Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge

Transkript

1 Møte UD 14. januar 2011 Kjell Eliassen-Varanger Kraft, Einar Westre, Trond Svartsund, Gjermund Løyning Energi Norge Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning

2 Kraftsektoren i Nordområdene innspill til en nordområdetenkning De viktigste aktørene ved siden av Norge er Russland, Sverige og Finland EU har gitt klare uttrykk sine interesser med bakgrunn i de strategiske råvarer som forventes å finnes i området En kan forvente at store synergier kan oppnås gjennom samarbeid Spesielt gjelder dette felles utnyttelse av infrastruktur som vegnett, kraftnett og havner

3 Nordområdene, enormt potensial for ny elproduksjon, verdiskaping og økonomisk vekst Fornybare ressurser Tradisjonell vannkraft Småkraft Vind! Bølgekraft Tidevannskraft Offshore - naturgass Utfordring/mulighet Samarbeid med Russland

4 Problemstillinger En fremtidig satsing på nordområdene må bygge på en filosofi om at vi ønsker å ha en reell rolle offshore sett i forhold til Russland Vi kan ikke fylle en slik rolle uten en samtidig satsing på landbasert virksomhet; herunder utvikle ny næringsvirksomhet, utdanning/kompetanse, sikre at fraflytting ikke skjer slik som i dag Satsing på infrastruktur generelt er viktig. Herunder en oppgradering og utvidelse av elsystemet, både nett og produksjon Hvordan skal dette skje og hvilke virkemidler bør regjeringen ta i bruk?

5 Petroleumsindustrien en sentral drivkraft Dagens forbruk i Finnmark er på ca 300 MW i tunglast, eksklusive Snøhvit Goliat trenger på sikt inntil 100 MW Snøhvit 1 ønsker inntil 80 MW til trykkstøtte og driftsoptimalisering Snøhvit 2 vil ha behov for MW I tillegg vil eksisterende og ny gruvedrift bidra til økt lokalt forbruk Kilde: Statnett

6 Infrastruktur er sentralt for å lykkes Den til enhver tid gjeldende tilgang på infrastruktur vil være en av de viktigste rammebetingelsene for utvikling av samfunn og lokalisering av næringsaktiviteter En god infrastruktur vil gjøre det mulig å gi nordområdesatsingen et konkret innhold

7 Viktige strategiske beslutninger I Når og hvordan skal infrastrukturen utvikles? Det tar tid å bygge ut infrastruktur Spesielt gjelder dette plan- og beslutningsprosessen Skal disse prosessene starte når behovet for infrastruktur er dokumentert samfunnsmessig lønnsomt eller legges det vekt på en strategisk satsing ut fra nasjonale politiske interesser på lang sikt? Effektiv infrastruktur er avgjørende for lønnsomheten Behov for samordning av satsing mellom ulike sektorer Infrastrukturen i nordområdene er svak innen alle sektorer og det kreves store ressurser for å møte utfordringene Det er nødvendig med en sektorovergripende samordning for å optimalisere ressursbruken

8 Viktige strategiske beslutninger II En hovedmålsetting vil være å få til samordning med de andre landene i nordområdene Store synergier kan oppnås gjennom samarbeid mellom aktørene Kraftnettet løses best gjennom samarbeid med de øvrige nordiske landene Også Russland kan bli en viktig partner på sikt Det samme gjelder veinettet og jernbanenettet Skipstransport er fortsatt den mest rasjonelle råvaretransport, og det er kun Norge og Russland som har isfrie havner

9 Om kraftnettet I (fra Noruts arbeidsnotat 2010:1004) Hovedutfordringene for nettutvikling på kort sikt er: Kraftforsyning til petroleumsindustri i Finnmark Ny småkraft- og vannkraftproduksjon, spesielt i Nordland Ny vindkraftproduksjon i hele området

10 Om kraftnettet II (fra Noruts arbeidsnotat 2010:1004) Forsterking av Sentralnettet må følges opp med tilsvarende opprusting på lavere nettnivåer I denne sammenheng er det naturlig å stille spørsmål om nettstrukturen er hensiktsmessig for å møte disse utfordringene

11 Eksisterende nordområdesamarbeid i kraftbransjen Konstruktivt samarbeid om utnyttelse av ressursene i Pasvik-vassdraget i mer enn 50 år mellom aktører i Russland, Finland og Norge TGK-1 har 5 kraftverk på russisk side, hvorav 1 leverer strøm til Finland og Norge Varanger Kraft eier og drifter anleggene på Skogfoss og Melkefoss Reguleringsansvaret i vassdraget ivaretas av den finske miljöstyrelsen

12 Rákkočearro forsyningssikkerhet, klima og lokal næringsutvikling Vil hindre ytterligere svekkelse av den svake forsyningssikkerheten i Finnmark Vil styrke den næringsutviklingen i Øst-Finnmark Vil bidra til reduksjon i fremtidige, lokale CO2-utslipp

13 En mulig vei videre i nordområdene Et robust sentralnett er nøkkelen for videre utvikling av gassreservene i Barentshavet og styrker norske interesser i nordområdene Europa trenger mer gass Det norske gassgrunnlaget er redusert / gassinfrastrukturen vil bestå Gassprosessering og transport trenger strøm Økt lokalt strøm forbruk skaper rom for ny kraftproduksjon (vind) Dette er gode økonomiske, klimamessige og politiske grunner for å styrke nettstrukturene i nord

14 Avslutning - Infrastruktur er sentralt for å lykkes Er må se på utfordringen i full bredde hvor spesielt nærings-, energi-, miljø-, og andre politiske forhold behandles i sammenheng og legges til grunn for en strategisk satsing på infrastruktur i nordområdene