Nyheter Nr. 4 2004 JULI AUGUST Salgsstart 3. juli 32 Rødviner 14 Hvitviner 1 Musserende vin 3 Sterkviner 10 Brenneviner 10 Sterkøl Se sidene 14 40
2 Foto: The Image Bank
STERKØL I juli og august er sterkøl vårt fokusområde Er du nysgjerrig på nye smaksopplevelser? Nå har du sjansen til å oppdage at øl kan være mer enn en halvliter pils. Vi lanserer ti ulike sterkøl. Noen av dem hører til de mest særpregede og anerkjente øltypene i verden, og kan betraktes som håndverksprodukter av ypperste kvalitet. Det er en trend både her i Norge og internasjonalt at interessen for øl er stigende. Etter hvert som Vinmonopolet har fått fl ere selvbetjeningsbutikker og bedre eksponering av øl, har også kundenes interesse økt. Dette ser vi blant annet ved fl ere kundehenvendelser om øl. Vi ønsker med denne fokuseringen å gi deg som kunde et mer interessant utvalg av sterkøl. Vi vil lansere produkter som gir størst mulig bredde, både prismessig og smaksmessig. Først og fremst satser vi på lysere øltyper. Dette gjør vi både fordi lyst øl er mest etterspurt, og spesielt fordi lanseringen finner sted midt på sommeren. Hva mener vi med «fokusområde»? Et fokusområde er et knippe produkter fra et land, et område, en produktgruppe eller en stilretning som vi legger spesiell vekt på i et nyhetsslipp. I tillegg til fokusområdet har vi det vi kaller «vanlige nyheter». Dette er nyheter som ikke inngår i fokusområdene, men som representerer en generell fornyelse av sortimentet. Fokusområdene blir utformet med bakgrunn i analyser av salg og trender i Norge og i utlandet. For deg som kunde betyr dette at du får mange ulike og spennende produkter å velge mellom fra et aktuelt område. 3
Hvordan lages øl? Gode råstoffer er utgangspunktet for å lage et godt øl. Ulik måte å behandle råstoffene på gir forskjellige kvaliteter til sluttproduktet. Her finner du en forenklet forklaring av de viktigste prinsippene for ølproduksjon. Maltet korn Det sentrale råstoffet i øl er korn. Først og fremst er det bygg som brukes, men også hvete, havre og rug. For å kunne brygge øl, må stivelsen i kornet omdannes til gjærbart sukker gjennom de prosessene som kalles malting og mesking. Malting Maltingen foregår i grove trekk ved at kornet bløtes et par dager i vann før det legges til spiring. Slik får man såkalt «grønnmalt», der celleveggene i kornet er brutt ned, viktige enzymer er dannet, og en liten del av stivelsen er omdannet til sukker. Ferdig malt får man ved at grønnmaltet tørkes over varmluft. Vanninnholdet i grønnmaltet, sammen med tørketemperaturen og hvor lenge tørkingen pågår er avgjørende for hvilken farge og hvilke aroma- og smaksnyanser det ferdige maltet skal få. Pilsnerøl blir for eksempel laget av malt som er tørket ved lavere temperatur enn det mørkere bayerølet. De fl este øl lages av en kombinasjon av fl ere ulike typer malt. Foto: Nigel Blythe / Cephas Mesking Maltet blir finmalt og blandet med varmt vann slik at smak, aromastoffer og farge trekkes ut. Samtidig bidrar varmen til at enzymene som ble dannet under maltingen omdanner stivelsen til gjærbart sukker. Denne prosessen kalles mesking. Også meskingen skjer ved forskjellige temperaturer og med ulik varighet etter hvilken karakter en vil gi til det ferdige ølet. Så lenge enzymene som kan spalte stivelsen til sukker er til stede, kan man også bruke andre råstoffer enn maltet korn, for eksempel ris eller mais, i mesken. Væsken som til slutt siles fra meskekaret kalles vørter. Vørter og malt har en søtlig, karamellaktig, av og til nesten litt brent smak. Den runde og fyldige smaken i ølet kommer til en stor del fra maltet. 4
