Vedlegg Styringsgruppe Bypakke Nord-Jæren 13.02.15

Vedlegg Styringsgruppe Bypakke Nord-Jæren 13.02.15 Vedlegg 1 «Fastsetting av endelig rammeverk og generelle føringer for forhandlinger om helhetlige bymiljøavtaler». Brev fra Samferdselsdepartementet, datert 2. juni 2014. Vedlegg 2 Saksprotokoll Fylkestinget 21.oktober 2014 + Notat «Forslag til styringsstruktur og Mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren» Vedlegg 3 Stavanger bystyre sak 134/14 vedtak 08.09.2014 Sandnes bystyre sak 107/14 vedtak 09.09.2014 Sola kommunestyre sak 55/14 vedtak 11.09.2014 Randaberg kommunestyre sak 53/14 vedtak 11.09.2014 Gjesdal kommunestyre sak 071/14 vedtak 29.09.2014 Klepp kommunestyre sak 45/14 vedtak 15.09.2014 Time kommunestyre sak 042/14 vedtak 16.09.2014 Hå kommunestyre sak 51/14 vedtak 11.09.2014 Strand kommunestyre sak 61/14 vedtak 29.10.2014 Vedlegg 4 Referat fra Styringsgruppe Transportplan Jæren 14. november 2014. «Styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Effektuering av vedtaket fattet i Fylkestinget 21.oktober 2014». Vedlegg 5 Saksprotokoll Fylkestinget 9. desember 2014. Bypakke Nord-Jæren + Saksframlegg Bypakke Nord- Jæren Vedlegg 6 Notat Oslopakke 3 Vedlegg 7 Møteplan Referansegruppe

Vedlegg 1 1

DET KONGELIGE SAMFERDSELSDEPARTEMENT Vegdirektoratet Postboks8142Dep. 0033OSLO Deresref VårrefDato 13/882-02.06.2014 Fastsettingav endeligrammeverkog generelleføringerfor forhandlingerom helhetlige bymiljøavtaler INNLEDNING Vi viser til omtale av helhetlige bymiljøavtaler i Meld. St. 26 (2012-2013) Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP), der det forutsettes at regjeringen fastsetter et endelig rammeverk for bymiljøavtaler før de aktuelle byområdene inviteres til forhandlinger. Vi viser også til regjeringsplattformen der regjeringens føringer og satsing på by og klima framgår. På bakgrunn av denne regjeringens føringer, fastsetter Samferdselsdepartementet gjennom dette brevet et endelig rammeverk. Alle parter skal legge rammeverket til grunn i forhandlinger om og ved inngåelse og oppfølging av bymiljøavtaler. I brevet gir vi også føringer til Statens vegvesen i rollen som statens representant i arbeidet med bymiljøavtaler. Jernbaneverket og berørte fylkesmenn får kopi av dette brevet og bes merke seg føringene. Videre konkretiseres hovedprinsippene for statlig investeringstilskudd til viktige kollektivtransportløsninger som kan inngå i bymiljøavtaler for nærmere definerte byområder. Samferdselsdepartementet redegjør også for hvordan dagens Belønningsordning skal innfases i bymiljøavtalene. FASTSETTINGAVENDELIGRAMMEVERKFORBYMILJØAVTALER 2.1Presiseringerav generelle føringer Klimaforliket har som mål at veksten i persontransporten i storbyområdene skal tas med kollektivtransport, sykling og gange. Målet er lagt til grunn i NTP 2014-2023. Løsningene som velges Postadresse Kontoradresse Telefon* Veg-og Saksbehandler Postboks8010Dep Akersg.59 22 24 9090 trafilcksikkerhetsavdelingenmaribraatenlarssen 0030Oslo Orgno. 22248356 postmottak@sd.dep.no http://www.sd.dep.no/ 972417904 2

må bidra til at byene utvikler løsninger som sikrer bedre framkommelighet totalt sett, spesielt ved å tilrettelegge for attraktive alternativer til privatbil. Man må samtidig ivareta at transportpreferanser kan variere med årstider og vær, og at det derfor må være en viss grad av fleksibilitet for innbyggerne. Bymiljøavtaler skal i så måte være et virkemiddel for å bidra til at målene nås. Det vil være nødvendig å utøve noe skjønn samt ha en fleksibel tilnærming knyttet til særskilte forhold i den enkelte by. Vekst i el-bilbruk må tas hensyn til i disse vurderingene. Ordningen er rettet inn mot Oslo-området, Bergensområdet, Trondheimsområdet, Stavangerregionen, Buskerudbyen, Fredrikstad/Sarpsborg, Porsgrunn/Skien, Kristiansandsområdet og Tromsø. Bymiljøavtalene er en videreutvikling og utvidelse av de etablerte bypakkene/bompengeordningene i de største byene. Når ordningen med bymiljøavtaler nå settes i verk, vil dette bli et overordnet virkemiddel for å nå målet i Klimaforliket i disse ni byområdene. Dagens bypakker/bompengeordninger er konsentrert om å finansiere og bygge ut infrastrukturen, samt i noen områder bidra til finansieringen av drift av kollektivtrafikken. Bymiljøavtalene vil også bestå av andre sentrale elementer, som for eksempel forpliktelser om arealbruk, prioritering av viktige knutepunkter og parkeringspolitikk, samt midler fra Belønningsordningen. Det er spesielt viktig å vektlegge fortetting for å skape robuste knutepunkt. Statlig investeringstilskudd til viktige kollektivtransportløsninger vil kunne inngå i bymfljøavtaler for nærmere definerte byområder, jf. pkt. 3. Tilsvarende kan jernbane også bli en del av bymiljøavtalene i de byområdene hvor jernbanen har en viktig rolle i den samlede kollektivtrafikken. Eksempelvis kan staten sørge for et godt togtilbud gjennom kjøp av persontransport og eventuelle nødvendige infrastrukturinvesteringer som kreves for dette mot at lokale myndigheter bygger opp under togtilbudet gjennom arealpolitikken og/eller ved at øvrig kollektivtrafikk mater til toget i knutepunktene. Gjeldende og nye bompengeordninger vil være en del av bymiljøavtalene. Mål og styringssystem må derfor være sammenfallende for bompengeordningen og bymiljøavtalen i det enkelte byområdet. Bymiljøavtalene vil være langsiktige politiske intensjonsavtaler som ikke er juridisk bindende. Staten må ta forbehold om regelverk for statlig budsjettering, jf. ettårig budsjettering. Samferdselsdepartementet understreker at eventuelle forslag med budsjettmessige konsekvenser må fremmes og vurderes i den ordinære budsjettprosessen. Partene kan si opp avtalen og unnlate å bevilge midler dersom øvrige parter ikke følger opp sine forpliktelser, f.eks. ved at utviklingen ikke er i tråd med målene i avtalen. Samferdselsdepartementet H/FrPs regjeringserklæring. viser for øvrig til føringene gitt i NTP 2014-2023 og relevante punkter i 2.2 Presiseringer av kravene i rammeverket til KVU/KS1, arealplanlegging, styringssystem og indikatorsett Rammeverket som ble lagt fram i NTP, fastsetter felles minimumskrav som skal ligge til grunn for alle bymiljøavtaler. Nedenfor presiseres kravene til konseptvalgutredninger (KVU) og ekstern kvalitetssikring (KS1), arealplanlegging, styringssystem og indikatorsett. Side 2 3

2.2.1 KVU/KS1 I rammeverket i NTP 2014-2023 er det et krav om at det skal foreligge en KVU for byområdets transportsystem som er eksternt kvalitetssikret. Dette kravet vurderes i tilstrekkelig grad som oppfylt for alle de aktuelle byområdene med unntak av Buskerudbyen der KS1 er i sluttfasen. Transportetatene skal gjøre supplerende faglige vurderinger dersom det gjennom KVU/KS1 ikke er synliggjort hvilke tiltak som vil underbygge målsettingene for byområdene. Disse vurderingene skal ha mindre omfang enn ordinære KVU-er, og skal underlegges KS1 kun dersom de innebærer vesentlig endrede anbefalinger i forhold til tidligere gjennomført KVU/KS1. I flere pågående/planlagte bypakker er målet fra Klimaforliket allerede tatt inn i målstrukturen. Omfanget av de supplerende vurderingene vil variere mellom byene. Samferdselsdepartementet er kjent med at Statens vegvesen har startet arbeidet med de supplerende faglige vurderingene. Det er avgjørende at berørte myndigheter gis et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag, og det er nødvendig at Statens vegvesen prioriterer dette arbeidet. Samtidig ber vi om at Statens vegvesen legger en pragmatisk tilnærming til grunn slik at arbeidets omfang blir håndterbart, samt at arbeidet prioriteres ut fra mulig tidspunkt for avtaleinngåelse. Samferdselsdepartementet ber om at Statens vegvesen gir departementet en nærmere orientering om arbeidet på dette området. 2.2.2 Arealplaner Bedre samordning av areal- og transportplanlegging er et av de viktigste grepene ved overgang fra ordinære bypakker til bymiljøavtaler. Det er derfor krav i rammeverket i NTP 2014-2023 om at regionale eller interkommunale arealplaner skal være i tråd med målene i bymiljøavtalen. Lokale myndigheter som skal inngå bymiljøavtaler, må gjøre en vurdering av på hvilken måte regional eller interkommunal areal- og transportplan for avtaleområdet bidrar til å nå målet i Klimaforliket, og besvare hvilke konkrete føringer og tiltak planen gir for å sikre konsentrert arealbruk som bygger opp under knutepunktsutvikling og mer kollektivtransport, sykling og gange. Hvis eksisterende plan ikke vurderes som tilstrekkelig, må lokale myndigheter redegjøre for eventuelle ytterligere føringer og tiltak. I de byområdene der planene ikke er i tråd med målene, vil det være tilstrekkelig å vise til et politisk vedtak om revisjon av regional eller interkommunal areal- og transportplan med konkrete intensjoner som er i tråd med målene i bymiljøavtalene, og med en frist for når dette arbeidet skal være ferdig. Det forutsettes at føringerfra regionale eller interkommunale planer følges opp i den kommunale arealplanleggingen. Dette vil sannsynligvis kreve politiske vedtak i de fleste kommunene. 2.2.3 Styringssystem Styringsmodell, statens representant og økonomistyring Det pågår eller planlegges bypakker i alle de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler. Den mest utviklede styringsmodellen fmnes i dag i Oslopakke 3. Trondheim har en tilsvarende modell, mens de andre byområdene nærmer seg i realiteten liknende modeller. I valg av styringsmodell for bymiljøavtalene har Samferdselsdepartementet lagt vekt på å ivareta lokalpolitisk forankring. Videre er det i NTP 2014-2023 lagt til grunn at det skal være et gjensidig Side 3 4

styrkeforhold mellom partene i en avtale. Det er viktig at styringsformen er smidig, effektiv og beslutningsorientert. Deltakerne i styringsgruppene må ha god kunnskap om sektoren og lokale forhold, samt nødvendige fullmakter og autoritet i arbeidet. Etter Samferdselsdepartementets vurdering ivaretas disse hensynene i styringsmodellen fra Oslopakke 3. På denne bakgrunnen er det besluttet at bymiljøavtaler skal styres etter en modell fra Oslopakke 3. Når de første bymiljøavtalene har løpt over noe tid og gitt et erfaringsgrunnlag, kan det etter behov vurderes tilpasninger/endringer i styringsmodellen. Statens vegvesen gis fullmakt til å forhandle fram bymiljøavtaler på vegne av staten og er statens representant i styringsgruppene. Samferdselsdepartementet vil utarbeide et forhandlingsmandat for hver enkelt bymiljøavtale med føringer som Statens vegvesen skal legge til grunn i forhandlingene. Jernbaneverket deltar i styringsgruppene i de byområdene der jernbanen er en viktig del av transportsystemet. I slike tilfeller vil staten ha to representanter i styringsgruppen. Det vil alltid være Statens vegvesen som er statens forhandlingspart. Statens vegvesen og Jernbaneverket må sørge for at statens interesser er samordnet der også Jernbaneverket deltar. Fylkesmannen deltar som observatør i styringsgruppene, og skal formidle statens politikk, og gi faglige råd, innenfor ansvarsområdene regional og kommunal planlegging, miljø og klima som er relevante for målsetningene i bymiljøavtalen. Gjeldende og nye bypakker/bompengeordninger vil inngå i bymiljøavtalene. Det er viktig med god økonomistyring i bompengeordningene, men det kan åpnes for låneopptak etter fastsatte vilkår i tråd med dagens praksis. Låneopptak skal ikke benyttes som et virkemiddel for å unngå reell prioritering i porteføljestyringen. Ved inngåelse av en bymiljøavtale skal det foreligge en finansieringsplan som viser at gjelden til enhver tid holdes på et bærekraftig nivå, slik at bompenger i hovedsak dekker kostnader til investeringer og andre formål i bymiljøavtalen når de påløper. Renter og avdrag må aldri utgjøre en uforholdsmessig stor andel av de løpende bompengeinntektene. Låneadgangen begrenses til et konkret beløp og skal forankres i Stortinget. Det er viktig at byområdene ikke gjør seg avhengig av å bruke bompenger til driftstiltak for kollektivtransport. 2.2.4 Indikatorsett for oppfølgingav bymiljøavtalene I bymiljøavtaler er det en forutsetning at effektene av tiltak kan dokumenteres av partene. I NTP 2014-2023 fikk Statens vegvesen i oppdrag å arbeide videre med å utvikle et felles indikatorsett for byområdene. Etaten har besvart oppdraget i brev av 27. februar 2014 med anbefalinger om felles minimum indikatorsett for oppfølging av bymiljøavtalene. Etter Samferdselsdepartementets vurdering har Statens vegvesen gjort et bredt og grundig arbeid i utformingen av et felles minimum indikatorsett. Jernbaneverket, Miljødirektoratet, Miljøverndepartementet, utredningsmiljøer og andre berørte parter har vært involvert i arbeidet. Et forslag til indikatorsett ble sendt på høring 28. oktober 2013 til fylkeskommuner, kommuner, KS og andre relevante fagmiljøer og organisasjoner. På bakgrunn av høringen ble forslaget justert. Samferdselsdepartementet gir med dette tilslutning til Statens vegvesens anbefalinger. Det innebærer at det legges til grunn felles målindikatorer for trafikkutvikling og CO2-utslipp i bymiljøavtalene, og at Side 4 5

