Finnmark 2033 Fire scenarier Foresight Finnmark 2012/2013
Forord Hvordan ser Finnmark ut i 2033? Hvilke krefter kan komme til å dominere utviklingen, og hva slags handlingsrom har Finnmark? Foreliggende hefte inneholder fire scenarier som tar for seg Finnmarks framtid: «Tilskueren», «Pardans i nord», «Naturreservatet» og «Opportunisten». Scenariene er et resultat av prosjektet Foresight Finnmark og er utarbeidet av en scenariegruppe bestående av kunnskapsrike personer fra hele regionen. I regi av VRI Finnmark har det høsten 2012 og våren 2013 vært gjennomført en scenariebasert foresightprosess med tre samlinger, i Karasjok, Alta og Kirkenes. Mer enn 50 personer fra det politiske liv, forvaltningen, næringslivet, FoU-miljøer, organisasjonslivet m.v. har vært med i gruppen. Alle har deltatt på like fot. Ingen har møtt med bundet mandat. Foresight Finnmark har vært organisert av en prosjektgruppe med deltakere fra VRI Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Innovasjon Norge, Sametinget og Pro Barents. Rådgivningsselskapet Dietz Foresight har bistått i tilretteleggelsen og gjennomføringen av prosessen. En oversikt over medlemmene i prosjektgruppen og scenariegruppen er tatt med bakerst i heftet. Her finnes også en oversikt over ressurspersoner som har gitt oss verdifull kunnskap i den forberedende fasen. Scenariene som nå presenteres for offentligheten, setter næringsutfordringene i Finnmark inn i et bredt samfunnsmessig perspektiv. Scenariene viser at framtiden for Finnmark som ressursrik region ikke er entydig. Framtiden rommer et vell av muligheter og trusler - og den krever refleksjon. Scenarier er ikke spådommer, prognoser eller ferdige oppskrifter på hva som bør skje. Scenariene er mulige framtider. Scenariene hjelper oss til å forstå mer av usikkerheten i utviklingen og Finnmarks faktiske handlingsrom. Hvert scenario inneholder spennende elementer, men det er likevel helheten og forskjelligheten som danner grunnlaget for den strategiske diskusjonen hvordan vil vi ha det, og hvilke strategiske valg står vi overfor? 1
Tanken er at scenariene skal utfordre rådende tenkesett. Scenariene skal stimulere til debatt, kommunikasjon og strategisk tenkning på kryss og tvers i fylket. På bakgrunn av scenariene kan man drøfte hvilke strategier som kan være robuste ved flere mulige utviklingstrekk, og hvilke som kan være aktuelle dersom utviklingen tar den ene eller andre retningen. I tillegg kan man bruke scenariene til å avdekke hva man børe vite mer om, herunder hva man bør forske mer på. Muligheten for å fornye arbeidet med RUP (Regionalt utviklingsprogram), har vært et hovedmotiv for igangsettelsen av Foresight Finnmark. Scenariene og innsiktene fra Foresight Finnmark kommer nå til å bli brukt i utviklingen av neste RUP, som skal gjelde for perioden 2014-2023. Scenariene tilhører regionen og kan benyttes av alle som er opptatt av Finnmarks framtid! Alta, mai 2013. VRI FINNMARK Mer informasjon om Foresight Finnmark finner du på www.vrifinnmark.no Kontakt oss på post@vrifinnmark.no 2
Dette er historien om et intenst kappløp om ressurser og innflytelse i Arktis, med Finnmark som tilskuer. Utnyttelsen av olje og gass har skutt fart, men gir få ringvirkninger. Dette er historien om et intenst kappløp om ressurser og innflytelse i Arktis, med Finnmark som tilskuer. Utnyttelsen av olje og gass har skutt fart, men gir få ringvirkninger. Scenario «Tilskueren» Hvordan ser verden ut? Isen smelter og er nesten borte i 2033. Nordøstpassasjen knytter sammen markedene i Europa og Asia og har i 2025 i realiteten erstattet Suez-kanalen, der seilingstiden er lang og kidnappingsrisikoen høy. Verden har et bunnløst behov for energi. Det viste seg at Skrugard og Goliat bare var en forsmak på petroleumsforekomstene som finnes i det høye nord. Nye gigafunn blir gjort i Barentshavet på 2010- og 20-tallet, både vest og øst for delelinjen og langt mot nord. Begeistringen i petroleumssektoren er stor. Russland og EU har ulikt syn på miljø og sikkerhet, men har også noen grunnleggende fellesinteresser: De nye ressursene må utvinnes og distribueres på en effektiv måte, og kineserne må ikke få kontrollen! EU og 3