Foto: Stuart Boreham / Cephas Foto: Stockfood / Cephas Humle Humleplantens kongleliknende blomster inneholder ulike harpiksarter og aromatiske oljer som gir ølet bitterhet og aroma. Aromaen fra humle kan minne om tørt høy, blomster, urter og noe kjølig kvaeaktig. Humle bidrar også til å klare ølet og til å gjøre det mer holdbart. Enkelte humletyper brukes først og fremst for å gi bitterhet, mens andre brukes for å gi aroma. Som en vinplante, vil også humlen endre karakter etter hvor den vokser. De beste aromahumlesortene kommer fra Tsjekkia, Tyskland og Sør-England. Humlen koker gjerne med vørteren i bryggepannen i 60-90 minutter. I noen øl tilsettes humlen i flere omganger. I enkelte øltyper brukes også andre smakstilsetninger, som krydder, sitrusskall eller bær. Gjær Etter at humleblomstene er silt fra, kjøles ølet ned til den temperaturen det skal gjæres ved. Gjæringen skiller ølet inn i to hovedkategorier, overgjærede og undergjærede øltyper. De fl este norske øltypene er undergjærede, mens overgjærede ølsorter er mest vanlig i andre deler av verden. Det fi nnes fl ere forskjellige gjærstammer, som også gir variasjoner i det ferdige ølet. Overgjæret øl Overgjæring er den gammeldagse måten å gjære øl på. Det heter overgjæring fordi gjæren legger seg på overfl aten av brygget når gjæringen er over. Gjæringen foregår relativt raskt og ved høy temperatur. Det betyr i praksis ved 15 20 C i omtrent en uke. Et overgjæret øl har et sammensatt aromabilde med tydelig fruktighet og mye duft og smak. Undergjæret øl Undergjæring er en nyere gjæringsmetode enn overgjæring. Her vil gjæren legge seg på bunnen av gjæringskarene når gjæringen er avsluttet. Den foregår ved betraktelig lavere temperatur (5-9 C) over et par ukers tid. Metoden er altså avhengig av moderne kjøleteknikk. Undergjæring gir øl som er tørt og rundt i smaken, og med et enklere og mindre aromatisk smaksbilde enn i overgjærede øltyper. Du kan lese mer om gjæring og om boblene i ølet på side 13! 5
Øltyper Her følger en kortfattet oversikt over de viktigste og best kjente øltypene som produseres i dag. Ale Engelsk uttrykk for et øl som er brygget ved såkalt overgjæringsteknikk. Overgjærede øl kjennetegnes ved en fruktig og kompleks duft og smak. (Kjente overgjærede øltyper er engelske pale ales og bittere, tyske og belgiske hveteøl, klosterøl/ trappistøl, portere, og stouts.) Bière d Abbaye/Abdij-bier Henholdsvis fransk og fl amsk betegnelse på klosterøl. Bière de garde Lyst eller kobberfarget høykvalitetsøl fra det nordvestlige Frankrike. Kompleks, fruktig og malt preget smak. Bitter Bronsefarget, overgjæret øl med tydelig humlekarakter. Ølet har sin opprinnelse i England. Bock/Bokkøl Undergjæret øl med en ren og fyldig maltsmak. Fargen kan være gyllen eller lys brun. Doppelbock En ekstra kraftig utgave av bokkøl. Ofte mørkt og søtlig øl med vinøst preg. Flamsk rødt øl Overgjæret, rødbrunt, svært syrlig og særpreget øl fra Vest-Flandern i Belgia. Enkelte øl lagres en tid på eikefat, som f.eks. Rodenbach. India Pale Ale Ekstra alkoholsterk og kraftig humlet utgave av pale ale. Bittert og friskt. Klosterøl Øl brygget i trappiststil, men av en hvilken som helst annen produsent enn de seks trappistklostrene som kan merke sitt øl med «trappist». Lagerøl Tysk betegnelse på et øl som er brygget ved såkalt undergjæringsteknikk. Lagerøl kjennetegnes av en avrundet og ren smak. (Kjente lagerøltyper er pilsnere, bayerøl, bokkøl og norsk juleøl.) 6
Lambic Spontangjæret spesialitet fra et område sørvest for Brussel. Meget syrlig og aromatisk. Gjæres iblant med kirsebær (kriek) eller bringebær (frambozen). Unge og eldre lambicøl kan blandes til gueuze. Münchener Rundt og maltpreget øl med en moderat bitterhet. Kan være brunt eller helt lyst. Kalles bayerøl i Norge. Pilsner Lyst undergjæret øl med opphav i Tsjekkia. Frisk og ren smak med utpreget humlearoma. Trappistøl Overgjæret, eksklusivt klosterøl br ygget av trappistmunker i ett av kun seks klostre i Belgia. Store variasjoner i stil lyst og mørkt, tørt og søtt, oftest (men ikke alltid) alkoholsterkt. Felles for alle er en særdeles kompleks smak og aroma. Weizenbier/Weissbier Et friskt, litt