N-8049 BODØ Tlf. + 47 75 51 76 00 / Fax + 47 75 51 72 34 Publikasjoner kan også bestilles via nf@nforsk.no Arbeidsnotat nr. 1012/07 ISSN-nr.:0804-1873 Antall sider: 21 Prosjekt nr: Prosjekt tittel: Oppdragsgiver: Nordland fylkeskommune Pris: kr. 50,- Av Lise Lien Bjarne Lindeløv Nordlandsforskning utgir tre skriftserier, rapporter, arbeidsnotat og artikler/foredrag. Rapporter er hovedrapport for et avsluttet prosjekt, eller et avgrenset tema. Arbeidsnotat kan være foreløpige resultater fra prosjekter, statusrapporter og mindre utredninger og notat. Artikkel/foredragsserien kan inneholde foredrag, seminarpaper, artikler og innlegg som ikke er underlagt copyrightrettigheter.
FORORD På oppdrag fra Nordland fylkeskommune har Nordlandsforskning gjennomført et følgeforskningsprosjekt knyttet til programmet Reis og Ryk. Dette er skjedd innen for rammene av, og som del av, Nordland fylkeskommune sin satsing på Kompetansemegling Programmet. Vi vil benytte anledningen til å takke alle bedrifter i Reis og Ryk Salten-programmet som har bidratt med informasjon og stilt opp til intervju ved ulike anledninger. Vi vil også takke Grete Stave, Bertil Zahl og Bjørg Helene Jessen som har gjennomført Reis og Ryk i Salten, for deres velvilje og for å legge forholdene godt tilrette for følgeforskningsprosjektet. Bodø, 16. november 2007 1
INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 1 1 INNLEDNING... 3 2 IDÉGRUNNLAGET TIL REIS OG RYK PROGRAMMET... 4 2.1 Evalueringsmetodikk - effektevaluering... 5 2.2 Rekrutteringsprosessen...5 2.2.1 Deltakerbedriftene og deres ideer... 6 2.2.2 Startseminaret...15 2.2.3 Erfaringsseminarene... 16 2.2.4 De involverte aktørers generelle betraktninger om R&R programmet... 17 3 AVSLUTTENDE KOMMENTARER... 19 2
1 INNLEDNING NORDLANDSFORSKNING NF-arbeidsnotat nr. 1012/2007 Nordland fylkeskommune har gjennom sine strategi- og handlingsplaner ønsket å utvikle et mer internasjonalt Nordland gjennom å mobilisere og dyktiggjøre aktører innen næring, utdanning og kultur. Dette framgår bl.a. av Handlingsplan for internasjonalisering i Nordland 2005-2007. Nordland Fylkeskommune ønsker derfor også å understøtte ulike tiltak som kan stimulere til vekst basert på internasjonalisering her i blant vekst ved å hente impulser utenfra fra internasjonale samhandlingspartnere. På denne bakgrunn har Nordland Fylkeskommune også gitt støtte til programmet Reis og Ryk (R&R). Ideen bak R&R er å gi næringslivet i Salten anledning til å hospitere i utenlandske bedrifter for derigjennom å få impulser til nye ideer. Målet med R&R er med andre ord å fremme innovasjon og nyskapingsevnen hos de deltakende bedriftene. Dette notatet er disponert slik at vi først presenterer idégrunnlaget for R&R-programmet. Dernest beskriver vi hvordan rekrutteringen av bedrifter har skjedd og hva som karakteriserer sammensetningen av bedriftsporteføljen. Implementeringsfasen inneholdt også en opplæringssamling som skulle forberede og utruste enkeltbedriftene til å reise ut. Vårt hovedmateriale består av deltakernes fortellinger om deres hospiteringsaktivitet, hva de har lært, hva de tar med seg inn i egen bedrift etter hospiteringen samt styrker og svakheter med programmet. I dette avsnittet vil vi ta for oss hver av de 12 deltagende bedrifter. Et viktig moment ved R&R er nettverkselementene. Dette beskriver vi gjennom analysen av læringsog erfaringsseminarene. Vi presenterer så deltakernes refleksjoner om programmet før vi avslutningsvis presenterer noen vurderinger og konklusjoner som kan bidra til å videreutvikle Reis og Ryk som et innovasjonsprogram for mindre bedrifter. 3
2 IDÉGRUNNLAGET TIL REIS OG RYK PROGRAMMET Ideen bak R&R er skapt av konsulentbedriften Apriori, som har sitt utgangspunkt på Andenes i Vesterålen. Det er et program som har hentet inspirasjon fra EU sitt Leonardo da Vinciprogram. Som allerede nevnt er R&R utviklet som et virkemiddel for å styrke kreativitet gjennom internasjonalisering. Målgruppen er for det meste små bedrifter og til dels det vi kaller mikro bedrifter. De første erfaringene med R&R gjorde Apriori mot slutten av 90-tallet og siden har konseptet vært utprøvd og gjennomført i ulike tettsteder/regioner - særlig i Nord- Norge. Tanken bak Reis og Ryk-Salten er å fremme innovasjon og nyskapingsevnen hos deltakerbedriftene gjennom hospitering i en utenlandsk bedrift. Målet er at deltakerbedriftene gjennom denne hospiteringen skal få ideer og inspirasjon til egen bedrifts produkt- /serviceutvikling. På denne måten ønsker R&R også å bidra til organisasjonsutvikling. En annen målsetning som er nytt for konseptet, og som er blitt utprøvd i Salten-prosjektet, er å stimulere til økt samarbeid mellom bedrift og utviklingsmiljøer. Derfor skal også bedriftene utforme skattefunnsøknader som et resultat av sin deltakelse i R&R. Fra handlingsplanen til R&R blir målsetningen formulert på følgende måte: Reis og Ryk har som mål å gjøre næringslivet i Salten mer utviklingsorientert og mer attraktiv for kundene, noe som er en forutsetning for økt lønnsomhet og trygge arbeidsplasser. Prosjektet skal også øke FoU-aktivitetene gjennom interne prosesser i deltakerbedriftene og ved å styrke kontakten mellom næringsliv og forsknings- /læreinstitusjoner. R&R er som det blir sagt ved introduksjonen et program som vil stimulere til selvlæring. Dette er særlig viktig når bedriftene skal orientere seg internasjonalt. R&R vil derfor også gjennom veiledning bidra til at bedriftene tar et eget ansvar for å organisere kontakt med et internasjonalt nettverk. Prinsippet er at bedriftene skal lære gjennom prøving og feiling ( learning by doing ), og på denne måten ansvarliggjøres for egen læring. I tillegg til dette ønsker R&R å stimulere viktige egenskaper hos deltakerne som det å bygge opp selvtillit og det å være ydmyk. Selvtillit knyttes da til at man skal kunne organisere og takle de utfordringer som måtte komme, og ydmykhet knyttes til at den enkelte må være åpen og lyttende i forhold til andres kunnskap. Den mer overordnede målsettingen var å gjøre næringslivet i Salten mer utviklingsorientert, øke lønnsomheten og å skape noe nytt. R&R ble opprinnelig etablert innenfor rammene av EU sitt Leonardo Da Vinci- program. I Reis og Ryk Salten derimot