Handlingsplan mot mobbing Definisjoner, prosedyrer og forebyggende tiltak

Transkript

1 Darbu skole Handlingsplan mot mobbing Definisjoner, prosedyrer og forebyggende tiltak Opplæringslovens kapittel 9a-3 - Det psykososiale miljøet Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremje eit godt psykososialt miljø, der den enkelte eleven kan oppleve tryggleik og sosialt tilhør. Dersom nokon som er tilsett ved skolen, får kunnskap eller mistanke om at ein elev blir utsett for krenkjande ord eller handlingar som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal vedkommande snarast undersøkje saka og varsle skoleleiinga, og dersom det er nødvendig og mogleg, sjølv gripe direkte inn. Dersom ein elev eller forelder ber om tiltak som vedkjem det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkjande åtferd som mobbing, diskriminering, vald eller rasisme, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningslova. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningslova som om det var gjort enkeltvedtak. Utdanningsdirektoratet definerer mobbing (i elevundersøkelsen) Mobbing er gjentatt negativ eller «ondsinnet» atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing. Stikkordene her er ondsinnet og ulikt styrkeforhold. Relasjonsperspektivet i praksis At voksne bryr seg, betyr den store forskjellen. Voksne skaper vennskap tas på alvor, og elevene skal oppleve tydelige voksne som skaper trygghet i skolehverdagen. Relasjonsperspektivet er grunnholdningen, den likeverdige dialogen står sentralt, ingen skal krenkes, og alle skal oppleve at egne opplevelser og følelser anerkjennes. 1

2 Prosedyre for å avdekke, undersøke, gripe inn, stoppe og følge opp en eventuell mobbesak. Når vi blir oppmerksomme på at en elev kan være utsatt for mobbing, krenkelser etc. (se definisjon), følges denne malen (Utdanningsdirektoratet) 1. Undersøkelser og observasjon for å skaffe informasjon. 2. Samtaler med den som er blitt plaget, for å skaffe informasjon og gi støtte. Husk at den som er blitt mobbet, som regel underdriver. Samtaler med elev alene. 3. Samtale med foreldrene til den som er plaget. 4. Samtale med den som mobber. Selv om det er flere som mobber, må dere snakke med en om gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at mobbingen er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Dere inviterer så til samarbeid for å få slutt på mobbingen, gjør avtaler om hva som skal skje, og setter opp en ny samtale. 5. Samtale med mobbernes foreldre hver for seg. Dersom foreldrene ønsker det, kan dere snakke med flere samtidig. Ikke la foreldrene selv ordne opp i elevgruppa. 6. Enkeltvedtak. avgjør om det skal fattes enkeltvedtak når dere har oppdaget mobbing. Foreldre kan også be om at skolen gjør noe. Da må rektor treffe et enkeltvedtak. 7. Sanksjoner og dokumentasjon. Sett inn sanksjoner overfor mobbere dersom det er nødvendig. Dere bør dokumentere sanksjonene. 8. Oppfølging. Mobbesituasjonen følges inntil den opphører helt. skal kunne gå på skolen sammen og oppleve sosial tilhørighet og trygghet. Etter en tid kan det være gunstig å ha en samtale mellom den som ble plaget, og mobberne. Ikke gjør dette for tidlig. Husk at det tar tid å komme over alvorlige krenkelser. 9. Søk råd og hjelp om nødvendig. Bruk tilgjengelig ekspertise, PP-tjenesten eller andre ressurspersoner i kommunen. Dere kan også kontakte Statped dersom det lokale apparatet trenger assistanse. 2

3 Forebyggende arbeid på hver enkelt skole Skolen jobber aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der hver enkelt elev opplever læring, trygghet og trivsel i et sosialt fellesskap. Relasjonsperspektivet er en grunnholdning, og profesjonelle voksne er gode rollemodeller i ord og handling. Tett oppfølging - handlingstrapp (håndtering av utfordring på lavest mulig nivå) Første gangs hendelse: Den ansatte som er nær griper inn, stopper og sier hvorfor. ( Å sparke er ikke greit fordi noen kan bli truffet og få vondt ). Speile: Hvordan ville du likt.. Oppmerksomheten gis til offeret. ( Jeg ser at du gråter/ble sint/lei deg nå. Det skjønner jeg Jeg skal hjelpe deg så ikke det skjer igjen informeres (lapp i hylla) Saken regnes som løst Gjentatt hendelse I situasjonen - handles som over Eleven får ikke være sammen med de andre neste friminutt Trene på å lykkes bedre neste gang: Refleksjon og sosiale historier. Fordi: De andre skal være trygge og ha det bra på Darbu skole Du som bryter reglene må tenke deg om. Hvordan skal du klare å være en som de andre ikke skal være redd for? Sosiale historier brukes med tegning og dialog. Foreldrene skal ha beskjed, telefon benyttes for å få en god dialog. (Fortelle hendelsen uten å gi skyld) Vedvarende utfordring Eleven må være inne alle friminutt en hel dag. Fordi: De andre skal være trygge, og nå er det alvorlig det har skjedd før Foreldre innkalles til møte med kontaktlærer og en fra ledelsen. Det skal avtales hvordan det skal jobbes videre i forhold til tiltak i forhold til trivsels- og ordensreglement. Fokus: Det må stoppe Hvordan kan vi kan vi hjelpe eleven slik at det ikke skjer igjen. Eleven tas med i siste del av møtet. Fokus: Vi har snakka sammen og er enige om at det ikke kan være sånn Hva må til for at du skal klare å stoppe? Hva trenger du hjelp til? Avtale lages. 3

