Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere:

Transkript

1 Forslag om å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Av Prosjektleder Harald Åge Sæthre Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Bergen Nettverket skal bidra til at studieprogram og læresteder kan drive et systematisk forebyggende arbeid for å sikre best mulig gjennomføring og resultat for studentene og derved oppnå et lavest mulig frafall på studieprogrammene. Aktiviteten i nettverket skal være forskningsbasert, men skal først og fremst ha en praktisk tilnærming ved deling av arbeidsmåter, tiltak og relevant kunnskap. Bakgrunn Frafallet av studenter i høyere utdanning er unødvendig høyt og gir flere uheldige konsekvenser for studentene, lærestedene og samfunnet. Samtidig finnes det mange eksempler på at det er mulig å redusere frafallet, kombinert med at studentene oppnår bedre resultater. Kunnskapene om hvordan man går frem og hva som er de gode tiltakene blir imidlertid i liten grad delt mellom ulike studieprogram og mellom læresteder. Behovet for en arena for deling av kunnskap, er utgangspunktet for dette forslaget om å etablere et nettverk. Nettverkets mål Nettverket skal gjøre ulike ressurser lett tilgjengelig og bidra til at deltagerne kan finne frem i det store tilfanget av mulig informasjon. I tillegg kan nettverket etablere ulike kompetansehevende tiltak Følgende 10 tiltak konkretiserer hva nettverket kan initiere: 1. Ressursbank på nett Det kan utvikles internettsider som systematiserer og gjør det enkelt for brukerne å finne litteratur, eksempler på «best practice», aktuelle konferanser. Ressursmiljø og ressurspersoner kan synliggjøres med sine spesialfelt. Det kan også etableres nettsider for utveksling av tanker og ideer med diskusjonsforum. 2. Være en påminner Mye av tilretteleggingsarbeidet gjentas i årlige sykluser, og mye av hemmeligheten er å være i forkant og sette inn tiltakene til rett tid. Nettverket vil derfor følge et årshjul i sitt arbeid og søke å få ut nyhetsbrev til bestemte tider når et arbeid må starte opp. Nyhetsbrevet vil inneholde artikler, lenker til artikler, tips, ideer og andre tilbud som mottaker av brevet vil kunne nyttiggjøre seg der og da. 3. Arrangere kurs For nye medarbeidere vil det være ønskelig å lære seg grunnleggende arbeidsmetoder for å kunne tilrettelegge på en best mulig måte. Her vil nettverket kunne initiere kurs, men mest av alt være en støtte i praktiske situasjoner på egen arbeidsplass. 4. Arrangere «workshops» Å tilrettelegge for et godt læringsmiljø er et kontinuerlig arbeid som krever stadig oppdatering og ikke minst utveksling av erfaringer med kolleger. Nettverket kan initiere «workshops» hvor deltakerne får arbeide aktivt med aktuelle problemstillinger.

2 5. Arrangere nasjonale konferanser Mange forskere og læresteder rundt om i verden arbeider kontinuerlig med å finne de gode tiltakene. For å innrette seg mot de behov vi har ved læresteder i Norge vil nettverket kunne initiere og støtte opp om nasjonale konferanser hvor deltakerne for det meste kan snakke norsk. Målet må være at det arrangeres en slik konferanse minst hvert annet år. 6. Promotere internasjonale konferanser Det finnes en rekke velegnete internasjonale konferanser, men disse har få norske deltakere. Nettverket kan bidra til å synliggjøre slike konferanser, og arbeide for bedre norsk deltakelse. En løsning kan være at nettverket organiserer felles påmelding, reise mm., slik at man reduserer terskelen for å delta. 7. Arrangere studieturer Mange læresteder rundt om i verden, spesielt i USA, Storbritannia, Irland og Canada har i dag svært god gjennomføring etter et systematisk arbeid med å tilrettelegge tilbudet over tid. For mange vil det være nyttig å se hvordan ting gjøres ved slike læresteder. Nettverket kan initiere felles studieturer. 8. Stille med ressurspersoner i «kick-off»-sammenhenger Den største utfordringen med å få i gang endringsarbeid er å få en forståelse av, og helst en entusiasme for endringene. Personer fra nettverket vil kunne bidra ved andre lærested /studieprogram til å få grupper av ansatte med på endringer ved å legge til rette for prosesser som involverer alle og gir alle en mulighet til å forme de endringene som trengs. 9. Være mentor for studier og læresteder ved utvikling av lokale tiltak Å sette i gang nye tiltak krever at man tilrettelegger informasjon, arrangement, involvering osv. på en god måte. Personer i nettverket med lang erfaring i å implementere nye tiltak, kan være samtalepartner for de som er i gang med endringsprosesser. 10. Utgi et tidsskrift En vesentlig del av nettverkets aktivitet er å oppnå deling av kunnskap og de gode tiltakene. Som del av en tradisjon hvor man bygger kunnskap artikkel på artikkel bør også nettverket ta sikte på å etablere et eget tidsskrift. Dette må imidlertid bare være basert på elektroniske løsninger med den fleksibiliteten det gir både for utgiver og leser. Nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Side 2