ble det gjort en henvendelse til Nordland Fylkeskommune (NFK) om å finansiere et program for Salten-bedrifter. Apriori var i dette programmet blitt en del av Trollfjord Consulting, og samarbeidet med to konsulenter i Bodø 1. NFK godkjente søknaden og har støttet R&R med et beløp på kr. 690.000 av et totalt budsjett på kr. 1 330 000. Bedriftene som har deltatt i R&R har fått 15.000 kr av NFK og deltakerbedriftene har i tillegg gått inn med en egenandel på kr. 12.000. Ut over dette har den enkelte bedrift benyttet mye tid, som de har måttet investere i de ulike programaktivitetene. Det at NFK har vært finansieringspartner har bl.a. innebåret at deltakerbedriftene ikke har vært begrenset av å måtte hospitere i EU land, men har kunnet bruke hele verden som reise- 1 Stave har trukket seg ut igjen som partner av Trollfjord Consulting, men de har fortsatt samarbeid. Det er Trollfjord Consulting som står som eier av dette prosjektet. 4
sted. Tre av bedriftene benyttet denne muligheten, og dro til andre verdensdeler slik som USA, Kina og Australia. Videre presiseres det i forhold til bedriftsporteføljen at det anses som viktig at distriktene får en rimelig representasjon. Den geografiske spredningen av bedriftene er dermed større enn det som har vært normalt i R&R programmet. 2.1 EVALUERINGSMETODIKK - EFFEKTEVALUERING For å kunne vurdere effekter av programmet R&R har Nordland Fylkeskommune ønsket en evaluering. Denne evalueringen har blitt gjennomført av Nordlandsforskning 2. Evalueringen skal ha karakter av følgeforskning som skal bidra til videreutvikling av konseptet bak R&R, samtidig som forskningsaktiviteten også skal være understøttende til bedriftsnettverket som inngår i programmet. For å kunne ivareta denne funksjonen har vi, i løpet av programperioden fra august 2006 til september 2007, gjennom intervjuer kartlagt forventninger til programmet før utenlandsoppholdet og senere deres vurderinger av nytten av utenlandsoppholdet, skattefunn og programmet som sådan. R&R er organisert som et prosessforløp med vekt på læring. Nordlandsforskning har derfor også deltatt i de ulike nettverksamlingene som programmet har organisert. I august 2006 ble en forberedende samling avholdt i Sulitjelma, mens de to lærings- og erfaringsseminarene ble gjennomført i Bodø i henholdsvis november 2006 og mai 2007. Nordlandsforskning var også representert på en stor internasjonal sluttsamling i Lofoten. Forskerne har intervjuet alle deltakerne i programmet 3, dvs representantene for de 12 deltakerbedriftene, de to involverte konsulentene i Trollfjord Consulting samt Grethe Stave i Apriori. I tillegg hadde Nordlandsforskning en samtale med ansvarlig saksbehandler i Nordland Fylkeskommune. Intervjuene ble gjennomført ved personlig oppmøte i bedriftene eller som telefonintervju. Tre deltakere ble dessuten intervjuet på samlingen i Lofoten. Intervjuene varte fra 30 minutter til en time. Vi har valgt et slikt kvalitativt design fordi vi gjennom dialogen både med representantene for programmet og med representantene for de enkelte bedriftene best fanger opp prosessen i programmet og det gir oss også bedre muligheter for å identifisere den enkelte deltakers formening om styrker og svakheter ved Programmet Reis og Ryk Salten. Videre gir den kvalitative tilnærmningen, gjennom de enkelte bedriftshistorier, også mulighet til å reflektere over kortsiktige og mulig langsiktige effekter som et program som Reis og Ryk kan bidra til. 2.2 REKRUTTERINGSPROSESSEN Rekrutteringen av bedrifter i R&R Salten skulle vise seg å være vanskeligere enn det en tidligere hadde erfart. Ved tidligere rekruttering til R&R var dette primært skjedd i samarbeid med en lokal næringsforening. I disse tilfellene har bedriftene derfor også blitt rekruttert fra et relativt begrenset geografisk område. I R&R Salten skulle det rekrutteres fra en hel region og det ble poengtert at Vi anser det som viktig at distriktene får en rimelig tung representasjon (Reis og Ryk handlingsplan). 2 Dette skjer gjennom programmet Forskningsbasert kompetansemegling som har til hensikt å stimulere bedrifters innovasjonsevne og å effektivisere innovasjonsprosesser. Dette gjelder særlig prosesser som knytter seg til bedrifter i nettverk. 3 Med unntak av en representant som ikke har deltatt på noen av de obligatoriske fellesseminarene. 5
I kriteriene for rekruttering av bedrifter til programmet ble følgende nevnt som særlig viktige: Vilje til å gå inn i en utviklingsprosess som skal resultere i en Skattefunnsøknad Potensial for internasjonalisering Vurdere spesielle bransjer Metoder som ble anvendt i rekrutteringen av bedrifter har vært en blanding av annonsering i Avisa Nordland og bruk av konsulentenes bedriftsnettverk. Av handlingsplanen framgår det også at respektive næringsetater i Salten, samt næringsforeninger skulle engasjeres til å komme med forslag. Flere av bedriftene opplyser at de ble oppmerksom på R&R Salten gjennom annonsering og/eller omtale av programmet i aviser. Andre bedrifter er blitt kontaktet direkte av konsulentene i programmet. I alt har 12 bedrifter deltatt, men selve rekrutteringsprosessen tok lengre tid og var mer omfattende enn programeier hadde forventet. Dette medførte også at oppstart for programmet ble noe forsinket i forhold til planlagt. Hva kjennetegner så deltakerbedriftene? Bransjemessig ble det en sterk konsentrasjon av bedrifter som kan kategoriseres som reiselivs- og opplevelsesbedrifter. Åtte av bedriftene befinner seg i denne gruppen, mens de siste fire er innenfor kunst og håndverk og bygg og handel. Størrelsesmessig varierer bedriftene fra gründerbedrifter (en-personbedrifter) til en bedrift med 26 ansatte. Hva angår økonomiske ressurser varierer dette også mye mellom de ulike bedriftene, og organisatorisk varierer det også like mye. Noen bedrifter har bedriftsstyre, andre har kun daglig leder mens atter andre kun har en ansatt. Flere av bedriftene er i oppstartsfasen, hvor gründer har annen beskjeftigelse som hovedjobb. Dette kan man anta vil ha betydning for den innsatsen deltakerne bidrar med i programmet. Bedriftene i R&Rnettverket kan derfor også sies å ha begrenset gjennomføringskapasitet og liten utviklingserfaring. Som nevnt er bedriftene geografisk spredt fra Hamarøy i Nord-Salten til Nordnes i syd. Halvparten av bedriftene befinner seg i Bodø eller omegn. 