det arbeides videre med felles indikatorer for oppfølging av bl.a. arealbruks- og trafikkutvikling. Videre skal byområdene forplikte seg til å følge opp/rapportere på utviklingen av øvrige innsatsområder som inngår i avtalene, men oppfølgingen inngår ikke i et felles minimumssett av indikatorer. For å følge opp øvrige innsatsområder i hver avtale brukes bypakkenes eksisterende målog resultatstyringssystem/evalueringskriterier. De byområdene som inngår bymiljøavtale og som ikke har et slikt system, må utvikle egnede indikatorsett/evalueringskriterier. Rapporteringen koordineres av Statens vegvesen. 3. STATLIG INVESTERINGSTILSKUDD TIL FYLKESKOMMUNALE INFRASTRUKTURTILTAK FOR KOLLEKIWTRANSPORT 3.1 Statlig investeringstilskudd i helhetlige bymiljoavtaler Regjeringen har varslet at den vil sørge for en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, fortrinnsvis gjennom å gi statlige investeringstilskudd som dekker 50 prosent av kostnadene. I NTP 2014-23 er det prioritert midler til statlig forhandlingsbidrag i bymiljøavtaler. Midlene skal gå til statlige programområdetiltak over vegbudsjettet, samt til investeringstilskudd til fylkeskommunale infrastrukturløsninger av nasj onal interesse. Dagens ansvarsdeling mellom staten, fylkeskommunene og kommunene ligger fast. Samferdselsdepartementet ber om at Statens vegvesen legger til grunn at statlig investeringstilskudd til fylkeskommunale infrastrukturtiltak kan inngå i bymiljøavtalene. Dette vil sikre at prosjektene som får støtte, inngår i en helhetlig sammenheng i det enkelte byområde og ses i sammenheng med arealbruk, andre typer investeringer, behov for driftstilskudd osv. 3.2 Nærmere om avgrensning Investeringstilskuddet skal gå til høykvalitets kollektivprosjekter med stor kapasitet. Geografisk avgrenses tilskuddet til de fire største byområdene, dvs. Oslo/Akershus, Bergensområdet, Trondheimsområdet og Stavangerregionen, som har størst trafikkgrunnlag og de største trafikale utfordringene. Aktuelle prosj ekt for vurdering av statlig tilskudd i perioden 2014-2023 er: Fornebubanen i Oslo og Akershus, Bybanen til Åsane i Bergen, Superbussløsning i Trondheim og Bussvei 2020 i Stavanger. I de øvrige fem byområdene som er omfattet av ordningen med bymiljøavtaler, er passasjergrunnlaget mer begrenset. KollektivIøsningene kan derfor bestå av ordinære busstilbud som ikke vil kreve infrastrukturinvesteringer av samme omfang som i de fire største byene. Alle de ni byområdene er imidlertid aktuelle for tildeling av midler til programområdetiltak gjennom bymiljøavtalene. Slike tiltak vil bidra til bedre framkommelighet og punktlighet for buss, og kan være vel så viktige for folks hverdag og kollektivtransportens konkurranseevne som nye, store infrastrukturprosjekter. 3.3 Statlig bidrag Aktuelle prosj ekter må vurderes ut fra den effekten de gir på måloppnåelse. Planløsningene skal ligge på et nøkternt nivå slik at det statlige finansieringstilskuddet ikke går til fmansiering av unødig Side 5 6

fordyrende løsninger. Prosjekter som er omfattet av ordningen, skal planlegges som om lokale myndigheter skulle betalt disse selv. Statens vegvesen vil ha en viktig rolle i å se til at dette ivaretas. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til enkelte hovedprinsipper for hvilket beregningsgrunnlag som skal legges til grunn for statens delfinansiering i tråd med dette. Det statlige bidraget fastsettes endelig av Stortinget i den ordinære budsjettprosessen på bakgrunn av gjennomført kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2) for det aktuelle prosjektet. I denne sammenhengen fastsettes det også endelig hvilke kostnader staten skal delfinansiere. Lokale myndigheter vil være byggherre for det aktuelle prosjektet. Staten vil ikke bidra til å dekke eventuelle kostnadsoverskridelser. Dette er et ansvar for lokale myndigheter. INNFASINGAV BELØNNINGSORDNINGENI HELHEILIGE BYMILJØAVTALER Midlene som tildeles byområdene gjennom Belønningsordningen, skal brukes til å redusere behovet for transport med personbil og dermed styrke kollektivtransportens konkurransekraft. Midlene kan brukes til drift av kollektivtransporten, og til tiltak for syklister og fotgjengere. Ordningen gjelder for de samme byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler, jf. punkt 2.1. For å motta midler fra Belønningsordningen må lokale myndigheter forplikte seg til å utforme sine virkemidler i tråd med fastsatte målsettinger. Hvilke virkemidler som velges er opp til lokale myndigheter selv. Staten har i dag belønningsavtaler med åtte av de ni byområdene som er aktuelle for bymiljøavtaler. Avtalene gjelder for fire år av gangen. De fleste avtalene går ut i 2016, men det er variasjoner. Belønningsordningen og bymiljøavtalene vil ha felles mål, og det vil være en fordel å kunne håndtere så mange som mulig av de relevante virkemidlene i sammenheng. Belønningsordningen skal derfor innlemmes i bymiljøavtalene så raskt det er praktisk mulig. I praksis betyr dette at for byområder som har belønningsavtale ut 2016, vil det ikke inngås nye belønningsavtaler så lenge det er aktuelt med inngåelse av bymiljøavtale for 2017 eller tidligere. For andre byområder kan det være aktuelt med belønningsavtale fram til bymiljøavtale inngås. Dette innebærer at gjenstående midler avsatt i NTP-rammen til Belønningsordningen (fram til 2023) forutsettes nyttet i bymiljøavtaler/belønningsordningen. Belønningsmidlene brukt i bymiljøavtaler skal fortsatt kunne benyttes til driftstilskudd for fylkeskommunal kollektivtrafikk. Bruk av belønningsmidler og midler til bymiljøavtalene skal baseres på objektive kriterier og dokumenterbare resultater, jf. også pkt. 2.2.4. VIDERE PROSESS Som grunnlag for et mulig statlig initiativ overfor byområdene til å starte forhandlinger om bymiljøavtaler, ber Samferdselsdepartementet om at Statens vegvesen nå går i dialog med aktuelle byområder som oppfyller kravene som framgår av NTP 2014-2023 og dette brevet. Departementet vil utarbeide et forhandlingsmandat for hver enkelt bymiljøavtale før forhandlinger innledes Side 6 7

I første omgang tar departementet sikte på at Oslo/Akershus inviteres til forhandlinger om en bymiljøavtale. Dette vil skje i løpet av relativt kort tid og så snart departementet har gitt Statens vegvesen et forhandlingsmandat. Oslo/Akershus oppfyller kravet til styringssystem, og det pågående samarbeidet med regional areal- og transportplan vil være et godt utgangspunkt for arealforpliktelser i en eventuell bymiljøavtale. Det er også behov for raske avklaringer om statlig investeringstilskudd til Fornebubanen. Trondheim oppfyller også i stor grad kravene i rammeverket, og vil tidlig kunne være aktuell for bymiljøavtale. Vi ser for øvrig for oss at det vil ta noen år å implementere ordningen med helhetlige bymiljøavtaler i alle de ni aktuelle byene. Med hilsen (A.AA! 1 C),I3U-ute,e Lu/ agesvee e. avdèingsdirektør Bente Elgar Seniorrådgiver JC Kopi til: Jernbaneverket Fylkesmannen i Oslo og Akershus Fylkesmannen i Rogaland Fylkesmaimen i Hordaland Fylkesmamien i Sør-Trøndelag Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen i Buskerud Fylkesmannen i Østfold Fylkesmarmen i Vest-Agder Fylkesmannen i Telemark Side 7 8

Vedlegg 2 9

Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 21.10.2014 Sak: 82/14 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 14/11234 Tittel: SAKSPROTOKOLL: STYRINGSSTRUKTUR OG MANDAT FOR BYPAKKE NORD-JÆREN OG UTBYGGINGSPAKKE JÆREN Behandling: Det ble protokollert: Arne Bergsvåg, SP fremmet følgende fellesforslag på vegne av SP, AP:.1 Saken om styringsstruktur og mandat utsettes og behandles parallelt med sak om innhold og finansiering av Bypakke Nord-Jæren..2 Forhandlinger med staten om innholdet i Bypakke Nord-Jæren ivaretas av styringsgruppe for Nord-Jæren under ledelse av fylkesordfører. Votering: Fellesforslaget fikk 15 stemmer (AP, SP) og falt. Innstillingen ble vedtatt med 24 (H, KrF, V, SV, Solbakken/uavh, Solum-Larsen/uavh, T.Larsen/uavh) mot 23 stemmer (AP, SP, FrP). Vedtak: 1. Det etableres styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren basert på notatet «Forslag til styringsstruktur og Mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren» vedlagt tidligere sak 56/14 i Fylkestinget (vedlegg 1). 2. Styringsgruppen for Bypakke Nord-Jæren etableres fra 1. desember av. Styringsgruppen ledes av vegdirektøren. Øvrige medlemmer er fylkesordføreren, ordførerne i Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg kommune og Jernbanedirektøren. Fylkesmannen får status om observatør i styringsgruppen. 3. Styringsgruppen for Utbyggingspakke Jæren etableres fra 1. desember av. Styringsgruppen ledes av fylkesordføreren. Øvrige medlemmer er ordførerne i Klepp, Time og Hå kommune, regionveisjefen og regiondirektør jernbaneverket. Ordfører i Gjesdal kommune får status om observatør i styringsgruppen. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: 51 51 69 11 4001 Stavanger Stavanger Telefaks: 10

4. Felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren etableres fra 1. desember av. Dagens styringsgruppe for Transportplan Jæren, med ordførerne fra Rennesøy og Strand kommune som medlemmer i tillegg, trer inn i denne funksjonen. 5. Et uavhengig sekretariat etableres med maks to årsverk for å betjene Bypakke Nord-Jæren. Administrative samarbeidsorganer og tematiske arbeidsgrupper opprettes av styringsgruppene etter behov. Postadresse: Besøksadresse: Postboks 130, Sentrum Arkitekt Eckhoffst. 1 Telefon: 51 51 69 11 4001 Stavanger Stavanger Telefaks: 11

