Kompetansearenaer og kompetansebehov langs et pasientforløp NSH-konferansen 2009 Hild Fjærtoft Utviklingsleder NHjR, fysioterapeut Dr.phil. St.Olavs Hospital
langs et pasientforl langs et pasientforløp Prosjekt Prosjekt Kompetansebehov Kompetansebehov
Utviklingsprosjekt Spekter, NHO, HSH Kompetansebehov langs pasientforløp Utvikling av pasientforløp Utvikling av av samhandlingskompetanse Utvikling av av studenters praksisperioder (Prosjektet En En tverrfaglig praksismodell )
Prosjektet St.Olav -- Tverrfaglig gjennomgang av av alle arbeidsprosesser i i vår vår behandlingskjede -- Analyse av av alle arenaer ift ift mål og og kompetansebehov -- Beskrivelse av av hele behandlingskjeden og og nødvendig kompetanse i i forløpet Spekter -- Kontinuerlig veiledning og og tilbakemelding underveis i i skriveprosessen -- Systematisere innholdet og og definere kompetansekategorier -- Lage rapport som kan trekke konklusjoner og og gi gi overføringsverdi
Avd. for hjerneslag, St.Olav Fokus på på kvalitet og og kompetanse: Fordi vår vår behandlingskjede er er opprettet kun på på grunnlag av av forskningsresultater, har vi vi helt siden opprettelsen følt en en spesiell forpliktelse til til å dokumentere at at våre kliniske behandlingsresultater og og vårt pasientforløp er er på på samme nivå som i i den forskning som bidro til til vår vår opprettelse. Stor kompleksistet bredt samhandlingsbehov
En evidensbasert behandlingskjede Akutt hjerneslag Slagenhet / Overføring / Oppfølging Aktivt liv liv Forskningsbasert akuttbehandling Forskningsbasert oppfølging /samhandling på tvers av forvaltningsnivå
Slagbehandling i Trondheim (uselektert populasjon) 62% Hjem Slagenhet 1-3 uker 20% Rehab.institusjon Aktivt liv liv i i hjemmet Mors 8 % 10 % Sykehjem = ambulerende team
Behandlingskjede / Pasientforløp "Dokumentert beskrivelse av av et et forventet pasientforløp for for en en definert diagnosegruppe, forankret i i faglig evidens og og koblet til til effektiv ressursutnyttelse og og målbare resultater". (ref: (ref: Helse Helse Sør-øst) Hensikten med med behandlingskjeder er er å sikre høy høy faglig kvalitet, god god logistikk og og planlegging samt effektiv ressursutnyttelse slik slik måte at at pasientene opplever en en helhetlig og og likeverdig helsetjeneste.
Kompetanse et sammensatt begrep. Definisjon: Kompetanse er er de de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og og holdninger som gjør det det mulig å utføre aktuelle funksjoner og og oppgaver i i tråd med definerte krav og og mål (Linda (Linda Lai Lai 2004). 2004). Et Et relativt begrep, hvor kompetansen til til å fylle funksjoner og og oppgaver må må ses i i sammenheng med hvilke krav som stilles til til funksjonene og og oppgavene som skal løses.
