Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige

Transkript

1 Notat fra Rådgiver Harald Åge Sæthre Grunnprinsipper for rekruttering til bachelorutdanningene ved Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen En god handlingsplan forutsetter en felles forståelse for hva fakultetet ønsker å oppnå og hvilke veivalg man ønsker å ta. Hvilke tiltak og innretningen på tiltakene vil også avhenge av hvordan vi stiller oss til disse spørsmålene. For å gi en arbeidsgruppe et utgangspunkt for sitt arbeid ber vi derfor instituttene komme med innspill til de ulike aspektene som trekkes opp i dette notatet. Men instituttene står fritt til å kommentere det de ønsker og eventuelt trekke frem andre føringer som de ikke finner i notatet. Overordnet målsetning Fakultetet ønsker å ha flest mulig søkere med de riktige forkunnskapene, de riktige arbeidsvanene og den riktige forståelsen for hva studiene krever. Er dette en riktig og dekkende overordnet målsetning? (Spørsmål om geografi, kjønn ol. kommer i egne punkt.) Geografi I dag rekrutterer fakultetet 76 % av studenten fra de fire Vestlandsfylkene med 46 % fra Hordaland og18 % fra Rogaland (se eget notat). Fra Rogaland rekrutterer fakultetet først og fremst til studier som ikke tilbys ved Universitetet i Stavanger. Tradisjonelt er norsk ungdom lite villig til å flytte på seg for å ta høyere utdanning, men de flytter dersom de ikke oppfatter at fagtilbudet finnes lokalt med tilvarende kvalitet. Det har vært brukt en del ressurser på å rekruttere søkere fra andre deler av landet, uten at det synes å ha gitt noen effekt. At fakultetet rekrutterer få personer fra svært mange ulike skoler tyder på at det er et potensiale i å øke søkningen fra nærliggende skoler. Prosjekter rettet mot nærområdene kan gjøres relativt omfattende uten for store kostnader. Spørsmålet er da: Skal fakultetet bruke mest ressurser der fakultetet allerede rekrutterer flest studenter, eller bør fakultetet vri ressursbruken mot andre deler av landet med stor befolkningstetthet? Husk at dette gjelder rekrutteringen til bachelorutdanningene! Når det gjelder spesialiteter på master og doktorgrad vil saken komme i et helt annet lys. Fakultetsledelsen mener: For bachelorutdanningene bør tiltakene i første rekke rette seg mot Vestlandet og Hordaland. Spesialiteter på master og doktorgradsutdanningene må synliggjøres nasjonalt og internasjonalt. Kjønn Det er store ulikheter mellom programmene når det gjelder kjønn (se eget notat). Totalt sett er det en mindre overvekt av menn, mens man bare har ytterst få kvinner på noen program. Mannsdominansen er spesielt stor blant de studentene som kommer fra Hordaland, noe som også kan knyttes til at flere av de mest mannsdominerte programmene nesten utelukkende rekrutterer fra Hordaland. På den andre side er det program med relativt få menn. Kvinner har en større tilbøyelighet enn menn til å ta høyere utdanning, de inntar stadig nye faglige arenaer, de får gode resultat og faller i mindre grad fra studiene. Flere kvinner inn på mannsdominerte studier vil endre læringsmiljøet og kan muligens bidra til å bedre arbeidsvaner også blant de mannlige studentene. Dessuten trenger også mannsdominerte studier flere kvinner i faste stillinger, noe som blir enklere om også kvinnene søkere seg inn på de grunnleggende studiene.