2.2.1 Deltakerbedriftene og deres ideer Her presenterer vi kort R&Rs deltakerbedrifter. Vi har valgt å fokusere på selve virksomheten og dens aktiviteter, ideene de har ønsket å videreutvikle gjennom deltakelse i programmet, deres utbytte av utenlandsoppholdet/hospiteringen og realiseringen av Skattefunnsøknader. Magic North Om bedriften Magic North tilbyr både aktiviteter (incentiv, event, kurs og konferanser) og fisking på Nordkalotten. De skreddersyr tilbud til bedriftsmarkedet ut fra kundenes behov og ønsker. De tilbyr et bredt spekter av opplevelser og aktiviteter for eksempel ekstremopplevelser, naturopplevelser, kulturopplevelser og gastronomiske opplevelser. Eksempler på opplevelser de tilbyr er: golf, hvalsafari, havsafari, jaktsafari i finske lappland, deep sea rafting, sledeturer med hunder og reinsdyr, snøscootersafari, taulag på Svalbard, brevandring, gullvasking i Finland eller nordlyssafari, grotteturer, overnatting på ishotell og villmarksleir med lavvo. De tilbyr nødvendig utstyr og de kan også tilby fly eller helikopter som transportmiddel. 6
Om ideen Ideen deres var å starte opp i et nytt marked Kina. Denne ideen hadde bedriften før den ble med i R&R. Deltakelsen i programmet bidro til å gjøre det litt klarere hva slags utfordringer de stod overfor og de fikk satt ting litt i perspektiv ift hva som må til for å evt nå målene. Prosjektet skal lede til økt turisme til Europa med utgangspunkt i det kinesiske markedet. Dette skal gjøres gjennom konseptualisering av kunnskap om kultur og reisemønster til kinesere, og koble denne til muligheter i Europa. Bedriften ønsker å forske på kinesisk kultur og reisemønster, kartlegge deres behov og ønsker gjennom hospitering og litteraturstudier. Utbytte av hospiteringen Bedriftens representant ble veldig godt mottatt i Kina og fikk være med på mange interessante møter. Hun møtte ulike agenter og fikk høre hvordan de tenkte. Dette opplevdes som nyttig i forhold til deres mulige satsing på det kinesiske markedet. Skattefunn Konsulenten fra Trollfjord Consulting har sammen med bedriften utviklet en søknad på Skattefunn som er sendt IN. Egalia Om bedriften Egalia er et lite selskap som tilbyr reiselivsfaglig rådgivning og konsulentvirksomhet. I tillegg arrangerer bedriften natur- og kulturbaserte opplevelser. Egalia er i en etableringsfase og har øko-turisme som sitt utgangspunkt. Bedriftens beliggenhet anses som gunstig iom at den befinner seg i nærheten av Junkerdalen nasjonalpark. Hun har jobbet innen reiselivsnæringen over mange år, og har et godt lokalt nettverk av kompetansepersoner. Om ideen Deltakeren var i dialog med en rådgiver i stiftelsen GRIP, som har som mål å bidra til økt miljøeffektivitet i norske virksomheter. Det fokuseres på økt verdiskaping med mindre miljøbelastning (www.grip.no). Hun informerte om at det skulle være en nasjonal øko-turisme konferanse i Australia. Australia er kjent for å ha fokus på øko-turisme, og gjennom søk på nettet fant hun fram til to småbedrifter som hun kontaktet Utbytte av hospiteringen Hun ønsket å besøke en liten bedrift i et område som var kommet relativt lang når det gjaldt øko-turisme, og dernest et land som var engelskspråklig. Valget falt på Australia. Det var lavsesong der og de hadde dermed tid til å ta henne med på ulike turer. Mannen som eide bedriften hun hospiterte i var botaniker, og hadde stor kunnskap om trær og deres ulike funksjoner som redskap og kulturelle betydning for urbefolkningen gjennom tidene. Hun viser til at det er viktig med tematisk kunnskap når man skal utvikle sitt eget produkt. I sin egen kontekst er hun opptatt av lokal krigshistorie (blodveien), historiske vandringer og kobbereventyret i Sulitjelma, for å nevne noe. Hun var også interessert i å lære noe om markedsføring. De delte erfaringer om dette, og hun sier at hun lærte mye gjennom sitt opphold hos den australske bedriften. Den neste delen av reisen var den nasjonale konferansen om øko-turisme, hvor det var andre nasjonale øko-turismeorganisasjoner som deltok. Utbyttet av denne konferansen var litt blandet. Mye av fokuset var på kystrelaterte forhold, og dette er ikke det hun vil konsentrere seg om når hun skal utvikle sine produkter. 7
På vei hjem fra Australia hadde hun et opphold i Storbritannia hvor hun deltok på en stor reiselivsmesse: World Travel Market. Hun deltok på det som het Responsible Travel. Hun vil rette seg mot et internasjonalt marked og er med i et internasjonalt markedsnettverk hvor Egalia presenteres. Skattefunn Konsulenten fra Trollfjord har hatt forhåndskontakt med IN hvor han presenterte Egalias ide. Han fikk tilbakemeldning om at Egelia kunne være en aktuell søker iom at turisme er en av IN sine satsninger. Hun har vært opptatt av å få til en realistisk søknad, men et av problemene har vært å få fram realistiske økonomiske tall ettersom hun har lite aktivitet i bedriften, og at det året hun har drevet har hatt flere utgifter enn inntekter. Urtehagen på Tofte Om bedriften I helgene om sommeren selger bedriften kaffe, urtete og hjemmelagde kaker i en over 100 år gammel bygning. Det er også en butikk hvor besøkende kan kjøpe ulike produkter basert på honning og urter. Urtehagen er åpen for besøkende. Det er også mulig ved forhåndsbestilling å bestille lunsjer og middager. Utenom sesong er det også muligheter for å booke stedet for ulike evenementer. Om ideen Urtehagens forretningside er å dyrke og foredle urter. Ideen oppsto i 2005 og hun har senere vært på et seminar i Østersund hvor hun fikk ideen om å drive med gårdsturisme. Videreforedling av urter dreier som om enten å bruke urter i mat, eller å bruke urter som egne produkter som f.eks. urtete. Utbytte av hospiteringen Hun hospiterte i Sør-Frankrike, men utenfor urtesesongen. Hun hadde følgelig ikke mulighet for å oppleve urtedyrkingen i praksis. Hun mener det faglige utbytte kunne vært bedre, men har knyttet noen nyttige kontakter. Utenom erfaringer knyttet til det personlige plan har hun også lært at det er viktig å finne sin egen stil, hun har fått ideer til nye oppskrifter, hun har lært noen nye arbeidsmetoder på kjøkkenet og hun har lært noe