Askim Kommune Beredskapsplan mot mobbing, vold og rasisme for Korsgård skole Revidert aug.2016 1 INNLEDNING Alle elever skal oppleve et trygt og godt læringsmiljø på Korsgård skole. I denne beredskapsplanen gis det en nærmere beskrivelse av skolens arbeid mot mobbing, vold og rasisme. Planen bygger på fire prinsipper: Avdekking av mobbing (se nærmere i punkt 4) Problemløsning av mobbesaker (se nærmere i punkt 5) Forebygging (se nærmere i punkt 6) Kontinuitet i arbeidet (se nærmere i punkt 7) Planen gjelder for både Korsgård SFO og Korsgård skole, og skal evalueres årlig (se punkt 8). Nedenfor gis først en kort oversikt over bestemmelser i lovverket som omhandler mobbing, vold og rasisme (punkt 2) og deretter en gjennomgang av definisjon av mobbing (punkt 3). 2 HVA SIER LOVVERKET? Opplæringslovens 9a 1: Generelle krav: Alle elevar i grunnskolar og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Opplæringslovens 9a 2 første ledd: Skolens fysiske miljø Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane. Opplæringslovens 9a - 3: Skolens psykososiale miljø Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør.(1. ledd) Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, ASKIM KOMMUNE Servicetorg 69 68 10 00 Besøksadresse: Postadresse: Bankgiro: Postgiro skatt: Rådhuset, 1. etg. Postboks C, 1100 07 00284 7855 05 01243 Kirkegt. 5 1801 Askim E-post adresse: postmottak@askim.kommune.no
- 2 - vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Straffeloven 185. Hatefulle ytringer «Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig setter frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Som ytring regnes også bruk av symboler. Den som i andres nærvær forsettlig eller grovt uaktsomt fremsetter en slik ytring overfor en som rammes av denne, jf. annet ledd, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, b) religion eller livssyn, c) homofile orientering, eller d) nedsatte funksjonsevne.» 3 DEFINISJON AV MOBBING I Elevundersøkelsen er mobbing definert som «gjentatt negativ eller «ondsinnet» adferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vansker for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing». Adferden må finne sted to eller tre ganger i måneden eller oftere for å defineres som mobbing. Med mobbing forstår vi psykisk og/eller fysisk vold rettet mot et offer, utført av enkeltpersoner eller grupper. Mobbing forutsetter et ujevnt styrkeforhold mellom offer og plager, og episodene foregår over tid. Slik definerer vi krenkende ord og handlinger på Korsgård skole Sårende kommentarer og trusler/vold basert på etnisitet, utseende, familieforhold, religion og seksuell legning. Dette gjelder kommentarer enten de uttrykkes direkte, via ryktespredning og/eller ved bruk av sosiale medier. Blikk, sårende utsagn/ kommentarer kan være:
- 3 - Kommentere kropp på en sårende måte Kommentere andres utseende i forhold til hvor du kommer fra Kommentere/kritisere eiendeler og klær Snakke til noen på en nedsettende måte, ord og tonefall Utestenge noen verbalt fra lek Utestenge noen med kroppsspråk Ødelegge andres eiendeler 4 AVDEKKING AV MOBBING Mål: Mobbing som foregår i og ved skolen, skal oppdages og avdekkes. Skolen har ulike tiltak for å avdekke eventuell mobbing av elever. I prosedyrene går det klart fram hvem som har ansvar for at tiltakene blir satt i verk: Sjekkpunkter for vakt- og tilsynsordninger: 1. Alle som har vakt/tilsyn bærer gule/rosa vester som gjør dem godt synlige i skolegård/uteområde. Hver ansatt har sin egen vest. 2. Skolen har et område som er sikkert. Her er det alltid en voksen til stede i friminuttene. Det skal alle elever vite om. Den store skolegården mellom A og B-bygget og den lille skolegården bak C bygget er «sikre områder». Sikkert område for SFO er den store skolegården mellom A og B bygget. Den enkeltes ansvar ved vakt og tilsynsordninger: Lærer/SFO-ansatt møter presis med vest når vaktfriminuttet begynner. Den voksne griper inn og stanser erting, plaging, stygg språkbruk og alle former for vold. Dette gjelder også lekeslåssing. Den som griper inn vurderer om kontaktlærer skal få beskjed. Nulltoleranse skal alltid være begrunnelsen for inngripen. Ved planlagt fravær er den voksne selv ansvarlig for å bytte vakt. Ledelsen må varsles hvis dekningen ikke er forsvarlig. Den som fatter mistanke eller mottar meldingen om mulig mobbesak, har ansvar for å informere kontaktlærer, leder på SFO og avdelingsleder. Skjema for melding av mobbesaker og andre uønskede forhold skal benyttes.