Mange kompetanseformer, begreper og definisjoner Behov for for å tydeliggjøre og og definere supplerende kompetanseformer til til fagkompetanse -- Viktig for for at at pasientforløp skal skal fungere etter etter hensikten Vi Vi forsøker å jobbe fram definisjoner og og avgrensninger i i kompetanseformene gjennom dokumentasjon av av praksis -- Synliggjøre hva hva som som utføres for for å oppnå god god praksis
En slagbehandlingskjede 0-12 t 12-72 t 3d-7(14)d 7(14)d- 30d 30d-3(6) mnd 3 (6) mnd -12 mnd Slagenhet Utskrivning Oppfølging Tilpasning - Diagnostisering - Tidlig mobilisering - Forhindre komplikasjoner -Rehabiliteringspotensial? - Tidlig rehabilitering - Planlegge utreise -Koordinere og gjennomføre oppfølging i samarbeid med pht - Smidig pasientforløp - Overføring av informasjon - Rehabiliteringstilbud - Rehabilitering hjemme hvis mulig - Sekundær forebygging Spesifikke rehabiliteringstiltak - Tilrettelegging til et meningsfylt liv - Videre rehabilitering Kompensere for varig funksjonshemning - Tilpasning til varig funksjonshemning - Vedlikeholdstrening
Kompetansearenaer langs et pasientforløp Før Før innkomst Akutt Akutt mottak mottak Slagenhet Utskrivning Overføring og og Oppfølging Undervisning og og forskning
Kompetansearenaer langs et pasientforløp Før Før innkomst Akutt mottak Slagenhet Utskrivning Overføring og Oppfølging Undervisning og forskning - Hjemme - Ambulanse - Rask identifisering av slagsymptomer - Optimal overføring av pasient og pasientinformasjon til neste behandlingsledd - Krever samhandling helsepersonell AMK helsemyndigheter - befolkning
Kompetansearenaer langs et pasientforløp Før innkomst Akutt mottak Slagenhet Utskrivning Overføring og Oppfølging Undervisning og forskning - Kontinuerlig akutt behandling og overvåking - Rekvirering av tilleggsundersøkelser - Umiddelbart tilsyn av slagkompetent lege - Sikre overføring av pasientopplysninger fra primærlege, AMK og pårørende.
Kompetansearenaer langs et pasientforløp Før innkomst Akutt mottak Slagenhet Utskrivning Overføring og Oppfølging Undervisning og forskning - Tverrfaglig kontinuerlig interaksjon i avdelingen - Førstedagsmøte - Previsitt, visitt - Samtale med pas/pårør. - Tidlig mobilisering - Morgenstell - Tverrfaglig planleggingsmøte - Informasjonsmøte for pas/pår - Kontakt og samhandling med Primærhelsetjenesten - Hjemmebesøk - Vurderingsmøte hjemme/ sykehus med og uten Ambulerende Team - Vedtak
Kompetansearenaer langs et pasientforløp Før innkomst Akutt mottak Slagenhet Utskrivning Overføring og Oppfølging Undervisning og forskning - Utskrivningssamtale Utskrivning til: -Hjem - Rehabiliteringsinstitusjon - Sykehjem (med og uten Ambulerende Team) Oppfølging: - Poliklinikk - Faglig/Sosialt møte etter 3mnd. med pas/pårørende
Kompetansearenaer langs et pasientforløp Før innkomst Akutt mottak Slagenhet Utskrivning Overføring og Oppfølging Undervisning og forskning - Slagmanual - Slagskole - Studentundervisning - Temadager (spl/hjpl) - Årlig fagseminar - Undervisning til eksterne hospitanter - Fredagskaffe - Forskningsaktivitet i avdelingen - Felles forskningsprosjekter - Oppdragsforskning - Fagmøter /artikkelgjennomgang - Hjerneslagregisteret Kontinuerlig kompetansebygging