Forslag til styringsstruktur, og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren I. Styringsstruktur I. 1 Forutsetninger Finansieringen av en forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte deler av vegnettet på Jæren skjer med to atskilte pakker, Bypakke Nord- Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Begge pakkene bygger i likhet med andre bompengepakker på lokalt initiativ og vedtak. Felles for begge pakkene opprettes en politisk referansegruppe for å sikre en felles lokal politisk diskusjon og forankring, videre ivaretagelsen av perspektiv knyttet til Regionalplan for Jæren Bypakke Nord-Jæren vil i 2015 etter lokalpolitisk behandling fremmes til behandling i Stortinget høsten 2015. Utarbeidelsen av det faglige grunnlaget for å kunne fremme Utbyggingspakke Jæren vil starte i 2014. Det vil legges frem et fagnotat til høring i berørte kommuner sommer 2015. Notatet vil omfatte en beskrivelse av prosjektene som inngår i en slik utbyggingspakke, angi en prioritert rekkefølge for realisering av prosjektene, videre beskrive finansieringsgrunnlaget for utbyggingspakken og lokalisering av bomstasjoner. I.2 Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren er en finansieringsplan for forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte deler av vegnettet på Nord-Jæren for å fremme de overordnede målene for pakken. Det er også lagt til rette for at bompenger kan brukes til drift av et styrket kollektivtilbud. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. Det overordnete målet for Bypakke Nord-Jæren er å utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem på Nord-Jæren. Bypakke Nord-Jæren har to hovedmål: God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektivtrafikk, næringstrafikk samt gang- og sykkeltrafikk. Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. 1 12

Andre mål for Bypakke Nord-Jæren er: Sikkert og universelt utformet transportsystem Attraktivt kollektivtilbud Bidra til bedre miljø og by- og tettstedskvalitet I.3 Utbyggingspakke Jæren Utbyggingspakke Jæren er en finansieringsplan for forsert utbygging av kollektivnettet, gang og sykkeltilbudet og utvalgte deler av vegnettet på Jæren for å fremme det overordnede mål for pakken. Utbyggingspakke Jæren omfatter kommunene Gjesdal, Time, Klepp og Hå. Overordnet mål for pakken er bedre fremkommelighet for alle trafikantgruppene. I.4 Politisk referansegruppe felles for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Felles for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren opprettes en politisk referansegruppe for å sikre en felles lokal politisk diskusjon og forankring, videre ivaretagelsen av perspektiv knyttet til Regionplan for Jæren. Referansegruppen vil bestå av representanter fra kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Strand, Gjesdal, Klepp, Time og Hå, fylkeskommunen, Statens vegvesen og Jernbaneverket. Figur 1 på neste side viser den forslåtte styringsstrukturen skjematisk. 2 13

Politisk nivå Felles referansegruppe (geografisk i overenstemmelse med Regionalplan for Jæren) Kommunene Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg, Rennesøy, Strand, Gjesdal, Time Klepp og Hå, fylkeskommunen, statens vegvesen og jernbaneverket er representert i referansegruppen. Styringsgruppe Bypakke Nord Jæren Kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg, fylkeskommunen og vegdirektoratet er representert i styringsgruppen. Styringsprinsipper: porteføljestyring, klimaforlikets ambisjoner og fremkommelighet som kriterier St. prp. vedtas i løpet av 2015. De viktigste prosjektene er: Firefelts utbygging E 39 Harestad Ålgård, Fv 505 (forbindelse til E 39), Transportkorridor vest, Bussvei 2020, Solalink, Sykkelsatsing (inkl. sykkelstamvei), Miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Veinett til/fra Sandnes øst i prosess (venter på tilbakemelding) Styringsgruppe Utbyggingspakke Jæren Kommunene Klepp, Time, Hå, Gjesdal, fylkeskommunen, statens vegvesen og jernbaneverket er representert i styringsgruppen. Styringsprinsipper: styring etter nytteprinsippet, fremkommelighet som kriterium. Det jobbes med et mål om å få vedtatt en St. prp. i løpet av 2016/2017. De viktigste prosjektene er: Firefelts utbygging fv 44 Sykkel-, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Det vil utredes nærmere hvilke prosjekt som bør inkluderes i pakken. Dobbeltspor Sandnes Nærbø (- Egersund) forutsettes finansiert med statlige midler. Administrativt nivå (støtte til den politiske styringsstrukturen) Figur 1: Forslag til styringsstruktur, og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren 3 14

II. Mandat Bypakke Nord-Jæren Bypakke Nord-Jæren må styres i tråd med de overordnede målene for pakken. Vurdering av måloppnåelse hittil og framtidig forventet måloppnåelse vil være sentralt for prioritering av prosjekter underveis. 4-årige handlingsplaner vil bli førende for planlegging og prioritering. Årlige budsjetter styrer gjennomføringen. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord- Jæren bestemmes av følgende: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring. Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet vil bli revidert årlig. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren. Mandatet for styringsgruppen til Bypakke Nord-Jæren vil være presentert og forankret i vedtatt i den kommende Stortingsmeldingen om Bypakke Nord-Jæren. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Styringsmodellen må tilpasses til enhver tid gjeldende forvaltningssystem. I styringsgruppen deltar staten (ved Statens vegvesen), fylkeskommunen og representanter for kommunene. Gruppen ledes av xxx. Styringsgruppen vedtar handlingsprogram og årlige prioriteringer. Konsensus i styringsgruppen er et viktig fundament for arbeidet med Bypakke Nord-Jæren. Et sekretariat felles for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføringen av bypakken. Sekretariatet vil være en uavhengig enhet med dedikerte personer. Formelt med hensyn til bl.a. arbeidsgiveransvaret, vil sekretariatet være tilknyttet statens vegvesen eller fylkeskommunen. 4 15

En administrativ gruppe med representanter fra kommunene, fylkeskommunen og staten har sammen med sekretariatet ansvaret for å koordinere arbeidet. I tillegg etableres ulike faggrupper ved behov. Disse gjennomfører utredninger og utarbeider annen bakgrunnsinformasjon. Styringsgruppens oppgaver Forberede omforente saksframlegg til besluttende organer om prioritering (inkludert rekkefølge for prosjekter) av midlene i Bypakke Nord-Jæren Gi innspill til samordnete statlige og lokale/regionale plan- og budsjettprosesser for å sikre best mulig måloppnåelse for bompengepakken. Det skal også gis innspill til arbeidet med areal-planer Overvåke gjennomføring av store prosjekter og innsatsområder og gi råd om tiltak hvis det avdekkes problemer som ikke kan løses i prosjektene. Bestille og behandle strategiske utredninger som faglig grunnlag for gruppens arbeid med løpende prioriteringer. Det er kommunestyrene, fylkestinget og Stortinget som fatter de formelle vedtak om handlingsprogram og budsjetter. Styringsgruppen har ansvar for at det etableres gode systemer for administrativ styring av Bypakke Nord- Jæren. Gjennomføring av Bypakke Nord-Jæren krever godt samarbeid og god ressursstyring internt og på tvers av offentlige organisasjoner. Det er viktig at de ulike etater er bevisst sine roller og ansvar, samtidig som det etableres nødvendige koordineringsfunksjoner og felles prosjekter. Figur 2: Styringsstruktur Bypakke Nord-Jæren 5 16

III. Mandat Utbyggingspakke Jæren Utbyggingspakke Jæren må styres i tråd med det overordnede mål for pakken. Vurdering av måloppnåelse hittil og framtidig forventet måloppnåelse vil være sentralt for prioritering av prosjekter underveis. Årlige budsjetter styrer gjennomføringen. Det etableres en styringsgruppe for utbyggingspakke Jæren. Mandatet for styringsgruppen til utbyggingspakke Jæren vil være presentert og forankret i i en kommende Stortingsmelding. Styringsgruppen har hovedansvaret for god koordinering av prosjektporteføljen. Arbeidet i styringsgruppen skal gi grunnlag for Stortingets, departementets og lokale myndigheters behov for styring og kontroll med bruk av budsjettmidler og bompenger. Styringsmodellen må tilpasses til enhver tid gjeldende forvaltningssystem. I styringsgruppen deltar staten (ved Statens vegvesen og Jernbaneverket), fylkeskommunen og representanter for kommunene. Gruppen ledes av xxx. Styringsgruppen vedtar årlige prioriteringer. Konsensus i styringsgruppen og lokal enighet er et viktig fundament for arbeidet med Utbyggingspakke Jæren. Et felles sekretariat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren har ansvaret for å koordinere arbeidet med gjennomføringen av utbyggingspakken. En administrativ gruppe med representanter fra kommunene, fylkeskommunen og staten har sammen med sekretariatet ansvaret for å koordinere arbeidet. I tillegg etableres ulike faggrupper ved behov. Disse gjennomfører utredninger og utarbeider annen bakgrunnsinformasjon. Styringsgruppens oppgaver: Forberede omforente saksframlegg til besluttende organer om prioritering (inkludert rekkefølge for prosjekter) av midlene i Utbyggingspakke Jæren Gi innspill til samordnete statlige og lokale/regionale plan- og budsjettprosesser for å sikre best mulig måloppnåelse for bompengepakken. Det skal også gis innspill til arbeidet med arealplaner Overvåke gjennomføring av store prosjekter og innsatsområder og gi råd om tiltak hvis det avdekkes problemer som ikke kan løses i prosjektene. Bestille og behandle strategiske utredninger som faglig grunnlag for gruppens arbeid med løpende prioriteringer. Det er kommunestyrene, fylkestinget og Stortinget som fatter de formelle vedtak om handlingsprogram og budsjetter. Styringsgruppen har ansvar for at det etableres gode systemer for administrativ styring av Utbyggingspakke Jæren. Gjennomføring av Utbyggingspakke Jæren krever godt samarbeid og god ressursstyring internt og på tvers av offentlige organisasjoner. Det 6 17

er viktig at de ulike etater er bevisst sine roller og ansvar, samtidig som det etableres nødvendige koordineringsfunksjoner og felles prosjekter. Figur 3: Styringsstruktur Utbyggingspakke Jæren 7 18

Vedlegg 3 19

STAVANGER KOMMUNE Saksprotokoll Kultur og byutvikling Postadr.: Postboks 8001, 4068 Stavanger Besøksadr.: Olav Kyrres gate 23 Telefon: 04005. Faks: 51507026 E-post: postmottak.kbu@stavanger.kommune.no www.stavanger.kommune.no Org.nr. NO 964 965 226 REFERANSE JOURNALNR. DATO EFT-14/12805-6 83590/14 10.09.2014 Utvalg: Stavanger bystyre Møtedato: 08.09.2014 Sak: 134/14 Resultat: Dissens Arkivsak: 14/12805 HØRINGSUTTALELSE TIL GRUNNLAG FOR BYPAKKE NORD- JÆREN Behandling: Tore B. Kallevig (FrP) tok opp FrP s alternative forslag fra Formannskapets møte 04.09.2014: «Stavanger kommune sier nei til ny bompakke på Nord-Jæren.» Helge Solum Larsen (uavh) fremmet følgende tilleggsforslag: «Tillegg til punkt 10: Forholdet mellom finansiering av Ryfast og bypakke Nord-Jæren bør vurderes.» Cecilie Bjelland (Ap) fremmet følgende endringsforslag: «Punkt 7 stemmer med Sp s forslag der punktet erstattes med: Styringsgruppen skal bestå av folkevalgte fra aktuelle kommuner og fylkeskommunen. Representanter fra bl. a. vegvesen kan møte for å redegjøre for aktuelle saker. Punkt 9 a) stemmer med Sp s forslag der punktet erstattes med: Styringsgruppen skal bestå av folkevalgte fra aktuelle kommuner og fylkeskommunen. Representanter fra bl.a. vegvesen kan møte for å redegjøre for aktuelle saker.» Punkt 14, første kulepunkt strykes. 20

