Statens vegvesen. KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk. Utgave: 2 Dato:

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk Utgave: 2 Dato: 2014-12-01

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk Utgave/dato: 2 / 1. des. 2014 Arkivreferanse: - Lagringsnavn Fagnotat LANDBRUK Oppdrag: 533980 Reguleringsplan E6 Ranheim - Værnes Oppdragsleder: Truls Tharalsen Fag: Bygg Tema Landbruk Skrevet av: Rein Midteng og Ola Nordal Egenkontroll Kvalitetskontroll: Mari Vestland og Ola Nordal 28.11.2014 www.asplanviak.no

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammenstilling og sammendrag... 5 1 Tiltaksbeskrivelse...10 1.1 Generelt...10 1.2 Tekniske forutsetninger for planarbeidet...11 1.3 Hovedkonsept og alternativer...13 1.4 Alternativ 0...17 2 Om temautredningen...19 2.1 Avgrensning av fagområdet...19 2.2 Hensikten med temautredningen...19 2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer...19 2.4 Ambisjonsnivå for landbruk i prosjektet...23 3 Metode og datagrunnlag...24 3.1 Generelt...24 3.2 Kriterier for verdi...25 3.3 Kriterier for omfang...25 3.4 Konsekvenser...27 3.5 Avbøtende og kompenserende tiltak...29 3.6 Definisjon av tiltaks- og influensområdet...29 3.7 Datagrunnlag...29 4 Landbruk Beskrivelse og vurdering av verdi...30 4.1 Overordnet beskrivelse...30 4.2 Verdi...34 5 Omfangsvurdering...40 5.1 Delstrekning 1...40 5.2 Delstrekning 2...43 5.3 Delstrekning 3...44 6 Konsekvensvurdering...47 7 Anleggsfasen...49 7.1 Beskrivelse av tiltaket...49

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 3 7.2 Omfang midlertidige tiltak per delstrekning...50 8 Avbøtende og kompenserende tiltak...52 8.1 Arealregnskap fulldyrka jord...52 8.2 Redusert produksjonsevne på fulldyrka jord som har vært midlertidig omdisponert 52 8.3 Avbøtende tiltak...52 8.4 Effekt av avbøtende tiltak...53 9 Miljømål og restriksjoner på massehåndtering...55 9.1 Miljøoppfølging...55 9.2 Anbefalinger og oppsummering, tiltaksgrenser...57 9.3 Råd om konkret massehåndtering...59 10 Kilder...61 10.1 Skriftlige kilder...61 10.2 Digitale kilder...61 FIGURLISTE Figur 1 Planavgrensning... 10 Figur 2 Normalprofil, bredde skulderkant - skulderkant 21,5 m.... 11 Figur 3 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ a.... 14 Figur 4 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ b.... 14 Figur 5 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ c.... 14 Figur 6 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (dagens plassering)... 15 Figur 7 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (ny plassering)... 15 Figur 8 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen sjøside, vest... 16 Figur 9 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, vest... 16 Figur 10 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, sjøside, øst... 17 Figur 11 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, øst... 17 Figur 13: Verdien av delstrekningene blir fastsatt langs en trinnløs skala.... 25 Figur 14: Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala.... 26 Figur 15: Konsekvensvifte, jf. s Håndbok 140.... 28 Figur 16: Løsmasser på delstrekning 1 er svært godt egna for landbruksproduksjon med dominans av marine avsetninger (Kilde: www.ngu.no).... 31 Figur 17: Løsmasser på delstrekning 2 er i hovedsak svært godt egna for landbruksproduksjon med dominans av marine avsetninger (Kilde: www.ngu.no).... 32 Figur 18: Løsmasser på delstrekning 3 er svært godt egna for landbruksproduksjon hvor det er dominans av marine avsetninger, men dårlig der en finner berg i dagen(kilde: www.ngu.no)... 33 Figur 19: Landbrukstilknyttede arealressurser i området (Kilde: www.skogoglandskap.no).... 34 Figur 20: Enhetlige verdiområder i delstrekning 1.... 37 Figur 21: Enhetlige verdiområder i delstrekning 2.... 37 Figur 22: Enhetlige verdiområder i delstrekning 3.... 38 Figur 23: Omfang for landbruk for alle alternativer for delstrekning 1.... 41 Figur 24 Markslagskart, delstrekning 1... 42 Figur 25 Markslagskart, delstrekning 2... 42 Figur 26: Omfang for landbruk for delstrekning 2.... 43 Figur 27 Markslagskart, delstrekning 2... 44 Figur 28: Omfang for landbruk for delstrekning 3.... 45 Figur 29 Markslagskart, delstrekning 3... 46 Figur 30 Markslagskart, delstrekning 3... 46 Figur 28 Registrert floghavre... 57

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 4 Tabeller Tabell 1: Bedømming av verdi for jordbruksarealer etter Hb 140.... 25 Tabell 2: Bedømming av verdi for jord- og skogbruksområder etter Hb 140.... 25 Tabell 3: Kriterier for å vurdere omfang for tema naturressurser.... 26 Tabell 4: Karakteristikker og fargekoder for konsekvens.... 28 Tabell 5: Enhetlige verdiområder, skog.... 34 Tabell 6: Enhetlige verdiområder, dyrka mark... 35 Tabell 5 Arealregnskap for ny lokalveg (Vuluvegen)... 41 Tabell 8: Foreløpig oversikt over midlertidige arealbeslag..... 51 Tabell 6. Aktuelle referanseverdier for vurdering av grenseverdier for metallinnhold i jord som skal flyttes.... 56 Tabell 7. Foreslåtte grenseverdier for jord i prosjektet.... 59