om videreforedling av produkter. Skattefunn Konsulenten fra Trollfjord Consulting har fullt opp bedriften i forhold til å utvikle en Skattefunnsøknad. I utgangspunktet var det meningen å knytte denne søknaden til byggingen av en vedfyrt bakerovn av gammeldags type. Denne type ovner har blitt ganske populære og hun har fått tegninger oversendt, som skal brukes til å bygge opp ovnen. Ideen til denne fikk hun i Østersund, hvor det var en dansk baker som demonstrerte bruken av gamle korntyper. I Sverige er man opptatt av å utvikle og bruke gamle kornsorter. Dette skyldes ikke minst at det i Sverige er stor hyppighet av allergier, og særlig glutenallergi. Denne satsingen kan sies å være et motsvar til det industrialiserte jordbruket som er kjennetegnet av hurtig vekst og høyt gluteninnhold i kornet. Det man nå forsøker å framavle er stor yteevne og lite gluteninnhold. Det siste bidrar til at brødene blir mer luftige. Å gå tilbake til gamle korntyper vil derfor potensielt kunne redusere hyppigheten av glutenallergi. Hun vil utvikle nye urteblandinger og eksperimentere med nye anvendelser av disse. Hun vil etablere nye nisjeprodukter innenfor brød, også til bruk i spesielle bransjer som restaurantbransjen. Ovnen vil også være nyttig til tørking av urter. IN mente allikevel ikke at prosjektet hadde tilstrekkelig potensial. 8
Turisthytta/Havørnsenteret Om bedriften Turisthytta i Bodø har hatt mange ulike eiere opp gjennom historien. I dag er Turisthytten et spisested. Det har også blitt arrangert selskaper og de har hatt dansekvelder der. Om ideen Havørnsenteret hadde to ulike ideer. Den ene var knyttet til havørntemaet og den andre var knyttet til utviklingen av arktisk tapas. Bedriften hadde over lengre tid jobbet med å utvikle ideen om et havørnsenter i samarbeid med lokale aktører. I utgangspunktet ville hun besøke både Skottland, i forbindelse med havørnsenteret, og Italia knyttet til arktisk mat. I forberedelsesfasen hadde hun det imidlertid så travelt at hun ikke fikk kontaktet sine skotske kontakter hos Aron havørnsenter i god nok tid. Det endte dermed med at hun konsentrerte hun seg om ideen arktisk tapas. Hun søkte Matforsk om ekstra bevilgninger for å kunne ta kokken sin med seg. Dette ble innvilget. Hun opplevde at det ikke var så enkelt å få til et godt opplegg. Men etter at hun hadde gjort et søk på nettet oppnådde hun kontakt med en guide Han var behjelpelig med å tilrettelegge et program, som inneholdt opphold på flere tapas restauranter på Sicilia i Italia. Utbytte av hospiteringen De var 10 dager på Sicilia og i løpet av de dagene var de på besøk i fem ulike restauranter. De både jobbet og observerte ulike fasetter ved det å produsere tapas, bruk av råvarer, presentasjon av tapas osv. Mens hun var i felten dokumenterte hun sine opplevelser i dagboken og hun har ved hjemkomsten hatt stor utbytte av denne dokumentasjonsformen. Under oppholdet utviklet hun ideen om at hun skulle produsere en gavebok med tapasoppskrifter med mange lekre bilder. Hun fikk også ideen til å lage postkort med matoppskrifter. Skattefunn Konsulenten fra Trollfjord Consulting hadde kontakt med bedriften, men ettersom hun solgte seg ut av bedriften i løpet av R&R-prosessen ble det av naturlige årsaker ikke sendt noen skattefunnsøknad. Hamarøy Galleri Om bedriften Hamarøy Galleri driver billed- og kunstgalleri, og har en rekke forskjellige utstillinger De driver også salg av kunst og kunsthåndverk. De har også et eget Hamsun-rom med salg av Hamsunlitteratur. Galleriet er åpent fra medio juni til medio august. Eierne av galleriet er begge aktive i kulturlivet i Hamarøy. Den ene er med i satsningen rund Hamsun-museet og den andre er med i nettverket for Hamsuns Rike. Videre skal sistnevnte fra høsten 2007 starte kulturutdanning i Tromsø. Om ideen De hadde et overordnet ønske om å utvikle bedriften og få ideer til hvordan selve galleriet kunne være rammen for flere og andre produkter enn tradisjonelle utstillinger. De hadde også et ønske om å øke lengden på sesongen. De ønsket å vurdere hvordan et fortellerkonsept kunne integreres i dette arbeidet og de ønsket å få ideer til andre produkter enn de tradisjonelle galleriproduktene. 9
Utbytte av hospiteringen Gjennom flere år har de to initiativtakerne til galleriet i Hamarøy hatt kontakt med personer i Latvia. Denne kontakten ble etablert i 2003 i forbindelse med Hamsundagene da en større delegasjon fra Hamarøy besøkte Latvia. De hadde derfor allerede kontakter til landet. Den som ble deres kontaktperson tilrettela hele besøksprogrammet for dem. Denne personen trengte en konkretisering av hva de to fra Hamarøy Galleri ønsket å oppnå med hospiteringen. Det ble tatt kontakt med fem bedrifter som de skulle besøke gjennom et opphold på 18 dager. De besøkte også kunstnere og andre kulturarbeidere for å høre om hvordan det var å være gründer i kulturnæringer. Da de ønsket å reise begge to søkte de, og fikk innvilget støtte, fra næringsfondet i Hamarøy kommune. Det de lærte under oppholdet var bl.a. å tenke i helhetlige konsepter. Det vil si å koble galleridriften med mat, musikk eller andre uttrykk som gir mulighet for å poengtere og understreke en gitt utstilling eller en gitt kunstform. Et mer helhetlig konsept har mulighet for romme og kombinere ulike sanseinntrykk i en samlet opplevelse. Det andre de så i Latvia var vektleggingen av fortellingen i forbindelse med en utstilling. Den tredje erfaringen var å bruke utradisjonelle nettverk for å utvikle ulike eller et mer differensiert marked, og å utvikle et sterkere målrettet fokus på kundegrupper. De fikk både se hvordan man kan organisere et galleri, hvordan man tar kontakt med kunstnere, hvordan kunstnere tar kontakt med gallerier, hvordan man får kontakt med utenlandsk kunst, hvordan man kan få til samarbeid mellom gallerier og med andre kulturarbeidere. Videre fikk de også inspirasjon til profilprodukter, skulpturpark og logo for galleriet. Hamarøy Galleri opplever i begrenset grad at nettverket av R&R bedrifter i Salten kan bidra til å utvikle bedriften. Allikevel har det utviklet seg et samarbeid med smykkekunstneren og byggmesteren i R&R, som for begges vedkommende er lokalisert på Hamarøy. Smykkekunstneren har senere flyttet til