3 Punkter til diskusjon på arbeidsseminar 9.januar Det foreslås å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Ønsker du å delta? Hvorfor/hvorfor ikke? 2. Nettverkets mål Nettverket skal bidra til at studieprogram og læresteder kan drive et systematisk forebyggende arbeid for å sikre best mulig gjennomføring og resultat for studentene og derved oppnå et lavest mulig frafall på studieprogrammene. Aktiviteten i nettverket skal være forskningsbasert, men skal først og fremst ha en praktisk tilnærming ved deling av arbeidsmåter, tiltak og relevant kunnskap. Nettverkets skal gjøre ulike ressurser lett tilgjengelig og bidra til at deltagerne kan finne frem i det store tilfanget av mulig informasjon. I tillegg kan nettverket arbeide for å få etablert ulike kompetansehevende tiltak overfor de som ser behov for det. Er teksten over en egnet målsetning? Har dere forslag til presiseringer eller tillegg? 3. Hva skal nettverket drive med Her vises det til 10 punkts listen i notatet Forslag: De to første tiltakene arbeides det med kontinuerlig, mens frekvensen på de gjenværende åtte tilpasses interesse og behov. Er forslaget ok? Er det andre tiltak eller punkter som bør med? Er det forslag eller tiltak som må tas ut? 4. Medlemskap i nettverket Forslag 1: Deltagere i nettverket må melde seg inn som medlemmer. Bare enkeltpersoner kan være medlemmer. Alle som ønsker det kan melde seg inn som medlem i nettverket. Forslag 2: Lærestedene kan velge å være medlemmer i nettverket. Bare læresteder kan være medlem. Alle som ønsker det kan melde seg inn som medlem i nettverket. Skal det eksistere noe som heter medlemskap i nettverket? Er det andre løsninger for «medlemskap»? Blir det mye administrasjon når enkeltpersoner skal være medlemmer? Risikerer nettverket å miste tilgang på dyktige kompetansepersoner fordi lærestedet ikke vil være medlem? Nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Side 3