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 5 0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG Tiltaket er en utvidelse av E6 på strekningen Ranheim-Værnes til 4-felts veg. Inngrep vil konsentreres langs eksisterende trasé. I dag veksler E6 mellom 2, 3 og 4 felt. Metode Konsekvensutredningen er basert på metoden som er beskrevet i s Håndbok 140. Prinsippet her er at konsekvensene for naturressurser er en sammenstilling av naturressursenes verdi og tiltakets omfang. Konsekvensen angis på en skala fra meget stor positiv til meget stor negativ. I denne rapporten utredes konsekvenser for landbruk. Øvrige temaer innenfor naturressurser (geo- og vannressurser) er omtalt i eget fagnotat. Verdi Jordressurser Jordressursene i plan- og influensområdet er gjennomgående av høy verdi i en regional og delvis også i en nasjonal sammenheng. Det er imidlertid klare forskjeller mellom delstrekningene på hvor utbredt den dyrka marka er. Særlig verdifulle områder er konsentrert på delstrekning 1. Alle større jordbruksområder i influensområdet er gitt stor verdi, fordi det er gode sammenhengende arealer med god jord, som er egnet til kornproduksjon. Skogressurser Skogressursene på delstrekningene er gjennomgående av høy kvalitet med dominans av høy og middels bonitet. Delvis vokser skogen i mosaikk med dyrka mark i kulturlandskapet hvor den preges av å være mindre enheter inneklemt mellom den dyrka marka, mens høyereliggende og grunnlendte områder domineres av barskog. Skogsdriften i området utøves av de samme gårdsbrukene som driver jordbruk, og er en del av inntekstgrunnlaget for disse. De minste skogområdene i infuensområdet har middels til høy bonitet, men begrensede forhold for effektiv drift. De større skogområdene har svært variabel bonitet, med gjennomgående middels til lav bonitet. Skogområdene er derfor i stor grad gitt lav verdi. Figurene under gjengir kartene over enhetlige verdiområder i influensområdet til prosjektet. Figurene er også vist i hovedteksten sammen med tabeller som beskriver hvert delområde.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 6 Omfang Samlet varig arealbeslag varierer noe mellom ulike alternativer, men varig beslag av jord som i dag er fulldyrka vil utgjøre i størrelsesorden 130 daa fulldyrka jord, fordelt på 91 eller 111 daa i delstrekning 1 (avhenger av hvilken løsning som velges i Reitankrysset/Vulubrua), 11 daa i delstrekning 2, og 28 eller 33 daa i delstrekning 3 (avhenger av hvilken løsning som velges ved tunnelpåhugg for Helltunnelen). Omfang av anleggsveier, deponier og riggområder er ikke helt endelig fastslått, men det omfatter ca 340 daa areal som i dag er fulldyrka jord, og ca 275 daa skog som vil bli midlertidig omdisponert. Dette er fordelt på ca 182 daa fulldyrka jord i delstrekning 1, ca 75 daa i delstrekning 2, og ca 17 daa i delstrekning 3. Riggområder, massedeponiområder og anleggsveier er i utgangspunktet midlertidige omdisponeringer av arealbruk, med unntak av massedeponiene som medfører en varig

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 7 terrengheving. Tiltakene vil likevel normalt få langsiktige negative konsekvenser i form av redusert produksjonsevne på berørte åkerarealer fordi matjordlag, jordstruktur, drenering o.l. kan bli påført skade. Arealbruken kan i utgangspunktet tilbakeføres til opprinnelig bruk eller vurderes oppgraderes f.eks. fra skog til jordbruk. Det må imidlertid påregnes at åkerjord som tas i bruk til rigg og anleggsvei vil bli påført dyp jordpakking som vil gi en langvarig redusert produksjonsevne. De midlertidige arelbeslagene innebærer dermed også en varig negativ påvirkning som omfatter ca 300 daa åkerjord (rigg og anleggsvei) med høy verdi. Konsekvens Konsekvens for hver enkelt delstrekning og samlet er vist i ramme og tabell under. Konsekvens for de alternative kryssløsningene er videre vist i tabellen deretter. Vurdering av konsekvenser for landbruk Delstrekning 1: Stor verdi og stort negativt omfang gir meget stor negativ konsekvens. Delstrekning 2: Stor verdi og lite-middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens. Delstrekning 3: Stor verdi og middels negativt omfang gir middels/stor negativ konsekvens Samlet konsekvensvurdering: Stor/meget stor negativ konsekvens Alternativ 1 Vurdering av konsekvenser for Naturressurs - Landbruk 1 Delstrekning A (Reppekrysset Værekrysset med Væretunnelen) 1 Delstrekning B (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen) 1 Delstrekning C (Hommelvikkrysset- Værneskrysset med Helltunnelen) Konsekvens ---- -- --/--- 1 Hele strekningen samlet ---/----

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 8 Forskjeller mellom alternative løsninger Konsekvens for alternative løsninger er vist i tabell under. Tabellen viser også vår rangering for tema landbruk for de tre områdene med flere alternativer. For Vulu bru er alternativ 1 klart best fordi det gir mindre direkte arealbeslag av dyrka mark. For Svebergkrysset er det ingen vesentlige ulikheter mellom alternativene. For Helltunnelen er det marginalt bedre å legge ny tunnel på landsiden. Landbruk Ny Vulu bru alternativ A Ny Vulu bru alternativ B Ny Vulu bru alternativ C dagens plassering Svebergkrysset, Svebergkrysset 50 m øst for dagens kryss Ny Helltunnel sjøside Ny Helltunnel landside Naturressurs - Landbruk 0 -- -- 0 0-0 Rangering 1 2 2 1 1 2 1 Anleggsfasen Utbyggingen vil kreve arealbeslag til riggområder, deponiområder og anleggsveier i anleggsfasen. Dette vil berøre større landbruksområder enn den endelige ferdige vegtraséen. Det er foreslått avbøtende tiltak som kan bidra til en god gjennomføring med tilbakeføring av berørte arealer til landbruksformål etter anleggsperioden. Avbøtende tiltak Det forutsettes at hele arealet på 340 daa fulldyrka jord kan tilbakeføres til fulldyrka jord etter anleggsperioden, men det er behov for avbøtende tiltak for å begrense reduksjon av jordas produksjonsevne. Ca 138 daa av skogarealet som tas midlertidig i bruk kan vurderes oppgradert til fulldyrket åkerjord da det ligger til rette for det rent arronderingsmessig. Samlet vil det si at gitt foreliggende planer kan prosjektet få en netto opprettholdelse av fulldyrket jordareal, men da med en redusjon av samlet skogsareal. Det er likevel behov for betydelige avbøtende tiltak knyttet til masseforflytning mm for å opprettholde tilnærmet opprinnelig produksjonsevne. Avbøtende tiltak knyttet til flytting av urene jordmasser Det er jord langs dagens vei som inneholder miljøgiftforurensning. Denne jorda kan bare flyttes i henhold til godkjent tiltaksplan for forurenset jord. Det er jordbruksområder i anleggsområdet som inneholder ugresset floghavre. Jord fra disse områdene kan bare flyttes i henhold til kravene i floghavreforskriften. Dette innebærer restriksjoner på hvor jord kan flyttes. Det må også vurderes krav til renhold av maskiner som flyttes fra arbeid i infiserte områder. Avbøtende tiltak knyttet til arrondering og tilgjengelighet Det bør bygges tilstrekkelig antall under- og overganger i tett dialog med grunneierne og landbrukskontor. Jordskifte kan være effektivt tiltak ved at prinsippet for dette er at alle skal komme bedre ut av prosessen enn situasjonen før jordskiftet. Slik kan eiendomsstrukturen