Lofoten. Reisen til Latvia har resultert i at de nå få gjenbesøk av deres kontakter fra Latvia. Dette skjer etter ekskursjonen til Henningsvær hvor alle deltakerbedriftene inkludert deres vertsbedrifter er invitert til. Denne gjenvisitten har ført til en Latvia-utstilling ved galleriet. Denne gjenvisitten har bidratt til å styrke nettverket og samarbeidet til det latviske miljøet. Skattefunn I forbindelse med skattefunn-søknaden hadde konsulenten fra Trollfjord vært hos dem to ganger. Det var utviklet to prosjektideer, men de har ikke kapasitet til å følge dem opp nå og har derfor ventet med å sende dem inn til IN. Ideene som de ønsker å utvikle er dels det å utvikle utradisjonelle nettverk. Det kan være mot byggmester, skole osv. Den andre ideen er å utvikle en gjennomgående fortellerfigur i museet. Til dette hadde de bl.a. tenkt å gjennomføre et fortellerkurs. Saltstraumen Camping Om bedriften Saltstraumen Camping er en familiebedrift som ble etablert i 1986. De driver med utleie av hytter (20 stykker av god standard og 3 med dårligere standard) og har i tillegg ca 70 caravanplasser. De er medlem av Plusscampkjeden og de ønsker et vidt spekter av hytter i klassen billig, medium og dyrt. De kan tilby sløyerom for fisk, fryserom og et stort utvalg av fiskeutstyr. De leier også ut båter til gjestene. Bedriften har hatt 100 døgn ekstra belegg på hyttene siste år og bedriften går bra økonomisk. Omsetningen har økt siste år. 10
Om ideen Bedriften har planer om å utvide med 7-8 hytter og å få campingplassen opp på et høyere standardnivå. Mye av fokuset har hittil vært på fisketuristen, men de ser behovet for å kunne tilby hele familien aktiviteter mens far fisker. Bedriften ønsker å kunne tilby et bredere sett av tilbud som også kan bidra til å utvide sesongen. Han tenker på å utvikle en vinterhage og to boblebad, dvs. et større pakketilbud til turister. Disse boblebadene er også tiltenkt lokalbefolkningen. Et utvidet tilbud ser han også i sammenheng med andre lokale bedrifter som kan tilby tjenester han ikke har. Utbytte av hospiteringen I utgangspunktet så han for seg å reise til regionen rundt Bonn. Han ønsker ikke å låse seg til ett sted. Målet med turen er bl.a. å skaffe seg brosjyrer fra lignende virksomheter, ta masse bilder av gode løsninger, lære om hvordan en vinterhage ser ut. Han viser til at han har gjort lite forberedelser for utenlandsturen. Noe av grunnen til dette er at han har måttet jobbe mye med vedlikehold av hyttene og andre private forhold. Det endte til slutt med at han reiste til Latvia. Skattefunn Konsulenten fra Trollfjord Consulting har vært i kontakt med bedriften for å vurdere mulighetene for en skattefunnsøknad, men den er ikke sendt noen søknader ennå. Saltstraumen fiskecamp Om bedriften Bedriften ble etablert i 1995, og fikk nye eiere i 2005. Økonomisk sett er virksomheten en av de største som er med i programmet R&R. Bedriften har overnattingskapasitet til 73 personer og de har kurs- og konferansevirksomhet med plass til 30 personer. De driver med utleie av båter og campingplasser. Mye av bedriftens virksomhet er knyttet til fiske og mange av bedriftens kunder kommer fra Sverige og Tyskland. Bedriften tilbyr ulike opplevelser knyttet til Saltstraumen slik som dykking og straumsafari. Virksomheten har planer om å utvide, men har foreløpig lagt dette på is. Siden 2005 har bedriften stadig økt sin inntjening. Målet er å få til helårsdrift, og dermed utvide sesongen, som per i dag er fra perioden mai til august. Opphav til ideen De har kommet frem til at de må ha flere ben å stå på enn kun fisketurisme, og ønsker dermed å utvide med mer familieaktiviteter. De har også tenkt på muligheter for jakt, men også ulike safariprosjekter (elgsafari, havørnsafari osv). Tyskere og svensker mener de kommer uansett slik at de nå ønsker å rette blikket mot russiske turister. De representerer et stort og nytt marked, mange av de har god økonomi, de liker dykking og naturopplevelser og de er vant til lignende temperaturer. Med tanke på at de ønsker å utvide sesongen anses det russiske markedet også å være interessant fordi de i større grad enn i mange andre land selv styrer når de ønsker å ta ut ferie. Utbytte av hospiteringen Formålet med hospiteringen var å komme seg inn i en bedrift, for å få ny kunnskap om hvordan ting kan gjøres på andre måter, skape et nettverk av mulige samarbeidspartnere og å få nyttige kulturelle erfaringer. Han fikk ikke hospitert der han hadde avtalt pga sykdom i bedriften, men den opprinnelige bedriften hadde lagt opp et alternativt og godt opplegg for han. Han lærte mye av oppholdet spesielt kulturelle forhold og måten de tenker og jobber på. Han hadde forutsett muligheten for språkproblemer og hadde ordnet seg med tolk før han 11
reiste. Oppholdet har resultert i samarbeid med flere russiske operatører. Negative erfaringer var at det var fryktelig dyrt å bo der. Det har ikke vært tid til å jobbe mer konkret med ideene etter hjemkomst. Daglig leder, som var på denne reisen, har dessuten sluttet i jobben i løpet av perioden. Skattefunn Konsulenten fra Trollfjord har vært i kontakt med bedriften om en Skattefunn søknad, men fordi daglig leder har sluttet har det ikke kommet noe mer konkret ut av det. Skagen hotell Om bedriften Skagen hotell ble etablert I 1992. Opprinnelig var det en eier, men nå er de fire. Fra 1993 fikk hotellet en annen profil. Da overtok virksomheten Landego fyr. Dette medførte mer fokus på opplevelser basert på natur og aktiviteter. Etter dette har de sydd sammen ulike opplevelsespakker. De eide i en periode opplevelsessenteret i Saltstraumen, men solgte dette. De kjøpte også opp hotellet i Sulitjelma i 2002 og har flere utviklingsprosjekter knyttet til dette. De har et sterkt fokus på produktutvikling. Opphav til ideen I den opprinnelige planen ønsket han å oppsøke et velrenommert hotell for å lære mer om kvalitetsledelse av serviceleveranser. Han hadde tatt kontakt med hoteller i USA men hadde møtt en del skepsis. Konkurransemessige forhold synes å være begrunnelsen for denne holdningen. Ellers så han også muligheten for å oppsøke et av de baltiske land. Men disse planene ble lagt på is. En ny ide ble skapt uavhengig av R&R programmet. Representanten for Skagen