1918, i bilag speciesskilling III), Rygg (1918, bilag II) 6 Dansk pari verdi = Norsk pari verdi 1814 = 32 3 Danske sedler 2 Norsk pari verdi 1816 = 12 1 Norske sedler Norske diskontosedler Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag II), Rubow (1918, Bilag III) 25

26 Seddelmengden hadde økt kraftig Sirkulerende seddelmengde Kroner Kroner per per capita i i Norge og og Danmark Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I), Svendsen og Hansen (1968)

27 Norge og Danmark fulgte ulike strategier Sirkulerende seddelmengde Kroner Kroner per per capita i i Norge og og Danmark Norge Danmark Unionen Danmark-Norge Kilde: Norges Bank HMS, Rygg (1918, bilag I), Svendsen og Hansen (1968)

28 Prisnivået i Norge var mer enn 2-doblet i 1813 Skandinaviske Sammenlikning prisindekser. mellom Norge og Danmark (1813=1) Norge Danmark Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (213) 28

29 Norge får en ekstra runde med kraftig inflasjon Skandinaviske Sammenlikning prisindekser. mellom Norge og Danmark (1813=1) Norge Danmark Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (213) 29

30 Norge betalte en premie for lavere kredittverdighet Rentedifferanse mot UK. Sammenlikning mellom Norge og Danmark Norske statsobligasjoner Danske statsobligasjoner Norske enkeltemisjoner De norske 1819 obligasjonene Kilde: Norges Bank HMS, Klovland (24) 3

31 Disiplin i finanspolitikken Statens budsjettoverskott I prosent av ordinære inntekter Påløpt budsjettoverskott i prosent av ordinære statsinntekter Kilder: Norges Bank HMS og Statistisk sentralbyrå 31

32 reduserte statens gjeld Statsgjeld i i prosent av ordinære statens statsinntekter inntekter Kilde: Norges Bank HMS og Statistisk sentralbyrå 32

33 både Danmark og Norge fullførte pariføringen Markedsverdi for riksbankdaler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen Seddelverdi og Hansen i prosent (1968, av tabell ), pari Rubow sølvverdi (1918), Rygg I (1918) 1 Dansk pari sølvverdi 8 6 Danske riksbankdaler 4 2 Norsk pari sølvverdi 1816 Norske riksbankdaler

34 Et økonom-perspektiv: Holder de økonomiske lovene? Med data for valutakursen E og prisindekser for Norge og Danmark kan vi undersøke om loven om én pris holder P nnnnn Loven om én pris (relativ kjøpekraftsparitet): = E P ddddddd 34

35 Et økonom-perspektiv: Holder de økonomiske lovene? Med data for valutakursen E og prisindekser for Norge og Danmark kan vi undersøke om loven om én pris holder P nnnnn Loven om én pris (relativ kjøpekraftsparitet): = E P ddddddd Markedsverdi for riksbankdaler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 3.3), Rubow (1918), Rygg I (1918) 1 Dansk pari sølvverdi 8 6 Danske riksbankdaler 4 2 Norsk pari sølvverdi 1816 Norske riksbankdaler

36 Et økonom-perspektiv: Holder de økonomiske lovene? Med data for valutakursen E og prisindekser for Norge og Danmark kan vi undersøke om loven om én pris holder P nnnnn Loven om én pris (relativ kjøpekraftsparitet): = E P ddddddd Markedsverdi for riksbankdaler (i prosent av 1813 pari sølvverdi) Kilde: Svendsen og Hansen (1968, tabell 3.3), Rubow (1918), Rygg I (1918) Relativ kjøpekraftsparitet mellom Norge og Danmark (18=1) 1 Dansk pari sølvverdi 1, Danske riksbankdaler Norsk pari sølvverdi 1816 Norske riksbankdaler Relative priser (1*Norge/Danmark) Valutakurs på 1 danske rbd i enheter av norske rbd

37 I 1842 ble sølvmyntstandard gjeninnført (etter 85 år uten konvertible sedler) det lange løftet fra 1816 var innfridd En riksdaler species 1795 Samme vekt 25,282 gram fint sølv En speciedaler

38 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN 38

39 FRA KAOS TIL STABILITET I PENGEVESENET MEN IKKE UTEN KOSTNADER HØSTKONFERANSEN 7. OKTOBER 214 ØYVIND EITRHEIM