Musikk for barnehage og småskole 30 studiepoeng Godkjent av Avdelingsstyret 10.10.1997. Revidert ved vedtak i Avdelingsstyret 18.06.98, 20.05.99, 19.06.00, 18.06.01, 20.06.02 og 20. 06. 2003. Siste revisjon godkjent av dekan 15. juni 2005 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innledning Fagplanen bygger på Rammeplan for musikk godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 3. mars 1997. Enheten er primært rettet mot førskolelærere og allmennlærere og kvalifiserer for pedagogisk arbeid med barn i de aldersgrupper som Rammeplan for førskolelærerutdanning legger opp til. Den kan også anvendes som videreutdanning for førskolelærere. Det vil være en klar fordel at studenter som ikke på forhånd har grunnleggende kunnskaper innen musikkteori og notelære setter seg inn i dette emnet før studiestart (se litteraturlisten: Djupdal, K.: Musikkteori, Ad Notam forlag). Mål Målet for studiet er å legge tilrette for et fordypningsstudium der studenten gjennom praktiske og teoretiske studier i musikk kan: styrke sin faglige selvtillit og engasjement styrke sine faglige kunnskaper og ferdigheter bruke musikk for å styrke barnets musikalske og generelle utvikling Innhold Spill Studenten velger et hovedinstrument (et akkordinstrument: gitar, piano eller trekkspill). Tilbud om undervisning gis kun på gitar og i grupper. Kor Korsangen tar sikte på å dyktiggjøre studentene i å bruke stemmen i flerstemt sang og oppøve evnen til å fungere i en stemmegruppe som en del av en større musikalsk helhet. Gjennom korsang trenes studentenes gehør samt den klanglige og musikalske bevisstheten. Repertoaret vil som i de fleste andre delområdene, vise en genremessig og kulturell bredde. Innøvingsmetoden er i stor grad gehørsbasert. Vokal tradisjonsmusikk Undervisningen tar sikte på gjennom muntlig overlevering, å gi studentene et bredt og allsidig sangrepertoar knyttet til norsk vokal folkemusikk. Dans / bevegelse Undervisningen tar sikte på å gi studentene mulighet til å oppleve, uttrykke og metodisk tilrettelegge musikk for barn gjennom bruk av kroppen i sang- og bevegelsesleker og folkedanser fra ulike land. Samspill og arrangering Studentene får øving i improvisasjon, akkompagnement og å spille etter partitur samt lage enkle komposisjoner og arrangementer med alternative instrumenter, rytmeinstrumenter og stavspill. 1
Studentene vil også få erfaring i samspill og arrangering på egne instrumenter og band-instrumenter. Det vil være obligatoriske oppgaver undervis i studiet. Rytmikk Undervisningen legger vekt på å bevisstgjøre og utvikle studentenes rytmiske forståelse. Rytmene læres på kroppen gjennom bevegelse og bruk av stemmen og ved spill på trommer og perkusjonsinstrumenter. Teori og hørelære Faget skal gi studentene grunnleggende basiskunnskaper i elementær musikkteori og hørelære. Faget baserer seg i første rekke på selvstudium med obligatorisk oppgaveinnlevering, samt noe undervisning og veiledning. Musikkorientering med lyttemetodikk Undervisningen vektlegger musikk som et opplevelsesfag. Gjennom lyttemetodiske innfallsvinkler settes fokus på hvordan ulike oppfatninger av, innstillinger til og reaksjoner på musikk påvirker vår opplevelse og forståelse av musikk. Andre emner vil være: ulike musikksyn og formidlingsmåter, musikk som kommunikasjon, musikk og bilde, kodefortrolighet. Det blir også satt fokus på norsk folkemusikk i tradisjon og fornying, samisk musikk og norsk musikkhistorie. Noe av undervisningen knyttes opp til konsertbesøk. Utgifter til konsertene beregnes til ca kr 400,-. Musikkpedagogikk/musikkmetodikk Det legges vekt på at studenten kan omsette musikkfaglige og musikkpedagogiske kunnskaper i praktisk arbeid med barn i barnehage og småskole. Studiet omfatter emneområder som didaktisk tenkning, musikkpedagogiske og metodiske retninger, musikalsk utvikling og læring, musikalitet, kreativitet og improvisasjon, barns lydsamfunn og påvirkning, tilrettelagt musikkarbeid i forhold til barn med spesielle behov og barn fra etniske minoriteter. Observasjon, refleksjon, formidling og musikalsk kommunikasjon med barn vektlegges. Organisering og arbeidsmåter Undervisningen vektlegger formidling av musikk, med alle de musikalske variasjonsmuligheter det gir for personlig kunstneriske uttrykk og utføring, samspill, tilrettelegging, ledelse og instruksjon. Dette forutsetter en prosessorientert