hotell skal slutte der og satse på et nytt konsept: Vestvatn villmarkssenter. Målet er å bygge en stor-kåte med plass til 100-120 personer og 10 mindre kåter til overnatting, hvor hver kåte har 14 overnattingsplasser. Det skal være overnatting basert på gamle tradisjoner og all produksjon av mat skal foregå over bål i kåten. Det skal også satses på lokal mat. De ønsker også å tilby rideturer, hundekjøring, kanoturer og fisking. På grunn av endringer i den opprinnelige ideen reiste han til Rovaniemi i Finland fordi de der har god kunnskap om kåter. Han har i ettertid bestilt kåter hos denne leverandøren. Det er planlagt helårsdrift. Skattefunn Konsulenten i Trollfjord har vært i kontakt med ham angående en Skattefunnsøknad og har diskutert ulike muligheter, men det har ikke blitt tatt noe videre initiativ til dette senere. AGA Mat Om bedriften AGA mat er en tradisjonsrik bedrift som ble opprettet i 1901. Det hele startet med sesongutsalg av frukt, men i 1966 utvidet bedriften og de startet med matproduksjon. I 1992 utvidet Aga mat sin butikk og i dag har de bakeri- og konditoriutsalg samt servering i lokalene. Bedriften driver også med catering, selskaper og større arrangementer. Det er i dag ansatt 25 medarbeidere og bedriften er således en av de største som er med i R&R programmet. 12
Opphav til ideen Hovedideen til bedriften var sunne kaker, dvs kaker uten kunstige tilsetningsstoffer. Dette er en ide som har utviklet seg over tid. Bedriften har merket seg at flere og flere kunder har allergier av ulike slag og at flere og flere, både eldre og unge, utvikler diabetes. Gjennom R&R ønsket han, og så muligheter for, nye impulser til nye produkter. Utbytte av hospiteringen Valget av hospiteringssteder falt på østkysten i USA, hvor det har utviklet seg et kreativt miljø for produksjon av ulike typer ostekaker. Bedriftens representant tilbrakte tre uker i USA. Han forberedte oppholdet ved å sende mail til aktuelle hospiteringsbedrifter samt til ulike fagforeninger. Erfaringen var at email og bruk av hjemmesider er lite utviklet der i forhold til i Norge. Han kontaktet dermed IN representant for å få mer hjelp til å finne bedrifter. Han erfarte også at det er viktig å planlegge besøkene grundig. Selv opplevde han et par bomturer til bedrifter som ikke hadde noe å lære han. Han hadde ikke utarbeidet noen plan for hospiteringen på forhånd, men var åpen for alt som kunne være nyttig. I løpet av oppholdet lærte han seg alt fra amerikanske bryllupskaker, doughnuts og andre fete bakverk til sunne nisjeprodukter. I tillegg fikk han et innblikk i hvordan butikkene var bygget opp, hvor mye og hvordan de produserte og litt om deres økonomi. Selv lærte han også dem noe bl.a. hvordan de kunne markedsføre sine produkter i butikken. Han har fremdeles kontakt med en av bedriftene han hospiterte i og de sender hverandre nyheter og tips. I likhet med Saltstraumen fiskecamp viser han til at oppholdet ble veldig dyrt. Skattefunn I samarbeid med konsulenten fra Trollfjord Consulting har bedriftens utviklet en søknad til Skattefunn, som er blitt innvilget av IN. Den samlede søknadssummen er på 550 000 kr, hvorav 400 000 går til indirekte kostnader og 150 000 kr går til drift. Bedriftens søknad var basert på to konsepter: 1) oppskrifter for diabetikere og 2) oppskrifter for sunne alternativer som tilsetning i kaker. For å gjennomføre prosjektet må han knytte til seg kostholdseksperter og i den forbindelse ser han aktuelle lokale aktører som aktuelle. Det økonomiske løftet som Skattefunn bidrar til gjør at prosjektet blir oppbemannet fra en person i dag til seks personer. Smykkekunstner Sabine Seifarth Om bedriften Bedriften består av en utdannet smykkekunstner. Hun hadde et lite utsalg i Steigen. I løpet av prosjektperioden flyttet hun fra Salten til Svolvær i Lofoten. Opphav til ideen Gjennom R&R ønsker hun å videreutvikle firmaet både ved å ta i bruk ny teknologi, og få til en markedssatsing av sine produkter. Utbytte av hospiteringen Hun var ikke fornøyd med sitt opphold hos noen kunstnere i Bonn i Tyskland. Hun oppnådde ikke den læringseffekten hun hadde ønsket. Hun forlot dermed hospiteringsbedriften og gikk på messer og i butikker på egenhånd. Hun fant ut i løpet av oppholdet at det hun driver med per i dag er det riktige for henne. 13
Skattefunn Konsulenten gjennomgikk prinsippene for skattefunn søknad med Seifarth. Deltakelsen i R&R endte ikke opp med en Skattefunnsøknad. Norsk idèprodukt Om bedriften Bedriften ble etablert i 2000. Den gangen var det en ansatt, nå er de fem ansatte. En i Tromsø og fire i Bodø. Bedriften driver med direktesalg av nisjeprodukter til skoler, kontor og industri. De selger dataprodukter, ergonomiske produkter og profileringsartikler som for eksempel reklamepenner. De importerer produkter fra hele verden til lager i Bodø. Opphav til ideen Forretningsideen var i utgangspunktet å starte en butikk à la et lysstøperi. Denne ideen har han senere forlatt/lagt på is. Utbytte av hospiteringen Bedriften kom sent inn i R&R prosjektet så han hadde ikke fått laget noen plan. Han gikk bredt ut i sin tilnærming til bedrifter. Noen av hovedkriteriene var at de skulle selge produkter til både bedrifter og privatpersoner. Han opplevde å få liten respons fra de han kontaktet - hovedsakelig fordi han ble oppfattet som å være en konkurrent. Han havnet i Praha på en pennefabrikk. Han var to hele dager i selve fabrikken som hadde 450 ansatte. Han opplevde det som nyttig å se hvordan penner blir laget. I tillegg var han på salgskontoret til bedriften og innom butikker som kunne gi ideer til lysstøperi. Han reiste med åpent sinn uten for mange planer. Han lærte at bedriften hans ikke bør bli for stor, at du må jobbe i foretaket for at det skal bli en suksess og at det krever mye å organisere store bedrifter. Han lærte også noe ift lederstil ved å vise til at den demokratiske lederstilen med hell kan vike i noen tilfeller. Oppholdet har medført at de har tatt inn noen produkter som de ikke har hatt før. Skattefunn Konsulenten fra Trollfjord Consulting sendte inn en vurdering av søknad til IN, men de mente at prosjektet ikke hadde nok innovasjonsverdi. Det ble derfor ikke skrevet en hovedsøknad. I tillegg har han gått vekk fra den hovedideen han opprinnelig hadde om lysstøperi. Knut Høivaag AS (Byggmester) Om bedriften Bedriften ble etablert i 1997 og har tilhørighet på Hamarøy. Opphav til ideen Høivaag var interessert i å utvikle en mer rasjonell, industrialisert og automatisert byggeprosess for elementbygg. Dette vil kreve økt grad av standardisering. Å forta altfor mange endringer i et standardbygg er lite lønnsom. Selv små endringer får store ringvirkninger i et bygg. Det som er utfordringen er å utvikle en teknikk til å sette sammen elementer på en funksjonell måte. Høivaag ønsket gjennom R&R å få nye ideer til å utvikle det nye konseptet. Utbytte av hospiteringen Høivaag hadde problemer med å finne relevante bedrifter og opplevde også å bli oppfattet som en konkurrent. Han hospiterte tre dager i en leverandørbedrift i Tyskland. 14