2 Skal handlingsplanen adressere kjønnsaspektet, hvordan bør dette foregå og hvilken viktighet skal det ha? Skal man fokusere på bestemte program? Bestemte fylker? Fakultetsledelsen mener: En god kjønnsbalanse på bachelorutdanningene vil forenkle arbeidet med å nå fakultetets målsetninger for likestilling og samtidig bidra til å sikre et best mulig læringsmiljø. Spesielt bør kvinneandelen på studieprogrammene til institutt for informatikk og nanoteknologi bedres, og det må arbeides for bedre kjønnsbalanse blant søkerne fra Hordaland. Realfagskrav ved opptak Da opptakskravene til realfagsstudiene kom i 2005 opplevde fakultetet en søknadsreduksjon på over 18 %. Seinere har imidlertid søknadstallene tatt seg opp igjen og er nå langt høyere enn i 2004, året før kravene ble innført. Fra 2005 kan det påvises meget positive effekter av opptakskravene med bedre gjennomføring og bedre resultater. Bedring var så markert at selv om det var stor reduksjon i antall studenter, ble det gjennomført like mange beståtte eksamener, noe som viser at de som startet opp i større grad maktet å møte forventningene. I flere sammenhenger påpeker de som underviser at studentene fortsatt har for svake faglige forutsetninger og nesten alle instituttene ønsker at det arbeides for ytterligere krav før opptak. Dette reiser imidlertid flere spørsmål: Skal ytterligere opptakskrav knyttes til bestemte fag og studieprogram eller skal de i størst mulig grad være felles for flere program eller for hele fakultetet? Hvilke krav skal stilles? Skal det stilles krav om minimum oppnådd karakter i noen fag? Vi regner med alle alle ser konsekvensen med lavere søkertall dersom krav innføres. Vi åpner opp for korte innspill til denne problemstillingen, men vurderer å følge dette opp som en separat sak ved en seinere anledning. Trolig må dette bli en nasjonal sak i fagråd og nasjonalt fakultetsmøte. (Eller skal vi allerede her siganalisere at dette blir en egen sak?) Tiltak for å rekruttere til realfag generelt, eller fokus på rekruttering til egne studier Instituttene ved fakultetet gjennomfører mange ressurskrevende tiltak for å få ungdom til å velge realfag i skolen, men det er vanskelig å påvise at disse tiltakene gir effekt på søkningen til fakultets egne studier. Tvert imot synes søkningen i en del tilfeller å gå ned på studier her ved fakultetet samtidig som søkningen går opp på parallelle studier ved andre læresteder. Mye kan tyde på at det er disse andre studiene som høster fruktene av den innsatsen våre miljøer gjør på dette området. Fakultetet må selvfølgelig fortsatt bidra i det idealistiske arbeidet med å få barn og unge interessert i realfag, men bør mer av ressursbruken styres over på målgrupper som står like før sine utdanningsvalg? Dette med tanke på å få flere søkere til fakultetets bachelorstudier. Fakultetsledelsen mener: Fakultetet må fortsatt arbeide for at flere unge velger realfag i skolen, men mener ressursene i større grad må rettes mot dem som står like foran sitt utdanningsvalg. På denne måten kan fakultetet få sin naturlige del av søkerne som har gode forutsetninger til å

3 studere. Minst 60 % av tid og ressurser ved instituttene bør brukes på å nå de som om kort tid skal starte sin utdanning. Disiplinutdanninger sliter Nasjonalt er det en trend mot at ungdom i stadig større grad ønsker å studere ved profesjonsutdanninger og i mindre grad søker seg til disiplinutdanningene i matematikk, fysikk og kjemi. Liten rekruttering til disiplinfagene er uheldig for utviklingen av fagene i seg selv, men det er også uheldig for profesjonsutdanningene som i stor grad bruker disiplinfagene i sine utdanninger. Dessuten er det studenter på disiplinfagene som har best grunnlag for å søke seg inn på avsluttende pedagogikk for å bli lærere i skolen. Bør MN-UiB prioritere disiplinutdanningene i matematikk, fysikk og kjemi i tiltak for rekruttering? (Her har fakultetet felles interesser med MN-UiO og MN-UiT, se neste punkt) Flere dyktige lærere i skolen. Det er stor enighet om at mye av forklaringen på manglende rekruttering til realfagene skyldes faglig svake lærere i skolen. Samtidig går hvert år store grupper av realfagslærere av med pensjon, uten at de alltid blir erstattet av like faglig kompetente lærere. Søkningen til lærerutdanningene ved fakultetet er liten. Dette gjelder både de som søker seg direkte inn på lærerutdanningen og de som tar PPU. Spørsmålene er: Skal fakultetet prioritere arbeide med å rekruttere til lærerutdanningene? Har den lave søkningen til lærerutdanningene en sammenheng med lav søkning til disiplinfagene? Bør MN-UiB i større grad samarbeide om rekrutteringen til lærerutdanningene med MN-UiO, MN-UiT og kanskje NTNU. Allianser Å drive gode og effektive tiltak krever ofte en del ressurser over tid, noe som kan skape begrensninger for hva MN-UiB kan gjøre innenfor et trangt budsjett. For å få mest mulig ut av rekrutteringstiltakene kan det være interessant å gjøre tiltak sammen med andre fakultet, læresteder, bedrifter, offentlige etater og interesseorganisasjoner. I dag har eksempelvis fakultetet et samarbeid med høyskolene på Vestlandet i TEKNOVEST. Instituttene samarbeider med ulike bedrifter og (se vedlagt liste) Samarbeid med eksterne aktører gir ikke bare muligheten til å innhente friske midler, men det synliggjør også den viktige rollen UiB har i samfunnet og potensiale for ferdige kandidater i arbeidsmarkedet.