Cecilie Bjelland (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av Ap, Sv og Sp: Punkt 5. g) «Kjøretøy på biogass innrømmes avgiftsfritak på lik linje med el-biler.» Punkt 14. Nytt kulepunkt: «et prøveprosjekt der hele eller deler av regionens innbyggere gis anledning til å reise gratis med buss. Mulige inndekningsmetoder utredes også.» Cecilie Bjelland (Ap) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av Ap og SV: Nytt punkt 16. «Det innføres et toårig prøveprosjekt med fritak for barnefamilier med registrert plass i barnehage i berørte kommuner.» Bjarne Kvadsheim (Sp) fremmet følgende endringsforslag på vegne av SV og Sp: Pkt. 15: «Gandsfjord bru tas inn, eventuelt også midlertidig alternativ vegløsning for Sandnes øst. Bjarne Kvadsheim (Sp) fremmet følgende endringsforslag på vegne av KrF og Sp: Nytt pkt. 16: «Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren» må utbedres bedre.» Votering: Frp s alternative forslag fikk 10 stemmer (FrP, Pp) Gjeldende innstilling pkt. 1-6 ble vedtatt med 57 stemmer (H, Ap, V, KrF, SV, uavh., Sp, Rødt, MDG) Tilleggsforslag til pkt. 5g på vegne av Ap, SV og Sp fikk 22 stemmer (Ap(14) (Cecilie Bjelland, Ole M. Juul Slyngstadli, Gulale Samiei, Arnt-Heikki Steinbakk, Lars Anders Myhre, Sahfana M. Ali, Kristine Gramstad, Ayan Abdidahir M. Jama, Terje Rønnevik, Abdirrashid Abdi Hassan, Olav T. Laake, Kari Nessa Nordthun, Anja Rønnevik, Farhia Bashir Nur), KrF(3) (Christen Minos, Marie Ljones Brekke, Bjørg Tysdal Moe), Sp, SV, Rødt). Alternativt forslag til pkt. 7 på vegne av Ap, SV og Sp fikk 19 stemmer (Ap(14) (Cecilie Bjelland, Ole M. Juul Slyngstadli, Gulale Samiei, Arnt-Heikki Steinbakk, Lars Anders Myhre, Sahfana M. Ali, Kristine Gramstad, Ayan Abdidahir M. Jama, Terje Rønnevik, Abdirrashid Abdi Hassan, Olav T. Laake, Kari Nessa Nordthun, Anja Rønnevik, Farhia Bashir Nur), SV, Sp, Rødt). Gjeldende innstilling pkt. 7 ble vedtatt med 57 stemmer (H, Ap (subsidiært), V, KrF, SV (subsidiært), uavh., Sp, Rødt, MDG). Gjeldende innstilling pkt. 8 ble vedtatt med 57 stemmer (H, Ap, V, KrF, SV, uavh., Sp, Rødt, MDG) Alternativt forslag til pkt. 9a på vegne av Ap, SV og Sp fikk 19 stemmer (Ap(14) (Cecilie Bjelland, Ole M. Juul Slyngstadli, Gulale Samiei, Arnt-Heikki Steinbakk, Lars Anders Myhre, Sahfana M. Ali, Kristine Gramstad, Ayan Abdidahir M. Jama, Terje Rønnevik, Abdirrashid Abdi Hassan, Olav T. Laake, Kari Nessa Nordthun, Anja Rønnevik, Farhia Bashir Nur), SV, Rødt, Sp). Gjeldende innstilling pkt. 9a ble vedtatt med 48 stemmer (H, Ap(1)(Odd Erik Hansgaard), FrP, V, KrF, uavh., Pp, MDG). Gjeldende innstilling pkt. 9b ble vedtatt med 57 stemmer (H, Ap, V, KrF, SV, uavh., Sp, Rødt, MDG). 21

Tilleggsforslag til pkt.10 fremmet av Helge Solum Larsen (uavh.) ble vedtatt med 57 stemmer (H, Ap, V, KrF, SV, uavh., Sp, Rødt, MDG). Gjeldende innstilling pkt. 11,12 og 13 ble vedtatt med 57 stemmer (H, Ap, V, KrF, SV, uavh., Sp, Rødt, MDG). Ap s endringsforslag til pkt 14 fikk 15 stemmer (Ap(14) (Cecilie Bjelland, Ole M. Juul Slyngstadli, Gulale Samiei, Arnt-Heikki Steinbakk, Lars Anders Myhre, Sahfana M. Ali, Kristine Gramstad, Ayan Abdidahir M. Jama, Terje Rønnevik, Abdirrashid Abdi Hassan, Olav T. Laake, Kari Nessa Nordthun, Anja Rønnevik, Farhia Bashir Nur), Sp). Tilleggsforslag til pkt. 14 på vegne av Ap, SV, og Sp fikk 21 stemmer (Ap, SV, Sp, Rødt MDG). Gjeldende innstilling pkt. 14 fikk 57 stemmer (H, Ap, V, KrF, SV, uavh., Sp, Rødt, MDG) Endringsforslag til pkt. 15 på vegne av SV og Sp fikk 5 stemmer (SV, Rødt, Sp). Gjeldende innstilling pkt. 15 fikk 57 stemmer (H, Ap, V, KrF, SV, uavh., Sp, Rødt, MDG) Ap s tilleggsforslag til pkt 16 fikk 18 stemmer (Ap(14) (Cecilie Bjelland, Ole M. Juul Slyngstadli, Gulale Samiei, Arnt-Heikki Steinbakk, Lars Anders Myhre, Sahfana M. Ali, Kristine Gramstad, Ayan Abdidahir M. Jama, Terje Rønnevik, Abdirrashid Abdi Hassan, Olav T. Laake, Kari Nessa Nordthun, Anja Rønnevik, Farhia Bashir Nur) SV, Rødt. Tilleggsforslag pkt. 16 på vegne av KrF og Sp ble vedtatt med 57 stemmer (H, Ap(14)( Cecilie Bjelland, Ole M. Juul Slyngstadli, Gulale Samiei, Arnt-Heikki Steinbakk, Lars Anders Myhre, Sahfana M. Ali, Ayan Abdidahir M. Jama, Terje Rønnevik, Abdirrashid Abdi Hassan, Olav T. Laake, Kari Nessa Nordthun, Anja Rønnevik, Margrethe Beate Rosbach, Farhia Bashir Nur) (subsidiært), Ap(1)(Odd Erik Hansgaard), V, KrF, SV(subsidiært), uavh., Sp, Rødt (subsidiært), MDG). Bystyrets flertallsvedtak: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektivtransport, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. Bompengeinntekter kan benyttes til drift av kollektivtransport når det kan dokumenteres at disse midlene kommer i tillegg til dagens nivå på fylkeskommunale bevilgninger. 4. Stavanger kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7000 mill. kroner. 5. Stavanger kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 06:00-10:00 og 14:00-18:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i første og siste time i rushet er taksten 1,5 x grunntakst, og i de to hovedtimene i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det er rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke e. Det er timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. f. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. 6. Stavanger kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. 22

7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående av representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av 2016. a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S (2011-2012). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord- Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. Forholdet mellom finansiering av Ryfast og bypakke Nord-Jæren bør vurderes 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakken. 13. Stavanger kommune ønsker en fortsatt dialog omkring fastsettelse av felles kriterier for prioritering av prosjekter innenfor programområdetiltakene. 14. Stavanger kommune mener prosjektlisten må oppdateres innen fire år. Ved oppdateringen skal det fremlegges konkrete planer for konvertering av Bussvei til Bybane, jmf. Fylkestingets vedtak punkt 5 i sak 76/12, datert 11.12.2012. økt vegkapasitet på RV13 fra E39 til Vatnekrossen som følge av at høyfrekvent kollektivtransport mot Sandnes Øst etableres i Skippergata. 15. Stavanger kommune ønsker å se Gandsfjordkrysningen i sammenheng med interkommunalt planarbeid mellom Sandnes, Sola og Stavanger om utviklingen Lura/Forus. Dette prosjektet går parallelt og uavhengig av Jæren Pakke 2. 16. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren» må utbedres bedre. Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. 23

Arkivsak-dok. 14/04810 Arkivkode Saksbehandler Håkon Auglend Behandlet av Møtedato Saknr 1 Utvalg for byutvikling 20.08.2014 81/14 2 Kommuneplankomiteen 25.08.2014 27/14 3 Formannskapet 26.08.2014 58/14 4 Bystyret 09.09.2014 107/14 SAKSPROTOKOLL Bypakke Nord-Jæren - høringsuttalelse Bystyret har behandlet saken i møte 09.09.2014 sak 107/14 Utvalg for byutvikling behandlet saken i møte 20.08.2014 - sak 81/14: Møtebehandling i utvalg for byutvikling Rådmannen har i saksframstilling datert 12.08.2014 foreslått følgende: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. Bompengeinntekter kan benyttes til drift av kollektivtransport når det kan dokumenteres at disse midlene kommer ut over dagens nivå på fylkeskommunale bevilgninger. 4. Sandnes kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7000 mill. kroner. 5. Sandnes kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 06:00-10:00 og 14:00-18:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i første og siste time i rushet er taksten 1,5 x grunntakst og i de to hovedtimene i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det er rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke e. Det er timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. 24

f. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. 6. Sandnes kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av 2016. a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S (2011-2012). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakken. 13. Sandnes kommune ønsker en fortsatt dialog omkring fastsettelse av kriterier for prioritering av prosjekter innenfor programområdetiltakene. 2 25

14. Sandnes kommune forutsetter at økt vegkapasitet for Sandnes øst innarbeides i Bypakke Nord-Jæren dersom pågående utredning viser behov for dette i perioden 2017 2031. Olav Birkeland (H) foreslo følgende: Saken tas til orientering i utvalg for byutvikling. Martin S. Håland (Sp) foreslo følgende: Sandnes kommune kan ikke støtte det fremlagte forslaget til bypakke for Nord Jæren, men vil vurdere bypakken dersom følgende endres i forslaget. a. Bypakke Nord Jæren og Jærpakken utvikles som to prosjekter med felles styring for Jær-regionen samlet. b. Styringsgruppen skal bestå av folkevalgte fra aktuelle kommuner og fylkeskommunen. Representanter fra bl.a. vegvesen kan møte som nå for å redegjøre for aktuelle saker. c. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord- Jæren må utredes bedre. d. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. e. Gandsfjord bru tas inn, eventuelt også midlertidig alternativ vegløsning for Sandnes øst. Jakob Sanne (Frp) foreslo følgende: Det settes som en forutsetning at et kjøretøy kun kan belastes med en bompassering i løpet av et døgn. Votering Rådmannens innstilling datert 12.08.2014 fikk 0 stemmer og falt. Ved alternativ votering over Birkelands forslag og Hålands forslag, ble Hålands forslag vedtatt med 8 mot 5 (H, Krf) stemmer. Sannes forslag fikk 3 (Frp) stemmer og falt. Vedtak i utvalg for byutvikling Sandnes kommune kan ikke støtte det fremlagte forslaget til bypakke for Nord Jæren, men vil vurdere bypakken dersom følgende endres i forslaget. a. Bypakke Nord Jæren og Jærpakken utvikles som to prosjekter med felles styring for Jær-regionen samlet. b. Styringsgruppen skal bestå av folkevalgte fra aktuelle kommuner og fylkeskommunen. Representanter fra bl.a. vegvesen kan møte som nå for å redegjøre for aktuelle saker. c. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord- Jæren må utredes bedre. d. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. e. Gandsfjord bru tas inn, eventuelt også midlertidig alternativ vegløsning for Sandnes øst. 3 26

Kommuneplankomiteen behandlet saken i møtet 25.08.2014 sak 27/14: Møtebehandling i kommuneplankomiteen Olav Birkeland (H) tok opp igjen forslaget fra møtet i utvalg for byutvikling 20.08.2014: Saken tas til orientering i kommuneplankomiteen. Martin S. Håland (Sp) tok opp igjen fellesforslaget fra Ap, Frp, Sp, SV fra møtet i utvalg for byutvikling 20.08.2014, med nytt punkt a: 1. Sandnes kommune kan ikke støtte det fremlagte forslaget til bypakke for Nord-Jæren, men vil vurdere bypakken dersom følgende endres i forslaget: a. Bypakke Nord-Jæren og Jærpakken utvikles som to prosjekter med felles styring for Jær-regionen samlet til Jærpakke 2. b. Styringsgruppen skal bestå av folkevalgte fra aktuelle kommuner og fylkeskommunen. Representanter fra bl.a. vegvesen kan møte som nå for å redegjøre for aktuelle saker. c. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren» må utredes bedre. d. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. e. Gandsfjord bru tas inn, eventuelt også midlertidig alternativ vegløsning for Sandnes øst. Votering Rådmannens innstilling datert 12.08.2014 fikk ingen stemmer og falt. Ved alternativ votering over Birkelands og Hålands forslag, ble Birkelands forslag vedtatt med 10 mot 6 stemmer (Pp, SV, Sp og Ap). Vedtak i kommuneplankomiteen Saken tas til orientering i kommuneplankomiteen. Formannskapet behandlet saken i møte 26.08.2014 - sak 58/14: Møtebehandling i formannskapet Saksprotokoll fra møtet i kommuneplankomiteen 25.08.2014 ble lagt på bordet i møtet. Arne Buchholdt Espedal (Ap) tok opp Martin S. Hålands (Sp) mindretallsforslag fra møtet i kommuneplankomiteen 25.08.2014, sålydende: 1. Sandnes kommune kan ikke støtte det fremlagte forslaget til bypakke for Nord-Jæren, men vil vurdere bypakken dersom følgende endres i forslaget: a. Bypakke Nord-Jæren og Jærpakken utvikles som to prosjekter med felles styring for Jær-regionen samlet til Jærpakke 2. 4 27

b. Styringsgruppen skal bestå av folkevalgte fra aktuelle kommuner og fylkeskommunen. Representanter fra bl.a. vegvesen kan møte som nå for å redegjøre for aktuelle saker. c. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren» må utredes bedre. d. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. e. Gandsfjord bru tas inn, eventuelt også midlertidig alternativ vegløsning for Sandnes øst. Thor Magne Seland (H) fremmet følgende forslag: 1. Som rådmannen. 2. Som rådmannen. 3. Bompengeinntekter skal ikke benyttes til drift av kollektivtransport. 4. Som rådmannen. 5. Sandnes kommune foreslår følgende takst- og rabattsystem: a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07.00 09.00 og 15.00 17.00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Som rådmannen. d. Det er rabatt på 20 % for alle som har bompengebrikke. e. Det er en times-regel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. Det betales for maksimalt tre passeringer i døgnet. 6. Som rådmannen. 7. Som rådmannen. 8. Som rådmannen. 9. Som rådmannen. 10. Som rådmannen. 11. Som rådmannen. 5 28