undervisning hvor mye av læringen skjer gjennom et tett samarbeid mellom student og lærer og innad i studentgruppen. Undervisningen gis i ulike gruppestørrelser. Studentene må møte til minst 80 prosent av undervisningen. Studenter med for stort fravær må ta igjen det forsømte neste gang emnet tas opp. Studenter kan ikke gå opp til eksamen før kravet om nærværsplikt er oppfylt. Undervisningen vil foregå i ettermiddags-/kveldssamlinger gjennom begge semestre. Det vil i tillegg være helgesamlinger 3 ganger pr. semester fredag ettermiddag / kveld og lørdager. Det er nærværsplikt til de deler av undervisningen der det er nødvendig at studentene gjør egne opplevelser og erfaringer for å skaffe seg innsikt, forståelse og ferdigheter, og der de ikke kan tilegne seg stoffet ved selvstudium og som studenten ikke kan prøves i til eksamen. Det er ikke nærværsplikt til timene i spill, teori og hørelære. 2
Praksis Praktisk arbeid med barn står sentralt i studiet. Dette organiseres gjennom to oppgaver knyttet til eget arbeidssted (evt. annen barnehage eller småskole): a) en praktisk metodisk oppgave (2 pr gruppe) og b) en konsert (4-5 pr gruppe). Vurdering Arbeidskrav Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke har blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten andledning til minst en og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår. Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamen: praksis høstsemesteret En praktisk-metodisk oppgave på eget arbeidssted (evt. annen barnehage eller småskole) Framlegg og kort skriftlig notat. vårsemesteret teori og hørelære 1 hjemmeoppgave 1 teoriprøve på skolen spill 4 innlærte sanger 4 innlærte sanger arrangering 1 innlevert oppgave 1 innlevert oppgave musikkorientering Klassen deles i grupper a 4-5 studenter. Hver gruppe lager en konsert for og med barn av 30-40 minutters varighet, der barna skal være medspillere både ved sang, spill- og bevegelsesaktiviteter. Kort skriftlig individuelt notat. 1 oppgave (3 konsertanmeldelser) I tillegg er det obligatorisk tilstedeværelse i enkelte deler av studiet se under Organisering og arbeidsmåter. Eksamen Sluttkarakteren fastsettes på grunnlag av tre delkomponenter som teller 1/3 hver. Eksamenskomponent 1 vurderes av faglærer. Komponent 2 og 3 vurderes av faglærer, og ekstern sensor vurderer alle eller et uttrekk av eksamenene. De tre delkomponentene er: Skriftlig individuell hjemmeoppgave Konsert i gruppe (individuell vurdering) Praktisk metodisk individuelt arbeid Skriftlig individuell oppgave Vårsemesteret: En hjemmeoppgave (ca. 5000 ord/12-15 sider) innen musikkformidling, musikkpedagogikk og musikkmetodikk. Konsert i gruppe Klassen deles inn i grupper a 4-5 personer. Gruppene trekkes og oppgis ca 2 måneder før eksamen. Hver gruppe øver inn et konsertprogram der alle får vist vokale, instrumentale og samspillmessige ferdigheter. Tid: ca. 30 minutter. 3
Praktisk metodisk arbeid (muntlig og skriftlig) Hver kandidat forbereder en sang / et musikkstykke som de skal presentere og arbeide med overfor medstudenter. Oppgaven (6-8 valgmuligheter) gis 1 uke før første eksamensdag. Opplegget skal være beregnet for barn og åpne for varierte musikkopplevelser og musikkaktiviteter (sang, spill, dans / bevegelse, lytting), og kandidaten skal som leder vise rent metodisk og instruksjonsmessig hvordan igangsette, lede og rettlede de ulike aktivitetene. Tid: 20 minutter. Kort skriftlig notat med begrunnelser for opplegget relatert til relevant litteratur leveres i forkant av framlegget. Eksamen går over 2-3 dager. Resten av klassen fungerer som arbeidsgruppe for eksamenskandidaten under det praktisk metodiske arbeidet, samt publikum ved konsertene. Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse Fag: Videreutdanning: Musikk for barnehage og småskole 30stp, Konsert i gruppe (individuell vurdering) A Fremragende B Meget god C God D Nokså godt E Tilstrekkelig F Ikke bestått Symbol Betegnelse Studenten viser fremragende formidlingsevne, allsidighet, kreativitet og egenferdighet alene og i samspill med andre både vokalt, instrumentalt og samspillmessig. Studenten viser meget god formidlingsevne, allsidighet, kreativitet og egenferdighet alene og i samspill med andre både vokalt, instrumentalt og samspillmessig. Studenten viser et gjennomsnittlig nivå hva gjelder formidlingsevne, allsidighet, kreativitet