Russland skaper et nytt internasjonalt forvaltningssystem i nord. En nyskapende metode er å innkreve «bompenger» for seilas gjennom sårbare arktiske farvann. Myndighetene i Oslo manøvrerer for å hevde norske interesser i spennet mellom Moskva, Brussel og internasjonal kapital og kompetanse. Det er ikke enkelt, og Norge må gi noe i flere retninger. Enkelt sagt får russerne teknologi og kompetanse, mens EU får sikre forsyninger og en ny bærekraftsskatt. De store internasjonale energiselskapene slipper til på noen av de beste nye blokkene. Hva skjer i Finnmark? I denne situasjonen blir makt- og ressursfordeling et nasjonalt ansvar. Stortinget anser sentral styring fra Oslo som nødvendig for å sikre suvereniteten i nordområdene og maksimal nasjonal verdiskapning. Finnmark er preget av kiv og splid, og det er ikke vanskelig å drive gjennom en forenkling av forvaltningsstrukturen. Finnmark deles inn i to kommuner: Øst- og Vest-Finnmark. Formålet er effektivisering og en styrking av den kommunale kompetansen. Det utvikler seg snart to store bo- og arbeidsmarkedsregioner i Finnmark. Tidene er gode for etablerte næringer i Finnmark og Norge, inkludert primærnæringene. Det er lite rom for innovasjon og nye næringer, fordi nasjonale myndigheter retter mest innsats mot olje- og gassindustrien. Det er strategisk viktig for Norge å opprettholde bosetningen i Finnmark. Derfor er nasjonale myndigheter bekymret for sysselsetningen og ser til at et nytt organ for analyse av temperatursvingninger i havområdene flyttes til fylket. Samtidig må infrastrukturen på Nordkalotten rustes opp for å muliggjøre økt ressursutnyttelse i nord, noe flere land er interessert i. Det etableres også et nytt stort logistikksenter med utenlandske eiere. Finnmark er blitt et typisk pendlerfylke. Flyplassene i Finnmark moderniseres, og det opprettes flere direkteruter som gjør det mulig for fagfolk fra Russland og kontinentet å være raskt på pletten. 4
De nye arbeidsplassene i Finnmark kommer i første rekke gjennom bygg- og anleggsvirksomhet og en utvidelse av offentlig sektor. Offentlig finansiering brukes til å holde liv i skrantende områder og sektorer. Finnmark har en voksende aldrende befolkning, og de to storkommunene i Finnmark konkurrerer om å tilrettelegge for eldreomsorg og ulike serviceinstitusjoner. Sametingets politiske gjennomslagskraft er svekket. I 2033 avgjøres urfolksspørsmål i praksis i departementskontorene. Sametinget steller stort sett med reisestipender og støtte til lokale kunsthåndverkere. Arbeidsmarkedet i Finnmark domineres mer og mer av russiske fagarbeidere. Etter at det skjer en oppmykning av Schengen, opplever Finnmark en massiv pendling fra Nordvest-Russland. Russerne tiltrekkes av høyere lønn og bedre offentlig velferd. Det kommer også en strøm av russiske turister som søker nye opplevelser i Finnmark. I 2018 blir det obligatorisk russiskundervisning for barn i Finnmark. Hverdagen blir mer og mer russisk, uansett hvor i regionen man bor. I et nøtteskall: De forventede ringvirkningene uteble. Prisen for å berge velferden, har vært å godta sterk sentralstyring og en helt ny organisering av fylket. Finnmarks strategiske betydning har økt, men beslutningene tas i Oslo, Brussel og Moskva. 5