4 Forebyggende arbeid ved Darbu skole Hva Når Ansvar Vedlegg/lenke Kommunens systemer, rutiner og dokumenter Strategi for økt læringsutbytte og prinsipper for klasseledelse skolehverdagen Lærere Kvalitetsplan for SFO SFOhverdagen Assistenter Rutine for overgang barnehage - barneskole Rutine for overgang barneskole - ungdomsskole Rutine for bekymringsfullt skolefravær Det er mitt valg 1.-7.klasse LP (læringsmiljø og pedagogisk analyse) URT utvidet ressursteam (skole, helsesøster, BVT og PPT) Kompetanseheving, nytilsatte kurses ved oppstart Januar- juni Januar - juni Når fraværet nærmer seg bekymringsgrense 1t/hver andre uke 8 ganger i året 4 møter i året Ved oppstart 1.kl.lærer 7.kl.lærer e og fagleder Skolens systemer, rutiner og dokumenter Skolens visjon: Sammen gjør vi hverandre gode Skolens lokale plan for økt læring Skolens lokale plan for økt kvalitet i SFO Skolens trivsel- og ordensreglement Klasseregler Rutine for håndtering av konflikter på lavest mulig nivå Når elever har utageringsvansker Ressursteam (KTPO, rektor og helsesøster) Helsesøster rutiner (samtalegrupper) Kontaktmøter (KTPO og PPT) Prosedyre for sorgarbeid - kriseteam Samarbeidsmøter lærere og assistenter Klassemøter Elevråd Foreldremøter Tilsyn ute Lever i hverdagen Jobbes etter og justeres Jobbes etter og justeres Hver høst i klasser og på foreldremøter Hver høst nye fokus gjennom året I fokant og når det skjer noe Minst 4 i året Ved behov onsdag kl.11:00-11:45 Sept. og mars Lærere Assistenter 3-4 stk. (med vest) 4

5 Spisetid (trivsel) Kl.10:45-11:00 1 voksen Leikevenn Hele året, søke sep. 1 lærer Utvide det sosiale nettverket Skole og SFOhverdagen (aldersblanding) Ordenselever Hele året Læringspartner (hverandrevurdering) Undervisningstimer Lærerne Elevhjelpere (kulturverter, bibliotekassistent osv.) Hele året Søke jobb i sept. Ulike trivselsfremmende tiltak/aktiviteter hemmelig venn, leikegrupper, Felles aktivitetsdager (skidag, juleverksted, grøtfest osv.) 6 i personalet Fellessamlinger 7 ganger/år klasser Mobbing som tema, kampanjer uke 36 Gjør en forskjell, Bli medansen Fokus - stopp stygg språkbruk Følger rutine Nettvett Fokus høst Vår og høst Foreldrekontaktene Aktivitetsgrupper og arrangement utenom skoledagen. Kompetanseheving, nytilsatte kurses ved oppstart Treningsmetoder verktøy Ved oppstart og fagleder Stopp-tenk-gjør Psykologisk førstehjelp 1.kl. Ved behov Lærere og helsesøster Sosiale historier - tegneseriesamtaler Ved behov og ledelsen Tilbakemeldinger Elevundersøkelsen 5.-7.kl. Høst og kontaktlærere Trivsel- og læring 2.-4.kl. Høst e SFO-undersøkelsen Lærerundersøkelsen Høst Foreldreundersøkelsen mars Foreldresamtaler - utviklingssamtaler okt. og feb. e Skolemiljøutvalg nov. og mai Sosiaogram Hvert år e Skjema for rapportering ved mistanke om mobbing Skjema for loggføring av hendelser ved mistanke om mobbing Egenvurdering følelser og opplevelser (Jeg- setninger, loggskriving, brev, smilefjes osv.) Elevsamtaler -hyppige samtaler/oppfølging: skal ha det bra Hvordan har du det nå? og kontaktlærer spesielt 5