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 9 bedres ved dannelse av mer effektive driftsenheter. Det må gis nødvendig tilgang til dyrka mark i driftsfasen. Avbøtende tiltak knyttet til ivaretakelse av matjordas produksjonsevne Matjordlaget fra arealer der dyrka mark tas til vegareal bør tas vare på og nyttes andre steder. Matjordlaget fra arealer der dyrka mark tas midlertidig i bruk i anleggsfasen må legges til side og oppbevares særskilt. Det må tas særskilte hensyn ved flytting, mellomlagring og tilbakeføring av matjord, slik at jordstruktur og mikroflora/fauna ivaretas. Det bør tas særskilte hensyn ved anlegg og bruk av midlertidige anleggsveger på arealer som skal tilbakeføres til jordbruk, slik at jordpakking begrenses. Dreneringssystemene på jorder som ev. tas i bruk som riggområder og massedeponiområder må repareres om de skades. Dreneringssystemene for tilliggende jordbruksareal må sikres. Det inngår arealer med ulike jordkvaliteter i arealer der jord må flyttes. Dette omfatter arealer med leirjord, sandjord og myrjord. Ved flytting av jord bør dette kartlegges, slik at forskjellene kan benyttes til å oppgradere jordkvaliteten i berørte områder. En blanding av leire, sand/silt og myrjord er gunstig. Effekt av avbøtende og kompenserende tiltak For omfangsvurderingen innebærer de skisserte tiltakene at det ikke lenger blir noen vesentlig negativ endring av jordbruksressursenes arealomfang, men det må antas at kvalitet og dermed produksjonsevne reduseres for ca 470 daa jordbruksareal der jorda har vært flyttet. Omfangsvurderingen kan dermed reduseres til middels eller negativt omfang for hele traséen samlet gitt at de avbøtende tiltak gjennomføres på en god måte. Samlet konsekvensvurdering kan dermed reduseres fra stor/meget stor negativ konsekvens til middels/stor negativ konsekvens.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 10 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Planstrekningen starter mellom Reppebrua og Vikelvvegbrua på Ranheim i Trondheim kommune, går gjennom hele Malvik kommune og avslutter ved Værneskrysset i Stjørdal kommune. Strekninga er totalt 22,9 km lang, og delt opp i 3 parseller: Reppe Reitan (9 km), Reitan Hommelvik (7,5 km) og Hommelvik Værnes (6,4 km). Det skal utarbeides tre reguleringsplaner for strekningen. De ulike strekningene er definert slik: Delstrekning 1 (Reppekrysset Reitankrysset med Væretunnelen) Delstrekning 2 (Reitankrysset Hommelvikkrysset med Stavsjøfjelltunnelen) Delstrekning 3 (Hommelvikkrysset-Værneskrysset med Helltunnelen) Figur 1 Planavgrensning Konsekvensutredningen gjelder for hele strekningen samlet og omfatter i tillegg lokalvegnettet (Fv 950) som en del av influensområdet.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 11 1.2 Tekniske forutsetninger for planarbeidet 1.2.1 Utforming og normalprofil Vegen er prosjektert etter dimensjoneringsklasse H7+ som anbefalt i Forprosjekt E6 Ranheim - Værnes. H7+ er en oppgradering av H7 beskrevet i Håndbok N 100 (Veg- og gateutforming) fra hastighet 80 til 90 km/t. Krav til kurvatur er hentet fra dimensjoneringsklasse H5 og tverrprofilet er justert opp med en bredere skulder av hensyn til økt hastighet og stor trafikkmengde. Figur 2 Normalprofil, bredde skulderkant - skulderkant 21,5 m. Ved fjellskjæringer over 10 meter må det legges inn fjellhyller med minimum bredde 2 m for hver 10. meter. Det er her foreslått å øke bredden til 5 m både for å forenkle selve utføringen av skjæringene, og øke sikkerheten i etterkant med hensyn på steinsprang. 1.2.2 Tunnelprofil I henhold til Håndbok N500 Vegtunneler prosjekteres tunnelene etter tunnelklasse E på bakgrunn av trafikkmengde. Tunnelklassen gir krav om 2 tunnelløp med tunnelprofil T9,5, men da det vil være tovegstrafikk i tunnelen under anleggsperioden er det valgt å prosjektere tunnelene med profil T10,5. Forskjellen mellom T9,5 og T10,5 er 1 m skille mellom kjørefeltene, øvrige bredder er lik. Ved havarilomme benyttes tunnelprofil T13,5. 1.2.3 Beskrivelse av veglinja Prosjektert veglinje følger i hovedsak eksisterende E6, men er forsøkt plassert slik at vegutvidelsen til 4 felt blir tatt på én side. Dette forenkler anleggsdriften, og en kan gjenbruke noe av eksisterende vegoverbygning. Inn mot tunnelene må de ulike kjøreretningene separeres omkring 15-20 m for å kunne drive ny tunnel med trafikk gående i eksisterende tunnel. Overgangssonene er gjort så korte som mulig for å spare areal, samtidig som en overholder krav til sikt for tunneler. Senterlinje for ny tunnel er lagt parallelt med eksisterende tunnel med 20 m fjell mellom tunnelveggene.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 12 1.2.4 Veggeometri Veggeometrien har generelt meget god vertikalkurvatur, men for horisontalkurvaturen er det en del kurver med kurveradius ned mot minimumskurvatur R=450 for 90 km/t. 28 % av kurvene har radius under 700 m, som er minstekravet for fartsgrense 100 km/t. 1.2.5 Kryssløsninger Ruterkryss skal legges til grunn i reguleringsplan. Dette gir et ensartet kjøremønster for alle kryss. Unntaket gjelder Reppe, der det kun skal legges til rette for ny påkjøringsrampe til E6. Reppekrysset: Eksisterende bru beholdes. Tilgjengelig tverrsnitt utnyttes for E6 under brua og 80-sonen starter øst for brua. Det tilrettelegges for etablering av ny rampe. Leistadkrysset: Toplankryss og lokalvegsystemet på Leistad opprettholdes som i dag, men nye ramper medfører endringer for deler av parkeringsanlegget. Parkeringsanlegg vurderes utvidet. Markabygdvegen får ny trasè sør for E6. Reitankrysset: Nytt fullverdig toplanskryss. Rampene foreslås som en del av lokalvegsystemet. Den øverste delen av bekkedraget åpnes opp ved etablering av ny bru på E6 (i stedet for dagens storskala fylling). Det foreligger tre ulike alternativer for Vulubrua. Svebergkrysset: Etablering av nytt kryss (toplanskryss eller rundkjøring bestemmes først ved reguleringsplan for delstrekning 2. Det foreligger to alternative løsningsforslag for plassering av det nye krysset. Hommelvikkrysset: Mht. form, beholdes krysset mest mulig som i dag. E6 breddeutvides noe. Det nordre krysset ombygges til rundkjøring for å øke sikkerheten og opprettholde god trafikkflyt. Flere av rampene er for korte og skal forlenges. Værneskrysset: Etablering av toplans ruterkryss med busstopp på rampene. Det kan bli aktuelt med fire felt på brua over E6. 1.2.6 Bruer Bru i Reitankrysset: Ny E6 føres på 2 separate 3-spenns betongbruer med lengde ca 70m. Hommelvikbrua: Ny Hommelvikbru (Hommelvikbrua østgående) plasseres oppstrøms eksisterende, bestemt av plassering av nytt løp for Stavsjøfjelltunnelen. Ny bru kan utføres enten som 3-spenns eller 5-spenns bru. Bru i Hommelvikkrysset: Det kreves nærmere vurdering av grunnforhold og fundamenteringsmuligheter før løsning kan bestemmes. Sandfærhusbrua: Ny Sandfærhusbru plasseres nedstrøms eksisterende bru. Utføres tilsvarende eksisterende bru. 1.2.7 Tunneler Væretunnelen: Nytt løp på landsiden. Stavsjøfjelltunnelen: Nytt løp på landsiden. Ny Helltunnel: 2 alternativer: Nytt løp landsiden eller nytt løp sjøsiden.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 13 1.3 Hovedkonsept og alternativer I henhold til planprogrammet er det kun ett hovedkonsept som skal utredes: Møtefri E6 med fire felt. Alternativ 0 (referansesituasjonen) Veggeometri Ingen endringer. Lengde veg med antall kjørefelt: 2 felt inkludert tunnel = 15,3 km 3 felt = 5,5 km 4 felt = 2,1 Antall kryssingspunkter av E6 = 28 Antall viltunderganger = 0 Alternativ 1 (utbyggingsalternativet). Sammenhengende firefelts veg med trafikkprognoser for 2040 Veggeometri Lengde veg med antall kjørefelt: 4 felt = 23 km Antall kryssingspunkter av E6 = 25-30 stk Kryssene Reppe og Reitan utvides med østgående ramper Antall viltunderganger = 3 For alternativ 1 inngår følgende løsningsvarianter: Alternative løsningsforslag Reitankrysset Svebergkrysset Helltunnelen a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplanskryss a) Nytt kryss ved dagens plassering b) Nytt kryss ca 50 meter øst for dagens kryss a) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp på sjøsiden av dagens E6 b) Plassering av påhugg for nytt tunnelløp på landsiden av dagens E6