- 4 - Det er viktig med fokus på et godt læringsmiljø og nulltoleranse for krenkende atferd Arbeid med skolens psykososiale miljø tas jevnlig opp i personalet og er et fast punkt på foreldremøter Gjennom nasjonale undersøkelser som elev- og foreldreundersøkelsen, vil vi kunne avdekke hvor mange elever på 5.-7. trinn som sier de blir mobbet Skolens digitale verktøy «klassetrivsel.no» gjennomføres minst 2 ganger pr. år Elevsamtaler gjennomføres gjennom hele året 5 PROBLEMLØSNING AV MOBBESAKER Hvis mobbing avdekkes: 1) Første samtale med krenkede gjennomføres av elevens kontaktlærer og skal inneholde: Klargjøring av situasjonen Støtte Løfte om fortløpende informasjon om hva som skal skje Avtale oppfølging Informasjon om at foreldre blir informert så raskt som mulig. 2) Kontakt mellom kontaktlærere (Hvis elevene er fra forskjellige klasser) Krenkedes kontaktlærer skal umiddelbart ta kontakt med krenkers kontaktlærer. I denne samtalen skal krenkers kontaktlærer få informasjon som gjør læreren i stand til å gjennomføre sin førstesamtale med krenkeren. Ledelsen holdes orientert. 3) Første samtale med krenker utføres av krenkers kontaktlærer og skal inneholde: Konfrontasjon av krenkeren med alvoret i situasjonen Samtalen skal ikke åpne for diskusjon Etterstrebe å få eleven til å ta avstand fra krenkingen Eleven skal forplikte seg til positiv atferd overfor krenkede 4) Samtale med krenkedes foresatte (kontaktlærer) Orientering og klargjøring av situasjonen Videre oppfølging avklares med foresatte, og det gjøres en vurdering om det skal fattes et enkeltvedtak
- 5-5) Samtale med krenkerens foresatte (kontaktlærer) Orientering og klargjøring av situasjonen Videre oppfølging avklares med foresatte 6) Informasjon til andre ansatte ved skolen som bør ha kunnskap om situasjonen Informasjon om problemene som har dukket opp. 7) Oppfølgingssamtale med krenkede (innen én uke) Oppdatering på situasjonen Samtale om behovet for videre oppfølging 8) Oppfølgingssamtaler med krenker (innen én uke) Oppdatering av situasjonen. Videre forpliktelse til positiv atferd overfor krenkede. Vurdering av videre tiltak overfor krenkeren. 9) Skolens ledelse trekkes inn. Ved alvorlige episoder Ved gjentakelser Foresatte skal orienteres om at de kan be om at det fattes enkeltvedtak. Rektor skal uansett vurdere om det skal fattes enkeltvedtak i saken. Hvis disse tiltakene ikke hjelper, kan det settes inn sanksjoner mot plagerne: Begrense friminutt Avgrense lekeområdet Holde seg til den som har tilsyn Ved mobbing på skoleveien: Møte før skolestart/holdes igjen etter skoleslutt Avtale samarbeid/faste møter med foresatte Ta fra eleven muligheten til å gjøre det han/hun liker Bortvise eleven fra timen (NB. Eleven skal ha tilsyn) Bortvise eleven for resten av skoledagen (Ansv. Rektor) 6 FOREBYGGING