sødmefylt og aromatisk øl brygget overveiende av hvetemalt. Kan være mørkt eller helt lyst. Ølet har vanligvis et tydelig preg av krydder nellik, og er bare svakt bittert. Opprinnelig en spesialitet fra det sørlige Tyskland. Porter Overgjæret øl med brunsvart farge og en tydelig brent smak. Fyldig og kraftig. Saison Et lyst, tørt og usedvanlig friskt overgjæret sommer øl fra det fransktalende Belgia. Bittert og humlearomatisk. Stout Kullsvart overgjæret øl med smak av espresso kaffe og sjokolade. Kan være både tørt og søtlig. Witbier Foto: Marianne Otterdahl-Jensen Svært lyst, overgjæret hveteøl fra Belgia. Ofte krydret med sitrusskall og koriander. Meget leskende og frisk smak, med et svakt preg av eple og honning. Det klart best kjente ølet av denne typen er Hoegaarden White Beer. 7
Øllandet Belgia Belgia har et vell av ulike øltyper å tilby den som er nysgjerrig på noe nytt. Her finner du en kombinasjon av solide tradisjoner og spennende nye trender. Klostertradisjonen Øl brygget i klostre har lange tradisjoner. I middelalderen var klostrene de eneste «hotellene» som fantes. De ga både husly, mat og drikke til pilegrimer på vandring. I disse tider, med pest og epidemier, var ikke alltid vann det tryggeste å drikke. Munkene visste at bryggeprosessen dreper mikroorganismene i vannet. De var dessuten interessert i medisin og urter og i «mysteriene» omkring gjæring og destillasjon. Derfor var det naturlig at munkene i Nord-Europa brygget øl, mens de lenger sør i Europa laget vin. Begrepet klosterøl rommer fl ere ulike stiler, de fl este klostrene lager også fl ere typer øl. Alle er gjerne overgjærede, sterke og fruktige. Trappistøl Trappistordenen er en kontemplativ munkeorden med strenge regler, blant annet forbud mot tale. Trappistmunkene har som målsetting å være selvforsynte, noe som har vært viktig for å opprettholde bryggetradisjonene. Flere av klostrene lager ost og brød i tillegg til øl. Trappistøl er en lovbeskyttet betegnelse på linje med de ulike appellasjonene i vinens verden. Det er krav om at bryggeriet skal ligge innenfor klosterets område. Som regel jobber noen av munkene her, men disse bryggeriene gir også arbeid til verdslige utenfra. Foto: Duncan Johnson / Cephas 8
Bare seks trappistklostre i verden alle i Belgia har rett til å selge sitt øl som trappistøl. Denne gangen lanserer vi et øl fra Orval det eneste trappistbryggeriet som kun lager én enkelt øltype. Den regnes til gjengjeld blant verdens aller beste og mest særpregede øl! I Vinmonopolets sortiment finner du for tiden også et annet av verdens aller mest anerkjente øl: Westmalle Tripel, samt bryggeriets Dubbel. Trappistklosteret Westmalle ligger nordøst for Antwerpen. Chimay, i provinsen Hainaut, er nok det best kjente av alle trappistbryggeriene. Du fi nner også Chimay Blue i våre lister. De andre trappistølene heter Rochefort, Westvleteren og Archel, men disse er svært sjeldne og enda vanskeligere å få tak i. Blant øltilhengere verden over er ølet fra trappistbryggeriene kjent som det ypperste man kan få tak i. Også her i Norge blir det verdsatt i stadig økende grad. Verdslig klosterøl Tidligere hadde også andre klostre sine egne bryggerier. Nå er slikt klosterøl (Bière d Abbaye eller Abdij-bier) ofte laget av sekulære (altså ikkekirkelige) bryggerier som betaler for å benytte et navn som gir ekstra status til produktet. Øl av denne typen er gjerne sterkt og overgjæret, maltpreget og rundt i smaken. Strong Golden Ale Duvel er et av verdens mer distinkte og særpregede øl. Man kan egentlig si at det er så spesielt at det utgjør sin egen stil. Likevel regnes det ofte til de sterke, gylne aletypene. Dette overgjærede ølet er lyst, lett og delikat, med komplekse aromaer. Men la deg ikke lure under den uskyldige fasaden fi nner du årsaken til ølets navn. Duvel (uttales med vekt på første stavelse) er nemlig flamsk for «djevel» Saison Selv