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 14 1.3.1 Alternative løsningsforslag på strekningen Reitankrysset Det foreligger tre alternativer for Reitankrysset/Vulubrua: a) Vulubrua opprettholdes med biltrafikk. Figur 3 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ a. b) Vulubrua nedklassifiseres til gang- og sykkelbru. Figur 4 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ b. c) Vulubrua fjernes. Atkomst til Vuluvegen via nytt toplankryss. Figur 5 Illustrasjon Reitankrysset/Vulubrua, alternativ c.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 15 Svebergkrysset Alternativ 1: Nytt kryss ved dagens plassering: Figur 6 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (dagens plassering) Alternativ 2: Nytt kryss ca 50 meter øst for dagens kryss: Figur 7 Illustrasjon: Forslag til ny kryssløsning Sveberg (ny plassering)

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 16 Helltunnelen Det foreligger to portalalternativer for Helltunnelen (vest): A: Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel: Figur 8 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen sjøside, vest b) Tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunn Figur 9 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, vest

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 17 Det foreligger to portalalternativer for Helltunnelen (øst): A: Tunnelpåhugg på sjøsiden for dagens tunnel Figur 10 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, sjøside, øst B: Tunnelpåhugg på landsiden for dagens tunnel Figur 11 Illustrasjon: Nytt tunnelpåhugg Helltunnelen, landside, øst 1.4 Alternativ 0 Referansen utbyggingsalternativet (alternativ 1) skal sees i forhold til, betegnes som alternativ 0. En beskrivelse av alternativ 0 tar utgangspunkt i dagens situasjon, og omfatter i tillegg forventede endringer uten tiltaket i analyseperioden. Det skal tas hensyn til øvrige planer som allerede er vedtatt gjennomført uavhengig av tiltaket, og som vil redusere eller forsterke de problemer man står overfor i dagens situasjon.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 18 Utover eventuelt vedtatt utbygging, vil det være trafikkøkning som utgjør forskjellen fra dagens situasjon. Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser fram til 2030. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. 0-alternativet omfatter ellers ingen større tiltak. I hovedrapporten for konsekvensutredningen gis en drøfting av dagens situasjon og hvilke forhold som over tid kan forsterke dagens problemer dersom utbyggingsalternativet ikke iverksettes. Forventede konsekvenser for landbruk (0-alternativ) Vi anser ikke at redusert framkommelighet og reisetid vil medføre noen direkte effekt på de parametere som vurderes i konsekvensutredningen knyttet til naturressurs-landbruk, verken når det gjelder direkte arealbeslag, oppstykking av arealer m.m. Forurensning som følge av økt biltrafikk vil kun marginalt påvirke dagens jordbruksproduksjon langs vegen. De indirekte virkningene av 0-alternativet på beslag av jordbruksarealer kan derimot tenkes å bli omfattende, spesielt med tanke på økt utbyggingspress på verdifulle arealer nær Trondheim. Forventet utvikling kan innebære en økt total omdisponering av jordbruksarealer i områder med kort reiseavstand til sentrum over tid.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 19 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensning av fagområdet Jord- og skogbruk er tema som blir behandlet i denne rapporten. Naturressurser som er knyttet til andre deler av naturressursbegrepet blir omtalt i egne rapporter/fagnotat. For tema landbruk fokuserer utredningen på de naturgitte forhold og produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruksnæringen. Avgjørende for å sikre landbruksproduksjon i framtida er å unngå utbygging av de arealer som gir de beste naturgitte forutsetningene for produksjon. Driftsformer, eiendomsforhold og produksjonsmiljø er også viktig for landbruksproduksjonen. Imidlertid hører ikke dette med til de naturgitte forhold, men endres over tid bl.a. ut fra gjeldende landbrukspolitikk. Vurderinger på bruks-/eiendomsnivå er dermed ikke en del av utredningen. Jordbruk omfatter arealtilstand (fulldyrket/overflatedyrket/beitemark), driftsforhold (lett- /tungdrevet), jordtype/jordsmonnkvalitet, og arrondering/størrelse. Jordbruk er den del av et gårdsbruk hvor hensikten primært er å dyrke og stelle jorda for å skaffe fram produkter fra planter og dyr. Utmarksbeite er ikke en del av tematikken, men flere steder i landet er utmarksbeite en viktig del av landbrukets ressursgrunnlag. Skogbruk omfatter type skog og bonitetsklasse, og driftstekniske forhold/arrondering (tilgjengelighet). Skogbruk er den del av næringen som handler om å utnytte og dyrke skog på den beste måte ut fra næringsmessige og andre interesser i skogen. 2.2 Hensikten med temautredningen Utredningen skal dokumentere jord-, og skogbrukets verdi innenfor plan- og influensområdet og gi en vurdering av tiltakets omfang og konsekvens. I tillegg skal det gis forslag til avbøtende og kompenserende tiltak for landbruksinteressene. Sammen med de andre temautredningene skal denne utredningen gjøre rede for konsekvenser for jord- og skogbruket på de ulike delstrekningene. 2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Overordnede mål Et sentralt mål for forvaltningen av naturressurser er i størst mulig grad å bevare dem for fremtiden. Bærekraftig utvikling er her et sentralt begrep. En bærekraftig utvikling blir definert som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten at det går på bekostning av fremtidige generasjoners muligheter. Nasjonale mål for jordbruket Jordvern er vern av arealer/jordressurser som er egnet til matproduksjon og står sentralt i nasjonale mål for jordbruket. Jordsmonndannende prosesser skjer langsomt. Jordressursene må derfor ses på som en begrenset, ikke-fornybar ressurs. I 2010 sendte