12. Som rådmannen. 13. Som rådmannen. 14. Sandnes kommune forutsetter at økt vegkapasitet for Sandnes øst innarbeides i Bypakke Nord-Jæren. 15. Det forutsettes at El-biler i fremtiden bidrar med bompenger, og at fritak for disse opphører. 16. Alle reduserte kostnader, økte inntekter og eventuelt statlige bidrag går til reduksjon i bompengesatser og/eller innkrevingstid. 17. Sandnes kommune ønsker å se Gandsfjord-kryssingen i sammenheng med interkommunalt planarbeid mellom Sandnes, Sola og Stavanger om utviklingen Lura/Forus. Dette prosjektet går parallelt og uavhengig av Jæren Pakke 2. Kåre-Ludwig Jørgensen (Frp) foreslo: Sandnes kommune går mot økt bruk av bompenger på Nord-Jæren. Signe J. Nijkamp (Krf) foreslo: Saken tas til orientering i formannskapet. Votering Innstillingen fra møtet i utvalg for byutvikling 20.08.2014 fikk 0 stemmer. Nijkamps forslag fikk 1 stemme (Krf) og falt. Jørgensens forslag fikk 3 stemmer (Frp) og falt. Selands forslag fikk 5 stemmer (H, Krf) og falt. Espedals forslag ble vedtatt med 8 (Ap, Frp, Sp, SV) mot 5 stemmer. Vedtak i formannskapet 1. Sandnes kommune kan ikke støtte det fremlagte forslaget til bypakke for Nord-Jæren, men vil vurdere bypakken dersom følgende endres i forslaget: a. Bypakke Nord-Jæren og Jærpakken utvikles som to prosjekter med felles styring for Jær-regionen samlet til Jærpakke 2. b. Styringsgruppen skal bestå av folkevalgte fra aktuelle kommuner og fylkeskommunen. Representanter fra bl.a. vegvesen kan møte som nå for å redegjøre for aktuelle saker. c. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren» må utredes bedre. d. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. 6 29

e. Gandsfjord bru tas inn, eventuelt også midlertidig alternativ vegløsning for Sandnes øst. Møtebehandling i bystyret Stanley Wirak (Ap) foreslo: Sandnes kommune forutsetter at følgende legges til grunn for det videre arbeid med transportløsninger i regionen: 1. Gandsfjord bru tas inn igjen, ref. tidligere vedtatte handlingsplaner. 2. Økt vegkapasitet på RV 13 fra E 39 til Vatnekrossen innarbeides som følge av at høyfrekvent kollektivtransport mot Sandnes øst blir etablert i Skippergata. Dette skal på plass etter hvert som utbyggingen av Sandnes øst krever økt kapasitet. Med disse forutsetningene på plass vil bystyret støtte følgende forslag: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. Bompenger skal bare brukes til investeringer. 4. Sandnes kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7000 mill. kroner. 5. Sandnes kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i rushtid er taksten 1,5 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det gis 20 % rabatt ved bruk av bompengebrikke e. Det er timesregel, som innebærer at man bare betaler for den første passering innen en time, og det bør være betaling for maks tre passeringer i døgnet. f. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner. 6. Sandnes kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. 7 30

b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. Styringsgruppens representanter fra kommunene skal være folkevalgte. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av 2016. a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S (2011-2012). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakken. 13. Sandnes kommune ønsker en fortsatt dialog omkring fastsettelse av kriterier for prioritering av prosjekter innenfor programområdetiltakene. 14. Det forutsettes at El-biler i fremtiden bidrar med bompenger, og at fritak for disse opphører. 8 31

15. Alle reduserte kostnader eller økte inntekter, herunder økte statlige bidrag går til reduksjon i bompengesatser. 16. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren» må utredes bedre. 17. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. 18. Detaljer og nøyaktige plasseringer av bomstasjoner avklares av styringsgruppen. Kåre-Ludwig Jørgensen (Frp) foreslo: Sandnes kommune går mot økt bruk av bompenger på Nord-Jæren. Thor Magne Seland (H) foreslo som nytt pkt. 1: Sandnes kommune viser til tidligere vedtatte handlingsplaner vedrørende Gandsfjord bru. Siden planene om Gandsfjord bru ble lansert har det vært en formidabel befolkningsutvikling i regionen. Sandnes kommune ønsker derfor å se Gandsfjordkrysningen i sammenheng med interkommunalt planarbeid mellom Sandnes, Sola og Stavanger om utviklingen Lura/Forus. Videre fremmet Thor Magne Seland (H) følgende forslag til pkt. 5: Sandnes kommune foreslår følgende takst- og rabattsystem: a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07.00 09.00 og 15.00 17.00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det er rabatt på 20 % for alle som har bompengebrikke. e. Det er en times-regel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. Det betales for maksimalt tre passeringer i døgnet. Signe J. Nijkamp (Krf) fremmet følgende forslag til pkt. 5: Sandnes kommune foreslår følgende takst- og rabattsystem: 9 32

a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 06:00-10:00 og 14:00-18:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det gis rabatt på 10 % for alle som har bompengebrikke. e. Det er timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. Det betales for maksimalt tre passeringer i døgnet. Dette gjelder for lette kjøretøy. f. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. Videre fremmet Signe J. Nijkamp (Krf) følgende forslag: Det foreslås å bygge en bro over Gandsfjorden for gående og syklende fra Skippergata til Havneparken. Tove Frantzen (V) fremmet følgende forslag til pkt. 5: Sandnes kommune foreslår følgende takst- og rabattsystem: a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det gis rabatt på 10 % for alle som har bompengebrikke. e. Det er en timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. Det betales for maksimalt tre passeringer i døgnet. Dette gjelder for lette kjøretøy. f. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. Jan Refsnes (SV) fremmet følgende forslag til pkt. 3: Bompengeinntekter kan benyttes til drift av kollektivtransport når det kan dokumenteres at disse midlene kommer ut over dagens nivå på fylkeskommunale bevilgninger. Votering Innstillingen fra møtet i formannskapet 26.08.2014 fikk 0 stemmer. Ved alternativ votering over Wiraks pkt. 1 om Gandsfjord bru og Selands forslag, ble Wiraks forslag vedtatt med 33 mot 16 stemmer (H). Pkt. 2 i Wiraks forslag om økt vegkapasitet ble enstemmig vedtatt. Jørgensens forslag fikk 11 stemmer (Frp, Pp) og falt. 10 33

Pkt. 1 under forutsetningene, fremmet av Wirak, ble vedtatt med 38 mot 11 stemmer (Frp, Pp). Pkt. 2 under forutsetningene, fremmet av Wirak, ble vedtatt med 38 mot 11 stemmer (Frp, Pp). Pkt. 3 under forutsetningene, fremmet av Wirak, ble vedtatt med 33 (Ap, H, Sp, Nijkamp (Krf), Dragsund (Krf), Indrebø (Krf)) mot 16 stemmer. Refnes forslag til pkt. 3 fikk 5 stemmer (SV, V, Turøy (Krf)) og falt. Pkt. 4 under forutsetningene, fremmet av Wirak, ble vedtatt med 38 mot 11 stemmer (Frp, Pp). Det ble foretatt prøvevotering over underpunktene i pkt. 5: Pkt. 5 a i forslaget fra Ap, H og V fikk 35 stemmer (Ap, H, Sp, Dragsund (Krf), Indrebø (Krf), V, Refnes (SV). Pkt. 5 a i forslaget fra Nijkamp fikk 2 stemmer (Nijkamp (Krf), Turøy (Krf)). Pkt. 5 b i forslaget fra Ap fikk 17 stemmer (Ap, SV, Sp, Egeland (H)). Pkt. 5 b i forslaget fra H, Krf og V fikk 21 stemmer (H minus Egeland, Krf, V). Pkt. 5 c i forslag fra Ap, H, Krf og V fikk 38 stemmer (H, Ap, Krf, V, Sp, SV). Pkt. 5 d i forslag fra H og Ap fikk 32 stemmer (H, Ap, Sp, SV). Pkt. 5 d i forslaget fra Krf og V fikk 6 stemmer (Krf, V) Pkt. 5 e i Ap og H s forslag ble vedtatt med 38 mot 11 stemmer (Frp, Pp). Venstre og Krf trakk sine forslag til pkt. 5 e. 5 f i forslaget fra Ap, Krf og V fikk 38 stemmer (Ap, H, Krf, V, Sp, SV). Endelig votering over pkt. 5: Pkt. 5 a i forslaget fra Nijkamp fikk 2 stemmer (Nijkamp (Krf), Turøy (Krf)) og falt. Pkt. 5 a i forslaget fra Ap, H og V ble vedtatt med 35 stemmer (H, Ap, Sp, Dragsund (Krf), Indrebø (Krf), V, Refnes (SV). Pkt. 5 b i forslaget fra Ap fikk 17 stemmer (Ap, Sp, SV, Egeland (H)) og falt. Pkt. 5 b i forslaget fra H, Krf og V ble deretter vedtatt med 37 stemmer (H, Ap minus Brahimi, Krf, Sp, SV og V). Pkt. 5 c fra H, Ap, Krf, V ble vedtatt med 38 stemmer mot 11 stemmer (Frp, Pp). Pkt. 5 d i forslaget fra Krf og V fikk 6 stemmer (Krf, V) og falt. Pkt. 5 d fra H og Ap ble vedtatt med 32 (H, Ap, Sp, SV) mot 17 stemmer. Pkt. 5 e fra Ap og H ble vedtatt med 38 stemmer mot 11 stemmer (Frp, Pp). Pkt. 5 f fra Ap, Krf og V ble vedtatt med 38 stemmer mot 11 stemmer (Frp, Pp). Pkt. 6-15 under forutsetningene, fremmet av Wirak, ble vedtatt med 38 mot 11 stemmer (Frp, Pp). Pkt. 16 under forutsetningene, fremmet av Wirak, ble vedtatt med 33 mot 16 stemmer (Frp, Pp, Austrått (H), Nilsen (H), Klippen (H), Skjørestad (H), Dragsund (Krf)). Pkt. 17 og 18 under forutsetningene, fremmet av Wirak, ble vedtatt med 38 mot 11 stemmer (Frp, Pp). Nijkamps forslag om bro over Gandsfjorden for gående og syklende fikk 4 stemmer (Krf) og falt. Vedtak Sandnes kommune forutsetter at følgende legges til grunn for det videre arbeid med transportløsninger i regionen: 1. Gandsfjord bru tas inn igjen, ref. tidligere vedtatte handlingsplaner. 2. Økt vegkapasitet på RV 13 fra E 39 til Vatnekrossen innarbeides som følge av at høyfrekvent kollektivtransport mot Sandnes øst blir etablert i Skippergata. Dette skal på plass etter hvert som utbyggingen av Sandnes øst krever økt kapasitet. Med disse forutsetningene på plass vil bystyret støtte følgende forslag: 11 34

1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. Bompenger skal bare brukes til investeringer. 4. Sandnes kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7000 mill. kroner. 5. Sandnes kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet a. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 07:00-09:00 og 15:00-17:00. b. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i rushet er taksten 2 x grunntakst. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Det gis 20 % rabatt ved bruk av bompengebrikke e. Det er timesregel, som innebærer at man bare betaler for den første passering innen en time, og det bør være betaling for maks tre passeringer i døgnet. f. Det er enveis innkreving i alle bomstasjoner. 6. Sandnes kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. Styringsgruppens representanter fra kommunene skal være folkevalgte. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av 2016. 12 35

a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord-Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S (2011-2012). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakken. 13. Sandnes kommune ønsker en fortsatt dialog omkring fastsettelse av kriterier for prioritering av prosjekter innenfor programområdetiltakene. 14. Det forutsettes at El-biler i fremtiden bidrar med bompenger, og at fritak for disse opphører. 15. Alle reduserte kostnader eller økte inntekter, herunder økte statlige bidrag går til reduksjon i bompengesatser. 16. Konsekvenser og avbøtende tiltak for blant annet barnefamilier, som omtalt i notatet «Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord- Jæren» må utredes bedre. 17. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. 18. Detaljer og nøyaktige plasseringer av bomstasjoner avklares av styringsgruppen. Dokumentet er ikke signert da Sandnes kommune benytter elektronisk godkjenning. 13 36

Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 11.09.2014 Sak: 55/14 Arkivsak: 14/6675 Tittel: SAKSPROTOKOLL - HØRING - BYPAKKE NORD-JÆREN Vedtak: HØRING - BYPAKKE NORD-JÆREN Kommunestyrets vedtak etter pkt. 1 og 2 med 31 mot 10 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 3 a) med 27 stemmer etter forslag fremmet av Høyre pkt. 3 b) med 31 mot 10 stemmer etter fellesforslag fra H, Ap, Krf, V og Sp pkt. 4 enstemmig i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 5 med 31 mot 10 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 5a) og 5b) med 31 mot 10 stemmer etter fellesforslag fra H, Ap, Krf, V og SP pkt. 5c) med 31 mot 10 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 5d, 5e) og 5f) med 33 mot 8 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 6, 6a) og 6b) med 31 mot 10 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 6c) med 40 mot 1 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling nytt pkt. 6d) enstemmig etter fellesforslag fra H, Ap, KrF, V og SP pkt. 7 med 33 mot 8 stemmer etter fellesforslag fra H, Ap, KrF, V og SP pkt. 7a), 7b), 7c), 8, 8a) og 8b) med 32 mot 9 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 9 med 31 mot 10 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 9a), 9b), 10, og 11 med 32 mot 9 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 12 med 33 mot 8 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 13 med 32 mot 9 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 14 med 33 mot 8 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 15 med 32 mot 9 stemmer i samsvar med kommuneplanutvalgets innstilling nytt pkt. 16 med 24 mot 17 stemmer i samsvar med mindretallsforslag fra kommuneplanutvalget nytt pkt. 17 med 33 mot 8 stemmer etter fellesforslag fra H, Ap, Krf, V og Sp nytt pkt. 18 enstemmig etter fellesforslag fra H, Ap, Krf, V og Sp nytt pkt. 19 med 33 mot 8 stemmer etter fellesforslag fra H, Ap, Krf, V og Sp 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord- Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. 37

a. Sola kommune er negative til at bompenger brukes til drift av kollektivtransport b. Dersom det blir aktuelt å bruke bompenger til drift av kollektivtrafikk må pengene benyttes de første årene i perioden og deretter trappes ned. 4. Sola kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7000 mill. kroner. 5. Sola kommune anbefaler følgende takst- og rabattsystem: a. Det kreves inn flat takst hele døgnet. Dersom fylkestinget likevel innfører differensierte satser må disse begrenses til mellom 07.00-09.00 og 15.00-17.00. b. Grunntaksten er 30 kroner for lette kjøretøy. Endelig pris fastsettes før oppstart av bomringen. Dette for å kunne ta høyde for eventuelle endringer i statens bidrag. c. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. d. Rabatt på 20 prosent for alle som har bombrikke videreføres. e. er timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. f. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. 6. Sola kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. a. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. b. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. c. Foreslåtte bomstasjoner ved Nordsjøvegen og Sømmebakken utgår og erstattes med bomstasjon plassert rett etter rundkjøringen inn til Stavanger Lufthavn. d. For å unngå at beboere i Tananger må betale to ganger/begge veier ved kjøring til kommunesenter i Sola, samt at beboere på Snøde har mulighet til å kjøre fritt internt i Tananger, bes fylkestinget vurdere mulighet for flytting av nordre bomstasjon lenger nord, f.eks til Hafrsfjord bru. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående av folkevalgte representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og representant fra Statens vegvesen. a. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. b. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. c. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av 2016. 38

a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord- Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S (2011-2012). b. Investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Rime, Hå og Gjesdal a. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. b. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord- Jæren og utbyggingspakken. 13. Sola kommune ønsker en fortsatt dialog omkring fastsettelse av felles kriterier for prioritering av prosjekter innenfor programområdetiltakene. 14. Det forutsettes at Solalink realiseres som en del av det høyverdige kollektivsystemet, og at hovedprinsippene for ny rutestruktur med hyppige avganger for innbyggerne i Sola, samt helpendelruter, så langt som mulig bør være på plass før bypakke Nord Jæren iverksettes. Dette bør inkludere et forbedret kollektivtilbud til Sola Sør og hele kommunen som skal sikre hyppige avganger også på kveldstid samt i helger. 15. Økt statlig medfinansiering skal føre til reduksjon av bompengesatsene 16. Ved fremtidig endring av nasjonalt regelverk vedr. fritak for passering for 3lbiler skal det på nytt vurderes innført avgift for passering med elbiler i Bypakke Nord-Jæren. 17. Det må sikres at sykkelveier som realiseres i Sola kommune gjennom Bypakke Nord-Jæren er av høyverdig standard, sammenhengende og kobles sammen med øvrig sykkelveinettverk i regionen på tilfredsstillende måte. 18. For å skjerme utsatte grupper, som barnefamilier med barn i barnehage, bes fylkestinget vurdere om timesregelen kan utvides til to timer. 39

19. Sola kommune mener prosjektlisten må oppdateres innen fire år. Ved oppdatering skal det fremlegges konkrete planer for fremtidig vei- og kollektivløsning for Sandnes Øst, og vurderes om disse er aktuelle å ta inn i pakken i løpet av perioden. Sola kommune mener det kan være aktuelt å se Gansfjordkrysningen i sammenheng med interkommunalt planarbeid, for eksempel i planarbeidet mellom Sandnes, Sola og Stavanger om utviklingen av Forus/Lura. Dette prosjektet går parallelt og uavhengig av Bypakke Nord Jæren. Fylkeskommunen bes vurdere om broprosjektet kan finansieres med egen bomstasjon. Behandling: Pkt. 1 Mindretallet stemte for mindretallsforslag fra kommuneplanutvalget: Ny utbyggingspakke for Jæren utvikles som en samlet prosjekt- og finansieringspakke for de 8 kommunene i Jæren-regionen Jærenpakke 2. Utbyggingspakken utvikles i to trinn. Første trinn gjelder de foreslåtte prosjekter og bomstasjoner for de fire kommunene på Nord-Jæren. I tillegg tas Gandsfjord bru inn. Pkt. 2 Mindretallet stemte for mindretallsforslag fra kommuneplanutvalget: Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken justert for befolkningsutvikling byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. Pkt. 3 Rådmannens tilrådning fikk 8 stemmer: Bompengeinntekter kan benyttes til drift av kollektivtransport når det kan dokumenters at disse midlene kommer ut over dagens nivå på fylkeskommunale bevilgninger. Pkt. 5 a) rådmannens tilrådning fikk 0 stemmer Det er tidsdifferensiering av taktenen. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 06.00 10.00 og 14.00 18.00. Pkt. 5b) rådmannens tilrådning fikk 0 stemmer Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretyø, i første og siste time i rushet er taksten 1,5 x grunntakst og i de to hovedtimene i rushet er taksten 2 x grunntakst. Pkt. 5d) rådmannens tilrådning fikk 0 stemmer Det er rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke Pkt. 6c) Rådmannens tilrådning fikk 0 stemmer: Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. Nytt pkt. 6d) Forslag fremmet av Tom Henning Slethei fikk 10 stemmer: Bommen ved krysset Hagakrossen flyttes til eksisterende bom ved Hafrsfjord bru for å skape en mer rettferdig ordning for beboere på Snøde, Tananger og Myklebust/Jåsund. Dersom dette ikke kan imøtekommes støtter Sola kommune ingen av de andre punktene i pakken. Pkt. 7 rådmannens tilrådning fikk 0 stemmer: Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående av representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. 40

Randaberg kommune Statens vegvesen region vest v/tina Jacobsen Askedalen 4 6863 LEIKANGER Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato: 14/1489-6 N00 &13 KOM/FEL/TMH 15.09.2014 MELDING OM VEDTAK: HØRING - BYPAKKE NORD-JÆREN Kommunestyret behandlet i møte 11.09.2014 sak 53/14. De underrettes herved om at det er fattet følgende vedtak: Primært mener Randaberg kommune at bompenge innkreving er en dårlig måte og finansiere samferdselsprosjekter på, og at alternative måter bør vurderes. Sekundært kan Randaberg støtte en Jærenpakke 2 på følgende kriterier. a. Bypakke Nord Jæren og Jærpakken utvikles som to prosjekter med felles styring for Jærregionen samlet. b. Styringsgruppen skal bestå som nå. c. Dagens prisstruktur opprettholdes og eventuelt utsette prosjekter. d. Plassering av bomstasjoner må sikre at det ikke legges opp til omkjøringer for å unngå å betale bompenger. e. Lokalt for Randaberg er det viktig og påpeke utbedring av krysset Kyrkjeveien/ Goaveien, utbedring av Goaveien samt sykkel- og gangvei langs Vistnesveien. f. Staten må garantere for hvor mye staten skal bidra med for hele 15 års perioden. Med vennlig hilsen Tone M. Haugen Leder politisk sekretariat Dette dokumentet er elektronisk godkjent og trenger ikke signatur. Besøksadresse Postadresse Telefon 51414115 Randabergveien 370 Postboks 40 Telefaks51419797 4070 Randaberg 4096 Randaberg 41

42

43

44

45

46

47

48

49

50

51

52

53

54

55

56

57

58

59

60

61

62

63

64

65

66

67

Hå kommune Etat for tekniske saker og næring Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Dykkar ref. Vår ref. Arkivkode Dato 14/25611 RER 131 N00 17.09.2014 Høyring - Styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren Hå kommunestyre behandla den 11.09.14 i sak 51/14 saka: Høyring Styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren, og gjorde følgjande vedtak: 1. Hå kommune har ingen merknader til forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren slik det er skissert i tilrådinga til Fylkestinget i sak 56/14. 2. Hå kommune har ingen merknader til opplegget for Bypakke Nord-Jæren slik det er skissert i tilrådinga til fylkestinget i sak 57/14. 3. Hå kommune aksepterer at bompengefinansiering kan vera naudsynt for å få realisert viktige samferdsleprosjekt på Jæren, og vil derfor delta i konkretisering av opplegget for ein utbyggingspakka Jæren. 4. Kommunestyret legg til grunn at eit konkretisert opplegg blir lagt fram til politisk behandling i Hå i løpet av rimeleg kort tid. Ein føresetnad for ein slik utbyggingspakke vil vera ein felles timesregel for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Vedlagt følgjer kopi av kommunestyresak 51/14 til orientering. Med helsing Hå kommune Rolf Einar Ree kommunalsjef Vedlegg: K.sak 51/14 Dokumentet er elektronisk godkjent og treng ikkje signatur Postadresse: Kontoradresse: Internett: Telefon: Telefaks: Org.nr. Postboks 24 Rådhusgt. 8 www.ha.no 51 79 31 00 51793001 964969590 4368 Varhaug teknisk@ha.kommune.no 68

Hå kommune Saksnummer Utval Vedtaksdato 064/14 Formannskapet 02.09.2014 051/14 Kommunestyret 11.09.2014 Saksbehandlar: Rolf Einar Ree Sak - journalpost: 09/850-14/23356 Høyring - Styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Rådmannen si innstilling: 1. Hå kommune har ingen merknader til forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren slik det er skissert i tilrådinga til Fylkestinget i sak 56/14. 2. Hå kommune har ingen merknader til opplegget for Bypakke Nord-Jæren slik det er skissert i tilrådinga til fylkestinget i sak 57/14. 3. Hå kommune aksepterer at bompengefinansiering kan vera naudsynt for å få realisert viktige samferdsleprosjekt på Jæren, og vil derfor delta i konkretisering av opplegget for ein utbyggingspakka Jæren. 4. Kommunestyret legg til grunn at eit konkretisert opplegg blir lagt fram til politisk behandling i Hå i løpet av rimeleg kort tid. Ein føresetnad for ein slik utbyggingspakke vil vera ein felles timesregel for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. 02.09.2014 Formannskapet Møtebehandling: Terje Mjåtveit fremja følgande forslag: 1 Hå formannskap meinar at Hå kommune skal delta i transportarbeidet saman med alle dei andre kommunar som er med nord for oss. 2 Hå formannskap meinar at innbyggerne våre allerede betaler i bomringen, og er difor i mot at det vert innført bompenger i Hå. 3 Hå formannskap kan være positive til innføring av bomavgift på ein konkret strekning som t.d. Buevegen frå Varhaug til E39. Då vert det dei som bruker vegen som betaler. Svein Arve Nygård fremja følgande forslag: 69