i Belgia regnes saison som en raritet, og det er kun en håndfull små håndverksbryggerier som produserer denne øltypen. Den hører til i den vestlige delen av provinsen Hainaut i Vallonia. Saison er lite kjent utenfor Belgia. Ølet var, som navnet tilsier, en sesongvare. Før man fi kk moderne kjølemuligheter var det vanskelig å brygge øl midt på sommeren. Det ble derfor laget med mye alkohol og mye humle, for at det skulle holde seg. Samtidig måtte det være egnet til å forfriske de som jobbet med innhøstingen. Nå lages ølet året rundt. Det er fruktig og litt krydret, med en tydelig og tørr humlekarakter. Brasserie Dupont regnes som Vallonias beste bryggeri, og lager den klassiske utgaven av saison. Rødt øl fra Flandern Dette meget syrlige og særegne ølet har fått tilnavnet «Belgias burgunder». Bryggeriet Rodenbach i Roeselare er den mest kjente produsenten av denne øltypen som er noe så spesielt som et øl lagret på eikefat! Vanligvis blandes ungt og lagret øl, men i Grand Cru er alt ølet lagret på store eikefat i mellom 18 og 24 måneder. Fatene skrapes innvendig etter hver gangs bruk, slik at de skal gi karakter til ølet, blant annet tannin. Dette er garantert et annerledes øl! Wit Bier/White Beer Wit Bier betegner et lyst øl laget av hvete, oftest med bunnfall. Hoegaarden er den klassiske typen av dette forfriskende sommer ølet, med navn etter en liten landsby i Belgia. Øltypens historie går tilbake til 1300-tallet, men i 1950-årene ble det siste Wit Bier-bryggeriet nedlagt. I 1966 startet imidlertid Pierre Celis opp igjen bryggeriet De Kluis («kloster»), nå kjent som Hoegaarden. Det ble raskt en suksess, spesielt blant unge. Det overgjærede ølet er syrlig og friskt, krydret med korianderfrø og appelsinskall. 9
10 Foto: Asbjørn Langmyr
Ale fra den ytterste nøgne ø Siden de to hjemmebryggerne Gunnar Wiig og Kjetil Jikiun stiftet sitt eget lille bryggeri i Grimstad på senvinteren 2003, har den positive oppmerksomheten fra ølinteresserte nordmenn strømmet på. «Nøgne Ø Det kompromissløse bryggeri» er bryggeriets fullstendige navn, og det forteller noe om bakgrunnen for suksessen. Her står nemlig kvalitet og egenart i fokus, og man inngår ingen kompromisser. En håndfull ildsjeler jobber på dugnad for å få bryggeriet til å gå rundt. Drivkraften er et ønske om å supplere det norske øltilbudet med håndlaget kvalitetsøl av overgjæret type. Sjefsbryggeren på Nøgne Ø, Kjetil Jikiun (bildet), er inspirert av en trend som startet nordvest i USA på 1980-tallet. Her leverer nå et utall mikro bryggerier alle tenkelige (og noen utenkelige) øltyper til et stadig mer entusiastisk publikum. Ti ulike overgjærede ale-typer lages på Nøgne Ø, og i tillegg et par sorter juleøl. Bryggeriet importerer fl ere forskjellige malttyper og fl ere slag tørket humle til bruk i de ulike produktene. Også variasjon i gjærstammene gir karakter til ølet. Ølet blir verken fi ltrert eller pasteurisert, og har dermed stor smaksrikdom og et godt utviklingspotensial. Ølet håndtappes, og gis en annengangsgjæring i fl asken. Dette koster mer, men gir også den høyeste kvaliteten på boblene i ølet (se side 13). Nøgne Ø Pale Ale lanseres nå på Vinmonopolet, i tillegg fi nner du bryggeriets India Pale Ale, Porter og Amber Ale i våre lister. 11
Lagring og oppbevaring Noen øltyper tåler oppbevaring bedre enn andre. Noen vil til og med utvikle nye, spennende aromaer gjennom lagring som en god vin. Men det er viktig at ølet oppbevares og lagres under riktige forhold. Et øl som har gjærrester i fl asken, bør for eksempel ikke lagres så kaldt som i et kjøleskap, da vil gjæraktiviteten stoppe opp. Kjellertemperatur er det beste. Flasker med metallkapsel bør lagres stående. Øl og mat Til de aller fl este matretter fi nnes det en øltype som passer glimrende. Har du lyst til å lese mer om dette spennende emnet, kan du gjerne ta med deg en av våre små brosjyrer «øl & mat». Å