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 20 miljøvernministeren og landbruks- og matministeren et jordvernsbrev til kommunene m.fl. I brevet er kommunenes ansvar for å ta vare på jordressursene understreket. Dagens regjering har i hovedsak fulgt opp disse anbefalingene. Vern av produktive landbruksarealer er et sentralt nasjonalt landbrukspolitisk mål og nedfelt i jordloven. Det er et mål å redusere omdisponeringen og nedbyggingen av landbruksarealer generelt, og spesielt av jord med høyt produksjonspotensial. Målet med jordvernpolitikken er å føre en langsiktig ressursforvaltning som sikrer viktige landbruksarealer for framtidig matproduksjon. Hensyn til jordvern og landskap er tatt inn i ny plan- og bygningslov 3, samt lovkommentaren. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 24. juni 2011, presiserer regjeringens forventning til at planleggingen skal bidra til å unngå nedbygging av dyrka mark. Disse føringene ligger også i hovedsak til grunn for dagens regjeringens politikk, som i sin politiske plattform sier at den skal: «Ta vare på god matjord, men balansere jordvernet mot storsamfunnets behov.» Landbruksministeren sa 15.1.2014 bl.a. følgende i Stortingets spørretime: «Hovedformålet med landbrukspolitikken skal være en kostnadseffektiv landbruksproduksjon. Vi må derfor ta vare på store og gode jorder. I tillegg må arealene utnyttes godt. Vi må sørge for høyest mulig produksjon på de arealene vi har til disposisjon. Jeg ønsker å være realpolitiker, og jeg har ikke som ambisjon å gå inn for en nullvisjon for tap av dyrka mark i Norge. Til dette er det altfor mange andre samfunnshensyn som også må ivaretas.» 17. 2. 2014 kom et rundskriv fra Klima- og miljødepartementet (H-2/14 Supplering av rundskriv T2-/13 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven), som sier at jordlovens 1 og 9, plan- og bygningslovens 3-1 b) og St.meld.nr 9 (2011-2012) om Landbruks- og matpolitikken - Velkommen til bords, fortsatt er nasjonale føringer mht. jordvernet. Målsettingen i stortingsmeldingen om at matproduksjonen skal følge befolkningsutviklingen og at årlig omdisponering av dyrka jord skal være under 6000 da i året, ligger slik fortsatt til grunn som nasjonale føringer. Regionale og lokale mål for landbruket Landbruket, herunder jordvernet, står sterkt i Trøndelagsfylkene. Dette har nok sin naturlige bakgrunn i de naturgitte forholdene. Hele 11 % av jordbruksproduksjonen i landet foregår i Nord-Trøndelag, mens andelen av landets befolkning kun utgjør 2,7%. En relativt stor andel av sysselsettingen og bosettingen særlig i Nord-Trøndelag (lavere i Sør-Trøndelag) er med andre ord direkte eller indirekte knyttet til landbruket. Det har vært en bred regionalpolitisk enighet i fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag om betydningen av landbruket gjennom en rekke saker de senere årene. Fylkestingene i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag behandlet i 2010 felles Landbruksmelding for Trøndelag. Landbruksmeldinga tok utgangspunkt i at: Landbruksnæringa har stor betydning for Trøndelag og sysselsetter ca 6,5 prosent av samlet sysselsetting, i tillegg kommer betydelige ringvirkninger. Innbefattet ringvirkningene er sysselsettingen i landbruket beregnet til ca. 11,4 prosent i Trøndelag. Trøndelag har gode forutsetninger for å ha et aktivt landbruk. I ei tid med økende befolkning og etterspørsel etter mat, gir dette muligheter for landbruket i regionen. Det ligger også store muligheter knytta til utvikling av nye næringer tilknyttet landbruket. Spesialprodukter av mat, reiseliv, energi og tjenesteproduksjon er områder med et fortsatt stort potensial. I landbruksmelding for Trøndelag (2010), som er en overordnet melding for landbruket i Trøndelag og hvor Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner er eiere og initiativtagere, står det bl.a. følgende om jordvern: Styrket jordvern