Ukentlig tverrfaglig planleggingsmøte Kompetansebehov/ferdigheter Hovedmål: Planlegge pasientens videre forløp etter utreise og veien dit (trening, rehabilitering, behandling og opplegg ). Planlegge et opplegg som muliggjør rehabilitering mens pasienten bor hjemme. Møtet skal avsluttes med en konklusjon om videre planer for hver enkelt pasient. Deltakere: Lege, primærsykepleier (spl), slagsykepleier/assisterende avdelingssykepleier, fysioterapeut, logoped, representant fra Ambulerende Team (AT). Tiltak i etterkant av møtet: Konklusjonen føres inn som et ukesnotat av lege, samt som sykepleiesammendrag av sykepleier i pasientjournalen. Sykepleier skriver inn ukesmål i pasientoversikten. Eksempel Fagkompetanse Viktig med et felles verdigrunnlag for deltakerne (kunnskap om slagenhetsmodellen) Deltakerne skal ha evne til å vurdere hva som er avgjørende for hvor en pasient skal videre etter utskriving fra Slagenheten Kunnskap om pasient og forløp Samhandlingskompetanse Tverrfaglig kompetanse Ha respekt for og lojalitet til beslutninger og konklusjoner Relasjons /Sosial kompetanse Toleranse for ulike meninger Praktisk kompetanse Erfaring med arbeid i gruppe da en må være lydhør for andres uttalelser Argumentasjonsferdigheter for egne meninger Evne til åtenke helhet Møteleder skal ha evne til ålede og føre en gruppe frem til konklusjon
Før Før innkomst Akutt Akutt mottak mottak Slagenhet Utskrivning Overføring Oppfølging Undervisning Forskning Et systematisk kompetansesystem
Kompetanse. Formell kompetanse: Realkompetanse: Handlingskompetanse -- dokumentert kompetanse -- kunnskap, ferdigheter, evner holdninger, handlinger
Supplerende kompetanseformer En sortering gjennom dokumentasjon av praksis kan være: Læringskompetanse Praktisk kompetanse Relasjons-/sosialkompetanse Samhandlingskompetanse Organisatorisk kompetanse som et et felles grunnlag
Organisatorisk kompetanse: -- Organisasjonskunnskap i i handling -- organisasjonsforståelse -- håndtere roller ift ift pasienter og og andre aktører i i behandlingskjeden -- samarbeidsorganer -- samspill mellom ulike ulike aktører -- systemer, prosedyrer -- evne til til omstilling
Læringskompetanse: En En systematisk behandlingskjede er er et et læringssystem kunnskapsbasert utvikling med med sikte sikte på på forbedring av av praksis i i behandlingskjeden som som helhet. evne og og vilje vilje til til læring læring og og samhandling i i tilknytning til til arbeidsoppgavene se se gode læringssituasjoner dele dele og og formidle kunnskap gjensidig kunnskap om om hverandres kompetanse unngå profesjonskamp læring og og samhandling gjennom egne strukturerte læringsarenaer. Eksempler: slagmanual, slagskole, fagseminar, forskning, kvalitetsregistrering
Praktisk kompetanse Evne til til å utvikle praktisk dyktighet og og fleksibilitet håndtere uforutsette hendelser og og flere flere arbeidsoppgaver samtidig takle stressende situasjoner, også mellom ledd ledd i i behandlingskjeden ta ta ledelse i i akutte situasjoner sikre problemløsning og og utførelse av av praktiske oppgaver til til rett rett tid tid
Relasjons-/ sosial kompetanse Evne Evne til til å etablere, utvikle utvikle og og vedlikeholde menneskelige relasjoner ved ved å kunne kunne vise vise empati empati lytte lytte til til pasienter/pårørende være være villig villig til til å gi gi av av seg seg selv selv være være tilstede tilstede i i øyeblikket kunne kunne skape skape trygghet, kontakt kontakt og og tillit tillit
Samhandlingskompetanse Kommunikasjon, påvirkning, erfaringsoverføring og og samhandling som som grunnlag for for å fylle fylle en en profesjonell rolle rolle og og bygge bygge relasjoner til til pasienter, pårørende og og samarbeidspartnere i i et et flerfaglig og og tverrfaglig samarbeid ha ha god god nok nok fagkompetanse til til å tørre tørre samhandle dra dra veksler veksler på på hverandres kompetanse unngå unngå hierarkisk forståelse av av kunnskapens verdi verdi toleranse, evne evne til til å kommunisere på på tvers tvers bruke bruke felles felles språk språk slik slik at at ulike ulike profesjoner kan kan dele dele kunnskap sette sette seg seg inn inn i i andre andre aktørers utfordringer og og behov behov få få samhandlingen i i arbeidsgrupper og og team team til til å fungere hensiktsmessig. ha ha helhetsperspektiv i i en en behandlingskjede utforme og og tilrettelegge konkrete samhandlingsarenaer langs langs pasientforløpet