Skattefunn Det har ikke blitt skrevet en skattefunnsøknad. 2.2.2 Startseminaret R&R i Salten begynte med et startseminar i Sulitjelma 6.-7. september 2006 med deltakelse fra ni bedrifter. På dette tidspunktet var det 11 bedrifter knyttet til R&R, men to hadde ikke anledning til å delta på oppstartseminaret. Senere ble enda en bedrift opptatt i programmet slik at det samlet har deltatt 12 bedrifter. Sammensettingen av bedrifter har en konsentrasjon rundt opplevelses- og reiselivsbedrifter. I tillegg er det en produksjonsbedrift og to bedrifter innen annen privat tjenesteyting. Intensjonen med dette startseminaret var å sette fokus på nyskaping og på nyskapingspotensialet hos den enkelte deltakerbedrift, og hvordan dette kan realiseres gjennom deltakelse i prosjektet. Startseminaret fokuserer mye på prosess og det er i tillegg også lagt opp til gruppearbeid. Hovedoppgaven i seminaret er å utvikle en læringsplan for hospiteringsoppholdet. Denne planen skal bl.a. innholde en refleksjon over hva den enkelte bedriften ønsker å oppnå gjennom hospiteringen. I tillegg til en hovedplan A, må alle deltakerne utvikle og ha gjennomtenkt en alternativ plan B, hvis uforutsette ting skulle skje. Det kan dreie seg om kontaktpersoner som ikke dukker opp og bedrifter som ikke kan tilby det en på forhånd trodde. Formålet med gruppearbeidet var å komme med forslag for å møte denne typen av utfordringer. Noen av forslagene var som følger: 1. Ha flere kontaktpersoner 2. Fremskaffe en oversikt over flere bedrifter i området 3. Undersøke om det skal foregå fag- eller salgsmesser i området 4. Ta kontakt med andre bedrifter som det kan være aktuelt å besøke under oppholdet 5. Være psykisk foreberedt på at ting kan gå annerledes enn det var planlagt. Hovedfokuset på denne samlingen var altså å utarbeide en plan A. Det kan tyde på at ikke alle deltakerne fikk gjennomarbeidet denne planen godt nok før utreise. Noen endret dessuten den oppsatte planen før utreise. Det kan være et utslag av et noe uklart fokus i utgangspunktet, eller at man før utreise har opparbeidet mer kunnskap og refleksjon rundt det man ønsker å gjøre og på grunnlag av dette omgjør planene. Det kan se ut til at flere har tatt noe lett på er utarbeidelsen av en plan B. Flere av deltakerne viser til at de ikke hadde noen plan B utover å reise hjem hvis oppholdet ikke ble som planlagt og forventet. Nå var det kun en som reiste tidligere hjem enn planlagt, men flere opplevde at ting ikke ble som forventet, og som derfor bidro til mindre utbytte av utenlandsoppholdet. En opplevde at bedriften som skulle ta imot han ikke kunne dette likevel, men de hadde lagt opp et meget godt alternativt opplegg. Andre opplevde bedrifter som ikke hadde noe som helst å tilby. Det kan derfor tyde på at det er viktig å få kommunisert hva formålet med oppholdet er på en god måte overfor vertsbedriftene, slik at de på best mulig måte kan legge opp et nyttig program eventuelt at de gjøres i stand til å se at deres bedrift ikke egner seg for hospitering. I tillegg til dette skulle bedriftene utvikle ønsker og mål for deres deltakelse i R&R, videreutvikle et oppdragsdirektiv, skrive et brev til seg selv om hva de skulle få til samt generelt forberede seg til utenlandsreisen. Startseminaret besto også av foredrag om kulturelle forhold og god folkeskikk i møte med andre mennesker og kulturer. Trollfjord Consulting bidro med et foredrag om Skattefunn og dens muligheter samt innspill til hvordan lage en god 15
presentasjon for en gruppe. Flere av deltakerne mente det var nyttig med en innføring og fokus på ulikheter i kultur og hvordan man skal te seg i møte med andre kulturer, mens andre mente det ble litt for mye fokus på dette. Til hver deltakerbedrift er det knyttet en konsulent fra Trollfjord Consulting som har et særlig oppfølgings- og veiledningsansvar. Den foreberedende bedriftssamlingen ble organisert som en nettverkssamling. Denne hadde dels som mål at bedriftene skulle få kjennskap til hverandre og dels at den enkelte bedriftsdeltaker, gjennom kollektive læringsprosesser, skulle få utviklet og konkretisert et oppdragsdirektiv for hospitering i en utenlandsk bedrift. Metoden som ble anvendt ved seminaret var av typen hjelp til selvhjelp. Bedriftsrepresentantene skulle under veiledning gjøre ting selv. Dette dels for å stimulere til individuell læring, dels for å gjøre bruk av et kollektiv erfaringspotensial i gruppen og dels for at den enkelte må ta ansvar for egen aktivitet. Det som pekte seg spesielt ut som nyttig med startseminaret var innføringen i viktigheten av å forstå de kulturelle koder når man reiste ut. Videre har de også hatt nytte av den systematikk som finnes i dokumentasjonsmetodene som gjennomgåes og skal brukes i prosjektet og da særlig det å skrive dagbok. 