Dette er historien om norsk-russisk pardans i nord. Finnmark og Murmansk Oblast utgjør en ny livskraftig region: Region Nord, og Finnmark er spydspiss i det nye norske oljeeventyret. Scenario «Pardans i nord» Hvordan ser verden ut? Nordområdene er blitt et brennpunkt og en læringsarena for en verden som sårt trenger praktisk miljø- og ressurssamarbeid. Alle ser at klimaet endres. Desto viktigere blir det å ta vare på mest mulig av ressursgrunnlaget og den unike naturen i nord. Med Canada og EU som pådrivere tar det nye utvidede Arktisk Råd ledelsen i overvåkningen av ressursutnyttelsen. Arktisk Råd organiserer en internasjonal vaktstyrke med mandat til å begrense og stanse hensynsløs næringsvirksomhet. I Russland får regionene gradvis mer å si, først og fremst fordi sentralmaktens grep løsner. Utviklingen går mot et åpnere, mer desentralisert system, der regionene kan ta større ansvar både for næringsutviklingen og for miljøet. Det finnes en masse ressurser i de russiske nordområdene som Europa etterspør: Olje og gass i Barentshavet, mineralforekomster og tømmer. Varmere klima og fri adgang til Norge og Finnmark gjør det også mer attraktivt for russere å bo i nord. 6
Asiatene kommer for å sjarmere. Kina og Korea er innflytelsesrike medlemmer i Arktisk Råd. Behovet for olje, gass, fisk og andre råvarer vokser år for år i de asiatiske markedene. Avstandene er fortsatt store, men issmeltingen muliggjør kommersiell skipstrafikk og et sterkere asiatisk engasjement i nordområdene. Det er nye toner i norsk næringspolitikk. Myndighetene subsidierer utviklingen av «arktisk teknologi» og innovative logistikkløsninger for ekstreme værforhold. Det blir laget en plan for regional kompetanseoppbygging og arktisk beredskap. Hva skjer i Finnmark? Utover på 2020-tallet blir Finnmark et økonomisk og kompetansemessig knutepunkt i Region Nord. Finnmark er godt plassert som den nordligste spydspissen i det norske oljeeventyret og som nærmest nabo til Russland. I ekspansjonen nordover er det naturlig å bygge opp Finnmark som base for logistikk, vedlikehold og modifikasjon. Tjenestene er av høy kvalitet og blir etter hvert uunnværlige for norske og russiske offshore-operatører. Flyplasser, havner og veier rustes opp i høyt tempo. Fra havnene skipes det ut ferdigproduserte varer. Det blir opprettet ny tog- og veiforbindelse mellom Kirkenes, Murmansk og Rovaniemi samtidig som det planlegges et nytt togsystem innenfor Finnmark. Et russisk-norsk «indre marked» i nord vokser fram. Grenseboerbeviset utvides. Grensestolpene rives - symbolsk og reelt - rundt 2020, og det blir tilnærmet fri flyt av arbeidskraft, varer og tjenester. Samtidig vokser den organiserte kriminaliteten over grensen. Det nyopprettede norsk-russiske «Arctic University» har flere forgreninger, men de viktigste lærestedene ligger i Finnmark. Universitetet har tett kontakt med ledende forskere i Sverige, Finland, Danmark, Island og Canada. I 2033 har Finnmark den mest velutdannede befolkningen i landet. 7
Kineserne kaster lange øyne etter ressursene i nord, og på 2020-tallet etableres det «Joint Ventures» i Finnmark med kapitalsterke kinesiske selskaper. Et nytt trekk i bybildet i flere av byene i Finnmark er etablering av en rekke nye konsulater. Blant annet har Kina, EU og Russland konsulater som driver med utstrakt næringssamarbeid og folk til folk-samarbeid. Det blir gjort store oljefunn i grense-/delelinjen i Barentshavet. Disse blir utviklet gjennom norsk-russisk samarbeid, men - som alle som har vært på dansegulvet vet - stegene i en pardans kan være besværlige. Ikke bare leverandørindustrien vokser - også mineralnæringen, vindkraft, bølgekraft og oppdrett gjør det stort i Region Nord. Bedriftene er kunnskapsintensive og tiltrekker seg spesialister, dels fra Norge og EU, og dels fra Russland og Kina. Situasjonen for primærnæringene, derimot, er vanskelig, ettersom de unge er høyt utdannede og gjerne søker seg til de nye