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 21 Dyrket og dyrkbar jord er en grunnleggende ressurs for å sikre matproduksjon. Jordvern handler ikke bare om matsikkerheten for oss i Norge i dag. I en verden med nesten 1 mrd mennesker som sulter, handler det også om matsikkerheten for hele verdens befolkning. Prognosene tilsier at verdens befolkning vil være 9 mrd mennesker innen 2050. For å mette befolkningen må matproduksjonen fordobles. Dette handler om matsikkerheten for våre etterkommere. Matjord er i dag gjenstand for internasjonal interesse. I stadig større omfang skaffer nasjoner seg eierskap, eller tilgang på landområder for matproduksjon i andre land. Gjennom bilaterale avtaler internasjonaliseres jordbruksarealer, og enkeltnasjoner sikrer egne interesser og matvareberedskap. I tillegg er dyrket mark også avgjørende for å opprettholde levende bygder og et rikt kulturlandskap. Norge har lite jordbruksareal per innbygger. Her er 2,2 dekar dyrket mark per innbygger, mot 2,7 dekar per verdensborger. Gjennomsnittlig jordbruksareal i verden er 10 prosent av landarealet mens det i Norge bare er tre prosent. Tilsvarende er 4,3 prosent av landarealet i Trøndelag jordbruksareal i drift. Nedbyggingen av matjord er et irreversibelt inngrep av en ressurs som naturen har brukt tusenvis av år på å bygge opp cm for cm. Blir slik jord nedbygd, kan den ikke tas i bruk igjen til matproduksjon. For jordvernet er det et dilemma at dyrka mark verdsettes lavere enn annen grunn i forbindelse med anvendelse til andre formål enn landbruk. Jordvernet omfatter både dyrka og dyrkbar jord. Det er derfor ikke tilstrekkelig å vise til at det finnes muligheter for nydyrking. Den beste jorda er dyrket, og Norge har begrenset areal til nydyrking. I tillegg kan klimapolitikken legge restriksjoner på framtidig myrdyrking. (Myr inneholder store mengde av klimagassen metan som frigjøres ved nydyrking. Red. anm.). Nasjonalt er det fastsatt mål om en halvering av omdisponering av dyrket mark innen 2010. Det er viktig at jordvernhensynet ligger som premiss og bringes tidlig inn i planprosesser. De løsninger en kommer fram til i kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner må i større grad gis en forpliktende oppfølging gjennom reguleringsplaner og dispensasjons-saker for å unngå stykkevis omdisponeringer av dyrka og dyrkbar jord som ikke er i tråd med overordnet plan. Jordvernhensynet må også stå sentralt i større samferdselsprosjekt. Det innskjerpede jordvernet stimulerer til regionale planavklaringer gjennom regionale planstrategier og planbestemmelser. Fortetting, effektiv arealutnytting, langsiktige og klare grenser mellom utbyggingsområder og sammenhengende landbruksområder er viktige stikkord for et langsiktig og sterkt jordvern. Regional landbruksmyndighet har en viktig rolle i tidlig dialog og veiledning av kommunene. Det er kommunene som både plan- og landbruksmyndighet som først og fremst må ta ansvar for å ta vare på verdifull dyrka mark og å nå de nasjonale målsettingene. Lokale mål for landbruket: Trondheim kommune Byveksten skaper store utfordringer når det kommer til bevaring av matjorda. Forslag til ny landbruksplan er under utarbeidelse. Strategier knyttet til landbruket i kommunen framgår av blant annet «Kommuneplanmelding: Langsiktig byvekst og jordvern» (2005). Forvaltning av landbruksressurser går også fram av Kommuneplanens samfunnsdel (2009-2020). Malvik kommune I kommunen sin landbruksplan heter det at jordbruksarealet utgjør ca 8 %, eller 14.500 dekar av kommunen sitt areal. Det er foretatt arealklassifisering av jordbruksarealene med

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 22 grunnlag i jordkvalitet, klima, topografi og arrondering. Denne viser at om lag 5000 dekar fulldyrka jord er klassifisert som matkornjord. Videre heter det at: «Det er et absolutt mål å fortsatt verne om den dyrka og dyrkbare jorda i kommunen med tanke på fremtidige generasjoners behov for matvaresikkerhet og med tanke på kulturlandskapet» og at: «Omdisponering kan vurderes aktuelt bare når det er snakk om tunge samfunnsmessige interesser.» Det sies også at: «Jordbruksarealene utgjør et vakkert kulturlandskap som danner en fin ramme om en ellers bynær og utbyggingspresset kommune som Malvik. Det er derfor en viktig utfordring for Malvik å bevare kulturlandskapet, for både næringens utøvere og for allmennheten.» Stjørdal kommune Kommuneplanens samfunnsdel for Stjørdal kommune, vedtatt 27.05.2010, har også mål og strategier mht. arealbruk og jordvern. Her kan nevnes: Utbyggingsmønstret skal utnytte dagens infrastruktur og gi gode miljømessige løsninger. Kommuneplanen skal bidra til redusert omdisponering av dyrka jord med utgangspunkt i nasjonale mål om halvering av omdisponeringstakten og rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging. Det er viktig at de største sammenhengende jordbruksområdene i kommunen beholdes uendret til fordel for jordbruket som næring og for å verne om kulturlandskapet på beste måte. Fremtidig boligbygging må korrespondere med klima- miljø- og energiutfordringene, samt å spare nedbygging av dyrka mark. Nasjonale mål for skogbruket Lov om skogbruk er grunnlaget for skogpolitikken. Loven gjelder all skogsmark og alle eierkategorier. Dagens skogpolitikk beskrevet i St. meld. nr. 17 1998-99 Verdiskapning og miljø muligheter i skogsektoren vektlegger økt verdiskapning fra skogbaserte næringer og at skogsektoren skal bidra til å løse viktige miljøoppgaver er fortsatt førende politikk. Selv om næringsmessig bruk av skogen er et nasjonalt mål, er det viktig å være klar over at aktivitetene i dagens skogbruk kan ha negative miljøvirkninger i større eller mindre grad, og disse interessene må vektes opp mot hverandre. I St.meld. 9 2011 2012 (Velkommen til bords) utdypes dette nærmere hvor det sies at: «Skogen, et aktivt og lønnsomt skogbruk og konkurransedyktig skogindustri er viktig for bosetting, sysselsetting og næringsutvikling i store deler av landet. Historisk sett har skogen hatt stor betydning, og skogen har viktige funksjoner og oppgaver inn i framtiden. Regjeringen vil legge til rette for å styrke skogens bidrag til verdiskaping i hele landet og til å nå viktige energi-, klima- og miljømål. Hovedmålene i skogpolitikken bygger opp under dette gjennom satsing på økt bruk av trevirke til ulike former for trebruk og til energiformål, og en aktiv utnytting av skogen i nærings- og klimasammenheng. Dette forutsetter et lønnsomt og bærekraftig drevet skogbruk, bedret tilgjengelighet til skogressursene og konkurransedyktige verdikjeder. Skognæringen arbeider innenfor et uskjermet verdensmarked med svingende etterspørsel etter trevirke. For å møte eventuell økt etterspørsel etter råstoff fra skogen skal det legges til rette for økt bærekraftig avvirkning og uttak av skogbiomasse, og økt oppbygging av skog. Samtidig er skogen viktig for en rekke miljøverdier som biologisk mangfold, naturtyper, karbonopptak og som utgangspunkt for friluftsliv og bedre folkehelse. Økt aktivitet skal kombineres med bedre kunnskap om miljøverdiene i skog og styrkede miljøhensyn i skogbruket i tråd med St.meld. nr. 39 (2008 2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen.»