- 6 - Skolens elevråd og personale har utarbeidet standarder for et godt psykososialt læringsmiljø. Skolen har en plan for arbeid med sosial kompetanse. Alle klasser jobber systematisk med planen. 1. Trygt skolemiljø Gode rutiner for overgangen barnehage/skole Fadderordning 1. og 4.trinn Fellessamlinger Besøk av den kulturelle skolesekken Elevundersøkelsen på 5.- 7.trinn hver høst Alle klasser gjennomfører to undersøkelser i året i det digitale verktøyet «klassetrivsel.no» Vurderingstimer/elevsamtaler Team/trinnmøter Skolevandring fra skolens ledelse Økt voksentetthet ved behov Klassemøte i forkant og etterkant av elevråd, eller ved behov. 2. Skolens ledelse samarbeider med FAU på følgende områder. Felles foreldremøte ved oppstart av nytt skoleår Klasse- og skolemiljøet er agenda på alle foreldremøter FAU-møte og SU/SMU-møte som omhandler det psykososiale miljøet Samarbeid om trivselsfremmende tiltak, i og utenfor skoletiden FAU handlingsplan inneholder aktiviteter for elevene som søker å gi et godt og trygt skolemiljø FAU-styret og rektor skal revidere beredskapsplanen hvert år Aktuelle samarbeidspartnere utenfor skolen er: PPT Helsesøster Barnevernet Ungdomskontakter forebyggende team Eksterne kompetansemiljøer 7 KONTINUITET I ARBEIDET
- 7 - Arbeid i etterkant av en mobbesak. Organisasjonsarbeid. Problemløsing på individnivå og etterarbeid etter en mobbesak kan avdekke svakheter i systemet som bør endres for å virke forebyggende. Det er derfor viktig at hver mobbesak avsluttes med en evaluering der ledelsen sammen med aktuelle parter drøfter hva en i organisasjonen kan lære av denne saken med tanke på å forebygge mobbing. Prosedyrer for jobbing i etterkant med fokus på organisasjonen: 1. Gjennomgang av saken med tanke på hva den viser av organisering og rutiner som ikke fungerer godt nok. - Evaluere hvert av punktene i handlingsplanen og se hva som fungerte bra og hva som ikke fungerte bra. - Endre planen og de rutinene som ikke fungerte bra. - Ansvarlig for evalueringen: Rektor 2. Informasjon til andre ansatte basert på det som kommer ut av evalueringen. - SFO-ansatte og lærerne informeres på personalmøtene. - Eventuell endring av handlingsplanen skal godkjennes av personalet. - Ansvarlig: Rektor 8 ÅRLIG GJENNOMGANG AV BEREDSKAPSPLANEN Årlig gjennomgang og ev. revisjon av planen For å gjøre beredskapsplanen til et aktivt verktøy på skolen vår, vil det være nødvendig med en årlig gjennomgang for å vurdere om planen fungerer tilfredsstillende, eller om det er nødvendig med revisjon. Planen tas opp i elevråd, personalet, FAU og i skolens samarbeidsutvalg/skolemiljøutvalg. Tidspunkt for årlig gjennomgang av planen: - Korsgård skoles beredskapssplan mot mobbing, vold og rasisme skal evalueres og ev. revideres hvert år i mars/april - Det er også viktig for å få nyansatte til å bruke planen og som oppfriskning for alle de andre Ansvarlig for at årlig gjennomgang av planen gjennomføres:
- 8 - - Rektor og elevrådsleder har ansvar for at det blir satt av tid i januar-februar til gjennomgang og evt. revidering - Avdelingsleder SFO har ansvar for at planen blir gjennomgått i SFO-personalet Askim, / Rektor FAU leder Elevrådsleder.