næringene. Reindriften krymper og blir av mange sett på som gammeldags. Et forsøk på å gjøre Finnmark og Kola til et felles reinbeitedistrikt, faller uheldig ut. Det er en mer kosmopolitisk verden, der finnmarkingene av og til kommer i mindretall i sin egen region. Finnmarkingene opplever at identiteten, kulturen og språket i økende grad er under press. I et nøtteskall: Finnmark har rykket opp, nasjonalt og storpolitisk. Finnmark er strategisk viktig fordi Norge og Russland forvalter gigantiske ressurser i lag. Finnmark tar aktivt del i verdiskapningen, og regionen har flere muligheter og utfordringer enn før. 8
Dette er historien om et Finnmark som blir et symbol på ren natur og uforfalskede verdier. Verden er konfliktfylt, og Finnmark er Europas mest særpregede opplevelsesregion. Scenario «Naturreservatet» Hvordan ser verden ut? Klimaendringer, befolkningsvekst, folkevandringer og mangel på mat og energi skjerper den globale kampen om ressursene i arktiske strøk. Etter en knapphetskrise i 2017/2018 hever regjeringene i BRICS-landene tollen for å begrense matvareeksporten. Det utløser proteksjonisme og global hamstring. Parallelt rivaliserer EU og Russland om nyetablerte fiskebestander og retten til å utnytte isfrie områder i Arktis. Den spente atmosfæren merkes med en gang i nordområdene. Grenseposter blir gjeninnført, etter sigende bare på midlertidig basis. Nye krefter i øst ønsker å gjøre om framforhandlede avtaler, og kontaktene over grensen blir færre og mer anstrengte. Russland krever en større andel av fiskeriressursene i Barentshavet og Norskehavet. Barentssamarbeidet knaker i sammenføyningene. 9
Nye teknologiske løsninger gjør det mulig å tappe tidligere utilgjengelige olje- og gassreserver andre steder i verden. Utbyggingen av flere olje- og gassfelt i de nordlige havområdene blir satt på vent, selv om det er gjort vesentlige funn. Den politiske og økonomiske risikoen er for stor! I EU er stemningen dyster. Miljøproblemene tårner seg opp, og det finnes få gode alternativer til kull. EU behøver trygge forsyninger av naturgass og et brohode til Arktis. Norge kan by på både gass og fornybare energikilder. Norge har dessuten behov for ekstra støtte i nord. EU-samarbeidet har utviklet seg i en mindre føderal retning og virker ikke så skremmende som før. I 2021 erklærer den norske regjeringen at den vil innlede forhandlinger med sikte på medlemskap i EU. Hva skjer i Finnmark? Finnmark er igjen blitt et kjerneområde i norsk sikkerhetspolitikk. Frykten for konflikt i nord fører til høyere militær beredskap, og Forsvaret styrker sin tilstedeværelse. Det er et nasjonalt mål at befolkningen skal opprettholdes. Regionen preges av punktbosetning, brakkebyer og spredte bedrifter med lav verdiskapning. Det er mye pendling og mange hus står tomme vinterstid. Samfunnet preges av en nyvunnet respekt for naturen og miljøverdier, noe som kommer næringer som landbruk, skogbruk, reindrift og fiske til gode. De tradisjonelle næringene er håndfaste; de setter mat på bordet og gir selvrespekt i en urolig, usikker tid. Sametinget går i bresjen for utvidet vern av naturlandskaper og tradisjonelt levesett. Samisk kultur når ut til mange unge og gamle som har fått nok av overfladisk materialisme. Finnmark ser seg selv som et ekte «økofylke», til forskjell fra andre regioner i Norge. Denne profilen har stor appell også utenfor landet. Fra kontinentet strømmer de til - tilhengere av økologisk mat, pasienter som søker alternativ helsebehandling, rusmisbrukere på rehabilitering og mennesker som ønsker å fordype seg i sjamanisme og samisk naturforståelse. Nordøstpassasjen er åpen, men skipene som seiler innom Finnmark, frakter bare råvarer. Olje- og gassaktiviteten gir få lokale arbeidsplasser. Det er lønnsomt å fly inn billige utenlandske eksperter og arbeidere, til tross for at det etter hvert innføres 10