smake på øl Ølsmaking handler til en stor del om å vurdere de ulike smakselementene som ølets ingredienser gir. Særlig malt som gir kornaktig aroma og sødme, og brente, karamellaktige toner fra tørkingen av maltet. Humle gir bitterhet, og aroma som minner om urter og harpiks. Se på fargen på ølet den forteller deg hvor kraftig røstet maltet er (tørkeprosess med svak eller sterk varme). Men husk også at mye øl er tilsatt karamell for en penere farge. Stikk nesen godt ned i glasset og lukt legg merke til maltpreget og humlepreget. Er det mye eller lite av det? Maltpreget kommer fra kornet, og humlen kjenner du i en duft som minner om høy, blomster eller noe kvaeaktig. Er ølet svært fruktig (banan, eple, sitrus) kan du være temmelig sikker på at det er et overgjæret øl du lukter på. Smak og legg merke til om du fi nner igjen de samme aromaene som i duften, kanskje er det noen andre i tillegg? Er smaken tørr eller sødmerik? Og aller viktigst hvor lenge varer smaken av malt og humle? En lang ettersmak betyr at du smatter på et øl av høy kvalitet! 12
Servering av øl Det finnes glass som er spesialdesignet for spesifikke øltyper, men de fleste av oss vil nok likevel nøye oss med ett «all round» ølglass. Da kan du gjerne velge et glass med form som et stort vinglass. Når du vasker ølglass, er det viktig at du bruker syntetiske vaskemidler (f.eks. Zalo), og at du ikke vasker glassene sammen med fettet oppvask. Fett får nemlig skummet i ølet til å forsvinne! Bruk derfor ikke ølglassene dine som melkeglass. Den beste ser veringstemperaturen varierer etter type øl. Generelt sett bør lyse, lette ølsorter serveres godt avkjølt, mens kraftige og mørke typer med fordel kan være varmere. Du finner konkrete tips om temperatur og valg av glass under presentasjonen av de ulike ølmerkene, side 15 19. Mange lurer på hvorvidt gjærrestene i bunnen av flaskegjærede øltyper skal helles i glasset eller ikke. De fleste mener at det bør være med i et hveteøl eller en wit bier. Generelt sett er det godt med litt gjær i glasset, det gir ølet økt smaksrikdom. Men her kan hver enkelt avveie etter egen smak. Det bør ikke være så mye gjær med at ølet blir udelikat. Hvor kommer boblene fra? Det er to hovedmetoder for å gjøre ølet skummende. Den enkleste måten er å tilsette kullsyre, som i produksjon av brus og mineralvann. Dette gir en ganske hard, «brusaktig» bobling. Man kan også gi ølet en annengangsgjæring i flasken, slik som i en champagne. Ved tilsetting av litt sukker og gjær ved tappingen, starter ølet en ekstra gjæring etter at flasken er forseglet. Denne framgangsmåten gir et mykere og mer kremet skum. Mange av de produktene vi lanserer denne gangen produseres nettopp slik. Det myke skummet kan kanskje være litt uvant for oss som er vant til pilsens nesten aggressive bobler. Men den som blir vant til dette ølet, bytter det ikke så gjerne bort igjen. 13
Varer fra fokusområdet 10 sterkøl s. 15 19 Alle nyheter blir lansert i Fullsortimentsbutikkene (se side 45). I butikker med Grunn- og Hovedsortiment vil du også finne noen av de nye varene, merket med «Finnes i alle våre butikker». De andre nyhetene kan bestilles. Hva betyr d PARTIVARE 7? Se Informasjon bak i listen for tegnforklaring
FOKUSOMRÅDE 34036 33 cl 78,80 26,00 ACD Hoegaarden White Beer Interbrew Belgia Hoegaarden brakte nytt liv til øltypen Wit Bier på 1960-tallet, og regnes som det klassiske merket innen denne kategorien. Det verdensomspennende bryggerifirmaet Interbrew ble dannet i 1987. Siden da har firmaet kjøpt opp mange bryggerier, blant andre Hoegaarden i 1989. Ølet er overgjæret, og har fått en annengangsgjæring i flasken. Det bør serveres ved 5-8 C, gjerne i store, rettsidede glass. Siden ølet ikke er filtrert, har det et uklart utseende. Det serveres med bunnfallet (gjærrester) for mest mulig smak. Karakteristikk: Matt strågul. Middels fylde. Delikat aroma preget av lys malt, sitrus og eple. Ettersmak med streif av brøddeig og avdempet bitterhet. 