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 23 2.4 Ambisjonsnivå for landbruk i prosjektet Prosjektet har definert målsettinger og ambisjonsnivå for ulike miljøtema i plan for ytre miljø (YM-plan). For tema naturressurser-landbruk er følgende ambisjon gitt: Inngrep i dyrket mark skal begrenses mest mulig. Rigg- og anleggsarealer på dyrkamark eller tilgrensende myr og skogområder skal i størst mulig grad etterlates med en utforming og tilstand som sikrer muligheter for fulldyrka mark. Kartleggings- og anleggsarbeidet skal ikke medføre spredning av fremmede eller skadelige arter.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 24 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til vedtatt planprogram. Det har i tillegg vært avholdt eget møte mellom ansvarlig for konsekvensutredningen og fagansvarlig for landbruk i Malvik kommune. I tillegg er faglige spørsmål diskutert med fylkesmannens landbruksavdelingen i Nord-Trøndelag. I planprosessen har det i møter med myndigheter og i kontakt med fagenheter kommet ønsker om egne strategier for dyrkamark og naturmiljø. Disse presenteres nedenfor: Ta vare på produksjonsarealene Minimere nedbygging av dyrka og dyrkbar jord og konsekvenser for drift av landbruksareal ved bygging av ny veg med tilhørende anleggsgjennomføring. På best mulig måte å tilbakeføre matjorda som berøres av vegprosjektet Vurdere avbøtende tiltak for landbruket ved midlertidige riggområder som å begrense jordpakking og forurensning. Konkrete tiltak skal vurderes i samråd med lokale grunneiergrupper. Vurdere ulike former for landbruksdrift i framtida Vurdere driftspotensial ved berørt dyrkamark 20 år etter vegens åpningsår når det arbeid med kompenserende tiltak for arealer som blir midlertidigberørt av veganlegget. Metodisk bygger konsekvensvurderingen på sin håndbok 140, Konsekvensutredninger. Trinn 1 i konsekvensutredningen er kartlegging og karakteristikk av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderinger. 3.1.1 Begrensninger Det er kun for delstrekning 1 at det finnes et helt eksakt og oppdatert kartgrunnlag, da det kun er denne som er detaljprosjektert (per 12.09.14). For de to andre delstrekningene finnes kun data for selve E6, da det foreløpig kun er denne veilinja det er arbeidet med. Buffer for delstrekningene 2 og 3 er økt fra 2 m på delstrekning 1 til 5 meter rundt E6 her. Dette, fordi det foreløpig er en større usikkerhet på dette arealet enn for delstrekning 1. Plassering og omfang av arealer for rigg og deponi er usikre, dette gjelder spesielt delstrekning 2 og 3. Her er vurderingene gjort på grunnlag av foreløpige skisser. Det er lagt til grunn en overkapasistet på 40 % på arealbehovet til rigg og deponi, som en buffer i forhold til evt merbehov eller tilpasninger. Noen sentrale begrep: Planområdet=tiltaksområdet Influensområdet Verdikart Området som fysisk kan bli berørt av tiltaket. Området som kan bli påvirket av tiltaket. Kart som viser delområdene med verdivurderinger.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 25 3.2 Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi innenfor temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Liten Middels Stor ------------------- ---------------- ---------------- Figur 12: Verdien av delstrekningene blir fastsatt langs en trinnløs skala. I tabell 6 er de fire kriteriene for bedømming av verdi for jordbruksareal omtalt (arealbeslag, driftsforhold, jordsmonnkvalitet og størrelse). Kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er basert på kriterier i Håndbok 140, gjengitt i tabell 7.. Tabell 1: Bedømming av verdi for jordbruksarealer etter Hb 140. Liten (4-8) Middels (9-15) Stor (16-20) Arealbeslag Overflatedyrket (1) Fulldyrket (5) Driftsforhold Tungbrukt (1) Mindre lettbrukt (3) Lettbrukt (5) Jordsmonnkvalitet Uegnet (1) Dårlig egnet (2) Egnet (3) Godt egnet (4) Svært godt egnet (5) Størrelse Små (1) Middels (3) Store (5) Tabell 2: Bedømming av verdi for jord- og skogbruksområder etter Hb 140. Jordbruksområder Skogbruksområder Liten verdi Middels verdi Stor verdi Jordbruksarealer i Jordbruksarealer i Jordbruksarealer i kategorien 4-8 poeng (se kategorien 9-15 poeng kategorien 16-20 poeng tabell 6) (se (se Skogarealer med lav bonitet. Skogarealer med middels bonitet og vanskelige driftsforhold. tabell 6) Større skogarealer med middels bonitet og gode driftsforhold. Skogarealer med høy bonitet og vanlige driftsforhold. tabell 6) Større skogarealer med høy bonitet og gode driftsforhold. 3.3 Kriterier for omfang Omfanget vurderes med utgangspunkt i kriteriene som vist i figur 7 og tabell 8 under, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang er vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for ulike enkeltområder. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert. Omfanget vurderes i forhold til 0-alternativet som er dagens situasjon inkludert forventede endringer langs eksisterende trase i analyseperioden.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 26 Omfanget rangeres på en skala fra stort positivt til stort negativt. Lite Intet Lite Stort negativt Middels negativt negativt positivt Middels positivt Stor positivt --------------- --------------- -----------I------------ --------------- ---------------- Figur 13: Omfang av tiltaket angis på en trinnløs skala. Kriterier for vurdering av omfang i håndbok 140 er i sin helhet gjengitt i tabell 8. Tabell 3: Kriterier for å vurdere omfang for tema naturressurser. Stort positivt omfang Middels positivt omfang Lite/intet omfang Middels negativt omfang Stort negativt omfang Ressurs grunnlaget og utnyttelsen av det Tiltaket vil i stor grad øke ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil øke ressursgraunnla gets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil stort sett ikke endre ressursgrunnlag ets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil redusere ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Tiltaket vil i stor grad redusere eller ødelegge ressursgrunnlagets omfang og/eller kvalitet Følgende prioritering er gjort ved vurdering av omfang for tema landbruk: 1. Fulldyrka mark og overflatedyrka mark. Beslag av fulldyrka mark og overflatedyrka mark gir størst negativt omfang. 2. Innmarksbeite. Gir lavere negativt omfang enn kategori 1. Finnes i liten grad. 3. Eiendomsstruktur. Hensynet til eiendomsstruktur/oppsplitting av eiendommer er i utgangspunket ikke en del av metoden i HB140. Utnyttelsen av ressursen er i teorien ikke avhengig av eiendomsstruktur, men vil i stor grad være det i praksis. Derfor er hvordan utbyggingen på hver delstrekning påvirker driftsstrukturen tillagt forsterkende vekt ved rangering av alternativene og ved omfangsvurderingen. 4. Skogressurser. Skogressursene er ikke tillagt mer enn forsterkende vekt ved rangering av alternativ, da verdien av skog i området er liten i forhold til dyrka mark i den forstand at det gir et positivt omfang å legge ny vei i skog i stedet for på dyrka mark. For skog er omfanget høyest ved besalg av høy bonitet, og lavest ved beslag av lav bonitet. Middels bonitet ligger i mellom disse.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 27 3.4 Konsekvenser Konsekvenser for landbruket kan deles opp i følgende: 1) Permanente beslag av dyrka mark (og skog) i form av direkte nedbygging og dannelse av inneklemt areal som går ut av produksjon. 2) Midlertidig beslag av dyrka mark og/eller svekket kvalitet på dyrka mark. 3) Permanente og midlertidige ulemper som for eksempel lengre driftsveier og dannelse av nye barrierer. Kategori 1 er mest negativt, mens kategori 2 i første rekke vil være en midlertidig stopp i landbruksproduksjon og/eller en mulig varig framtidig redusert produksjonsevne på den dyrka marka pga. pakking, ødelegging av dreneringen i den dyrka marka med forsumping som resultat eller forurensning av den dyrka marka. Kategori 3 gir fordyrende effekter ved at når et jorde deles i to medfører dette lengre driftsveier, praktiske problemer med dannelse av mindre og smalere dyrkingsenheter m.m.. Slike konflikter er vanskelige å måle direkte, men likevel svært reelle. Trinn 3 av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien av området og omfanget av tiltaket for å få samlet konsekvense(for å få den samlede konsekvensutredningen). Konsekvenser er de fordeler og ulemper et tiltak medfører i forhold til 0-alternativet, og er en sammenstilling av områdets verdi og tiltakets omfang. Grunnlaget for å vurdere konsekvens framgår av konsekvensviften i figur 9. Den samlede konsekvensvurderingen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Tabell 9 viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 28 Figur 14: Konsekvensvifte, jf. s Håndbok 140. Tabell 4: Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Meget stor positiv konsekvens + + + + Ingen / liten negativ konsekvens Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ + + + + Liten negativ konsekvens - Stor positiv konsekvens + + + Liten / middels negativ konsekvens Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels negativ konsekvens - - Middels positiv konsekvens ++ Middels / stor negativ konsekvens Liten / middels positiv konsekvens 0 / - - / -- + / ++ Stor negativ konsekvens - - - Liten positiv konsekvens + Stor / meget stor negativ konsekvens Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Meget stor negativ konsekvens Ubetydelig konsekvens 0 Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt - - / - - - - - -/ - - - - - - - -