og egenferdighet alene og i samspill med andre både vokalt, instrumentalt og samspillmessig. Studenten viser begrenset formidlingsevne, allsidighet, kreativitet og egenferdighet alene og i samspill med andre både vokalt, instrumentalt og samspillmessig. Studenten viser meget begrenset formidlingsevne, allsidighet, kreativitet og egenferdighet alene og i samspill med andre både vokalt, instrumentalt og samspillmessig. Studenten viser ikke tilstrekkelig formidlingsevne, allsidighet, kreativitet og egenferdighet alene og i samspill med andre verken vokalt, instrumentalt og samspillmessig. Kvalitativ beskrivelse Fag: Videreutdanning: Musikk for barnehage og småskole. 30stp Individuelt praktisk metodisk arbeid (muntlig og skriftlig) A B C Fremragende Meget god God Studenten viser fremragende evne til både å inspirere, tilrettelegge og lede Dessuten viser studenten en svært god evne til refleksjon i forhold til musikkdidaktiske problemstillinger. Studenten viser meget god evne til både å inspirere, tilrettelegge og lede Dessuten viser studenten en god evne til refleksjon i forhold til musikkdidaktiske problemstillinger. Studentens evne til å inspirere, tilrettelegge og lede musikkopplevelser og skapende prosesser i forhold til en tenkt barnegruppe ligger på et gjennomsnittlig nivå. Studenten viser en gjennomsnittlig evne til refleksjon i forhold til musikkdidaktiske problemstillinger. 4
D E F Nokså godt Tilstrekkelig Ikke bestått Symbol Betegnelse A Fremragende Studenten viser begrenset evne til å inspirere, tilrettelegge og lede Studenten viser en begrenset evne til refleksjon i forhold til musikkdidaktiske problemstillinger. Studenten viser meget begrenset evne til å inspirere, tilrettelegge og lede Studenten viser også en meget begrenset evne til refleksjon i forhold til musikkdidaktiske problemstillinger Studenten viser ikke tilstrekkelig evne til å inspirere, tilrettelegge og lede Studenten viser ikke tilstrekkelig evne til refleksjon i forhold til musikkdidaktiske problemstillinger Kvalitativ beskrivelse Fag: Videreutdanning: Musikk for barnehage og småskole. 30stp Skriftlig individuell hjemmeoppgave Utdanning: Førskolelærerutdanningen Studenten viser fremragende kunnskapsnivå og særlig god evne til selvstendig refleksjon.. B Meget god Studenten viser meget godt kunnskapsnivå og god evne til selvstendig refleksjon. C God Studenten viser et gjennomsnittlig kunnskaps- og refleksjonsnivå. D Nokså godt Studenten viser begrenset kunnskaps- og refleksjonsnivå. E Tilstrekkelig Studenten viser meget begrenset kunnskaps- og refleksjonsnivå. F Ikke bestått Studenten viser ikke tilstrekkelig kunnskaps- og refleksjonsnivå. Ny/utsatt eksamen De tre delkomponentene sees isolert, slik at stryk/gyldig fravær i en av delene, kun medfører at kandidaten skal opp i ny/utsatt eksamen i denne komponenten. De to individuelle delkomponentene av eksamen (praktisk metodisk arbeid og skriftlig individuell oppgave) blir gitt på tilsvarende måte som ved ordinær eksamen. Hvis det er konsertkomponenten som ikke er bestått og dette bare gjelder for én student, erstattes denne med en skriftlig individuell hjemmeoppgave (over 3 dager) i vokal og instrumental arrangering. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp innen fristen. Pensum Aksdal, Bjørn (red) (2000): Trollstilt, Oslo Gyldendal (ca 150 s) Bjørkvold, Jon Roar (2005,1993): Det musiske menneske. Oslo: Freidig forlag (354 s) Djupdal, Knut (1997): Musikkteori. Oslo: Ad Notam Gyldendal (120 s) Espeland, Magne (1977): Komponering i klasserommet, Stord lærarhøgskule (287 s) Hansen, Nina (2000): Haukenes, Siri (2003): Fra Telebondemannen til Kaptein Sabeltann Oslo: Hio-notat 2000 nr 28 (83 s) Norske og internasjonale danser, sangleker og bevegelsesleker. Hefte og CD. Oslo: HiO-trykkeri (60 s) Haukenes, Siri og Sylvi Kielland (2001): Lidele galen, lidele god Oslo: Norsk Musikforlag (200 s) Hedegaard, Søren (1995): Trommeleg. Brøndby: Semi-forlaget (132 s) Jørgensen, Harald (1988): Musikkopplevelsens psykologi. Oslo: Norsk Musikkforlag (112 s) 5
Kirk, Elsebeth (2000): Musik & Pædagogik Århus: Forlaget Modtryk (220 s) Varkøy, Øivind (1993): Hvorfor musikk? Oslo: Ad Notam (130 s) Kompendium i musikkpedagogikk og musikkorientering (ca 100 s) Mindre endringer i pensum kan bare gjøres etter avtale med studieleder. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. 6