Hå kommune meiner at bompengefinansiering IKKE kan være naudsynt for å få realisert viktige samferdselsprosjekt på Jæren. Svein Høyland fremja følgande forslag: Hå kommune kan ikkje støtta det framlagde forslaget til bypakke for Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren, men vil vurdera pakken dersom følgjande vert endra i forslaget: a. Bypakke Nord-Jæren og Jærpakken vert utvikla som to prosjekt med felles styring for Jærregionen samla til Jærpakke 2. b. Styringsgruppa skal vera folkevalde frå dei aktuelle kommunane og fylkeskommunen. Representantar frå m.a. vegvesenet kan møta for å gje innspel i aktuelle saker. c. Konsekvensar for blant anna barnefamiliar, som omtalt i notatet "Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren" må utgreiast betre. d. Plassering av bomstasjonar må sikra at det ikkje vert lagd opp til omkøyring for å unngå betaling av bompengar. e. Prosjekt som skal prioriterast i Jærpakke 2 er Bussveg 2020, infrastruktur som legg til rette for nye utbyggjingsområde på uproduktive areal (som t.d. Gandsfjord bru), kollektiv-, gang- og sykkeltiltak som reduserar bilbruken, gode tverrforbindelser til E39 og gode løysingar rundt flaskehalsar. Ved prøverøysting fekk: Rådmannen si innstilling: 4 røyster, 1 H (MS), 1 A (JHF), 2 KrF(JS, AB) Terje Mjåtveit sitt forslag: 3 røyster, 3 Nl(TM, TK, GHV) Svein Arve Nygård sitt forslag: 1 røyst, 1 Frp(SAN) Svein Høyland sitt forslag: 1 røyst, Sp(SH) Prøverøystinga blei godkjent som endeleg røysting. Rådmannen si innstilling blei vedtatt med 4 røyster. FS-064/14 Tilråding: 1. Hå kommune har ingen merknader til forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren slik det er skissert i tilrådinga til Fylkestinget i sak 56/14. 2. Hå kommune har ingen merknader til opplegget for Bypakke Nord-Jæren slik det er skissert i tilrådinga til fylkestinget i sak 57/14. 3. Hå kommune aksepterer at bompengefinansiering kan vera naudsynt for å få realisert viktige samferdsleprosjekt på Jæren, og vil derfor delta i konkretisering av opplegget for ein utbyggingspakka Jæren. 4. Kommunestyret legg til grunn at eit konkretisert opplegg blir lagt fram til politisk behandling i Hå i løpet av rimeleg kort tid. Ein føresetnad for ein slik utbyggingspakke vil vera ein felles timesregel for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. 11.09.2014 Kommunestyret Møtebehandling: Svein Høyland fremja følgande forslag: 70

Hå kommune kan ikkje støtta det framlagde forslaget til bypakke for Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren, men vil vurdera pakken dersom følgjande vert endra i forslaget: a. Bypakke Nord-Jæren og Jærpakken vert utvikla som to prosjekt med felles styring for Jærregionen samla til Jærpakke 2. b. Styringsgruppa skal vera folkevalde frå dei aktuelle kommunane og fylkeskommunen. Representantar frå m.a. vegvesenet kan møta for å gje innspel i aktuelle saker. c. Konsekvensar for blant anna barnefamiliar, som omtalt i notatet "Vurdering av forslag om fritak for småbarnsfamilier i bypakke Nord-Jæren" må utgreiast betre. d. Plassering av bomstasjonar må sikra at det ikkje vert lagd opp til omkøyring for å unngå betaling av bompengar. e. Prosjekt som skal prioriterast i Jærpakke 2 er Bussveg 2020, infrastruktur som legg til rette for nye utbyggjingsområde på uproduktive areal (som t.d. Gandsfjord bru), kollektiv-, gang- og sykkeltiltak som reduserar bilbruken, gode tverrforbindelser til E39 og gode løysingar rundt flaskehalsar. Terje Mjåtveit fremja følgande forslag: 1 Hå kommunestyre meinar at Hå kommune skal delta i transportarbeidet saman med alle dei andre kommunar som er med nord for oss. 2 Hå kommunestyre meinar at innbyggerne våre allerede betaler i bomringen, og er difor i mot at det vert innført bompenger i Hå. 3 Hå kommunestyre kan være positive til innføring av bomavgift på ein konkret strekning som t.d. Buevegen frå Varhaug til E39. Då vert det dei som bruker vegen som betaler. Svein Arve Nygård fremja følgande forslag: Hå kommune meiner at bompengefinansiering IKKE kan være naudsynt for å få realisert viktige samferdselsprosjekt på Jæren. Terje Mjåtveit trekte sitt forslag. Ved prøverøysting fekk: Formannskapet si tilråding: 17 røyster, 3A, 7H, 6 KrF, 1 Nl (AE) Svein Arve Nygård sitt forslag: 13 røyster, 10 Nl (-AE), 3 Frp Svein Høyland sitt forslag: 3 røyster, 3Sp Prøverøystinga blei godkjent som endeleg røysting. Formannskapet si tilråding blei vedtatt med 17 røyster. KS-051/14 Vedtak: 1. Hå kommune har ingen merknader til forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren slik det er skissert i tilrådinga til Fylkestinget i sak 56/14. 2. Hå kommune har ingen merknader til opplegget for Bypakke Nord-Jæren slik det er skissert i tilrådinga til fylkestinget i sak 57/14. 71

3. Hå kommune aksepterer at bompengefinansiering kan vera naudsynt for å få realisert viktige samferdsleprosjekt på Jæren, og vil derfor delta i konkretisering av opplegget for ein utbyggingspakka Jæren. 4. Kommunestyret legg til grunn at eit konkretisert opplegg blir lagt fram til politisk behandling i Hå i løpet av rimeleg kort tid. Ein føresetnad for ein slik utbyggingspakke vil vera ein felles timesregel for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. Bakgrunn for saka: Rogaland fylkeskommune har i 2 brev datert 30. juni 2014 sendt opplegget for ny bompengeordning for Jæren til kommunane til uttale. Breva omhandlar: - Styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren. - Grunnlaget for Bypakke Nord-Jæren. Høyringa bygger på fylkestinget sine vedtak i sakene 56/14 og 57/14. Uttalefrist 1. oktober. Rådmannen vel å legge begge desse høyringane fram til behandling i Hå som ei sak. Bakgrunn og høyringstema Styringsgruppa for Transportplan Jæren har over ein lengre periode arbeidd med eit opplegg for bompenge-innkrevjing på Jæren, og den siste tida arbeidd med eit delt opplegg med 2 bompengepakkar. Fylkestinget vedtok i sak 56/14 (Jf. vedlegg) å sende forslag til styringsstruktur og mandat for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren på høyring i berørte kommunar. I notat av 01.07.2014 skisserer Samferdselssjefen mål og opplegg for dei 2 pakkane slik: Det overordnete målet for Bypakke Nord-Jæren er å utvikle et effektivt, miljøvennlig, sikkert og tilgjengelig transportsystem på Nord-Jæren. Bypakke Nord-Jæren har to hovedmål: God fremkommelighet for alle trafikantgrupper, prioritere kollektivtrafikk, næringstrafikk samt gang- og sykkeltrafikk. Ta veksten i persontransport med kollektivtransport, gåing og sykling. Det legges opp til porteføljestyring av Bypakke Nord-Jæren med rullering av fireårige handlingsprogrammer. Porteføljestyring innebærer at prioriteringer i Bypakke Nord- Jæren bestemmes av følgende: Mål- og resultatstyring Disponible midler Planstatus Samfunnsøkonomisk lønnsomhet Kapasitet på planlegging og gjennomføring Dette skal bidra til at samlet ressursinnsats og prioritering av tiltak, er mest mulig i samsvar med målene for Bypakke Nord-Jæren. Handlingsprogrammet vil bli revidert årlig. Utbyggingspakke Jæren omfatter kommunene Gjesdal, Time, Klepp og Hå. Hovedmål for pakken er bedre fremkommelighet for alle trafikantgruppene. Utbyggingspakke Jæren må styres i tråd med det overordnede mål for pakken. Vurdering av måloppnåelse hittil og framtidig forventet måloppnåelse vil være sentralt for prioritering av prosjekter underveis. Årlige budsjetter styrer gjennomføringen. 72

Bompengepakkane er tenkt styrt av 2 ulike styringsgrupper, men med ei felles referansegruppe. I fylkestingets sak 57/14 (Jf. vedlegg) blei opplegget for Bypakke Nord-Jæren lagt fram for behandling. Også denne saka blei vedteken sendt ut på høyring. Høyringspartane blir inviterte til å gi synspunkt på følgjande tilråding: 1. Bypakke Nord-Jæren omfatter kommune Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg. 2. Hovedmålet for Bypakke Nord-Jæren er 0-vekst i personbiltrafikken i byområdet på Nord-Jæren og god fremkommelighet for alle trafikantgrupper med hovedvekt på kollektiv, sykkel og gange samt næringslivets transporter. 3. Bompengeinntekter kan benyttes til drift av kollektivtransport når det kan dokumenteres at disse midlene kommer ut over dagens nivå på fylkeskommunale bevilgninger. 4. X kommune gir sin tilslutning til at det kan åpnes for et låneopptak på inntil 7 000 mill. kroner. 5. X kommune gir sin tilslutning til det foreslåtte takst- og rabattsystemet. Det er tidsdifferensiering av takstene. Tidsdifferensieringen gjelder i tidsperioden 06:00-10:00 og 14:00-18:00. Grunntaksten er 21 kroner for lette kjøretøy, i første og siste time i rushet er taksten 1,5 x grunntakst og i de to hovedtimene i rushet er taksten 2 x grunntakst. Taksten for tunge kjøretøy er 2,5 x taksten for lette. Det er rabatt på 10 prosent for alle som har bompengebrikke Det er timesregel, som innebærer at man betaler for den første passeringen i løpet av en time. Det er envegs innkreving i alle bomstasjoner. 6. X kommune slutter seg til forslaget til plassering av bomstasjoner i tette ringer rundt Stavanger sentrum, Sandnes sentrum, Forus - Lura, Sola lufthavn og Risavika samt et ytre snitt i Randaberg i tråd med forslaget. Ringene plasseres i områder der det er/blir utbygd godt alternativt transporttilbud til privatbilen. På veger der det gjøres betydelige investeringer (E39 og rv. 509) skal det være bomstasjoner. Dersom det blir betydelig omkjøring på bompengefri rute via Kvernevikveien og Nesbuveien, vil det bli etablert bomstasjoner for å forhindre dette. 7. Det etableres en styringsgruppe for Bypakke Nord-Jæren bestående av representanter fra Rogaland fylkeskommune, kommunene og Statens vegvesen. Styringsgruppen vil få ansvar for å utarbeide et mål- og resultatstyringssystem for Bypakke Nord-Jæren i tråd med de overordnede målsettinger for pakken og nasjonale føringer for byområdene. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom porteføljestyring. Bypakke Nord-Jæren styres gjennom fire-årige handlingsplaner som rulleres årlig. 8. Bypakke Nord-Jæren overtar gjenstående forpliktelser for Jærenpakke 1 ved opphør av denne ved utgangen av 2016. a. Disponible midler i Jærenpakke 1 overføres ved pakkens utløp til Bypakke Nord- Jæren og disponeres av denne til å fullfinansiere prosjekter som er startet opp og som er vedtatt gjennom Prop. 28 S (2011-2012). b. investeringsprosjekter som er vedtatt i Jærenpakke 1, men ikke fullført ved pakkens utløp vil bli overført til Bypakke Nord-Jæren og finansiert med bompenger fra Bypakke Nord-Jæren. 73