2.2.3 Erfaringsseminarene Det er gjennomført to erfaringsseminarer et i november 2006 og et i mai 2007 - hvor deltakerbedriftene har deltatt. I tillegg har det vært en stor bedriftskonferanse i Lofoten i september 2007 hvor deltakerbedriftene og enkelte av hospiteringsbedriftene deltok. De to erfaringsseminarene ble gjennomført i overensstemmelse med den vanlige resepten i R&R. Erfaringslæring i programmet blir også ivaretatt gjennom en midtveissamling hvor bedrifter som har vært ute i hospitering kan formidle erfaringer til de som ennå ikke gjennomført sitt utenlandsopphold. De oppfordres også til å sende reisebrev på e-post til alle de deltakende bedriftene hvor de kan skrive om sine erfaringer og opplevelser. I løpet av oppholdet skal hver deltaker føre dagbok over sine aktiviteter og notere seg sine daglige refleksjoner. Dette skal samlet utgjøre grunnlaget for en rapport som hver bedriftsdeltaker skal utferdige senest en måned etter hjemkomst. Ut fra intervjuene ser det ut til at mange har vært flinke til å sende reisebrev til de andre deltakerne, men det de fleste påpeker som svært nyttig er dagbokskrivingen. Det vises til at det skjer så mye i løpet av utenlandsoppholdet at dagboken fungerer som en viktig påminner om hva en tenkte, opplevde og hvilke ideer man fikk i ulike situasjoner. Erfaringsseminarene er ment å ha to effekter: Det ene er bevisstgjøring og det andre er å lære å holde et foredrag. Av ulike årsaker ble ett av erfaringsseminarene utsatt. Det medførte bl.a. at det var flere deltakerbedrifter som ikke kunne delta. Flere opplevde at de brukte mye tid på å foreberede innlegg samtidig som de opplevde at det ikke var alle som var til stede for å lytte til dem. Det er altså ikke alle deltakerne som har oppfylt kravet om å presentere utenlandsoppholdet for de andre deltakerne. Det har også vært stor variasjon i kvaliteten på presentasjonene. Flere påpeker at utbyttet av læringsseminarene har vært begrenset. Det pekes på at å sitte og høre på en rekke mennesker som i monologform presenterer sine prosjekter ikke alltid føles nyttig, men det pekes på det positive ved å møte andre i samme situasjon som en selv. Noen påpeker videre at det har vært for lite fokus på hva den enkelte bedrift kan hente ut av programmet og 16
for mye fokus på å forberede reisen, innføring i kulturelle koder og å ha en plan A og en plan B. Fylkeskommunen påpekte at de: ( ) anser det som viktig at distriktene får en rimelig tung representasjon. Dette viste seg ikke minst å være en utfordring for å få bedriftene til å delta på erfaringssamlingene. Det kan tyde på at dette kravet har hatt en uheldig konsekvens fordi lange avstander bidro til at flere ikke deltok på disse samlingene, og dette ser ut til å ha hemmet etterarbeidet og læringseffekten for bedriftene. 2.2.4 De involverte aktørers generelle betraktninger om R&R programmet Her presenterer vi en kort kulepunktsoversikt over deltakernes positive og negative refleksjoner rundt programmet (se for øvrig pkt. 2.2.1 for flere synspunkter). Noen av kommentarene kan være konflikterende pga ulike oppfatninger av programmet. Vi har valgt å dele kommentarene fra deltakerne inn i fem ulike kategorier; metodisk opplegg, utvalg av bedrifter, administrasjon/ledelse, læring/nytte (erfaringsseminarene) og generelt/andre erfaringer: Metodisk opplegg: Dagbokskrivingen nevner alle som positivt. En av grunnene til dette er at en får så mange inntrykk og ideer som er lett å glemme etter at en har kommet tilbake fra utenlandsoppholdet. Dagboken fungerer nærmest som en påminner og et oppslagsverk over egne tanker og ideer. For liten hjelp til etterarbeidet det å sette ideene i drift Det burde vært en samling ett år etter: Hvor står vi i dag? Hvordan har det gått? Noen mener at utenlandsoppholdet er av for lang varighet og dette knyttes gjerne til at folk ikke har tid og at det er kostnadskrevende. Dette må bl.a. ses i lys av at noen har dette som en bi-geskjeft. Som virkemiddel for små virksomheter er R&R ikke så effektivt. Beløpet på 15.000 kr som bedriftene fikk som reisetilskudd er for lite. Enkelte synes de ulike fristene som er knyttet til prosjektet kunne vært mer fleksible. Positivt at man har fått hjelp til skattefunnsøknad. Flere påpeker at de aldri ville søkt på egenhånd. Det tok for lang tid før alle hadde vært på sitt utenlandsopphold. Ved seminaret i november hadde bare rundt halvparten av deltakerne hospitert. Utvalg: Enkelte mener at det burde vært større samsvar mellom bedriftene mens andre finner ulikhetene interessante og lærerike. Det at det har vært store avstander mellom deltakerbedriftene har vanskeliggjort kontakt og det har gjort at det har krevd større ressurser hos deltakerne (f.eks. bruk av tid) når en skulle delta i fellesarrangementer. Dette kan antakelig også bidra til at bruken av nettverket som dette programmet fokuserer på blir mindre attraktivt. Sammensetningen av deltakerbedrifter burde ha vært mer bransjeorientert fremfor fokus på geografisk beliggenhet. Ledelse/administrasjon: Kommunikasjonen (med sekretariatet) har vært noe mangelfull. Samlingene burde ha hatt en strammere regi og alle datoer burde vært fastsatt på forhånd (og ikke blir endret) for å unngå frafall fra samlingene 17
Enkelte mener at ledelsen av programmet kunne vært bedre. Det har vært dårlig og rotete kommunikasjon både hva angår økonomi og aktiviteter. Prosjektet er egentlig dimensjonert for at to konsulenter skal drive programmet. I R&R Salten har det på det meste vært fire involverte. Det erkjennes at dette kanskje har vært i meste laget. Erfaringsseminarene: Erfaringssamlingene kunne hatt mer fokus på prosess og gruppearbeid. Burde hatt overnatting slik at man også hadde gitt større rom for det sosiale. For mye pludring. Mer fokus under samlingene. Det blir nevnt at ikke alle har prioritert erfaringssamlingene så høyt som de kanskje burde. De ulike bedriftene har ulike erfaringer knyttet til nettverksoppbygging. Noen har opprettholdt kontakten med hospiteringsbedriften, mens andre ikke har det. Noen mener også at programmet ikke har bidratt nevneverdig til oppbyggingen av nye nettverk. Programmet bidrar til å skape et kontaktnett som egentlig ligger der, men som man ikke har tenkt på før og det gir et innblikk i andre firmaer og hva de holder på med. De kan gi en innspill til andre måter å se ting på og andre måter å tenke på. Generelt andre erfaringer: Programmet ses av flere som å være et spark bak i forhold til å få gjort ting man har tenkt på lenge. Viktig at ideen er knyttet opp mot bedriftens visjoner og at den må ha en strategisk forankring. Programmet ga firmaet muligheter for å satse og gjøre noe som antakelig ville kostet mye mer uten denne deltakelsen. Det bidro til personlig utvikling og en annen måte å se ting på. Skattefunn kan være en måte å få tydeliggjort mål og hva deltakerne har lært. 18