Sosiale tiltak Før innkomst Forskning Akuttmottak KOMPETANSEARENAER Undervisning Slagenhet Oppfølging Overføring Utskrivning Kompetansebehov Felleskompetanser langs i et samspill pasientforløp
Samhandlingsarenaer - ulike arbeidsformer Kjede av av aktiviteter -- sammenheng i i oppgaver -- en en sterk sterk avhengighet i i tid tid I I visse visse ledd ledd av av et et pasientforløp har har arbeidsformen et et sterkere innslag innslag av av samhandling // samarbeid hvor hvor oppgavene løses løses i i direkte direkte samspill mellom mellom fagprofesjoner -- et et felles felles faglig faglig verksted hvor hvor de de ulike ulike fagkompetanser bidrar bidrar i i direkte direkte kontakt kontakt og og samlet samlet for for å løse løse et et problem, planlegge forløp forløp etc. etc. I I mange mange pasientforløp finner finner vi vi også også arbeidsformer rettet rettet mot mot å etablere og og vedlikeholde et et nettverk av av kontaktpunkter og og samhandling med med pasienter, pårørende, kommunale helse helse og og sosialtjenester, forskningsmiljøer, andre andre instanser.
Nettverk av kontaktpunkter SYKEHJEM St. OLAV Slagenhet HJEMMEREHABILITERING (Hjemmesykepleie / kommunal fysio/ergo) DØGNREHAB DAGREHAB OPPTRENINGSSENTER FYSIKALSK INSTITUTT Ambulerende team
Samhandling i helsetjenesten Foregår når pasienten beveger seg elegant mellom flere sjikt av helsetjenestene, og når man får til til en sømløs helsetjeneste hvor alle bidrar med sin kompetanse mot enkeltbrukere (og systemet). Ref: Pettersen, Johnsen. Tidsskr.Nor Lægeforen 2007
Fordi: Fremtidens helsevesen vil stille krav til samhandling. Flere eldre syke Livsstilssykdommer // kroniske sykdommer er er komplekse Økonomi Forskning viser gevinst Systemet stiller krav til til effektivitet
Økt kompetanse og økt samhandling = økt effektivitet. Er effektivitet = god omsorg??? Ikke nødvendigvis, men forskning rundt samhandling og behandlingskjeder viser gode behandlingsresultater på pasienters funksjonsnivå og livskvalitet
Fellesnevnere for de evidensbaserte studier på samhandling: God God organisering Tverrfaglig teamtilnærming Kompetanseoverføring og og tverrsektorielle møter Informasjonsflyt // Konkretisering av av ansvar/ avklaring gråsoner Godt planlagte utskrivingsprosesser Systematisk kommunal oppfølging
Preliminær konklusjon Uttallige kompetansearenaer langs en en god god behandlingslinje De De forskjellige type type kompetanser felleskompetanser i i samspill Godt faglig fundament er er det det grunnleggende i i alle alle ledd ledd Tverrfaglig teamarbeid en en forutsetning for for en en god god behandlingslinje Respekt for for og og kunnskap om om andre profesjoner en en forutsetning Fravær av av hierarkisk modell styrker samhandling Felles rolleforståelse og og grunnsyn fremmer samhandling
Vellykket samhandling i helsetjenesten Felles kompetansetilfang for for involverte fagprofesjoner? Pasientforløp som felles praksisgrunnlag for for studenter?
Preliminær konklusjon II En En god god behandlingslinje krever samhandling på på alle alle nivå. Samhandling krever et et systematisk kompetansesystem. Et Et systematisk kompetansesystem krever kontinuerlig kompetansebygging Kompetansebygging krever en en god god faglig plattform og og et et stimulerende miljø