4 Er det andre slike allianser som bør inngås. Eksempelvis har fakultetet mange felles utfordringer med MN-UiO og MN-UiT, og konkurrerer i liten grad om de samme studentene. Spesielt gjelder dette en felles utfordring om å få flere interessert i disiplinfagene matematikk, fysikk og kjemi og i å få flere til å søke seg til lærerutdanningene. Alumni Funnene i forskningen ved Naturfagssenteret ved UiO viser at våre ferdige kandidater i kraft av å være foreldre, søsken og andre viktige rollemodeller er de viktigste ambassadørene for rekruttering til fakultetet. Det gjennomføres allerede rekrutteringsprosjekter hvor ferdige kandidater trekkes inn, men det er ofte en stor utfordring å finne frem til aktuelle kandidater. Gode og oppdaterte databaser med kontaktdata til ferdige kandidater er en mangelvare. UiB har i dag et nettsted hvor ferdige kandidater kan registrere seg og det arbeides sentralt for at instituttene skal gi ulike tilbud til de som er registrert. Imidlertid er få registrert og instituttene har lite aktivitet på feltet. Mye tyder på at registrering av henger av aktivitet og visa versa. Noen må derfor bruke en del tid og ressurser på å dra det hele i gang. Hvordan skal fakultetet ta fatt i alumnusvirksomheten? Skal det settes av egne midler? Ressursbruk I noen tilfeller kan gode rekrutteringstiltak gjennomføres uten de store kostnadene, men uansett kreves en del administrasjon og bruk av tid. I de fleste tilfellene brukes det imidlertid relativt store ressurser på ulike tiltak. Eksempelvis koster Jentedagen ved NTNU mange millioner kroner. Skal det settes av egne midler ved fakultetet til rekrutteringstiltak? Dersom ja, hvor store beløp vil dere foreslå? Har dere evt. føringer på hvordan slike midler bør benyttes? Skal fakultetet inngå samarbeid med andre aktører for å hente inn midler? (se eget punkt om allianser) Organisering I dag er det Studieadministrativ avdeling (SA) som har ansvaret for all kontakt som skal ut til store volumer av potensielle søkere. De står for skolebesøk på hele Vestlandet, messedeltagelse, annonsering (eksempelvis på Google), bruk av sosiale medier, brosjyremateriell, nettsider og lignende. Instituttene har ansvaret for mer faglige prosjekt rettet mot bestemte skoler og målgrupper. De tar også imot skoleklasser som besøker Universitetet i Bergen. I tillegg har de den faglige

5 kontrollen på hva som skrives i brosjyrer, på nettet ol. ( se vedlagt oversikt og innspill fra enkelte institutt) Fakultetet arbeider mest med å gjøre studentene i systemet til positive ambassadører for studiene gjennom at læringsmiljøet er tilrettelagt på en best mulig måte. Et av prosjektene som nå pågår er oppbyggingen av et Jentenettverk som også har kontakt med den videregående skolen. I tillegg har fakultetet ansvar for opplæring av studenter som reiser på skolebesøk og for at alle trykksaker og nettsider kommer ut som de skal. Dagens måte å organisere arbeidet på gir en klar ansvarsdeling og lite overlapp i aktivitetene mellom nivåene. At SA har ansvar for «volum» tiltakene er kostnadseffektivt, men kan gå på bekostning av kvaliteten på den informasjonen som når ut. Overlapp kan imidlertid forekomme mellom tiltak i regi av instituttene. Her kan det være mulig å få bedre tiltak med de samme ressursene gjennom koordinering på tvers. Er arbeidet med rekruttering organisert på en optimal måte i dag? Kan noe av tiltakene på instituttene organiseres fra fakultetet eller i et samarbeid mellom institutter? Bør fakultetet i større grad få innpass og delta aktivt i de aktivitetene SA i dag arbeider med Et godt læringsmiljø som rekrutteringstiltak Mange av instituttene påpeker at det å tilrettelegge for et godt læringsmiljø og bidra til studentenes suksess i studiene, er et av de viktigste rekrutteringstiltakene. Tilfredse studenter snakker positivt om studiene og blir viktig når de fungerer som rollemodeller for ungdom som skal velge fremtidig studium. Fakultetet har lenge arbeidet nettopp etter en slik filosofi, men ser også at studiene ved fakultetet ikke er godt nok kjent selv på skoler i nærmiljøet. Fakultetsledelsen mener derfor at både rekruttering og gjennomføring må være prioriterte områder. Fakultetet regner i denne sammenheng med at instituttene kontinuerlig har et fokus på læringsmiljøet og studentenes gjennomføring, og at denne handlingsplanen fokuserer på eksterne tiltak for å rekruttere søkere til bachelorstudiene. Det betyr ikke at studenter på studiene og ferdige kandidater ikke kan inngå som viktige aktører i de tiltakene som kommer i handlingsplanen. Ser instituttene betenkeligheter med at handlingsplanen i første rekke skal fokusere på eksterne tiltak. Bergen, HAS