utslippskvoter på ulike fremkomstmidler. Grunnen er at Norge er et høykostland med synkende marginer. Verdiskapningen i petroleum og andre næringer foregår stort sett sørpå eller i EU og Asia. Forfall og fraflytning i Nordvest-Russland øker faren for alvorlige miljøulykker, og mange finnmarkinger flytter. Det er enighet i Oslo og Brussel om at Finnmark trenger en ny giv. Nye offentlige virkemidler og stimuleringstiltak stables på beina av nasjonale myndigheter og EUkommisjonen. Transport og infrastruktur har høyeste prioritet og er selve nerven i utviklingen av Finnmark som Europas ypperste region for reiser og opplevelser. I Finnmark kan slitne EU-borgere hvile ut i uberørt natur, og de modige kan for eksempel drive med «ekstremsvømming» i iskalde fjorder. Hurtigruta tilbyr en eksotisk opplevelse: nærkontakt med russere ved russergrensa. Overalt setter turistene pris på enestående, samisk inspirert gourmetmat. Arbeidet med å skape en grønn opplevelsesregion, gir grunnlag for flere tjenester og flere nye arbeidsplasser. Forbrukerne i EU betaler godt for norsk sjømat, som har fått et oppsving takket være høyere sjøtemperaturer. Men de indre motsetningene i Finnmark setter ofte en stopper for et tettere samarbeid om innovasjon og markedsføring. I et nøtteskall: Finnmark er økofylke og militært kjerneområde. Finnmark opplever at de ikkefornybare ressursene gir få varige ringvirkninger. Muligheter finnes i fleng, men de forblir stort sett uutnyttede. 11
Dette er historien om improvisasjon og samarbeid på Nordkalotten. Det er mineralnæringen som gir størst vekst i Finnmark. Scenario «Opportunisten» Hvordan ser verden ut? Moskva blankpusser ambisjonene i nordområdene. Nordøstpassasjen oppfattes som et russisk ansvar, og politikken tar utgangspunkt i at russisk sokkel strekker seg helt til Nordpolen. Det er liten interesse for næringsvirksomhet i Murmansk og Barentshavet. Petroleumsfunnene er få og små. Blikket vendes østover, til områder hvor det er lettere å gjennomføre lønnsom olje- og gassproduksjon. Russerne er samtidig oppsatt på å bringe Nordflåten til heder og verdighet. NATO får igjen øye for Nord-Norges og Finnmarks sikkerhetspolitisk betydning. Det er spenning mellom Russland, EU og Asia om bruken av Nordøstpassasjen. EU innfører permanent visumplikt for russere, og Norge blir i første omgang tvunget til å droppe grenseboerbeviset. Det gryende håpet om en felles norsk-russisk framtid i nord sildrer 12
bort. Det skal senere vise seg at kulturfellesskapet som stammer fra pomortiden, er et fortrinn og en diplomatisk brekkstang. De uformelle kanalene og utvekslingen av varer og tjenester mellom naboene i nord overlever, selv om omfanget er mindre enn det kunne ha vært. Nordkalotten og det nordiske samarbeidet får en ny vår. For det første fordi sentrale russiske myndigheter ikke er interessert i en bredere nordområdesatsing. For det annet fordi Finland og Sverige gjerne vil ha Finnmark og Norge med på laget i utformingen av en ny moderne infrastruktur for Nordkalotten. Hva skjer i Finnmark? Finnmark må snu seg rundt. Det er i praksis nødvendig å få til en nordområdesatsing uten Russland. I regionenes Europa blir nordkalottsamarbeidet mellom Finland, Sverige og Norge et nytt lokomotiv for utvikling. EU-kommisjonen er begeistret og oppretter nye forsknings- og innovasjonsprogrammer for den nordlige dimensjon. Finnmark og Troms blir det norske hjulet på denne vogna. Finnmarkseiendommen (FeFo) samarbeider med internasjonale selskaper om næringsutvikling. FeFo bidrar til kompromisser som baner vei for letevirksomhet og ambisiøs gruvedrift. Det etableres nye anlegg for utvinning av dyrebare metaller, særlig i de indre og østlige delene av Finnmark. Sydvaranger ekspanderer og skiper enorme mengder mineraler til Asia gjennom Nordøstpassasjen. Mineralnæringen opplever en veritabel bonanza i tiden etter 2020. Veksten i IKT i Asia driver prisen på sjeldne metaller til himmels. Ringvirkningene er mange, ettersom mineralnæringen er fysisk tilstede i store deler av Finnmark. Sametinget ønsker at samene skal ha større glede av de fantastiske inntektsmulighetene. I 2023 blir det etablert et eget samisk gruveselskap. Reindriften kommer i skyggen, til tross for alle offisielle uttalelser om det motsatte. 13