5 volumprosent Hvete, humle (Kent Goldings og Saaz), gjær, vann, koriander, revet appelsinskall 20630 33 cl 96,70 31,90 DEG Rodenbach Grand Cru Brouwerij Rodenbach Belgia Kategorien flamsk rødt øl - eller «Westflaams rood» som det kalles lokalt er en undergruppe av typen Old Brown Ale. Ølet produseres i Roeselare i hjertet av Vest-Flandern. Bryggeriet er spesielt, ved at det har hele 360 kjempestore eikefat der ølet blir lagret. Rodenbach Grand Cru er noe så unikt som et 100% fatmodnet øl. Ølet er overgjæret. Det benyttes en blandet gjærstamme, og ølet gjennomgår flere gjæringsprosesser. Det brukes belgisk humle som gir en krydret, lite bitter karakter, og som bidrar til holdbarheten gjennom den lange lagringen. Ulike typer spesialmalt benyttes. Serveres ved 10-12 C i cognac-glass. Karakteristikk: Middels dyp kobberbrun. Intens flyktig aroma med preg av karamell og mørk malt, hint av fat og eple. God fylde. Lang ettersmak. Meget syrlig stil. 6 volumprosent Maltet korn, gjær, humle (Brewer s Gold), vann Lagret to år på store (60 000 liter) eikefat. Fatene skrapes innvendig for å gi karakter, bl.a. tannin. 15
FOKUSOMRÅDE 20610 33 cl 100,30 33,10 E Saison Dupont Brasserie Dupont Belgia Den sjeldne kategorien Saison var opprinnelig et sesongøl, og er beslektet med Bière de garde på den franske siden av grensen. Det lille, familieeide gårdsbryggeriet Dupont ligger i landsbyen Tourpes, vest for Tournai. Bryggeriet ble overtatt av Dupont i 1920. I tillegg til øl, lages det også brød og ost her. Bare seks syv bryggerier lager øltypen Saison. Dupont regnes som det aller beste bryggeriet i Vallonia, og deres Saison er klassisk. Ølet er overgjæret. Annengangsgjæring i flasken gir ølet et uklart utseende. Humlen tilsettes i to omganger. Serveres best ved 8 10 C i relativt små, rettsidede glass, evt. i rødvinsglass. Karakteristikk: Middels dyp gyllen farge. Ren duft av korn og humle. God fylde, lang humlebitter ettersmak. 6,5 volumprosent Maltet bygg, fruktose, humle, gjær, vann 20609 33 cl 110,60 36,50 DE Duvel Brouwerij Duvel Moortgat Belgia Duvel utgjør nærmest en egen kategori, men regnes som regel til øltypen Strong Golden Ale. Brouwerij Duvel Moortgat ble etablert i 1871. I 1918 reiste grunnleggerens sønn til Skottland for å hente gjær, og denne gjærstammen brukes fremdeles. Ølet har vært markedsført under navnet Duvel, som betyr «djevel», siden 1923. Bryggeriet drives av fjerde generasjon av familien, og ligger i Breendonk, mellom Antwerpen og Brussel. Ølet er overgjæret. Etter to gjæringer i tank, får ølet en tredjegangsgjæring og langvarig modning i flaske. Humlen tilsettest i tre omganger. Ølet er ikke pasteurisert. Det bør serveres ved 4 6 C i store cognac-glass. Karakteristikk: Lys gyllen farge. Aroma preget av eple, honning, lys malt og humle. Fyldig, middels bitter, fruktig ettersmak. 8,5 volumprosent Maltet bygg, humle, gjær, vann 16
FOKUSOMRÅDE 20611 33 cl 113,70 37,50 D Maredsous 10 Tripel Brouwerij Duvel Moortgat Belgia Ølet tilhører kategorien Tripel, og er et klosterøl (Bière d Abbaye/Abdij Bier). Bryggeriet Moortgat i Breendonk er kanskje best kjent for produksjonen av Duvel. Ølserien Maredsous har navn etter benediktinerklosteret Maredsous i Denée, sør for Namur. Bryggeriet betaler det virksomme klosteret for å kunne benytte navnet i markedsføringen av sine produkter. Ølet er overgjæret. Det bør serveres ved 10 12 C i skålformede glass eller cognac-glass. Karakteristikk: Dyp brungyllen. Sammensatt duft av krydder og lys malt, hint av eple og humle. God fylde. Frisk ettersmak med diskret bitterhet. 