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 29 3.5 Avbøtende og kompenserende tiltak Avbøtende tiltak er tiltak (tilpasninger/endringer) som ikke ligger inne i kostnadene og som kan bidra til å minimere/redusere de negative virkningene av tiltaket (eventuelt gjøre tiltaket enda bedre). Avbøtende tiltak skal ikke inngå i konsekvensvurderingene, men beskrives som en tilleggsopplysning til aktuelle alternativ. Det skal redegjøres for hvordan det avbøtende tiltaket vil kunne endre konsekvensen for det aktuelle delmiljøet. 3.6 Definisjon av tiltaks- og influensområdet Planområdet/tiltaksområdet består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag som følge av den planlagte utbyggingen, dvs. i) ny veg inklusive fyllinger/skuldre/ sideareal/kryss, lokalveger, ii) riggområder og iii) deponiområder. Influensområdet for landbruk tilsvarer i prinsippet de sammenhengende enhetlige verdiområdene som kan berøres av prosjektet. 3.7 Datagrunnlag Landbruk For tema landbruk er AR5 (tidligere DMK) benyttet for beregning av arealbeslag og informasjon om markslag.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 30 4 LANDBRUK BESKRIVELSE OG VURDERING AV VERDI 4.1 Overordnet beskrivelse Overordnede karakteristiske trekk og verdi av jord- og skogressursene i planområdet Vegetasjonssoner Naturgeografisk ligger influensområdet i hovedsak i sørboreal vegetasjonssone og i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998), som er en vegetasjonssone som i Trøndelag kun forekommer i de lavereliggende delene av fylkene. Dette medfører at influensområdet har svært gunstige klimatiske forhold forlandbrukproduksjon Ved målestasjonen Moholt i Trondheim er gjennomsnittlig årstemperatur for perioden 1961-1990 4,7 C. Minimum er i januar med gjennomsnittlig -3,3 C og maksimum i juli med gjennomsnittlig 12 C. Nedbørsnormalen for perioden 1961-1990 er ved denne målestasjonen 890 mm/år. Mest nedbør faller i perioden september/oktober og minst i april/mai (Meteorologisk institutt 2014). Gråorskog og lauvblandingsskog er vanlig, særlig på marine leirer langs vassdrag, i ravinedaler og på «restarealer» mellom arealer med dyrka mark. I lauvblandingsskog kan det i lavereliggende områder være innslag av varmekjære treslag, slik som spisslønn og ask. Granskog er dominerende på store deler av de skogkledde og høyereliggende arealene over marin grense. Dyrka mark har stor arealmessig dekning i Trondheim og Malvik, og er i influensområdet i stor grad knyttet til områdene med marin leire. Berggrunn og løsmasser-delstrekning 1 Berggrunnen i området ligger i Trondheimsfeltet og består av omdannede bergarter av sedimentær og vulkansk opprinnelse. Bergartene veksler mellom gråvakke, omdannet basalt, ryolitt, fylitt, sandstein, skifer og metagråvakke (NGU 2014). Områder under marin grense ved Ranheim og Være preges av marine strandavsetninger og havavsetninger bestående av marine leirer. Marin grense ligger på ca. 175 moh. Ved Ranheim, Vikhammer og Leistad er det i tillegg større avsetninger av randmorener. Vikelva, Vikhammerelva og Sagelva har stedvis skåret seg ned i løsmassene og danner til dels raviner.

KU_E6 Ranheim- Værnes_Landbruk 31 Figur 15: Løsmasser på delstrekning 1 er svært godt egna for landbruksproduksjon med dominans av marine avsetninger (Kilde: www.ngu.no). Berggrunn og løsmasser-delstrekning 2 Berggrunnen i området ligger i Trondheimsfeltet, består av omdannede bergarter av sedimentær og vulkansk opprinnelse. Bergartene veksler mellom gråvakke, omdannet basalt, ryolitt, fylitt, sandstein, skifer og metagråvakke (NGU 2014). Under marin grense ved Reitan i vest er det marine strandavsetninger og havavsetninger bestående av marine leirer. Marin grense ligger på ca. 175 moh. Langs nedre deler av Sagelva og ved Svedalen har bekker skåret seg ned i løsmassene og dannet raviner. Mot øst blir topografien mer småkupert og oppbrutt, og avsetningene preges mer av morener. Stavsjøfjellet har betydelig innslag av fjell i dagen og tynt og usammenhengende morenedekke. Ved Hommelvik ligger det større elveavsetninger mellom E6 og fjorden. Homla utgjør et markert landskapselement på strekningen, og har skåret seg ned i en kløft langs en forkastningssone.