Som i tidligere tider gir gruvene opphav til små samfunn. Noen steder er det også grunnlag for prosessindustri som kan utnytte mineralforekomstene. Prosessindustrien kan benytte gass fra enkelte av de små, men drivverdige funnene som er gjort rett utenfor Finnmark. Det blir ikke så mye gass til overs, og det er derfor ikke lønnsomt å bygge en omfattende infrastruktur. Men takket være mineralnæringen blir det endelig mulig å lage en jernbane som strekker seg fra Nord-Finland og Nord-Sverige og langt inn i Finnmark. Snart frakter jernbanen mineraler fra Finland og Sverige til prosessindustrien i Finnmark. Nye metoder innenfor fisk, oppdrett, marin bioprospektering og utvinning av marine bioressurser skaper en rivende utvikling. Her har Finnmark mye kompetanse og erfaring å bygge på. En annen årsak til at det går bra, er at Finnmark har flere uutnyttede kystarealer enn andre deler av Norge. Petroleumssektoren skaper også arbeidsplasser, uten at det blir noe sus i serken. Ingeniørene er mest opptatt av de faglige utfordringene i den voksende bergindustrien. Sametinget utøver et stadig mer aktivt diplomati. Urfolksrettigheter kan benyttes til å styrke Finnmarks argumentasjon overfor EU og den norske regjering. Sametinget driver gjennom en nyskapende, fleksibel «Finnmarksavgift» på bruk av naturressurser. På 2020-tallet tar Sametinget initiativet til et felles nordisk sameting. Oppslutningen om Sametinget stiger markant både i Finnmark og i Sør-Norge. Det oppstår etter hvert gnisninger mellom Sametinget og Stortinget. I et nøtteskall: Finnmark bauter seg vei i et spenningsfylt og komplisert politisk farvann. Nøkkelen er improvisasjon, samarbeid på Nordkalotten og nordisk samhold. 14
Foresight Finnmark 2033: Scenariene under ett (1) Tilskueren Pardans i nord Naturreservatet Opportunisten Storpolitisk spill EU og Russland står bak internasjonalt forvaltningssystem Vekt på internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid Konfliktfylt p.g.a. global rift om ressurser Kjølige relasjoner, spent EU-Russland p.g.a. Nordøstpassasjen Russlands rolle Russiske selskaper deltar i ressursutnyttelsen. Mange arbeidsinnvandrere og turister Russiske regioner får innflytelse, tett samarbeid Finnmark/Murmans k Mindre kontakt over grensen, grenseposter gjenoppføres Offisiell kontakt skrumper inn, men «pomorhandel» og folk til folksamarbeid Finnmarks strategiske betydning Strategisk viktig for Norge å opprettholde bosetningen Knutepunkt i Region Nord, viktig for Norge og Russland Sikkerhetspolitisk kjerneområde, norsk utpost og råvareleverandør Nato interessert i nordområdene, Finnmark viktig for EU-kommisjonen Ringvirkninger fra ikkefornybare resusser Få lokale ringvirkninger fra petroleum, splid i regionen Mange ringvirkninger fra offshore, norskrussisk «indre marked» «Fly in, fly out» billigst for bransje med synkende marginer Betydelige ringvirkninger fra mineralnæringen, noen fra petroleum 15