10 volumprosent Maltet bygg, humle, gjær, vann 20608 33 cl 113,60 37,50 EG Orval Trappiste Brasserie D Orval Belgia Brasserie d Orval er et av seks trappistklostre (alle i Belgia) som kan selge sine produkter under navnet trappistøl. Bryggeriet tilhører et trappistkloster i Villers-Devant-Orval, sørøst i Belgia. Klosterets historie går tilbake til 1070 da en gruppe munker kom til Orval fra Sør- Italia. I tillegg til øl, lager munkene også ost. Det brukes ulike typer malt i dette ølet. Ølet blir overgjæret, og gjæringen varer i 5 6 dager. Ølet modnes og gjennomgår en annengangsgjæring i tanker. Ved tappingen tilsettes litt flytende kandissukker og gjær, og ølet ettergjærer på flasken i fem uker ved 15 C. Ølet serveres ved 10 14 C i skålformede glass. Karakteristikk: Matt lys kobberbrun. God fylde. Sammensatt og fruktig aroma av appelsin og dadler, hint av mørk malt og humle. Lang kornpreget ettersmak med tydelig bitterhet. 6,9 volumprosent Maltet bygg, humle (Bayersk Hallertau og Styrian Goldings), gjær, hvitt kandissukker, vann 17
FOKUSOMRÅDE 20513 33 cl 116,70 38,50 GH Limfjordsporter Thisted Bryghus Danmark Ølet er av typen Smoked Porter, og produseres av det lille danske bryggeriet Thisted Bryghus, kjent som et av Danmarks aller beste bryggerier. Det ligger ved nordkysten av Limfjorden, nordvest på Jylland, og ble grunnlagt i 1899. Ølet blir overgjæret. Det brukes ulike typer malt, og lakris og røkmalt bidrar sterkt til ølets karakteristiske smak. Siden ølet har økt enormt i popularitet, har bryggeriet startet sin egen produksjon av lakris. Ølet bør serveres ved 14 16 C i cognac-glass. Karakteristikk: Tett brunsvart. Svakt sødmefull og fyldig porter med preg av røyk og brent mørk malt. Markert bitter ettersmak med toner av lakris og rosin. Innkjøpt: 7,9 volumprosent Maltet bygg, humle (Nord Brauer), gjær, engelsk lakris, vann 1 800 flasker PARTIVARE 13456 50 cl 152,20 50,20 AD Nøgne Ø Pale Ale Nøgne Ø, Det kompromissløse Bryggeri Norge Ølet tilhører kategorien Pale Ale, en britisk betegnelse for et lyst eller halvlyst øl med tydelig bitterhet. Nøgne Ø, Det kompromissløse bryggeri i Grimstad ble startet av Gunnar Wiig og Kjetil Jikiun i 2003. Begge hadde lang erfaring som hjemmebryggere, og ønsket å nå ut til et større publikum med sine produkter. Bygg, hvete og gjær importeres fra England. Etter malting og maling, blir kornet mesket, og vørteren kokes i 90 minutter. Humlen (fra Tyskland og USA) tilsettes i tre omganger. Overgjæring i tank. Ny gjær og næring (demerarasukker) tilsettes før håndtapping i flasker, der annengangsgjæring foregår. Ølet serveres ved 12-14 C i enkle halvlitersglass eller rødvinsglass. Karakteristikk: Middels dyp brungyllen. God fylde. Rik, fruktig aroma preget av aprikos og sitrus, malt og humle. Lang ettersmak med balansert bitterhet. 6 volumprosent 90% maltet bygg, 10% maltet hvete, gjær, humle (Northern Brewer og Centennial), vann 18
FOKUSOMRÅDE 34035 33 cl 74,50 24,60 AD San Miguel Especial San Miguel Spania Dette er et leskende, undergjæret sommerøl. Bryggeriet San Miguel tilhører Grupo Mahou, som er det største bryggerikonsernet i Spania. Ølet kan gjerne serveres ved 4-6 C i stettglass. Karakteristikk: Lys gyllen. Aroma preget av lys malt, humle og mais, innslag av epler og urter. Middels fylde og bitterhet. 5,4 volumprosent Malt, mais, humle, gjær, vann 45357 33 cl 75,80 25,00 AD Singha Lager Boon Rawd Breweries Thailand Dette er et lyst, undergjæret øl av pilsnertype. Boon Rawd Breweries i Bangkok er det største bryggeriet i Thailand, og er også landets eldste - grunnlagt i 1933. I tillegg til øl, produseres også en rekke alkoholfrie drikker som mineralvann, fruktsafter, te og kaffe. Ølet har navn etter en løveliknende skikkelse fra den lokale mytologien. Singha betegnes som et meget særpreget lagerøl. Kornet importeres fra Europa og Australia. Vannet blir pumpet opp fra dypt under jorden, og filtreres før bruk. Ølet bør serveres ved 4 6 C i stettglass. Karakteristikk: Lys grønngyllen. Middels fylde. Humlepreget aroma med toner av lys malt og krydder. Markant bitterhet i ettersmaken. 6 volumprosent Maltet bygg, humle, gjær, vann 19