4 5. Drift av nettverket Forslag a): Det etableres et sekretariat Dersom nettverket skal ivareta oppgavene nevnt innledningsvis, er et sekretariat nødvendig. Størrelsen på sekretariatet avhenger av omfanget av aktiviteter. Forslagsstiller mener det er viktig at et slikt sekretariat sitter i en enhet som i det daglige selv møter og tilrettelegger for at studentene skal lykkes. Her foreslås det at sekretariatet legges til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen, som har arbeidet systematisk med frafallsproblematikk i 14 år, og kan vise til gode resultater, spesielt i førstesemesteret. Erfarne ansatte har delt sine erfaringer nasjonalt og internasjonalt, noe som er et viktig grunnlag for å kunne utføre oppgavene som er tenkt gjennomført av sekretariatet for nettverket. Er det nødvendig med et sekretariat? Er det andre som heller burde hatt sekretariatsfunksjonen? Forslag b): Det legges til rette for en kompetansegruppe For å få de beste innspillene, må sekretariatet kunne knytte til seg personer med spesiell kompetanse på ulike felt fra læresteder over hele landet. Slike personer vil kunne holde kurs, skrive artikler, være mentorer, delta i «kick off» sammenhenger og lignende. Det kan være aktuelt å ansette personer i bistillinger, eller betale ut honorarer for enkeltoppdrag Er det nødvendig med en kompetansegruppe? Hvordan velges kompetansepersoner? 6. Styring av nettverket Forslag: Det etableres et styre for nettverket med representanter for minst 4 læresteder og 1 Samskipnad. Det må være representanter både fra vitenskapelig og administrativt ansatte. Studentene kan få en representant om de ønsker det. Daglig leder av sekretariatet er sekretær for styret med talerett, men ikke stemmerett. Styret møtes en gang i året fortrinnsvis i tilknytning til et annet arrangement hvor styrets medlemmer deltar. For øvrig kan saker gå på sirkulasjon og vedtas uten at styret har vært samlet fysisk. Styret velges blant medlemmene for 4 år av gangen hvor 2 skiftes ut hvert annet år. Valget foregår på nett. Trenger nettverket et styre? Er sammensetningen ok? Bør også andre grupper med i styret? Hva med «generalforsamling»? 7. Økonomi Skal et slikt nettverk fungere over tid, trengs det noen basismidler for å finansiere et sekretariat, for å kunne ha en kompetansegruppe (se 5b) og for å starte opp ulike aktiviteter. For øvrig kan mange av enkelttiltakene finansiere seg selv gjennom deltageravgifter. Nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Side 4

5 Avhengig av forventet aktivitetsnivå bør nettverket disponere et årlig basisbudsjett på 1-2 millioner kroner. Hvor mye vil avhenge av ambisjonsnivået og organisering man blir enige om i punktene over. Interimsstyret (se punkt 8) får i oppgave å utarbeide et mer detaljert budsjett før en konkret henvendelse om midler går ut. Det kan skisseres 5 ulike måter å finansiere dette på: 1. Det søkes midler fra KD 2. UHR bevilger midlene 3. Interesserte læresteder går sammen om å finansiere nettverket 4. Medlemsavgift finansierer nettverket 5. Det hentes inn midler fra bransjeorganisasjoner eller andre sponsorer. Det er viktig å merke seg at punktene ikke utelukker hverandre. Både 1, 2 og 5 vil kreve en tids søkeprosesser for å få midlene på plass. Punkt 4 vil være vrient i en startfase, siden det å bli medlem vil avhenge av det tilbudet nettverket gir. Få medlemmer vil medføre svak økonomi som igjen medfører at det blir lite tilbud. Lite tilbud vil ikke friste til å bli medlem. I en startfase vil derfor punkt 3 være det mest realistiske. Mener noen at nettverket kun skal være et dugnadsprosjekt uten eget budsjett? Kan man se for seg at lærestedene som er tilstede vil kunne spytte inn til hver i 2 år for å komme i gang? Hvordan får vi KD på banen? Hvordan kan UHR kobles på? 8. Interimsstyre For å følge opp forslaget fra dette oppstartseminaret foreslås det at det opprettes et interimsstyre som får i gang aktivitetene i tråd med konsensus på seminaret. Herunder skal det utarbeides et detaljert årsbudsjett og det skal gjøres henvendelser til aktuelle finansieringskilder. Interimsstyret skal legge til rette for at det er drift i nettverket allerede i 2015 og sikre at et ordinært styre blir valgt så snart som mulig men senest i løpet av våren Som medlemmer i interimsstyret foreslås: Harald Åge Sæthre MN- UiB Kristine Engan- Skei HIB Mari Birkelund Bjørn HBV Anne Sølberg Ellingsen NTNU Er det ok å etablere et interimsstyre nå? Andre forslag til medlemmer i interimsstyret? Andre ting vi må presisere at interimsstyret tar fatt i? 9. Det foreslås å starte opp et norsk nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Skal vi det? Nettverk for studenters suksess i høyere utdanning Side 5