Foresight Finnmark 2033: Scenariene under ett (2) Tilskueren Pardans i nord Naturreservatet Opportunisten Etterspurt kompetanse Tjenester og infrastruktur, russisk språk- og kulturforståelse Bred offshorekompetanse, ny energi, geologi, russisk språk, internasjonal erfaring Befalsutdannelse, naturforvaltning, kultur-, reiselivs- og opplevelseskompetanse Geologi, ingeniørfag, biologi; diplomati, folkerett, kulturforståelse og politisk kløkt Vinnere og tapere + Offentlig sektor, bygg- og anlegg, primærnæringer - Industri og nye næringer + Petroleum, mineral, vind, oppdrett - Reindrift, trad. fiske, landbruk + Forsvaret, tjenestesektoren, gastronomi, primærnæringene - Grensehandel - Petroleum + Mineralnæringen, Sametinget, FoU, FeFo, skipsfarten, marine næringer - Norsk-russisk arbeidsmarked Befolkningsutvikling Befolkning status quo, sentralisering, russere og pendlere Økende befolkning, mye trafikk over grensen til Russland Synkende befolkning, punktbosetning Jevnt stigende befolkning, innvandring fra øst og Norden Folketall i 2033 75.000 150.000 60.000 100.000 16
Foresight Finnmark 2033: Scenariene under ett (3) Tilskueren Pardans i nord Naturreservatet Opportunisten Urfolks situasjon Sametinget overstyres, vekt på symbolpolitikk Samisk kultur og identitet svekkes, tradisjonelle næringer under press Samisk kultur blomstrer som reaksjon på kommersialisering og rotløshet Sametinget har stor innflytelse; gruvedrift viktigere enn reindrift Vanlige uttrykk «Makta rår» «Men det er godt vi har staten» «Utdannelse er redningen!» «It takes two to tango» «Nordøstpassasjen ble en skuffelse» «Einmal gegessen, nie vergessen!» «Urfolkene kan bygge bro» «Det er sant at det alltid går et tog» Handlingsrom og handlingsvilje Begrenset - to store, men svake kommuner Finnmark attraktivt, grensesamarbeid gir armslag Status som Europas opplevelsesregion, Norge søker EUmedlemskap Nordkalotten og nordisk samarbeid gir styrke 17
I tillegg til scenariene har scenariegruppen identifisert fire jokere eller «wild cards». Jokerne bryter radikalt med logikken i de enkelte scenariene, og de er derfor holdt utenfor disse. Jokere Jokere er hendelser eller utviklingstrekk som er vanskelige å vurdere på en presis måte og som i utgangspunktet kan virke lite sannsynlige. Deres betydning ligger i at de kan få enorme konsekvenser dersom de inntreffer. Jokere gir en påminnelse om hvor uforutsigbar utviklingen kan være. Diskusjon om jokere skjerper fremtidsberedskapen. Her er fire jokere som kan få dramatiske følger for Finnmark: Utvinning av olje og gass blir ulønnsomt på grunn av revolusjonerende teknologi og internasjonal regulering Store oljeutslipp ødelegger naturen og grunnlaget for næringsutvikling Klimaendringene får plutselige, drastiske følger for økosystemene, livsvilkårene og fisket i nord Atomulykke gjør Finnmark ubeboelig 18
Bidragsytere Foresight Finnmark Scenariegruppen (I alfabetisk rekkefølge) Birgit Abelsen Elisabeth Andersen Sven Andersen Målfrid Baik Marianne Balto Kirsti Bergstø Hilde Bjørkli Veslemøy Dahl Jan S. Dølør Sveinung Eikeland Per-Arne Emaus John Evensen Roman Fredriksen Trine Glad Caroline Greiner Harriet Hagan Elina Hakala Kristina Hansen Stig Hansen Trond Haukanes Lone Hegg Klemet Erland Hætta Frank Ingelæ Jens Harald Jenssen Grete Ernø Johansen Bjørg Anita Joki Nina K. Jonassen Sunniva Juhls Harald Karlstrøm Eirik Kivijervi Hermod Larsen Eva Lill Margit Harald Martinsen Ernst Mortensen Ørjan Nergaard 19
Vigdis Nygaard Jan Olli Ragnar Olsen Svein Helge Orheim Rune Rafaelsen Rolf Randa Linda Beate Randal Wenche Pedersen Gunnar Reinholdsen Eirik Selmer Runar Sjåstad Stig Rune Smuk Siren Storli Magne Svineng Jan Vasskog Håkon Volden Oxana Zihgareva Fasilitator: Jan Dietz, Dietz Foresight Kilder - dybdeintervjuer Johan Petter Barlindhaug Roger Finjord Christina Henriksen Alf E. Jacobsen Anne Jorun Kjær Ann Kristin Kvalvik Mai Camilla Munkejord Morten Ruud Tor Stafnes Laila Susanne Vars Prosjektgruppen Målfrid Baik Jan Schanche Dølør Per-Arne Emaus Harriet Hagan Nina Kivijervi Jonassen, Linda Beate Randal Magne Svineng. 20
21