Øvrige nyheter 32 Rødviner s. 21 31 14 Hvitviner s. 31 36 1 Musserende vin s. 36 3 Sterkviner s. 36 37 10 Brenneviner s. 37 41 Alle nyheter blir lansert i Fullsortimentsbutikkene (se side 45). I butikker med Grunn- og Hovedsortiment vil du også finne noen av de nye varene, merket med «Finnes i alle våre butikker». De andre nyheter kan bestilles. Hva betyr d PARTIVARE 7? Se Informasjon bak i listen for tegnforklaring
Argentina, Chile RØDVIN 20457 75 cl 126,70 95,00 EFHY Vida Organica Malbec Cabernet Sauvignon 2003 Familia Zuccardi Argentina, Mendoza K8 L8 M8 Karakteristikk: Dyp blårød. Tiltalende fruktighet preget av modne mørke skogsbær, hint av vanilje og mineraler. Ung, fast ettersmak. Info: Vinifiert av økologisk dyrkede druer. Debio-godkjent (se side 47). 13,5 volumprosent 3,9 gram/liter 60% Malbec, 40% Cabernet Sauvignon 10% av vinen er lagret i franske eikefat en kortere periode 45513 75 cl 111,90 83,90 CDLY Undurraga Carménère 2003 Viña Undurraga Chile, Colchagua K7 L6 M7 Karakteristikk: Svært dyp fiolettrød. Duft preget av mørke bær og nesle. Svak bitterhet i ettersmaken. 13,5 volumprosent 1,8 gram/liter 100% Carmenère 14854 75 cl 112,10 84,10 EQY Fray Leon Cabernet Sauvignon 2003 Viña Fray Leon Chile, Central Valley K6 L6 M6 Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Solbærpreget aroma med innslag av lakris, kull og gress. 12,5 volumprosent 1,6 gram/liter 100% Cabernet Sauvignon 21
RØDVIN Chile, Frankrike 13390 75 cl 120,00 90,00 DEFY Vitis Ecologica Carmenère Cabernet Sauvignon 2003 Arcus Chile K8 L7 M8 Karakteristikk: Dyp blårød. Sval duft preget av moreller, furunål og krydder. Ettersmak med innslag av kaffe og vanilje. Info: Vinifiert av økologisk dyrkede druer. Debio-godkjent (se side 47). 14 volumprosent <2,0 gram/liter 50% Carmenère, 50% Cabernet Sauvignon 6 md. lagring i franske og amerikanske eikefat 14893 300 cl 109,70 329,00 DEX Engelstads Franske Vinbok Vignerons Catalans Frankrike, Languedoc-Roussillon (AOC Côtes du Roussillon Villages) K5 L6 M6 Karakteristikk: Dyp rødfiolett. Duft med preg av mørke bær, hint av lakris. Info: Karbonmaserasjon for Carignanandelen og delvis Syrah, vanlig vinifikasjon for den resterende delen. 13 volumprosent <2,0 gram/liter 40% Carignan, 35% Syrah, 25% Grenache 40143 75 cl 133,10 99,80 EFY Ch. Cap de Fouste 1999 Ch. Cap de Fouste Frankrike, Languedoc-Roussillon (AOC Côtes du Roussillon) K7 L7 M7 Karakteristikk: Dyp rød. Noe utviklet aroma av røde bær, karamell og mynte, hint av fat i ettersmaken. Info: Carignan-andelen har gjennomgått karbonmaserasjon, mens Grenache og Syrah er vinifiert tradisjonelt. 12,5 volumprosent <1,0 gram/liter 70% Grenache, 20% Carignan, 10% Syrah 12 md. lagring i franske eikefat 22
Frankrike RØDVIN 14912 75 cl 133,20 99,90 EHQY Ch. de Belesta 2002 Ch. de Belesta Frankrike, Languedoc-Roussillon (AOC Côtes du Roussillon Villages) K7 L7 M7 Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Fin aroma av skogsbær, hint av kamfer og tørkete urter. 13 volumprosent <2,0 gram/liter 40% Syrah, 30% Carignan, 30% Grenache 10 md. fatlagring 45081 75 cl 145,30 109,00 DFLY Milenage 2001 Georges Duboeuf Frankrike, Languedoc-Roussillon (VdP d Oc) K6 L6 M6 Karakteristikk: Dyp fiolettrød. Litt vegetal fruktighet med toner av krekling og kirsebær. 13 volumprosent <2,0 gram/liter 60% Cabernet Sauvignon, 30% Merlot, 10% Syrah 6 md. fatlagring 46139 75 cl 146,50 109,90 FGHY La Cuvée Mythique 2001 Vignerons de la Méditerranée Frankrike, Languedoc-Roussillon (VdP d Oc) K8 L8 M8 Karakteristikk: Svært dyp fiolettrød. Ung fruktighet preget av bjørnebær og solbær, fint innslag av eik og svale urter. Info: Vinen er blandet av 42 ulike grunnviner. De fleste av disse har opprinnelse i Minervois og St. Chinian. 13,5 volumprosent 4,5 gram/liter 40% Syrah, 20% Mourvedre, 20% Grenache, 20% Carignan 10 md. lagring i franske eikefat 23