9. Det etableres på et senere tidspunkt en egen utbyggingspakke (bompengepakke) for kommunene Klepp, Time, Hå og Gjesdal. Det etableres en styringsgruppe bestående av representanter for de fire kommunene, Rogaland fylkeskommune, Jernbaneverket og Statens vegvesen. Det faglige grunnlaget for en slik utbyggingspakke skal være lokalpolitisk behandlet i inneværende valgperiode. 10. Det legges til grunn for Bypakke Nord-Jæren at det kan bli en felles timesregel med Utbyggingspakke Jæren. 11. Det etableres en felles referansegruppe for Bypakke Nord-Jæren og Utbyggingspakke Jæren der kommunene i Regionalplan Jæren deltar. 12. Det forutsettes statlig finansiering av jernbaneprosjekter som inngår i Bypakke Nord-Jæren og utbyggingspakken. Følgende vedtakspunkter skal kun behandles i Rogalandfylkeskommune (RFK skal også behandle punkt 1-12 etter at disse har vært behandlet i kommunene): -------- 13. All mva-kompensasjon for bompengemidler til prosjekter på fylkesveg skal brukes til investeringer i prosjekter i Bypakke Nord-Jæren. 14. Rogaland fylkeskommune stiller garanti for lån til Bypakke Nord-Jæren på inntil 7 000 mill. kroner. Kommunane blir inviterte til å slutte seg til pkt. 1 12 i opplistinga ovafor. Punkt 13 og 14 skal kun behandlast i fylkeskommunen. Vurdering: Sak 57 i fylkestinget gjeld opplegg for Bypakke Nord-Jæren, og omfattar ikkje Hå kommune direkte. Men med dei korte avstandane som er i vår region, vil likevel den skisserte bompengepakken få stor betydning, både for innbyggjarane og næringsdrivande i Hå som må betala i bomstasjonane og for utviklinga av Hå som lokalsamfunn. Eit av hovudmåla i Bypakken er at veksten i persontransport skal løysast med kollektivtransport, gåing eller sykling. Dette vil få betydning for Håbuen og for Hå kommune sin attraktivitet både for næringsetableringar og som busetjingskommune. Rådmannen tilrår derfor at Hå gir uttale til opplegget for Bypakke Nord-Jæren, sjølv om denne bompengeordninga ikkje omfattar kommunen. I tillegg vedkjem punkt 8 12 i høyringa Hå meir direkte, sidan det omhandlar opplegg for organisering og finansiering av framtidig utbygging på samferdselsområdet på Jæren og i Hå. Behovet for bompengar til finansiering av utbygging på samferdselsektoren Det har gjennom fleire 10-år vakse fram ein finansieringsordning for utbyggingstiltak innan samferdselssektoren der brukarfinansiering (i hovudsak gjennom bompengar) inngår som ei viktig finansieringskjelde for dei fleste utbyggingstiltaka. For tida framstår vilje til å godta bompengefinansiering som naudsynt for å realisera viktig vegutbygging. Rådmannen konstaterer at dette er situasjonen. Vår region er heilt avhengig av vidare utbygging av vegar og kollektivsystem, og rådmannen konstaterer derfor behovet for å akseptera bompengefinansiering. 74

Ein eller to bompenge-system på Jæren Både i styringsgruppa for transportplan Jæren og i fylkestinget er det ulike synspunkt på dette spørsmålet. Utgangspunktet var lenge eit felles innkrevjingssystem, men statlege føringar til bymiljøpakken og graden av kollektivsatsing har gjort at fleirtalet har landa på å tilrå 2 ordningar med ei viss samordning. Rådmannen meiner i utgangspunktet at det burde vorte etablert ei samla ordning for planlegging, finansiering og utbygging av transportnettet i regionen. Dei aktuelle kommunane som er omfatta av Regionalplan for Jæren, framstår meir og meir som ein integrert region også når det gjeld utforming og utbygging av transportsystema. Saka har nå likevel kome så langt i prosessen at rådmannen tilrår at Hå sluttar seg til den skisserte delinga. Rådmannen tilrår vidare at Hå ikkje har synspunkt på spørsmål som gjeld den konkrete utforminga av Bypakke Nord-Jæren, slik som talet på bomringar, plassering av bomstasjonar, takstar og prioritering av utbyggingstiltak. Høyringstema punkt 8 og 10 Desse punkta gjeld delvis overgang mellom Jæren pakke 1 og 2. Her blir det slått fast at finansieringsansvaret for urealiserte prosjekt i Jæren pakke 1 ligg til Bypakke Nord-Jæren. Dette gjeld mellom anna ny fv. 505 Skjæveland Foss-Eikeland, som har stor betydning for Jæren som del av ny nordre forbindelse til E 39. I prosjektlista for nye vegprosjekt i Bypakken inngår også vidareføring av denne vegen frå Foss-Eikeland til E 39. Høyringstema i pkt 10 slår fast at prinsippet med timesregel (bompengar skal bare betalast ein gong i løpet av ein klokketime) blir vidareført og skal gjelda felles for begge bompengepakkane. Prinsippet om timesregel vil vera av stor betydning, særleg for innbyggarane på Jæren. Dei kan elles måtta betala bompengar fleire gonger i løpet av ein enkelt tur til og frå Stavanger. Rådmannen kjenner ikkje til tilsvarande ordningar på tvers av 2 bompengesystem andre stader i Noreg. Det vil derfor vera av stor betydning at prinsippet blir akseptert i Stortinget i samband med behandlinga av Bypakken, slik at dette ikkje ligg som eit usikkert punkt til den seinare behandlinga av utbyggingspakke Jæren. Høyringstema 9 Etablering av eigen Utbyggingspakke Jæren Det er stort behov for vegutbygging på Jæren, også sør for Sandnes. Statleg fullfinansiering av nye vegprosjekt i dette området synes lite sannsynleg. Det er derfor viktig at fylkestinget legg inn som premiss i vedtaket av Bymiljøpakken at det skal etablerast ein finansieringsordning for vegutbygging også på Jæren. Prosessen med å avklare kva prosjekt som skal finansierast gjennom ein slik bompengepakker er heilt i startfasen, men omkøyringsveg for fv 505 forbi Orstad og Frøyland og vidare sørover, tiltak på fv 44 og fv 504, Buevegen, framstår som særs aktuelle å vurdera. Rådmannen vil sterkt understreka kor viktig det er at kommunane i ein slik utbyggingspakke samlar seg om nokre få og viktige prosjekt som er felles for regionen. Fylkesvegane 44, 505 og 504 utgjer slike viktige transportårer på tvers av kommunane. På desse veganlegga vil det vere mest aktuelt å prioritere og gjennomføre strekningsvise tiltak, der også bygging av gang- og sykkelvegar på manglande strekningar inngår. Endeleg prioritering av tiltak skal ikkje skje i denne omgang. Tida fram til neste sommar skal nyttast til utforminga av bompengeordninga og til prioritering av utbyggingstiltak. Rådmannen tilrår at Hå kommune gir sin tilslutning til prinsippet om etablering av ein utbyggingspakke for Jæren i denne omgangen. Endeleg vedtak vil avhenge av at det kan bli semje om det vidare opplegget for innkrevjing av bompengar. 75

Vedlegg: Skriv frå Rogaland fylke av 30.6. 2014 om høyring fylkestingssak 56/14 m/vedlegg Skriv frå Rogaland fylke av 30.6. 2014 om høyring fylkestingssak 57/14 m/vedlegg Vedlegg: 1 A1 - Skriv frå Rogaland fylke av 30.06.2014 om høyring fylkestingssak 56/14 2 A2 Notat - Styringsstruktur og mandat 3 B1 - Skriv frå Rogaland fylke av 30.06.2014 om høyring fylkestingssak 57/14 4 B2 - Grunnlaget for Bypakke Nord-Jæren 5 Fylkestingssak 56/14: Forslag til styringstruktur og mandat 6 Fylkestingssak 57/14: Bypakke Nord-Jæren 76

STRAND KOMMUNE Statens vegvesen Askedalen 4 6863 LEIKANGER Deres ref. Vår ref. JournalpostID: Arkivkode Dato 14/1954-3 14/23452 Q33 31.10.2014 Bypakke Nord-Jæren - bompengepakke til høring Det vises til Deres brev datert 06.10.2104. Det er fattet følgende vedtak i saken: Strand kommune gir sin tilslutning til forslag til vedtak punkt 1-12 slik det fremgår av vedlegg under forutsetning av at det innføres en ordning der reisende kun betaler bompenger til Ryfast når de innen en time passer både bomstasjonen i Ryfast og bomringene på Nord- Jæren. Viser ellers til vedlagte sak. Vennlig hilsen Jan Leland kommunalleder Kopi til: 77

Saksframlegg Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Jan Leland Q33 14/1954 Saksnr Utvalg Type Dato 061/14 Kommunestyret PS 29.10.2014 Bypakke Nord-Jæren - bompengepakke til høring Rådmannens forslag til vedtak: 1. Strand kommune gir sin tilslutning til forslag til vedtak, punkt 1 til 12 slik det fremgår av vedlegg. 2. Strand kommune mener det må innføres en ordning der reisende kun betaler bompenger til Ryfast når de innen en time passerer både bomstasjonen i Ryfast og bomringene for Nord-Jæren. Jørpeland 16.10.2014 Jon Ola Syrstad rådmann Kommunestyret - 061/14 KOM - behandling: Alf Henning Heggheim, SP fremmet følgende alternative forslag: Strand kommune gir sin tilslutning til forslag til vedtak punkt 1-12 slik det fremgår av vedlegg under forutsetning av at det innføres en ordning der reisende kun betaler bompenger til Ryfast når de innen en time passer både bomstasjonen i Ryfast og bomringene på Nord- Jæren. Det ble foretatt slik votering: Rådmannen sin innstilling: 0 stemmer, Heggheim sitt forslag: 26 stemmer, mot bompenger: 3 (FRP). Derved ble forslaget fra Heggheim vedtatt. 78

KOM - vedtak: Strand kommune gir sin tilslutning til forslag til vedtak punkt 1-12 slik det fremgår av vedlegg under forutsetning av at det innføres en ordning der reisende kun betaler bompenger til Ryfast når de innen en time passer både bomstasjonen i Ryfast og bomringene på Nord- Jæren. Saksopplysninger: Vedlegg: Grunnlaget for Bypakke Nord-Jæren til lokalpolitisk behandling Saksframlegg Bypakke Nord 040514 Sammendrag Strand kommune har fått bypakke Nord-Jæren på høring. Rådmannen vil anbefale at kommunen slutter seg til foreslått løsning, men mener det må innføres en ordning der det kun blir betalt bompenger til Ryfast når bomstasjonen for Ryfast og bomringene for Nord- Jæren passeres innen en time. Fakta Strand kommune har mottatt «Bypakke Nord-Jæren» til høring. På grunn av at saken ikke ble sendt til Strand kommune på høring samtidig som for de andre kommunene, har Strand kommune fått en utvidet høringsfrist til 14. november d.å. Saken gjelder en bompengepakke for kommunene Stavanger, Sandnes, Sola og Randaberg som skal gjelde i 15 år fra og med 2017. Det vises til mottatt saksfremlegg utarbeidet av vegvesenet, se vedlegg. Når Bypakke Nord-Jæren er fullført vil en etter foreliggende planer ha: Bussvei på rv. 509 Risavika Stavanger med arm til Kvernevik Bussvei på fv. 44 Stavanger Sandnes Øst Vatnekrossen og arm til Forus Vest Sola sentrum Stavanger lufthavn Sola Sykkelstamveg fra Stavanger til Sandnes via Forus Sammenhengende fire-felts E39 fra Ålgård til Harestad i Randaberg Tungbilfelt på rv. 509 Transportkorrridor vest Sømmevågen - Jåsund. I tillegg skal det være gjennomført en rekke andre tiltak for å forbedre forholdene for kollektivtrafikk og gang- og sykkeltrafikken, og en andel av bompengene skal brukes til drift av kollektivtilbudet. Det legges opp til å etablere fem bompengeringer: Stavanger sentrum Sandnes sentrum Forus Risavika Flyplassområdet Sola (arbeidsplasser rundt flyplassen, samt selve flyplassen) 79

Takstene er foreslått tidsdifferensiert slik: Alternative takstnivå kan være: Det gis 10 %rabatt for kjøretøy med brikke, og «timesreglen» skal gjelde, det vil si at man belastes for første passeringen i løpet av en time. I vedlagte notat er det utarbeidet et omfattende forslag til vedtak i 12 punkter. Lover, forskrifter, rundskriv Vegloven. Gjeldende planer, retningslinjer og vedtak Nasjonal transportplan Regionalplan Jæren Innkomne uttalelser Saken ble forelagt Strand Strategiske Næringsforum på møte 14.10.2014, og det kom følgende innspill: Det bør etableres et felles bompengesystem for Strand og Nord-Jæren Pendlere fra Strand vil etter åpning av Ryfast allerede ha betalt bompenger før de kommer til bomringen i Stavanger, og vil derfor få en urimelig høy belastning. Det bør derfor etableres «overgangsbillett» med rabatt for de som betaler både i bomringen i Stavanger og i Ryfast Ved bruk av bompengene til ulike prosjekter må det legges vekt på 80